Planprogram SENTRUMSPLAN ANDEBU 2026

Transkript

1 Planprogram SENTRUMSPLAN ANDEBU 2026 Foto: Andebu kommune Foto: Thorleif Haugo Foto: Andebu kommune ANDEBU KOMMUNE

2 INNHOLD 1 INNLEDNING: BAKGRUNN- PREMISSER OG FØRINGER VISJON OG FORMÅL MED PLANARBEIDET INNHOLD I PLANARBEIDET PLANVERKTØY - PLANPROSESS ORGANISERING MEDVIRKNING OG KOMMUNIKASJON Foreliggende dokument er et Forslag til planprogram og utarbeides som ledd i varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Det er en plan for planarbeidet som skal gjøres! Dette betyr at alle interesserte kan komme med innspill og synspunkter på hvordan planarbeidet er tenkt, før det endelig fastsettes. Etter en slik forprosess utarbeides en SENTRUMSPLAN- på bakgrunn av et fastsatt planprogram. Kommuneplanutvalget er delegert fra kommunestyret til å kunne fastsette planprogrammet. 2

3 1 Innledning: Bakgrunn- Premisser og føringer Bakgrunn Ved behandling og vedtaket av kommuneplanen for var kommunestyret opptatt av at Andebu sentrum skal utvikles til en attraktivt og helhetlig kommune- og områdesenter med et blomstrende handelsliv og kulturelle og sosiale aktiviteter. Kommunestyret var også opptatt av at sentrumsområdet skal utvides og videreutvikles til et trygt, trivelig og grønt kommunesenter med lokal identitet og nye private og offentlige servicetilbud (forretninger, kafe /serveringssted, apotek, vinmonopol, bibliotek, kulturhus, bo og servicesenter). Det skal legges til rette for etablering av ny nærings- og boligetablering i sentrum og differensierte leiligheter for innbyggere i alle livets faser. Kommunestyret var opptatt av at barn og unge får et levende nærmiljø som gir identitet og tilhørighet. Foto: Synnøve Viksand Eriksen Hvordan skal vi nå våre mål?: For å løfte fram den sosiale dimensjonen i sentrumsutviklingsarbeidet foreslås det ved utarbeidelsen av sentrumsplanen legges planleggingsprinsippet «Liv-Rom-Hus» til grunn for det videre arbeidet: Liv-Rom-Hus Hva skaper et godt bomiljø eller et levende sentrum? Hva skaper trivsel og like muligheter for deltagelse? Mye av dette er sterkt knyttet opp mot tilrettelegging for menneskers sosiale samvær. (Et levende sentrum) Derfor er det meget viktig hvordan vi tilrettelegger sosiale møteplasser og offentlige rom i våre byer og tettsteder. Rekkefølgen 1- Liv 2- Rom og 3 - Hus betyr at vi må starte med å planlegge for et levende sentrum og hvilke romlige rammer som trengs, dernest hvordan bygninger kan samspille for å oppnå det sentrumslivet vi er ute etter. 3

4 Fokus på rekkefølgen LIV ROM HUS er en reaksjon på en planleggingspraksis med røtter i modernismen, som fokuserer på bygninger framfor helhet og uterom. Erfaring viser at denne metoden ikke har skapt en menneskelig skala som inviterer innbyggere til å bruke uterommene i sentrum.. I kommuneplanen fastslåes at de offentlige uterommene som «gågater», torg og plasser skal tilby de ønskede sosiale møteplassene. I et tettstedssentrum bør uterommene kunne tilby alt fra stille opplevelse til aktivitet, handel og lek. Områdeplanen må definere hvilken rolle de ulikemøteplassene skal ha i sentrum, som igjen vil påvirke utforming og innhold. Kulturarven er et sentralt tema i kommuneplanen og Andebu kommune ser på sin kulturarv som en svært viktig ressurs. Det er et mål at kulturminner og kulturmiljø bevares og utnyttes positivt i den videre utviklingen av kommunen og i sær i den framtidige tettstedsutviklingen. For Handel og næring er det i kommuneplanen et mål å styrke sentrum i samspill med øvrig senterstruktur. Det er et mål at kommunen utarbeider en langsiktig strategi for utvikling av senterstruktur og handel i samarbeid med handelsnæringen, regionale myndigheter og omkringliggende kommuner. Boligpolitikk i kommuneplanen er omfattende, men viktig i denne sammenheng er at det er fastslått et mål om en differensiert boligbygging./varierte boligtyper. Det er 4

5 ønskelig å bygge flere mindre boliger og bygge boliger med mål om utjevning av levekår. Det er ønskelig med en mer urban boligbygging i sentrum, langs kollektivakser og ved knutepunkt på kollektivaksen. Hele livsløpet må påaktes og da blir universell utforming viktig premissgiver. Barn og unges interesser i planleggingen er fokusert både i kommuneplanen, og i rikspolitiske retningslinjer. I tråd med kommuneplanen og rikspolitiske retningslinjer vil barn og unges interesser i planarbeidet få en spesiell fokus. Det kan være i forhold til sentrumets uterom, torg og hvor det skal være lekeplasser, men det kan også være i forhold til sentrumsboliger og hvilke krav som skal gjelde for boligprosjekter, med videre. Utforming av uterommene blir viktig å avklare, ikke bare i forhold til lekeplasser, men også i forhold til ungdommenes møteplasser i sentrumsbildet. 5

6 Universell utforming Barn og unge og UU universell utforming skal ha særskilt fokus i planleggingsarbeidet. 2 Visjon og Formål med planarbeidet Hvordan fortsetter vi å være glad i bygda vår og glad for bygda? Kommuneplanen har slått fast visjonen for Andebu: «Bra å bo i Andebu» Arbeidet med sentrumsplan 2026 har som mål å finne fram til en visjon å strekke seg etter. Hva skal til for at bygda Andebu framstår som «bra å bo i Andebu» i 2026 Urbanisering er det viktigste trekket ved framtidens bosettingsmønster. FORDI byen er stedet for: Møteplasser og opplevelser, for felleskap og individualitet. Erling Dokk Holm 2007 Foto: Silke Wrede 6

7 Overordnet mål Sentrumsplan 2026 Å sikre en helhetlig - forutsigbar - langsiktig strategi for utviklingen av et mer levende og attraktivt sentrum tilpasset alle: ung- voksen gammel universell utforming handlende, innbygger, turist Næringsdrivende Offentlig tilbud Delmål Et pulserende, levende, mangfoldig sentrumsliv med flere folk på torg eller uterommene Økt bevissthet omkring Andebus særegne kvaliteter Et bærekraftig transportsystem Styrket sentrum som arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser Flere boliger i sentrum for alle 7

8 Resultatmål Et konkret resultatmål er å få fram følgende dokumenter: Analyserapporter Strategidokument og handlingsplan Arealplankart og bestemmelser Det vises til kap.3 for nærmere konkretisering. Like viktige resultatmål er om arbeidet kan munne ut i noen målbare resultat for sentrumsutviklingen. Hvordan måler vi at vi har nådd målene vi setter? I planprogrammet her foreslås at handlingsplanen som skal utarbeides fastsetter noen resultatmål, som er målbare, enten på kort eller lengre sikt. Dette kan for eksempel være: Bedre miks av butikker i sentrum /ingen tomme butikklokaler av varighet mer enn Prosentvis økning av leiligheter med..innen. Sykkelparkering med tak Flere benker i våre sentrumsrom, lyssetting,.. etc. Økt andel grøntanlegg i form av plener og vegetasjonsbruk Bedre tilgjengelighet til butikker og andre lokaler i sentrum (UU) Kollektivtrafikk Osv 3 Innhold i planarbeidet A strategi for utvikling av sentrum: Hvordan ønsker vi at sentrum skal fremstå i 2026 Hva må vi gjøre for å komme dit? Hvem gjør hva i forhold til gjennomføringen av planarbeidet? Basert på målsettingene for Sentrumsplan 2026 er det nødvendig å utarbeide en utviklingsstrategi for sentrum som gir retning for hvordan sentrum bør utvikles. (Hvordan vil vi ha det i fremtiden, for eksempel med tanke på et levende sentrum og trivsel, handel og service, bolig i sentrum, kulturaktiviteter, rekreasjon, arkitektur og formgivning.) Utfordringen er å legge til rette for vekst og utvikling, balansert mot kommunens kulturlandskap, et livskraftig sentrum og identitetsbærende elementer. 8

9 En bygd er i stadig utvikling. Hvordan ønsker vi at Andebu skal utvikle seg? Det som skjer i dag er historie i morgen, men alt er med på å forme livet og pulsen i bygda og bygdas sentrum. En politisk strategi kan gi retning! «Bra å bo i Andebu Alle som bor i, besøker og driver næringsvirksomhet i Andebu fra nå av og fremover vil bevisst eller ubevisst bidra til å skape det fremtidige Andebu sentrum, uavhengig om vi er egen kommune eller en del av en storkommune. Andebu sentrum bør bli et sterkt og dynamisk sentrum som Andebus innbyggere kan identifisere seg med i fremtiden. Andebu sentrum må legges til rette for å utnytte alle de rike mulighetene vi har rundt oss med kort avstand til tur/friluftsliv, idrettsanlegg i sentrum, offentlige tjenester, park og grønt arealer, handel og varierte bo muligheter. Det må legges opp til forutsigbare og faste rammer på struktur i sentrum. Folkehelse, tilgjengelighet, muligheter for nytenkninger og brukervennlighet bør være sentrale tema i framtidens Andebu sentrum. For at Andebu sentrum skal bestå som innbyggernes sentrum i uoverskuelig framtid, må man ta høyde for ar det er rom for videre utvikling der alle våre muligheter, kvaliteter og særpreg fortsatt har tilgjengelighet og er synlige. Andebu sentrum må i framtiden være synlig og innbydende for brukere og besøkende. En harmonisk kombinasjon av tradisjon og moderne arkitektur kan bidra til dette samtidig som vi bør være svært bevisst på visuell skjønnhet og kvalitet. Bjarne Sommerstad Ordfører» Hvis vi vet hvor vi vil, kommer vi mer sannsynlig dit. B Kunnskapsbehov, Kartlegging og analyser: I det forestående sentrumsplanarbeidet er det behov for analyser av utfordringsbildet, før vi kan utarbeide og fastsette en strategi for sentrumsutvikling og ikke minst en helhetlig plan og handlingsprogram (tiltak). Det trengs kunnskap om ulike forhold. Vi må vite hva vi har og hvordan nye tiltak kan tilpasses i forhold til de kvaliteter vi ønsker å ivareta i sentrum. Kunnskapsdokumentet skal være et viktig støttedokument for det videre planarbeidet med sentrumsplanen. Dokumentet gir opplysninger om fakta, muligheter og utfordringer. Disse kvalitetene, mulighetene og utfordringene må avdekkes og det må politisk besluttes i hvilken grad de skal være premissgivende. Til dette er det behov for prosesser, faglige utredninger, dialog og bred forankring. Vi har behov for å utarbeide følgende 5 analyser/utredninger: 9

10 Torg/uterom Torg Grønn og landlig struktur Kulturhistorisk stedsanalyse Transportanalyse Handelsservice og næringsanalyse Bolig og befolknings analyse Analysene skal gi oss kunnskap om ulike forhold., men også gi anbefalinger om hvilke føringer vi skal ha for tettstedsutviklingen. Utredninger/ analyser Mål Strategier For de 5 analysene Helhetlig TETTSTEDSUTVILKINGS STRATEGI OMRÅDEPLAN + HANDLINGSPLANER Hver av analysene må gi svar på en del spørsmål for å kunne foreslå målsettinger, strategier og handlingsplaner, samt helhetlig plan (områdeplan). Under står noen hovedspørsmål som hver av analysene skal gi svar på. Videre arbeid med disse vil gå ytterligere i detalj, både hva gjelder spesifikt innhold, tidsplan, deltakere, medvirkningsmuligheter osv. Torg/uterom Grønn og landlig struktur Analyse av torg og uterom grønn og landlig struktur: Hva bruker vi sentrum til i dag? Hvem bruker sentrum? Hvilken rolle skal torg og de ulike uterommene spille? Hvor skal barn leke, ungdommen «henge» og de eldre møtes? Hva skal være festplassen, den politiske plassen, festivalplassen og markedsplassen? Hvilke prinsipper bør gjelde for bruk og utforming? 10

11 Kulturhistorisk stedsanalyse Kulturhistorisk stedsanalyse: Hva er bygdas viktigste kulturhistoriske identitetsbærere? Hvordan bør disse forvaltes i fremtiden? Hvordan kan disse representere en ressurs i tettstedsutviklingen/sentrumsutvikling Kan kulturhistoriske identitetsbærere begrense utviklingen? Transportanalyse Transportanalyse: Hvordan legge til rette for redusert transportbehov og begrenset bilbruk? Hvordan legge bedre til rette for kollektivtrafikk og sykkel som transportmiddel? Hvordan tilrettelegge for økt fysisk aktivitet til og fra sentrum? Parkering i sentrum? Handelsservice og næringsanalyse Handels, - service- og næringsanalyse: Hva er sentrums sterke og svake sider mht handel og service? Hva er mulighetene og utfordringene? Hvilken utviklingsstrategi bør vi legge til grunn for å fremme bygdas næringsliv? 11

12 Bolig- og befolknings analyse Bolig- og befolkningsanalyse: Hvem er fremtidens beboere i sentrum? Hvordan ivareta en boligsosial tettstedsutvikling? Hvilke typer boliger har vi behov for? Hva skal være fremtidens boligstrategi? Områdeavgrensninger i Sentrumsplanarbeidet: Et tettstedssentrum spiller på lag med sine omgivelser i varierende grad, avhengig av hvilket tema som belyses. For eksempel vil en transportanalyse måtte forholde seg til bo- og arbeidsregionen, mens en kulturhistorisk stedsanalyse er mer stedsspesifikk. Vi har derfor valgt ulike avgrensinger på de 5 analysene som skal gjennomføres. Analyse av torg og uterom grønn og landlig struktur: For Torg, uterom, grønn og landlig struktur foreslås at området avgrenses om lag slik kartutsnittet viser. For Grønn og landlig struktur må det sees utover dette området og vise hvilke sammenheng som er til omkringliggende areal (Landskap, naturmark og Askjemsvannet) 12

13 For Kulturhistorisk stedsanalyse foreslås å dekke hele den foreslåtte avgrensningen av sentrumsplanen For Transport-analysen vil det være et regionalt fokus. Her kan det være naturlig å se på hele bo- og arbeidsregionen; Andebu, Tønsberg og Sandefjord. For Handels-service - og nærings analysen vil fokus være på Andebu sentrum samtidig som det er relatert til andre service/handelsområder omkring i bygda,(kodal og Høyjord). For Bolig- og befolkningsanalysen vil det være mest aktuelt å se på områdene som omfattes av kommuneplanens fortettingsstrategi innenfor sentrumsområdet 4 Planverktøy Planprosess/Fremdriftsplan Organisering 4.1 Planverktøy: Ovennevnte utredninger/strategier trenger politiske beslutninger: Av hensyn til planprosess og medvirkning foreslås dette løst gjennom plan- og bygningslovens mulighet til å kjøre en Tematisk k- delplan* + Områdeplan/detaljreguleringer: Trinn 1: Strategidel Trinn 2: Arealdel SENTRUMSPLAN - ANDEBU 2026 Uviklingsstratergier-MÅL Inkl anbefalte reguleringsplaner - Analyser/utredninger - Temakart/delområder - Handlingsdel TEMATISK KOMMUNEDELPLAN - vedtas i kommunestyret 13 OMRÅDEPLAN: SENTRALE DELR AV SENTRUM inkl KU Evt: DETALJEREGULERINGER enkeltprosjekt ved behov/må avklares underveis

14 Det kan utarbeides reguleringsplaner samordnet med kommunedelplanprosessen, for å utdype plangrunnlaget i et område. (Parallelt eller senere, som oppfølging) *Tematisk Kommunedelplan : Det vises til PBL 11-1: Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de 4 påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. 4.2 Planprosess/Fremdriftsplan Planprosessen gjennomføres over en 1 års periode høsten Hva er planlagt å gjøre i prioritert rekkefølge: 1. Utarbeiding av planprogram, som beskriver planprosess, organisering, omfang innhold, med mer. (Dette dokumentet.) STRATEGIDELEN: 2. Utarbeiding av analyser og utredninger- delprosjekt 3. Politisk behandling (kommuneplanutvalget) av analyser og utredningerdelprosjekt 4. Helhetlig utviklingsstrategi basert på delprosjekt, utredninger og analyser 5. Politisk behandling i kommuneplanutvalget av utviklingsstrategien AREALDELEN: 6. Helhetlig plan for et fastsatt område/evt. flere; reguleringsplankart, med beskrivelse og bestemmelser 7. Politisk behandling i kommunestyret av helhetlig plan Politisk behandling: For at ikke alt må vente på alt er intensjonen å få politisk behandlet alle analyser og utredninger som delprosjekt. Hver analyse/utredning bør føre fram til noen anbefalinger som kan diskuteres og behandles som input til en mer helhetlig utviklingsstrategi Aktivitet Høst Vinter Vår Sommer Høst Torg, uteromanalyse Grønn struktur Kulturhistorisk analyse 14

15 Aktivitet Høst Vinter Vår Sommer Høst Transportanalyse Handel service og Næringsanalyse Bolig og befolkningsanalyse Tettstedsutviklingsstrategi (Strategidelen) Områdeplan (Arealdelen) Kortsiktige aktiviteter/ tiltak: For å skape blest underveis i prosjektet vil det bli åpnet opp for ulike aktiviteter/midlertidig tilrettelegging av uterom/lokaler osv. Alt fra Plankafeer, Ordførerens «hjørne», aktiviteter i sentrum og gater, teater, utstillinger, installasjoner med mer. 4.3 Organisering av arbeid: Prosjekteier: Kommunestyret Styringsgruppe: Kommuneplanutvalget Adm. prosjektleder Adm. arbeidsgrupper/prosjektgrupper: Torg/ uterom Grønn og landlig struktur Kulturhistorisk analyse Transport -analyse Handelsservice og næringsanalyse Bolig- og befolknings analyse 15

16 *Hver delanalyse har sin leder/administrativ gruppe satt sammen utfra tema Dette vil være medlemmer fra ulike fagsektorer i kommunens administrasjon fra Kultur/infrastruktur/helse/skole/utvikling, osv. samt medlemmer fra aktuelle samarbeidspartnere, herunder blant annet: Referansegruppe: (Benyttes ulikt ut fra tema) Vestfold fylkeskommune Fylkesmannen i Vestfold Andre statlige/regionale off. myndigheter /vegvesenet mfl Fellesrådet for eldre og funksjonshemmede Andre organisasjoner som historielag,røde kors, m Næringslivsforeningen Næringsdrivende Grunneiere Brann/Politi Boligbyggere Internt i kommunen med særskilte ansvarsområder Beboere i Sentrum Buss, Taxi Diverse brukergrupper som barn og unge 4.4 Gjennomføring av handlingsprogram (tiltak): Når handlingsprogrammet (tiltak) foreligger, vil det tydelig framgå hvilke tiltak som skal gjennomføres, når de skal være gjennomført og hvem som skal være ansvarlig for gjennomføringen. 5 Medvirkning og kommunikasjon I arbeidet med områdeplanen legges det opp til bred medvirkning og dialog med innbyggere, offentlige instanser, media, referansegruppe, etc. Kommunens hjemmeside og sosiale medier skal brukes aktivt. Her er forslag til andre kommunikasjonskanaler: Arbeidsverksteder i forhold til ulike analyser Frokostmøte med næringslivet med ulike temaer Politiske møter Folke- /nærlingslivsmøter Til næringsfrokosten inviteres inn deltagere ut fra tema. (Jfr. liste i referansegruppe) De politiske møtene annonseres offentlig 16

17 For å skape forankring av forslag til strategier fra de ulike gruppene med analysearbeid blir det en slags høring mot aktuelle representanter fra referansegruppa. Slik kan så mange som mulig få en mulighet til å medvirke, både internt i kommunens administrasjon, samt utad. 17

18 Et viktig mål med tettstedsutviklingen er å skape grobunn for et godt liv på landsbygda. Vi må fortsette å være glade i bygda og glad for bygda! Bli med å peke ut retningen vi skal gå! 18