The Impact of Co-Ownership of Intellectual Property Rights on their Exploitation

Transkript

1 The Impact of Co-Ownership of Intellectual Property Rights on their Exploitation Q 194 ( Sameie i immaterialrettigheter og dets konsekvenser for rettighetenes utnyttelse )

2 Bakgrunn Sameie i immaterialrettigheter blir tema på møte i AIPPIs eksekutivkomité i Singapore oktober 2007 Ulike regler i ulike land: frykt for at dette hindrer samhandelen og en effektiv utnyttelse av immaterialrettighetene Første trinn i AIPPIs arbeid: Kartlegging av ulike lands rettstilstand Deretter mulig initiativ til internasjonal harmonisering

3 Q 194 1) Reguleringen i Norge Åndsverkloven 6 Sameieloven fra 1965 Avtalefrihet Synes ikke å være rettspraksis av betydning Er hele problemstillingen upraktisk? I så fall, hvorfor? Hvis den er praktisk, hvorfor få rettstvister?

4 Åvl. 6 2) Den enkelte sameiers rett til utnyttelse Saml. 3: Hver sameier kan bruke tingen til det han er etla eller vanleg brukt til. Varemerker: Normalt utelukket at hver sameier bruker merket uavhengig av de andre? Patent/design: Sondre mellom bruk i egen virksomhet og lisensiering? Vederlag? Muligheten for oppløsning, saml. 15

5 4) Lisensiering Åndsverkloven 6 Analogi til sameielovens bestemmelser om utleie? Andre rettigheter: Eksklusiv lisens krever alles samtykke Enkel lisens? Sml. saml. 3(2), 4 (3) og reglene om viderelisensiering i immaterialrettslovgivningen

6 3) Inntektsfordeling Utnyttelse internt i egen virksomhet: Ingen plikt til å betale andre vederlag? Felles utnyttelse: Inntektsfordeling som eigarane har part til (saml. 9 (2)) Lisensinntekter

7 5) Overdragelse av eierandel Hovedregel: Andelen kan overdras, saml. 10 Forkjøpsrett, saml. 11 jf. lov om løysingsrettar Opphavsrett: Kan retten overdras videre uten samtykke, jf. åvl. 39 b annet ledd?

8 Håndhevelse Åndsverkloven 6 (3): Enhver sameier kan påtale krenkelser av opphavsretten Samme løsning for de andre rettigheter?

9 Pantsettelse Immaterialrettigheter kan i noen utstrekning stilles som sikkerhet for låneopptak ifm deres utnyttelse. Pantel. 3-4 (Patent, varemerke, design,, ervervet opphavsrett) Pantsettelse som del av den næringsdrivendes driftstilbehør. Kun rettigheter som brukes i eller er bestemt for egen næringsvirksomhet. Ikke rettigheter som skapes for å omsettes (salg eller lisensiering), f eks softwareutviklingsfirma, eller designere som ikke produserer selv.

10 Dekning av pantet Dekning av pant i immaterialrettigheter er nokså komplisert i seg selv. Dekning av pant i ideell andel gjør det ytterligere komplisert. Tvfbl. 8-10: Med samtykke av saksøkte eller av en annen sameier med oppløsningsrett kan namsmannen beslutte salg av hele gjenstanden, selv om saksøkeren bare har pant i en ideell andel. Tvfbl. 8-12: Tvangssalg på den måte som antas å gi størst utbytte: salg ved medhjelper eller ved tvangsauksjon.

11 Problem angående verdien Verdien av en immaterialrettighet som er redusert til en enkel lisens vil alltid være lavere enn en enerettsposisjon. Sammen med de kompliserte dekningsreglene og usikkerheten om realisasjonsform, bidrar dette til at pant i sameieandel i immaterialrettighet sannsynligvis er mindre interessant som sikkerhet for långivere.

12 Vedlikeholdelse av rettighetene Betaling av vedlikeholdsavgifter for patent, varemerker og design Ved sameie, hvordan er beslutningsprosessen for vedlikehold eller oppgivelse av rettigheten?

13 Sameielovens bestemmelser Paragraf 9: Eigedomsskattar, avgifter, trygdekostnader o.l. faste eller naudsynlege utgifter på tingen ber sameigarane seg i mellom etter som dei har part til. Det same gjeld andre vanlege utgifter og ytingar så langt alle eigarane kan få etter måten like stort gagn av dei. Paragraf 8 annet ledd: Kvar sameigar[ ] kan på eiga hand ta seg av det som trengst til å berga tingen frå skade eller øydelegging, men skal fyrst samrå seg med dei andre så framt

14 Fornyelses- og årsavgifter må antas å være nødvendige utgifter, og enhver sameier dermed berettiget til å sørge for at de betales, slik at rettigheten ikke opphører. Utgiftene må kunne kreves fordelt på sameierne ift deres eierbrøk. Oppgivelse av en rett er ikke regulert i sameieloven, men reglene om oppløsning kan kanskje gi veiledning: oppløsningsrett i kombinasjon med forkjøpsrett for andre sameiere. Et flertall kan neppe beslutte at en immaterialrettighet ikke skal opprettholdes, f eks ved at det ikke skal betales vedlikeholdsavgift, eller at rettigheten skal slettes.

15 Lovvalg Hvilke internasjonal-privatrettslige regler har vi om lovvalg/rettsvalg ved tvister knyttet til sameieforhold i immaterialrettigheter? Avgrensning mot rettsvalget der spørsmålet er rettighetenes eksistens og omfang, opphør og følger av krenkelser, der retten i det land der vern søkes eller påstås vel må gjelde. Et spørsmål om hvem som er berettiget, eller innehaver av rettigheten.

16 Lovvalg (2) Sameie kan oppstå ved at to eller flere personer skaper et verk sammen, eller gjøre en oppfinnelse sammen og søker patent sammen Sameie kan også oppstå ved at en ideell andel i en rettighet erverves, f eks ved kjøp, gave, arv

17 Lovvalg (3) Noen utgangspunkter Kontraktsfrihetsprinsippet antas å gjelde Hvis det ikke er avtalt noe om hvilket lands lov som skal regulere sameiet, må en kanskje anvende en individualiserende metode (Irma-Mignon), og spørre hvilket land forholdet (evt den karakteristiske kontraktsprestasjonen har den nærmeste tilknytning til) Men: et sameie er ofte ikke kjennetegnet av at partene oppfyller forpliktelser overfor hverandre

18 Lovvalg (4) Eksempel A: A og B arbeider i Tyskland. De gjør en oppfinnelse sammen og søker patent i Tyskland. B dør og etterlater seg en eneste livsarving C, som i likhet med faren er norsk, men bosatt i Norge. Det er åpenbart at det sameie som oppstår i patentet har den nærmeste tilknytning til Tyskland.

19 Lovvalg (5) A, B og C er tre industriforetak. A og B er norske, mens C er fransk. De inngår et joint venture samarbeid (ikke eget selskap) om utvikling av en elektrisk bilmotor. Eksisterende og ny teknologi som partnerne måtte frembringe stilles til rådighet for de andre innen rammene for samarbeidet (lisens). Joint Venture-avtalen er regulert av fransk rett. Under samarbeidet gjør 2 ansatte i A og 3 ansatte i C en patenterbar oppfinnelse, som arbeidsgiverne overtar rettighetene til etter AOL og tilsvarende franske regler. Det oppstår et sameie mellom A (2/5) og C (3/5). Oppfinnelsen fører til Europeisk patent der alle de større land utpekes, og til norsk patent. Selv om Joint Venture avtalen ikke er et sameie, og ikke regulerer eierforholdene til patenter, kan det være hensyn som taler for at JVavtalens rett også skal regulere sameiet i alle patentene. Alternativt kunne en tenke seg at det var et sameie i hvert patent, regulert av registreringslandets rett.

20 Domsmyndighet Innen Europa gjelder Luganokonvensjonen for saker mellom parter hjemmehørende i Norge og Efta- eller EU-land Domstolene i landet der saksøkte har bopel er kompetente (art. 2) I saker som gjelder varemerkers, patenters, og designrettigheters gyldighet eller registrering, har registreringslandets domstoler eksklusiv kompetanse (art. 16 (4))

21 Domsmyndighet (2) Utenfor Luganoområdet har vi for norske domstoler regler om stedlig domsmyndighet : - Alm verneting (hjemting) tvml 17 - Formuesverneting tvml 32 - Solidarverneting tvml 33 Men: norsk domstol kan evt. mangle saklig kompetanse, f eks ift gyldighet og registrering av utenlandske immaterialrettigheter.

22 Andre spørsmål ifm sameie i IPR Rådighet over oppfinnerrettighetene (i motsetning til patentretten) Krav om flertall blant de berettigede for å søke patent, men selv en minoritetssameier må kunne søke, dersom muligheten ellers vil forspilles (sameiel. 8)

23 Kontraktsfrihet eller ufravikelig lovregulering? Bør sameierne har adgang til å avtale seg frem til løsninger, eller er det hensyn som tilsier at lovgiveren bør regulere dette området?

24 Utnyttelsesmulighetene Burde alle sameierne kunne utnytte rettigheten uten samtykke fra de andre? Bør det sondres mellom ulike immaterialrettigheter? Bør det sondres mellom utnyttelse hvor tredjemann får nyte godt av rettigheten (overføring og lisensiering), og annen utnyttelse?

25 Retten til å håndheve Bør retten til å påtale krenkelser ligge hos den enkelte sameier, eller bare kunne utøves av samtlige sameiere i fellesskap? Sameieloven 8 og 9 gir svaret?