Systematisk abstraksjon som verktøy i ICE-prosesser. Harald Selvær Fagskolen Oslo Akershus

Transkript

1 Systematisk abstraksjon som verktøy i ICE-prosesser Harald Selvær Fagskolen Oslo Akershus

2 Innfallsvinkelen min er ikke hvordan vi bygger en flyplass, men hvordan vi utvikler læring om hvordan vi bygger en flyplass. Hvorfor fungerer ICE prosesser? Hvordan kan de fungerer bedre? Hvordan kan vi finne svar og ny kunnskap om områder som ikke er tidligere kjent? Arbeidet er en del av en masteroppgave i yrkespedagogikk ved HiOA 2

3 ICE på Fagskolen Oslo Akershus 3

4 Vår utfordring: Utvikle læring tilrettelagt for ICE prosesser Identifisere hva, hvorfor og hvordan en ICE prosess fungerer. 4

5 Hva er en ICE prosess? Utformingen av et prosjekt skjer gjennom samtidig, fysisk felles tilstedeværelse og samhandling i en felles modell. 5

6 Hvorfor brukes metodikken? Bygge raskere Bygge billigere Bygge bedre 6

7 Hva er det som gjør en ICE prosess i stand til å bygge bedre, billigere og raskere? Samhandling Samhandling Samhandling 7

8 Samhandling Samhandling er nøkkelen til at en ICE prosess får et byggeprosjekt til å fatte bedre beslutninger raskere med en lavere pris. Det å finne løsninger i fellesskap er rasjonelt. 8

9 Neste spørsmål: Hvordan kan en ICE prosess fungere bedre? Hvordan utvikler vi kunnskap? Det krever at vi må lære av tidligere erfaringer. Hvordan har tilsvarende møter fungert? Hva har vært bra og hva har vært vanskelig? 9

10 Murerskje Trowel Kobling mellom ordet murerskje på norsk og Trowel på engelsk. 10

11 Konkret- abstrakt- konkret Når jeg skal tilegne meg kunnskap om områder som ikke har et begrep fra før blir prosessen mer vanskelig. Jeg må gjøre meg erfaringer om enkelthendelser over tid. Disse enkelthendelsene blir generalisert til begreper. Begrepene lar seg anvende i nye situasjoner jeg opplever. 11

12 Konkret- abstrakt- konkret Enkelthendelser blir omformet til abstrakter, som igjen blir konkreter når de tolkes opp mot nye hendelser. Min nye kunnskap er en utvidelse av de begrepene og den erfaringen jeg har fra før. 12

13 13

14 MMI: Modell modenhets indeks MMI 100: Idé Riktig oppstart av modellering Volumobjekter modellert MMI 500: Bygget Bekreftet bygget Som bygget Objektmodellering MMI 200: Foredlet idé Objekter er modellert som forslag til løsning Produksjon Detaljering av modellering MMI 400: Produksjonsunderlag Skanska utført tverrfaglig kontroll Alle prosjekterende har rettet sine feil Ingen gjenstående konflikter Produksjonsunderlag Kontroll av tverrfaglig koordinering (Skanska) Sluttføre tverrfaglig koordinering Sluttføre intern koordinering MMI 250: Implementert idé Alle objekter for mengdeuttak til kalkulasjon er modellert iht. modelleringskrav. MMI 350: Tverrfaglig koordinert Alle objekter er modellert iht. modelleringskrav Tverrfaglig koordinert fagmodell Skjema for tverrfaglig kontroll levert Ingen gjenstående konflikter MMI 300: Klar for tverrfaglig kontroll Alle objekter relevant for tverrfaglig kontroll er modellert Ingen konflikter i egen disiplin Riktige størrelse og plassering 14

15 Læring fra tidligere prosjekter Forberedelser gir bedre kvalitet Krav til gitt kvalitet på gitt tidspunkt gir forutsigbar kvalitet Modellen tilpasser seg og forbedres etter ytterligere nye erfaringer (LOD) 15

16 - Holder det å gjøre leksene sine? - Er gode forberedelser tilstrekkelig for å løse problemer i et ICE møte? - Nei, forberedelser vil kun løse problemer som følger mønstrene til de problemene vi tidligere har funnet en løsning på. 16

17 Hvordan kan vi lære det ukjente? Studier i hvordan grupper med mennesker er i stand til å utvikle ny kunnskap gjennom samhandling. Læring som krever at vi ekspanderer de områdene vi har kunnskap om. En metode for å finne løsninger på problemer hvor det ikke finnes en fasit eller utprøvd svar. 17

18 Tredeling av tidsbruken i et møte: Koordinering, fokus på egne oppgaver, avklaring av arbeidsoppgaver uten å endre rammene. Status quo Samarbeid, utløses gjerne av uro i koordineringen. Fokus på felles oppgaver. Økt engasjement. Egne arbeidsoppgaver og handlinger avtales sammen med andre. Kommunikasjon, refleksjon rundt innholdet i oppgavene og hvordan de kan løses. Evner å endrer rammene for konseptet. Danner nye konsepter. 18

19 Fordeling av tidsbruken i møtet 19

20 10 av 389 turns!!! Mislykket prosess? Nei, møtet fikk fram løsninger som tidligere ikke hadde eksistert. Det var i den avgrensede perioden med kommunikasjon at den nye løsningen fant sin form Fasen med reell kommunikasjon og refleksjon er derimot svært krevende for deltagerne 20

21 Hva kom først? Før periodene med kommunikasjon inntraff var det forstyrrelser og uenigheter i møtet. Systematiske funn, perioden med kommunikasjon og refleksjon følger etter et brudd eller en motsigelse 21

22 Activity theory 22

23 Motsigelsen driver utviklingen i en oppgave og i et prosjekt Contradiction become actual driving forces of expansive learning when they are delt with in such a way that an emerging new object is identified and turned into a motive (Yrjø Engestrøm) Debate, even spirited debate, can deepen understanding if the debate remains centered on ideas and not personalities. (Martin Fischer) 23

24 Motsigelse mellom (noen eksempler..) Pris eller kvalitet Satte standarder eller nye metoder/ løsninger Jobbe innenfor eksisterende metoder eller utforske ny metodikk Bruke tid på prosjektering tidlig i prosjektet eller løse konfliktene på byggeplass Eksisterende kontraktsformer og nye kontraktsformer Byggherre og tilbyder 24

25 Hvordan forholder denne modellen seg til et ICE møte? Mye kan koordineres og løses gjennom oppgavefordeling, framdriftsplan, beslutningsprotokoll med modellen som utgangspunkt. Konfliktområder kan forutsees innen fag og innen tidsperioder Hva med komplekse situasjoner uten tidligere løsningsmodeller? 25

26 Tilrettelagt, men ikke løst Ref. SKANSKAs modell modenhets indeks Koordinering OG identifisering av kritiske områder/ konflikter Interaktivitet og deltagelse som metode for problemløsing 26

27 ICE, teorien om ekspansiv læring på steroider! 27

28 Takk for meg! 28