MÅNEDENS INTERVJU. 22 "Norsk Fiskerinæring" nr "Norsk Fiskerinæring" nr

Transkript

1 TORE ROALDSNES KAN IKKE være spesielt interessert i sport. Han foreslo nemlig å ta intervjuet mandag 15. februar kl Dermed ble vi sittende å prate fiskeripolitikk, mens Petter Nortug slet seg gjennom 15 km fri i OL-løypene i Vancouver. Heldigvis gikk det ad dundas. Vi gikk bare glipp av tidenens dårligste norske langrennsinnsats, og da kostet det ikke mye å etterleve prinsippet om jobb foran fornøyelse. Det var en langt større fornøyelse å snakke med den nyvalgte lederen i Fiskebåtredernes Forbund enn å sitte trist og lei foran TV-skjermen. Tore Roaldsnes mellomnavnet Harald bruker han ikke er daglig leder og medeier i rederiet AS Roaldnes på Valderøya like utenfor Ålesund. Det er ingen trykkfeil. Tore skriver etternav net med to s-er, rederiet med bare en. Hvorfor vet han ikke engang selv. Månedens intervjuobjekt er født og oppvokst i Giske kommune, bosatt på Vigra, nærmer seg raskt 50, er gift og har tre barn på 16, 14 og 12 år. Etter videregående, militærtjeneste i marinen og en periode som fisker ombord i småtråleren til faren, begynte han i 1982 ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø. Her brukte han mye tid på å sette seg inn i surimiproduksjon. Det var ikke mange i Norge Tore Roaldsnes kommer fra en familie med småbrukere og fiskere i generasjoner tilbake. Familierederiet regner starten til Han har hatt verv i Fiskebåtredernes Forbund siden tidlig på 90-tallet, først som styremedlem i Aalesunds Rederiforening og senere 8 år som møtende varamedlem i styret i Fiskebåt. Nå har han rykket opp som styreleder. Han har også sittet i styret i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Der er han fortsatt medlem av valgkomiteen. I øyeblikket er han også styremedlem i SINTEF Fiskeri og Havbruk og styreleder i Vindmøllefritt Giske. (Foto: Thv jr.) MÅNEDENS INTERVJU 22 "Norsk Fiskerinæring" nr "Norsk Fiskerinæring" nr

2 som visste mer om denne japanske spesialiteten enn vårt intervjuobjekt. I april 1988, da han akkurat var utdannet som fiskerikandidat, fikk han telefon fra Kari Westre i Eksportutvalget for ferskfisk. Westre ville ha Roaldsnes som fiskeristipendiat i New York. Det tilbudet kunne han ikke si nei til. Etter nesten to år i USA, det siste som markedskonsulent for Markedsrådet for norsk laks, reiste han hjem til Valderøya og begynte som daglig leder i familierederiet. Der har han vært siden. Den politiske karrieren begrenser seg til ett Landsmøte i Senterpartiungdommen på slutten av 70-tallet. Der ble forøvrig Eivind Reiten valgt som leder av Senterungdommen. Siden har han holdt seg borte fra politikken. De første årene i rederiet var jeg noe på sjøen. Etterhvert tok kontorarbeidet alt av tid, forteller han. Det har vi ingen problemer med å skjønne. Tore Roaldsnes har ikke sittet med hendene i fanget, for å si det slik. Siden han overtok som daglig leder i 1991, har rederiet investert over 400 millioner kroner i båter og kvoter. På det meste hadde rederiet fem aktive trålere. Risiko-aversjon er med andre ord et ukjent ord på Valderøy. Men da han ble spurt om å overta som styreleder av Fiskebåtredernes Forbund, var han likevel i tvil. Jeg måtte gå flere runder med familien og meg selv. Lederver vet er svært tidkrevende og AS Roaldnes er ikke akkurat overad ministrert. Men jeg hadde lyst på nye utfordringer, og mener selv at jeg kan gjøre en god jobb for havfiskeflåten og norsk fiskerinæring. Hva er dine sterkeste sider som Fiskebåt-leder? Jeg har erfaring og mye kunnskap, er tålmodig og står midt oppi et meget aktivt fiskerimiljø som har klart seg bra gjennom mange år. En annen fordel er at jeg bor bare 10 minutter unna hovedkontoret i Ålesund. Jeg er lett tilgjengelig. Hva blir de største utfordringene på det personlige plan ved å påta seg ledersvervet i Fiskebåt? Å få nok tid til å være sammen med familie og venner. Det er de rundt meg som vil merke best at jeg blir mye borte. Er det saker eller sakskomplekser du brenner spesielt sterkt for? Flåtefornying, særlig i hvitfisksektoren, men også i pelagisk sektor. Her har vi havnet skikkelig i bakleksa de siste årene. Snittalderen øker for hvert år, og det løftet som trengs for å modernisere flåten blir tyngre og tyngre. Det er godt å høre at fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen også understreker behovet for nybygg. Skal jeg lansere en fanesak, må det være å få fart Siden tidlig på 90-tallet har Roaldsen-rederiet investert over 400 millioner kroner i båter og kvoter. Småtråleren «Glomfjord» ble kjøpt i 2008 for ca. 70 millioner. Nå ligger den ved kai og er til salgs. (Foto: Terje Refsnes) På 90-tallet kjempet vi for å skaffe båtene 1,0 i kvotefaktor på torsk og hyse. Vi skrapet sammen alt vi kunne av småtrålkonsesjoner på 0,35. I dag er kvotetaket 3,0. Det koster med andre ord en liten formue å fullstrukturere, forteller Tore Roaldsnes. Den båten som har mest kvoter i Roaldnes-rederiet er M/Tr «Langenes» (eks. «Granit»), med en kvotefaktor for torsk og hyse på 2,23. I tillegg har båten 3 kvotefaktorer for sei. (Foto: Erlend Vartdal) på fornyingsprosessen. Her er det mange faktorer som spiller inn; ressurssituasjonen, reguleringsopplegget, rentenivået og kostnadsutviklingen for å nevne noen. AS ROALDNES ER ET RENT familierederi. Det har aner helt tilbake til 1890-tallet, men den «offisielle» starten regnes til Da bygde oldefaren til månedens intervjuobjekt motorkutteren «Sver re» på 47 fot. I dag har AS Roaldnes tre hvitfisktrålere i drift M/ Tr «Roaldnes», M/Tr «Langenes» og M/Tr «Stornes». Småtråleren «Roaldnes» måler 33,9 meter, ble bygget i 1997 og fisker kun sei. Båten har også konsesjon for reker og vassild. Stortråleren «Langenes» (eks. «Granit») ble kjøpt i 2005 for 24,5 millioner kroner. Den er bygget i 1986 og måler 56 meter. Tore Roaldsnes slenger ikke om seg med sterke adjektiver, men kjøpet av «Granit» karakteriserer han som et scoop. I dag er båten nesten fullstrukturert med 2,23 kvotefaktorer på torsk og hyse, og 3,0 på sei. Småtråleren «Stornes» på 47,7 meter har en lang historie. Den ble bygget som M/Tr «Ringvassøy» i 1987, og har senere hatt navn som «Remøytrål», «Arctic Swan» og «Arctic Eagle». Da AS Roaldnes overtok båten i 2007 het den M/Tr «Brodd». I tillegg har rederiet småtråleren og frysetråleren «Glomfjord» på 33,5 meter. Den ble kjøpt i 2008 for ca. 70 millioner kroner. Med på kjøpet fulgte en 0,35 prosent torskekvote. Denne båten var bare i aktivitet i 9 måneder i 2009 og skal nå selges. I alt har AS Roaldnes ca. 80 mann ombord i båtene. I tillegg kommer fire i administrasjonen på Valderøya og to på bedriftens eget trålverksted. I 2009 fisket båtene ca tonn hvitfisk. Det ga en omsetning på 177 millioner kroner. Det gir AS Roaldnes en syvendeplass på listen over Norges største fiskebåtrederier i 2009 rangert etter omsetning. All fangst blir levert frosset, hodekappet og sløyd. I dag utgjør torsk og hyse ca. 30 prosent av bruttofangsten. Resten er i all hovedsak sei var et forferdelig dårlig år med et underskudd på 35 millioner kroner ble mye bedre, men fortsatt hadde vi et lite regnskapsmessig underskudd på alle båtene. Budsjettet for inneværende år lyder på 184 millioner. Da har vi ikke regnet inn et eventuelt salg av «Glomfjord». Bunnlin jen bør bli ca. 10 millioner i pluss. Ikke all verden å juble over, men mye bedre enn å gå med tap, sier Tore Roaldsnes lako nisk. Rent likviditetsmessig var 2009 et godt år, og han regner med at 2010 blir enda bedre. AS Roaldnes eies 50 prosent av Jan-Harald Roaldsnes. Brødrene Tore og Pål Roaldsnes eier 24 prosent hver. De siste to prosen tene eies av faren til Tore og Pål, Toralv Roaldsnes. Jan-Harald er fetter av faren, og har nå gått på land. I praksis er det altså Tore og Pål som er aktive eiere. Hva er hovedutfor- 24 "Norsk Fiskerinæring" nr "Norsk Fiskerinæring" nr

3 Hovedkontoret ligger på Valderøya like ved brua over til Vigra. Administrasjonen holder til i andre etasje i bygningen lengst bort på bildet, trålverkstedet i første etasje og hele det røde tilbygget. (Foto: Bjørn Owe Hjelle) dringene for AS Roaldnes i 2010? Å øke driftsresultatet gjennom effektivt fiske og bedre betalt for fisken. Prisfallet på torsk og hyse i 2009 var dramatisk. Lønnsomheten er alt for dårlig til å fornye båtene. Det er vår største utfordring, både på kort og lang sikt. De tre båtene vi driver har en gjennomsnittsalder på 20 år. Er det vanskelig å skaffe folk ombord, og spesielt nøkkelper sonell? Heldigvis ikke. Det er blitt vesentlig lettere det siste året, men fortsatt er det vanskelig å få fatt i kvalifiserte maskinis ter. Nå er vi i ferd med å få tilbake flere styrmenn og skippere fra offshore, og det er svært gledelig. Det er ikke noe som er så spennende som å drive fiskeri. Konkurransedyktige lønninger og fritidsordninger er nøkkelen for å hevde seg mot en statssubsid iert offshorenæring. Hvor aktuelt er det Det kraftige prisfallet på torsk og hyse i 2009 rammet fiskerne hardt. Samtidig førte det til en kraftig økning av etterspørse len. Nå håper månedens intervjuobjekt at fiskeglade forbrukere vil bidra til at prisene stiger igjen. med mannskap fra utlandet? Over 90 prosent av mannskapet er fra Norge. I øyeblikket har vi noen færøyværinger, polakker og svensker ombord. Andelen utlendinger kommer ikke til å øke. Hva er kunsten å tjene penger på båtene? Effektiv drift, høy kapasi- tetsutnyttelse, godt mannskap og kontroll over kostnadene. Enkelt på papiret, mye verre i praksis. Har dere fornyingsplaner? Vi jobber med to prosjekter. Det ene er å forlenge «Roaldnes» med 14 meter, og konvertere fremdriften fra diesel til gass. Vi har fått tilsagn om 10,5 millioner kroner i støtte fra NOx-fondet. Men før vi kan sette i gang, må myndighetene gi oss adgang til å fiske i den trålfrie sonen på Storegga, der båten alltid har hatt sine viktigste felter. I dag er det en øvre dispensas jonsgrense på 35 meter for å drive med trål i dette området, og etter forlengelsen vil «Roaldnes» måle nesten 50. Søknaden har snart ligget ett år i Fiskeri- og kystdepartementet. Ennå har vi ikke fått svar. På noe sikt er tanken, eller kanskje jeg heller skal si drømmen, å bygge verdens første gassdrevne stortråler som erstatning for «Langenes». Vi har fått støttetilsagn på 20,5 millioner kroner fra NOx-fondet, men det rekker ikke langt når båten vil koste nærmere 300 millioner kroner. En ny «Langenes» må fiske for over 100 millioner kroner på årsbasis om regnestykket skal gå opp. I dag fisker fullstrukturerte trålere for ca. 75 millioner. Om drømmen skal realiseres må enten kvotetaket heves eller fiskepri sene øke kraftig. Jeg vet ikke hva som er mest realistisk. Forhåpentligvis det siste. I 2009 befant prisene på torsk og hyse seg dypt nede i en bølgedal. Ifjor sommer fikk vi bare kroner 13,50 pr. kilo for fryst og hodekappet torsk. Siden har det gått oppover, og i januar i år fikk vi 19 kroner. Prisene er på rett vei, og seien har gått som en kule. Men fornying dreier seg ikke bare om fiskepriser. Det er også nødvendig å fjerne reguleringer som hemmer lønnsomheten og etab lere skatteordninger som gjør det mulig å bygge opp egenkapital. På disse områdene er fiskeflåten diskriminert i forhold til konkurrerende næringer. Vil du strukturere til to båter? Det håper jeg ikke. På sikt er målsettingen å skaffe drifts grunnlag for tre fullstrukturerte trålere. Men som du skjønner; det vil koste så det svir. Science fiction? Vel; noen vil sikkert tenke slik. Kanskje ender det med at vi kjøper en 90-modell og fortsetter med brukte båter. Det er for satt mye gjeld som skal nedbetales. Kan du prøve å forklare hvordan man regner seg frem til verdi en av en torskekvote? Det er veldig enkelt. Ring 2-3 meglere, så har de svaret! Den som bruker kalkulator for å finne ut hvor mye han kan betale for en kvote, kommer seg aldri ut av startgropa. Skal man kjøpe kvoter må man nesten være litt smågal. Jeg tror det var Inge Halstensen som en gang sa at å verdsette en ringnotkonsesjon er omtrent like umulig som å verdsette «Mona Lisa». Det var en god sammenligning. SOM NYVALGT LEDER AV Fiskebåtredernes Forbund har månedens in tervjuobjekt selvsagt klare tanker om hvilke saker som bør oppta mest i året som kommer. Aller øverst står den samme saken som da Inge Halstensen var styreleder, nemlig å sørge for politiske rammebetingelser som gjør det mulig å fornye flåten. Et viktig ledd i dette arbeidet er å videreutvikle dagens strukturordninger. Vi skal bruke tid og slippe alle til i Fiskebåts interne behandling av dette. Men når vedtakene først er fattet, må vi stå samlet. Åge Remøy har bedt om en egen strukturkonferanse for å disku tere disse Tore Roaldsnes oppriktig talt Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si? Forhåpentligvis at jeg er en engasjert, men rolig og sosial kar. Hva er din beste egenskap? Tålmodigheten. Dessuten er jeg fleksibel og jeg liker å prate med folk. Og din dårligste? Jeg er litt lat, litt for omstendelig og av og til litt us trukturert. Hva gjør deg skikkelig forbannet? Maktmisbruk i alle varianter, og overgrep mot barn. Hva liker du å gjøre i fritiden? Å gå tur i fjellet, gjerne Molnesfjellet på Vigra. Hva ser du helst på TV? Nyheter. Hvilken bok leste du sist? «Panserhjerte» av Jo Nesbø. Favorittmusikk? 70- og 80-talls popmusikk. Har du et livsmotto? Nei. Men jeg liker å tro at det vil gå bra. Hvem var ditt ungdoms ideal? Ikke akkurat ideal, men jeg har alltid sett opp til far og Ole Strand. Far blir 80 til neste år og er på kontoret nesten hver dag. Hva er det smarteste du har gjort? Å gifte meg med Nina. Hva er din største tabbe? Den har jeg lagt bak meg. Har du vaner du ikke klarer deg uten? Å lese aviser. Hva mener du om fiskeripressen? Stort sett bra, men til tider litt for tabloid. Hva får du mest kjeft for hjemme? Ikke kjeft, men oppgitte sukk om å være mer engasjert på hjemmebane. Hva kan du gå i demonstrasjonstog imot? Rasering av kystmiljø og kultur. Jeg har f.eks. gått i tog mot vindmøllepark i Giske. Hva har irritert deg mest i fiskeri- og havbruksnæringen det siste året? Den voldsomme hetsen mot Lisbeth Berg-Hansen. Hva hadde du først gjort om du var fiskeriminister med uinnsk renket makt? Startet en grundig ryddesjau i jungelen av regler og forsk rifter i fiskeri- og havbruksnæringen. Og hva ville du gjøre hvis vi ga deg 100 millioner kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og hav bruksnæring? Da hadde jeg bygget en ny gassdrevet tråler! 26 "Norsk Fiskerinæring" nr "Norsk Fiskerinæring" nr. nr

4 Lisbeth Berg-Hansen ble godt mottatt da hun kom til årsmøtet i Fiskebåtredernes Forbund tidlig i februar. Den nyvalgte lederen merket seg nøye at hun er opptatt av og ønsker flåtefornying. Nå er spørsmålet hva hun konkret vil gjøre for å bidra til at ønsket går i oppfyllelse? (Foto: Thv jr.) spørsmålene, ikke minst om kvotetakene skal økes. Får han konferansen sin? I første omgang vil administrasjonen utarbeide et notat om behovene og situasjonen i de ulike flåtegruppene. Deretter skal dette ut på høring i organisasjonen, kanskje så tidlig som i april-mai i år. Hvordan medlemsgruppene behandler saken, skal jeg ikke legge meg opp i. De må gjerne arrangere konferanser. Jeg forutsetter bare at alle får anledning til å si sitt. I løpet av høsten regner jeg med at vi kan gå til Fiskeriministeren med våre anbefalinger. En annen viktig sak er det utvalgsarbeidet som ble startet i 2008 etter initiativ fra Fiskebåtredernes Forbund for å gjennomgå dagens reguleringssystem. Til nå har reguleringene hatt all fokus på Dagens M/Tr «Roaldnes» er bygget i 1997, måler 34 meter og kostet 42 millioner kroner. Den erstattet båten med samme navn som forliste utenfor Storholmen fyr ved Vigra på skuddårsdatoen 29. februar Ingen liv gikk tapt, selv om båten forsvant i løpet av noen minutter. Flaks og godt sjømannsskap. Det var et tungt tap for rederiet, forteller Tore Roaldsnes. «Roaldnes» var en pengemaskin og tungt underforsikret. å regulere og bevare fiskebestandene, kombinert med distrikt spolitiske målsettinger. Fiskebåt mener at vi også må tenke på miljø og økonomi. Visse signaler tyder på at det kommer lite konkret ut av utvalgets arbeid. Myndighetene er øyensynlig lite villig til å tenke nytt, og det må vi gjøre noe med. Videre mener jeg at beslutningen om å reversere tidsubegrensede strukturkvoter var i strid med Grunnlovens paragraf 97. Nye lover skal ikke ha tilbakevirkende kraft. Det var en brutal behandling, som Fiskebåt ikke kan akseptere. Jeg vet at enkeltmedlemmer forbereder søksmål mot staten, og dette vil være en sak som også kommer til å oppta meg, sier Tore Roaldsnes, og fortsetter: Det å sikre norske interesser i fiskeriforhandlinger med andre land er viktig, uansett om det gjelder fordelingen av kvoter eller markedsadgang. Jeg vil si det så sterkt som at Fiskebåtredernes Forbund har stått for mye av kontinuiteten i kvoteforhandlingene med EU, særlig om makrell, sild og kolmule, og med Russland når det gjelder Barentshavet. Det er ikke minst takket være oss at torskekvoten to år på rad har økt med 20 prosent, og ikke 10 prosent som handlingsregelen sier. Dette arbeidet vil vi fortsatt gi høy prioritet. Husk at vi skal leve med resultatene 28 "Norsk Fiskerinæring" nr "Norsk Fiskerinæring" nr

5 Fiskebåtrederne har lenge vært misfornøyd med sin innflytelse, både i Norges Fiskarlag og salgslagene. Men Tore Roaldsnes var sler intet opprør, selv om han helt sikkert vil jobbe målrettet for å øke Fiskebåts representasjon. Her fra fjorårets Landsmøte i Norges Fiskarlag. (Foto: Thv jr.) av disse forhandlingene i ti-år fremover. En prosent økning av den norske kvoteandelen av makrell vil f.eks. gi driftsgrunnlag for ett eller flere havfiskefartøy. Er du fornøyd med den politiske innflytelsen organisasjonen har? Nei. Og det gjelder ikke bare Fiskebåtredernes Forbund, som kanskje er den viktigste interesseorganisasjonen i flåteleddet. Jeg skulle ønske at hele fiskeri- og havbruksnæringen hadde mer å si. Hva er de sterkeste sidene ved Fiskebåt? Uten tvil medlemmene. Vi har tett på 100 prosent oppslutning i havflåten, og meget aktive og engasjerte medlemmer. Administras jonen i Ålesund er faglig meget sterk og jobber svært effektivt. Enkelte medlemmer hevder at Fiskebåt er for Møre-dominert og for administrasjons-ledet. Hva mener du? At Møre står sterkt skulle bare mangle. Denne regionen er, og kommer fortsatt til å Tore Roaldsnes vil ikke viske ut skillet mellom kyst og hav. Tvert om; det er en grenseoppgang han er opptatt av å bevare. Han forutsetter også at ressurskampen mellom kyst og hav er lagt stendød. være, et kraftsentrum ikke bare for havfiskeflåten, men for hele fiskerinæringen. At vi har en sterk administrasjon sikrer at den ikke lar seg styre eller dominere av særinteresser. Jeg er overhode ikke enig i den karakteristikken du refererer. Ifjor sommer ble det gjennomført en medlemsundersøkelse som viser at medlemmene er svært godt fornøyd med Fiskebåt. Jo tettere kontakt man har inn mot administrasjonen i Ålesund, jo mer fornøyd er man. Forholdet til Norges Fiskarlag har tidvis vært anstrengt. Hva er ståa i dag? Jeg vil bruke ordet greit. Forholdet til Fiskarlaget har sjel den vært tema på våre styremøter de siste par årene. Har Fiskebåt en akseptabel innflytelse og representasjon i Fiskarlaget? Nei, det har vi ikke. Vi er underrepresentert både i faglaget og i salgslagene. Men dette har vi lært å leve med, og det vil ikke true samholdet i flåteleddet. Er NHO-sporet endelig lagt på is? Endelig er et sterkt ord. Men det er intet aktuelt tema i dag, om du lurer på det. I Fiskebåtredernes Forbund ønsker vi å være en del av Fiskarlags-systemet. Dog er det med jevne mellomrom naturlig å evaluere forholdet til Fiskarlaget Mange kystfiskere mener Fiskebåt opptrer for selvstendig i forhold til Norges Fiskarlag. Man henvender seg direkte til politikere og myndigheter, i stedet for å gå «tjenestevei» gjen nom Fiskarlaget. Hva er din kommentar? At vi i så fall er i svært godt selskap. Fylkesfiskarlagene gjør det samme. Etter mitt skjønn skulle det bare mangle at ikke Fiskebåt er aktiv mot myndigheten. Vi har stor kompetanse på mange viktige områder, og er også en selvstendig tarifforganisas jon. I en rekke saker utfyller Fiskebåtredernes Forbund Fiskarlaget på en god og konstruktiv måte, og jobber til beste for samt lige fiskere i Norge. Jeg kan f.eks. nevne arbeidet med å øke fiskerfradraget og redusere produktavgiften. Regner du nå med at ressursstriden mellom kyst og hav er et tilbakelagt tema? Ja. Er det behov for organisatoriske endringer av Fiskebåt? Absolutt, og det kommer vi til å jobbe med i året som kommer. Dette dreier seg i første rekke om selve oppbyggingen av organi sasjonen, dvs. om vi skal ha geografiske eller redskapsbaserte grupper. Problematikken rundt dobbeltrepresentasjon ble løst på årets generalforsamling gjennom en liten vedtektsendring. Mange mener at redskapsbaserte grupper gir mest engasjement. Kanskje har de rett, og jeg utelukker ikke at det går den veien. STRUKTURUTVIKLINGEN I flåten opptar mange, ikke minst styreleder en i Fiskebåtredernes Forbund. Han er ikke i tvil om at det nå er nødvendig å se nærmere på kvotetakene i flere grupper. Det har knapt vært bygget et nytt havfiskefartøy i Norge de siste 4-5 årene. Det bør fortelle alle at inntjeningen er for svak. Det er fortsatt for mange båter som deler på for lite fisk. Selv om fullstrukturerte trålere fisker nesten hele året, går ikke regnestykket i hop. Vi må bygge nye, mer effektive og mindre kostnadskrevende fartøyer for å sikre en langsiktig og bærekraftig økonomi. Det vil også gjøre fiskeriene langt mer miljøvennlige, sier han, og fortsetter: I ringnotflåten er situasjonen noe annerledes. Fullstruktu rerte snurpere med kolmuletillatelse ligger ved kai seks måneder i året. Selv om det har vært relativt gode tider i pelagisk sektor i mange år, er det heller ikke her økonomi til å bygge nytt. Arbeidssituasjonen er dessuten ikke gunstig med mange måneder i strekk på sjøen tidlig på året, deretter lang sommer ferie og så et nytt rykk om høsten. Sammenlignet med konkurren tene på Færøyene og i EU har norske ringnotsnurpere svært lave kvoter. Jeg har stor respekt for den diskusjonen som foregår i ringnotleieren. Noen vil beholde kvotetaket som det er, andre ønsker en vesentlig økning fra dagens 650 basistonn. Ikke uventet er holdningene mye preget av hvilken løsning som gagner eget rederi best. Jeg skal være forsiktig med å forskuttere resultater, men tror Fiskebåt kommer til å be om en økning av kvotetaket for trål og line. Om det blir til fire eller fem konsesjoner pr. båt, er umulig å si i dag. I ringnotflåten er det ulike meninger om kvotetaket, og her får diskusjonen fremover avgjøre hvilken holdning styret og ledelsen i Fiskebåt skal ha. Men jeg tror det blir vanskelig å få politisk gjennomslag for endringer uten at det står et klart flertall bak. Ingen mener at vi har strukturert ferdig. Strukturering er en kontinuerlig prosess. Det vi diskut erer er tempoet. Fiskebåt har våget å gå foran i mange vanskelige saker, også denne. Det var f.eks. vi som jobbet frem MSC-serifis ering. Hva sier du til de som truer med å melde seg ut dersom Fiskebåt ber om økte kvotetak i år? At vi lever i et demokrati. Dersom flertallet ønsker bedre strukturordninger, står det de som er uenig fritt til å vurdere sin situasjon. Men jeg tror ærlig talt ikke at man får større innflytelse ved å melde seg ut. Mitt hovedpoeng er at vi må utvikle en flåtestruktur som gjør det mulig å fornye. Om det betyr at kvotene må samles på færre fartøyer, velger jeg den veien. Hvor viktig er det å opprettholde et klart skille mellom kystflåten og havflåten? La meg si det slik; jeg kommer ikke til å støtte dem som argumenterer for å viske ut dette skillet. Det har med tradisjon er og driftsmåter å gjøre. Stemningen på Stortinget er vel også klar på dette området. Vi ser en klar tendens i retning av mer vertikal integrasjon mellom flåte og industri. Hva er positivt og hva er negativt med en slik utvikling? Fordelen er selvsagt at man kan jobbe bedre og mer systematisk i markedet. Vertikal integrasjon bidrar til stabilitet. Men all erfaring viser at det er en ekstremt krevende øvelse å drive både på sjø og land. Svært få, om noen, har Selv fullstrukturerte snurpere ligger seks måneder ved kai i løpet av året. Det sier seg selv at det er sløsing med kapasitet, sier Tore Roaldsnes. Snurperen «Nybo» av Molde har vel 500 tonn i basiskvote, og har rikelig med tid til å ta sine tonn sild og vel tonn lodde i (Foto: fiskeri.no) 30 "Norsk Fiskerinæring" nr "Norsk Fiskerinæring" nr

6 Om noen vil melde seg ut av Fiskebåtredernes Forbund står de selvsagt fritt til det, sier månedens intervjuobjekt. Men han tror ikke at eventuelle utbrytere får større innflytelse av den grunn. Her Lodve Gjendemsjø på talerstolen i Bergen under årets generalforsamling i Fiskebåt. Lodve hevder at det er flertall i ringnotgruppa mot å heve taket for antall basistonn pr. fartøy. I Bergen truet han med utmeldelse om styret fortsetter å jobbe for å øke kvotetaket. (Foto. Thv jr.) Rekruttering er viktig. Derfor har Tore Roaldsnes alltid vært opptatt av å ta lærlinger ombord i båtene. I 2007 fikk rederiet en liten utmerkelse fra Fiskerifaglig Opplæringskontor i Møre og Romsdal som takk for innsatsen. Opplæringskonsulent Renate Gustad overrakte blomstene. lykkes økonomisk. Det gjelder særlig i hvitfisksektoren, som jeg kjenner best. Inte grerte selskaper leverer stort sett dårligere resultater enn de som ikke involverer seg på begge sider av kaikanten. Erfaringene viser at det er lettere å optimalisere driften hver for seg enn i lag. Individualisten har alltid stått sterkt i fiskerinæringen. Er det at man ikke lykkes økonomisk et argument for å forby vertikal integrasjon? Nei, og det vil jeg da heller ikke gå inn for. Hvorfor støtter du da Deltakerloven, som forbyr andre enn aktive fiskere å eie fiskebåter. Forbyr og forbyr; loven har ikke hindret noen av de største aktørene i hvitfiskindustrien mot å eie trålere. Snart halvparten av trålerflåten er kontrollert av fullintegrerte selskaper. Men jeg mener faktisk at Deltakerloven er fornuftig, særlig for å hindre utenlandsk eierskap og beholde ressursene på norske hen der. VI SYNES Å MERKE EN klar engstelse blant mange medlemmer i Fiskebåt mot den struktur- og integrasjonsprosessen som skjer i pelagisk sektor. Tore Roaldsnes deler ikke den frykten. Prosessen har foregått over lang tid, med vekslende intensitet og hell. Norway Pelagic har gjort en veldig god jobb på landsi den, og har styrket sin forhandlingsposisjon overfor flåten. Men drivkraften bak er å gjøre totalkaka større, altså en vinn-vinn situasjon. Enkelte redere frykter at selskapet vil jakte på marginene der de er lettest tilgjengelig; ikke i markedet, men over kaikanten. De mener vel også at industrien opptrer uklokt i enkelte sammenhenger, blant annet med å true om boikott mot norske fartøyer som leverer makrell i utlandet. Det provoserte mange. Jeg erkjenner at etableringen av Norway Pelagic er en utfordring for Norges Sildesalgslag, men tror at dette vil løse seg på en god måte. Så lenge selskapet gjør en solid jobb i markedet, vil det lykkes. Hvis ikke kommer andre aktører til å vokse frem og bidra til å skape den konkurransen om råstoffet som er bra både for sjø og land. Mange av fiskernes organisasjoner, og særlig nordpå, klager høylydt over årets torskepriser. Vi har ikke hørt så mye sutring fra Fiskebåt. Det er mulig. Men tro meg; i Fiskebåtredernes Forbund gremmer vi oss minst like mye som kystfiskerne nordpå over den begredelige prisutviklingen på torsk og hyse. Vi blør like mye. Men det er ikke oppgaven til Fiskebåt å klage og syte over fiskeprisene. Som organisasjon er det heller ikke så mye vi kan gjøre. Derfor velger vi å bruke tiden og kreftene på andre saker. Bør meklingsinstansen mellom partene i prisforhandlingene på førstehånd videreføres? Ja, det er min holdning. Det er stor irritasjon i kjøperleddet over den økte eksportav giften. Når kjøperne og eksportørene ikke tror det er smart å bruke mer penger på felles markedsføring, hvorfor øker man da avgiften? Et meget godt spørsmål. Styret i Fiskebåtredernes Forbund gikk imot å øke avgiften, og det rådet burde Fiskeriministeren ha fulgt. Beslutningen om å øke avgiften ble tatt i panikk da omset ningen av torsk stoppet opp. Jeg tviler på at effekten av felles markedsføring er like god for hvitfisk som for laks. Det er ikke for sent å snu. Er du fornøyd med den måten Kystvakta opererer og opptrer på? Absolutt. Kystvakta er profesjonell og gjør en god jobb. Jeg oppfatter etaten som en meget nyttig samarbeidspartner. Kort sagt; fra meg får Kystvaka det beste skussmål. Bør noe gjøres med Deltakerloven for å lette generasjonsskift er i fiskeflåten? Den voldsomme verdiøkningen av kvoter har gjort generasjons skifter svært krevende. Men arveoppgjør blir ikke enklere om vi endrer Deltakerloven. Den bør derfor ligge fast. Bør man ha regler for hvor mye fangstrettigheter som kan samles på en eierhånd, og er de øvre Vi som husker den voldsomme trålhetsen på 70- og 80-tallet må nesten klype oss i ermene. I dag er det trålfanget torsk som kan klistre på miljømerke, ikke den torsken kystflåten fisker inne ved land, sier Tore Roaldsnes. Her et flott bilde av en islandsk stortråler. grensene som gjelder i dag passende? Vi trenger tak for å hindre uønsket makt- og eierkonsentras jon. I dag kan ingen fiskere eie mer enn 5 prosent av den samlede gruppekvoten for pelagisk fisk og 10 prosent av gruppekvotene for henholdsvis line og trål. I øyeblikket er disse grensene relativt uproblematiske. Når det er sagt, er regelverket svært konkurran sevridende mellom sjø og land. Fiskere kan ikke eie mer enn ca. 9 kvotefaktorer for torsketrål. Selskaper på land kan eie 6 kvoter pr. anlegg. I forhold til regelverket kan f.eks. Aker Seafoods kjøpe alle trålerne i Norge om de har anlegg nok. Slik kan vi ikke ha det. Vi må ha likhet for loven, og loven kan selvfølgelig ikke være slik at noen kan eie alt. Selv om dagens tak er til å leve med, vil de nok før eller senere bli utfordret sterkere enn i dag. Da må myndighetene se på dette regleverket med åpne øyne. Nødvendig strukturering må ikke stoppes 32 "Norsk Fiskerinæring" nr "Norsk Fiskerinæring" nr

7 M/Tr «Stornes» har en lang «karriere» og mange båtnavn bak seg. Den ble overtatt av AS Roaldnes i 2007, og har en kvotefaktor på 1,75 for torsk og hyse og 2,9 for sei. Det gjør at båten kan fiske vel tonn sei, tonn torsk og tonn hyse i 2010, før eventuelle justeringer. av rigide grenser for eierkonsentrasjon. Bør myndighetene gjøre noe for å stimulere til økt flåtefornying? I utgangspunktet etterlyser jeg rammebetingelser som kan gjøre flåten så lønnsom at bankene vil bidra med finansiering. Heller det enn at staten låner oss penger. Vi ønsker ingen særbehandling. Men nå befinner vi oss i en helt spesiell situas jon etter mange år med voldsom etterspørsel etter tonnasje fra offshore, og ditto prisboom på nybygg. Bankvesenet er heller ikke «normalisert» etter finanskrisen. Dersom vi skal komme i gang med helt nødvendig fornying gjennomsnittsalderen i havflåten passerer nå 20 år, må derfor staten foreta seg noe. Det mest nærliggende er å åpne for lån fra Innovasjon Norge til normale markedsbetingelser. Vi ønsker som sagt ingen subsidiering, men ordninger som gjør det lettere å fornye. Det kan f.eks. være noe så enkelt som muligheten til å sitte på kvoter i påvente av at nybygget skal bli ferdig. Det er jo ikke alltid at tidspunktet for et gunstig salg av gamlebåten faller nøyaktig sammen med overleveringsdatoen for den nye. I fiskeflåten har vi svært få muligheter til å akkumulere kapital til fornying. Avskrivningsreglene er nylig forverret fra 20 til 14 prosent, utrolig nok for å dekke opp provenytap fra skipsfar ten. Også av hensyn til verftsindustrien tror jeg staten må på banen. Går vi år tilbake i tid var det voldsomt mye hets mot trålerflåten og trålfisket. I dag er det nesten helt stille. Hva har skjedd? Forklaringen er sammensatt. For det første skjer fisket på en helt annen og mer bærekraftig måte enn før. Jeg våger å påstå at trålere i dag kan fiske like miljøvennlig og energieffektivt som kystbåter, på tross av at vi ikke får fiske på de beste feltene langs kysten. Utkast av småfisk er historie. Dernest var nok mye av kritikken mot trål en forløper til ressurskampen tidlig på 90-tallet. Da trålstigen kom på plass i 1991 var det ikke så mye mer å bråke om. Men vi som opplevde den voldsomme hetsen må jo nesten klype oss i ermene i dag når det er trålfanget torsk ute i havet, og ikke torsk tatt på garn og juksa langs kysten, som kvalifiser er til MSC-merket. Verden har jammen endret seg. Nå får vi ende lig håpe at det snart kommer på plass en god forvaltningsplan for kysttorsken, slik at vi slipper denne todelingen. Hvor står du i spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen og på Mørebanken? Det er enkelt; jeg er imot. Jeg stoler overhode ikke på ol jeindustriens forsikringer. Teknologien er ikke god nok, og det er all grunn til å være skeptisk. Fiskebåtredernes Forbund sier nei til oljeutvinning i de områdene du nevner. 34 "Norsk Fiskerinæring" nr "Norsk Fiskerinæring" nr