Sluttrapport Dugnad for kreftrammede. Marianne Andersen 31. januar 2018

Transkript

1 Sluttrapport Dugnad for kreftrammede Marianne Andersen 31. januar 2018

2 Sluttrapport Dugnad for kreftrammede Sluttrapporten skal inneholde: Bakgrunn for prosjektet og målsetting Prosjektgjennomføring og metode Resultater og resultatvurdering Oppsummering med konklusjon og videre planer Forord Denne rapporten skal gi en oppsummering om hva som er gjort i prosjektet «Dugnad for kreftrammede», og hvilken løsning vi har kommet frem til. Prosjektet varte i ett år, 2016, med markedsføring i desember 2016 og i løpet av I prosjektet har vi vært fire prosjektdeltakere i Kreftforeningen, fire personer i styringsgruppen fra Kreftforeningen og Ung Kreft og to innleide ressurser fra Netlife Research. Tusen takk til Netlife Research for idé og design av nettløsningen, Livework for kunnskap og kartlegging i innsiktsfasen og alle kreftrammede og pårørende som har bidratt med tilbakemeldinger og refleksjoner i testfasen. Sammendrag Gjennom Extrastiftelsen-prosjektet Dugnad for kreftrammede har vi laget et helt nytt tilbud fra Kreftforeningen, nemlig løsningen og tjenesten Denne nettløsningen vil vi gjøre det enklere å tilby konkret hjelp til noen som er kreftrammet. Gjennom året har vi designet flere kort som man kunne sende i posten eller digitalt. Dette er gavekort på praktiske oppgaver som husvask, middagslaging, kjøring til lege eller lignende. Gavekortene sender man hjem til noen som er rammet og dermed er kontakten mellom hjelper og mottaker opprettet. Dette er et kreativt prosjekt som har gjennom tjenestedesign og testing skapt en ny måte å tilby og motta praktisk hjelp. Løsningen viste seg å ikke bli heldigital men mange responderte godt på å sende et godt gammeldags brev i posten. trykker kort etter hver bestilling og tilbudet er gratis. Vi gjennomførte flere tester i 2016 som ga gode resultater. Vi fikk 100% positiv tilbakemelding og sendte ut 2000 kort, bestilt fra nettløsningen eller tatt fra postkortstativer som var satt ut på bibliotek, legekontorer og lignende. Med tjenesten ønsker vi å bedre en utfordring som mange har: Utfordringen de som kjenner noen med kreft har er ofte at de ikke hva de skal si. Mange sier «bare si ifra om det er noe jeg kan gjøre». Det er veldig lite konkret og da vanskelig for den som er syk å spørre om hjelp. Det er vanskelig å vite hva den som har kreft trenger, og dermed lett å trekke seg litt tilbake uten å si noe eller tilby hjelp. Grunnen til at tjenesten blir mottatt så bra tror vi er fordi det er lettere å ta kontakt skriftlig enn ansikt til ansikt. En uformell tone i kortene gjør det også enklere å sende. Konkrete forslag gir nettverket idéer til hva de kan hjelpe med. Gavekort gjør det enklere for pasient / pårørende å løse inn tjenesten ved behov.

3 Innhold Kapittel 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting... 3 Bakgrunnen for prosjektet... 3 Prosjektets tema... 3 Målgruppen... 3 Antall personer i målgruppen nådd... 4 Finansieringskilder:... 4 Finansieringsplan budsjett:... 4 Opprinnelig prosjektplan... 5 Kapittel 2. Prosjektgjennomføring/Metode... 5 Kapittel 3. Resultater og resultatvurdering... 6 Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer... 7 Referanser/Litteratur... 7 Vedlegg... 7 Kapittel 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Bakgrunnen for prosjektet: Når kreft rammer blir også familie og venner berørt og involvert. Det er nordmenn som får kreft hvert år. Rundt dem er det mange pårørende. Kreft kan strekke seg over lang tid, fra måneder til år. Pårørende og nærstående utsettes for store praktiske, økonomiske og følelsesmessige belastninger. For at de skal kunne stå i rollen, trenger de støtte og avlastning til praktiske gjøremål selv. Behovene varierer, men det kan være barnepass, husvask, matlaging, kjøre den kreftrammede til sykehuset etc. Familie, venner, naboer og arbeidskollegaer kan utgjøre en uvurderlig støtte og omsorg når noen har det vanskelig. Prosjektets tema: Forskning viser at nettverkene rundt familier i krise gjerne vil støtte og hjelpe, men at de ofte er usikre på hvordan eller er redde for å si eller gjøre noe galt. Noen forteller om nettverk som bare gir hjelp i en kort periode eller som trekker seg helt bort fra starten. Som utenforstående vil man ikke trenge seg på og er usikker på hva man skal si. Resultatet blir at man tilbyr uspesifikk hjelp. Problemstillingen: Hvordan få og organisere hjelp fra nettverket sitt? Målgruppen: Alle som kjenner noen som har kreft i Norge. Prosjektet antas å ha stor nytteverdi for både pårørende, kreftpasienter og nettverkene rundt dem, uavhengig av bosted og alder nordmenn får kreft i året menn og kvinner lever med kreft i Norge. Rundt er det mange pårørende. Målsetningen: 1. Å hjelpe kreftrammede til å få en bedre hverdag.

4 Delmål: 1. At personer som blir rammet av sykdom kan organisere hjelp fra nettverket sitt gjennom en digital løsning. 2. Gjøre det enklere for nettverket å tilby spesifikk hjelp. 3. Holde det nærmeste nettverket oppdatert på familiens situasjon. Antall personer i målgruppen nådd: Brukere av tjenesten Lameghjelpe.no: personer etter at vi lanserte i november 2016 Markedsføring (kino, video på nett, Facebook): personer nådd. Finansieringskilder: ExtraStiftelsen og Kreftforeningen Finansieringsplan budsjett: Utvikling av tjenesten: kroner Byrå Netlife Research: Frontend design på Lameghjelpe.no Utvikling av filtrerende oversikt som skal inn på Kreftforeningen.no. Byrå Epinova Trykking av kort og innkjøp av postkortstativer Filmproduksjon byrå Fotograf-bilder til nettsiden Grafisk assistanse på kortene Markedsføring av tjenesten: kroner Facebook: kroner, åtte poster som annonseres mot ulike målgrupper. Fordel: Her har vi håp om å nå ut til store deler av målgruppen vår, fordelt over de tre siste månedene i året. Ansvar: Kreftforeningen Kjøpt annonsering Google: kroner Fordel: Alle som søker etter gaver med mening, frivillig arbeid, gjøre en innsats o.l kan få opp vår annonse og lenke rett inn på nettsiden. Ansvar: MEC mediebyrå Kjøpt annonsering ulike nettsteder som målgruppen vår bruker: kroner Fordel: Vi «kjøper» målgruppen og mediebyrået velger ut de nettstedene denne målgruppen bruker. Mulighet for videoannonse. Ansvar: MEC mediebyrå Kino over hele landet (Capa eller MDN-nettverket): kroner uten moms Fordel: Mange ser på kino i desember. Vi kan nå en yngre målgruppe, som testen viste at dette konseptet appellerte til. Ansvar: Kreftforeningen Reklamefri dag på Tv2: Gratis Fordel: Mange ser på TV i julen. Filmen om La meg hjelpe blir hovedfilmen til Kreftforeningen for reklamefri dag. Stort potensiale for å nå ut.

5 Innkjøpte tjenester / honorarer: kroner Lønn, sosiale utgifter: kroner Opprinnelig prosjektplan: Prosjektet Dugnad for kreftrammede har blitt testet ut med flere løsninger i Resultatene fra brukertestene viser at vi ønsker å lage en digital nettløsning Men testen viste også at vi ønsker en fysisk løsning, altså trykke opp postkort som folk kan sende i posten til noen de kjenner med kreft. Denne delen sto ikke i den opprinnelige søknaden, så vi gjorde en endring fra en heldigital løsning til en todelt løsning digital og fysisk. En annen endring vi gjorde var angående budsjettet. Vi hadde søkt om et større budsjett på utvikling av nettløsningen, og et mindre budsjett på markedsføring. Men en av de viktigste brukerinnsiktene vi fikk er at dette er en tjeneste folk gjerne hadde brukt om de hadde visst om den. Det er ikke noe de oppsøker, uten å vite at det er en mulighet. Etter å ha fått denne informasjonen og innsikten har vi skjønt at det krever et større markedsføringsbudsjett for å få dette ut til folk flest. Vi flyttet derfor midler fra utvikling til markedsføring. Målgruppen vi opprinnelig satte i prosjektet var kreftpasienter og pårørende selv. Men dette ble endret underveis i prosjektet grunnet brukerinnsikten vi fikk i testfasen. Kreftpasienter vil ikke be om hjelp selv, det er større sannsynlighet for at venner, familie og nettverket rundt kan tilby hjelpen. Denne kunnskapen endret målgruppen fra kreftpasienter og pårørende til alle som kjenner noen som har kreft. Kapittel 2. Prosjektgjennomføring/Metode Gjennom et grundig forprosjekt i 2015 ble det avdekket at dette er en stor problemstilling for mange som rammes av kreft. Vi hadde workshop med kreftrammede, pårørende, fagpersoner og frivillige. Da kom vi frem til at en nettløsning kunne gjøre terskelen lavere for å tilby konkret, praktisk hjelp til noen man kjenner som er rammet av kreft og lettere å ta imot hjelp. Forprosjektet er gjennomført med metodikken metodetriangulering. I innsiktsfasen har det vært gjennomført litteraturstudie, kvalitative intervjuer, idéworkshop og kartlegging av tilsvarende løsninger i andre land. I denne fasen var selskapet Livework en verdifull samarbeidspartner. Basert på kunnskapen fra forprosjektet lagde vi en digital løsning som gjør hverdagen lettere for de som rammes av sykdom. Vi brukte tjenestedesignmetodikk for å finne ut hvilke løsning brukerne best responderte på. I denne fasen var byrået Netlife Research samarbeidspartner. De kom opp med idé for løsninger og gjennomførte tester i samarbeid med oss i Kreftforeningen. Vi lagde den enkleste testløsningen vi kunne og testet den på ekte brukere, pårørende og venner av kreftrammede. Så samlet vi innsikten og gjorde endringer på løsningen. Endringer underveis: Som nevnt i kapittel 2 var opprinnelig plan å lage en nettside hvor kreftrammede skulle invitere nettverket sitt og legge ut praktiske gjøremål som de trengte hjelp til. I tillegg skulle løsningen ha en funksjon for å holde nettverket oppdatert på familiens situasjon. Nettverket kunne da fordele oppgavene mellom seg for å avlaste den kreftsyke på praktiske gjøremål. Men etter en stor og grundig brukertest der vi testet ut ulike løsninger fikk vi verdifull tilbakemelding. Kreftpasienter vil ikke be om hjelp selv, det er større sannsynlighet for at venner, familie og nettverket rundt kan tilby hjelpen. Denne kunnskapen endret målgruppen fra kreftpasienter og pårørende til alle som kjenner noen som har kreft.

6 Vi endret nettløsningen fra å være en stor innloggingstjeneste for kreftpasienter og pårørende til en enklere, tydeligere og mer konkret nettløsning med gavekort som man sender til de man kjenner som har kreft. Brukermedvirkning og tilbakemeldinger på testløsninger ble viktig for veien videre med prosjektet. Vi ønsket å lage en tjeneste/tilbud som treffer brukerne, derfor har vi hatt med oss reelle brukere i ulike situasjoner gjennom hele prosjektet. Kapittel 3. Resultater og resultatvurdering Lanseringen av prosjektet har gått bra og responsen på tjenesten har vært veldig god. Vi lanserte i midten av november 2016 og fikk umiddelbart mange treff på nettsiden, og folk forsto hvordan de skulle bruke tjenesten. Vi lanserte film som skulle forklare og markedsføre tjenesten i romjulen 2016, med reklamefri dag på TV 1. juledag og fire uker med reklame på kinoer. I tillegg til dette gikk filmen som reklame før filmer på diverse nettsteder som målgruppen vår bruker. Vi har også fått drahjelp av såkalte influencers og blogger som har delt i sosiale medier. Vi har også delt i våre sosiale kanaler som gir umiddelbar effekt av besøk på nettsiden. Hele Kreftforeningen er involvert i å få ut denne tjenesten hos folk, flere steder i landet. Prosjektet har skapt stort engasjement og entusiasme. Her er noen av tilbakemeldingene vi har fått: Jeg skulle ønske at vi fikk et slikt kort når livene våre var på det tøffeste. Kortene kan være til god hjelp til folk som ikke vet hva de skal si eller gjøre når noen blir alvorlig syk. Fra Hege. Jeg synes det er en helt genial ide :-) Jeg har selv en kreftdiagnose, og hadde blitt vanvittig glad for et av disse kortene. ( ) men for disse som synes det er vanskelig å vite hva de skal si og gjøre så er dette ganske enkelt genialt <3 Vennlig hilsen Lotte Fantastisk! Skulle ønske dette fantes da jeg selv ble syk for 3 år siden! Det var mange som sa "Si fra hvis jeg kan hjelpe deg med noe", men man gjør jo ikke det. Et slikt kort ville gjort det lettere å takke ja, fordi man føler at den andre personen virkelig mener det, og ikke bare sier det for å være høflig. Fra Kristin. Så fantastisk! Min erfaring er at folk gjerne vil hjelpe, de vet bare ikke hvordan. Dette er helt konkrete (og relevante!) måter man kan bidra på. Jeg hadde med en venninne da jeg prøvde parykk. Mannen er ikke like flink til å se hva som er fint;) Jeg satte utrolig stor pris på å ha henne med, så et gavekort på parykkprøving ville jeg gjerne kunne tilbudt andre. Fra Camilla.

7 Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Veien videre ønsker vi å knytte samarbeid med næringslivet. Vi ønsker å få kortene ut i butikker, på samlingssteder og hos bedrifter. Eksempelvis: Coop, når man er ute og handler kanskje kunne man handlet for noen som trenger hjelp. Oslo Kino, kanskje er det noen som kunne trengt en pause fra sykdom. Circle K, kanskje kunne du tatt bilvasken for noen som ikke har overskudd til å gjøre det selv. Vitusapotek kunne hatt kortene stående på disken sin. Dette er alle nåværende samarbeidspartnere til Kreftforeningen, og derfor mulig og aktuelle aktører for La meg hjelpe. Vi ønsker mer presseomtale om tjenesten. Vi har fått sak på Tv2 Lørdagsmagasinet og noe lokal presse, men her er det muligheter for mer. Vi har også et samarbeid med Egmont publishing som kan sende ut kortene sammen med noen av de største magasinene dere, Hjemmet, Det Nye, Kamille etc. Vi vil involvere brukerne våre til å gi oss tilbakemelding om hvilke gavekort de kunne tenke seg at vi lagde. Vi har allerede laget kort til anledninger som julen og påsken. Ved prosjektets avslutning gjenstår kr ,- i prosjektstøtte. Vi ønsker å bruke restmidlene til markedsføring av tilbudet. Markedsføring via digitale kanaler er viktig for å få brukere inn på nettsiden der tilbudet blir beskrevet. Kr ,- ønskes brukt til annonsering på nett i løpet av Når vi kjøper annonsering via ulike annonsenettverk på nett så betaler vi kun for klikk, og det innebærer at reklamene blir svært målrettet. Vi kommer også til å fortsette å distribuere dette via Vardesentrene og våre distriktskontorer. Vi ønsker svært gjerne at flere får kjennskap til tilbudet vårt: I tillegg vil Kreftforeningen videreføre tiltaket og markedsføre dette i alle relevante kanaler. Referanser/Litteratur Avsnittet inneholder liste over forfatter, tittel, hvem som er utgiver, mm når det er henvist til artikler, foredrag, litteratur, etc. i rapportteksten. For mange prosjekter vil det ikke være aktuelt med referanser eller litteraturhenvisninger. Vedlegg Omtale i Hjemmet høsten 2017.:

8

9