uu.norge.rundt Praksisnært kompetanseprogram *** Underveisrapport (men sluttrapport for tilskudd 2015)

Transkript

1 Praksisnært kompetanseprogram *** Underveisrapport (men sluttrapport for tilskudd 2015) Utviklet og gjennomført med tilskudd fra Husbanken

2

3 Innhold *** Innledning Bakgrunn Målsetting Kunnskapsoverføring mellom aktører Trinnvis gjennomføring Økonomi Mal for seminargjennomføring Seminar 1 Oppgradering av uteområder Seminar 2 Oppgradering av heis

4 Innledning Målsettingen med uu.norge.rundt er å utvikle og iverksette et praksisnært kompetanseprogram i universell utforming, spesielt relatert til oppgradering og rehabilitering av eksisterende boligmasse. Programmets formål er å stimulere en bred målgruppe til utvikling av gode universelt utformede løsninger, basert på tverrfaglig læring gjennom befaringer og erfaringsutveksling. fikk i 2014, 2015 og 2016 tilskudd av Husbanken til utvikling og en trinnvis gjennomføring av konseptet. I dette dokumentet gjør vi opp status for arbeid som er utført basert på tilskuddene gitt i 2014 (Trinn 2) og 2015 (Trinn 3:1). Prosjektet løper videre inn i 2017 hvoretter det vil bli utarbeidet en endelig sluttrapport, gjennomført et åpent seminar og lansering av eksempelsamlingen. I Trinn 2 videreutviklet vi våre ideer og utarbeidet et detaljert prosjektkonsept. Vi fikk på plass nettverket av samarbeidspartnere som skal sikre bred kompetanse og forutsigbar gjennomføring for de første opplæringssesjonene. I denne fasen arbeidet vi med å velge ut steder og cases. I Trinn 3:1 er konseptet videreutviklet og det er gjennomført to seminarer, ett om oppgradering av uteområder i borettslag og ett om etterinstallasjon av heis i boligsameier. I Trinn 3:2 pågår det nå utvikling av tilleggsmoduler for plan- og byggesak og drift- og vedlikeholdspersonale. Det planlegges for gjennomføring av flere seminarer rundt om i Norge i Etter 2017 ser vi for oss et langsiktig og kontinuerlig prosjekt som avsluttes samtidig med tidspunktet for regjeringens ambisjon om et universelt utformet Norge innen 2025.

5 Bakgrunn Erfaringer fra rådgivning og kompetanseutvikling i bygge- og eiendomsbransjen har vist at det er behov for praksisnære kompetanseprogrammer innen universell utforming. Med dette som utgangspunkt utviklet vi en skisse for et nasjonalt program for kompetanseutvikling som baserer seg på lokal erfaringsutveksling mellom brukere, driftspersonell og aktører i byggebransjen. Kompetanseprogrammet skal være et viktig bidrag i arbeidet med å stimulere til å prosjektere og utforme gode universelt utformede løsninger. Kompetanseprogrammet skal tilbys rundt om i landet og arrangeres der det har vært gjennomført vellykket rehabilitering av boligbygg eller tilhørende uteområder. Grunnkonseptet er overførbart til tilsvarende kompetanseutviklingsprogrammer innen publikums- og næringsbygg. Målgruppen for læringsopplegget er bredt. Vi retter oss mot lokale planmyndigheter og hele bredden av aktører i bygg- og eiendomsbransjen. Det omfatter aktører i byggebransjen som har sitt virke knyttet til deler av et byggverks livssyklus fra planlegging, bygging, drift, vedlikehold og i bruk. Men også kommuner og fylkeskommuner, statlige og private byggherrer, eiendoms-forvaltere, byggfaglig- og teknisk kompetanse, entreprenører, arkitekter, ingeniører, rådgivere og konsulenter, håndverkere og driftspersonell vil ha nytte av å delta eller ha tilgang til kompetanseprogrammet. Det vil bli utarbeidet og publisert dokumentasjon fra utvalgte bygg og uteområder som danner grunnlaget for læringsopplegget. Dette sikrer interesserte som boligbyggelag, bransjeaktører og universitets- og høgskolemiljøene tilgang til ny kunnskap og eksempler på gode løsninger.

6 Målsetting Vårt overordnede mål er å utvikle og gjennomføre lokale og praksisnære kompetanseprogrammer innen universell utforming. Rundt om i Norge. Ambisjonen er å virke som inspirator og tilby en arena for læring gjennom kunnskapsutveksling i krysningspunktet mellom planlegger og bruker. Alt gjennomføres lokalt, og formålet er at den lokale settingen skal utløse nye erfaringer og opplevelser hos deltakerne. Gjennom utstrakt bruk av eksempler og cases bidrar vi til å skape nysgjerrighet, læring og innovasjonslyst med universell utforming som ramme. Ved rehabilitering av eksisterende boliger støter man på mange utfordringer som vi adresserer i vårt konsept. Det gjelder blant annet boliger for eldre, studentboliger, sosial bærekraft, heisløsninger, inngangspartier, lyd, uteområder, belysning, orienterbarhet, veifinning osv. Vi satser på bred involvering og deltakelse fra brukere med ulike nedsatte funksjonsevner for å bringe mest mulig realisme inn i kompetanseprogrammet. Barn, eldre, synshemmede, hørselshemmede, bevegelseshemmede, allergikere, m.fl. vil være med som kunnskapsformidlere for å skape best mulig forståelse av hvorfor noen løsninger fungerer bedre eller mindre enn andre. Og hvorfor det er viktig å tenke helhetlig når løsninger velges. Vi involverer kommunale råd for funksjonshemmede og bruker vårt nettverk i interesseorganisasjonene for å rekruttere ressurser til lokal deltakelse. Våre delmål for kompetanseprogrammet uu.norge.rundt er at kompetanseprogrammet skal: Gi konkret og praktisk tilnærming. Gi læring knyttet til rehabilitering av boliger. Gi læring om universell utforming Norge rundt. Være en arena for tverrfaglig dialog, utveksling av kunnskap og bygging av nettverk. Inspirere til nytenkning innenfor universell utforming. Gi økt forståelse for begrepet universell utforming. Belyse ulike utfordringer vi ønsker å løse med universell utforming, som orienterbarhet og veifinning, akustikk, heis, osv. Kunne benyttes som mal for tilsvarende program innen publikums- og næringsbygg. Kunne tilpasses ulike målgrupper. Danne grunnlag for en praktisk eksempelsamling.

7 Kunnskapsoverføring mellom aktører Den lokale gjennomføringen skal fasilitere direkte dialog mellom brukere og aktørene i byggebransjen knyttet til utvalgte bygg og temaer. Disse interaksjonene er vesentlige for kompetanseutvikling og læring, og skal danne grunnlaget for utvikling av gode samarbeidsplattformer. Kunnskap om fysiske omgivelser som kan være til hinder for bruk, opplevelser eller felles deltakelse, kan være ukjent for aktører som planlegger, prosjekterer, utformer eller vedlikeholder bygg inntil de ser dette demonstrert i praksis. Det kan være kunnskap om hvordan en svaksynt orienterer seg for å komme inn og ut av en bolig, hvordan en kortvokst tømmer søppel, hvordan et barn når opp til postkassen, hvordan en eldre person benytter uteplasser, osv. Tilgjengelighet, orientering/veifinning, materialbruk, akustikk, inneklima, opplevelse, bruk, inkludering og sosial bærekraft er sentrale temaer vi adresserer i kompetanseprogrammet. Det er en målsetting at en ny og bærekraftig forståelse av byggeskikkbegrepet, sett i relasjon til regjeringens handlingsplan om et universelt utformet Norge i 2025, innlemmes i kompetanseprogrammet. Det er behov for kursvirksomhet og eksempelsamlinger som viser løsninger. Våre erfaringer med byggebransjen er at mange er praktisk innrettet og at praktisk, erfaringsbasert læring er godt egnet for målgruppen. Tilbakemeldinger på denne tilnærmingen og læringsform er så langt positive. Å endre retning fra et teoretisk og abstrakt læringsopplegg, til det praksisnære og konkrete, kan stimulere til høyere bevissthet og mer nytenkning omkring universell utforming i eksisterende boligbygg.

8 Trinnvis gjennomføring Utviklingen av uu.norge.rundt er en prosess som har skjedd over tid og gjennomføres som en trinnvis utviklings- og utrullingsprosess. Trinn 1 Idéutvikling (2014) Vi hadde lenge hatt en idé om å dele våre erfaringer fra vårt arbeid med å kartlegge, kvalitetssikre og formidle kunnskap om universell utforming. Vi så behovet for en arena og en møteplass for ulike aktører der brukerne trekkes med for å bidra til å skape større forståelse for hva som ligger til grunn for prinsippet om universell utforming. Å skape en arena for å fasilitere kunnskapsoverføring mellom brukere og byggebransjen er sentralt i grunnidéen om å løse hvordan man best formidler kunnskap om universell utforming relatert til eksisterende bygningsmasse? Det er spesielt mange utfordringer knyttet til rehabilitering av boliger. Behovet er stort, og kunnskapsnivået er varierende på alle nivåer fra bestillere, til driftspersonale i borettslag, boligsameier og dets styrende organer. Det samme gjelder for profesjonelle aktører og i planavdelinger i kommunene, prosjekterende og utførende. Vi arbeidet lenge med å formulere våre idéer, teste dem ut for hverandre, reflektere i felleskap og lande på noe vi tror sterkt på. Resultatet av denne idémyldringen har blitt til en struktur for en ny læringsmodell. Trinn 2 Utvikling og detaljplanlegging ( ) Tilskudd 2014 I denne fasen videreutviklet vi våre ideer og utarbeidet en detaljert prosjektbeskrivelse. I dette lå også å få på plass nettverket av samarbeidspartnere som skal sikre bred kompetanse og forutsigbarhet i gjennomføringen. Vi arbeidet med å velge ut de første casene i denne fasen. Det innebar kontakt med relevante aktører innen rehabilitering av boliger, innhente kunnskap om borettslag, innovative prosjekter, mv. Vi har blant annet hatt dialog med Husbanken, Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) og handikaporganisasjonene.

9 Vi gjennomførte lokale befaringer og forundersøkelser, og utarbeidet informasjonsmateriell og maler for gjennomføring av kurs- og workshops. Dette arbeidet omfattet blant annet å hente inn ny og oppdatert kunnskap om oppgradering av uteområder, etterinstallering av heis, mv. Vi innledet også samarbeid med brukerorganisasjonene og drøftet kursopplegget og kommende befaringer/workshops med lokale råd for funksjonshemmede. I Trinn 2 ble all praktisk og faglig tilnærming for gjennomføring av opplæringssesjonene fastsatt. Trinn 3:1 Forberedelser og gjennomføring av 2 seminarer ( ) Tilskudd 2015 Basert på erfaringene med gjennomføring av to seminarer innrettet mot borettslag og ett mot kulturhus har vi kommet frem til denne gjennomføringsmodellen: FORBEREDELSER Prosjektutvelgelse gjennom befaringer med kartlegging Befaringer med kartlegging har som mål å finne frem til de aktuelle prosjektene. Vi søker kontakt med boligforvaltningsaktører, borettslag, prosjekterende- og utførende aktører og lokale kontaktpersoner som har vært involvert i forbindelse med både drift og bruk. I dette prosjektet ser vi spesielt etter nylig oppgraderte/rehabiliterte boliger og uteområder som er gjennomført etter kravene i Byggteknisk forskrift (TEK10), og som aller helst har ambisjoner utover dette. Våre egne befaringer danner grunnlaget for befaring med prosjektaktørene i neste fase. Utfordringer og gode løsninger vi finner i prosjektene blir temaer på de kommende seminarene. SEMINARINNHOLD Prosjektinnsikt Seminarene innledes med å gi en oversikt over prosjektet. Vi belyser fordelene med å oppgradere og gir et overblikk over prosjektet. (, Tiltakshaver og Prosjekterende) Relevante lover, forskrifter og standarder Et innblikk i relevante lover og forskrifter knyttet til universell utforming i prosjektgjennomføringen. () Prosjektgjennomføring, tilskuddsordninger og potensiale for verdiøkning

10 Kritiske suksessfaktorer i prosjektet, oversikt over tilskudd som er gitt til prosjektet, orientering om tilskuddsordningene til Husbanken og endringer i attraktivitet og verdi på boligene. (Prosjekterende, Utførende, Borettslaget, Husbanken, Eiendomsmegler) Brukskvalitet Brukererfaringer før og etter oppgradering, sammenhenger mellom bomiljø og livskvalitet. (Beboere, Brukerorganisasjonene, ) Befaring Befaring av prosjektet. Hensikten med befaringen er direkte kunnskapsutveksling om brukskvaliteter mellom prosjektgruppe og brukere, skape forståelse for bakgrunnen for de konkrete løsningene og drøfte hvordan disse oppleves av brukerne. Målet er å bidra til å skape forståelse for hvilke løsninger som er gode og hvilke som ikke fungerer så godt i praksis gjennom konkrete eksempler. Fokuset rettes mot det praktiske både i prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold. Vi oppsummerer de gode løsningene og ser på problemløsning omkring det som ikke er like vellykket ut fra perspektivet universell utforming og motivere deltakerne til å tenke nytt og innovativt. (Prosjektansvarlig, Prosjekterende, Utførende, Ressurser fra Plan- og byggesaksavdelingen, Vedlikeholdsansvarlig, Beboere, Seminardeltakere, ) Workshop Workshop i ulike formater som gruppearbeid, plenumsdiskusjoner eller World Cafe basert på hva som passer best til prosjektet, målgruppen og lokaliteter. Formålet er å blande ulik kompetanse for å diskutere konkrete problemstillinger, løsninger og utfordringer i prosjektet. Evaluering Etter seminaret gjennomføres en evaluering der forbedringspunkter tas med i den videre gjennomføringen. Trinn 3:2 Ferdigstillelse og gjennomføring av seminarer ( ) Tilskudd 2016 Det er gitt tilskudd til ferdigstillelse av konseptet og gjennomføring av flere seminarer rundt om i Norge. Dette arbeidet er påbegynt og noe av dette reflekteres i oppbyggingen av seminarene som vist i Trinn 3:1. I forbindelse med rundreisen i Norge er det under utvikling to tilleggsmoduler: EKSTRAMODUL 1: KOMPETANSEOPPLEGG FOR BYGGESAK- OG PLANAVDELINGER Mange kommuner står overfor store endringer i utnyttelse av eksisterende boligmasse, der blant annet gårdeiere ønsker å gjøre tomme næringslokaler om til boliger. Krav til universell

11 utforming, brannsikring og uteareal gjør at dette fort kan bli kostnadskrevende om man ikke finne de smarte løsningene. Vi tror at bedre kompetanse hos byggesaksbehandlere og planleggere vil gi flere tilgjengelige boenheter. Planleggere må vite hvordan de skal formulere reguleringsbestemmelser for å sikre universell utforming i boligområder, hvordan man kan tenke gode løsninger i ulike former for terreng. Byggesaksbehandlere må kunne gi gode råd for å hjelpe byggesak-søkere til å forbedre søknadene de får inn slik at tilgjengeligheten blir bedre. Folk flest er for eksempel ikke så opptatt av universell utforming når de skal bygge hus og er unge og friske, men de bør kunne oppfordres til å legge alle hovedfunksjoner på ett plan når de bygger nytt. I mange reguleringsplaner er det ikke krav om dette. For å at plan- og byggesaksbehandlere skal prioritere å reise på seminar, må de føle at seminaret er rettet akkurat mot dem og det de jobber med. Det må føles konstruktivt. Hva er det viktigst at byggesaksbehandlere kvalitetssikrer når de får inn planer? Kan det utarbeides en oppskrift? Det finnes diverse veiledere, men for mange plan- og byggesaksbehandlere føles det egentlig som en litt uoversiktlig jungel. De trenger en oppskrift som viser hva de skal se etter, forslag til forbedrede løsninger og hvor de finner oppdatert info. Vi vil ta med oss våre erfaringer og tilby denne målgruppen et målrettet seminar som vil gjøre saksbehandlerne mer kompetente og med dette kunne bidra til flere gode løsninger. EKSTRAMODUL 2: KOMPETANSEOPPLEGG FOR DRIFTSPERSONALE Driftspersonale er en viktig målgruppe som kan bidra til å skape gode og holdbare universelt utformede løsninger i borettslag og boligområder. Vårt mål med å tilby et kompetanseopplegg for denne målgruppen er å skape positive holdninger, øke bevisstheten rundt hva universell utforming er og vise frem eksempler på gode, enkle og smarte løsninger som er bra for mange og som fungerer under ulike årstider og klimatiske forhold. Vi håper at opplegget skal bidra til at driftspersonale som kjenner borettslagene best, og de som bor der, lettere får øye på mulige hindringer og utfordringer i sitt miljø og ikke minst inspirere til å skape engasjement om å finne de enkle og av til geniale løsningene på vanlige hverdagsproblemer knyttet til tilgjengelighet og universell utforming. Det er gjennomført en pilotgjennomføring av ekstramodul 2 i Stavanger kommune i oktober PRAKTISK GJENNOMFØRING Av praktiske årsaker planlegger vi å gjennomføre seminarene i eller i nærhet til de store byene Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø. Vi gjennomfører de seminarene over 2 dager. Det praksisnære seminaret avholdes dag 1, og ekstramodulene gjennomføres dag 2. Etter hver modul vil det være mulig å diskutere konkrete problemstillinger i en Q&A med ulike fagpersoner.

12 Trinn 4 Oppsummering, seminar og publisering av eksempelsamling (Søknad 2017) Trinn 4 er siste del av prosjektet og det er planlagt at det søkes om støtte til dette i forbindelse med utlysning av nye tilskuddsmidler som angitt i vår søknad for Prosjektet er blitt forskjøvet i tid i takt med nivået for tilskuddene til prosjektet. Oppsummering skal skje gjennom et åpent seminar og publisering av en eksempelsamling basert på gjennomførte seminarer. Dette er nå planlagt til høsten Her vil vi presentere resultater og gode eksempler fra prosjektet. Vi vil også foreta en drøfting og evaluering av læringsmodellen, samt anbefaling for hvordan læringsopplegget bør videreføres. Gjennomføringsplan - grafisk Aktivitet halvår halvår Trinn 1 Utvikle idé/søknad Utført Trinn2 (Tilskudd 2014) Utvikling & detaljplanlegging Utført Trinn 3:1 (Tilskudd 2015) Forberedelser og gjennomføring av 2 seminarer Utført Denne rapport Trinn 3:2 (Tilskudd 2016) Ferdigstillelse og gjennomføring av flere seminarer Norge rundt Pågår Trinn 4 (Søknad 2017) Oppsummering, seminar og publisering av eksempelsamling Planlagt

13 Økonomi Det er innvilget et tilskudd på inntil kroner inkludert eventuell merverdiavgift til prosjektet. Oppstillingen nedenfor viser at det er påløpt kroner i honorarer og innkjøp til prosjektet som er relatert til dette tilskuddet. Beløpene er oppført eksklusiv eventuell merverdiavgift. Prosjektoversikt uu.norge.rundt - Fase 3:1 Ressurs Antall Pris Sum Anne Lilleby 0, ,00 625,00 Daniell Johansson Vikström 0, ,00 937,50 Ingvild Gutubø Håkonseth 113, , ,00 Kristoffer Erichsen 95, , ,00 Thor Arne Jørgensen 106, , ,50 Trine Presterud 25, , ,50 Sum 341, ,50 Innkjøp Seminar Svarttjern 1, , ,00 Seminar Oscars gate 1, , ,00 Sum innkjøp ,00 Sum kostnader, eksklusiv merverdiavgift ,50

14 Mal for seminargjennomføring Seminarene vi har gjennomført er basert på denne malen. 1. Introduksjon Generelt om temaet, presenteres av. 2. Befaring Befaring gjennomføres med aktører som har vært sterkt involvert i prosjektet. Vi har på forhånd valgt ut sentrale løsninger som vi ønsker å se nærmere på. Presenteres av involvert aktør. 3. Presentasjoner Om administrasjon av oppgraderingsprosjekter i borettslag, ved borettslagforvalter. Om planlegging og prosjektering av denne type prosjekter, presenteres av arkitekt, landskapsarkitekt, bygningsingeniør eller leverandør. Om utførelse av denne type prosjekter, presenteres av utførende entreprenør. Om erfaringer fra oppgraderingsprosjekter, presenteres av styrerepresentant for borettslaget. Om brukerbehov ved oppgradering av denne type prosjekter, presenteres av en eller flere brukere. 4. Workshop Spørsmål og diskusjon av generelle og konkrete problemstillinger, ledes av Universell Utforming AS. 5. Oversikt over relevante publikasjoner En gjennomgang av relevant materiell, presenteres av.

15 Seminar 1 Universell utforming og oppgradering av uteområder Vi valgte å legge det første seminaret til Svarttjern borettslag i Oslo i september De har de siste årene gjennomført en komplett oppgradering av uteområdene i borettslaget, og anses av mange å være et godt forbildeprosjekt der de har fått til mange gode universelt utformede løsninger. Prosjektet er valgt ut etter en kartleggingsprosess med befaringer der vi undersøkte flere ulike oppgraderingsprosjekter. For Svarttjern-prosjektet har vi gjennomført intervjuer med OBOS Prosjekt, styreleder i borettslaget, landskapsarkitekten, hatt dialog med totalentreprenøren, og andre berørte og involverte. Av løsningene i prosjektet valgte vi å ha spesielt fokus på fremkommelighet, orientering, fellesområder med sittegrupper og tilgjengelige lekeplasser. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse blant alle beboerne i borettslaget. Denne ble distribuert til over 500 postkasser/boenheter. Undersøkelsen hadde som mål å finne ut om beboerne bruker uteområdet og hva de liker/misliker eller savner med uteområdet. Det ble sendt ut invitasjoner, nyhetsbrev, innlegg på våre nettsider og Facebook-side for å få deltakere til å melde seg på. Som forelesere var det god tverrfaglighet med entreprenør, landskapsarkitekt, styreleder, eiendomsmegler, en beboer som bruker rullestol, OBOS prosjekt og et tidligere prosjektgruppemedlem. Etter befaringen ble det gjennomført en workshop der deltakere ble fordelt i grupper med god blanding av kompetanse. Seminaret ble gjennomført med ca. 50 deltakere og foredragsholdere. Det var deltakere fra mange ulike yrkeskategorier, fra både private og offentlige virksomheter. Seminaret fikk god dekning i en Artikkel i Bolig og Miljø , Fagbladet for styremedlemmer i Borettslag og Boligsameier.

16 Om Svarttjern Borettslag Svarttjern borettslag ligger på Romsås i Oslo. Det ble bygget i 1968 og består av 18 bygninger med til sammen 651 boliger. Rehabiliteringen har blant annet omfattet omtekking av tak, nye balkonger med innglassing, etterisolering og teglforblending av fasader og utskifting av vinduer. Alle trebodene på tunene mellom boligblokkene er revet og erstattet med en ny toppetasje med boder på borettslagets parkeringshus. Borettslaget har 6 store gårdstun som før rehabiliteringen var uoversiktlige, trange og utrygge. Grunnen til dette var at samtlige sportsboder var plassert i skur ute på tunene. Det ble i forbindelse med prosjektet bygget nye boder i tilknytning til parkeringshusene som hører til borettslaget og dermed kunne gårdstunene åpnes opp og gjøres grønnere og med funksjonelle. Det er lagt mye fokus på at området skal fremstå som ryddig og oversiktlig. Det er etablert sykkelparkering og sitteplasser for beboere i tilknytning til alle blokker og lekeplasser på gårdstunene. Området er planlagt med fokus på universell utforming for alle og sentralt i borettslaget er det bygget en spesielt utformet lekeplass som tiltrekker seg besøkere fra andre deler av bydelen. Prosjektet ble gjennomført med stor grad av brukermedvirkning og godt samarbeid mellom byggherre og landskapsarkitekter. Svarttjern borettslag vant sammen med Røverkollen borettslag, også det et tegn_3 prosjekt, rehabiliteringsprisen 2015 og fremstår som et meget vellykket prosjekt. Arkitekt: 4B Arkitekter Landskapsarkitekt: tegn_3 Arkitekter Suksesskriterier hovedpunkter Entreprenøren trekker frem godt samarbeid med underentreprenør, byggherre og OBOS som en suksessfaktor. Det var også et godt samarbeid med borettslaget med byggherremøter og særmøter. Selve byggeprosessen ble positiv ved at beboerne respekterte oppsatte varsler og gjennomføringsprosessen. Landskapsarkitektens tanker om suksessfaktorer er at man må skape engasjement hos byggherren og samtidig bruke ekspertene på det spesifikke uteområdet, nemlig brukerne/beboerne og byggherren for å få deres ideer og meninger. Samarbeidet mellom de ulike partene krever dialog og åpenhet. Prosjektgruppen, byggekomiteen og styret trekker fram suksessfaktorer som at styret har vært godt involvert, borettslaget har vært svært godt involvert i byggekomiteen og

17 prosjektgruppen har hatt godt oppmøte på byggemøtene med entreprenøren. Det har vært et tett samarbeid. I tillegg har prosjektgruppen kontrollert alt utført arbeid og vært flinke til å sikre beboerne medvirkning i prosessen. Gjennom å erkjenne at beboerne er forskjellige med ulike behov, stille seg åpne for innspill og være synlige/tilgjengelige har beboerne kunnet komme med innspill og medvirket til gode resultater. God informasjon til beboerne har vært helt sentralt. Det er sendt ut 170 ukentlige skriv og 96 månedlige rundskriv om prosjektet i forbindelse med gjennomføringen! Prosjekteksempler overføres til eksempelsamling senere Skilt Det er plassert kart over borettslaget ved alle innfartsårer og kartene er orientert i samme retning som terrenget, noe som gjør veifinningen enklere.

18 Inngangspartier Inngangspartiene er taktilt og visuelt avgrenset med tre rader smågatestein. Ombygging av inngangspartiene slik at de har blitt større, mer synlige og lysere.

19 Gangveier Kantstein langs alle gangveier utgjør gode naturlige ledelinjer sammen med belysning som også fremhever retningen. Kantsteinen er også skrå på kanten for å hindre skader på biler og ved fall. Møteplasser Det ble spesialbestilt bord med ekstra lang bordflate som gir likestilt mulighet for plassering ved at rullestolbruker kan sitte på langsiden av bordet ved siden av benken. Lekeplasser Det ble etablert en ny lekeplass som muliggjør deltakelse og likestilt bruk for barn med ulikt funksjonsnivå. Lekeplassen har trinnfri adkomst, støtdempende underlag, fuglerede-huske

20 Belysning Belysningen er oppgradert med både høye og lave lysstolper der lyskilden er avblendet.

21 Opprydding og struktur Tidligere var det mange enkeltboder i borettslagets uteområde. Ved å bygge en ny etasje over parkeringshusene og flytte bodene dit, ble det bedre plass til andre elementer og uteområdet ble åpnere og lettere å orientere seg i. Før og etter bilder.

22 Søppelhåndtering De har nedsenket søppelkontainere. De har litt høy innkastshøyde, 1,3-1,4 m, noe de ikke fikk til grunnet utformingen/regler produsenten/de som skal tømme søpla har.

23 Orientering De ulike tunene har ulik farge på adressenummerskiltet og romben i steinen foran inngangspartiet. Det er en god måte å øke orienterbarhet og veifinning, selv om det er for liten kontrast mellom fargene mpt. svaksynte. Andre elementer Alle veier er like brede. Alle skilt, bokser, lyktestolper ol. er malt i samme gråfarge. Alle søppelkasser og lyktestolper er plassert 70 cm fra veikanten for å ikke være i veien for snømåking. Alle tun har hver sin farge på adressenummerskiltet og romben i steinen foran inngangspartiet. Alle tun har sittegrupper der ett av bordene er utformet med likeverdig plass til rullestol. Søppelkassene er likt plassert ved sittegruppene. De er plassert slik at rullestolbrukere kan nå dem både forfra og fra siden.

24 Alle inngangene har to adressenummerskilt: Et oppe på veggen med farget bakgrunn, og et ved siden av døren med hvit reflekterende bakgrunn, så nødetatene lettere kan finne frem. Området er testet ut av rullestolbrukere. En av gangveiene har blitt endret etter ønsker fra beboerne. Den ligger i en bakke, men ved å lage den 4 meter lenger med en sving, og litt bredere, kan den nå være åpen hele året, noe den ikke har vært tidligere (ikke så bratt + mulig å brøyte). Alle foto: tegn_3 og

25 Seminar 2 Oppgradering av heis i eksisterende boliger Vi har gjennomført kartlegging og befaringer av flere heisoppgraderinger, og har foretatt undersøkelser hos leverandører av heissjakter og heisstoler. Vi valgte å legge heisseminaret til Sameiet Oscarsgate 82 i Oslo som er et typisk prosjekt for mindre bygårder i et bysentrum. Seminaret ble gjennomført i juni For prosjektet i Oscarsgate gjennomførte vi intervjuer med representant for sameiet, leverandørene av heissjakt og heisstol. Det ble sendt ut invitasjoner, nyhetsbrev, innlegg på våre nettsider og Facebook-side for å få deltakere til å melde seg på. Vi brukte leverandørene som sentrale foredragsholdere, som sammen med representanten fra sameiet, Husbanken og holdt foredrag, inviterte til diskusjon og gjennomførte befaring. Seminaret ble gjennomført med ca. 40 deltakere og foredragsholdere. Det var deltakere fra mange ulike yrkeskategorier, fra både private og offentlige virksomheter. Om Sameiet Oscarsgate 82 Sameiet Oscarsgate 82 ligger i Oslo. Bygningen er en tradisjonell bygård fra Bygget har 9 boenheter fordelt på 5 etasjer + loft. Prosess og suksesskriterier hovedpunkter Det har vært mange forsøk på å komme i gang med en heisprosess, men utgangspunktet var utfordrende og prisantydningen høy, dermed ble det bare med tanken. Når sameiet fikk kjennskap om Husbankens støtteordninger ble det skapt ny optimisme. Mange heisfirmaer fikk forespørsel, men ingen kunne gi et tilbud på grunn av byggets kompleksitet. Trapperommet ble ansett som for lite og hovedtrappen for smal, men det ble funnet en løsning med en skreddersydd løsning hvor heissjakten ble løftet opp og senket ned gjennom taket. Det var ikke mulig å montere utvendig heis på grunn av restriksjoner for fasadeendringer.

26 Resultatet ble en heis med kupestørrelse 85 x 75 cm. Dette er ikke tilstrekkelig størrelse for en rullestol, men fungerer dersom man benytter en overgangsstol. Videre ble trapperommet rehabilitert med moderne utforming og belysning. For de eldre beboerne har prosjektet gitt muligheten for å kunne bo i hjemmet sitt lengre. Samtlige boliger har fått en verdiøkning utover normal prisvekst etter oppgraderingen. Prosjektet har blitt støttet av Husbanken og Velferdsetaten i Oslo kommune. De viktigste suksesskriteriene har vært en ildsjel med teknisk kunnskap, økonomisk støtte til prosjektering og gjennomføring og et tett samarbeid mellom entreprenør og sameiet. Prosjekteksempler overføres til eksempelsamling senere Før Trapperom sett fra inngangsplanet før montering av heis og rehabilitering av trapp.

27 Trapperommet sett ovenfra hvor heissjakten etter hvert skal senkes ned i.

28 Etter Felles korridor på inngangsplanet. Eneste direkte forbindelse mellom inngangsparti og heis.

29 Trapperom etter montering av heis og rehabilitering. Bildet er tatt i døråpningen og gir ikke en riktig beskrivelse av bevegelsesareal foran heisdøren. Bildet viser det rehabiliterte trapperommet hvor det er tatt en bit av veggen for å skape mer bevegelsesareal foran heisdøren, samt hvilken løsning som er valgt for belysning. Alle bilder: Euroheis AS

30 Vedlegg Program seminar Svarttjern Borettslag Program seminar Sameiet Oscarsgate 82 Bolig og Miljø Detaljerte timelister

31 leverer arkitekt- og ingeniørrådgivning innenfor universell utforming av bygg og uteområder. Selskapet ble etablert i 2009 av Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes Landsforbund. Selskapet har oppdrag innenfor kartlegging av eksisterende bygg med forslag til prioritering av tiltak, uavhengig kontroll, kvalitetssikring av planer, generell rådgivning og kompetanseoppbygging i form av kurs og foredrag. har lang erfaring fra arbeid med universell utforming. Vi er spesielt opptatt av å bidra til gode estetiske og funksjonelle løsninger.