Forslag til Planprogram BYPLAN ARENDAL Byutviklingsstrategi og Områderegulering A R E N D A L BYPLAN

Transkript

1 BYPLAN ARENDAL 2023 Byutviklingsstrategi og Områderegulering A R E N D A L BYPLAN

2 INNHOLD 1. Innledning: Bakgrunn- Premisser og føringer.s.3 2. Visjon og Formål med planarbeidet.. s.7 3. Innhold i planarbeidet...s.9 4. Planverktøy - Planprosess Organisering..s Medvirkning og kommunikasjon s.21 Foreliggende dokument er et Forslag til planprogram og utarbeides som ledd i varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Det er en plan for planarbeidet som skal gjøres! Dette betyr at alle interesserte kan komme med innspill og synspunkter på hvordan planarbeidet er tenkt, før det endelig fastsettes. Etter en slik forprosess utarbeides en BYPLAN- på bakgrunn av et fastsatt planprogram. Kommuneplanutvalger er delegert fra bystyret til å kunne fastsette planprogrammet. Mars

3 1. Bakgrunn - Premisser og Føringer Bakgrunn Bystyret har gjennom vedtatt kommuneplan , kap.12 og Handlingsprogram, kap. 6.8 fastsatt at det skal utarbeides en områdeplan for sentrum. Gjennom vedtak i bystyresak ; Områdereguleringsplan for sentrum igangsetting og finansiering settes planarbeidet i gang og planprogrammet her redegjør for hvordan. Bystyret var opptatt av at barn og unges forhold til byen, boligbygging, trivsel og byliv blir vektlagt i det videre arbeidet. Føringer fra Kommuneplanen : For å løfte fram den sosiale dimensjonen i byutviklingsarbeidet skal spesielt nevnes kommuneplanens understreking av planleggingsprinsippet : Liv-Rom-Hus Hva skaper et godt bomiljø eller en levende by? Hva skaper trivsel og like muligheter for deltagelse? Mye av dette er sterkt knyttet opp mot tilrettelegging for menneskers sosiale samvær. (Byliv) Derfor er det meget viktig hvordan vi tilrettelegger sosiale møteplasser og offentlige rom i våre byer og tettsteder. Rekkefølgen 1- Liv 2- Rom og 3 - Hus betyr at vi må starte med å planlegge for byliv og hvilke romlige rammer som trengs, dernest hvordan bygninger kan samspille for å oppnå det bylivet vi er ute etter. 3

4 Fokus på rekkefølgen LIV ROM HUS er en reaksjon på en planleggingspraksis med røtter i modernismen, som fokuserer på bygninger framfor helhet og byrom. Erfaring viser at denne metoden ikke har skapt en menneskelig skala som inviterer innbyggere til å bruke byens uterom. I kommuneplanen fastslåes at de offentlige uterommene som gågater, torg og plasser skal tilby de ønskede sosiale møteplassene. I et bysentrum bør uterommene kunne tilby alt fra stille opplevelse til aktivitet, handel og lek. Områdeplanen må definere hvilken rolle de ulikemøteplassene skal ha i byen, som igjen vil påvirke utforming og innhold. Kulturarven er et sentralt tema i kommuneplanen og Arendal kommune ser på sin kulturarv som en svært viktig ressurs. Det er et mål at kulturminner og kulturmiljø bevares og utnyttes positivt i den videre utviklingen av kommunen og i sær i den framtidige byutviklingen. For Handel og næring er det i kommuneplanen et mål å styrke det historiske bysentrum i samspill med øvrig senterstruktur. Det er et mål at kommunen utarbeider en langsiktig strategi for utvikling av senterstruktur og handel i samarbeid med handelsnæringen, regionale myndigheter og omkringliggende kommuner. Boligpolitikk i kommuneplanen er omfattende, men viktig i denne sammenheng er at det er fastslått et mål om en differensiert boligbygging./varierte boligtyper. Det er ønskelig å bygge flere mindre boliger og bygge boliger med mål om utjevning av levekår. Det er ønskelig med en mer urban boligbygging i sentrum, langs kollektivakser og ved knutepunkt på kollektivaksen. Hele livsløpet må påaktes og da blir universell utforming viktig premissgiver. Videre er det ønskelig å stimulere til bygging av flere lavenergiboliger, passivhus og plusshus. 4

5 Barn og unges interesser i planleggingen er fokusert både i kommuneplanen, i rikspolitiske retningslinjer og ikke minst gjennom vedtak i bystyresak ; Områdereguelringsplan for sentrum igangsetting og finansiering. I tråd med bystyrevedtaket vil barn og unges interesser i planarbeidet få en spesiell fokus. Det kan være i forhold til byrommene og hvor det skal være lekeplasser, men det kan også være i forhold til byboliger og hvilke krav som skal gjelde for boligprosjekter, med videre. Utforming av byrommene blir viktig å avklare, ikke bare i forhold til lekeplasser, men også i forhold til ungdommenes møteplasser i bybildet. Universell utforming I kommuneplanen er det universell utforming en vedtatt strategi for alt vi planlegger. Arendal kommune har via Aust-Agder fylkeskommune mottatt stimuleringsmidler på Nkr ,- som kommer i fra Barne-likestillings- inkluderingsdepartementet og Miljøverndepartementet -i Arendal kommune skal etter samråd med fylkeskommunen benytte midlene til å tydeliggjøre universell utforming i Byplan 2023 (Områdeplan for sentrum). Tydeliggjøring innebærer i stor grad kompetanseoppbygging. Det er ikke anledning til å bruke stimuleringsmidlene til fysiske tiltak. 5

6 Arendal kommune har laget en plan for kompetanseheving knyttet til universell utforming. Denne blir førende for hvordan vi skal jobbe med temaet i Byplan Planen tar for seg: 1. Hva som skal gjøres 2. Målgrupper for kompetanseheving 3. Tidsangivelse 6

7 Arendal 2023 I 2023 er det 300 år siden Arendal fikk bystatus! Det er ikke mer enn 11 år til dette jubileet. Et arbeid med Områdeplan for sentrum er i denne sammenheng svært naturlig å benytte i forhold til strategiske valg mot år Ut fra dette foreslås i planprogrammet her at planarbeidet med områdeplan for sentrum jobbes ut under tittelen: Byplan Arendal Det formelle planverktøyet redegjøres for i kap.4. 2.Visjon og Formål med byplanen Hvordan fortsetter vi å være glad i byen vår og glad for byen? Kommuneplanen har slått fast visjonen for Arendal: Varm- stolt- utadvendt Hva skal til for at Arendal by framstår som Varm- Stolt- Utadvendt i 2023? Urbanisering er det viktigste trekket ved framtidens bosettingsmønster. FORDI byen er stedet for: Møteplasser og opplevelser, for felleskap og individualitet. Erling Dokk Holm

8 Sentrumsutvikling i Arendal Hva og hvor fram mot 2023? Illustr: Øystein Bjørløw Overordnet mål Byplan 2023 Å sikre en helhetlig - forutsigbar - langsiktig strategi for utviklingen av et mer levende og attraktivt bysentrum tilpasset alle: o o o ung- voksen gammel ulike funksjonsevner handlende, festivaldeltaker, arrangør, innbygger, turist Delmål Et pulserende, levende, mangfoldig byliv med flere folk i byrommene Økt bevissthet omkring Arendals særegne kulturhistoriske kvaliteter Et bærekraftig transportsystem Styrket bysentrum som arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser Flere boliger i bysentrum for alle 8

9 Resultatmål Et konkret resultatmål er å få fram følgende dokumenter: Analyserapporter Strategidokument og handlingsplan Arealplankart og bestemmelser Det vises til kap.3 for nærmere konkretisering. Like viktige resultatmål er om arbeidet kan munne ut i noen målbare resultat for byutviklingen. Hvordan måler vi at vi har nådd målene vi setter? I planprogrammet her foreslås at handlingsplanen som skal utarbeides fastsetter noen resultatmål, som er målbare, enten på kort eller lengre sikt. Dette kan for eksempel være: Bedre miks av butikker i sentrum /ingen tomme butikklokaler av varighet mer enn Prosentvis økning av leiligheter med..innen. Sykkelparkering med tak Flere benker i våre byrom/lyssetting av Pollen,.. etc. Økt andel grøntanlegg i form av plener og vegetasjonsbruk Bedre tilgjengelighet til butikker og andre lokaler i sentrum (UU) Bedre holdeplasser for kollektivtransport på ferger, buss og taxi Osv. 3. Innhold i planarbeidet A - Byutviklingsstrategi: Hvordan ønsker vi at skal byen fremstå i 2023? Hva må vi gjøre for å komme dit? Hvem gjør hva? Basert på målsettingene for Byplan 2023 er det nødvendig å utarbeide en byutviklingsstrategi som gir retning for hvordan byen bør utvikles. (Hvordan vi vil ha det i fremtiden, for eksempel med tanke på byliv og trivsel, handel og service, bolig i byen, kulturaktiviteter, rekreasjon, arkitektur og formgivning.) 9

10 Utfordringen er å legge til rette for vekst og utvikling, balansert mot bevaringsaspekter og identitetsbærende elementer. Byen må bli tettere, høyere, mer barnevennlig og full av folk. Ordfører Petter Berg (H) som skal bygge urbane, klimavennlige Tønsberg En by er i stadig utvikling. Hvordan ønsker vi at Arendal skal utvikle seg? Det som skjer i dag er historie i morgen, men alt er med på å forme livet og pulsen i byen. En politisk strategi kan gi retning! Arendal er historie - Arendal skaper historie Det er nå vi former hvordan Arendal framstår som 300 årsjubilant i Alle som bor i, besøker og driver næringsvirksomhet i Arendal fra nå av og fram til 2023 vil bevisst eller ubevisst bidra til å skape Arendal Bystyret har ved vedtatt kommuneplan gitt sin viktige føring. Arendal har en stolt og internasjonalt orientert historie. Arendal har i dag fremragende virksomheter og enkeltpersoner som på ulike måter deltar på den globale arena. Samtidig består Arendal av helt lokale miljøer hvor den enkelte hver på sitt vis bidrar til å gi seg selv og andre et godt eller mindre godt hverdagsliv. Hvis vi vet hvor vi vil, kommer vi mer sannsynlig dit. Dersom alle som er opptatt av Arendal engasjerer seg i å definere målene for Arendal 2023, deltar i debatter om dette, og så setter alle krefter inn for å realisere drømmen om Arendal 2023, kan drøm bli virkelighet. Fremtiden begynner nå Harald Danielsen Rådmann B - Kunnskapsbehov: I det forestående byplanarbeidet er det behov for analyser av utfordringsbildet, før vi kan utarbeide og fastsette en bystrategi og ikke minst en fysisk plan og handlingsprogram. Det trengs kunnskap om ulike forhold. Vi må vite hva vi har og hvordan nye tiltak kan tilpasses i forhold til de kvaliteter vi ønsker å ivareta i byen. Disse kvalitetene må avdekkes og det må politisk besluttes i hvilken grad de skal være premissgivende. Til dette er det behov for prosesser, faglige utredninger, dialog og bred forankring. 10

11 Jfr. bystyresak om oppstart skal det utarbeides følgende 5 analyser/utredninger: Byrom Grønn og blå struktur Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE) Transportanalyse Handelsservice - og nærings - analyse Boliganalyse Barn og unge og UU universell utforming skal ha særskilt fokus. Analysene skal gi oss kunnskap om ulike forhold, men også gi anbefalinger om hvilke føringer de skal ha for byutviklingen. Utredninger/ analyser Strategier mål for de 5 analysene Helhetlig BYUTVIKLINGSSTRATEGI OMRÅDEREGULERINGSPLAN + HANDLINGSPLANER Hver av analysene må gi svar på en del spørsmål for å kunne foreslå målsettinger og handlingsplaner, samt fysisk plan (områdereguleringsplan). Under står noen hovedspørsmål som hver av analysene skal gi svar på. Videre arbeid med disse vil gå ytterligere i detalj, både hva gjelder spesifikt innhold, tidsplan, deltakere, medvirkningsmuligheter osv. Byrom Grønn og blå struktur Analyse av byrom, grønn- og blå struktur: Hvilken rolle skal de ulike byrommene spille? Hvor skal barna leke, ungdommen henge og de eldre møtes? 11

12 Hva skal være festplassen, den politiske plassen, festivalplassen og markedsplassen? Hvilke prinsipper bør gjelde for bruk og utforming? Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE) Kulturhistorisk stedsanalyse: Hva er byens viktigste kulturhistoriske identitetsbærere? Hvordan bør disse forvaltes i fremtiden? Hvordan kan disse representere en ressurs i byutviklingen? Transportanalyse: Hvordan legge til rette for redusert transportbehov og begrenset bilbruk? Hvordan legge bedre til rette for kollektivtrafikk og sykkel som transportmiddel? Hvordan tilrettelegge for økt fysisk aktivitet til og fra byen? Parkering i byen? Transportanalyse Handelsservice - og nærings - analyse Handels-, Service- og næringsanalyse: Hva er byens sterke og svake sider mht. handel og service Hva er mulighetsrommet og utfordringene? Hvilken utviklingsstrategi bør vi legge til grunn for å fremme byens næringsliv? 12

13 Boliganalyse Boliganalyse: Hvem er fremtidens bybeboere? Hvordan ivareta en boligsosial byutvikling? Hvilke typer boliger har vi behov for? Hva skal være fremtidens boligstrategi? Områdeavgrensninger i Byplanarbeidet: Et bysentrum spiller på lag med sine omgivelser i varierende grad, avhengig av hvilket tema som belyses. For eksempel vil en transportanalyse måtte forholde seg til bo-og arbeidsregionen, mens en kulturhistorisk stedsanalyse er mer stedsspesifikk. Vi har derfor valgt ulik avgrensning på de 5 analysene som skal gjennomføres. For Byrom, grønn og blå struktur foreslås at området avgrenses om lag slik kartutsnittet viser, fra Kittelsbukt til Barbubukt og opp til Blødekjær. Grønn og blå struktur må se utover dette området og vise hvilken sammenheng som er til omkringliggende areal. (Landskap, naturmark og sjø.) 13

14 For Kulturhistorisk stedsanalyse foreslås i grove trekk å følge dalsøkket fra Langsæ/ Håvet ned mot sentrum, opp Bendikskleiv, Nesheia, Møllebakken fra jernbanestasjonen og ned til Barbubukt. Mot vest avgrenset ved Kittelsbukt, men Strømsbuveien tas med. For Transport-analysen vil det være et regionalt fokus. Her kan det være naturlig å se på hele bo- og arbeidsregionen; Arendal-Grimstadregionen 14

15 For Handels -service - og nærings analysen vil fokus være på sentrum relatert til andre service/handelsområder omkring byen, (Stoa, - Harebakken, Krøgenes, Strømsbusletta/Ormetjenn). For Boliganalysen vil det være mest aktuelt å se på områdene som omfattes av kommuneplanens fortettingsstrategi ; langs kollektivaksene mellom Strømmen og Krøgenes, samt kollektivringen mot Myra-Stoa. 15

16 For regulering Fysisk plan/områdereguleringsplan finnes flere alternativ: En reguleringsplan sitt hovedformål er å avklare hvilke bygge- og anleggstiltak som kan gjennomføres i planområdet, samt gi juridisk bindende hjemmel til den forutsatte arealbruk. Pr. i dag finnes det ikke en helhetlig reguleringsplan for bysentrum. Hvert nytt prosjekt håndteres som enkeltsaker og dette er uheldig for det samlede resultat. Kartoversikt nedenfor viser hvor vi har reguleringsplaner. Arbeidet og prosessen med byplanen framover vil avdekke i hvilke konkrete områder det bør utarbeides ny(e) reguleringsplan(er). Det kan være formålstjenelig å ha en åpning for at det lages flere. En sannsynlig løsning er å utarbeide 1 områdereguleringsplan samt flere mer avgrensede detaljreguleringsplaner for enkeltområder. Kartutsnittet viser med rød skravur hvor det finnes reguleringsplaner. Langbrygga og de flate partiene i sentrum, samt boligområdene på heiene mangler reguleringsplaner. 16

17 4.Planverktøy - Planprosess Organisering 4.1 Planverktøy: Ovennevnte utredninger/strategier trenger politiske beslutninger: Av hensyn til planprosess og medvirkning foreslås dette løst gjennom plan- og bygningslovens mulighet til å kjøre en Tematisk k- delplan* + Områderegulering/detaljreguleringer: Trinn 1: Strategidel BYPLAN-ARENDAL 2023: Utviklingsstrategier-MÅL inkl. anbefalte reguleringsplaner - Analyser/utredninger - Temakart/delområder - Handlingsdel TEMATISK KOMMUNE- DELPLAN Vedtatt i bystyret Trinn 2: Arealdel OMRÅDEREGULERING: SENTRALE DELER AV SENTRUM inkl. KU Evt: DETALJREGULERINGER enkeltprosjekt- ved behov/må avklares underveis Det kan utarbeides reguleringsplaner samordnet med kommunedelplanprosessen, for å utdype plangrunnlaget i et område. (Parallelt eller senere, som oppfølging) *Tematisk Kommunedelplan : Det vises til PBL 11-1: Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de 4 påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. 17

18 4.2 Planprosess I bystyresaken om igangsetting er det satt av 2 år for planarbeidet: : Analyser og utredninger - strategiarbeid 2013: Start områderegulering Våren 2014: Endelig behandling av planen (Strategidel og arealdel- områderegulering) Hva er planlagt å gjøre i prioritert rekkefølge: 1. Utarbeiding av planprogram, som beskriver planprosess, organisering, omfang, innhold, med mer. (Dette dokumentet.) STRATEGIDELEN: 2. Utarbeiding av analyser og utredninger- delprosjekt 3. Politisk behandling i bystyret av analyser og utredninger-delprosjekt 4. Helhetlig utviklingsstrategi basert på delprosjekt, utredninger og analyser 5. Politisk behandling i bystyret av utviklingsstrategien AREALDELEN: 6. Fysisk plan for et fastsatt område/evt. flere; reguleringsplankart, med beskrivelse og bestemmelser 7. Politisk behandling i bystyret av fysisk plan Politisk behandling: For at ikke alt må vente på alt er intensjonen å få politisk behandlet alle analyser og utredninger som delprosjekt. Hver analyse/utredning bør føre fram til noen anbefalinger som kan diskuteres og behandles som input til en mer helhetlig utviklingsstrategi. Politisk behandling i bystyret av pkt. 4 Forslag til helhetlig byutviklingsstrategi tar utgangspunkt i politisk kurs fra behandlingen av delutredninger/analyser. Når en til slutt sammenstiller disse kan dette medføre behov for endring i kurs og strategier, slik at helheten blir ivaretatt. 18

19 Politisk behandling av reguleringsplankart, med tilhørende bestemmelser Her følges vanlig prosedyre etter plan-og bygningslovens bestemmelser. En reguleringsplan krever en eksakt avgrensning og en varsling av alle parter innenfor området som defineres. På nåværende planstadium er det vanskelig å være så konkret. Vi trenger mer kunnskap om utfordringsbildet og ha en klar utviklingsstrategi, før vi ser hvor det blir mest viktig å utarbeide en slik reguleringsplan. Således foreslås dette arbeidet som den siste aktiviteten. Forslag til tidsangivelser: Aktivitet VÅR Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Byromsanalyse /blågrønn struktur Kulturhistorisk analyse Transportanalyse Handels-service-og Næringsanalyse Boliganalyse Byutviklingsstrategi (Strategidelen) Områdereguleringsplan (Arealdelen) Kortsiktige aktiviteter/temporære tiltak: For å skape blest underveis i prosjektet vil det bli åpnet opp for ulike aktiviteter/midlertidig tilrettelegging av byrom/lokaler osv. Alt fra Byplankafeer, aktiviteter i byrom og gater, teater, utstillinger, installasjoner med mer. 19

20 4.3 Organisering av arbeid Prosjekteier: Bystyret Styringsgruppe: Kommuneplanutvalget Adm. Prosjektleder Adm. arbeidsgrupper/prosjektgrupper: Byrom - grønn og blå struktur Kulturhistorisk analyse Næringhandelservice Transport analyse Bolig analyse * Hver delanalyse sin leder/administrative.gruppe satt sammen ut fra tema. Dette vil være medlemmer fra ulike fagsektorer i kommunens administrasjon fra Kultur/infrastruktur/helse/skole/utvikling, osv. samt medlemmer fra aktuelle samarbeidspartnere, se liste under Referansegruppe: ( Benyttes ulikt ut fra tema) Aust Agder fylkeskommune Rådet for funksjonshemmede Fylkesmannen i Aust Agder Andre organisasjoner som historielag, Røde kors, mv Andre statlige/regionale off. Næringslivsforeningen myndigheter /vegvesenet mfl Arendal BY AS Gårdeiere Brann/Politi Boligbyggere Havnevesenet og andre interne i Bybeboere kommunen med særskilte ansvarsområder Eldrerådet Taxi, buss, ferger Ungdommens bystyre Brukergr. som Canal Street m.fl 20

21 5. Medvirkning - Kommunikasjon I arbeidet med områdeplanen legges det opp til bred medvirkning og dialog med innbyggere i alle aldre, offentlige instanse, media, referansegruppe, etc. Internett skal brukes aktivt. Her er forslag til andre kommunikasjonskanaler: Arbeidsverksteder i forhold til ulike analyser Byplancafeer ca 1gang/måned med ulike tema Politiske møter På arbeidsverksteder inviteres inn deltagere ut fra tema. (Jfr. liste i referansegruppe) Byplankaféene annonseres offentlig, likeledes politiske møter. For å skape forankring av forslag til strategier fra de ulike gruppene med analysearbeid blir det en slags høring mot aktuelle i fra referansegruppa. Slik kan så mange som mulig få en mulighet til å medvirke, både internt i kommunens administrasjon, samt utad. 21

22 Vedleggstoff- til inspirasjon Case Drammen: Drammen fikk bymiljøprisen i 2003 for langsiktig og målrettet arbeid med miljøvennlig byutvikling. Etter mange ulike tiltak gjennom slutten av tallet ble det vedtatt en strategi for sentrumsutviklingen i 1999 og bystyret fastla også at kommunen skulle innta en aktiv rolle i gjennomføringen av denne strategien. Fortellingen om Drammen er fortellingen om en by i forvandling. En by som er i ferd med å endre sitt omdømme og selvbilde og som bevisst har brukt planmessig byutvikling som redskap for å oppnå en positiv omforming og vekst. I 2006 ble sentrumsplanen for Drammen vedtatt. Nå har kommunen et helhetlig plangrunnlag for den videre utvikling. Nærmere om byutviklingsprosessene i Drammen er å lese i et Temanotat utgitt av Miljøverndepartementet. Her er svært interessant lesing om erfaringer og lærdom i forhold til en vellykket satsning på Byutvikling i Drammen. Se link: 0eiendom%20og%20byutvikling/Byutvikling%20Dramm en_v3.pdf Allerede i 1987 ble det gjennomført en idekonkurranse om hva som kunne gjøres i Drammen by Trender i Byutvikling 7 lærdommer av MD sitt pilotarbeid for miljøvennlige byer: 1. Sentrums kvaliteter er avgjørende for byens omdømme og konkurransekraft 2. Kollektivtransport og lokalisering bestemmer bærekraft og livskvalitet 3. Områderettet utvikling gir helhet og og utløser et samlet potensial 4. Kommunen må ha en aktiv rolle i byutviklingen 5. Byens framtid må drøftes i offentligheten 6. Samarbeidet mellom aktørene bør organiseres i faste former 7. Nettverksarbeid får fram BESTE PRAKSIS i byene 22

23 Framtidens byer /byer med suksess (Kilde: OECD- NIBR) 1. Byer som tiltrekker seg arbeidskraft 2. Byer som tenker bymiljø 3. Byer med god infrastuktur 4. Nært universitet 5. Byer med gode grøntområder Et viktig mål med byutviklingen er å skape grobunn for byliv. Vi må fortsette å være glade i byen og glad for byen! Bli med å peke ut retningen vi skal gå... selv om det kan væra farlig 23