Læring på tvers av klasserommet - Interteaching. Statpedkonferansen 2018 Lars Halvorsen
|
|
- Ulrik Viken
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Læring på tvers av klasserommet - Interteaching Statpedkonferansen 2018 Lars Halvorsen
2 Interteaching Kort historikk Utviklet av Boyce og Hineline (2002) Interteaching er en metode som arrangerer tiden i klasserommet annerledes enn tradisjonelle format. Det er en type læring som skjer mellom elever/studenter og som tar sikte på å øke deltagelse I klasserommet Gode resultater fra (Arntzen & Hoium, 2010; Lambert & Saville, 2012; B. K. Saville & Zinn, 2009; Bryan K. Saville, Zinn, Neef, Van Norman, & Ferreri, 2006)
3 Beskrivelse (steg 1 & 2) Valg av fag og læremateriale Vær sikker på at det er relevant for læringsmålene for eleven slik at det også fungerer som en leseplan Tenk på at læringsmålene er rettet mot hva som kan bli spurt på en slutt prøve i faget Korte og konkrete mål, dette gjør det oversiktlig og lar elevene oppleve mestring av pensum
4 Leseplan og læringsmål
5 Lage spørsmål til aktuelle tekster som skal brukes i undervisningen (steg 1&2 (2)) Identifiser hoved forståelsen av nøkkelideer i teksten Begynn smått/enkelt for å øke interessen for teksten Avhengig av nivå, se på vokabular teksten bruker og tekst struktur eller se på kritiske spørsmål Lage sammenhengene sekvenser av tekst spørsmål Identifiser hva du ønsker at elevene skal svare på hvert enkelt spørsmål og hva du ønsker de skal ha lært fra teksten Husk å lage fasiten mens du lager spørsmålene Gjøre en evaluering av teksten etter gjennomkjøring
6 Steg 1 & 2 (3) Informer elevene om intervensjonen og hensikten Hva kan elevene forvente seg og hva er forventet av elevene Ved å gjøre dette øker du sannsynligheten for at elevene vil gjennomføre med gode resultater Forventningen til elevene er at de har lest teksten de har blitt gitt til en time og svart på spørsmål relatert til denne teksten Svarene på spørsmålene skal leveres til lærer etter endt time
7 Lærer forklarer hva som skal skje fremover
8 Steg 3 I klasserommet velger læreren ut par som skal diskutere det de har lest. Parrene skal diskutere teksten og forklare sine svar til hverandre Valg av par skal være roterende og litt tilfeldig Grunnen til dette er at elevene skal måtte jobbe med noen de nødvendigvis ikke har jobbet mye med før og kanskje ikke er så komfortable å jobbe med.
9 Steg 3 (2) Det at elevene må jobbe sammen med andre gjør også at vi øker antallet mulige relasjoner som blir dannet i klassen. Det reduserer også muligheten for at elever inngår avtaler om at en skal gjøre arbeidet Elevene må også tilpasse forklaringsnivået sitt til den som den sitter å diskuterer med. Dette krever en individuell tilpasning for begge parter.
10 Jobbe sammen i tilfeldige par Læreren går rundt mens elevene diskuterer teksten de har jobbet med
11 Bryter ned fordommer og skaper nye relasjoner
12 Steg 3 (3) Ved at parrene er til dels tilfeldig valgt vil også elevene møte oftere forberedt da det er ubehagelig å ikke være forberedt til en time hvor en skal diskutere fag. Det er altså ikke kompatibelt å komme til en time og diskutere en gitt tekst med en annen elev, og de sosiale forholdene vil opprettholde «å komme forberedt». De sosiale forholdene sammen med læreren er sterke betingelser som de fleste elever ønsker å holde ett godt forhold til.
13 Steg 3 (4) Når elevene diskuterer fagmaterialet så går læreren rundt og hører på, om det dukker opp spørsmål fra elevene skal læreren generelt si, at «Dette er ett godt spørsmål, kan ikke du skrive det ned og spørre om det i timen så tar jeg litt om det da»
14 Steg 3 (5) Lærerens tilstedeværelse øker også sannsynligheten for at elevene jobber med oppgaven de skal gjøre og at diskusjon fortsetter. Læreren ser også hva slags utfordringer som dominerer diskusjonen. Ett annet element er at læreren også kommer tettere på hver enkelt elev Så hva gjør jeg når en elev ikke er forberedt? Valg av tilfeldige par opprettholdes men de som ikke er forberedt får gjerne en deltager til i gruppen sin. Slik vil de som er forberedt fortsatt bli belønnet for sitt arbeide
15 Steg 4 Når elevene er ferdig med å diskutere teksten så fyller de ut ett tilbakemeldingsskjema (vedlagt på slutten av denne presentasjonen). de skal på ett eget ark notere noen punkter Deltagere Varighet Fikk du nok tid til å diskutere
16 Steg 4 (2) Hva som var vanskelig Hva som var lett Hvordan diskusjonspartneren har vært Om det dukket opp noen andre spørsmål relatert til emnet Skulle noen spørsmål vært utelatt til teksten, hvilket? Lag ett eget spørsmål til teksten
17 Steg 4 (3) Tilbakemeldingsskjema fungerer som en kontroll for læreren da den til dels viser om elevene har vært forberedt eller ei. Det viser også hva elevene sliter med og hva de mestrer Elevene leverer deretter tilbakemeldingsskjema og spørsmålene de har svart på hjemme til lærer
18 Elevene skriver inn på tilbakemeldingsskjema individuelt
19 Steg 5 Elevene får mulighet til å spørre om tingene de lurte på i diskusjonen Ved at læreren har bedt elevene spørre om noen ting under diskusjonen så øker han/hun også sannsynligheten for at elevene spør i timen og blir engasjert Læreren fortsetter sin time om emnet, men har fokus på nyanser som ikke nødvendigvis er diskutert i teksten elevene har lest Læreren har her også mulighet på å korrigere forståelsen til elevene
20 Steg 6 Før neste interteaching sessjon Læreren presenterer spørsmålene elevene har gitt i tilbakemeldingsskjema sitt Læreren besvarer spørsmålene og trekker frem spørsmålene elevene har merket som utfordrende fra den forrige undervisningstimen i faget Læreren kan også vise elever som har skrytt av partneren sin, som for eksempel, «Theo var veldig flink til å forklare hvorfor vi alltid ikke kan se hele månen og vi hadde en stor diskusjon om grønne menn på Mars»
21 Steg 6 (2) Kontrasten kan også trekkes frem men uten noe navn, som «Min partner var ikke forberedt så jeg fikk ikke så mye ut av diskusjonen, det ble mest at jeg forklarte hva leksen var». Grunnen til at vi trekker frem begge versjoner er at elevene blir hørt, rent og usensurert. De opplever at de er inkludert og kan påvirke situasjonen i klasserommet Elevene kan også gi direkte tilbakemeldinger til læreren
22 Interteaching oppsummering for elever Spørsmål 1, 2, 6, og 9 var vanskelige, under er en forklaring på hvert enkelt av disse spørsmålene. 1.. Forklaring 2. Forklaring 6 Forklaring
23 Interteaching oppsummering for elever (2) Tilbakemeldinger fra dere Lise syntes Theo var veldig flink til å forklare ting i går Noen var ikke så fornøyd med at partneren ikke var forberedt i går, men de fikk fortsatt forklart noe og øvd på å instruere noen i ett fag den andre ikke kunne noe om. Mange syntes spørsmål 3 var veldig lett og kan tas bort til neste kull En av dere laget ett svært godt spørsmål til teksten som det er mulig vi bruker til neste kull, bra tenkt Thea!
24 Litt resultater Jeg testet dette på kurset som har størst frafall på Høgskolen i Oslo og Akershus Jeg gjorde som beskrevet her, og tok faglitteraturen de brukte og skrev spørsmål til hver tekst som var hovedtema for deres læring Ikke bare må man skrive spørsmålene men man må også skrive svarene (du må uansett svare på dette senere) Jeg fulgte læringsmålene til elevene slik at alle spørsmål var relevant for deres mål (eksamen og forståelse av faget)
25 Litt resultater (2) Jeg laget og forberedte tilbakemeldingsskjema for hver time og satt opp ett innleveringssystem slik at det ville være enkelt å samle inn hver besvarelse Dette er noe enklere å gjøre i dag da mye kan gjøres elektronisk (vi kunne også ha gjort det men systemene som samlet inn og kategoriserte informasjonen var ikke så gode som i dag)
26 Testet på Høgskolen i Oslo og Akerhus Gjennomsnittlig endring 4,21 2,75 3,74 4,57 2,70 2,67 3,29 Vi må se bort i fra 2010 året da det var en større endring i karaktersystemet (de økte hver karakter med 0,5). I 2012 var det ved en feiltagelse tatt inn alle søkere på studiet som resulterte i store klasser) Vårt resultat tilsier en økning på nesten 1 grad for hver elev sammenliknet med de andre årene.
27 Observasjoner og tilbakemeldinger Etter kort tid begynte elevene å sitte sammen i lunsjen, om det ikke var plass til alle så lette de etter ett annet sted Flere pratet sammen i fritiden Det ble færre henvendelser til hovedlærer om hva som hadde skjedd i klassen og hva som skulle skje fremover Langt flere begynte å møte opp til første time (her fikk de jo oppsummert det de ikke forstod og ikke hørte om i forrige time) Flere lærere kontaktet meg og spurte hva jeg hadde gjort med klassen, de bemerket at samholdet og oppmøtet var veldig godt
28 En bonus som lærer En elev møtte opp på mitt kontor etter kurset var ferdig, hun sa «Du vet at det er din «skyld» at min bestevenninne er en «goth» jente!» Litt forfjamset sa jeg hva mener du? Svaret var «Jeg pleier jo ikke å snakke med de som er så forskjellige fra meg, men hun er jo så kul, tror jeg aldri hadde pratet med henne om du ikke hadde tvunget meg» For meg, en av de beste dagene som lærer
29 Hvorfor fungerer dette? Del 1 Elevene knytter flere kontakter på tvers av klasserommet i tillegg til læreren
30 Hvorfor fungerer dette del 2 Elevene øver på å forklare spørsmål til andre og dette forklaringsnivået må tilpasses hver enkelt Elevene øver på å lese og analysere tekst og svare på spørsmål relatert til teksten Elevene blir oppfordret til å delta ikke å sitte passive, det er ikke mulig å ikke delta i denne situasjonen Fordommer blir brutt ned, den du aldri prater til må du nå diskutere noe med
31 Hvorfor fungerer dette del 3 Ved at elevene gir fra seg spørsmålene til teksten og tilbakemeldings skjema får læreren god oversikt over hva som må gjennomgås Elevene får og gir tilbakemelding til læreren og andre elever Presentasjon skal nå ligge ute på Statped.no sine sider
32 Vedlegg 1 eksempel på spørsmål til evaluering Kurs: PSYK1100 Videnskapsteori og etikk Dato: Enhet og varighet på interteaching emne: Deltagere: (Strek under ditt navn) Ble nok tid tildelt til interteaching? Ja / Nei Kvalitet på interteaching :1 (Dårlig) 10 (Fantastisk): Emne som var vanskelig (Spørsmål som var uklart, spørsmål som du ikke fant) Emne/ting du ønsker skulle vært dekket i klassen; Forklar: Ekstra diskusjons muligheter Hvis ett spørsmål skulle blitt utelatt, hvilket skulle det være? Andre kommentarer og forslag.
33 Referanser Arntzen, E., & Hoium, K. (2010). On the effectiveness of interteaching. The Behavior Analyst Today, 11(3), doi: /h Boyce, T. E., & Hineline, P. N. (2002). Interteaching: A strategy for enhancing the user-friendliness of behavioral arrangements in the college classroom. The Behavior Analyst, 25(2), Lambert, T., & Saville, B. K. (2012). Interteaching and the testing effect: A preliminary analysis. Teaching of Psychology, 39(3), doi: / Saville, B. K., Zinn, T. E., Neef, N. A., Van Norman, R., & Ferreri, S. J. (2006). A comparison of interteaching and lecture in the college classroom. Journal of Applied Behavior Analysis, 39(1), doi: /jaba
34
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for
DetaljerEvaluering av PBL-veiledere i 8. semester
28.11.2007 13:54:50 QuestBack eksport - Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester
DetaljerAktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.
SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED
1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:
DetaljerTelle med 0,3 fra 0,3
Telle med 0,3 fra 0,3 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerDe Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011
Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av
DetaljerUndervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen
DetaljerKvikkbilde (4 3) 2 - transkripsjonen av samtalen
Kvikkbilde (4 3) 2 - transkripsjonen av samtalen Elevene på 4. trinn sitter ved pultene som er ordnet i en hestesko. Jørn Ove er lærer. 1 Jørn Ove Vi skal se på noen bilder. Det er noen kvikkbilder, noen
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerGjennomføring av elevintervju
Gjennomføring av elevintervju Mulige innfallsvinkler En kartleggingstest i form av en skriftlig prøve til klassen kan bidra til å gi læreren nyttig informasjon. En slik prøve kan bidra til å: Få klarhet
DetaljerVed sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.
Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens
DetaljerEvalueringsrapport SPED102 høsten 2017
Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Emneansvarlig: Bjarte Furnes Seminarledere: Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal Innhold SPED102 er et emne på 15 stp. for 3. semesterstudenter som følger bachelorprogrammet
DetaljerLær mer sammen i LMS - Tilrettelegging for oppstart av studiene på nett - Læring av naturvitenskapelige emner i nettgrupper
Lær mer sammen i LMS - Tilrettelegging for oppstart av studiene på nett - Læring av naturvitenskapelige emner i nettgrupper Hvordan gjør vi det? Tilpasset veiledningsmodell Introduksjonsprogrammet Julekalenderen
DetaljerDe Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017
Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter DUÅ-veieldning med gruppeledere innen
DetaljerEvalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»
Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan
DetaljerEVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE
EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR 2017. FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE Emnet bestod av 10 dobbeltforelesninger og 8 seminartimer spredt over hele semesteret fra januar til mai. Obligatorisk aktivitet bestod
DetaljerHvem i familien er mest opptatt av energibruken?
Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme
DetaljerPilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.
Pilotprosjekt MAT1100 høst 2016 - Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Høstsemesteret 2016 gjennomførte Matematisk institutt (MI) ved UiO, som en del av et pilotprosjekt
DetaljerTelle i kor med 4 fra 5 - transkripsjonen av samtalen
Telle i kor med 4 fra 5 - transkripsjonen av samtalen Elevene på 5. trinn sitter parvis i klasserommet. Morten er lærer. Tallene skrives rad for rad i fem kolonner. Før tellingen starter har Morten skrevet
DetaljerELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
ELEVRÅDSKURS BARNETRINN 07.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne
DetaljerDialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter
Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,
DetaljerDe Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017
De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av gruppeledere for De
DetaljerDivisjon med desimaltall
Divisjon med desimaltall Mål Generelt: Divisjon med desimaltall. Mønster og sammenhenger i divisjon. Spesielt: Bruke overslag til å vurdere plassering av desimalkomma. Se hva som skjer med kvotienten når
DetaljerGEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor
GEOV260 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerMed «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.
Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskere: 1.-4. klasse ved Øresvik skole (Rødøy, Nordland) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerHvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?
Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere
DetaljerRusmidler og farer på fest
Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er
DetaljerSigrunn Askland (UiA)
Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017
Detaljer«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie
«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord
Detaljer«Jeg gidder ikke bry meg mer»
«Jeg gidder ikke bry meg mer» Hva er det som gjør at elever som mestrer godt i matematikk på barnetrinnet får problemer med faget på ungdomstrinnet? Mona Røsseland Dr.grad stipendiat Uni i Agder Lærebokforfatter;
DetaljerELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN 12.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne
DetaljerEmneevaluering GEOV276 Vår 2016
Emneevaluering GEOV276 Vår 2016 Evaluering av min undervisning i GEOV276, våren 2016 (emneansvarlig) Undertegnede hadde eneansvar for forelesningene og øvelsene i GEOV276/Teoretisk seismologi våren 2016.
DetaljerÅ finne ut ved å snakke sammen
Å finne ut ved å snakke sammen Disse aktivitetene kan brukes som støtte for elever ved at de kan utforske hva slags muntlige ferdigheter de allerede har og se hvordan de kan videreutvikles, bruke og evaluere
DetaljerNysgjerrigperkonkurransen 2017 St. Sunniva skole 1B
Nysgjerrigperkonkurransen 2017 St. Sunniva skole 1B Forord Det har vært gøy å jobbe sammen med 1B i dette prosjektet. Alle i klassen har bidratt med tegninger eller tekst. I løpet av forskningsperioden
DetaljerVurdering av muntlige ferdigheter i fagene norsk, samfunnsfag og religion. v/ Tormod Wist og Andreas Einan, Malvik videregående skole
Vurdering av muntlige ferdigheter i fagene norsk, samfunnsfag og religion v/ Tormod Wist og Andreas Einan, Malvik videregående skole Hvordan utvikle og forbedre muntlig vurdering i videregående opplæring?
DetaljerVeileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.
Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie
DetaljerTelle med 120 fra 120
Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvor går folks personlige grenser?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvor går folks personlige grenser? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerSluttrapport NAT2000 va ren 2014
Sluttrapport NAT2000 va ren 2014 Endringer: Hvilke endringer var planlagt fra forrige gang? Nye lærere i biologi Resultat: Utskiftning av deler av biologipensum. Samarbeidet mellom lærerne har vært meget
DetaljerForslag til kreative øvelser
Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag:RLE Tema: Fedrehistorien Trinn: 5. 7. trinn Tidsramme: 6 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerOrker vi mer etter at vi har spist frokost?
Orker vi mer etter at vi har spist frokost? Innlevert av 3 klasse ved Madlavoll skole (Stavanger, Rogaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Vi i 3.klasse ved Madlavoll skole i Stavanger er en lærevillig og nysgjerrig
DetaljerSpørsmålsbank for emneevaluering
Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6
DetaljerOm FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo
Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Det er bra at det er satt ned et utvalg som skal se på kjønnsforskjeller
DetaljerPeriodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik
Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra
DetaljerForsag til kreative øvelser
Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å
DetaljerSak 3, saksnr. 52/12: Første semester MA
Til: Programrådet i sosiologi Fra: Undervisningsansvarlig Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 12. desember 2012 Notatdato: 5. desember 2012 Saksbehandler: Kathrine Løvberg Sak 3, saksnr. 52/12: Første semester
DetaljerSnakk om det å snakke
Snakk om det å snakke Disse aktivitetene kan brukes til å få elever til å tenke sammen på ulike former for samtaler og å avgjøre hva slags former for samtaler som passer i ulike situasjoner. Tilpasset
DetaljerElevenes egenvurdring,
Elevenes egenvurdring, knyttet til arbeidet med TFO-1 (november 2014) Hva tenker du om din framføring av oppgavearbeidet? Hva var bra? Hva kan bli bedre? Jeg syns jeg hadde med mye bra detaljer. Fremføringen
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
Detaljer2. samling Selvbilde Innledning for lærerne
2. samling Selvbilde Innledning for lærerne Det kreves tyve bekreftelser for hver kritikk vi får En amerikansk psykolog (Wigfield) gjorde en studie i USA der han første skoledag spurte 1. klassinger hvem
DetaljerUndersøkelse om klimatoppmøtet
Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål
DetaljerEn viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.
Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap
DetaljerTelle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument
Telle med 15 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerHvorfor er vi flau når vi er naken?
Hvorfor er vi flau når vi er naken? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 6 Innlevert dato: 30.04.2013
DetaljerKvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12
Kvikkbilde 4 12 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:
DetaljerKvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6
Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
DetaljerEvalueringsrapport BIO101 vår 2016
Evalueringsrapport BIO101 vår 2016 Antall oppmeldt i BIO101: 127 stk (+ BIF101: 19 stk) Antall tatt eksamen: 111 stk (+ BIF101:19 stk) Karakterfordeling (Fig. 1) viser at gjennomsnittskarakteren var C
Detaljer-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?
SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland
DetaljerGEOV364. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD
GEOV364 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper du har
DetaljerKONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING
KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15
DetaljerSpørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
og aktiviteter på ulike nivåer Blooms taksonomi Evaluering Analyse Syntese Kunnskap Forståelse Anvende Kunnskap Her starter elevene med egen tekstproduksjon. Bilder, tegninger o.l. vil kunne hjelpe til
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerTelle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument
Telle med 19 fra 19 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerEvaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010
Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerAIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon
AIR Selvbestemmelsesskala ELEVSKJEMA Tilpasset versjon Elevens navn Dato Skole Klasse Fødselsdato HVORDAN FYLLE UT DETTE SKJEMAET Svar på disse spørsmålene om hvordan du får til det du vil eller trenger.
DetaljerPERIODISK EMNEEVALUERING
PERIODISK EMNEEVALUERING Tittel: KUN2016/KUN4016: Tid og visualitet i den tidlig moderne perioden Ekskursjonsemne til Roma HØST 2017 Fagansvarlig: Per Sigurd Tveitevåg Styve Gjennomføringsfakta Det var
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerHva er Multi Smart Øving, MSØ
Hva er Multi Smart Øving, MSØ MSØ er en helt ny og personlig læringsopplevelse bygget på det ypperste av teknologi for adaptiv læring og læringsanalyse. Adaptiv læring, slik vi bruker begrepet i MSØ, vil
DetaljerRapport fra «Evaluering SPED1200 V19» Informasjon og kontakt med studenter * 8,1 % 8,1 % 16,2 % 54,1 % 16,2 % 5,4 % 8,1 % 16,2 % 64,9 % 10,8 %
Rapport fra «Evaluering SPED1200 V19» Innhentede svar pr. 29. mai 2019 14:21 Leverte svar: 37 Påbegynte svar: 0 Antall invitasjoner sendt: 0 Med fritekstsvar Det er lett å finne den informasjonen jeg trenger
DetaljerÅ fremme begrepsforståelse i naturfag
Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan
DetaljerEVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008
EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)
DetaljerLesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?
Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst
DetaljerHvorfor reagerer dyr forskjellig i mørket?
Hvorfor reagerer dyr forskjellig i mørket? Innlevert av 6. trinn ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Vi er en hel klasse som jobber med forskning og nysgjerrigpermetoden nå. Gruppene
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Blir det bedre trivsel på skolen med TL?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Blir det bedre trivsel på skolen med TL? Forskere: 6.trinn ved Smeaheia skole (Sandnes, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.
DetaljerTIL SKOLEN BLI MED I ÅRETS TRAFIKK-KONKURRANSE!
TIL SKOLEN BLI MED I ÅRETS TRAFIKK-KONKURRANSE! HVORFOR # ER DU SIKKER? Alle elever er trafikanter hver dag. Trafikkulykker er den største helserisikoen for ungdom. NYTTEVERDI FOR SKOLEN Oppfyller skolens
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerSpørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12
Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor får vi sanger på hjernen? Klasse: 6.trinn Skole: Eiksmarka (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever): 19 Dato: 29.04.2009 Side 1 Ansvarlig veileder: Andreas
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Equinor energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
Detaljer