DOMSMYNDIGHET I INTERNASJONALE PATENTRETTSAKER. Amund Brede Svendsen

Transkript

1 DOMSMYNDIGHET I INTERNASJONALE PATENTRETTSAKER Amund Brede Svendsen

2 Bakgrunn Et europeisk patent gir innehaveren de samme rettigheter som et nasjonalt patent, se EPC art. 64(1), a bundle of national patents Rettslige skritt mot inngrep i nasjonale patenter tas enkeltvis i de respektive land Nasjonale domstoler kan ha internasjonal domsmyndighet basert på: - Luganokonvensjonen (Brusselkonvensjonen) - EC forordning 44/2001 om domsmyndighet, anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker (BR) 2

3 Rettslige grunnlag for internasjonal domsmyndighet Art 2 (1) BR: Subject to this Regulation, persons domiciled in a Member State shall, whatever their nationality, be sued in the courts of that Member State. Art 5 (3) BR: A person domiciled in a Member State may, in another Member State, be sued ( ) in matters relating to tort, delict or quasi-delict, in the courts for the place where the harmful event occurred or may occur. Art 6 (1) BR: Any co-defendant can be sued in the courts of the Member State where one of the defendants is domiciled, as long as the claims are sufficiently closely connected to justify concurrent deliberation of the cases. 3

4 To spørsmål vedrørende domsmyndighet Internasjonal eller eksklusiv jurisdiksjon Hvor langt får reglene om internasjonal domsmyndighet anvendelse i patentinngrepssaker? Jurisdiksjon over fremmede selskaper Har domstolene i en medlemsstat (BR) domsmyndighet i saker om patentinngrep i et europeisk patent som påstås krenket i andre medlemsstater av selskaper med domisil i slike medlemsstater, eventuelt dersom disse selskaper tilhører en gruppe av selskaper og handler på lik eller lignende måte, for å forfølge et felles mål? 4

5 Bestemmelsen om eksklusiv domsmyndighet Art 16 (4) Lugano- og Brussel konvensjonene (Art 22 Brusselforordningen): The following courts shall have exclusive jurisdiction, regardless of domicile: ( ) 4. in proceedings concerned with the registration or validity of patents, ( ) the courts of a Member State in which the deposit or registration has been applied for, has taken place or is under the terms of a Community instrument or an international convention deemed to have taken place. 5

6 Får reglene om internasjonal domsmyndighet anvendelse i patentinngrepssaker? Eller går reglene om eksklusiv domsmyndighet (Lugano/Brussel art 16 eller BR art 22(4) foran? Er et patentinngrepssøksmål concerned with the registration or validity of patents? Kan hjelp til tolkningen søkes i ordlyden i de tyske og franske autentiske tekster (BR)? which have as their object the validity. 6

7 Tyskland: internasjonal domsmyndighet Art 22 (4) BR anvendelse kun på saker om patenters gyldighet Gyldigheten må anfektes i egen sak (innsigelses- eller ugyldighetssak). Samme løsning som i Norge (Patentloven 61) dualistisk system I grenseoverskridende saker anvender tyske domstoler fremmed rett. Den påståtte inngriper kan fremsette ugyldighetsanførsel og denne vil bli prøvet. En anførsel om ugyldighet i en inngrepssak omfattes ikke av art 22 (4) BR (art 16 Lugano/Brussel), og fratar ikke domstolen dens internasjonale jurisdiksjon. Internasjonal jurisdiksjon lagt til grunn på grunnlag av art 2 og art 6 (1) BR 7

8 Storbritannia: ingen internasjonal domsmyndighet Engelske domstoler anvender art 16 Lugano / art 22 (4) Brussel (BR) også på patentinngrepssaker Ansett at hvert lands nasjonale domstoler har eksklusiv jurisdiksjon over saker om inngrep i dens egne nasjonale patenter Court of Appeal: Any proceedings for infringement must in England be concerned with the validity of the patent, i.e. no conclusion of infringement can be reached without the consideration of validity. Therefore, English courts should have exclusive jurisdiction over English patents Fort Dodge; IIC 804,

9 Nederland: internasjonal domsmyndighet Court of Appeal , Expandable Grafts v Boston Scientific Inngrep og gyldighet er adskilte krav Domsmyndighetsspørsmålet må avgjøres for hvert av kravene Inngrep: almen jurisdiksjon, grenseoverskridende men med visse unntak Gyldighet: eksklusiv jurisdiksjon, kun for Nederland 9

10 Nederlandske domstoler vil i dag: ta stilling til inngrepsspørsmålet ta stilling til gyldigheten for så vidt gjelder Nederland (EPC patent) Dersom patentet anses gyldig og krenket: - Vil domstolen nedlegge forbud for Nederland - Vil domstolen nedlegge forbud for land som ikke er EU-medlemmer - Vil domstolen stanse saken for så vidt gjelder andre EUmedlemsland - kan domstolen gi midlertidig forføyning med forbud også for andre EU-medlemsland dersom ugyldighetskravet anses for å ha beskjedne utsikter til å føre frem 10

11 En sak står for EF-domstolen Sak nr. C-4/03 GAT v. LuK Forelagt av Düsseldorf Oberlandesgericht Saken gjelder Brusselkonvensjonen (= Lugano), som i EU er erstattet av Brusselforordningen En foreleggelse om Brusselforordningen ville måttet komme fra tysk høyesterett BGH 11

12 Bakgrunn for GAT v LuK GAT (Gesellschaft für Antriebstechnik tilbød å levere mekaniske torsjonsdempere til Ford i Köln, Tyskland. LuK (Lamellen und Kupplungsbau Beteiligungs KG) mente GATs tilbud krenket flere av LuKs tyske og franske patenter. GAT reiste søksmål ved Landgericht Düsseldorf med krav om fastsettelsesdom for at det ikke begikk inngrep. Herunder hevdet GAT at LuKs franske patenter var ugyldige. 12

13 Avgjørelsen i Landgericht Düsseldorf Materielt: retten frifant LuK idet den fant at det forelå inngrep og at patentene var gyldige Prosessuelt: - retten erklærte seg kompetent etter art 2 (1) i Brusselkonvensjonen, ettersom saksøkte hadde domisil i Tyskland. - internasjonal domsmyndighet er ikke utelukket selv om GAT hadde anfektet de franske patentenes gyldighet, fordi: et slikt forsvar etter fransk prosessrett er tillatt i en inngrepssak, og fremsettelse av en slik anførsel ikke medfører at det oppstår en eksklusiv kompetanse for franske domstoler etter art 16 (4) i 13

14 Henvisningsbeslutningen i Oberlandesgericht Düsseldorf 5. Desember 2002 Saksøkeren anket Landgerichts dom Oberlandesgericht forela spørsmål for EF-domstolen: Gjelder den eksklusive domsmyndighet ihht art 16 (4) i Brusselkonvensjonen - kun rene ugyldighetssøksmål? ELLER også - inngrepssaker der patentets gyldighet er et tema (mellom partene)? 14

15 Generaladvokat Geelhoeds forslag til uttalelse, (1) Det kan tenkes 3 alternative fortolkninger av art 16(4) i Brusselkonvensjonen: 1. Restriktiv fortolkning: ):art 16(4) gjelder kun saker der patentets gyldighet /registrering er gjenstand for hovedkravet; spørsmålene om gyldighet og inngrep kan skilles fra hverandre 2. Utvidende fortolkning: ):spørsmålene om inngrep og gyldighet er uatskillelige. Art 16(4) slår alltid igjennom når et spørsmål om gyldighet eller registrering reises, selv indirekte(dvs som et forsvar mot en anførsel om inngrep) 3. Mellomløsning: ):art 16(4) gjelder jurisdiksjon over alle gyldighetsspørsmål, uansett I hvilken form de tas opp. Imidlertid gjelder bestemmelsen ikke for inngrepsspørsmål. 15

16 Generaladvokat Geelhoeds forslag til uttalelse, (2) Domsmyndigheten bør være forutberegnelig for partene Fortolkning av art 16(4) bør ikke skje i større grad enn nødvendig Bestemmelsen tok ikke sikte på å legge alle tvister om patenter inn under en eksklusiv jurisdiksjon Derfor er tolkningsalternativ 3 ovenfor a foretrekke. Tolkningsalternativ 2 står i motsetning til konsipistenes uttalte oppfatning. De ønsket ikke å legge alle patenttvister under et regime med eksklusiv domsmyndighet. 16

17 Generaladvokat Geelhoeds forslag til uttalelse, (3) Tolkningsalternativ 1 forkastes: saksøker ville kunne omgå regelen ved sin formulering av krav/påstand, og man ville få redusert forutberegnelighet for den påståtte inngriper Det er sakens formål, ikke søksmålets type eller utformingen av kravene som bør avgjøre spørsmålet om jurisdiksjon rene inngrepssaker er ikke knyttet til nasjonale institusjoner, siden de kun gjelder krenkelser av subjektive rettigheter. 17

18 Generaladvokat Geelhoeds forslag til uttalelse, (4) Dersom et patents gyldighet anfektes i en inngrepssak, så er avgjørelsen av gyldighetsspørsmålet undergitt den eksklusive domsmyndighet ihht art 16(4) i Brusselkonvensjonen Tilsvarende gjelder i negative fastsettelsessøksmål for ikke-inngrep eller for patentets ugyldighet ): En domstol kan ha jurisdiksjon over inngrepsspørsmålet (også over landegrensene), mens alle spørsmål vedrørende gyldigheten overlates til domstolene i det land der patentet ble meddelt 18

19 Generaladvokat Geelhoeds forslag til uttalelse, (5) Hvilke alternativer står domstolen som har inngrepssaken overfor? Overføre hele saken til den domstolen som har gyldighetssaken, eller stanse saken inntil gyldighetsspørsmålet er avgjort, eller der saksøkte opptrådte ikke opptrer i god tro, kan domstolen selv treffe en endelig avgjørelse 19

20 Mulige konsekvenser Internasjonale negative fastsettelsessøksmål (torpedoer) vil fortsatt være mulige, så lenge kun den nasjonale delen av et (EP) patent påstås å være ugyldig Internasjonale inngrepssøksmål vil (fortsatt) være mulige Ihht art 16(4) vil saksøkte måtte reise separat sak om patentets gyldighet for andre lands domstoler Man får et dualistisk system for de grenseoverskridende saker slik man har det for de tyske. 20

21 Delt domsmyndighet I inngrepssak: ikke adgang til å hevde at patentet er ugyldig Gyldighet kan kun avgjøres i særskilt innsigelsesprosedyre (forvaltningssak) eller i patentugyldighetssak Den domstol som har inngrepssaken legger patentet til grunn slik det er meddelt 21

22 Skal inngrepssaken stanses? At det verserer innsigelsessak eller patentugyldighetssak er i seg selv ikke grunn for stansning av patentinngrepssaken Stansning kun dersom det er høy sannsynlighet for at patentet vil bli kjent ugyldig vanligvis lite sannsynlig der de påberopte mothold har vært fremme under granskningen normalt er et angrep basert på manglende nyhet best egnet varierer fra domstol til domstol hvordan synet på stansning er 22

23 Jurisdiksjon over utenlandske selskaper Alternativer: domsmyndighet til å nedlegge grenseoverskridende forbud mot nasjonale selskaper, men ikke mot utenlandske (slik er situasjonen i Tyskland) domsmyndighet til å nedlegge grenseoverskridende forbud mot enhver nærstående utenlandsk medsaksøkt (slik var situasjonen i Nederland frem til 1998) domsmyndighet til å nedlegge grenseoverskridende forbud overfor: nasjonale selskaper ikke EU-baserte fremmede selskaper EU-baserte nærstående selskaper dersom det nasjonale selskapet er en spider in the web eller dersom edderkoppen er et selskap basert utenfor EU (Nederland etter Expandable Grafts v. Boston Scientific (1998)) 23

24 Roche v. Immunomedics (C539/03) Nederlands Høyesterett forela følgende spørsmål for EFdomstolen: 1) Föreligger det, mellan de olika fall av talan om patentintrång som en innehavare av ett europeiskt patent har väckt mot dels en svarande som är etablerad i domstolslandet, dels andra svarande som är etablerade i andra fördragsstater än domstolslandet, med motiveringen att dessa gör intrång i patentet i en eller flera fördragsstater, ett sådant samband som krävs för att artikel 6.1 i Brysselkonventionen skall vara tillämplig? 2) Om den första frågan inte eller inte förbehållslöst skall besvaras jakande, under vilka omständigheter är det då fråga om ett sådant samband, och är det vid bedömningen härav exempelvis av betydelse huruvida svarandena tillhör en och samma koncern, huruvida det är fråga om ett gemensamt handlande från svarandenas sida som baseras på en gemensam handlingsplan, och om så är fallet, är det av betydelse från vilken plats denna handlingsplan härrör, och huruvida de intrångshandlingar som svarandena påstås ha begått är identiska eller nästan identiska? 24

25 Generaladvokat Légers forslag til avgjørelse Forslag til avgjørelse av Artikel 6.1 i [Brysselkonventionen] skall tolkas så att den inte är ämnad att tillämpas i ett mål om intrång i europeiska patent, där flera företag med säte i olika konventionsstater anklagas för handlingar som de gjort sig skyldiga till i var och en av dessa stater. Detta gäller även för det fall att dessa företag, som tillhör samma koncern, skulle ha agerat på ett identiskt eller likartat sätt i enlighet med en gemensam handlingsplan som endast en av dem har utarbetat. [forslaget avgitt på fransk] 25

26 Konsekvenser dersom EF-domstolen følger generaladvokatens anbefaling Dersom et europeisk patent er krenket i flere land, vil det måtte reises inngrepssak i hvert enkelt land der patentet er krenket, dersom det er forskjellige selskaper som er inngripere i de ulike land. Mulighetene for å få en domstol i et land til å nedlegge forbud (evt. midlertidig forbud) mot handlinger som utgjør inngrep i et europeisk patent i et annet land vil begrenses til tilfeller der det er samme rettssubjekt som er inngriper. 26

27 Betydning for Norge Betydning for avgjørelse av patentinngrepssaker ved norske domstoler? - Når Norge tiltrer EPC vil disse spørsmål melde seg også for norske domstoler. - Men spørsmålene er relevante alt i dag. Ingen grunn til at en norsk domstol ikke skulle kunne få til behandling en sak om inngrep i et utenlandsk patent, eventuelt et europeisk patent, med krav om forbud mot inngrepshandlinger i andre land. 27

28 Litteratur Stein Rognlien: Luganokonvensjonen norsk kommentarutgave Are Stenvik: Patentrett (1999), særlig s. 364 flg. Wouter Pors: Dutch Cross Border Injunctions: the current state of affairs, in International Dispute Resolution (Bird&Bird, Oct. 2004) Wouter Pors: Cross Border Actions in Europe, in Patents Update (Bird&Bird, Nov. 2004) 28