SAMMENSTILTE HØRINGSUTTALELSER TIL KOMMUNEDELPLAN FOR JESSHEIM SØRØST

Transkript

1 SAMMENSTILTE HØRINGSUTTALELSER TIL KOMMUNEDELPLAN FOR JESSHEIM SØRØST Statlige og regionale myndigheter og andre offentlige instanser 1 Akershus fylkeskommune 2 Jernbaneverket 3 Norges vassdrag- og energidirektorat 4 Fylkesmannen i Oslo og Akershus 5 Statens vegvesen 6 Ruter AS 7 Forsvarsbygg 8 Oslo lufthavn AS 9 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Politiske partier og frivillige organisasjoner 10 Jessheimmarkas venner ved Stein Vegar Leidal 11 Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 12 Ullensaker orienteringslag 13 Nissetoppen huseierforening 14 Ullensaker/Akershus bondelag 15 Ullensaker grunneierlag 16 Romerike pendlerforening 17 Skogmo vel 18 Jessheimmarkas venner 19 Utdanningsforbundet Ullensaker 20 Ullensaker SV 21 Ullensaker venstre 22 Ullensaker arbeiderparti 23 Ullensaker KrF 24 Ullensaker senterparti Privatpersoner og andre 25 Gystad Skog AS v/halfdan Bøhn 26 Halvor Tangen på vegne av Semming Wiig, Ludvig Wiese og Halvdan Bøhn 27 Aina Tybring-Petersen 28 Finn Bergerud 29 Knut Fjeldheim 30 Firma Sven Myrvold AS 31 Knut Laache 32 Terje Sundby 33 Heidi Sørum 34 Jens Gunnar Foss 35 Familiene Hansen og Sørensen 36 Aina Seland og Lars Myhre 37 Beboere Skogmo (Blåbærtråkket 37, 39, 43 og 45) 38 Bakke prosjekt AS 39 Øvre Romerike prosjektering AS 40 Ingunn Ørmen 41 Paul Erik Svendsgaard 42 Åshild T. Randby 43 Guri A. Hansebråten 44 Karsten Thorvaldsen 45 Knut og Nils Allergot 46 Jorun Ringen

2 47 Mona Elise Allergodt 48 Kai Kjosbakken 49 Herta og Frode Solberg 50 Maud Ferro 51 Harald Seland Myhre 52 Stig Gunleiksrud 53 Anne Volle 54 Britt Tveter 55 Kåre Rusten 56 Kathe og Knut Gundersen Hansen 57 Nils Anton Sæthermoen 58 Anne Lise Nordstrøm og Erik Fjeldheim 59 Caroline Aas Clementz og Per Odden Skar 60 Jørn Vevle og Oddbjørn Furvann

3 SENTRALADMINISTRASJONEN Ullensaker kommune Postboks A 2051 JESSHEIM Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen /4842-8/68509/2013 EMNE L12 Telefon Deres dato Deres referanse 2012/ Ullensaker kommune - Kommunedelplan for Jessheim sørøst - Offentlig ettersyn - Melding om fylkesutvalgets vedtak Det vises til oversendelse datert 14. mars 2013 av forslag til kommunedelplan for Jessheim sørøst til offentlig ettersyn. Saken ble behandlet i fylkesutvalgets møte 10. juni Fylkesutvalget fattet følgende vedtak, jf. FU-sak 110/13: 1. For at fylkeskommunen skal kunne tilby et godt, effektivt og økonomisk bærekraftig kollektivtilbud er viktig at arealbruken bygger opp under det eksisterende kollektivnettet. Fylkesutvalget anbefaler at det legges opp til en høyere utnyttelsesgrad i boligområdene som ligger i rimelig gangavstand til eksisterende kollektivtilbud. 2. Konsekvensutredningen slår fast at planforslagets alternativ 3 trolig vil bidra til å svekke omkjøringsveiens rolle som omkjøringsvei på grunn av kryss og senket fartsgrense. Fylkesutvalget fraråder at kommunen går videre med alternativ Fylkesutvalget vurderer at det er behov for ytterligere utredninger og dialog omkring det fremtidige behovet for utvidelse av E6, behovet for eventuelle endringer i E6-krysset Jessheim syd og behovet for fremtidig utvidelse av omkjøringsveien inn mot Jessheim sentrum. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til dette punktet. Innsigelsen kan frafalles når de nevnte forholdene er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. 4. Det er ikke satt av penger til tiltak innenfor planområdet i samferdselsplan for Akershus Fylkesutvalget kan ikke ta stilling til de alternative løsningene for omkjøringsveien på bakgrunn av foreliggende informasjon og forutsetter at det i forbindelse med reguleringsplanarbeidet utarbeides mer konkrete kostnadsanslag. Saksfremlegg og protokoll er vedlagt. Med vennlig hilsen Margaret A. Mortensen rådgiver plan Dokumentet er elektronisk godkjent. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

4 Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Jernbaneverket Statens vegvesen Region øst 2

5 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 104/13 Fylkesutvalg /13 Fylkesutvalg Ullensaker kommune - Kommunedelplan for Jessheim sørøst - Offentlig ettersyn Innstilling 1. For at fylkeskommunen skal kunne tilby et godt, effektivt og økonomisk bærekraftig kollektivtilbud er viktig at arealbruken bygger opp under det eksisterende kollektivnettet. Fylkesutvalget anbefaler at det legges opp til en høyere utnyttelsesgrad i boligområdene som ligger i rimelig gangavstand til eksisterende kollektivtilbud. 2. Konsekvensutredningen slår fast at planforslagets alternativ 3 trolig vil bidra til å svekke omkjøringsveiens rolle som omkjøringsvei på grunn av kryss og senket fartsgrense. Fylkesutvalget fraråder at kommunen går videre med alternativ Fylkesutvalget vurderer at det er behov for ytterligere utredninger og dialog omkring det fremtidige behovet for utvidelse av E6, behovet for eventuelle endringer i E6-krysset Jessheim syd og behovet for fremtidig utvidelse av omkjøringsveien inn mot Jessheim sentrum. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til dette punktet. Innsigelsen kan frafalles når de nevnte forholdene er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. 4. Det er ikke satt av penger til tiltak innenfor planområdet i samferdselsplan for Akershus Fylkesutvalget kan ikke ta stilling til de alternative løsningene for omkjøringsveien på bakgrunn av foreliggende informasjon og forutsetter at det i forbindelse med reguleringsplanarbeidet utarbeides mer konkrete kostnadsanslag. Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesrådmannens innstilling 1. For at fylkeskommunen skal kunne tilby et godt, effektivt og økonomisk bærekraftig kollektivtilbud er viktig at arealbruken bygger opp under det eksisterende kollektivnettet. Fylkesutvalget anbefaler at det legges opp til en høyere utnyttelsesgrad i boligområdene som ligger i rimelig gangavstand til eksisterende kollektivtilbud. 3

6 2. Konsekvensutredningen slår fast at planforslagets alternativ 3 trolig vil bidra til å svekke omkjøringsveiens rolle som omkjøringsvei på grunn av kryss og senket fartsgrense. Fylkesutvalget fraråder at kommunen går videre med alternativ Fylkesutvalget vurderer at det er behov for ytterligere utredninger og dialog omkring det fremtidige behovet for utvidelse av E6, behovet for eventuelle endringer i E6-krysset Jessheim syd og behovet for fremtidig utvidelse av omkjøringsveien inn mot Jessheim sentrum. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til dette punktet. Innsigelsen kan frafalles når de nevnte forholdene er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. 4. Det er ikke satt av penger til tiltak innenfor planområdet i samferdselsplan for Akershus Fylkesutvalget kan ikke ta stilling til de alternative løsningene for omkjøringsveien på bakgrunn av foreliggende informasjon og forutsetter at det i forbindelse med reguleringsplanarbeidet utarbeides mer konkrete kostnadsanslag. Utvalgets behandling: Fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) foreslo å utsette saken i påvente av befaring 10.juni. Votering: Jegstads utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesrådmannens innstilling: 1. For at fylkeskommunen skal kunne tilby et godt, effektivt og økonomisk bærekraftig kollektivtilbud er viktig at arealbruken bygger opp under det eksisterende kollektivnettet. Fylkesutvalget anbefaler at det legges opp til en høyere utnyttelsesgrad i boligområdene som ligger i rimelig gangavstand til eksisterende kollektivtilbud. 2. Konsekvensutredningen slår fast at planforslagets alternativ 3 trolig vil bidra til å svekke omkjøringsveiens rolle som omkjøringsvei på grunn av kryss og senket fartsgrense. Fylkesutvalget fraråder at kommunen går videre med alternativ Fylkesutvalget vurderer at det er behov for ytterligere utredninger og dialog omkring det fremtidige behovet for utvidelse av E6, behovet for eventuelle endringer i E6-krysset Jessheim syd og behovet for fremtidig utvidelse av omkjøringsveien inn mot Jessheim sentrum. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til dette punktet. Innsigelsen kan frafalles når de nevnte forholdene er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. 4

7 4. Det er ikke satt av penger til tiltak innenfor planområdet i samferdselsplan for Akershus Fylkesutvalget kan ikke ta stilling til de alternative løsningene for omkjøringsveien på bakgrunn av foreliggende informasjon og forutsetter at det i forbindelse med reguleringsplanarbeidet utarbeides mer konkrete kostnadsanslag. Utvalgets behandling: Representanten Solveig Schytz (V) fremmer forslag til nytt punkt 5 på vegne av V: Fylkeskommunen ber Ullensaker kommune vurdere alternativer til avkjøringsveien sett i lys av arbeidet med samordnet areal- og transportplan i Oslo og Akershus. Votering: Fylkesrådmannens innstilling punkt 1, 2 og 4 ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådmannens innstilling punkt 3 ble vedtatt med 12 mot 1 stemme (Frp). Forslaget fremmet av Schytz (V) fikk 5 stemmer og falt (V, Ap og SV). Vedtak: 1. For at fylkeskommunen skal kunne tilby et godt, effektivt og økonomisk bærekraftig kollektivtilbud er viktig at arealbruken bygger opp under det eksisterende kollektivnettet. Fylkesutvalget anbefaler at det legges opp til en høyere utnyttelsesgrad i boligområdene som ligger i rimelig gangavstand til eksisterende kollektivtilbud. 2. Konsekvensutredningen slår fast at planforslagets alternativ 3 trolig vil bidra til å svekke omkjøringsveiens rolle som omkjøringsvei på grunn av kryss og senket fartsgrense. Fylkesutvalget fraråder at kommunen går videre med alternativ Fylkesutvalget vurderer at det er behov for ytterligere utredninger og dialog omkring det fremtidige behovet for utvidelse av E6, behovet for eventuelle endringer i E6-krysset Jessheim syd og behovet for fremtidig utvidelse av omkjøringsveien inn mot Jessheim sentrum. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til dette punktet. Innsigelsen kan frafalles når de nevnte forholdene er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. 4. Det er ikke satt av penger til tiltak innenfor planområdet i samferdselsplan for Akershus Fylkesutvalget kan ikke ta stilling til de alternative løsningene for omkjøringsveien på bakgrunn av foreliggende informasjon og forutsetter at det i forbindelse med reguleringsplanarbeidet utarbeides mer konkrete kostnadsanslag. Sammendrag Ullensaker har sendt forslag til kommunedelplan for Jessheim sørøst på offentlig ettersyn. Høringsfristen var opprinnelig satt til 30. april Akershus fylkeskommune har fått utsatt frist til etter fylkesutvalgets møte 6. mai Planen legger til rette for bygging av opp mot nye boliger og ny omkjøringsvei. Det er utarbeidet to alternative planforslag (alternativ 2 og 3) med ulikt omfang av boligbebyggelse. Omkjøringsveien skal avlaste fv. 174 og fv. 178 gjennom Jessheim for gjennomgangstrafikk og er foreslått i tre løsninger; dagløsning, tunnelløsning og kulvertløsning. 5

8 For at fylkeskommunen skal kunne tilby et godt, effektivt og økonomisk bærekraftig kollektivtilbud er det viktig at arealbruken bygger opp under det eksisterende kollektivnettet. Planforslaget legger opp til store boligområder i relativt stor avstand til eksisterende kollektivtilbud, noe som kan gi ytterligere utfordringer for det allerede tungt belastede fylkes- og riksvegnettet i området. Fylkesrådmannen anbefaler sterkt at det legges opp til en høyere utnyttelsesgrad i områdene som ligger i rimelig gangavstand til eksisterende kollektivtilbud. I alternativ 3 åpnes det for boligbebyggelse sør for omkjøringsveien, godt over 1 km fra eksisterende kollektivtilbud. I konsekvensutredningen slås det fast at alternativ 3 trolig vil bidra til å svekke veiens rolle som omkjøringsvei på grunn av kryss og senket fartsgrense. Fylkesrådmannen fraråder at kommunen går videre med alternativ 3. Fylkesrådmannen vurderer at det er behov for ytterligere utredninger og dialog omkring det fremtidige behovet for utvidelse av E6, behovet for eventuelle endringer i E6-krysset Jessheim syd og behovet for fremtidig utvidelse av omkjøringsveien inn mot Jessheim sentrum. Etter som omkjøringsveien vurderes etablert som fremtidig fylkesvei anbefaler fylkesrådmannen fylkesutvalget å fremme innsigelse til dette punktet. Innsigelsen kan frafalles når de nevnte forholdene er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. Det er ikke satt av penger til tiltak innenfor planområdet i samferdselsplan for Akershus Fylkesrådmannen kan ikke ta stilling til de alternative løsningene for omkjøringsveien (dagløsning, kulvert, tunnel) på bakgrunn av foreliggende informasjon og forutsetter at det i forbindelse med reguleringsplanarbeidet utarbeides mer konkrete løsningsforslag med kostnadsanslag. Planforslaget har store negative konsekvenser for friluftslivet etter som det innebærer nedbygging av store arealer som i dag utgjør en viktig del av Jessheims tur- og friluftsområde. Fylkesrådmannen ser positivt på at det er et tydelig mål i kommunedelplanen å bevare og styrke de gjenværende friluftslivsinteressene, og mener at det er gjort en god vurdering av dette i planforslaget. Folkehelse som overordnet tema belyses ikke i konsekvensutredningen. Folkehelselovens føringer er at kommunen som tjenesteleverandør, forvalter og utviklingsaktør skal tenke «helse i alt kommunen gjør». Folkehelseperspektivet skal ligge til grunn for prioritering innenfor stedsutvikling, kultur, landskap, møteplasser, skoler, barnehager og så videre. Fylkesrådmannen vurderer planforslaget som godt gjennomarbeidet med hensyn til nyere tids kulturminner. I henhold til plan- og bygningsloven bør alle automatisk fredete kulturminner vises som hensynssone d i kommunedelplankartet. I Askeladden, Riksantikvarens database over kulturminner er det registrert ett kulturminne innenfor kommunedelplan for Jessheim sørøst (id ). Bakgrunn og saksopplysninger Ullensaker har sendt forslag til kommunedelplan for Jessheim sørøst på offentlig ettersyn. Høringsfristen var opprinnelig satt til 30. april Akershus fylkeskommune har fått utsatt frist til etter fylkesutvalgets møte 6. mai Saken ble diskutert i regionalt planforum 9. april Planområdet er på drøyt dekar. Kommunedelplanen legger til rette for utbygging av opp mot nye boliger og en ny omkjøringsvei på ca meter. Planområdet er i gjeldende kommuneplan for perioden i hovedsak avsatt til boligformål (ca. 340 dekar) og friområde. Store deler av planområdet er imidlertid unntatt rettsvirkning i påvente av at kommunedelplanen skal avklare blant annet fremtidig grøntstruktur, adkomst til fremtidige 6

9 boligområder og trasé for omkjøringsveien. Gjeldende kommuneplan for disse områdene er derfor kommuneplanen for , som i hovedsak avsetter området til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF) og markerer deler av området som verdifullt friluftsområde. Den foreslåtte omkjøringsveien har ligget inne i kommuneplanen siden begynnelsen av 1990-tallet. Kommunen varslet oppstart av tre kommunedelplaner i Jessheim samtidig (rullering av Byplan Jessheim, ny kommunedelplan for Gystadmarka og ny kommunedelplan for Jessheim sørøst). Fylkesutvalget behandlet varselet om planoppstart og forslag til planprogram i møte 27. januar 2011, jf. FU-sak 3/11, og fattet følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget vurderer planprogrammet som et godt utgangspunkt for det videre planarbeidet. Fylkesutvalget ser positivt på at de tre kommunedelplanene sees samlet for å få en helhetlig og robust utvikling av Jessheim. På denne bakgrunn støtter også fylkesutvalget at planområdene utvides i forhold til tidligere avgrensninger. 2. Fylkesutvalget har ved flere anledninger understreket betydningen av at Jessheim, Gardermoen næringspark og Oslo lufthavn utvikles slik at de utfyller hverandre og ikke konkurrerer på samme områder. Planarbeidet bør derfor fokusere på hvilke funksjoner og tilbud Jessheim som kommune- og regionsenter skal inneha. Det er viktig at det legges til rette for effektiv kommunikasjon for gående og syklende, kollektivtransport og bilister innad i tettstedet og i kobling til næringsparken og lufthavnen. Parkeringsnormer vil være et viktig vurderingstema, men det må legges vekt på Jessheim som regionsenter i et område med dårlig kollektivdekning. Det pågående plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus om areal og transport vil gi føringer for den videre utviklingen i Jessheim. Forslag til planstrategi vil bli sendt på høring våren Fylkesutvalget viser til at utkast til regional planstrategi er på høring. Her er temaene utdanning og kompetanse, bomiljø, mangfold og inkludering og klima og energi plukket ut som hovedsatsingsområder. Fylkesrådmannen ser i denne sammenheng positivt på at Jessheim er utvalgt til å delta i Norsk forms byutviklingssatsing Bylab. Akershus fylkeskommune ønsker gjennom det pågående by- og tettstedsprosjektet å bidra inn i denne satsingen. Problemstillinger og alternativer For å sikre helhetlige grep i arbeidet med de tre kommunedelplanene har kommunen utarbeidet en byutviklingsstrategi for Jessheim, vedtatt 11. juni 2012, som ligger til grunn for planarbeidet. Planforslaget bygger også blant annet på trafikkanalyse, kulturhistorisk stedsanalyse og registreringer av grønnstrukturen i og rundt Jessheim. Det er utarbeidet to alternative planforslag med ulikt omfang av boligbebyggelse; alternativ 2 (ca. 470 dekar boligbebyggelse, som gir ca boliger) og alternativ 3 (ca. 725 dekar boligbebyggelse, hvorav ca. 110 dekar sør for omkjøringsveien, som gir ca boliger). Det er lagt opp til nokså høy utnyttelse i de mest sentrumsnære områdene, og mindre tett bebyggelse i de øvrige områdene. Det foreslås også avsatt areal til barnehage. Omkjøringsveien skal avlaste Algarheimsvegen (fv. 174 og fv. 178) gjennom Jessheim for gjennomgangstrafikk. Veien planlegges som en tofeltsvei og er foreslått i tre løsninger; alternativ 2a dagløsning, alternativ 2b tunnelløsning og alternativ 2c kulvertløsning. I planforslagets alternativ 3 er veien vist som dagløsning og traseen er trukket noe lengre sørøst enn i alternativ 2. Veien skal bygges med gang-/sykkelvei på nordsiden. Det legges til rette for busstopp ved Langeland/Fjellheim og Skogmo. De gjennomførte trafikkanalysene viser at det på sikt kan bli behov for firefelts vei på strekningen. 7

10 Skogsområdene innenfor planområdet utgjør en viktig del av Jessheims tur- og friluftsområde. Det har vært en målsetting både å ivareta hensynet til gode boområder og sikre friluftsinteressene, herunder en funksjonell grønnstruktur med gode forbindelser mellom Jessheim sentrum og skogområdene i sør og øst. Det stilles krav om reguleringsplan før bygging av omkjøringsveien og før utvikling av de enkelte boligområdene. Med unntak av for områdene B1 og B2 er det stilt rekkefølgekrav om at omkjøringsveien skal være etablert før det kan etableres bebyggelse innenfor de enkelte boligområdene. Fylkesrådmannens anbefalinger Utbyggingsmønster og samferdsel Det er et regionalt mål å møte samferdselsbehovet i så stor grad som mulig med kollektivtilbud. Fylkesrådmannen ser positivt på at det legges til rette for et eventuelt fremtidig kollektivtilbud langs omkjøringsveien, men vil understreke at det, for at fylkeskommunen skal kunne tilby et godt, effektivt og økonomisk bærekraftig kollektivtilbud, er viktig at arealbruken primært bygger opp under det eksisterende kollektivnettet. Planforslaget legger opp til store boligområder i relativt stor avstand til eksisterende kollektivtilbud, og med relativt romslige parkeringsnormer. Etter fylkesrådmannens vurdering vil dette kunne generere en stor andel bilbasert trafikk, som kan gi ytterligere utfordringer for det allerede tungt belastede fylkes- og riksvegnettet i området og medføre behov for utbygging av dette. Fylkesrådmannen mener det er uheldig at det åpnes for utstrakt bygging av ene- og tomannsboliger i de aller fleste boligområdene og anbefaler sterkt at det legges opp til en høyere utnyttelsesgrad i områdene som ligger i rimelig gangavstand til eksisterende kollektivtilbud. Det er vesentlig at gang- og sykkelforbindelser mot kollektivpunkter og sentrum blir gode og effektive. Fylkesrådmannen forutsetter at det planlegges fullverdige bussholdeplasser, ikke kantstopp, og fullverdige gang-/sykkelveier langs omkjøringsveien og samtlige samleveier, ikke fortauløsninger. Statens vegvesen region øst påpeker i brev datert 24. april 2013 at det fremtidige behovet for utvidelse av E6, behov for eventuelle endringer i E6-krysset Jessheim syd og behov for fremtidig utvidelse av omkjøringsveien inn mot Jessheim sentrum ikke er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. Etter som omkjøringsveien vurderes etablert som fremtidig fylkesvei anbefaler Vegvesenet Akershus fylkeskommune å fremme innsigelse til kommunedelplanen. Fylkesrådmannen vurderer at det er behov for ytterligere utredninger og dialog omkring dette og anbefaler fylkesutvalget å fremme innsigelse til dette punktet. Innsigelsen kan frafalles når de nevnte forholdene er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. Fylkesrådmannen ber om å bli involvert i det videre utredningsarbeidet. Det er ikke satt av penger til tiltak innenfor planområdet i samferdselsplan for Akershus De foreløpige kostnadsoverslagene for omkjøringsveien er relativt grove. Fylkesrådmannen kan ikke ta stilling til de alternative løsningene (dagløsning, kulvert, tunnel) på bakgrunn av foreliggende informasjon og forutsetter at det utarbeides mer konkrete løsningsforslag med kostnadsanslag ved utforming av reguleringsplan. Fylkesrådmannen forutsetter at alternative(ne) som konkretiseres gjennom reguleringsplan har en realistisk kostnadsramme og omfatter grunneier- /investorbidrag for å kunne bli vurdert i forbindelse med rullering av samferdselsplanens handlingsprogram. Alternative planforslag Kommunedelplanen er lagt ut til offentlig ettersyn i to alternativer alternativ 2 og alternativ 3. I alternativ 3 åpnes det for boligbebyggelse sør for omkjøringsveien, godt over 1 km fra eksisterende 8

11 kollektivtilbud. Fylkesrådmannen viser til at Ullensaker kommuneplan har som mål at det skal utvikles tydelig avgrensede og godt funksjonelle tettsteder. I konsekvensutredningen slås det fast at alternativ 3 trolig vil bidra til å svekke omkjøringsveiens rolle som omkjøringsvei på grunn av kryss og senket fartsgrense. Fylkesrådmannen fraråder at kommunen går videre med alternativ 3. Friluftsliv Planforslaget har store negative konsekvenser for nærfriluftslivet etter som det innebærer nedbygging av store arealer som i dag er LNF-områder og benyttes til friluftsliv. Fylkesrådmannen ser positivt på at det er et tydelig mål i kommunedelplanen å bevare og styrke de gjenværende friluftslivsinteressene og mener at det er gjort en god vurdering av dette i planforslaget og at grunnlaget for å kunne ivareta friluftslivsinteressene dermed er godt. Det er positivt at det opprettholdes en helhetlig grønnstruktur med gode forbindelser mellom bebyggelsen i Jessheim og skogsområdene sør- og østover. Det er vesentlig å ivareta den gode tilgangen til naturområder som de to skolene innenfor planområdet har i dag. Fylkesrådmannen vurderer at planforslaget i stor grad ivaretar dette. Det vil være hensiktsmessig med en kobling mellom gang-/sykkelveiene og turveier/stier der disse møtes. Turveiene og lysløypa som går tvers igjennom planområdet ser ut til å være best ivaretatt i alternativ 2. Med tanke på støy vil det være en fordel å senke den planlagte omkjøringsveien så mye som mulig i terrenget for å oppnå en naturlig støyskjerming. Fylkesrådmannen minner om kommunens mulighet til å søke både spillemidler og friluftslivsmidler til oppgradering og utbedring av lysløypa i planområdet. Folkehelse Folkehelsebegrepet settes i planforslaget kun i sammenheng med universell utforming, noe fylkesrådmannen vurderer som for snevert. Folkehelselovens føringer er at kommunen som tjenesteleverandør, forvalter og utviklingsaktør skal tenke «helse i alt kommunen gjør». Folkehelseperspektivet skal ligge til grunn for prioritering innenfor stedsutvikling, kultur, landskap, møteplasser, skoler, barnehager og så videre. Folkehelseloven skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Det krever en sammensatt innsats fra alle sektorer. Folkehelse som overordnet tema belyses ikke i konsekvensutredningen. Det er uheldig etter som det ikke kommer frem hvordan konsekvenser og tiltak må sees i sammenheng for å bidra til å bedre folkehelsen i kommunen. Fylkesrådmannen viser i den forbindelse til to nye artikler om kommuneplanens arealdel med relevans for folkehelse og om reguleringsplanlegging med relevans for folkehelse, som finnes på kommunetorget.no. Nyere tids kulturminner Fylkesrådmannen vurderer planforslaget som godt gjennomarbeidet med hensyn til nyere tids kulturminner. Det er svært positivt at det er utarbeidet en kulturhistorisk stedsanalyse for Jessheim og at konklusjonene fra denne har ført til at Allergot Langeland, Myrvang/M. Jul Halvorsensveg 4, Nygård, Allergot Madsstuen, Allergot Døli, Stenvåg og Skogheim blir avsatt som hensynssone c etter plan- og bygningsloven 11. Det er videre positivt at det er utarbeidet ulike retningslinjer ut ifra alder/bevaringsverdi på objektene innenfor hensynssonene og at det er høydebegrensninger på to etasjer for bebyggelse inntil hensynssonen i felt B4. For å bevare opplevelsen av bygningsrekka langs Gamle Trondheimsveg er det positivt at den første bygningsrekka på begge sider av vegen gjennom bestemmelsene begrenses til to etasjer. Automatisk fredete kulturminner 9

12 Kulturminner er en av flere faktorer som bidrar til å skape egenart og identitet i landskapet rundt oss. Kulturminner bør derfor være en sentral del av kommunens arbeid for å skape gode boområder, møteplasser og nærmiljø av høy kvalitet. I henhold til plan- og bygningsloven bør alle automatisk fredete kulturminner vises som hensynssone d i kommunedelplankartet. I Askeladden, Riksantikvarens database over kulturminner, er det registrert ett kulturminne innenfor kommunedelplan for Jessheim sørøst (id ). Dette er rester etter jernutvinning på Døli i form av spredt slagg, bryner og kull, brent sand og stein i dyrket mark. Det er også gjort funn av flintavslag fra steinalderen i området. At kulturminneverdiene i kommune kommer tydelig frem i kommunens planverktøy er avgjørende for en god forvaltning. Fylkesrådmannen vil samtidig minne om at det i store deler av planområdet er stort potensial for funn av tidligere ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Kommunen må derfor være klar over at forholdet til automatisk fredete kulturminner ikke kan avklares på kommunedelplannivå og at kommunen må påregne krav om registrering av automatisk fredete kulturminner i henhold til kulturminneloven 9 i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplaner. Oslo, 26. april 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Margaret A. Mortensen Vedlegg 1 Brev fra Ullensaker kommune av 14 mars Planbeskrivelse og konsekvensutredning 3 Planbestemmelser og retningslinjer 4 Plankart alternativ 2 5 Plankart alternativ 3 6 Brev fra Statens vegvesen av 24 april

13 Besøksadresse Stortorvet 7, Oslo Ullensaker kommune Postboks A 2051 Jessheim Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar postmottak@jbv.no Sentralbord: Org. Nr.: MVA Henvendelse til: Ingrid Fyhri Dato: Tlf.: Saksref.: Faks: Deres ref.: 2012/ E-post: Ingrid.Fyhri@jbv.no Vedlegg: Bankgiro: jernbaneverket.no Kommunedelplan for Jessheim sørøst- høringsuttalelse Vi viser til oversendelse datert med forslag til kommunedelplan for Jessheim sørøst. Målet med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av nye boligområder og ny omkjøringsvei mellom Skogmo og Trondheimsvegen mot E6 sør. Jernbaneverket har ikke vesentlige merknader til planforslaget, men vil presisere at nye veganlegg som krysser under jernbanen må tilrettelegges slik at de ikke kommer i konflikt med fremtidige konstruksjoner for dobbeltspor. Vi forutsetter at detalj- og byggeplaner som berører Hovedbanen forelegges Jernbaneverket for godkjenning, og ber om at dette innarbeides i planbestemmelsene for kommunedelplanen. Med hilsen Ragnhild Lien Seksjonssjef Plan og forvaltning øst Dokumentet er godkjent elektronisk Ingrid Fyhri sjefsarkitekt Kopi til: Statens Vegvesen Region Øst, Akershus Fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Side 1 av 3

14 Side 2 av 3

15 Mottaker Adresse Post Kontaktperson Ullensaker Postboks A 2051 Jessheim kommune Side 3 av 3

16 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/463963_fix.html Side 1 av Fra: Aalstad Grete Hedemann[ghaa@nve.no] Dato: :14:47 Til: Ullensaker Postmottak Tittel: NVEs merknader ved offentlig ettersyn - Kommunedelplan for Jessheim sørøst - Ullensaker kommune, Akershus Til: Ullensaker kommune Vår ref: Deres ref: 2012/ NVEs merknader ved offentlig ettersyn - Kommunedelplan for Jessheim sørøst - Ullensaker kommune, Akershus Vi viser til oversendelse fra dere av NVE synes planforslaget ivaretar områder under marin grense og faren for kvikkleireskred på en god måte. Vi synes imidlertid planforslaget i liten grad omtaler hensynet til de mindre vassdragene som ser ut til å renne innenfor planområdet. Areal langsmed disse er avsatt som grønnstruktur, men det framgår ikke at det gjort noen konkrete vurderinger i forhold til flomfare for ny bebyggelse (B1, B6.1-3, B6.5 og T1), bare at flomfare normalt ikke utgjør noen trussel. Vi synes dette er noe mangelfullt, og at temaet burde vært vurdert i ROSanalysen. For å dekke områder med potensiell flomfare langsmed vassdrag, anbefaler vi i våre retningslinjer (NVE 2/2011) at det avsettes et belte på minimum 20 meter på hver side av bekker. Topografien, utforming av nedbørfelt m.m. kan likevel gjøre det nødvendig å vurdere flomfaren nærmere, og NVE anbefaler at det gjøres en vurdering av flomfaren langsmed bekkene i planområdet før planen sluttbehandles. En slik vurdering kan være basert på lokalkunnskap og eventuelle observasjoner/målinger fra tidligere hendelser, og kan medføre en justering av areal avsatt til grønnstruktur. Ivaretakelse av vassdragene kunne med fordel også vært spesifisert i planbestemmelsene. Kravene til sikkerhet i forhold til flom er nå gitt i TEK , og er for de fleste bygg sikkerhet i forhold til en 200-års flom. Våre retningslinjer NVE 2/2011 ligger for øvrig tilgjengelig på under Flom og skred Arealplanlegging. Vennlig hilsen Grete Hedemann Aalstad Senioringeniør Skred- og vassdragsavdelingen - Seksjon for areal og sikring Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) Region Øst Postboks 4223, 2307 Hamar Telefon 0975 eller direkte E-post nve@nve.no eller direkte ghaa@nve.no Web:

17 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Ullensaker kommune Postboks Jessheim Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2012/ / Mads Jørgen Lindahl, miljø Kari Elisabeth Morbech, beredskap Ullensaker kommune - Uttalelse til offentlig ettersyn av kommunedelplan for Jessheim sørøst - Fylkesmannens uttalelse Vi viser til brev fra Ullensaker kommune av Målsetningen med planarbeidet er å sikre en god balanse mellom utbygging av nye boligområder og en framtidig funksjonell grønnstruktur med gode forbindelser mellom Jessheim sentrum og tilliggende skogsområder i sør og øst. Det skal etableres en ny omkjøringsveg mellom Skogmo og Trondheimsvegen ved E6 Jessheim sør. Fylkesmannen fremmer innsigelse da hensynet til rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Fylkesmannen skal tilse at kommunene tilrettelegger for utbyggingsarealer som ivaretar ulike samfunnshensyn i et langsiktig perspektiv. Dette gjelder arealer for utbyggingsformål og vern av arealer for landbruk, natur og friluftsliv. Dette innebærer at Fylkesmannen i sin vurdering av arealplaner skal legge vekt på at det blir klare grenser mellom bebygde områder og LNFområder. Dette oppnås ved at det legges vekt på øke konsentrasjon av utbyggingen i by- og tettstedsområder. Innenfor gangavstand fra stasjoner og kollektivknutepunkter kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging som bygger opp om sykkel, gange- og kollektivtransport. Arealdisponering som legger opp til en bilbasert transport tillates ikke. Utnyttelsesgrad Det legges opp til en altfor lav utnyttelse av arealenei planforslaget. Dette gjelder særlig for de mest sentrale områdene nærmest togstasjonen. Det er ikke i tråd med overordnede føringer å legge opp til store eneboligområder innenfor gangavstand fra stasjoner og kollektivknutepunkter. Fylkesmannen mener man bør legge opp til en utnyttelse på BRA % på de mest sentrale områdene. Det vises til Oslo kommunes eksempelsamling God boligfortetting i Oslo. Fylkesmannen fremmer innsigelse mot planen da det legges opp til for lav utnyttelse av arealene. Postadresse: Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Inngang sjøsiden Telefon: Telefaks: Internett: Saksbehandler: Mads Jørgen Lindahl Direkte telefon: E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no Org.nummer: NO

18 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Rekkefølgekrav Det er ikke stilt krav om rekkefølge på utbyggingen. Dette medfører at man ikke får klare grenser mellom bebygde og ubebygde områder. Dette bidrar ikke til å sikre en konsentrert utbygging som bygger opp om sykkel, gange- og kollektivtransport, men kan derimot medføre til en arealdisponering som bidrar til økt biltransport. Det er viktig at kommunen legger inn rekkefølgebestemmelser som sikrer at de mest sentrale områdene blir godt utnyttet før nye delområder bygges ut. Fylkesmannen fremmer innsigelse mot planen da det ikke er utarbeidet rekkefølgebestemmelser som sikrer at de mest sentrale områdene bygges ut først. Samfunnssikkerhet I konsekvensutredningen foreslås det innregulering av branngater for å hindre skogbrann. Krav om innregulering av branngater forutsettes innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen har vurdert planforslaget ut fra regionale og nasjonale hensyn innenfor våre ansvarsområder. Basert på oversendt informasjon har vi ingen ytterligere merknader til planforslaget. For øvrig viser vi til kommunens ansvar som planmyndighet, jf Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 4. mars Med hilsen Are Hedèn fung.fylkesmiljøvernsjef Ellen Lien seksjonssjef Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo

19 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Ullensaker kommune Postboks Jessheim Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2012/ / Mads Jørgen Lindahl Ullensaker kommune - Kommunedelplaner Jessheim : Byplan Jessheim, Jessheim Sørøst og Gystadmarka - Fylkesmannen trekker innsigelse - Fylkesmannens uttalelse Vi viser til brev fra Ullensaker kommune av Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmet innsigelse til planforslaget for Jessheim Sørøst da hensynet til rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Planen la opp til for lav utnyttelse av kollektivnære arealer. Det var ikke utarbeidet rekkefølgebestemmelser som sikret at de mest sentrale områdene ble bygget ut først. Ullensaker kommune har sendt inn et forslag til reviderte bestemmelser der innsigelsen er tatt til følge. Fylkesmannen vil trekke sin innsigelse knyttet til kravet om rekkefølgebestemmelse under forutsetning om at arealene sør for hovedveien tas ut, slik kommunen foreslår (gjelder ikke delområdene B 7.1 og B7.2) og gjeldende krav til rekkefølgebestemmelser for internveier opprettholdes. På denne måten oppnår man at de sentrale områdene bygges ut først. Ullensaker kommune legger opp til en høyere utnyttelse med krav om at delområdene skal ha innenfor % BRA. For delområde 4.1, 4.2 og 6.4 er det ikke satt et tallfestet krav til utnyttelse, men åpnet opp for nye boligtyper som tradisjonelt sett medfører høyere utnyttelse. Dette imøtekommer Fylkesmannens krav. Ved detaljregulering vil Fylkesmannen se på graden av utnyttelse for delområdene der det ikke er et tallfestet krav til utnyttelse. Dersom utnyttelsesgraden er for lav vil Fylkesmannen vurdere å fremme innsigelse. Fylkesmannen trekker med dette sin innsigelse til planforslaget for Jessheim Sørøst. Med hilsen Are Hedèn Fung.fylkesmiljøvernsjef Mads Jørgen Lindahl rådgiver Postadresse: Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Inngang sjøsiden Telefon: Telefaks: Internett: Saksbehandler: Mads Jørgen Lindahl Direkte telefon: E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no Org.nummer: NO

20 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Statens vegvesen, Region øst Postboks Lillehammer

21

22

23

24

25 Statens vegvesen Ullensaker kommune Plan og næring Postboks JESSHEIM bífiitfåitifilrlhlä ifèniaarnentaentar Behandlende enhet: Saksbehandler/innvaIgsnr: Region øst Grethe Bøe Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 2010/ Vedrørende innsigelsen til kommunedelplan for Jessheim sørøst i Ullensaker kommune Vi Viser til vårt brev av og senere møter og korrespondanse i saken. I nevnte brev hadde Statens vegvesen følgende innsigelse: Statens vegvesen finner det ikkeforsvarlig at en gjennom kommunedelplanen for Jessheim sørøst legger opp til en ornfattende boligutbygging og fastlegger trasé for omkjøringsvegen uten at en ivaretar det franttidige behovet for utvidelse av E-6, behov for eventuelle endringer i ~ ~ Eó-krysset Jessheim syd og behov for framtidig utvidelse av omkjøringsvegen inn mot Jessheim sentrum. Disse forholdene er ikke tilstrekkelig utredet i det oversendte høringsforslaget. Statens vegvesen har derfor innsigelse til kommunedelplan for Jessheim sørøst. Innsigelsen kan frafalles når de nevnte forholdene er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. Med bakgrunn i at omkjøringsvegen vurderes etablert som framtidig fylkesveg vil Statens vegvesen anbefale Akershus fylkeskommune å fremme innsigelse til kommunedelplanen på samme grunnlag. Ullensaker kommunen har etter høringen av kommunedelplanen for Jessheim sørøst i samråd med Statens vegvesen arbeidet for å finne løsninger som ivaretar de utfordringene knyttet til en framtidig utvidelse av både omkjøringsvegen Jessheim sørøst og E6 Jessheim sør. På sikt må en forvente at det vil bli behov for å utvide E6 med et kollektivfelt i hver retning slik at E6 får 3+3 gjennomgående kjørefelt. Dette vil føre til behov for ombygging av dagens E6-kryss Jessheim sør. Trafikkbelastningen på den planlagte omkjøringsvegen Jessheim sørøst vil avhenge av hvilken utforming og funksjon denne vegen skal ha på sikt. Det antas at omkjøringsvegen i første omgang kan bygges ut til en vanlig 2-felts veg og at den knyttes til dagens Trondheimsveg fv som planlagt. Dersom det viser seg at det blir behov for å bygge ut omkjøringsvegen til en 4-felts veg vil trolig ikke rundkjøringen mellom omkjøringsvegen, fv Trondheimsveien og fv Døhlivegen ha nok kapasitet til å avvikle denne Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 1010 Båtsfjordveien Lillehammer Orgnr: VADSØ Telefon: Telefaks:

26 ' 2 trafikken. En må derfor etablere et nytt eller utbedret kryss syd for dagens E6 kryss Jessheim sør. Dette innebærer at en på sikt kan få to hovedveger inn mot Jessheim med forholdsvis mye trafikk. Valg av kryssløsning Jessheim sør må ses i sammenheng med dette. Kommunens konsulent har skissert en løsning hvor en sammenkobler dagens E6-kryss nord for jernbanebrua og et nytt kryss for omkjøringsveien sør for jernbanen. Dette er en løsning som det er geometrisk mulig å få til. I kommunedelplanen for Jessheim sørøst må det sikres areal til en framtidig etablering av omkjøringsvegen med 4 felt og E6 med 3+3 kjørefelt samt en endring av Eó-krysset Jessheim sør som skissert. Gjennomføringen av vegtiltakene må sikres gjennom rekkefølgekrav slik at omkjøringsvegen med 4 kjørefelt etableres når vegen får en trafikkmengde som overskrider vegnormalenes krav til ÅDT for 4-felts veg, dvs. når ÅDT er kjt/d. Det må framgå av planbestemmelsene at arealet først kan begrenses i omfang når det er laget en teknisk plan for vegtiltakene som er godkjent av Statens vegvesen. Endret kommunedelplan som ivaretar dette må sendes på ny høring. Når de nevnte forholdene er sikret gjennom kommunedelplanens bestemmelser og kart vil Statens vegvesen kunne frafalle innsigelsen. Vegavdeling Akershus Med hilsen å Nils-Erik Bogsrud i i. «å j, Avdelingsdirektør å ' Marit Ulveseth Kopi: Akershus fylkeskommune i Fylkesmannen i Oslo og Akershus Jernbaneverket

27 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/463758_fix.html Side 1 av Fra: Wien Iver[iver.wien@ruter.no] Dato: :37:25 Til: Ullensaker Postmottak Tittel: Jessheim sørøst - offentlig ettersyn av vedtatt kommunedelplan Ullensaker kommune Postboks A 2051 JESSHEIM Deres referanse: Vår referanse: / /2013 Jessheim sørøst - offentlig ettersyn av vedtatt kommunedelplan Ruter har følgende merknader til vedtatt kommunedelplan: Ruter mener at fremtidig utbygging bør komme nær kollektivknutepunkt. Store deler av Jessheim sørøst ligger i nærheten av Jessheim stasjon med tog og buss og Ruter er derfor positiv til utbyggingen. Noen av områdene er imidlertid noe langt unna eksisterende kollektivtrafikk. Ruter ønsker høyere utnyttelse av de områdene som ligger nærmest sentrum (B4.1, B6.4, B6.5, V2, B5 og B6.1). Ruter ser et dilemma i forhold til områdene som er lengre unna sentrum. Disse er ugunstige når en ser isolert på Jessheim, men klart å foretrekke i stedet for utbygging på andre mindre sentrale steder. Siden områdene er i sykkelavstand til knutepunktet og kommunesenteret på Jessheim mener Ruter det er forsvarlig også å bygge ut disse områdene, da primært med eneboliger. Ruter mener derfor at alternativ 3 kan velges. Ruter har foreløpig ingen planer for kollektivtrafikk langs omkjøringsveien. Til det er markedet for lite, da flertallet uansett vil ha kort avstand til sentrum og jernbanestasjonen. Det bør likevel settes av areal til bussholdeplasser langs omkjøringsveien dersom markedet endrer seg i fremtiden. Ruter er generelt bekymret over trafikksituasjonen i Jessheim sentrum. Ny bebyggelse vil, selv om den er kollektivvennlig, gi noe økt biltrafikk i sentrum. Det haster derfor med tiltak for bedringen av bussens fremkommelighet inn til kollektivterminalen. Ruter er skeptisk til at en omkjøringsvei vil bedre trafikksituasjonen i sentrum da nye bilveier også gir mer trafikk. Kollektivfelt inn mot terminalen vil gi bedre måloppnåelse i forhold til ressursbruk sammenlignet med denne omkjøringsveien. Med vennlig hilsen Iver Wien trafikkplanlegger Ruter As Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus Dronningens gate 40 Postboks 1030 Sentrum NO-0104 Oslo Telefon Sentralbord

28 1 av 1 Vår dato Vår referanse / /314 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Marianne Flatland Til Ullensaker kommune Postboks A 2051 JESSHEIM Offentlig ettersyn - kommunedelplan for Jessheim sørøst Det vises til oversendelse av kommunedelplan for Jessheim sør-øst til høring. Forsvarsbygg uttaler seg med den hensikt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser i saker som behandles etter plan- og bygningsloven. Forsvarsbygg har ingen arealbruksinteresser i det aktuelle området, og har ingen merknader til planen. Bjørn Bergesen Forsvarsbygg eiendom Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 2308 Hamar

29 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/457707_fix.html Side 1 av Fra: Lang, Kim[kim.lang@osl.no] Dato: :31:16 Til: Ullensaker Postmottak Tittel: 11/ OSL Høring - Offentlig ettersyn - Kommunedelplan for Jessheim sørøst Til Ullensaker kommune v/ Plan og næring Vi viser til mottatt kommunedelplan for Jessheim sørøst som er lagt ut for offentlig ettersyn. Kommunedelplanen er vurdert i forhold til mulige utviklingsscenarier for lufthavnen, jfr. pågående behandling av OSLs Masterplan i Samferdselsdepartementet. Det aktuelle planområdet ligger utenfor støysoner beregnet for 2050, vestre banealternativ. Dersom det østre banealternativet blir endelig vedtatt, vil dette generelt medføre noe mer støy over Jessheim, men uten at dette påvirker vår vurdering av de alternative planforslagene i kommunedelplanen. Oslo Lufthavn har således ingen særskilte merknader til de presenterte planforslagene i kommunedelplanen for Jessheim sørøst. Med vennlig hilsen Kim Lang Rådgiver Areal- og Eiendomsutvikling Oslo Lufthavn AS Telefon

30 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne(krmnf) Vedrørende: 2012/ Høringsforslag til Kommunedelplan Jessheim sørøst. Vi i KRMNF ser at forslaget er meget godt gjennomarbeidet. Vi ønsker også gode byrom og trivelige møteplasser. Disse må selvfølgelig være utformet for universell tilgjengelighet og inneholde omgivelser for et inkluderende samfunn. Friområder må være slik utformet at alle kan delta ut fra egne forutsetninger. Utvalget er opptatt av å være en viktig samarbeidspart i videre utviklingsprosesser og kvalitetssikring av løsninger i det kommende planarbeidet. Det er derfor meget viktig at vi kommer inn tidlig i planprosessen og også når utbygging er igangsatt. Universell utforming betyr utforming for alle. Jessheim Eve Munthe-Kaas Leder for KRMNF

31 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-ull/565756_fix.html Side 1 av Fra: Stein Vegar Leidal[stein.leidal@gmail.com] Dato: :16:07 Til: Elisabet Frøyland Kopi: Ullensaker Postmottak Tittel: Småsalamander påvist flere steder i planområdet omhandlet av KDP Jessheim sørøst Hallo. I løpet av de siste dagene er det påvist bestander av den rødlistede arten småsalamander ikke mindre enn tre steder innenfor planområdet - eller Jessheimmarka. Ved Fladbyseter, Skogmo, og ikke minst i dag, i nettopp den dammen i Langelandsfjellet hvor biologen ikke kunne påvise arten i fjor sommer. Jessheimmarkas venner tolker disse observasjonene, og dokumentasjonen, som bekreftelse av vår påstand om at planområdet ikke er tilstrekkelig kartlagt med tanke på biologisk mangfold. Vi krever derfor at det nå gjennomføres en grundig og omfattende undersøkelse og artsregistrering av hele området - ikke bare små stikkprøveliknende undersøkelser initiert av observasjoner gjort av legfolk. Med vennlig hilsen: Stein Vegar Leidal for Jessheimmarkas venner

32 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-ull/585269_fix.html Side 1 av Fra: Stein Vegar Leidal[stein.leidal@gmail.com] Dato: :08:50 Til: Elisabet Frøyland; Ullensaker Postmottak Tittel: Fwd: Småsalamander påvist flere steder i planområdet omhandlet av KDP Jessheim sørøst Hallo Elisabeth. Jeg kan ikke se å ha mottatt svar på denne henvendelsen. Mvh Stein Vegar Leidal for Jessheimmarkas Venner Videresendt e-post Fra: Stein Vegar Leidal <stein.leidal@gmail.com> Dato: 9. juni 2014 kl Emne: Småsalamander påvist flere steder i planområdet omhandlet av KDP Jessheim sørøst Til: Elisabet Frøyland <elisabet.froyland@ullensaker.kommune.no> Kopi: postmottak@ullensaker.kommune.no Hallo. I løpet av de siste dagene er det påvist bestander av den rødlistede arten småsalamander ikke mindre enn tre steder innenfor planområdet - eller Jessheimmarka. Ved Fladbyseter, Skogmo, og ikke minst i dag, i nettopp den dammen i Langelandsfjellet hvor biologen ikke kunne påvise arten i fjor sommer. Jessheimmarkas venner tolker disse observasjonene, og dokumentasjonen, som bekreftelse av vår påstand om at planområdet ikke er tilstrekkelig kartlagt med tanke på biologisk mangfold. Vi krever derfor at det nå gjennomføres en grundig og omfattende undersøkelse og artsregistrering av hele området - ikke bare små stikkprøveliknende undersøkelser initiert av observasjoner gjort av legfolk. Med vennlig hilsen: Stein Vegar Leidal for Jessheimmarkas venner

33

34

35 Høringsuttalelese i forbindelse med Kommuneplan Jessheim sør-øst Fra: Ullensaker orienteringslag Vi forstår at noe bygging må det bli i området, men vi ønsker at det blir tatt hensyn til punktene under. Jessheim sentrum øker sitt innbyggertall. Folk trenger fysisk aktivitet og rekreasjon. Helse og mosjon for alle er i fokus. Det bygges dyre og gode idrettsannlegg på Gystadmyra. Disse er ikke åpne hele døgnet for hvermann. Marka ligger der. Gratis for utøveren. Tigjengelig døgnet rundt. Lavterskelaktivitet. Disse fasilitetene må fortsatt være tilgjengelige uten at folk skal i bilen for å utføre aktiviteten. Noe av verdien blir da borte og hvor skal de i tilfelle parkere? Vi trenger altså en god grønn korridor som er tilgjengelig fra Jessheim. Myra er lite hensiktsmessig for fysisk aktivitet. Lysløypa må ha en bred nok trasé på tørt land. Det må være mulig å bevege seg så en er midt i skogen. D.v.s. bredt nok til at det oppleves som fri natur mellom boligfeltene. Vi mener derfor at denne korridoren bør være langt bredere enn den som er planlagt. For orienteringsidretten er det nødvendig med samlingsarena for arrangement i tilknytning til skogsarealene som det løpes i. Her har vi i dag fine muligheter både fra Allergot skole og Skogmo skole. Området rundt Langelandsfjellet er det beste orienteringsterrenget vi har i Ullensaker. Skal vi fortsatt kunne bruke det, må vi ha tilgang på disse skolene m/ parkerings-muligheter for å arrangere treninger, turorientering og konkurranser. Orienteringslaget ønsker heller ikke at det åpnes for bygging på sørsiden av den nye vegen. Da vokser det etter hvert enda lengre inn i friluftsområdene. Slik planene foreligger ønsker vi en utbygging i tråd med alternativ 2, men med en bredere korridor utvidet vestover i forhold til det som er inntegnet. På vegne av styret i Ullensaker orienteringslag Kari Kamstrup Hovind (leder)

36

37 \ -tcy'k croe'lnli Alexander Bach76 Monica Deinboll Peter K. Deinboll Nissetoppen 7C Nissetoppen 7D Nissetoppen 7D cad,,æ dr-ee v Inger Bodil Heen Terje jendem Rebecca Velde Olse Nissetoppen 9A Nissetoppen 9B Nissetoppen 9C Wiggo Velde Olsenh Nissetoppen 90 Trine H. Christiansen Nissetoppen 10A rzch Trine E. Sedal Nissetoppen 10B

38 Tidligere sendt maii. "Hei, Ullensaker kommune! Jørn Vevle (Nissetoppen 7A) og jeg, Oddbjørn Furvann (Nissetoppen 7B) har lest igjennom tilsendt dokumentasjon for kommunedelplan for Jessheim sørøst. Vi kan ikke helt finne informasjon om konsekvenseutredning og tiltak for husene mellom planlagt ny rundkjøring Skogmovegen og planlagt ny rundkjøring rv174. I vårt tilfelle Nissetoppen 5A, 5B, 5C, 50, 7A, 7B, 7C og 70. Hvis det finnes i utsendt dokumentasjon, hadde vi satt pris på om dere kunne referere til hvor i materialet, vi finner denne informasjonen. Vi er svært interessert i å lese denne utredningen da vi ser av prognosen at det forventes biler i døgnet. Støy, støv, søppel, forurensning vil øke betraktlig, våre uteplasser og innemiljøer vil helt klart bli berørt av denne utbyggingen uansett hvilket alternativ som velges. Med vennlig hilsen Jørn Vevle og Oddbjørn Furvann

39 Ullensaker Bondelag Akershus Bondelag Ullensaker 28/ Ullensaker kommune 2050 Jessheim Ilmingsuttaelse: Kommunedelplan Jessheim sor-øst Her følger innspill fra Ullensaker Bondelag og Akershus Bondelag til kommunedelplan Jessheim sør-øst Ullensaker er en kommune med stor befolkningsvekst, noe som medfører et behov for utbygging av både boliger og infrastruktur. Trafikkavviklingen gjennom Jessheim sentrum er en stadig større utfordring med trafikk fra alle kanter, og det er etter hvert blitt helt nødvendig og finne en god vegløsning som kan lede trafikken, som uansett skal gjennom Jessheim, rundt det tetteste området. Avlastningsvegen fra Skogmo til Langeland har lenge vært i planene, og den må på plass raskest mulig. Vi mener at vegen må finansieres som veier flest, over offentlige budsjetter. Det har blitt snakket om delt finansiering med de berørte grunneierne, men dette er Bondelaget sterkt kritiske til, da denne vegen må plass uavhengig av boligutbygging i området. Det strider i mot all fornuft og alle former for god planlegging og la behovet for denne vegen styre hvor det skal plasseres nye boliger. Fremtidig boligutbygging må planlegges helhetlig og langsiktig, vegen må vi ha nå. Utbygging av boligområder er lagt frem i to alternativer, og ettersom begge utelukkende er planlagt på fjellgrunn og laybonitet skog, er vi positive til denne formen for bygging. Vi ser denne delen av kommunen som et av svært få områder i Ullensaker der det kan bygges, og vi mener matjorda må ha et langt strengere vern enn friluftsinteresser. Riktig nok ser vi ikke behovet for en rask utbygging slik situasjonen er akkurat nå, da det er mye regulerte arealer andre steder i kommunen. Derfor bør hele Langelandsfiellet tas opp til vurdering, og i en større prosess bør det planlegges hvor det skal bygges boliger, og hvor det skal være friarealer i et meget langsiktig perspektiv. Gjør vi noe kortsiktig og dumt nå, kan vi ødelegge for fremtidens behov for boligareal. Bondelaget mener at det på lang sikt er plass til svært mange boliger i området. Bondelaget er også opptatt av de skogsområdene som ligger tett opp til arealer som skal bygges ut. Her vil det bli umulig for grunneier å drive ordinært skogbruk, så her må det finnes gode løsninger for kompensasjon. Konklusjon: Ullensaker Bondelag mener at en avlastningsveg med fylkesvegstandard må på plass raskest mulig, og at denne finansieres offentlig.

40

41

42 Høringsuttalelse - Kommunedelplan Jessheim sør-øst. Jessheim, Fylkesmannen i Oslo og Akershus har lagt ned protest mot planlagt utbygging på Jessheim sør-øst da de fremlagte planene ikke er i overensstemmelse med nasjonale føringer for bebyggelse i tilknytning til kollektive knutepunkt. Planen slik den er fremlagt fra Ullensaker kommune, er at man har lagt inn eneboliger/lavhus som ikke gir ønsket fortetning i følge Fylkesmannen. Videre har Statens Vegvesen lagt inn protest med tanke på en eventuell utvidelse av E6 til 6 felts motorvei på aktuell strekning. Det fremkommer også klare føringer når staten går inn og overkjører Ullensaker kommune/avinor/osl ved å kreve bedre plass til kollektivsatsing på bekostning av privatbilisme til/fra OSL. Ullensaker kommune må, slik vi ser det, bygge fremtidige planer etter en koordinering med viktige aktører innenfor samferdsel, det være seg Samferdelsdepartementet, NSB, Jernbaneverket, Ruter o.l. En utbyggingsgrad slik Ullensaker kommune satser på nå, krever en samtidig utbygging av kollektivtilbudet i Ullensaker og på Øvre-Romerike. Videre må det også nevnes at i Oslo har flere bydeler innført beboerparkering som vil gjøre det vanskelig å pendle inn/ut av Oslo med privatbil grunnet parkeringskapasiteten som vil gå betraktelig ned. Dette vil tvinge flere over på offentlig kommunikasjon.

43 Romerike pendlerforening ønsker med dette å påpeke den manglende dokumentasjonen og koordineringen i planene for utbygging av kollektivtransport i takt med forventet befolkningsvekst. Med hilsen Romerike pendlerforening

44 Skogmo vel v/sekretær Kirsten Hansen Skogmotoppen Jessheim Jessheim Ullensaker kommune, Plan og næring Pb Jessheim Høringsuttalelse på kommunedelplan Jessheim sørøst - offentlig ettersyn Skogmo vel går sterkt imot de planene som nå er lagt ut til offentlig ettersyn. Årsaken er at planforslagene går langt utover vedtatt kommuneplan og berører områder som er definert som NLF og som viktig friluftsområde. Forslagene innebærer en betydelig nedbygging av et svært verdifullt skogsområde, som uten tvil også har en stor verdi for beboernes trivsel, helse og rekreasjon. Det berørte området har ekstrem stor betydning for alle som bor sentralt på Jessheim, for to nærliggende skoler og for en rekke barnehager som i dag bruker området som klasserom. Dette området er for barn og unge å regne som en sentral og ekstrem viktig 100-meterskog. Området utenfor den nye omkjøringsvegen vil aldri kunne brukes på samme måte, - det blir ikke lenger gangavstand til dette området for små barneføtter. Også for de voksne beboerne sentralt på Jessheim handler området om viktige kvaliteter ved å bo i byen, - om friluftsliv, følelser og opplevelsen av det gode liv rett utenfor døra. Jessheim by har med skogsområdet helt inn i sentrum kvaliteter som de færreste byer har muligheter til å benytte for å øke folkehelse og trivsel. Jamfør eksempler som Stimuli i Bodø og Springvannheia i Lillesand. Vi mener at nedutbygging av disse relativt begrensende skogsområdene vil være en alvorlig irreversibel ødeleggelse, både i de nærmeste årene, for generasjoner framover og for Jessheim som en fremtidig storby i Norge. Skogmo vel mener at hvilke områder som på lang sikt skal bygges ut i Jessheim må løftes inn i rulleringen av kommuneplanen som nå er varslet. I det perspektivet mener vi området vil ha vesentlig større betydning som friluftsområde i folkehelsesammenheng, og liten verdi i diskusjonen om hvor boligbyggingen i Jessheim skal komme. Når det gjelder avlastningsveien etterlyser vi brede, grundige og langsiktige utredninger om hvordan Jessheims fremtidige vegnett bør se ut. Skogmo vel mener at kommunen bør legge frem flere alternativer til avlastningsveier som vil lette trafikken i kjernen av Jessheim, som for eksempel Rambydalsveien og Ekornrudveien. Med dette håper vi kommunen tar vårt svar til etterretning. Med vennlig hilsen Skogmo vel 1

45 1 Kommunedelplan Jessheim sørøst HØRINGSUTTALELSE FRA JESSHEIMMARKAS VENNER Jessheim 30. april 2013 KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

46 2 - Nær underskrifter mot planene - Cirka 500 likere på Facebook - Mer enn 350 daglige besøkende på Jessheimmarkas venner Organisasjonsnummer: Allergotvegen 3a 2053 Jessheim Ullensaker kommune Plan og næring Att Elisabet Frøyland Pb 470, 2051 Jessheim Dokumenter vi støtter og slutter oss til: - Høringsuttalelse til KDP JSØ fra Stig Gunleiksrud. - Høringsuttalelse med innsigelse til KDP JSØ fra Statens vegvesen region øst. Jessheimmarkas Venner bestrider planinnholdets nødvendighet og relevans, og vil i det følgende begrunne dette standpunktet. Bakgrunn Vi i Jessheimmarkas venner snakker på vegne av både ildsjeler og vanlige brukere av marka. For tiden har vi nesten 500 aktive «Likere» på Facebook, omtrent 2000 personer har foreløpig skrevet under på vår aksjon som går imot utbygging av marka og engasjementet under kommunens åpne høring 22/4 viser alt i alt at våre meninger også er røsten til en stor del av Jessheims befolkning. Innenfor området for KDP JSØ bor det per i dag mellom og mennesker. Det ligger to skoler, Skogmo barneskole og Allergot ungdomsskole innenfor, samt Døli barneskole like utenfor området. I tillegg ligger flere barnehager innenfor planområdet. Alle disse er hyppige brukere av Jessheimmarka og vil bli sterkt berørt av KDP JSØ. Jessheim by har med skogsområdet helt inn i sentrum kvaliteter som de færreste byer har muligheter til å benytte for å øke folkehelse og trivsel. Jamfør eksempler som Stimuli i Bodø og Springvannheia i Lillesand. Vi mener at nedutbygging av disse relativt begrensende skogsområdene vil være en alvorlig irreversibel ødeleggelse, både i de nærmeste årene, for generasjoner framover, og i det hele tatt for Jessheims fremtid som by i Norge. KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

47 3 Våre innsigelser til både den foreliggende planen, og at veien og utbygging i det hele tatt er under behandling, bør være vel kjent både for kommunens administrasjon og dens politikere. Selv om denne planen nå offisielt sett kun dreier seg om et valg mellom to foreslåtte utbyggingsalternativer, vil vi likevel i det følgende argumentere for at grunnlaget for planen er grunnleggende feil, og derfor må vurderes pånytt. Vi har nemlig et håp om at fornuften vil seire til slutt, til beste for Jessheims befolkning. Ikke behov for tomtearealene I gjeldende kommuneplan er det satt av tilstrekkelige arealer til å dekke opp Jessheims forventede befolkningsvekst for en lang periode, og det er vedtatt at Jessheim i hovedsak skal vokse i nordlig og østlig retning. Det er derfor direkte feil, og i strid med overordnet plan å argumentere med behov for tomtegrunn som begrunnelse for KDP JSØ. Det argumenteres videre stadig med byens behov for tomter til eneboliger. Hva er det bebyggelsen på Jessheim består av, om ikke hovedsakelig eneboliger? Først de senere årene har man bygget et antall lavblokker i sentrum og tilliggende områder. Jessheim by fremstår som et boligfelt med et kjøpesenter i midten, da er det ikke ytterligere eneboligfelt den trenger, men mer bymessig bebyggelse i tråd med uttalte ambisjoner om framtidig utvikling som regionsentrum. Vi finner også grunn til å advare kraftig mot planen siden det er tydelige indikasjoner i plandokumentet på at utbygging i sørlig retning kan bli aktuelt, se side 54: «Utbygging sør for omkjøringsvegen er del av et strategisk valg om for den framtidige utviklingsretningen for Jessheim», sitat slutt. Flere brev og notater til kommunen fra grunneier Ole Semming Wiig indikerer det samme: Ole Semming Wiig (09/ ), brev datert (12/2570-7) og notat datert (12/ ) Eier av gnr. 131 bnr 2, Langeland. Støtter den geografiske avgrensningen av byplanen og Jessheim sørøst slik den er vist i skisse 2 i planprogrammet, men at det i tillegg bør legges til rette for noe utvikling utover den søndre avgrensningen i planområdet for Jessheim sørøst (opp mot høydebassenget). Jessheim sørøst med omkjøringsveg Henviser til tidligere innspill og påpeker viktigheten av at det må være en grundig prosess før man bestemmer en endelig lokalisering av eventuell omkjøringsveg. Dette for å ta hensyn til bebyggelse og rekreasjonsområdene. Det bør tilrettelegges for et naturlig tilpasset belte av bebyggelse på sørsiden av vegen for å unngå at vegen oppfattes som en barriere mot skogen. Arealene på nordsiden av vegen bør tilrettelegges for boligutvikling. Sør for omkjøringsvegen forelås det å legges til rette for løsninger med bebyggelse, servicenæringer, allmennyttige anlegg og rekreasjon. Arealet består hovedsakelig av fjellgrunn og skog med dårlig bonitet, og bør derfor benyttes til fremtidig boligutvikling. Rådmannens kommentar til Semming Wiigs innspill er: Rådmannens kommentar Det er gjennomført dialog med S. Wiig under planarbeidet, jf også referater vedlagt planforslag til 1. gangs behandling. Det vises til disse. Alternativ 3 av planforslaget tegnes ut etter innspill fra grunneierne. Det er i dette forslaget tatt inn del av Wiigs forslag, dvs de arealer som lå innenfor varslet planavgrensning. Ytterligere utvidelser sør for omkjøringsvegen/mot Langelandsfjellet må vurderes i forbindelse med senere kommuneplanrullering. Det vises også til arbeid med alternativ 4 som framgår av Asplan Viaks KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

48 4 forprosjekt datert , herunder vurderinger og beskrivelse i sakframlegget Vi viser også til brev til Ullensaker kommune datert 26. april 2013 fra Jessheim tomteutvikling DA. Her skisserer utbyggeren, på vegne av grunneiere i området, en storstilt utbygging av mesteparten av det resterende arealet sør for planlagt omkjøringsvei. Dette underbygger samlet et inntrykk av at foreliggende plan bare er første steg i utbyggelse av hele området. Omstridt veiløsning Når det gjelder selve veiprosjektet, må vi si oss enige i de kvalifiserte fagstemmene som i det siste har påpekt at omkjøringsveien ikke lenger er en avlastningsvei, men en tilfartsvei til et boligområde, med dertil dårlige og lite fremtidsrettede veikryss. Hva skjer for eksempel med alle bilene når de møtes i rundkjøringa sør for Døli om morgenen? Dette er heller ikke lenger en omkjøringsvei, men en vei som munner ut i noe som mer og mer minner om er sentrumsområde. Det vil være en tragedie om vi raserte denne delen av Marka for en vei som kanskje vil vise seg å være lite hensiktsmessig i framtida. Vi kan heller ikke se at alternativer som utbedring av Randbydalsveien, Jessheimmarkas venners eget forslag om Snarvegen og eventuelt andre forslag, er vurdert på et tilstrekkelig faglig grunnlag. Så vidt oss bekjent vil tverrveien bli ferdigstilt i Den vil gi avlastning og redusere køene i sentrum i mange år fremover. Det gir oss tid til å gjennomføre en grundig utredning for å sikre at det gjøres et riktig veivalg for fremtiden. I plandokumentets heter det: ny tverrforbindelse i sentrum nord for jernbanestasjonen (Tverrvegen) vil på mellomlang sikt avlaste Algarheimsvegen noe slik at støysituasjonen bedres noe. Sitat slutt. Dette punktet underbygger vår påstand over. Vi etterlyser kvalifisert prognose for hvor stor denne avlastingen av Algarheimsvegen vil bli, men vi påstår at den vil bli signifikant og derfor bidrar til å skyve tidspunktet for behov for omkjøringsveg med inntil 10 til 15 år. Kilde: Jessheimmarkas venners fremlagte veialternativ. Det argumenteres med at omkjøringsvegen har ligget inne i kommunens planverk siden tidlig på 90- tallet, og derfor må den nå bygges. Jessheimmarkas venner tar sterk avstand fra denne argumentasjonen. Vi opplever at det har gått prestisje i saken og at situasjonen i og rundt Jessheim er en helt annen i dag enn den gang trasèen ble tegnet inn første gang. Dagen situasjon tilsier helt andre løsninger, tilpasset en Gardermoby med behov man umulig kunne ha tenkt seg for 20 år siden. Vi ber innstendig om å vente med avgjørelsen til foreliggende alternativer er skikkelig utredet, og nye alternativer utarbeidet. Vi krever også at man venter med prosjektet til tverrvegen nord for stasjonen er bygd, slik at man da kan foreta nye trafikkmålinger med andre ord en ny realitetsbehandling av hele veiprosjektet. Vi støtter oss ellers til Statens vegvesens høringsuttalelse med innsigelser mot planen og Stig Gunleiksruds høringsuttalelse som har fokus på jernbane som sentralt punkt i svaret på Jessheims transportutfordringer, som i samsvar med de statlige føringer for fortetning og friluftsliv. KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

49 5 Dette området bør bevares for både eksisterende og planlagt befolkningsvekst nord og øst. Alle kan ikke gå rundt Nordbytjernet. Grunneiere som eier området er i dag underlagt friluftsloven med allmennhetens frie ferdselsrett mv, og har ingen berettiget forventning om at det skal bygges ut her. I forarbeidene til plan- og bygningsloven (Ot prp 32 ( ) pkt 3.1.6) uttalte departementet: "Friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kilde til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Friluftsliv gir gode naturopplevelser og økt miljøkunnskap, og er et viktig bidrag til bærekraftig bruk og vern av natur- og kulturarven. Lett tilgjengelig natur er en sentral forutsetning for friluftsliv. Det kreves både mindre nærfriluftsområder, grønnstruktur og bymarker, og større sammenhengende naturområder. Det kreves også særlige områder for forskjellig friluftsaktiviteter både på land og sjø, som områder for soling, bading, båtliv, fotturer, skigåing, fisking, sykling mv. Friluftslivet i Norge bygger i stor grad på allmennhetens frie rett til ferdsel og opphold i skog og mark. Dette bygger på gammel sedvane, og er nedfelt i friluftsloven. I dag er friluftslivet på den ene siden en «defensiv» interesse knyttet til urørt natur med behov for stillhet og ro, som har behov for å bli vernet mot utbygging og inngrep i utmarksområdene. Reiseliv og turisme er på den annen side en «offensiv» sektor som medfører inngrep i den samme natur f.eks. i form av turveger og skitraséer, større skianlegg, turisthotell o.l. Friluftslivet er svært avhengig av arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. De generelle reglene for utarbeiding av planer som foreslås, herunder forsterkete regler om medvirkning og planprogram, bør gi gode muligheter til å få fram friluftsinteressene, både i den alminnelige samfunnsplanleggingen og i arealplanleggingen." Folkehelse Folkehelseloven 4 gjelder kommunens ansvar, og dens annet ledd lyder: "Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting." Helse- og omsorgsdept uttaler til den (Rundskriv I-6/2011) bl.a.: "Annet ledd fastsetter at kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Dette innebærer at kommunen har ansvar for å iverksette tiltak gjennom å bruke de virkemidler kommunen har, blant annet som samfunnsutvikler og lokal planmyndighet, gjennom myndighetsutøvelse etter annet regelverk som for eksempel forurensningsloven og alkoholloven, innen forvaltning, drift og som eier av virksomhet og eiendom. Kommunen har for eksempel virkemidler innenfor barnehage og skole, boligsosiale virkemidler, arealplanansvar for friluftslivet og rolle som eier/forvalter av friluftsområder med mer. Det vises blant annet til friluftslivslovens formålsparagraf." En utbygging av området fra Langelandsfjellet til og med Allergotskogen, vil gjøre tilgangen inn til restene av marka betraktelig mindre tilgjengelig for folk flest, den blir i større grad enn i dag KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

50 6 forbeholdt den delen av befolkningen med økonomisk evne til å bosette seg i enebolig. Dermed tilkommer det også et sosialt aspekt ved utbyggingsplanene: Ved å bevare en robust gren av levende natur inn i sentrum sikres også de tusener som er bosatt i dette området rekreasjonsarealer i gangavstand. Dette vil, om det blir riktig forvaltet og kommunisert, kunne bli et kjempe-pluss for den nye byen Jessheim! Vi vet at Ullensaker har størst tilvekst av lavtlønnede, vi vet at kommunenes innbyggere sliter mest med livsstils-sykdommer. Det er en kjensgjerning at fysisk aktivitet ute i naturen, er det billigste og beste alternativet for å forebygge og behandle ikke-smittsom sykdom på en effektiv måte. De foreslåtte såkalte grøntkorridorene, flere på kun 30 meters bredde i alternativ 3, vil medføre at man må gå gjennom et langt strekke gjennom noe som vil føles som å bevege seg i folks bakhager før man kommer ut i marka. Skisserte grøntområder er en minimumsløsning for det nye boligområdet. Jessheims øvrige befolkning frarøves dermed sitt eksisterende friområde. Ikke minst for eldre og andre med redusert bevegelighet, men også for resten av befolkningen, vil man da ha rykket Marka betraktelig lenger unna brukerne. I dag er man ute i Marka idet man forlater bilen, veien eller skolen. Nå skal man altså måtte gå gjennom en betraktelig transportetappe før man er ute i skogen. En støyende vei vil dessuten forringe naturopplevelsen i store deler av Marka. Tilgjengelighet er et av nøkkelbegrepene i rapporten Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse til Nordisk Råd utarbeidet blant annet i samarbeid med noen av Nordens ledende forskere innen folkehelse. Se: Her konkluderes det med at psykisk helse vil bli et stort samfunnsproblem i årene som kommer. WHO snakker om en global epidemi, og varsler at mentale lidelser og depresjoner vil være den nest største helseutfordringen globalt. Den beste forebygningen mot dette i vårt stadig mer stressende samfunn, er å få folk ut i naturen! Forskerne skriver at opphold i grøntområder minsker stress og irritasjon, samt øker konsentrasjonsevnen og energien. Det handler også om avslapping og redusert stress, mangfoldig bruk av sansene, naturlig lys og frisk luft med mer, noe som ikke kan oppveies av mange timers trening innendørs. Kombinasjonen fysisk aktivitet og naturopplevelse tilbyr en prestasjons- og kravløs aktivitet som er helt unik ikke minst for barna. Barns friluftsliv kan lede til økt miljøengasjement og en bærekraftig livsstil senere i livet. Barn som er mye ute i naturen og leker er mindre syke, utvikler bedre motorikk, er bedre til å løse konflikter, har bedre konsentrasjonsevne og bedre lese- og skrivekunnskaper. Ved å bygge ned Allergotskogen og Langelandsfjellet som KDP JSØ skisserer, ødelegges en fantastisk arena for introduksjon til naturen for små barn. Her kan selv en tre-åring oppleve flere forskjellige naturtyper på egne ben; et lite fjell, en hemmelig dal, en liten bekk og et mørkt og litt skummelt snar kan oppleves på en halvtimes tur på trehundre meter, dette er unikt for området rundt Jessheim og det må bevares. Forskerne uttaler noe man virkelig bør legge seg på hjertet i denne saken: Tilgangen på tettstedsnær hverdagsnatur, og natur som gir følelse av mektighet og urørthet, vil være helt avgjørende dersom den skal kunne tas i bruk som kraftkilde i framtiden. KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

51 7 Man viser videre til undersøkelser hvor det kommer fram at mennesker som bor nært ved og bruker de grønne lungene i byer og tettsteder, rapporteres å ha sterkere samhold, har lettere for å takle hverdagens stress og motgang, var mindre aggressive og voldelige, og klarte seg bedre når konsentrasjonsevnen deres ble satt på prøve. Studier av tett befolkede byer i Nederland og Japan med lett tilgang til grønne områder, dokumenterer merkbart bedre helse og lavere dødsrater enn områder uten de samme kvalitetene. Selv relativt passiv kontakt med natur gir målbart lavere blodtrykk og demper angst. Bystrukturer og bymiljøer som stimulerer til helsefremmende livsstil og ivaretar natur- og kulturmiljøet er i dag sentrale mål for by- og tettstedsutviklingen i Norden. Men hva med Jessheim? Vårt spørsmål til våre politikere og kommunens administrasjon, blir da: Velger man å overse disse faktorene i denne saken? Veier utbyggingen av vei og boliger tyngre enn folks helse og livskvalitet? Etter vårt syn er dette en fullstendig uansvarlig politikk, som best kan karakteriseres som å gå baklengs inn i framtida, med blikket stivt rettet mot helt gale prioriteringer. Saksgang- «Alle er hørt» Vi vil innledningsvis kommentere det sterkt kritikkverdige ved Planavdelingens oppfordring om å delta i denne høringsrunden ved å komme med kommentarer til de fremlagte planalternativene. Det er selvsagt en opplagt rett for alle å gjøre som vi i Jessheimmarkas venner gjør å avvise hele delplanen og oppfordre til at det utarbeides en ny plan, denne gang mer i tråd med befolkningens ønsker! Dette ble tydelig uttrykt fra flere under folkemøtet i Ullensaker rådhus 22. april d.å. Jesssheimmarkas venner var 18. januar d.å. invitert til et møte med det politiske utvalget bestående av Ketil Nordengen (H), Tom Staahle (FrP) og Lars Egil Berg (Sp). Fra administrasjonen møtte kommunaldirektør og plansjef. Vi møtte sammen med representanter for Jessheim KFUM-KFUKspeidere, invitert på vår oppfordring siden de var utelatt fra opprinnelig invitasjon, Skogmo vel, Ullensaker grunneierlag, Ullensaker idrettsråd og grunneieren Stanger samt Håkon Gundersen. Hverken Ullensaker Cykleklubb, Sand IL, Ullensaker orienteringslag eller andre som regelmessig benytter området til organisert trening og konkurranser var invitert. Formålet med møtet var at brukergruppene skulle få gitt sine innspill før kommitèen trakk sine konklusjoner. Vi opplever at dette var en ren skinnmanøver siden ingen av innspillene som ble presentert hverken under dette møtet eller i korrespondanse før eller senere, med administrasjon eller politikere, er tatt til følge. Under møtet ble det opplyst at det tidligere var avholdt eget møte med berørte grunneiere, i tillegg til at de altså var til stede under «brukermøtet» og også her forsvarte sine interesser! Jessheimmarkas venner opplever at i denne saken har grunneierne og utbyggere hatt uforholdsmessig stor innflytelse. Dette gir grunn til bekymringer omkring prosessens demokratiske kvalitet, åpenhet og etterprøvbarhet. En for nær knytningen mellom private næringsinteresser og offentlig utvikling til alles beste kan medføre uønskede resultater, noe vi sterkt vil advare mot. Jessheimmarkas venner har lansert et eget alternativ til KDP-ens omkjøringsveg. Saksbehandlingen av dette har også vært kritikkverdig siden det har blitt avvist på fullstendig sviktende grunnlag, og uten kvalifisert begrunnelse. KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

52 8 Dette er typisk for hele saksgangen. Kritiske innspill og alternativer er konsekvent neglisjert og utelatt. Et klart og uttalt eksempel på at friluftsinteresser er satt i bakerste rekke i denne saken finner vi i KDP JSØ pkt. 3.8 «Miljø, støy, overvann, klima og energi» s. 57: «Tunnel vil gi de minste støysonene arealmessig, men effekten vil være størst i ubebodde områder. Med mindre en verdsetter stillhet i friluftsområder høyt, vil ikke en tunnel i seg selv være noe godt alternativ i forhold til støy»! Hvordan i all verden kan noen finne på å skrive noe sånt? Vi skjønner at det er mulig å skrive den slags fordi det nok stemmer at det blir mye støy i ubebodde områder, altså i marka, men det er jo håpløst når en samtidig påstår å ha tatt hensyn til friluftsinteresser i KDP JSØ. Det er rett og slett en hån mot friluftsinteressene. Ikke bare bygges store, og noen av de fineste, deler av marka ned, men det som blir stående igjen blir altså også liggende i en trafikkstøysone mellom den såkalte omkjøringsveien og E6. Naturtyper og biologisk mangfold Først etter at vi hadde påvist forekomst av den rødlistede soppen svartsølvpigg, og gjentatte ganger oppfordret kommunen til å gjennomføre en skikkelig kartlegging av marka, ble slik bestilt og utført. Den 14. november gjennomførte den anerkjente soppeksperten biolog Egil Bendiksen ved Norsk Institutt for Naturforskning, NINA, feltarbeidet som ligger til grunn for rapporten som inngår i KDP. På dette tidspunktet hadde snøen nettopp smeltet etter å ha ligget i nærmere to uker siden første snøfall. Bendiksen konkluderer allikevel med at han ikke har gjort funn som er til hinder for gjennomføring av planen. Nei, hva kan man forvente å finne på dette tidspunktet? Hvor er amfibiene, og hvordan kan det ha seg at rapporten ikke inneholder èn eneste observasjon av hverken fugle- eller dyreliv, heller ikke sportegn etter slike? Kan også dette ha noe med tidspunktet for feltarbeidet å gjøre? Vi som benytter marka jevnlig kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen. Vi kjenner marka som et område med et rikt både plante- og dyreliv, vi observerer både orr- og storfugl, flere spettearter, elg, rådyr, rev og hare og flere arter smågnagere. I KDP JSØ, pkt Biologisk mangfold, kan leses følgende: «Langmyra er et viktig landskapselement og myrer er som oftest viktige for biologisk mangfold som en nøkkelbiotop.» Hvordan fungerer et viktig landskapselement når alle elementene rundt blir tatt bort? En myr er et verdifullt innslag i skogen, men en myr i et boligfelt, er en plage og et irritasjonsmoment. Hvor lang tid vil det ta før før de som har vært så uheldige å kjøpe tomt nærmest myra (det flotte, attraktive grøntområdet!) begynner å klage over myggplagen og foreldre blir engstelige over å la mindre barn leke uten tilsyn fordi de kan gå i myra? Ikke lenge etter at boligområder her er etablert vil det bli forlangt at myra blir fylt igjen så den ikke avler mygg og heller kan brukes som fellesareal. KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

53 9 Svartsølvpiggen som befinner seg i nærområdet til myra vil ikke ha en sjanse i løypetraserer i et bebygget strøk, den vil forsvinne innen kort tid. I den forbindelse henviser vi til 9 i Naturmangfoldloven som KDP Jsø selv siterer fra under «Merknader vedrørende naturmangfold og kulturminner» s 57 «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak» Vi minner også om karplanten rankstarr Ullensaker kommune er tillagt et spesielt ansvar for å ta vare på denne truede arten. Er Langmyra undersøkt mtp denne arten? Kan umulig ha vært så mange spor etter evt. rankstarr den 14. og 15. november 2012 da biolog Bendiksen ble sendt ut i felten for å dokumentere biologien i Jessheimmarka. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning Artsdatabanken skriver bl.a. om Rankstarr: «Den er knyttet til rikmyr og til rike strandsoner langs ferskvatn. Disse habitatene har vært og er utsatt for grøfting, utfylling, regulering av vass-stand, og for oppdyrking av kantsoner. Nesten nøyaktig 50% av de kjente forekomstene er forsvunnet..» Noe biologen fremhever i sin rapport et punkt som betimelig nok er utelatt fra plandokumentet er at Jessheimmarka representerer en spesiell naturtype for området i og med sin småkupperte topografi med grunnfjell i dagen i et ellers flatt område preget av grus, sand og morenemasser. Dette gir i seg selv området verneverdi. Ref. NINA-rapport 917. Jessheimmarkas venner krever derfor at en ny kartlegging av områdets biologiske mangfold blir gjennomført, denne gangen på en årstid hvor det er noe å observere! Jessheim byen med marka i hjertet Jessheim har dessverre ikke så mye å slå i bordet med når det gjelder unike geografiske kvaliteter: Ikke har vi sjø eller elv, ikke har vi fjell og fjord men vi har Jessheimmarka! Står man på Jernbanebroa, kan man se tretoppene rett bak Allergodt ungdomsskole. Så sentrumsnært er området at man kan gå rett fra Jessheim storsenter og ut i marka. Potensialet for denne unike kvaliteten ved stedet er på langt nær utviklet. Ved å legge forholdene bedre til rette for friluftsliv, trening og turgåing enn i dag, med utbedring av stier, bålplasser og merking av disse, ville Marka kunne ha blitt noe enda flere ville ha satt pris på. Jessheim kunne ha blitt kjent som byen med marka i hjertet en unik kvalitet som bl.a. mange potensielle innflyttere ville ha satt pris på. I stedet for å ødelegge det unike, burde Jessheim heller ha KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

54 10 utviklet det til alle innbyggernes fordel ikke bare for noen få som skal få bo der inne. At man med viten og vilje er villig til å ofre denne muligheten, er for oss uforståelig. Vi er helt på linje med det Regjeringen skriver i sitt direktiv om stedsutvikling: Nasjonale myndigheter har som mål at tilgangen og kvaliteten på og tilgjengeligheten til grøntareal i nærmiljøet, turveier, større naturområder og bade- og fiskeområder m.v. skal gi mulighet til et variert friluftsliv i hverdagen, i helger og i ferier. I noen tilfeller må områdene sikres for friluftsliv ved at kommunen eller staten kjøper arealene eller lager avtaler med eieren. Det er særlig viktig å sikre bynære arealer. Og hva er det turister og tilreisende ser på når de velger en destinasjon: Jo, de ser etter det unike på mulighetene som finnes. Se f.eks. denne artikkelen fra Daily Mail: Oppslag om Oslo 20 mars i år: " You can find galleries, museums, curious historical buildings and different food in every European capital - but in how many can you go skiing?" Poenget er at alle norske byer og steder har et storsenter, mange har til og med har en gamleby. Men vi må bevare noe særskilt, og Jessheimmarka er det. Spesielt med det kuperte, det ville, storfugllivet og rådyr, rev og elgene, myrene, det ikke-opparbeidede! La oss håpe at dagens politikere lar området bli bevart til glede for alle i samsvar med friluftslovens bestemmelser og formål. Uansett mener vi at Ullensaker må legge Regjeringens mål på hjertet, og følge disse noe vi mener ikke blir gjort med noen av de foreliggende forslagene. Fortetning? Regjeringen har nylig gitt klare direktiver til kommunene for hvordan byutvikling skal foregå. Stikkordet er fortetning i nærhet til kollektivknutepunkter. Vi kan med vår beste vilje ikke se at de foreliggende planene kan oppfylle Regjeringens forventninger. Spesielt alternativ 3 vil medføre utbygging av eneboliger langt ute i marka, langt fra kollektivtrafikk. Innbyggerne i det nye området blir nær sagt tvunget til å bruke bil. Miljøperspektivet i dette er mildt sagt betenkelig og på tvers av utviklingen i samfunnet for øvrig. Også de sentrumsnære, nordlige delene av planområdet, Allergotskogen, avviser vi utbygging av. Det er allerede vedtatt og igangsatt utbygging av områder langs jernbanen, og det er planlagt mer utover Gystad. De sentrumsnære deler av denne planen kommer etter i tid. Det er samtidig kjent at det ikke er kapasitet til flere tog på Hovedbanen. Denne er allerede sprengt, og togene er allerede fulle. Kommunen kan ikke i ubegrenset grad planlegge basert på at Jessheim stasjon er et kollektivknutepunkt idet kapasiteten er så begrenset KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

55 11 som den er. Snarere må man først 1) få utvidet kapasitet på Hovedbanen (utopisk) eller 2) få gjennomført vedtaket i HOP 5 mai 2008 om oppfølging for å få bygd stasjonen på Gardermobanen. Når det er planlagt for, kan man ha frigjort kapasitet på togene på Hovedbanen. Men dette må gjøres først! Her vil vi også benytte anledningen til å kommentere at grøntområdet i den gjeldende kommuneplanen er betydelig større enn det vil bli i dagens forslag. Kommuneplanen viser heller ikke noen utbygging sør for den planlagte omkjøringsveien, som da vil bli lagt i et område i kommuneplanen merket «viktig område for friluftsliv og skogbruk»! Er ikke kommuneplanen mer verdt enn at man ved neste korsvei kan sette en strek over et område som er betegnet som viktig for friluftsliv? Vi er altså sterkt imot både vei og ikke minst utbygging, men må få rette en formidabel advarsel mot spesielt alternativ 3. I aktuelle planforslag sies det at veien ikke må bli liggende som en buffer mot ytterligere utbygging sørover. Med andre ord ligger det i alternativ 3 en forventning om ytterligere rasering av det «viktige område for friluftsliv og skogbruk». Blir det utbygging, tar vi det som en selvfølge at man følger kommuneplanen og setter foten ned for regulering sør for veien! Konklusjon: Jessheimmarkas venner avviser begge de to fremlagte forslagene til kommunedelplan for Jessheim sørøst. Stein Vegar Leidal Kirsti Jenny Bakke Sigbjørn Mostue For Jessheimmarkas venner KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

56 12 Kommentarer fra underskriftskampanjen på Takk for at dere står på for å øke Jessheims verdighet.#2050#jeg vokste opp 200 meter fra skogen i en retning og storgata 200 meter i den andre. Å vokse opp med den kontrasten var fantastisk.# Jessheimmarka er en stor del av det som gjør å vokse opp på Jessheim så fint. Å bygge der vil bare være tragisk og vil frarøve kommende generasjoner store gleder og muligheter!# La friområdet være ifred!# Dette er et område som Jessheims befolkning trenger, både store og små#jessheims mest sentrale bymark må bevares til generasjonene etter oss!# 2040#Jessheimmarka brukes hver uke av speiderne på Jessheim! Bevar vår fine og nære skog#nå får politikerne vise at de har godt vett - det er bedre å snu i tide. Utnytt Rambydalsvegen - og få trafikken utenom Jessheim#Stå på Elisbeth og dykk andre!# Stå på for bevaring! Lykke til! :-)# Ikke bygg ned Ullesakers perle for gammel og ung.# Skogen er den største skatten vi har!# Stopp raseringa av Jessheim! Med respekt for mine forfedre og våre barn.# Uten Jessheim marka har vi ingen friarealer igjen.# Meget aktiv bruker av "marka"#det finnes alternativer som Leidal peker på!!# Kommunen har mista styringa over utviklinga. Pengegriske utbyggere rår grunnen og søker profitt på vår bekostning.# jeg ønsker å bevare skogen i mitt nærområde#bra noen tar ansvar!# Jeg signerte også under bydagene, men klikker her også for sikkerhets skyld#hvem på Jessheim er ikke opptatt av marka? Nå må vi alle stå opp slik at Jessheim ikke bare blir asfalt og butikker.# Dette område er må bevares.# vi trenger et sånt fint friluftsareal her på Jessheim#Vi trenger marka for trivsel, helse og velvære.# Bevar jessheimmarka. Et godt rekreasjonsområde.# Ja til bevaring av Jessheimmarka.# Stå på, denne perlen må bevares. Det er nok av andre områder å ta av til utbyggingen!# må vi ha flere boliger? Infrastrukturen er ikke god nok for den mengden vi er per i dag...# Makan, det holder vel å ta all skog og friområde i nord og øst, mot Brennifjellet#Jessheimmarka skiller seg helt ut fra andre arialer i Ullensaker å må derfor vernes for fremtiden.# Bevar jessheim marka#vi trenger også natur i byen Jessheim#Det er nå det gjelder!!! Bevar marka for all fremtid!!# En by trenger en bymark!# ikke ødelegg naturen rundt, la våre barnebarn få oppleve levende natur#veldig godt tiltrak som jeg støtter varmt.# bevar marka!!# La elgen barn og joggere boltre seg. og lag skikkelig skitrase#la marka leve!# Dette handler om bolyst og trivsel!# Marka er en perle i umiddelbar nærhet til sentrumsområdene og gir Jessheim et unikt utgangspunkt for friluftsliv for beboerne.# Viktig kampanje!!# De fleste som er innflyttere flyttet vel hit pga nærhet til skog og mark!# Vi må verne denne marka og heller virkelig vurdere utvidelse av Randbydalsveien isteden!# Tapte grøntområder kommer ikke tilbake#er speider og bruker jessheimmarka til helgeturer og speidermøter!# Ønsker ikke rasering av Jessheimmarka!! KDP JSØ. Høringsuttalelse fra Jessheimmarkas venner. Dato

57 Til Jessheim 24.april 2013 Ullensaker kommune, Plan og næring, postboks 470, 2051 Jessheim Høringsuttalelse til Kommunedelplan Jessheim sørøst offentlig ettersyn Kommer omkjøringsveien i riktig avstand til byen? Dersom omkjøringsveien bygges som foreslått, vil dette på grunn av utforming og trafikkmengde bli en framtidig barriere mellom arealene på hver side av veien. På denne bakgrunnen ber Utdanningsforbundet om at det nøye vurderes om dette er den rette avstanden til bykjernen for en slik barriere. Vi frykter denne veien kommer for nær sentrum, og at det ganske snart vil melde seg et behov for en omkjøringsvei til, øst og sør for denne, og da vil det bli to slike barrierer. Dette vil i så fall skape en uheldig oppdeling av boligområdene rundt Jessheim. Arealer til skole og barnehage Denne kommunedelplanen bør ikke vedtas uten flere arealer til skole og barnehage, med mindre man i overordnet kommuneplan har lagt en strategi for hvor skoler og barnehager på Jessheim skal ligge, og gjennom denne strategien har fastslått at området denne kommunedelplanen dekker er dekket med skole- og barnehagekapasitet i all framtid. Det antallet nye barn utløser av investeringsbehov i barnehage og skoleplasser må inn i kommunens investeringsplaner for utbygging av slik kapasitet. Bevaring av skogen sør for Allergot skole Utdanningsforbundet synes det er viktig at mye av skogområdet sør for Allergot skole vernes. Både i et folkehelseperspektiv for Jessheims befolkning, og som nærområde for Allergot ungdomsskole. Som nærskog til Allergot ungdomsskole bør størrelse og terrengtype ivareta skolens behov i undervisningen særlig i naturfag og kroppsøving. Slik det er i dag kan skogen ivareta behovet for ekskursjoner i skog, for å ivareta arbeidet med måloppnåelse innenfor temaene "Forskerspiren" og "Mangfold i naturen" i naturfag. Likedan gir dagens skogsområde gode bidrag til å ivareta en del av målene innenfor temaene "Friluftsliv" og "Trening og livsstil" i kroppsøving. Særlig nyttig kan dagens skogsområde være når det gjelder målene om å mestre bruk av orienteringskart, og i bruk av forskjellige treningsformer for å utvikle egen kropp og helse. Det synes rimelig av naturvernhensyn riktig å bevare Langmyra som utmarksområde, slik planen også legger opp til. En utfordring synes å være at Langmyra er blitt langt våtere etter at det ble gravd ned kloakkledning i nordenden av myra. Etter at dette ble gjort har det vært svært vanskelig å benytte stiene som krysser myra. For at området som blir satt av rundt Langmyra skal bli attraktivt som friluftsområde kunne det hjelpe å bygge broer over myra et par steder. Med tanke på at skogområdet sør for Allergot skole fortsatt skal fungere godt i orienteringsopplæringa, bør det utvides i forhold til de framlagte planforslagene. Med så smal sone vest for myra, sammen med innhogg i arealet også på østsiden blir verdien av skogsområde til

58 orienteringsopplæring marginalisert. Med tanke på øvrig skolebruk av skogen, er nærhet til skogen viktigst, og derfor blir områdene nærmest skolen viktigst. For at disse hensynene skal ivaretas i framtiden må dette skogsområdet gjøres bredere. Utdanningsforbundet mener at disse områdene, i prioritert rekkefølge bør reguleres til framtidig skog/friluftsområde: B 6.5, B6.3, østre halvdel av B4.2, østre halvdel av B2; B 6.2 vestre halvdel av B6.3. Gode tverrforbindelser fra Skogmo skole og fra Døli skole Dersom det kommer en omkjøringsvei der det er foreslått i planforslaget, vil dette skogområdet sør for Allergot skole få en kunstig avgrensing både i øst og sør, og derved bli et trygt avgrenset skogsområde, som lett kan brukes i undervisning både av elever fra Døli og Skogmo skoler. Det blir derfor viktig at det parallelt med utbygging av boliger og omkjøringsvei opparbeides gode gang/sykkelstier som sikrer god forbindelse fra Døli skole og Skogmo skole til denne skogen. Lysløypetrasé Det bør sørges for at lysløypetraséen mellom Allergot ungdomsskole og marka sør for omkjøringsveien får skikkelig standard, parallelt med utbyggingen av de nye boligområdene i denne kommunedelplanen. På vegne av styret i Utdanningsforbundet Ullensaker Asle Jahren Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Ullensaker Postadresse: Postboks 470, 2051 Jessheim Telefon: E-post: post@ullensaker.utdanningsforbundet.no Organisasjonsnummer:

59 Utsatt høringsfrist 21. mai 2013 HØRINGSTTALELSE OM KOMMUNEDELPLAN JESSHEIM SØRØST Først må vi gjøre klart at vi er skeptisk til fortsatt vekst i dette område, fra Jessheim sentrum og retning Algarheim. Årsaken til det er at vi mener veistrekningen ikke er egnet til å takle økt trafikk. Vi mener det er på tide å bremse veksten sørøst i kommunen og heller flytte veksten lenger nord, nærmere Hauerseter, som både har togstasjon og lett adgang til motorvei. Ullensaker SV ønsker å bevare mark a, og sørge for trygge oppve kstmiljø for barn. Biltrafikk og k ollektiv trafikk Utbygging med flere boliger i dette område vil generere mer biltrafikk inn mot sentrum av Jessheim, selv om man legger opp til sykkelveier i retning sentrum vil likevel mange velge bilen for å kjøre til stasjonen. Spesielt på vinterstid. Trygghet for barn Vi mener at begge alte rnativene som er foreslått vil rasere et friområde med allsidig natur. Både når det gjelder antallet boliger og når det kommer til omfartsvei. At en omfartsvei skal lede mye traf ikk gjennom et boligområde med mange barne familier er også noe reduserer tryggheten for barna som vokser opp her. Rundkjøringen som trafikken skal ledes til er i dag et av problemene med trafikkbildet i området. Naturområder Vi er opptatt av at de som bor i området og kommunen forøvrig skal ha mulighet til å store friområder tilgjengelig. En kraftig utbygging av dette området vil ødelegge et av de flotteste områdene vi har i kommunen, og et flott område for læring for elevene ved Allergot ungdomsskole. Alternativ Vi ser at det er behov for en omfartsvei med dagens bebyggelse, men tror denne må gå lengre fra sentrum. Jessheimmarkas venner har sett på omkjøring via Randbydalen. Dette er et alt ernativ som bør utredes. Mvh Janne Moen Lyng Leder Ullensaker SV

60 Høringsuttalelse - Kommunedelplan Jessheim Sørøst Innledning Jessheim er i en periode med endring som det er usikkerhet om er forankret i folk flest sine ønsker om utvikling i sine nærområder. Sammenblanding av noen trafikkutfordringer som foreløpig er begrenset, og utbyggerfinansierte løsninger er ikke optimale. Bakgrunnen for Ullensaker Venstre sin uttalelse i denne sammenheng er tuftet på risikoen for betydelig kapasitetsutfordringer på svært mange områder i kommunens tjenesteyting, så vel som uhensiktsmessig sosial og bo-kvalitetsmessig utvikling som ikke er sammenfallende med folk flest sin visjon for området, men snarere preget av vilje til å ta en risiko det ikke påtrengende nødvendig å ta. Skolekapasitet og kvalitet i Jessheim frem mot 2030 En av utfordringene er skole kapasitet, og enda viktigere kvalitet hva innhold angår. Hva innhold angår er det allerede en utfordring i Ullensaker. I så henseende blir spørsmålet om det for ca innbyggere i 2030 er planlagt godt nok. I kommunedelplanen står det at den første utbyggingen vil skje i Døli skolekrets der det per i dag skal være god kapasitet. Med tanke på videre utbygging av pluss / minus 1700 boliger i Jessheimmarka har Ullensaker Venstre kommet frem til en annen konklusjon. En gylden regel for å beregne antall skolebarn er følgende: På 20 boliger regner man med 1 barn på hvert trinn i grunnskolen, noe mindre i ungdomsskolen. I boligområder som er spesielt tilrettelagt for barnefamilier kan man doble dette antallet. Skal vi tro planleggerne er det nettopp typisk barnefamilie-boliger det skal bli betydelig innslag av i området. Med ca 1700 nye boliger vil det raskt bli drøyt 600 nye barn som vil trenge skoleplass bare i dette området. Døli skole har pr i dag 230 elever. I tillegg til dette skal det i den nye bydelen Gystadmarka bosettes nye innbyggere mot Det må åpenbart bygges flere barneskoler for å ta hånd om denne veksten. Ca 2000 nye barn bare i Gystadmarka område. Med ovennevnte beregning har vi kun vært innom barneskolene. Det vil også bli behov for betydelig kapasitetsøkning på ungdomsskolene. Det må beregnes at det vil ta ca. 4 år fra planleggingsfasen av ny skole, til skolen er ferdigstilt. Underveis kan det fort skje endringer i elevantall, og det kan derfor bli vanskelig å anslå nøyaktig hvor store skoler som må bygges. Å legge opp til rask vekst vil øke risikoen for å bomme på varige kapasitetskostnader som er endret av forhold utenfor Ullensaker kommune sin kontroll. Alternativet blir konstant underkapasitet, som man ser materialisert ved brakkeløsninger og som man vil se i fortsetningen. Bygging og utvidelse av skoler bli svært kostbart, totalt sett, og ikke bare økonomisk, slik Ullensaker Venstre ser det. Hvordan ser vi for oss å finansiere dette, når vi ikke får til finansiering av trafikkløsninger i forkant uten mer eller mindre kreative løsninger med utbyggerfinansiering? Hva kvalitet angår er dette ikke kun spørsmål om økonomi, men også ett krevende utviklingsarbeid som tar tid, og som står i fare for å bli i overkant utfordrende ved for rask vekst.

61 Lærer- og førskolelærerkapasitet Per i dag mangler det ca førskolelærere i Akershus. Det har blitt anslått at det kan mangle mellom og lærere om få år. Allerede i dag er 36% av de pedagogiske lederne på dispensasjon fra utdanningskravet. Legges det opp til en massiv utbyggelse av Jessheim slik det går frem av boligbyggeprogrammet, vil man fort komme i en situasjon der man kan få et stort kvalitetstap, dersom det ikke tas tilstrekkelige grep for å få utdannet flere lærere. Dette er forhold utenfor Ullensaker kommunes påvirkning, men må tas med i totalbildet. Det er også klart at Ullensaker skal konkurrere om de gode lærerkreftene med andre attraktive utviklingsområder i regionen. Dette kan bli svært kostbart, og utfordrende på flere plan. Fremtidige helsetjenester for gravide, barn og unge Det har vært store medieoppslag om barnevernet den siste tiden, og Ullensaker har vært i den situasjonen at barnevernstjenesten er under tilsyn av Fylkesmannen på grunn av for store avvik. Barnevernstjenesten i Ullensaker har store utfordringer, fordi alvorlighetsgraden og økning i antall akuttplasseringer har økt. Barnevernstjenesten har spesielt store utfordringer siden Ullensaker er vertskommune for hovedflyplass og transittmottak, med alle problemene som kan oppstå der. I en kommune med stor befolkningsvekst på kort tid er det spesielt nødvendig at denne tjenesten må styrkes ytterligere, og spesielt når man ser at Gardermoen flyplass i tillegg skal bli enda større. Videre er Ullensaker Venstre bekymret for om man i kommunedelplanen har tatt tilstekkelig høyde for andre sosiale og helsemessige utfordringer man vil møte på gjennom rask befolkningsvekst. I prosjektrapporten «Fremtidige helsetjenester for gravide, barn og unge» som ble lagt frem i september 2012, fremkommer det at de ulike tjenestene må styrkes både ut fra dagens befolkning og i takt med befolkningsveksten. Vi ser at skolehelsetjenesten, PPT, BUP og barnevernet tidligere har blitt behandlet «ad hoc» og heller med etterpåklokskap istedenfor fremtidsrettet og forebyggende, noe vi mener er bekymringsverdig i forhold til rask vekst, inndekking av god fagkompetanse og økonomiplanlegging. Fra politihold er det også advart mot at ulike utbygging og strukturforandringer kan utvikle utfordringer vi nødig ønsker oss. Område kultur: Ullensaker kommune har fått mye ros for planprogrammet for kommunedelplanen for kultur som ble lagt frem for HSBK 24. april I høringen bes aktørene om å komme med innspill på et tidlig tidspunkt, der kommunens visjoner og mål for kultur skal gjennomgås sammen med aktuelle aktører, publikum, virksomheter og aktive utøvere. Dette synes Ullensaker Venstre er veldig bra. Det vi har sett gjennom flere år, er at i perioder med store økonomiske utfordringer er det ofte kulturområdet som blir prioritert sist, og vi mener derfor at man lett kan havne i en situasjon «kutt i natur, kutt i kultur». Kulturrådet mente at det trengs styrking av kulturstaben, og at det uten bevilgninger eller styrking av kulturstaben er tvilsomt om det er mulig å utarbeide en tilfredsstillende kommunedelplan. Ullensaker Kulturråd påpeker at det ikke er inndekning for planene i kulturbudsjettet for 2013, og at det vil bli meget arbeidskrevende for kulturenhetens administrasjon. De mener videre at det vil bli nødvendig å styrke kulturstaben. Ullensaker kommune har også mange kulturminner av nasjonal karakter, og Ullensaker Venstre mener at det er en selvfølge at disse områdene får et solid vern med tanke på fremtiden. Ullensaker Venstre mener derfor også at Jessheimmarka, med den betydningen skogen har for så mange folk i kommunen bør få et spesielt vern, og at skogen vil bli et viktig fyrtårn for omdømmet til Jessheim:

62 Kommuneadministrasjonen Det påpekes fra administrasjonen sin side at det er utfordringer med å rekruttere kvalifiserte folk i flere av virksomhetsområdene. Erfaring fra senere tid har vist at dette er en betydelig utfordring som det ikke er noen rask løsning på. Med den veksttakten som også andre kommuner i vår arbeids- og bo-region legger opp til, kan denne utfordringen eskaleres og skape særdeles uheldige dominoeffekter. Også med dette som bakteppe bør man legge opp til en mer håndterbar vekst. Forslag Ullensaker Venstre foreslår at alternative trafikk og veiløsninger utredes frittstående fra sammenkobling med finansiering via private utbyggere og grunneieres subjektive ønsker. Verken veier eller boliger blir optimale av dette. Trafikkløsningen må tuftes på mer visjonære løsninger i byutviklingen som ivaretar ønsket om dreining mot mer kollektivløsninger, og at Jessheim nord bør bli et attraktivt boområde kanskje spesielt for stadig økende antall arbeidsplasser i Gardermoen Næringspark. Vi foreslår at vi først bygger ut mindre områder i tråd med en overordnet og forankret visjon for fremtiden, og i takt som er håndterbar i forhold til alle momentene nevnt ovenfor. Store utbyggingsarealer er allerede vedtatt. Rundt Jessheim sentrum, avgrenset av motorveien og Fv 174 finnes et område like stort som Oslo sentrum innenfor Ring 3. Her må overordnet målsetning om tett bynær utbygging ved trafikknutepunkt ivaretas. Med en slik tilnærming til en uunngåelig og for så vidt ønsket vekst vil utviklingen bli mer håndterbar, og Jessheimmarka vernes. Vi må følge en strategi punkt for punkt mot en samlende visjon som er forankret hos hele befolkningen Ullensaker. Vi har ikke råd til å la være. -Jessheim der moderne by og natur går hånd i hånd Ullensaker Venstre

63 Ullensaker Arbeiderparti Jessheim Uttalelse / innspill til Kommunedelplan Jessheim sørøst: UAP viser til forslaget til kommunedelplan for Jessheim sørøst, som er sendt på høring. I beskrivelsen av planen sier kommunen at det i valg av løsninger for den nye omkjøringsvegen mellom Skogmo og Trondheimsvegen ved E6 Jessheim sør, er lagt vekt på løsninger som sikrer friluftsinteressene og ivaretar hensynet til gode boområder. UAP deler ikke oppfatningen av at friluftsinteressene sikres godt nok i de to høringsalternativene. UAP mener at det gjennom kommunedelplanen legges til rette for en altfor høy utnyttelse og utbygging, noe vi mener vil gå spesielt ut over fritidsinteressene og naturmangfoldet i området. Dette gjelder begge alternativene 2 og 3. Kun en moderat boligbygging bør tillates i Jessheim sørøst, i tråd med gjeldende kommuneplan. UAP mener omkjøringsvegen er det primære. Det haster med å finne løsninger for den økende trafikken fra E6 i syd - gjennom Jessheim sentrum over brua, og østover Algarheimsvegen. En ny omkjøringsveg må bli en reell avlastningsveg, og må derfor både gis en vegstandard og fartsgrense som tilfredsstiller dette kravet (minimum 60 km/t). Det absolutt beste må være å legge mest mulig av vegen i tunnell/kulvert, slik at fritidsområdene sikres, og gir god tilgjengelighet fra eksisterende boligområder og skoler/barnehager. Vegen søkes finansiert eksternt, med statlige/fylkeskommunale midler. Per i dag er det ikke mangel på utbyggingsklare områder til boliger i kommunen. UAP mener det er uheldig hvis infrastrukturbidrag fra grunneiere (finansiering av veg?) blir koplet mot høyere arealutnyttelse og forsert utbygging i et område. Kan det i fremtiden være en idè at aktuelle grunneiere f. eks. går sammen og danner et utbyggingsselskap, som vil ivareta alle og fordele utbyggingsfortjenesten mellom dem, enten de eier grønt-/friluftsarealer eller boligarealer? Kort oppsummert blir vårt innspill som følger: 1) Det primære er å få på plass omkjøringsvegen. Mest mulig av vegen legges i tunnell/kulvert, av hensyn til friluftsområdene. Vegen finansieres eksternt, primært med statlige/fylkekommunale midler. 2) Friluftsområdene bevares, slik at friluftsinteressene kan sikres best mulig. 3) Kun en moderat boligbygging tillates, i tråd med gjeldende kommuneplan. Det tas forbehold med tanke på saker/forhold som kan dukke opp i høringen, og som vi per i dag ikke er kjent med. For Ullensaker Ap Asbjørn Gundersen, leder Eva Gullichsen, gruppeleder

64 Ullensaker KrF PLANFORSLAG JESSHEIM SØR-ØST HØRING Svar fra Ullensaker KrF Programmet for Ullensaker KrF inneholder følgende under Plan og utvikling: Barn og unges trygghet skal ha særskilt oppmerksomhet i den overordnede planleggingen Vi går inn for boligbygging i de eksisterende tettstedene og i henhold til det vedtatte boligprogrammet, spesielt med fokus på oppfølging av høydebestemmelsene og varierte boligtyper Det må legges til rette for tilstrekkelige arealer og grønne lunger for lek, aktivitet og sosiale møteplasser i planleggingen av by- og boligområdene Det må tilrettelegges for god adkomst til natur- og friluftsområder, også for funksjonshemmede Fortsatt bevilge ressurser til utviklingen av Nordbytjernet som et familievennlig rekreasjonsområde Bevare Langelandsfjellet som friluftsområde Med dette som grunnlag har Ullensaker KrF behandlet forslag til plan for Jessheim Sør-Øst. I møte har Ullensaker KrF vedtatt å kommentere planen som følger: 1) Plan for veitrasè og plan for boligbygging må skilles og planlegges hver for seg. 2) Ad veitrasè. Det er lagt fram en plan med bare ett alternativ. Veiforslaget må ikke hete Omkjøringsvei. Benevnelsen binder opp mot kun en løsning Det må legges frem en større plan med flere alternativ, minst to alternativ. Ullensaker KrF mener at en veiløsning gjennom Rambydalen mot Riksvei 2 vil være et bedra alternativ trafikalt enn foreslåtte omkjøringsvei. Trafikken går i alle tilfelle mot syd, og beboere på Åsmoen, Ekornrud, Fladbyseter, Skogmo og Gystadmyra som skal sydover på jobb, og komme hjem fra jobb, vil få en bedre kjøreretning enn foreslått løsning. Alternativet må legges fram med nødvendige kalkyler for kostnad og framdrift. Ad framdrift. En kan vente med veiløsning inntil en får erfaring med hvordan Tverrveien vil fungere. Den vil i en viss grad avlaste trafikken på Algarheimsv. inn mot sentrum. 3) Plan for boligbygging i Jessheimmarka må reduseres. De gule feltene øst for foreslått veitrasè må endres til grønne felt. Marka må få en utforming som innbyr alle, også funksjonshemmede, til allsidig bruk til alle årstider. Nå settes stempelet på Jessheim by, og midt i sentrum må det ligge en stor, grønn lunge til helse og glede.

65 Kommunedelplan Jessheim sørøsthøringsuttalelse fra Ullensaker Senterparti Bakgrunn I de første åra etter flyplassvedtaket ble det laget og vedtatt en plan for hvordan Ullensaker kunne bli i stand til å ta imot den ventede befolkningsveksten. Planen la til grunn at den årlige veksten i gjennomsnitt kunne bli ca 400 nye innbyggere. Utbyggingsplaner og økonomiplaner ble laget i forhold til den forventede veksten. Fram til åpningen av flyplassen var veksten mindre enn det planene la opp til, men etter flyplassåpningen økte tilflyttingen mye mer enn det som var planlagt og enkelte år har det kommet over 1000 nye innbyggere til Ullensaker. Dette har medført stort press på deler av infrastrukturen og at kommunens gjeld pr innbygger nå er blant landets høyeste. Det blir ikke gjort noe fra flertallets side for å dempe utbyggingstakten. Det ser derfor ut til at presset på utbyggingsområdene vil bli vedvarende høyt. Senterpartiet mener det er viktig å ta vare på skog og friområder, men matjorda er uerstattelig. I Norge har vi forholdsvis mye skog, men svært lite matjord pr innbygger. I valget mellom å bygge på lavbonitet skog eller på dyrket / dyrkbar mark, mener Senterpartiet avgjort at det er riktig å velge lavbonitet skog. Slik situasjonen har blitt, er det derfor riktig å velge deler av skogområdene sørøst for Jessheim som fremtidig utbyggingsretning. Avlastningsvegen Det er lenge siden Senterpartiet første gang foreslo å bygge avlastningsvegen fra Skogmo til Langeland, nå er behovet blitt påtrengende. Vårt primære mål er at vegen bygges så raskt som mulig, så må utbyggingen i området planlegges grundig og komme etter hvert. De to traséene som vises i de to framlagte forslagene, går stort sett i den korridoren vi mener det er riktig å legge vegen. Vegstandarden må være framtidsrettet med på- og avkjøringer som er innrettet slik at det ikke skapes nye køer. Det er særlig viktig at tilknytningene til Rv. 174 og til E6 får stor kapasitet slik at disse ikke skaper nye køer. Det må arbeides for fylkeskommunal finansiering av vegen, eventuelt via en forskuttering og / eller delfinansiering fra Ullensaker kommune. Planene for utbygging i området må ha rekkefølgebestemmelser, og det offentlige må og kan kreve refusjon for deler av utgiftene til vegen gjennom utbyggingsavtaler med utbyggerne. Denne løsningen kan medføre midlertidig store låneopptak for kommunen, men nødvendig infrastruktur er en konsekvens av den store og raske veksten. Ullensaker er beklageligvis i en tvangssituasjon der det er påkrevet å bidra til nødvendig infrastruktur. Utbygging Når det gjelder utbyggingsområdene, er Senterpartiet ikke fornøyd med noen av de to alternativene som er lagt ut til høring. Grøntområdet fra Allergot og sørover må gjøres breiere og få en form som er mer lik det som ble foreslått i det opprinnelige alternativ 1. Det er viktig i forhold til friluftsinteressene at grøntområdet blir så bredt at en føler at en går gjennom skog hele vegen. Grøntområdet vil være umulig å drive som ordinært skogbruk, og grunneier(ne) må få erstatning, for eksempel gjennom utbyggingsavtalene. I tillegg til det som er nevnt ovenfor, ønsker Senterpartiet en kombinasjon av alternativene 2 og 3 når det gjelder utbyggingsområder, slik at en i tillegg til det som er igjen i alternativ 2 når en har utvidet

66 grøntområdet, også får med i planen de områdene som ligger sørøst for den foreslåtte vegtraseen i alternativ 3. Konklusjon Vegen er det primære og Sp ønsker vegløsning som vist i alternativ 2 c, kulvert, dvs. en reell omkjøringsveg med fylkesvegstandard og offentlig finansiering med delvis refusjon fra utbyggere. Breiere grøntdrag fra Allergot, som beskrevet ovenfor, og utover til passering av omkjøringsvegen. Deler av skogområdene Jessheim sørøst planlegges som ny fremtidig vekstretning for Jessheim. Lars Egil Berg, leder Ullensaker Senterparti

67 1 Gystad Skog as, v/halfdan Bøhn Til Ullensaker Kommune v/ plansjef Elisabet Frøyland og bisittergruppen i arbeidet med Kommunedelplan Jessheim sørøst. KOMMUNEPLAN JESSHEIM SØRØST Kommunedelplan Jessheim sørøst alternativ 2 ble vedtatt i HOP 23. juni d.å. Rådmannens innstilling på å overføre arbeidet med kommunedelplanen til kommuneplanen falt. For vår del ble utbyggingsarealet redusert fra ca. 90 da. i alternativ 3 moderat til ca. 45 da. i alternativ 2., til tross for at våre arealer ikke var rammet av de innsigelsene som var fremmet i behandlingen av bydelsplanen. Gystad Skogs områder har utgangspunkt i en gårdsskogteig tilhørende gården Dragvoll beliggende syd for Skogmo. Deler av arealet inngikk fra midten av syttitallet i generalplan for Ullensaker, under navn B 22. Dette skulle senere bli Skogmo. I den første kommuneplanen fra 1990 til 1996 ligger hele den vestre delen av vår eiendom inne som fremtidig utbyggingsområde (omtrent slik som det var foreslått i alternativ 3 moderat). Området har i offentlig planlegging slik sett en lang forhistorie som utbyggingsområde. B22, Skogmo Kommuneplan Gystad Skogs område, heltrukket linje. Hele vestre del av eiendommen er foreslått som fremtidig utbyggingsområde. Østre del av eiendommen er i dag idrettsplass for Skogmo skole og Gystad Skogs boligområde sydøst på Skogmo. Området for Skogmo ble ved reguleringen i 1993 utvidet både vestover og sydover slik at Skogmo i dag strekker seg helt ned til vår eiendoms nordgrense. Den foreslåtte ringveien (stiplet linje) ble også ved Skogmos regulering flyttet østover og langs Skogmos vestgrense.

68 2 Etter møte 17. mars, hvor det ble klart at innkommende innsigelser skapte problemer for forslag 3 moderat, åpnet plansjef Frøyland for at vi kunne få en eventuell utvidelse av vårt areal sydover behandlet i forbindelse med kommuneplanrevisjonen. Vi engasjerte derfor Halvor Tangen fra Sjåtil og Fornæss AS til å hjelpe oss med en skisse. Det var nå viktig for oss å få en reguleringsfaglig gjennomgang av området. Dette fordi vi har erfart at det er svært nyttig å få en slik vurdering mens det ennå er mulig å foreta justeringer. Forslagene i Kommunedelplan Jessheim sørøst, for vår eiendom, både alternativ 2 og 3 moderat er for en stor del basert på en ikke målsatt frihåndskisse utført av meg (vedlegg 1). Hensikten med denne var prinsippet om å frede høydedraget midt på eiendommen mot utbygging, samt å flytte all adkomsten til vest. Dette i motsetning til den opprinnelige kommuneplanen fra 2008 som foreslo utbygging av høydedraget med adkomst fra boligområdene i øst på Skogmo. Vi ønsket nå hjelp fra Halvor Tangen til å se på arrondering av boliger, grøntområder og veier i forhold til topografi, og et reguleringsmessig grep som bevarte typiske terrengformer som skrenter, kløfter og drag. Viktig var også plassering av veier i forhold til fall (kloakk) og økonomi (optimal utnyttelse). Vi ber nå om en vurdering fra plansjef Frøyland og bisittergruppen om dette arbeidet fremdeles er av interesse. Gystad Skogs områder vil i all vesentlig grad bli brukt til eneboliger og tett småhusbebyggelse. En halvering av utbyggingsområdet vil etter vårt syn vesentlig forringe økonomien i prosjektet, ved at investeringene til overordnet infrastruktur vil være de samme, men vil måtte fordeles på et mindre antall enheter. Det vil igjen påvirke vår mulighet til å bidra til et spleiselag i finansieringen av omkjøringsveien. Gystad Skogs område er ikke berørt av innsigelsene fremmet mot alternativ 3 moderat, og har gjennom tidligere offentlig planlegging vært ansett som fremtidig boligområde. Vi vil derfor be om en anledning til sammen med Halvor Tangen å få presentere vårt forslag til arrondering av et utvidet utbyggingsområde for vår eiendom. Dette kan skje gjennom et felles møte, eller separate møter med plansjef Frøyland og det politisk oppnevnte utvalget for kommunedelplan Jessheim sørøst. Med vennlig hilsen Halfdan Bøhn

69 3 Vedlegg 1 Skisse forslag utbyggingsområder Gystad Skog Kopi av brev til: Halvor Tangen Lars Christian Bøhn

70

71

72

73

74

75 " /Ad'Av rv, 07JUNI 2013 GHtc ( LteLnn,s cija, te On-tx-nAdt_n-, J, EuLE s( ct-1- -ejt en OAW_ t f 4 CeLE erlt- L-L -.

76 á

77

78

79 Finn Bergerud Såvegen 1A 2050 Jessheim 30 APR,2013 Ullensaker kommune Jessheim 29. april 2013 Uttalelse til kommunedelplan for Jessheim sørøst Det framlagte forslaget til kommunedelplan for Jessheim sørøst omfatter, i tillegg til utvikling av boligarealer, en omkjøringsveg i flere alternativer. I første rekke vil kommentaren min gjelde omkjøringsvegen. I realiteten er det bare lagt fram ett alternativ til vegtrace. Det som er kalt alternativer går på hvordan vegen er plassert i vertikalplanet. Grunneier(e) har fått lov til å fremme sine interesser allerede nå i en linje som avviker ubetydelig, men gir større utbyggingspotensiale. Dette er vel ikke helt uproblematisk saksbehandling. Den nye omkjøringsvegen er forutsatt å være en rask adkomst fra Jessheim øst til E6. Den store trafikken østfra gjennom sentrum skaper store avviklingsproblemer allerede i dag. Disse problemene vil øke med økt trafikkvekst, ikke minst fra store nye boligområder i Gystadmarka. Uansett hvor sterkt ønsket er om å bevare Jessheimmarka urørt, må en innse at omkjøringsvegen er tvingende nødvendig. Undertegnede har lang erfaring som vegplanlegger og jeg kan ikke fra et faglig synspunkt se at det framlagte forslaget løser trafikkproblernet gjennom sentrum verken på kort eller aller minst på lang sikt. Trafikkanalyse fra COWI 2.nov viser at vegen vil ha en begrenset effekt som omkjøringsveg. Det framlagte forslaget er ca. 0,5 km lenger enn å kjøre på den eksisterende vegen gjennom sentrum, og har en kronglete adkomst til E6 i Langelandkrysset. Den framlagte løsningen blir for kortsiktig og er et resultat av tanken om at private utbyggere skal finansiere vegen. Det er ikke en ny boliggate Jessheim trenger. Jessheim trenger en omkjøringsveg som bringer trafikken fra øst for jernbanen raskest mulig til/fra E6. Jeg foreslår en ny veglinje (Alt. 4) som vil ha en helt annen avviklingskapasitet enn det forslaget som ligger i forslaget til kommunedelplan. Tegning datert er vedlagt. Blå farge er eksisterende veg og rød farge er ny veg. Ny veglinje (Alt. 4): Fra fv. 174 følges samme veglinje som i kommunedelplanen fram til sydligste bebyggelse på Skogmo. Videre fortsetter veglinjen noe lenger syd og passerer mellom skytebanen og speiderhytta før den går inn i en ca. 600 meter lang tunell gjennom Langelandfjellet før den kommer ut i bru over E6 og kobles til denne i en splitt sydover. I retning fra syd mot nord tar vegen av fra E6 i en vanlig avkjøringsrampe før den går inn i tunellen. Forslaget er basert på dagløsning og jeg tar ikke stilling til hvor tungt vegen skal plasseres i terrenget eller om det skal velges kulvert på deler av strekningen.

80 Dette er detaljer som kan tilpasses og følgelig er helt uavhengig av traceforslaget. Boligene ved Langelandsfjellet vil ikke trenge støyskjerming. Gang-/sykkelveg vil ikke være nødvendig siden det ikke er målpunkter langs traceen. Det er heller ikke nødvendig å avvente en flytting av skytebanen. Tidsmessig er det stor besparelse ved mitt forslag. I kommunens forslag er lengden fra Skogmo til E6 i Langelandskrysset 2,9 km. Fartsgrense er foreslått til 60 km/t og en kan forvente en gjennomsnittshastighet på 50 km/t. Å kjøre denne strekningen vil ta 3 1/2min. I mitt forslag er lengden fra Skogmo til E6 (punkt B på tegningen) 2,5 km. Fartsgrensen kan være 80 km/t. Med en forvente gjennomsnittshastighet på 70 km/t vil det ta så litt over 2 min, å kjøre denne strekningen. I tillegg er en da kommet ca. 1 km. lenger syd på E6. Dette gir også en gevinst i transportkostnader og redusert luftforurensning. Anleggsmessig er det flere fordeler. Uttak av tunellmasser vil gi stein nok til fyllinger, overbygning i vegen samt bygging av nødvendige (støy)voller. Under anleggsperioclen vil det være en god miljøgevinst ved at det alt vesentlige av massetransport skjer i linjen og at en således ikke behøver å belaste det offentlige vegnettet og nærmiljøet med støy og anleggstrafikk. Forslaget er kostnadsberegnet til en entreprisekostnad på 190 mill. kr. Siden dette er en del av det overordnete vegsystemet rundt Jessheim, bør politikerne i Ullensaker kommune arbeide for en statlig/fylkeskommunal finansiering. På folkemøtet 22. april slaktet nærmest kommunen sitt eget forslag ved å si at på lengre sikt må Langelandskrysset flyttes sydover fordi det ikke er plass til utvidelse til 6 felt på E6 og en utvidet omkjøringsveg ved siden av hverandre. Hva får vi da? Jo, vi får en tunell der jeg har foreslått og et nytt kryss til skyhøye kostnader. Men det som er enda verre er at en går ett skritt tilbake. All trafikk til Jessheim vil kanaliseres til kryss med fv. 174 på Skogmo. Og hvilke køproblemer vil det generere? Politikerne bør forstå at framtiden ligger i å opprettholde Langelandskrysset og få en ny splitt fra E6 med tunell gjennom Langelandfjellet. Da først får en god separasjon av trafikken til og fra Jessheim by. Med hilsen Finn Bergerud Senloringeniør

81 a,79, o " cre; "." Ait. Og 3 \ / 14, 0,, SPEIDER- HYTTA,PL G B Utarbeidet av : Senioring. Finn Bergerud "12 Målestokk 1:10000 (

82 Knut Fjeldheim Allergotvegen Jessheim Ullensaker kommune Rådhuset Jessheim 26 APR,2013 1NNSPILL TIL KOMMUNEPLAN JESSI1EIM SØRØST Jeg ønsker å komme med følgende innspillikommentarertil høringsutkastet for Jessheim sørøst. Jeg mener både alternativ 2 og alternativ 3 er svært dårlige løsningerfor Jessheim og Ullensaker på lang sikt. Det blir som å velge mellompest og kolera, Skal man presses til å ta et valg, så er selvføleligalternativ 2b det mest aktuelle. I planen kommenteres det at det er den dårligste løsningen. Da stillerjeg spørsmålet: For hvem er det den dårligste løsningen? Jo, det er selvfølgeligfor det lille antallet grunneiere som ønsker å tjene penger på å rasere hele marka! Denne nye veien vil bare forflytte problematikkentil Jessheim sør. Det som virker soleklart i hele denne saken er at denne veien som ble lansert lenge før Gardermoen ble valgt til storflyplass, for lenge siden er utdatert for alle andre enn grunneiere og utbyggere. Skal det opparbeides en omkjøringsvegfor Jessheim sentrum som også kan være nyttig i generasjoner som kommer, må denne etableres lenger øst. Den bør gå via RandbydaIenog ut på E6 ca. 1,5 kilometer fra Jessheim Syd. På kort sikt kan denne følge den gamle traseen til Klørta. Senere kan den videreutvikles til å møte det nye krysset som planlegges på Jessheim nord. På denne måten kan også store deler av de nye byggefeltene på Gystadmyra kanaliseres denne veien. Denne veien vil også håndtere alle nye områder som blir etablert i retning mot Kongsvingervegen. Planbeskrivelse med konsekvensutredning pkt , 5. avsnitt. Her står det benevnt at det ikke er behov for viltsikring pga. "redusert forekomst av vilt og relativt lav tillatt hastighet". Jeg jakter både elg og rådyr i disse områdene, og kan bekrefte at forekomstene av vilt er svært høy i disse områdene. Det må settes som et absolutt krav at det etableres viltsikring på denne veien hvis kommunens politikere mot all sunn fornuft skulle godkjenne en etablering av denne veien! 3.6,2 Det skrives at området "Stendansen" kan tilknyttes Gamle Trondheimsveg. Det blir antydet at vegen til disse områdene kan gå via Stensvegen eller via Fjeldheim.Jeg startet et arbeid med å reguler min eiendom "Fjeldheim" (GB 131/5/7) kort tid etter Gardermoen ble godkjent som hovedllyplass. I dette arbeidet fikkjeg "til nød" lov til å benytte Stensvegen som tilfartsveg til 5 tomter, De resterende tomtene fikk jeg ikke lov å kanaliserevia Stensvegen, så her måtte jeg etablere en ny vei frem til Gamle Trondheimsveg.Denne måtte jeg dessverre etablere via tunet på mitt bamdomshjem. Etter denne tid, har Stensvegenblitt enda mer belastet med trafikk til lysløyper og ffiarealer. Jeg stiller meg derfor svært negativ til at Stensvegennå skal kunne benyttes til nye tomter, når jeg ikke fikk mulighet til dette for så mange år siden. Dette har med likebehandlingog gjøre. Argumentasjonen for at jeg den gang ikke fikk lov til å bruke Stensvegen har i alle fall ikke forsvunnet, men heller blitt styrket.

83 VegenovermineiendomFjeldheimer hellerikkeaktuellfor dette området.vegener allerede opparbeidetihht.den planlagtebrukenog er på ingenmåtedimensjonertfor økt bruk.en sliktøkt bruk vilogsåreduserekvalitetenpå området,noe somogsåigjenvilgi dårligereøkonomifor meg. Vegener ogsåi privateie,ogjeg vil sterktmotsettemegen evt. sliksak Jeg ser det ellerssom en selvfølgeat alletomteområdersomevt,blirregulertsammenmed den omtalteomkjøringsvegen, far veiforbindelsetil denne!det måjo væreen forutsetningog en del av helepoengetmeden delvisprivatfinansiertoffentligvei! Planbestemmelser og retningslinjer 4 Rekkefølgebestemmelser Dølivammen- StendansenAllergot- Døli Det virkerpåfallendeat områdenedølivammen,allergot- Døliog Allergot- Langelandskal ileggeskostnaderog rekkefølgebestemmelser for fortausløsninglangshelegamietrondheimsveg, når dette ikkeer nevnti rekkefølgebestemmelsene for Stendansen.Det står hellerikkenevntnoe omullensakerkommuneseget ansvarfor økonomienfor en slikfortausløsning.det erjo afierede mangeetablertehusstanderlangsgamletrodheimsveg.jeg forutsetterselvfølgeligat det er Ullensakerkommunesomhar ansvarfor derestrafikksikkerhet.jeg har forsøktå se litt på dette forholdet,sammenlignetmeddet somevt. kommerav nye områdersomikkeendaer regulert.jeg har sett på kartet over alleredeetablertehus og leilighetertilknyttetgamletrondheimsvegog i tillegglagttil de områdersomer regulertog klaretil (elleralleredeferdigutbygd)utbygging,som har tilknytningtil GamleTrondheimsveg.kg har da kommetfremtil følgende:ullensaker kommunestår per i dag ansvarligefor ca. 60% av kostnadenetil å etablereet fortaulangsgamle Trondheimsveg.Det resterendebør fordelespå, og belastesnye områder. Jeg vil ogsåbemerkeat GamleTrondheimsvegbør gjøresenveiskjørt!dette vilkunneredusere fartensomer på vegeni dag, samtat fortauetkan etableresuten å gå på bekostningavbeboemes eiendommer.det ble for ca ett år sidensendtinn et forslagfra en av minegamlenaboerom å gjøre GamleTrondheimsvegenveiskjørt.Dette var et bra brev,og han sendtemegen kopi av dette. Tekstentil dette brevetliggervedlagt. Med hilsen Cit Knut 0. Fj dheim

84 Lars Erik Eriksen Leivaas Gamle Trondheimsv Jessheim 01. mars 2012 Ullensaker Kommune v/ Ordfører Harald Espelund PB Jessheim VEDR. FORTAULANGS GAMLE TRONDREIMSVEI Jeg viser til innlegg i Romerikes blad 14. februar 2012 vedr. planleggingav fortau langs Gamle Trondheimsveipå Jessheim. Jeg vil først si at det er svært positivt at det gjøres tiltak for å gjøre våre veier bedre og sikrere for fotgjengere. Når det gjelder hvem som evt. skal betale for slike tiltak, har jeg ingen sterke meninger om dette, selv om jeg mener slike tiltak bør være en kommunal oppgave på de steder det allerede er et betydelig antall eldre boliger. Vi som bor her betaler alle skatt, og dette er vel en av tingene våre skattepenger naturlig bør brukes til? Det at utbyggere også bør dekke noen kostnader (i alle fall langs den biten som utbygges) er vel naturlig. Jeg ser imidlertid at en utbygging av fortau langs Gamle Trondheimsveivil skape mange problemer. I hovedsak gjelder dette inngrep i og evt. fierning av hekker, garasjer, belegningsstein, gjerder osv. Jeg vil derfor få lov til å komme med følgende forslag: Gjør Gamle Trondheimsvei enveiskjørt, og bruk ca 2,5 meter av den opparbeidede veien hlfortau. På denne måten vil mange hager shppe vesentlige inngrep, vi vilfå en redusertfart på Gamle Trondheimsvei, og det vil bli mindre interessantfor de som bruker veien som "snarvei" når det er kø igjennom Jessheim (hvis innkjøringen blirfra nord). Jeg harpratet med mange naboer om denne saken, og alle jeg har pratet med mener en slik løsning vil være den beste losningenfor Gamle Trondheimsvei. Jeg håper brevet og ideen blir sendt til de somjobber med denne saken, og at den blir vurdert seriøst Mvh Lars Erik Eriksen Løvaas Kopi: Siri Gauthun Kielland- Kommunaldirektør Elisabeth Frøyland - Enhetsleder Eivind Åsnes - Enhetsleder Atle Sander - AvdelingslederRegulering Terje Brodshaug - Regulering

85

86 KNUT LAACHE ALLERGOTVEGEN JESSHEIM Jessheim. 28. april 2013 Ullensaker Kommune Plan og næring Postboks Jessheim HØRINGSUTTALELSET1LKOMMUNDELPLAN FORJESSHEIMSØRØST. I forbindelse med offentliggjøring av Kommundelplan for Jessheim sørøst datert med frist for uttalelse den , vil undertegnede komme med følgende innsigelser: Jeg har i hele mitt 70-årige liv bodd på Jessheim, de siste 44 årene i Allergotvegen, som grenser inn til området som omfattes av planforslaget. I løpet av alle disse årene, har "Jessheimmarka" og Langelandsfjellet vært kjært for meg så vel sommer som vinter. Helt siden min far tok meg med på turer der i min barndom, har jeg lært å sette pris på hva dette området har betydd for meg og min familie. Som barn og ungdom kom jeg tidlig med i Speiderbevegelsen, noe som gjennom en 10-årsperiode av mitt liv ga meg mye glede, med friluftsliv og fellesskap. Jeg var med på å bygge Speiderhytta og har tilbrakt mange hyggelig samlinger og netter der og i skogsområdene omkring. For meg har dette vært, og er, et av de friluftsområdene som har betydd mest for meg i mitt liv. Spesielt fordi tilgjengeligheten har vært lett. Dette er selvfølgelig historie og minner for meg. Men for kommende generasjoner, bl.a. mine og andres barn og barnebarn, vil det utvilsomt være et stort tap dersom planene om utbygging vil bli realisert. Grønne korridorer og adkomstveier vil på ingen måte erstatte tapet av et unikt friluftsområde som ligger så sentrumsnært til. Mange mennesker vil i årene som kommer, kunne ha fortsatt tilgang til marka uten å måtte sette seg i en bil og kjøre kilometervis for å komme ut i naturen. Dette blir jo desto viktigere etter hvert som folketallet øker. Mangelen på sentrumsnære friområder vil etter min mening komme til å bli et sårt savn for kommende generasjoner. Dere må huske på, kjære politikere, at det å kunne ferdes i skog og mark og uberørt natur er bot for helse og sjel. Vi snakker med andre ord om folkehelse i ytterste konsekvens. Det finnes mange mennesker vårt samfunn som sliter med mentale og fysiske plager. Mange helseeksperter slår fast at bl.a. ferdsel i skog og mark har lindrende effekt på de fleste slike plager. En av de tilstedeværende kommunepolitikerne, uttalte på folkemøtet på Rådhuset at hans lege ga ham "grønn resept". Det innebar at han for å få bedre helse måtte trimme og mosjonere. Jessheimmarka ble for ham et viktig middel til bedre helse. Han uttalte forøvrig, til tross for dette, at det nok var for sent å snu i denne saken. Det er en god fjellvettregel som sier at du skal snu i tide. Den burde brukes oftere også i politikken. Jeg sier derfor til Ullensakers politikere: DET ERALDRI FOR SENT Å SNU I

87 Omfattende boligbygging og videre konsekvenser med sannsynlig ytterligere nedbygging av hele skogsområdet i Jessheim sørøst, vil utvilsomt være en katastrofe for hele bygda. Jeg vil peke på at det finnes store ubebygde områder nordøst for sentrum som både er velegnet og sentrurnsnært, men på langt nær så attraktivt som friluftsområde. Adkomsten fra E-6 ved Jessheim nord, betyr også at Jessheim sentrum ikke vil bli særlig berørt av trafikken dit. Ullensaker Kommune har jo utbyggingsplaner klare for dette området. Behovet for nye boligområder vil være dekket i lang tid fremover. Det er heller ingen ulempe for lokalsamfunnet at veksten flater litt ut og vi MÅ ikke ha noen prestisjeprosjekter. Kommunen skal tross alt holde tritt med utviklingen med utbygging av skoler, sykehjem osv, i årene som kommer. Den utløsende faktoren til at forslaget om boligutvikling i Jessheim sørøst, har kommet som en konsekvens av at noen grunneiere har kommet med tilbud til politikerne om å finansiere byggingen av den planlagte omkjøringsveien gjennom området. Min, og mange and res mening er at veibygging er et offentlig ansvar og må finansieres gjennom offentlige budsjetter og finansiering. Det er svært uheldig at private interesser skal blandes inn i dette. Dette skaper uheldige koblinger og avhengighetsforhold. Dersom offentlige myndigheter ikke har økonomi til dette, må slike prosjekter vente. Det finnes faktisk andre kommunale oppgaver som er viktigere. Jeg er også svært kritisk til at omkjøringsveien skal legges gjennom dette unike og svært viktige området. Det finnes alternativer, og de MÅ utredes skikkelig først. Det er jo også støyproblematikk knyttet til all veibygging, også denne. Fra før av er vi ofte plaget med støy fra E-6 og jernbanen. Nok en støykilde i vårt nærområde vil være uakseptabelt. Også Statens Vegvesen har sterke innsigelser til planen slik den foreligger. Det anbefales også i tilsvaret fra Statens Vegvesen at Akershus fylkeskommune bør fremme innsigelser. Dette er sterke signaler fra overordede myndigheter som politikerne i Ullensaker ikke bør trosse. Det har de siste månedene og ukene vært et stort folkelig engasjement i motstanden mot ubyggingsplanene. Senest på det åpne møtet på Ullensaker Rådhus i forrige uke. Ut fra debatten i presse og på sosiale medier, og ikke minst engasjementet på folkemøtet, er det kommet mange fornuftige innlegg mot utbyggingen. Dette engasjementet gir uttrykk for en sterk folkemening som dere politikere ikke kan overse. Jeg mener at et eventuelt positivt vedtak av planen vil være imot viljen til flertallet av folket i bygda. Organisasjonen Jessheimmarkas Venner har samlet inn mer enn underskrifter på sin protestliste. ULLENSAKERSPOLITIKERE: DERE MÅ SI NEI TIL DENNE PLANEN DERSOM DEN KOMMER TIL BEHANDLING I ULLENSAKER HERREDSSTYRE.LYIT TIL DERESEGNE VELGERE. Vennlig hilsen iti/76«. Knut Laache

88 s.nakdaenlnlnadromrtasr0irbeaefeumn

89 Heidi Sørum Allergotveien Jessheim Ullensaker kommune 30. april 2013 UTBYGGINGSPLANERJESSHEIM - HØRING Jeg ønsker med dette å gi uttrykk for min mening i forhold til utbyggingsplanene som nå foreligger for spesielt skogområdet bak Allergotveien, Jessheimmarka. Ut i fra tegninger og sakspapirer som jeg har fått i posten, ser jeg at det foreligger «store planer» å bygge mye i Jessheimmarka. Det grønne «beltet» som blir igjen, mener jeg blir veldig lite. Jeg har full forståelse for behovet for flere tomter sentralt på Jessheim, men synes at disse planene som nå foreligger blir altfor voldsomt! Jeg ble ganske forfjamset og overrasket da jeg så hva man ønsker å gjøre. Det at man velger ut noen områder for boligbygging syns jeg er helt greit, men å ta et slikt stort område som man her har gjort, syns jeg ingenting om. Jeg vil med dette uttrykke at jeg er i mot disse planene som foreligger og håper at mye mer av Allergotskogen vil forbli grøntområde for fremtiden. Syns veldig lite om en slik stor utbygging som man her foreslår, i et så stort område av skog og mark. Med hilsen Heidi Sørum

90 R-o Jens Gunnar Foss Postboks Jessheim Tlf.: Ullensaker kommune Postboks Jessheim Ref.: KOMMUNEDELPLAN FOR JESSHEIM SØRØST Jeg betrakter fortsatt mitt brev som høringsuttalelse. Jeg ser allerede at en ikke har vurdert den kunnskapen om området som jeg har presentert, og jeg antar med det at en utgangspunktet har sett bort fra Naturmangfoldlovens 8 om vektlegging av kunnskap basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspil1med naturen. For øvrig vil jeg gi følgende uttalelse: Vedr. hens n i Naturman foldloven. I Planbeskrivelse med konsekvensutredning s. 57, siteres fra Naturmangfoldloven, 8 og 9. Jeg tillater meg å sitere 1, formålsparagrafen: Lovensformål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og akologiske prosesser tas varepå ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlagfor menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel nå og ifremtiden, også som grunnlagfor samisk kultur. Det er derfor ikke bare de truede artene som skal tilgodeses, men et mangfold av arter i en økologisk sammenheng som forutsetningsvis er et grunnlag for menneskers bruk av og trivsel i naturen I Langelandsfiellet er det et vasskille, tydelig rett sør for 'Langmyra'. Den undersøkelsen som er gjort av Naturverdier i forbindelse med planarbeidet (Egil Bendiksen, NINA) er avgrenset til potensielle utbyggingsområder, og omfatter deler av området sør for va.sskillet. I prinsippet utelukker denne undersøkelsen planforslag som berører områdene som ligger sør for vasskillet. Tekniske inngrep sør for vasskillet vil potensielt påvirke heile nedslagfeltet med utløp mot sør/sørvest (jfr. Naturmangfoldloven 8). Jeg antar at det er her en har den mest varierte naturen, ikke minst sett i sammenheng med geologien. Også rovfugl er det merkbart meir av her enn i 'Allergotskogen'. Jeg antar også at en ved vasskillet har den beste muligheten til å sette et naturlig skille som bevarer et mangfold for framtida. Skulle en undersøkelse av naturverdier sør for vasskillet vært relevant, matte en ha undersøkt heile nedslagsfeltet. Så langt har en ikke grunnlag for å vurdere potensiet1risiko for skade på naturmangfoldet her (1fr. 8). Konklusjon: Tekniske inngrep sør for vasskillet i Langelandsfjellet bør unngås.

91 2 Vedr. barns o un es interesser. Jeg nevner her en tradisjonell skibakke (Fjellbakken) nær Allergotvegen. Her fant unga for 50 år sida og meir ut at det var en idéell plass for utfoldelse. Hvorfor tilsidesette dette kunnskapsgrunnlaget? Hvorfor unnlate å ta opp att denne kulturen? Konklusjon: Fjellbakken bevares til lekeområde. Plass til evt. ny barnehage i området nord for den påtenkte omkjøringsvegen avsettes nær Fjellbakken. Vedrørende kulturminner i Lan elandsf ellet. Jeg har merket meg at kulturetaten i Ullensaker ikke var kjent med (høsten 2012) et det finnes et kulturminne som Stangermôsan i Langelandsfiellet. Da kan en heller ikke vente at andre kulturminner i potensielle byggeområder eller som kan påvirkes av mulige tekniske inngrep er kjente og vurderte. Jeg antar at vegfåret mellom Teigen skytterbane og Øverby er et kulturminne. Deler av dette vegfåret synes å bli påvirket av alle forslag til alternativ for trasé for omkjøringsvegen. Det synes rimelig irrelevant å henvise til foreliggende planer m.v. dersom kunnskapen finnes andre steder. Konklusjon: Kulturetaten bør inn i bildet i planlegginga for Jessheim sorøst med en kulturminnedelplan for planlegginga kan sies å være tilfredsstillende. Vedr. navn o tradis'oner i Lan elandsf ellet. Det er solid tradisjon for å navnsette landskapselementer når folk har sett noe spesielt eller har behov for navn knytt til bruken av naturen. Så også i Langelandsfiellet. Jeg nevner i fieng: Gråmhsan, Fuglem6san, Styggdalen, Fjellbakken og hva er opprinnelsen til 'Steindansen'? Nye behov kan gi grunnlag for nye navn: Hva med navn knytt til den potensielt interessante geologien i Langelandsfiellet? Hvordan kan det passe med: Hvalskrotten borettslag? Flyttblokken barnehage? Skuringa, der det er spesielle skuringsstriper? Da må sjølsagt de aktuelle landskapselementene kartfestes, merkes og sikres mot inngrep Konklusjon: Kulturetaten bør sikre geologiske strukturer i landskapet i Langelandsfjellet med tanke på å bevare et mangfold og kunne se sammenhenger mellom de områda der det eventuelt blir ei viss utbygging og de områda som blir urørte i overskuelig framtid. Med hilsen Jens Gunnar Foss

92 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/464343_fix.html Side 1 av Fra: Kirsten Hansen[kirstenjhansen@gmail.com] Dato: :10:53 Til: Ullensaker Postmottak Kopi: Turid Stray Sørensen Tittel: Svar på høringsuttalelse på kommundelplan Jessheim sør-øst Hei, vi er to barnefamilier som bor på Skogmo. Vi er aktive brukere av Jessheimmarka og synes det er svært synd at Ullensaker kommune nå planlegger å bygge vei og boliger i skogsområdene. Vi kan ikke se at den planlagte veien, med så mange nye boliger i nær tilknytning til den, vil bidra til løsning av trafikkproblemene på Jessheim. Slik vi ser det, blir dette en vei til et nytt boligområde og ikke en avlastningsvei for eksisterende trafikk. Økt boligbyggelse vil i stede medføre ytterligere trafikk. I tillegg begymrer det oss at det på sikt planlegges med å utvide veien til 4-felt, samt at tungtransport skal benytte denne veien til næringsområdene på Jessheim. Vi tenker da på sikkerheten for de som bor i området, samt på støy fra trafikken. Vi mener en bedre løsning må være å oppruste Rambydalsveien og Ekornrudsveien. På den måten vil man få trafikken vekk fra sentrumskjernen. I tillegg benytter man eksisterende veier, fremfor å bygge ny vei og ødelegge et verdifult friluftsområde. Hva med det kommunale tilbudet til beboerne på Jessheim? Vi tenker da på planer for skoler, ungdomsklubb, helsestasjon med me. Vi opplever at Ullensaker kommune per i dag ligger svært langt etter per i dag og ser ikke at kommunen tar hensyn til dette i planene for Jessheims fremtid. Vi håper kommunen revurderer planene for vei og ser mer helhetlig på hele Jessheim som by og verdien av å beholde grønne friluftsområder nær bykjernen. Mvh Fam Hansen og fam Sørensen

93 Høringsuttalelse kommunedelplan for Jessheim Sørøst file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/464337_fix.html Side 1 av Fra: LARS PETTER MYHRE[lar-pem@online.no] Dato: :01:07 Til: Ullensaker Postmottak Tittel: Høringsuttalelse kommunedelplan for Jessheim Sørøst Vi viser til tilsendte dokumenter i forbindelse med forslag til kommunedelplan for Jessheim Sørøst og har følgende kommentarer: - Utbygging av Jessheimmarka ligger ikke inne i boligbyggeprogrammet. Hensikten med den foreslåtte boligbyggingen, er kun å få finansiering til en ny omkjøringsvei utenom Jessheim sentrum. - Omkjøringsveien og den foreslåtte boligbyggingen vil ikke løse kommunens trafikkproblemer, men i all fremtid ødelegge for Jessheims bynære og verdifulle friluftsområder. Vi finner det provoserende at de inntegnede grøntkorridorene i realiteten er myr og sump som er lite attraktivt i friluftssammenheng - Det bør ikke komme som en overraskelse på kommunen at trafikken øker når folketallet øker så kraftig. Jessheim sentrum har store trafikkutfordringer, og helhetlige og virkningsfulle grep må tas for å bedre situasjonen. Den foreslåtte omkjøringsveien er dessverre ikke et slikt grep. For at omkjøringsveien skal bli attraktiv og fungere som en effektiv trafikkavlastning på Jessheim sentrum, må fartsgrensen være høy. Men høy hastighet vil være i konflikt med av- og påkjørsel til den planlagte boligbebyggelsen. Den nye bebyggelsen vil også generere biltrafikk som vil belaste omkjøringsveien. I hver ende møter den planlagte omkjøringsveien dessuten betydelige flaskehalser. I sør kan ikke E6-krysset ta i mot mer trafikk, og i nord er kapasitet sprengt i rundkjøringen ved Gystad og videre nordover langs RV 174. For at trafikkflyten i Jessheim sentrum skal bli bedre, må enorme infrastrukturinvesteringer gjøres. Den foreslåtte omkjøringsveien vil i realiteten ikke hjelpe mye. - Vi mener at det er ansvarsfraskrivelse fra kommunens side når det legges opp til at boligutbygging skal finansiere den nye omkjøringsveien. Vi mener at veiutbygging må planlegges og finansieres av det offentlige. Årsaken til at omkjøringsveien ikke ligger inne i offentlige bevilgningsplaner skyldes at Ullensaker kommune har forsømt langsiktig planlegging av infrastrukturutbyggingen. Boligutbyggingen i dette området må for øvrig ses i sammenheng med boligbyggeprogrammet som er kommunens styringsverktøy for befolkningsutvikling. - Trafikkanalysene som legges til grunn for omkjøringsveien er mangelfulle siden det hverken er undersøkt hvor stor del av trafikken i Jessheim sentrum som er «gjennomgangstrafikk» fra Nes, og/eller hvordan den foreslåtte utbyggingen i Jessheimmarka vil påvirke det totale trafikkbildet. Alternativene til omkjøringsveien er ikke tilfredsstillende utredet og det virker å være forutbestemt at det kun er ny omkjøringsvei som skal løse Jessheims trafikkutfordringer. I rapporten «Trafikkanalyse Jessheim» som legges til grunn for planene, er det ikke tatt hensyn til de trafikkmessige konsekvenser av å bygge ut Jessheimmarka til boliger. Rapportens utgangspunkt er omkjøringsvei som ett av flere tiltak som kan hjelpe på trafikkavviklingen i Jessheim sentrum. For at analysen skal ha noen verdi, må også den økte trafikken som følge av utbyggingen inkluderes, og det er ikke gjort. Det heter videre i rapporten at «man bør vurdere om det er behov for å gjennomføre nye registreringer av reisemønster i Jessheim som grunnlag for videre planlegging av området, da det har skjedd etter hvert relativt mye siden siste undersøkelse i oktober 2002». Det er med andre ord 11 år siden denne registrering ble gjort, og befolkningen på Jessheim har i den perioden økt med ca personer og trafikkbildet og reisemønsteret er neppe sammenlignbart. - Økt boligbygging og flere innbyggere vil svekke kommunens tjenestetilbud. Flere av skolene i det aktuelle området har i mange år vært overfylt, og brakker brukes som klasserom. Flere klasser har heller ikke egne klasserom, men er "vandreklasser" som må forflytte seg mellom klasserommene. Da det kom spørsmål om dette på det åpne møtet i kommunen, var svaret at skolene bygges ut etter behov. Hvorfor har ikke kommunen foretatt den nødvendige utbyggingen? Brakkeproblemene har jo eksistert i mange år? Kommunen har som kjent store utfordringer mht kommunale tjenester, og det er trist at kommunen «selger» seg for en vei når dagens boligbyggeprogram er mer enn utfordrende nok med tanke på tjenestetilbudet som kommunen er forpliktet til å tilby innbyggerne. - Omkjøringsvei fra Skogmo til E6 har vært antydet lenge for å bedre trafikkavviklingen. Løsningene for omkjøringsveien som presentes i forslaget til kommuneplan for Jessheim Sørøst er dessverre ikke en plan for å bedre trafikkforholdene på Jessheim. Planen mangler helhetlig og langsiktig perspektiv, og bærer mest preg av å være et lite gjennomarbeidet hastverkstiltak for å bøte på mange års manglende styring av utviklingen på Jessheim. Med vennlig hilsen Aina Seland og Lars Myhre Algarheimsvegen 19 D 2053 Jessheim

94 Ullensaker Kommune Plan og Næring Postboks Jessheim Beboere Skogmo Blåbærtråkket 45,43,39,37 (117/408, 117/409, 117/411, 117/412) 2053 Jessheim Ref til «Kommuneplan for Jessheim sørøst Offentlig ettersyn. På vegne av beboere i området(blåbærtråkket, Fig.1) som blir sterkt berørt av endringer i veg og trafikkbilde knyttet til planer for utbygging av Jessheim sørøst, ønsker vi å benytte anledningen til å gi våre høringsuttalelser ifm planer for området. Ut fra dagens bilde for støymålinger knyttet til eksisterende veger, ser vi at vi alle nevnte boenheter er godt innenfor gul støysone(enkelte også innen for rød støysone) ref Planbeskrivelse med konsekvensutredning datert 22.feb 2013 kap.3, pkt Støy side 36. Rapporten sier og at disse målingene er tatt allerede i 2009, mens vi vet at dagens trafikkbilde vil vise, med trafikkveksten som har vært siden 2009, en betydelig forverring. Dersom planer for utbygging av omkjøringsveg blir vedtatt, uavhengig av alternativer som er framlagt, ser vi at flere av beboerne langs vegen(julius Dahls veg) blir berørt, og går fra gul støysone til rød støysone. Det er og skissert alternativer, ref Asplan Viak, Omkjøringsveg Jessheim Silingsrapport, Utgave:6, datert , for ny tilknytning mellom Julius Dahls veg Algarheimsvegen, som vil påvirke støybildet spesielt knyttet til gnr/bnr 117/412. Trafikken vil komme vesentlig mye nærmere, i tillegg til at den vil komme på to sider av huset. I dag er området skjermet med en jordvoll av overskuddsmasse fra byggeperioden. Det har vist seg at den inneholder mye røtter, busker og overskuddsmaterialer. Dette har begynt å råtne, slik at høyden på vollen, og dermed støydempingseffekten, har blitt vesentlig mindre. Enkelte steder har den sunket med cm. Det har og vært perioder med mye rotter som lever godt på røtter restene av etterlatenskapene fra byggeperioden. Siden disse dyrene lager ganger i vollen, har dette også bidratt til at den gradvis komprimeres. Vollen ligger ikke bare på beboernes tomter. Beboerne i nevnte område, ønsker en mer spesifikk plan for tiltak knyttet til støyskjerming av området. Pga vollens beskaffenhet, ser vi for oss en løsning hvor vollen graves vekk, og at det ses på alternativer for skjerming med støyskjerm i tre, på lik linje med andre utsatte vegstrekninger i området.

95 Fig 1. Området omtalt over. Alternativ til løsning mot Algarheimsvegen

96 Vi håper dere tar våre bekymringer og innspill til etterretning Med venlig hilsen Beboere på Skogmo/Blåbærtråkket Lars Ivar Aasheim Blåbærtråkket Jessheim Tlf:

97

98

99

100 Innspill til høring på kommunedelplan Jessheim sør\øst Min mening om denne utbyggingen er at jeg synes kommunen har hørt lite på de innsigelsene som har kommet tidligere. Som en god utredning av alternative veier. Det er mange som ønsker å bosette seg på Jessheim er et argument. Men skal vi ta i mot alle de som vil bo her må vi ha alt annet klart. Da må skoler bygges, eller eksisterende bygges ut. Det har nå i mange år vært brakkerigger på Skogmo Skole for å huse alle elevene. Er det da akseptabelt å få flere elever hit?? Trafikken på Skogmo feltet er høyere enn prognosene til kommunen tilsa. Kan man da stole på prognosene de kommer med for den nye omkjøringsveien. Synes at kommunen har bommet mye tidligere så jeg vet ikke om jeg har tillit til at de tar riktige valg i forhold til utbygging av Jessheim sør\øst og omkjøringsveien. Tverrveien fra Jessheim sentrum kommer først. Er det ikke da naturlig at utbyggingen for den nye «bydelen» kommer først. Snakker da om Gystad utbyggingen. Som skal bli som et «ny bydel» på linje med Kløfta. Selv om det sees mangler her også i forhold til idrettsanlegg osv. I rundkjøringen ved Skogmo\ Toyota er det kø dannelser i alle retninger i dag. Er det virkelig noen som tror at det blir bedre med denne omkjøringsveien. Jeg kommer i bil fra Gardermoen hver dag, og opplever kø tendenser helt opp mot Jessheim Auto i dag. Den køen blir ikke mindre av omkjøringsveien. Ei heller av tverrvegen som er planlagt bygd. Politikerne og kommunen må se lenger på løsning av trafikken i Jessheim. Hva med å få trafikken som kommer fra Rv2 som skal til Gardermoen til å gå helt uten om denne rundkjøringen ved Skogmo. Dette har jeg hørt har vært planer om før men det har jeg sett lite til. Dette ville jo også gjøre bomiljøet langs Algarheims veien bedre også. Kommentarer som at vi som bor på Skogmo og lignende må tåle å gå lenger for å komme ut i skogen. Dette kan jeg være enig i og uenig i. Det er ikke noen som lover at «resten» av skogen skal forbli slik det er. De traseene som blir igjen er midt i myra. Barnehage barna som bruker skogen i dag har små korte bein, det som for oss voksne ikke er særlig langt er langt nok for de små. Så den skogen vi har i dag er faktisk en fin skog i kort avstand for våre små. Den stripa som blir igjen på det opptegnede kartet kan ikke kalles skog. Jessheim reklamerer for skogen som er i sentrumsområde, hvis man bygger ut blir dette man reklamerer med borte. Selv på det åpne møte for utbyggingen omhandlet innledningen de verdier som man satte høyt i Ullensaker, og så legger man frem et forslag som reduserer nettopp dette. Til slutt vil jeg si at jeg har ikke tro på at det enkleste\billigste alltid er lurt å velge. Det ender ofte opp med å bli like dyrt, eller dyrere. Både når man regner kroner og når man regner i trivsel og hva vi som forvaltere skal overlevere til generasjonene etter oss. Mvh

101 Ingunn Ørmen Beboer på Skogmo

102 Senioringeniør Paul Erik Svensgaard - Jessheim Hageby, Såvegen JESSHEIM Ullensaker kommune Plan og næring Sendt pr. e-post til postmottak@ullensaker.kommune.no Telefon E-post abaserik@online.no Vår ref.: E.Sv. Deres ref.: 2012/ Dato: 30. april 2013 UTTALELSE VED OFFENTLIG ETTERSYN KOMMUNEDELPLAN JESSHEIM SØRØST De framlagte forslag til kommunedelplan for Jessheim sørøst omfatter en omkjøringsveg i flere alternativ, samt mer eller mye mer boligbygging antydet for å finansiere vegen. Dette vil jeg først og fremst angripe på et vegteknisk faglig nivå. - De foreslåtte vegløsninger vil IKKE gi ønsket effekt for trafikk fra sør mot Jessheim øst. ALLE forslagene blir å betrakte som et bestillingsverk for en ny tilførselsveg for boliger. Videre hoppes bukk over konsekvensene og kostnadene i forbindelse med påstått nødvendig omarbeidelse av eksisterende Langelandskryss. Eksisterende veg fra rundkjøring ved E6 til Langelandsfjellet (boligområde) gir også en meget dårlig løsning for en omkjøringsveg. Nå må det tenkes langsiktig! Vi er flere fra ulike fagmiljø som samarbeider om at nytt forslag til en EFFEKTIV OMKJØRINGSVEG. Dette får man ved å lage en splitt på E6 foran Presterudtoppen og lage ca. 600 m lang tunnel fram til området mellom Skytebanen og Speiderhytta. Deretter kan planlagt tracè følges lavt i terrengen mot Skogmo. Med en m kulvert/lokk kan vegen bli helt skjult gjennom det attraktive friområdet. - Vårt forslag er illustert i egen høringsuttalelse fra senioringeniør Finn Bergerud. Foreslått vegtracè alternativ 4 gir en RASK TILFØRSEL til/fra E6 og fv174. Rundkjøring i fv174 ved Toyota må anlegges i lang oval form slik at trafikk fra nord mot Jessheim og fra sør mot Algarheim bare kan skli utenom. Fra de store utbyggingsområdene Jessheim øst og nordøst vil man i praksis komme direkte ut til E6 straks man passerer Skogmo! HVORFOR dette ikke er foreslått fra kommunens side må skyldes frykt for kostnadene og en uheldig innblanding av utbyggerinteressene fra grunneiere i området. Splitt og tunnel er vegteknisk høyst realistisk, og vil bli RIMELIGERE enn antatt: - Kostnadsestimat for vårt alternativ 4 beløper seg til ca. NOK 200 mill. Kostnadene økes noe hvis man ønsker å legge vegen under lokk/kulvert gjennom hele friluftsområdet. Det at kostnadene ikke blir avskrekkende skyldes blant annet at profilet er vesentlig kortere og enklere (uten gang-/sykkelveg) og mye av massene for bygging av vegen finnes i tracèen (også miljøgevinst). Videre oppnår man en VESENTLIG transportøkonomisk og miljømessig gevinst: - Kjørelengde for vårt alternativ 4 er ca. 1 km kortere enn kommunens forslag! På sikt blir kostnadene ved vårt alternativ vesentlig rimeligere. I kommunens framlagte plan antydes at man av forskjellige årsaker må bygge om eksisterende Langelandskryss. Den skisserte løsningen for dette vil gi fortsatt blandet trafikk i tilknytningspunktet til E6, og uheldig mønster for trafikk fra Jessheim sør mot E6 nord. Ved valg av den ovenfor foreslåtte løsning med splitt blir eksisterende kryss avlastet og kan opprettholdes. Man får da et framtidsrettet, logisk og effektivt vegsystem fra første stund: - Trafikk til Jessheim øst for jernbanen og Algarheimsvegen vil følge splitten, mens - Trafikk til sentrum vest for jernbanen og Dølivegen/Ringvegen vil benytte eksist. kryss. Ullensaker kommunes framlagte løsninger gir svært liten eller INGEN EFFEKT som omkjøringsveg og avlastning for vegsystemet gjennom Jessheim sentrum. Det kan heller ikke være noen nasjonal eller fylkeskommunal oppgave å finansiere dette.

103 En avlastingsveg for trafikken fra E6 syd mot fv174 øst løses kun med en direkteforbindelse som ikke innbefatter gamle og nye boligfelt. En slik veg bør være en statlig/fylkeskommunal oppgave. Statens Vegvesen bør derfor bidra til å innrette et overordnet vegsystem med horisont Dette vil splitten være en del av Når det gjelder BOLIGOMRÅDENE er dette en sak for seg selv. Hvor mye man skal omdisponere av dagens unike friområde til boliger er en helt egen LOKAL POLITISK DISKUSJON. - Utvikling av boligområder må ikke blandes sammen med omkjøringsvegen! Plasseringen av skogen fra Allergot til Skytebanen, og videre til Speiderhytta og Langelandsfjellet er unik i byplansammenheng. Hvilke by har et slikt område umiddelbart inntil en skole midt i sentrum? Det er og blir i gangavstand fra store deler av bybebyggelsen. - Inngrep av betydning i dette området vil være et uerstattelig tap. Grøntkorridorer gjennom nye boligfelt her kan ikke sammenliknes med en skog! Fortetting i sentrum og andre planlagte tomteareal har dessuten kapasitet lenger enn til Det snakkes om å skape et attraktivt bomiljø for oss som bor her, men også for de som ønsker å bosette seg her. Det foretas vellykket satsing på kultur og idrett, hva da med dette friluftsområdet? - Bebegrens utbyggingsområdene i henhold til den gjeldende kommuneplanen. Da kan det være en forsiktig fortetting i randsonen fra Langeland til Allergot. La grunneiere og utbyggere finansiere det de trenger, ikke et overordnet vegsystem som bør være uavhengig av dette. Skogmo og Fladbyseter kan utvides noe mot syd, men la kjerneområdet være fredet for mer bebyggelse. Det bør vi ha råd til, og kommende slekter vil takke dere som greier å snu i denne saken! - Budskapet til Ullensaker kommune må være å hindre ubotelig skade i vårt nærområde. Overordnet plan for et framtidig vegsystem og infrastruktur mangler, og en må være varsom før man gjør så store inngrep som den framlagte planen tilsier! Det er særdeles viktig å skille på rollene for slik overordnet planlegging og den spesifikke planlegging av utbyggingsområdene. Det er enorme vyer for byen vår som mestvoksende og viktigste regionsenter på Romerike. Med Norges hovedflyplass som motor må Staten presses til å ta større del i det overordnete vegsystemet, så får utbyggerne utvikle det som hver bydel skal innholde. Min innfallsvinkel er kanskje ikke objektiv, men som alltid Jessheim-gutt og familie med 5 generasjoners bruk av Allergotskogen og Langelandsfjellet har jeg den største lokalkunnskap. Håpet er at fornuften seirer! Med vennlig hilsen Paul Erik Svensgaard senioringeniør tidl. vegingeniør, senere boligbygger, nå bidragsyter

104 Innspill til høringa: Kommunedelplan for Jessheim Sørøst Skogen og folks helse: Sitat fra Stortingsmelding nr. 34 ( ), Folkehelsemeldingen: God helse felles ansvar : Det fysiske miljøet som omgir oss, enten det er naturskapt eller menneskeskapt, er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet og for menneskelig utfoldelse, vekst og utvikling. Fylkeskommunene og kommunene bør planlegge slik at de sikrer areal til fysisk aktivitet og friluftsliv, og tilrettelegging for sykkel og gange. Helseeffektene ved ulike valg skal synliggjøres i planprosessene. Gjennom helhetlig arealplanlegging vil regjeringen legge mer vekt på å forhindre nedbygging av viktige naturområder for ferdsel og friluftsliv i nærheten av boområder. Regjeringen vil oppfordre kommunene til å bevare de naturlige «hundremeter-skogene» i alle boligområder og at det i en videre bo- og byutvikling må legges vekt på trygg og rask tilgang til attraktive og naturlige leke- og utearealer. Den nye folkehelsemeldingen vektlegger hvor viktig det er for folks helse, trivsel og livskvalitet at kommunene forhindrer nedbygging av viktige naturområder for ferdsel og friluftsliv i nærheten av boligområder. I kommunedelplan for Jessheim Sørøst har kommunen ikke synliggjort helseeffektene av ulike valg, slik folkehelsemeldingen anbefaler. Ullensakers politikere har nå en unik sjanse til avvise denne planen, i tråd med folkehelsemeldingen, og la sine innbyggere i Jessheim sentrum beholde muligheten for å komme raskt ut i fullverdig skog, for all framtid. Det vil sikre bybeboerne bedre helse, og spare Jessheim by for mye bilkjøring. Hverdagene er travle for folk, og det er ikke mye tid disponibel for den daglige lufteturen. Hvis turen skal starte og slutte med 1-2 km langs fortau og grøntstruktur, slik situasjonen blir dersom planen blir vedtatt, vil mange ikke rekke ut i skogen i det hele tatt. De vil da heller ta bilen et lite stykke, for å starte turen i skogkanten. Det er en kjensgjerning at folk har lav terskel for å starte opp bilen. Ullensakers nåværende politikere gjør en stor urett mot alle framtidige generasjoner, om de ødelegger den mest sentrumsnære skogen for godt. Trafikkavvikling: Mye tyder på at omkjøringsveien, slik den nå er planlagt, heller ikke vil løse de trafikale problemene, men kun flytte dem fra sentrum og ned til rundkjøringa ved motorveikrysset. Dersom kvalifiserte trafikkplanleggere derimot mener at en slik omkjøringsvei vil løse problemene, så må veien legges i tunnel under uberørt skog. I tillegg til å være mer effektivt pga høyere hastighet på veien vil det også være langt mer fleksibelt på lang sikt: Man bygger ett løp så fort man får råd nå. Når trafikken eventuelt øker i framtida, kan det bygges et nytt parallelt løp, så man får 4-felts vei. Dette uten å ødelegge relativt nye boligområder, slik situasjonen vil bli om man nå vedtar planen, og siden må utvide veien.

105 Slik situasjonen nå er, har kommunen uansett tid til å finne en løsning på trafikkproblemene på Jessheim som vil være god for alle parter på lang sikt. Dette fordi Tverrveien snart kommer, og den vil hjelpe mye på trafikkavviklingen i sentrum. Forslag til forbedringer på nåværende planforslag, dersom det likevel tvinges gjennom: Langmyra: Myra er innlemmet i grøntstrukturen i hele sin utstrekning, altså i ca 1 km lengde og med varierende bredde. Myra er en naturlig del av nåværende skogsområde, men er ikke en naturlig del av et boligfelt. Har kommuneplanleggerne tenkt gjennom konsekvensene av å ha en fuktig myr inne i barns lekeområde på et boligfelt? Denne myra er livsfarlig for små barn! Til tider, slik som våren 2013, har deler av myra stått under vann. Fortvilte småbarnsforeldre kommer til å kreve at myra tørrlegges. Hvem skal ta denne kostnaden når boligene er på plass? Hvilken verdi får grøntstrukturen etter en gjenfylling av myra? Det er ingen tvil om at planen må justeres slik at myra fylles igjen og sikres helt fra starten, og heller nyttes som grunn for veier og boliger, mens det må etableres en annen grøntstruktur på boligfeltet som består av tørr skogsmark og utgjør en trygg lekeplass for barn. At myra også vil utgjøre et ypperlig oppvekstområde for mygg og andre insekter, til liten glede for innbyggerne på boligfeltet, er et annet moment, men kanskje av mindre betydning. Grøntstrukturen : Det må opparbeides helt adskilte turtraseer for skigåere (lysløypa) og for fotgjengere vinterstid. Det er ikke noen god løsning å legge disse inntil hverandre, spesielt med tanke på løshunder som ødelegger skiløyper, går i vegen for skiløpere og legger igjen avføring i løypa. Det samme gjelder sommerstid: Syklende må ha egne traseer (som kan være identiske med skiløypetraseene), adskilt fra fotgjengerne. Voksne syklister ønsker stor fart. Familier med små barn og små syklister, må kunne være trygge på sine traseer, uten til stadighet å måtte se etter syklister i stor fart. Helt adskilte traseer vil hindre konflikter og gi fredeligere og bedre turopplevelse for alle parter. Alle traseer må ha rikelig bredde til veifarende i begge retninger. Avstanden mellom ulike typer traseer bør være minst m. Der turtraseer krysser bilvegen må det være god bredde, slik at de ulike traseene holdes adskilt også over brua. Bilvegen: Bilvegen må legges lavt i terrenget for å minimere støy. Dette betyr at alle krysninger mellom bil og gående/syklende/skigående må være slik at de gående passerer på bru/ lokk over bilvegen, og ikke motsatt. Dette sikrer også snø i løypetraseenes krysningspunkt. Valg av plantype: Alternativ 3 er den klart verste, og må for all del unngås. Av planene i alternativ 2, må man velge den med tunnel. Der traseen ikke går i tunnel, må bilvegen legges så lavt som mulig i terrenget. Åshild T. Randby, 29.april 2013.

106 HØRINGSUTTALELSE TIL KOMMUNEDELPLAN JESSHEIM SØR ØST Det vises til høringsutkast for kommunedelplan Jessheim Sør Øst (KDP JSØ). Dagens trafikale situasjon på Jessheim er svært lite tilfredsstillende, - for innbyggerne i alle deler av Jessheim by. Det er ingen tvil om behovet for en ny innkjøringsvei til eksisterende og planlagt bebyggelse. Det er imidlertid vanskelig å se at de presenterte alternativene i KDP JSØ løser de trafikale utfordringene. Avkjøringen fra motorveien vil være den samme som i dag. Med den planlagte bebyggelsen for hele JSØ vil presset på denne avkjøringen bli svært stor og faren for kø helt ut på motorveien vil være overhengende. Det vil skape svært trafikkfarlige forhold. Den planlagte omkjøring-/avlastningsveien om Langelandsfjellet er, i henhold til plantegningene, tenkt å kobles til Algarheimsvegen nær dagens rundkjøring til Rv. 174, Jessheimsentrum og Jessheim øst. Det er vanskelig å forstå at den nye veien kan bli til særlig nytte hva fremkommelighet angår. Algarheimsvegen er pr. i dag en gedigen flaskehals langt forbi Skogmo skole. Med den bebyggelsen som nå planlegges både på JSØ og ny bydel Jessheim nord øst (Gystadmarka) må det helt andre veiløsninger til for å få en god trafikkflyt på Jessheim. Jeg mener derfor at ingen av de foreliggende alternativer er gode løsninger for framtida. Etter mitt skjønn bærer planene mer preg av å ivareta interessene til grunneiere i JSØ. Planforslagene bør forkastes og nye utredes. Det bør tenkes langsiktig og helhetlig, herunder å etablere en helt ny avkjøring til Jessheim øst fra motorveien. Videre bør det arbeides for en større satsing på kollektivløsninger, for eksempel nytt jernebanestopp (Romsaas) og hyppigere buss og tog. Det vil også være en tragedie for Jessheim som by om friområdene Allergotskogen og Langelandsfjellet blir utbygd. Ullensaker som Den grønne porten mot verden (kommunens slagord da flyplassen ble utbygd) bør bestå for Jessheims befolkning også i framtida. En faktor som gjør Jessheim til et atraktivt sted å bo i dag, er nettopp den usedvanlig lette tilgangen til ordentlig skog! Avslutningsvis vil jeg også stille spørsmålstegn ved planlegging av øvrig infrastruktur for å møte den enorme boligbyggingen som planlegges. Er den ivaretatt? Dersom man ser på virksomhetsområdet skole som et eksmpel, er det lett å få inntrykk av at planleggingen har vært mindre god. Dette kan eksemplifiseres ved Skogmo skole som knapt var tatt i bruk før den måtte utvides med Moelvenbrakker. Hovin skole er påbygd x-antall ganger de siste årene. Gystadmarka skole er så å si helt ny og må nå utvides/bygges på. Det snakkes mye om at Ullensaker kommune må utvikles, - det er det ikke vanskelig å være enig i. Hvis utvikling er synonymt med bygging av flest mulig boliger, er i hvert fall jeg mer skeptisk til utvikling. Kommunen må utvikles med tanke på gode levevilkår for alle innbyggere i alle faser av livet. Kommunen må derfor bestrebe seg på en utvikling som ivaretar sosiale, helsemessige, miljømessige og kulturelle aspekter.de foreliggende planer for JSØ ivaretar ikke disse hensyn og bør derfor stoppes.innbyggerne er på sikt ikke tjent med at kommunen deltar i en slags konkurranse om hvem som er best til å si ja til alt! Jessheim, Guri A. Hansebråten

107 Karsten Thorvaldsen Habberstadvegen Algarheim Ullensaker Kommune Uttalelse til planprogram for Jessheim sørøst. Etter et fint møte på Rådhuset mandag har jeg disse innspill: Hvis målet er å få vekk kø av biler på rv. 174 så ser jeg for meg 3 alternativer: 1. For å løse dette snarest mulig så kan man sette opp bom ved Nybakk og trafikken reduseres med en gang. 2. Omkjøringsvegen som ble presentert på møtet kan man da bruke litt lengre tid på. Denne vegen bør gå i tunell, da får man enda mer grøntområder til disposisjon. 3. For å få en god løsning på lang sikt bør man føre trafikken fra Ekorneudvegen inn på Randbydalsvegen, (her kan gamle Algarheimsveg brukes), ruste opp denne og kjøre trafikken Randbydalsvegen ned til ca. pukkverket. Her lager man veg over til E6 sør for avkjøring Jessheim Sør. Videre lager man en rundkjøring på RV 174 ved Rimi og ruster opp Myrvegen som kan gå som ringveg med rundkjøring ved avkjøringa til Nordbymoen. Jeg er klar over at dette ikke er innenfor planprogrammet, men her må det planlegges for fremtiden. Algarheim 29. april Med vennlig hilsen Karsten Thorvaldsen Med utkjøring til RV 174

108 Til Ullensaker kommune Jessheim postboks Jessheim Viser til brev datert Kommunedelplan for Jessheim Sørøst. Planbestemmelser og retningslinjer, datert På grunn av at Ullensaker Kommune har sendt sakspapirene til feil person tidligere har vi ikke fått utalt oss før nå. Vi har følgende innsigelser og forslag. 1. Ser at fortau er tegnet inn på vår eiendom. Dette bør ligge på motsatt side av Gamle Trondheimsvegen, for det er på den siden som bebyggelsen er når man ser på kartet. Dessuten er det den plassen ( Døli Allergodt ) som har hatt fortjenesten av tomtesalg. Det må derfor være riktig at fortauet blir lagt på den siden. Vis kommunen mener noe med sitt forslag om at tunet på er bevaringsvarig. Ser et sted at vår eiendom er på 25,5 dekar og at den skal bebygges med 51 boenheter dette er ikke riktig. Et annet sted står det 18 dekar, det riktige tallet er antakelig lavere. Dette medfører 30 boenheter og 70 personer et vesentlig lavere tall en det som kommunen har 51 og 122. Dette taler også for at fortauet ikke bør ligge på vår side av veien, siden det bor flere folk på andre siden som da må krysse kjørebanen for å komme til fortauet. Fortauet ligger pr. i dag på vestsiden av Gamle Trondheimsvegen frem til toppen av Laachebrua. Ser at fortauet er tegnet inn på vestsiden av Gamle Trondheimsvegen fra Fjellhamarbekken og ned til Dølivammen. Dette er også en grunn til at fortauet mellom disse 2 punkter bør ligge på vestsiden. Slipper da 2 unødvendig krysninger av veien, og får et fortau som går sammenhengende på samme side av veien. 2. Vår eiendom har bruksrettigheter i. Dette er vel også et forhold som bør være avklart. Ønsker at disse bruksrettighetene blir brukt til å avsette et grønt belte mellom og vår eiendom. ligger høyere i terrenget slik at bebyggelse her vil kunne se inn gjennom våre vinduer og det føles ubehagelig. 3. I felt B6.4 ligger det et ( skianlegg ) som vi kaller for Fjellbakken, Dette har vært brukt av barn og ungdom fra Jessheim i mange tiår. Dette er en helt unik lekeplass som ikke bør bygges ned, men må tas vare på, nå som Jessheim har blitt by. Det er ikke mange byer som har en slik perle nesten i sentrum av byen. 4. I felt B4.2 ligger det et steinbrudd som folk satt og pukket stein, som nødsarbeid i årene. Dette pluss 2 steinbrudd til, burde være vernet, for å kunne visses frem til kommende generasjoner. 5. Har sett på kartet, og skogen på denne siden av Langmyra, fra Allergot Ungdomsskole og ned til skytebanen og videre ut i Langelandsfjellet burde avsettes til friområde. Ser på planen som kommunen har laget at det skal være et felt på meter ut fra Allergot U. skole til Langmyra. Tror det skal bli ganske trangt der med sykelister, barnehavebarn og turgåere. Det samme vil det bli videre nedover langs Langmyra. Vann har som kjent tiltrekningskraft på små barn, de bør holdes på avstand fra myra. Derfor grøntområde hele veien nedover på denne siden av Langmyra.

109 6. Hvis kommunen mener noe med alle fine setninger og fraser som er brukt i «Åpent møte om kommunedelplaner for Jessheim «så er grøntområde fra Allergot U. skole til Teigen skytebane, på denne siden av Langmyra, og videre ut i Langelandsfjellet et minimumskrav. 7. Skytebanen er vel heller ikke vedtatt lagt ned. Så rundt den må det jo være sikkerhets grenser som vi ikke kan se at er tegnet inn. 8. Når det gjelder omkjøringsveien, slik som den er tegnet inn fra Jessheim syd tror vi ikke det er mange som kommer til å velge den. Se på kartet, og se hvilken rar bue ( avkjøring ) den har ved Jessheim syd. Flytt hele avkjøringen litt sydover og med tunnel gjennom Langelandsfjellet. Dessuten bør vel ikke en omkjøringsvei gå gjennom et boligfelt. Det vil vel bare resulter i fartsdumper, T kryss eller rundkjøringer som gjør at bilene stopper opp, og køen bare forflytter seg til et annet sted. Det er vel ikke meningen med en ny vei. Det må jo være helt feil, at utbyggere skal bekoste en gjennomkjøringsvei. 9. Tenk heller i litt større baner. Rust opp Rambydalsveien og veien over Ekornrud. Likedan veien fra riksvei 2 gjennom Onsruddalen til Algarheim. For dette må gjøres før eller seinere i alle fall. Så får de som kjører riksvei 174, heller finne seg i å kjøre noen minutter lengre omvei, vis det skulle bli stopp der. Se bare på hva som skjer vis det blir stopp på motorveien, da må du stå i kø eller ta en lang omvei.

110 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/463806_fix.html Side 1 av Fra: Jorun Ringen[jorun.ringen@hotmail.com] Dato: :47:15 Til: Ullensaker Postmottak Tittel: Høringsuttalelse Att. Plan og næring Vedrørende kommunedelplan for Jessheim sørøst Tillater meg herved å komme med noen synspunkter når det gjelder den nye omkjøringsvegen fra E6 Jessheim Syd, 1. Veien bør/må vurderes uavhengig av utbygging av boligområder i Jessheimmarka. 2. Løsningen som er foreslått tror jeg desverre ikke er god nok, her blir det flere flaskehalser fra dag 1 uten at man har tatt hensyn til den store veksten som er forventet i årene som kommer. Man flytter kun problemene noen hundre meter - det vil bli like vanskelig å komme ut på Algarheimsveien fra Skogmo som i dag. Til tross for ny rundkjøring vil jo trafikken bli desto større. På Jessheim syd vil det bli en ny flaskehals ved avkjøringen til gml Trondheimsvei. 3. Noe som forundrer med ikke er nevnt er hvor skal det nye HELSEHUSET ligge? med evt. legevakt for hele Øvre Romerike. Og hvor vil evt. LHL bygge sitt nye sykehus kommer dette f.eks på Jessheim Syd? Hva med trafikken som dette vil føre med seg, hvor kommer den? 4. En by med respekt for seg selv og sine innbyggere bør sørge for at mest mulig av trafikken går utenom sentrum og det vil ikke skje med denne løsningen Skogmo vil jo bl.a. bli en del av sentrum Derfor må avkjøringen legges lenger sør for Jessheim og rett over til Randbydalen, da blir flaskehalsene borte. Vær så snill å ta dere tid til å forhandle med Statens Vegvesen og få til en god framtidsrettet løsning, dette bør ikke være en oppgave for Ullensaker kommunen allene!!. En eventuell utbyggingen i Jessheimmarka kan vente i mange år. Det er allerede flere andre utbyggingsområder rundt Jessheim som står for tur. NB! Ullensaker kommune vil også stå overfor store utfordringer når det gjelder å ivareta og forebygge folks helse mht til rekreasjon og rehablitering derfor er det spesielt viktig å bevare Jessheimmarka både i de nærmeste årene og i generasjoner framover. Med vennlig hilsen en vanlig beboer i Ullensaker kommune (uten fagkompetanse eller egeninteresse), men som kun er engasjert i folks ve og vel og ser på Ullensakers byutvikling med stor interesse. Jorun Ringen

111 Innsendt: :16:52 Ref.nr: JAVLGW Ullensaker kommune Postboks A 2051 Jessheim Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@ullensaker.kommune.no Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Opplysninger om berørt part Svaret er fra: Privatperson Etternavn Allergodt Adresse Øvre Solhellinga 29 E-postadresse m-e-alle@online.no Fornavn Mona Elise Postnr Poststed Jessheim Telefonnr Saken gjelder Saksnr. 12/6552 Høringssvar Bevar Jessheimmarka. Høringssak Rullering av kommuneplanen - offentlig ettersyn av planprogram Jeg har i min barndom vært så heldig og vært oppvokst rett ved Jessheimmarka. Til alle årstider har jeg benyttet denne flotte skogen. Det å stikke en kort til "skogs" etter skole eller jobb for å leke, bygge hytte, plukke hvitveis, skitur, blåbærtur, båltur, søndagstur med familien og i de siste årene på sykkel og med stisykkel/terrengsykkel har gitt meg mye glede. Nå bor jeg på Sand men bruker Jessheimmarka mye sammen familie eller gode sykkelvenner fra Sand IL Terrengsykkel. Skogen i Ullensaker skrumper inn fra alle kanter og det vet jeg siden jeg sykler i Ullensakerskogen på kryss og tvers. Det hogges og bygges overalt. Jeg vil si at Jessheimmarka har den mest unike skogen vi har igjen i Ullensaker, her finner vi ett mangfold av natur med myrer, fjellskrenter og naturlig kupert terreng som skiller seg ut ifra resten av skogen i Ullensaker som er flat. Skogene i kommunen er perforert med veier noe som er kjedelig når du sykler eller går på ski. I jessheimmarka finner vi en mengde stier som gir en god sammenheng i lengde om du vil løpe, sykle eller gå en tur. Dette er en utrolig rikdom for de som bor her i kommunen, det å stikke en kort tur innom marka i en travel hverdag gir en god utkobling og rekreasjon som er unik for Jessheims beboere. Jeg jobber ved Allergot ungdomskole og vi bruker skogen mye i undervisning, vi har vår egen soppløype som brukes i kroppsøving. Jeg vil ikke bare ha opparbeidede stier og veier slik det er rundt Norbytjernet, jeg vil ha Jessheimmarka slik den er i dag med sine kuperte stier og en følelse av villmark. Det å komme fra Jessheimmarkas "Villmark" og rett ut i Jessheim sentrum med uteliv, butikker og asfalt gir en kontrast som de færreste byer kan by på. Skal vi i Ullensaker være nødt til å kjøre til Romerikssåsen for å få oppleve kupert skog. Kjære Ullensakers politikere : Bevar Jessheimmarka!!! Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrker/støtter høringssvaret , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 2

112 Offentlig høring - høringssvar Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 2

113 Jessheim, 29.april 2013 ULLENSAKER KOMMUNE. HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR JESSHEIM SØRØST OMKJØRINGSVEG. I åpent møte i Ullensaker Rådhus 22.april ble forslag til omkjøringsvei vist frem. Ved rushtider vil det gi køkjøring i rundkjøringen ved Jessheim syd, og ikke ubetydelig forurensning i årtider fremover, inntil tunnel må sprenges under Presterudtoppen. Sistnevnte koster noe mer, men kortsiktig planlegging utsetter regninga i multiplisert form. Trafikk på E6 fra Oslo og Kløfta kjører tunnel i retning Skogmo, mens de i motsatt retning kan «glede seg» til en tur i rundkjøringa ved Jessheim syd. Dermed opprettes omkjøringsmulighet til Gardermoen, ved stopp i trafikken på eksisterende to veier. Jessheim by fortjener ikke et lappverk av løsninger fremover. Kortsiktige løsninger blir som regel belastninger for neste generasjon(er). Veiingeniør Paul Erik Svensgaard og flere fra fagmiljøene anbefaler en effektiv omkjøringsvei ved å lage en «splitt» på E6 ved ved Presterudtoppen med vei i tunnel. Dette vil gi en rask tilførsel fra E6 til FV174. Kai Kjosbakken

114 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/463494_fix.html Side 1 av Fra: Solberg Frode[frode.solberg@mfa.no] Dato: :37:31 Til: Ullensaker Postmottak Tittel: Høringsuttalelse Kommunedelplan Jessheim sørøst. Kommunedelplan Jessheim sørøst - høringsuttalelse fra Herta og Frode Solberg, Kongletoppen 35. Det vises til tilsendt planforslag for kommunedelplan for Jessheim sørøst. Undertegnede har adresse Kongletoppen 35, og i det nedenstående fremmes våre kommentarer til planforslaget både hva angår boligbebyggelse og veistruktur. Omkjøringsvei Som det fremgår av tilsendte dokumenter har den planlagte omkjøringsveien vært i kommunens planer i svært mange år. Også da vi etablerte oss på Skogmo var den ovennevnte omkjøringsveien inne i mulige reguleringsplaner, men både fra kommune og utbygger ble det sagt at denne veien ble tegnet for 25 år siden, dvs før den nåværende befolkningsøkning. Fra alle hold ble det uttrykt at veien neppe ville bli bygget rett inn i et av stedets mest attraktive og nybygde boligområder - et område som etter sigende ble etablert som et attraktivt felt som skulle tiltrekke seg familier som flyttet "etter" hovedflyplassen på Gardermoen. Alle som bor på Jessheim har sett at det må gjøres noe med trafiksituasjonen her, og en forbindelse fra Algarheimsveien til E6 er naturligvis nødvendig. Imidlertid synes det håpløst å legge en 25 år gammel plan til grunn for hvordan dette skal løses. Trafikkflyt og trafikkbildet er totalt forandret siden denne veien ble planlagt, og i dagens situasjon synes det åpenbart at den ikke vil løse Jessheims trafikkproblemer. Det beste en kan håpe på er å flytte problemene på kort sikt. Enhver med kjennskap til området ved rundkjøringen inn til Skogmofeltet registrerer hvor trafikken kommer fra, nemlig østfra. Det er hver dag en lang kø av biler i retning sentrum og E6. Ved å legge en ny forbindelse fra Gystadmyra til E6 over Langeland vil man naturligvis kunne redusere trafikken marginalt i dagens sentrum, men ikke løse køproblemet. De som kommer nordfra har allerede forlatt E6 ved Jessheim nord, og bruker veien enten for å komme til sentrum eller kjøre østover mot Gystad. Trafikken som kommer fra boligfeltene nord for industrifeltet og som skal ut på E6 er marginal, og de fleste velger uansett påkjøring på Jessheim nord. Ved å bygge nevnte vei til et utall antall millioner vil man derfor, på kort sikt, klare å flytte et stort problem omlag en kilometer, men ikke å løse det. Med den utbyggingstakt som er valgt, er dessuten rundkjøringen ved Skogmo allerede midt i det som må karakteriseres som Jessheims sentrumsområde. Det man dermed gjør er å legge en avlastingsvei midt inn i det som i høyeste grad vil være Jessheims sentrum om få år. Dette kan umulig være en fornuftig investering, og som jeg tror mange vil se som en fullstendig feilvurdering om få år. Dertil kommer den enorme køen som vil danne seg ved rundkjøringen rett ved avkjøringen fra E6 ved Jessheim syd. Den eneste trafikalt formuftige løsningen er å ta av trafikken østfra tidligere og trekke trafikken vekk fra sentrum. Dette kan enten gjøres ved å bygge ut dagens forbindelse forbi Fladbyseter til Borgen og påkjøring på RV2 eventuelt en ny ringforbindelse fra

115 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/463494_fix.html Side 2 av Fonnbekk-krysset til RV2. Det vil være en måte å faktisk løse problemet på, ikke bare å utsette det i to-tre år. Det må også tillegges at Jessheim generelt og Skogmoområdet spesielt byr på tilgang til frimoråder og friluftsliv som var svært viktig for mange av oss som har valgt å etablere oss seg her. Med den nevnte veien vil man skjære seg tvers gjennom et av Jessheims flotteste og mest benyttede friluftsområder. Det er dermed med skuffelse jeg registrerer at dette nå foreslås fra kommunens side slik Jessheim har utviklet seg. Det er for oss uforståelig hvordan man planlegger en fremtidig hovedfartsåre gjennom et område som er frembudt på denne måten. Bebyggelsesplan At Jessheim og Ullensaker har stått foran en betydelig vekst har vært klart lenge, men at en ønsker en så massiv utbygging i et svært ettertraktet friluftsområde er vanskelig å forstå. At Ullensaker kommune bør foreta enkelte strategiske vurderings synes klart, ikke minst basert på en vurdering basert på hvorfor mange har valgt å bosatte seg her. Jessheims posisjon som et regionsenter medførte et tilfredsstillende utvalg av servicefunksjoner, men samtidig er det småstedets trygghet og tilgangen til nære friluftsarealer som er viktig for svært mange. Dermed har Ullensaker og Jessheim så langt fremstått som interessante alternativer til større bysentra. Med den fortetting som nå planlegges, kan mye av fortrinnet i forhold til nabokommunene bli borte på veien. Slik det nå legges opp, er de attraktive elementene ved Jessheim i ferd med å forsvinne, og ønsket om rask vekst synes å være langt viktigere enn kommunens innbyggere og deres velferd. Med dette utgangspunktet kan man like gjerne bosette seg i Lørenskog, Ski eller andre tettsteder nærmere Oslo med betydelig bedre infrastruktur og offentlig kommunikasjon enn Jessheim. Ønsker man bedre tilgang til friarealer fremstår nabokommunene Nannestad eller Nes som aktuelle alternativer. Disse innspillene kan naturligvis tolkes som innholdsløs "syting", men jeg tror dette representerer tankene til svært mange som har flyttet til Jessheim de senere årene. Med de vurderinger som nå foreligger begynner det å bli lite igjen av det som var Jessheims fordeler. Avhengig av om det er reisetid, nærhet til friarealer, tilgang til tjenestetilbud eller nærhet til flyplassen, frykter jeg at alt dette finner man vel så godt andre steder enn Jessheim dersom denne utviklingen fortsetter. Det er ikke den store byen man var på jakt etter da man flyttet hit. Til det er Jessheims konkurransefortrinn for få, både hva angår kollektivtilbud og servicemuligheter. Slik sett mener vi at dere som styrer Ullensaker og den videre utvikling nå står overfor noen meget viktige valg. Det første dere bør gjøre, er å sørge for at ikke enda et sårt tiltrengt friområde ved Jessheim ikke raseres med veier eller boliger på bekostning av kortvarig inntjening. Ut fra eksisterende planer er det sannsynligvis for mye å håpe på at man velger andre utbyggingsområder enn det som er skissert i kommunedelplan sørøst. Vi håper imidlertid at en går for den reduserte løsningen, nemlig "Alternativ 2", og at man ikke bygger en gjennomfartsvei, men kun en mindre adgangsvei til de nye boligområdene. Det forutsettes dessuten at en vei, uansett størrelse, legges dypt (kulvert) forbi eksisterende bebyggelse på Skogmo slik at en slipper støy- og støvplager.

116 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/463494_fix.html Side 3 av Med hilsen Herta og Frode Solberg Kongletoppen 35

117 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/463386_fix.html Side 1 av Fra: Maud Ferro[mau.fix@hotmail.com] Dato: :16:00 Til: Ullensaker Postmottak Tittel: Jessheim marka Hei! Håper kommunen tar til fornuft og stopper videre utbygging av Jessheimmarka. Bevar skogen og friområdene og stopp den kommersielle utbyggingen!! Foreslår også at det anlegges et område sentralr feks v Coop som innhegnes og som kan brukes til å slippe hundene fri. Det trenger jo ikke være et sted som erpermanent i åresvis på samme plass, men et sted av Jessheims størrelse og innebyggertall bør kunne tilby et hundejorde som er til det beste for både brukere og andre innebyggere. Håper på tilbakemelding. Mvh Maud Ferro

118 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/463384_fix.html Side 1 av Fra: Harald Seland Myhre[haraldselandmyhre@hotmail.no] Dato: :18:51 Til: Ullensaker Postmottak Tittel: Høringssvar JSØ Dette leserinnlegget har jeg sendt til Romerikes Blad, og sender det også som høringssvar ang. Jessheimmarka: Hvem har spurt oss barna om det er greit å bygge ut den dyrebare skogen? Det er tross alt vi som skal arve Jessheim når dagens voksne er pensjonister og nyter sol og varme på Kanariøyene! Da vil det være for sent å angre på at de tok vekk skogen her på Jessheim. Jeg har hatt masse glede ved å være ute i skogen, alt fra å bygge hytter, gå på ski og plukke bær og sopp. Hvorfor skal voksne bestemme noe som i hovedsak vil gå utover barna? Jeg bor rett ved skogen, og har elsket å våkne opp om morgenen og ha rådyr og elg i hagen. Tror politikerne at dyrene vil bo i myra som er det planlagte «friluftsarealet» som skal være igjen? Det blir jo ingen skog, det blir en «myrpark» man nesten ikke kan bruke! Og hvordan kan kommunen ha skoleplass til de nye som kommer til å bo på det feltet, når nesten alle skolene er fulle og Skogmo skole, som jeg går på, har hatt brakker så lenge jeg kan huske? Hvis kommunen ikke har råd til å bygge omkjøringsveien som er planlagt, hvordan kan de da får nok skoleplasser når det er mennesker som skal bo der? Ærlig talt tror jeg ikke kommunen forstår at det ikke bare er vei som koster penger, men også skole og alt annet som alle må ha? Bevar Jessheimmarka! Harald Seland Myhre, 12 år

119 Stig Gunleiksrud Trondheimsvn 59 - Jessheim 2050 Jessheim Ullensaker commune postmotta k@ u I lensaker.kommu ne.no Jessheim, 27 april20t3 HøRINGSUTTALETSE VEDRøRENDE KOMMUNEDELPLAN FOR JESSHEIM SøRøST 1. INNLEDNING Det vises til brev L4 mars d.å hvor ovennevnte plan (heretter KDP) er lagt ut til høring med frist til 30 april d.å med å gi høringsuttalelse. Jeg bor i sentrum av Jessheim og bekymrer meg som mange andre for hvordan Jessheims sentrumsområder utvikler seg. Jeg jobber på Lysaker, og er derfor berørt av både trafikken på Jessheim, på E6 til Oslo samt av kollektivtilbudet mellom Jessheim og Oslo. Etter mitt syn er det overordnede problemstillinger som med styrke tilsier at planen ikke bør vedtas: KDP innebærer en dramatisk endring av Jessheims sentrumsområde som vil påvirke Jessheim for all fremtid. Et slikt vedtak bør ikke gjøres uten at innbyggerne har fått sagt sin mening gjennom et valg. Dette behandles i pkt 2 KDP er dels basert pålrettferdiggjort med behovet for Omkjøringsvegen for å avlaste sentrum for trafikk fra Jessheim Øst.Valg av en grunneierfinansiert løsning er et meget uheldig valg basert på kortsiktige vurderinger uten at bredere alternativer er hensyntatt. Dette behandles i pkt 3-4 Ved å vedta KDP svikter kommunen innbyggerne ved å gi fra seg en enestående mulighet til å få bedret kollektivsituasjonen i kommunen - noe kommunens politiske ledelse flere ganger har gitt et ytre inntrykk av at den er opptatt av, se bl.a. pkt 5 Jeg vil avslutningsvis kommentere planforslaget og fremlegget for HOP i pkt 6, også sett i lys av drøftelsen i pkt 3-4

120 2. KOMMUNENS INNBYGGERE BøR FA TA STILTING TIL PI.ANEN VED ET VALG Det har vært et stort engasjement blant kommunens innbyggere i anledning KDP. Få planer engasjerer så bredt som denne. Kommunen har likevel valgt å legge planen ut til høring midt mellom to kommunevalg. Dette er svært uheldig for en plan som engasjerer så bredt. Planen er så viktig at den burde vært tema for de ulike politiske partiers valgkamp i 2015 slik at innbyggerne ved et valg kunne uttrykke sin mening om dette spørsmlået. En gjennomgang av de ulike partienes programmer for 20L1. viser at det var få som tok stilling til KDP. På det tidspunktet var det heller ikke kjent hvilke planer som var i kommunen Mange oppfattet dette som en plan om en omkjøringsveg, muligens i tunnel. Det er noe helt annet når det i stedet er tale om å nedbygge hele det sentrumsnære LNF-området til boligformå1. Det å utsette saken til over et valg innebærer at innbyggerne direkte kan vektlegge de ulike partiers syn på dette. Dette muliggjør også en grundigere utredning av de behovene som foreligger og veivalget videre. Ved veivalgetbør det nedesnstående om kollektivtilbudet først være tilstrekkelig løstlutredet idet det kan endre sentrale parametre for analysene som er gjort. Disse forholdene tilsier også at man har et videre perspektiv, dvs at manførst behandler Kommuneplanen før KDP som går til dels utenfor eksisterende planområde. 3. OVERORDNEDE HENSYN OG PREMISSER Det er lagt til grunn for planleggingen at Jessheim skal vokse betydelig, og at det i 2030 skal være kanskje innbyggere her. Omkjøringsvegen er omtalt som et nødvendig tiltak for å avlaste sentrum pga trafikken som allerede er der og den forventede trafikken. Hvis man ønsker at Jessheim skal utvikle seg til å bli en by av en slik størrelse, så er forslaget til KDP uheldig. Leser man saksfremlegget til HOPs møle tl mars d.å fremgår det tydelig at planen er kommet i stand ved at en politisk komite har gått i dybden av alternativene og - i møter med grunneierne - utarbeidet en enda mer grunneiervennlig modell kalt alternativ 3 moderat, jf fremlegget side 3.1 I fremlegget s 7 fremgâr al "rådmonnen (har) fått signoler om ot funksjonen som omkjøringsveg også skal vektlegges i olternativ 3". Det antas at dette er en henvisning til drøftelsen på s l-1 om en trinnvis utbygging av veien. Når det i debatten argumenteres med at det trengs en omkjøringsveg, så er det mange som er enig i det. Men fremgår altså at denne planen primært er en utbyggingsplan som skal innebære en omdanning av flotte utmarksområder til utbyggingsområder. Det er ikke mulig å få fullt innsyn i samsvar med offentlighetslovens regler i denne saksbehandlingen. Av "LOGG - DIALOG MED GRUNNflERNE /NNENFOR PLANOMRADET" fremgår at det ikke ble laget referat fra møter hvis "grunneier har uttrykt ønske om at det ikke skal fromlegges referat". Plikten til å utarbeide referat gjelder kun hvor en part kommer med nye ting av betydning for avgjørelsen, jf ful 5 1-1d. Det gjelder mao kun for viktige forhold. I slike tilfeller har selvsagt ikke kommunen adgang til å unnlate å lage referat da det er umulig for andre ä etlerprøve vurderrngene. 2

121 Vegen blir en bieffekt, og det antas sikkert at HOP - i samsvar med dispensasjonspraksis under det nåværende politiske styret - ved senere anledninger vil gi grunneierne dispensasjon fra f eks rekkefølgebestemmelsene. Denne praksis innebærer redusert forutbereg nlig het ved planene. Det er fra Staahles side offentlig uttalt så sent som 27 februar d.â "Så er det også monge aktører som mener de kan bestemme hva som skol skje med annen monns eiendom. Det er gjerne litt lett det der å tro at man kon ta seg til rette og bestemme over hvo eks grunneiere skal kunne gjøre med sin eiendom. Akkurot det er i min bok en slogs "norsk sykdom" der man tror man kan definere og bestemme fordi man mener ot en fro sitt ståsted kon definere hvo som er sannheten. SIik jeg ser det er det i overkant freidig."2 Det ikke noe galt i å la grunneierne få utvikle sine eiendommer. På den annen side er det en vesentlig misforståelse om Staahle mener man ikke skal kunne regulere grunneiernes bruk av jordområdene. Dette er en knapphetsressurs, og man eier ikke støtre rett over denne enn det lover, vedtatte planer mv tillater. Hvis jeg går hen og kjøper en eiendom regulert til bevaring, eller et stykke utmark/lnf-område, har jeg selvsagt ingen berettiget forventning om å få endret utnyttelse til bymessig bebyggelse. Det å bevare området slik det er i dag, er således ikke på noen måte urettferdig overfor grunneierne. Det er heller ikke freidig å ha en oppfatning om at området bør bevares. Det vil være en fordel for alle, også eierne av de berør'te og andre arealer, at befolkningen øker fordi folk ønsker å bo her ikke fordi de ikke har råd til å bo i Lillestrøm eller Oslo. Den fremlagte planen baserer seg ikke på et slikt ønske. Her synes det lagt til grunn at man skal få realisert tomteverdier så raskt som mulig. Grunneierne kan bare realisere verdien én gang, og også for disse burde det være ønskelig f ørst ä arbeide f or à gjøre byen attraktiv. I saksfremlegget til behandlingen i HOP s 6 uttales: "Det er etterspørsel etter tomter for eneboliger og ulike typer småhusbebyggelse. Det vises her også til kommunens mål vedr. robust økonomi, herunder ønske om Ô kunne tilby boliger for pe rsone r fra høye re in ntektsg ru p pe r." Det må antas som sikkert at KDP er kontraproduktiv i forhold til et slikt må. Den gruppen man synes å ønske å tiltrekke seg av hensyn til bedrede skatteinntekter, vil formentlig ønske å bo på et sted med kvaliteter som atskiller seg fra f eks Skårer eller Lørenskog. Når man utraderer hele den sentrumsnære marka, ødelegger man kommunesentrum i så stor grad at Jessheim mister en særlig kvalitet som er essensiell for å tiltrekke folk. Den og området ved Nordbytjernet var i alle fall det som fikk meg til å flytte fra Frogner i Oslo og tilbake til Jessheim. Det er vanskelig å se gode argumenter for å flytte helt til iessheim om man kan få de samme 'kvaliteter' på Skårer som er mye nærmere Oslo. Hvis man må anta at det i løpet av kort tid vil være en firefelts vei rett utenfor stuedøra, vil de fleste velge å bosette seg andre steder. KDP bidrar til at det eneste argumentet for å flytte til Jessheim er at det vil være langt billigere boliger pga avstanden til Oslo. Det er i så fall et resultat av at kommunen, ved det ') J

122 nåværende politiske flertallet, utvikler en kommune folk ikke egentlig ønsker å bo i. - Det er et tungt ansvar som hviler på skuldrene til hver enkelt i kommunestyret. Veldig mange av kommunens innbyggere, også de som bor østfor sentrum, arbeider i Oslo. Man skulle kanskje tro at planen innebærer en bedring av situasjonen for disse idet de kan unngå rushtrafikk gjennom Jessheim. Forskere ved Norsk institutt for by- og regionsforskning har uttalt at reisetid er den viktiste forklaringen på at boligprisene avtar når avstanden til sentrum i en region øker, jf omtalen i Dagens Næringsliv L2 april20l3. Omkjøringsvegen bringer imidlertid ikke folk raskere tiljobb. Den bidrar kun til at folk kommer raskere til E6 hvor trafikken uansett går veldig tregt fra Arteid i morgenrushet. Reisetiden til Oslo vil knapt endres. Man gjør føligelig ikke Jessheim mer attraktivt ved et slikt tiltak. KDP er basert på trafikkanalyser utført av COWI ijanuar 20L2 og med en tilleggsuttalelse i november 20L2. COWI uttaler ijanuarrappoften at den nye grunnruten for NSB skulle innebære to avganger pr time til Oslo, og at det skulle skje fra desember 2014 (s.1-0 og s 48). Den økte frekvensen ble imidlertid innført allerede 9 desember Flere uttaler at trafikken gjennom Jessheim oppleves å ha blitt betydelig redusert etter at halvtimes togrute ble innført. Det har skjedd til tross for at NSB ikke har fått mye positiv omtale av gjennomføringen for Hovedbanen. Jeg bor selv ved legevakten, og tar ulike morgentog. Jeg registrerer: o Alle togavgangene mellom kl og er rimelig fulle, og til dels helt fulle, når toget forlater Jessheim stasjon.. Togene er like lange og like fulle nå somfør 9 desember 20L2. o Dette kan tilsi at omkring dobbelt så mange mennesker tar toget i dag i stedet for bil eller buss. Dette skjer til tross for at punktligheten på Hovedbanen er svært dårlig, og ofte med forsinkelser på alle avganger i rushtiden. Jeg setter inn to eks fra de seneste dagene på dette fra NSBs app:,, rllr,l ':.1 :tr I'J <ts Lysaker - Jessheim I.,rrl I I r, 1 :: * e Nill,on lthearrer-jesshernì Þ:? 15:01 '+5È5t 16:OO > 14:08 14:55 NSB Lokaltog mol Dal 15:31 'ftt*e 16:25 NSB LokAl{og nrol Dål 14iæ +SPe 15:32 NSB Lokaltog rnol D l 1ô:01 'f6. e 16:54 ênd6tasim NSB Lokaltcg rnot Oå 15:08 -+5Ê5ô l6:13 ) NSB Lokaltog mot Oàl 16:31 +î.flt 17:.25 ) NSA Lohatog nìol Dal 15:38 +6 e l6:46 mdßtasjon ) NSB Lokallog mol Dâl 17:0'l -t7r5e 17:,54 ffdê*agø ) NSB LÕkaltog mot Dal 16:08 +6;50 17:.O7 ) NSB Lok llo9 mol Dâl +7 + l&eo. A 26minrqsink lvd ) 17:52,l g:45 uilesrom NSB LokalLog rìol Dal NSB Lokaltog mol Drl 16:38 +7.po. A sannrdsnrorkke > 17:24 l rs,8nsdig NSB Lokaltcg mol D í l7:08 17:50 a sañnrdinroikke ) 4

123 Under folkemøtet tok jeg ordet og påpekte at kommunen må jobbe for et bedre togtilbud. Det man primært bør søke å oppnå, er en ny stopp på Gardermobanen, antagelig i området rundt det gamle renseanlegget. Det var tydelig på responsen fra kommunens representanter at et slikt tiltak ikke er vurdert eller konsekvensutredet i anledning KDP. I forbindelse med planleggingen av Hovedflyplassen var det regulert inn en stasjon på Jessheim Syd. Denne kom inn etter en lengre diskusjon mellom kommunen og staten, men ble ikke gjennomført. Det samme gjaldt Bryn stasjon. Disse forholdene ble senere gransket og behandlet også av Riksrevisjonen.3l NOU L999:28 Gardermoprosjektet uttales således: " Jessheim Syd stasjon Jessheim Syd i Ullensaker er en annen stasjon som ikke ble reolisen. Også denne stasjonen lå inne i den opprinnelige stortingsproposisjonen, men NSB-GMB gjorde tidlig klaft at de ikke ønsket å bygge en stosjon på Jessheim Syd. En ny stasjon ved Jessheim Syd skulle primæft betjene lokoltogene. stoppe få km fra flyplassen for å betjene et lokolt reisebehov. Ullensaker kommune derimot jobbet iherdig for at stasjonen skulle bli en realitet, men fikk ikke gjennomslag for sitt synspunkt hos NSB-GMB. Strekningen der stasjonen eventuelt skulle bygges var i utgongspunktet underlagt kommunole reguleringsplaner, men p.g.a. uenigheten mellom NSB-GMB og kommunen endte planen. men NSB-GMB volgte likevel ikke ö bygge stasjonen. En del av midlene øremerket Jessheim Syd ble overført til opprusting av Kløfta stosjon som skol kunne betjene bãde Gordermobonen og Hovedbonen, samt til gomle Jessheim stasjon på Hovedbonen." (U nderstrekning foretatt her.) Det vises også til diskusjonen i rapportens pkt 22.2.L hvor det fremgår at Stortinget I oktober 1992 fattet et vedtak om at stasjonen skulle bygges, jf St.prp nr.90 ( ). Det ble ikke gjennomført, og det NSB-GMB valgte var i stedet en utvikling som innebar at Kløfta ble prioritert. I rapportens pkl22.2.l står det bl.a.: "Oppbyggingen ov Kløfta som et hovedknutepunkt for kollektivtrofikken nord for Lillestrøm og med rask togforbíndelse til Oslo sentrum, kan medføre at Kløfto blir mer attroktivt både som boligområde og som etobleringssted for næringsvirksomhet. Resultatet kon bli et utbyggingspress rundt tettstedet. Disse områdene utgjør en del ov de landbruksareolene som er gitt et særskilt vern gjennom de Rikspolitiske retningslinjene. Det kon således stilles spørsmöl om den løsningen som her er valgt for stosjon og ruteopplegg for kollektivtrafikken, er i somsvor med de Rikspolitiske retn ingslì.njene." Ser man dette i lys av den nye utredningen i Plansamarbeidet mellom Akershus og Oslo fra november 20!2 om Kløftas potensiale, var løsningen som ble valgt uheldig av alle grunner. Om Kløftas potensiale for utvikling og fortetting står det "Uaktuell pga. arealsituasjonerì". Den begrunnelsen NSB-GMB benyttet mot stasjonen i det siterte ovenfor om hensynet til Flytoget, er også endret. Det har i noen tid nå blitt kjørt lokaltog fra Eidsvoll via Eidsvoll Verk, Gardermoen, Kløfta mv. De opprinnelige argumentene mot stasjonen er bortfalt, og historien har vist at NSBs-GMBs valg med å satse på Kløfta var uheldig. 3 NOU 1-999:28 Gardermoprosjektet. Dokument nr. 3:10 ( ). 5

124 Kommunens politiske ledelse er klar over dette. Jeg viser til behandlingen i HOP 5 mai 2008 hvor det enstemmig ble fattet følgende vedtak: "Hovedutvolget for overordnet planlegging hor vurdeft utredningen fra orbeidsgruppen og vil presisere behovet for å styrke togtilbudet på Øvre Romerike både via hovedbanen og Gardermobonen. Med NSB siff nye rutetilbud fro 2012 vil kommunen allerede nå mene ot tílbudet på hovedbonen bør líkestilles med det nye tilbudet med 20 min ruter fro Eidsvoll via Gordermoen og Lillestrøm til Oslo. Hovedutvalget er kjent med planene for 30 min ruter over Jessheim og hovedbonen og mener at denne bør ytterligere styrkes og forlenges tit Eidsvolt. på kort sikt er hovedutvolget ov den meni.ng at bussruten fro og tit terminalen på flyplassen mot hotellene forlenges til Jessheim vio Gardermoen Næringspark. Ruten bør administreres av Ruter AS og med samme takster som kollektivtrofikken ellers på Øvre Romerike.. Det onbefales også å etablere innfaftsporkeringsordning ved Gardermoen og Jessheim Nord slik som på Lillestrøm med en lav parkeringsavgift ved bruk av tog til orbeid. Ullensaker kommune vll forbeholde seg retten til ny stosjon på Gardermobonen dersom traf ikkg ru n n lo g et tilsie r d ette. Ullensoker kommune vil sterkt anmode om at togtilbudet mâ bedres på hovedbanen umiddelbart." Jeg viser også til oppslaget til Romerikes blad på nett 23 desemb er 2007 hvor Espelund 'tordner'mot NSB/BV. Kommunen bør benytte anledningen nå til å arbeide med å etablere høyhastighetforbindelse til Lillestrøm og Oslo på Gardermobanen. Trafikkgrunnlaget er til stede, og man må nå følge opp det man vedtok i Forslaget til KDP må ses i lys av vedtaket i HOP. Gardermobanen har en langthøyere fart og mye bedre punktlighet enn Hovedbanen. Kommunen må snarest gjøre utredninger og analysere. Dernest må det arbeides for å få gjennomført dette ble spørsmålet om å realisere de opprinnelige planene om en stasjon på Langeland reist. Det skjedde kun som et kort skriftlig spørsmål til samferdelsstatsråden fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) på Stortinget.a Det var ikke ledsaget av noen argumentasjon eller dokumentasjon. Jernbaneverket varifølge statsråden negativ til å ta opp dette av hensyn til Flytoget, mao samme argumentasjon man benyttet for ikke å gjennomføre vedtaket Stortinget fattet. Det ble også argumentert med at en slik løsning kunne ødelegge for utviklingen av de stasjorrsnære onrrådene i Jessheim sentrum. Med den utviklingen som har vært av Jessheim siden begynnelsen av l-990-årene da det var inne i planenm, og også senere i 2006, og ikke minst planene for den fremtidige utvikling, så slår ikke argumentet til. Det er åpenbart at Jessheim sentrum og Sentrum Øst ville ha veldig godt av å få en stasjon som ville lette trykket på Ringvegen, GotaasalleenÆrondheimsvegen. I tillegg kommer at kapasiteten allerede er brukt opp på Daltoget og Hovedbanen. Toget fra Dal er mer eller mindre fullt når det forlater Jessheim i rushtiden. NSB har bekreftet at lokaltoget mellom Eidsvoll og Kongsberg måtte kjøre Gardermobanen ved innføringen av halvtimesforbindelse mellom Dal og Drammen fordi det er fullt på Hovedbanen med godstogtrafikken og de få persontogene som er. 4 sporsmal/?qid =

125 Opprinnelig ble det vedtatt stasjon ved Langeland. Jeg er imidlertid helt enig med HOP i at den bør lokaliseres til Jessheim Syd, f eks ved Romsås. I HOPs vedtak 5 mai 2008 fremgår det også: "Kommunen er overrasket over at det er stasjon på Longelond og ikke Jessheim Syd som er logt til grunn i utredningen som nå er gjennomføft." De to stasjonene ville supplere og ikke konkurrere med hverandre. Med arealene rundt, f eks mellom Gardermobanen og 86, bør det være vel egnet for å få plass til matebusser og parkeringshus o.l. Hvis lokaltoget fra Eidsvoll stopper der én gang pr time, ville vi få tre togavanger fra Jessheim pr time og en av de ville være svært rask. Det er god grunn til å tro at effekten ville være formidabel. Ovenfor påpekte jeg at flere registrerer at trafikken er redusert etter at det ble innførl halvtimestog den 9 desember f.å. Dette er i samsvar med hva forskningen viser. I Nasjonal Transportplan pkt 9.4 uttales bl.a: "For å være ottroktivt må kollektivtransporten i byområdene tilby konkurransedyktig reisetid. høy panktltshet og høy frekvens. i tillegg til god komfort og muligheter til effektive overganger me llom tra n spo ftm íd le r." Alene en dobling av frekvensen til halv.timesrute synes å ha hatt en stor betydning, og det må utredes hva konsekvensene ble. Kommunen må sørge for oppdaterte trafikktellinger så raskt som mulig slik at COWI eller andre kan analysere effekten for iessheim nå som vi har muligheten til det. Det er meget viktig å sørge for slik dokumentasjonfør nye utbygginger ød eleg ger sa m men I i g ni n g sverd ien. I NTP pkt står det videre konkret: "For ô vinne morkedsondeler må reisetidsforholdet mellom kollektivtronspott og privotbil bedres i fovør av kollektivtronsporten, eller kostnodsforholdet endres vesentlig. (...) Studier i Stockholm viser ot med bit, men at ondelen synker tit ca. 35 prosent om det tor dobbett sö tong tid."s Jeg skal drøfte betydningen av disse momentene nærmere nedenfor i pkt 4. IKDPs4uttales: "Overordnet vegnett - framtidig behov Omkjøringsvegen har vært i kommunens ploner fra 1990-tollet, som et grep for å øke vegkapasiteten i Jessheimområdet. Denne vegen skal ovlaste Algorheimsvegen (fu.174 og fu. 1-78) gjennom Jessheim sentrum for gjennomgongstrafikk. Mye ov trafikken som vil nytte omkjøringsvegen vil ho utgongspunkt i de østre deler ov Jessheim. Når den nye bydelen pô Gystodmorka utvikles, vil dette behovet forsterkes. Omkjøringsvegen har også en funksjon som alternativ rute til hovedflyplossen, f.eks ved ulykke på fu. 17a. " t NTPs26 7

126 Dette er å tenke veldig smått, og 'å spare seg til font'. Kommunen kan ikke gjøre et evighetsvalg basert på så kortsiktige behov og profitthensyn som KDP baserer seg på. Kommunen - også politikerne - må ta hensyn til bredere samfunnsinteresser, og ikke kun se på et spleiselag med noen grunneiere som KDP er basert på. Det foreligger to alternative løsninger på trafikkale problemer i Jessheim som ikke er utredet. Begge alternativene innebærer bedret togtilbud og begge kan gjennomføres med begrensede midler. Dette bør være oppnåelig om kommunens ledelse og grunneiere på Jessheim samlet holder igjen utbyggingstakten inntil fylket og staten prioriterer Jessheim. Det er relativt lite som skal til for å oppnå longt mer enn det som kan oppnås med planen. Jeg tok noen hovedpunkter i to alternative løsninger under folkemøtet om KDP den 22 april d.å. Dette er alternativer som ikke er berørtverken i KDP eller i COWIs analyse. Dette md giøres før en så viktig avgjørelse tas. Jeg skal gi en litt mer detalje rt redegjørelse nedenfor. 4. ALTERNATIVE LøSNINGER. MER FOR FLER De to alternative løsningene innebærer begge løsninger basert på bedret togtilbud. I de Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging pkt 3.5 uttales det: "l regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlog for kollektivbetjening som et miliøvennlig og effektiw transportolternotiv, skal det ved utformingen ov utbyggingsmønsteret og tronsportsystemet legges vekt på å tí.lrettelegge for kollektive tronsportformer. Når kopasitetsproblemer i vegsystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt vegkapasitet vurderes pö lik linje, f.eks regulering av traftkk, forbedring av kollektivtronsporttilbudet.",,!ll J f(ri.n ); :; ì 17:2.1 + Reisestrekning Nannestad o L] Jessheim o o Eidsvoll COWIs analyse baserer seg på at togtilbudet på Jessheim ikke vil bli forbedret i overskuelig fremtid ved kapasitetsøkning på Hovedbanen, jf rapporten s Det er imidlertid mulig å få et langt bedre togtilbud på Jessheim uten økning av skinnekapasiteten på Hovedbanen, jf nedenfor. Dette er imidlertid ikke vurdert av CO\M eller kommunen. Av de rikspolitiske retningslinjer fremgår at for områder som Jessheim må det legges vekt på å tilrettelegge for kollektivtransport og at man md vurdere forbedring av dette. litledal o 89flighetet o Ask 2 Fetsurrcl o --Sørr nrs ncl o Jeg skal i det følgende omtale de to nærliggende alternativene for forbedring av togtilbudet. Sammenligning ov togtilbudet for Eidsvoll -;dsvoll Verk og Jessheim Det er her inntatt et skjermbilde av NSBs app som viser reisestrekningen mellom Eidsvoll Verk og Lillestrøm via Gardermoen. 8

127 Lokaltoget mellom Eidsvoll og Kongsberg betjener strekningen med timesavgang. Eidsvoll V- Lillestrøm tar L9 minutter. Fra 9 desember f.å kjøres lokaltog via OSL som går Gardermobanen direkte til Lillestrøm. Frem til 9. desember gikk toget over på Hovedbanen ved Kløfta. Dét er omleggingen som førte til at Kløfta mistet forbindelsen til OSL. Toget Dal-Drammen bruker 25 min fra Jessheim til Lillestrøm. Toget kjører saktere og stopper pä Kløfta, Lindeberg, Frogner og Leirsund før del når Lillestrøm. Lokaltoget fra Eidsvoll til Kongsberg stopper bare på Eidsvoll V og Gardermoen før Lillestrøm. Daltoget kjører ca halvparten av distansen på lengre tid. Under folkemøtet uttalte administrasjonens representanter at det var mest aktuelt for Jessheim å jobbe for utvidelse av Hovedbanen. Jeg minner om at COWI ikke så utsikter til en slik utvikling og i NTP er det ingen omtale av utvidelse av kapasiteten på Hovedbanen nord for Lillestrøm. Det virker svært utopisk å basere seg på et slikt alternativ. Uttalelsen er dessuten i strid med et enstemmig vedtak i HOP, jf ovenfor. På Gardermobanen skal man derimot gjøre enorme investeringer.6 Man skal investere kr mellom Eidsvoll og Hamar, og redusere reisetiden med min mellom Hamar og Oslo. Det er ikke mange som til daglig får glede av dette sammenlignet med de som pendler fra aksen Dal-Lillestrøm. Arbeidet som er gjort i regi av Jernbaneverket for Hovedbanen, typisk medvirkningsseminaret på Lillestrøm L4 april 2011-, fremstår blekt og helt visjonsløst til sammenligning. Jessheim har havnet på et sidespor om vi ikke får koblet oss på Gardermobanen. Alternativt må man i det aller minste oppnå at NSB prioriterer Jessheim, jf Alternativ II. Administrasjonens utspill om utvidelse av Hovedbanen kom som replikk til et utspill fra Ole Korslund og undertegnede om å se på Gardermobanen. Administrasjonen uttalte noe slikt som at det var vanskelig å få stopp der fordi 'folk er vant med at det går så fort fra Gardermoen' e.l, sml NSBs/GMBs argumentasjon siden L990-tallet. Dette er imidlertid ikke korrekt. Frem til 9 desember f.å s gikk som nevnt NSB-tog som stoppet på bl.a. Kløfta. Videre har HOP enstemmiq besluttet å fremsette et slikt krav. Det ovenstående viser at alternativet ikke er utredet. Etter mitt syn har kommunen gode argumenter for ä legge press på fylke og stat for å oppnå dette, og det samt de mulige effektene må vurderes før man vedtar KDP. Disse tingene henger sammen. Konsekvensene kan bli så store, også for E6, at man kanskje kan få støtte også fra Statens Vegvesen. 6 Se også Samferdselsdepartementets pressemelding 12 april 20L3: "NTP: På dobbeltsporet av den tapte tid". 9

128 Hvis det etableres en stasjon på Gardermobanen oppnår man å redusere reisetiden Jessheim- Lillestrøm fra 25 til ca 1-0 min.7 Reisetiden til Oslo S reduseres fra 38 til ca 20 min.8 I NTP (sitert ovenfor) og andre steder fremgår at reisetiden er det viktigste for å få folk til å velge tog.s Et slikt tog ville selv uten trafikk på E6 være langt raskere enn å kjøre bill Ett høyhastighetstog pr time fra "Romsås stasjon" ville hatt en betydelig etterspørsel. For beboere på Sand, Holter, Kverndalen, Gjestadhagen inkl Gamle Stadion, Romsås, Flata, Brinken, Gardermovegen, Jessheim Sentrum (inkl Manesjen og langs Trondheimsvegen nord for Storgata) ville dette blitt et svært godt tilbud. All trafikken disse genererer mot stasjonsog sentrumsområdet, evt også til E6 i dag, ville blitt forflyttet og gjort tilgjengelig for de som kommer fra Jessheim Øst. Punktligheten på Gardermobanen synes også å være langt bedre enn på Hovedbanen. Dette er også et vesentlig moment for folks reisevaner. I tillegg ville toget på Hovedbanen forlate Jessheim stasjon med langt færre passasjerer. Evt ville enda flere velge kollektivt pga at mindre fulle tog øker komforten. Reisen ville bli mer komfortabel både for de på Jessheim, men ikke minst for de pâ KløfLa, Lindeberg, Frogner og Leirsund. Flere av disse må med dagens løsning stå til Oslo. Løsningen innebærer at kollektivtransporten fra Jessheim ville få svært kort reisetid, økt punktlighet, frekvens og komfort. Mao alle de elementer som trekkes frem i NTP. Det må være rimelig å anta at flere vil ta tog fra hele Romerike, dvs fra Dal til Lillestrøm, men også utover i Nannestad/Holter. Løsningen kan faktisk innebære redusert trafikk på E6. Dette er formidable effekter ved det relativt sett rimelige tiltak det er å bygge en stasjon på Gardermobanen og la eff tog pr time stoppe der. Hvis etterspørselen øker for meget i forbindelse med at Jessheim vokser, får man heller stoppe også InterCity togene her. En annen effekt er at man legger til rette for ved en ny stasjon på Gardermobanen at stoten kan være med å finansiere en omkjøringsveg. Da kan dette blir en matevei til den nye stasjonen. Man ville nemlig kunne kvalifisere til finansiering under de såkalte bymiljøavtalene Det vises til Samferdselsdepartementets pressemelding L2 april 2013 nr. 35/13 om at "helhetlige bymiljøavtaler skal bidra til å stabilisere personbilbruken". *** Planens løsning, med en utbyggerfinansiert omkjøringsveg, bidrar til sammenligning ikke til noe som helst for folks totale hverdag. Muligens kan man spare 5-l-0 min køkjøring i en l--2 ti mers ettermiddagsperiode Lokaltoget fra Eidsvoll bruker l-2 min fra Gardermoen til Lillestrøm. Eidsvolltoget bruker 23 min fra Gardermoen til Oslo S. NTP s 26 hvor det fremgår at 90 prosent av de reisende velger kollektivtransport hvis det går like raskt som å reise med bil, men at andelen synker til ca. 35 prosent om det tar dobbelt så lang tid. 10

129 Dette alternativ I ville videre medføre at grunneierne slapp å delta i et spleiselag, og at eiendommene ville øke i verdi. Nærmere om alternativ ll - Kortere reisetid for Doltoget En annen måte å forbedre kollektivtilbudet, slik de Rikspolitiske retningslinjer krever at man skal vurdere, er å sørge for en vesentlig reduksjon av reisetiden for dagens tog til Oslo. Dette er oppnåelig uten investeringskostnader. Det man kan gjøre er à kjøre Daltoget over på Gardermobanen når banene møtes på Langeland eller i alle fall på Kløfta. Denne løsningen er ikke like god som Alternativ I, men (langt) bedre enn KDPs. Med denne løsningen ville Daltoget få en langt raskere reise om det bare stopper på Lillestrøm før Oslo. Toget er som nevnt allerede rimelig fullt når det forlater Jessheim. I tillegg oppnår man at Kløfta får tilbake togforbindelsen til OSL idet Eidsvolltoget da ville betjene stasjonene mellom Gardermoen og Lillestrøm. Ordføreren i Ullensaker kommune har vært ute i lokalpressen og lovet å arbeide for å få tilbake forbindelsen mellom Kløfta og OSL, jf Romerikes blad 5 november 20L2: "Ordførerkollego Horald Espelund (Frp) i Ullensaker lover nå å presse på overfor NSB. - Vi må presse på slik at Kløfta og Frogner kan komme tilboke som togstopp mellom Eidsvoll og Kongsberg. Dette er viktig for lokolbefolkningen, sier Espelund." Togtilbudet for Kløfta, Lindeberg, Frogner og Leirsund ville altså bedres ved at de slapp alle passasjerene også fra Dal-Jessheim som det antas er langt flere enn fra Eidsvoll-Gardermoen Dette bør være veldig interessant å vurdere idet man kan bedre situasjonen for hele aksen langs Hovedbanen, og redusere behovet for Omkjøringsvegen og trafikken til og på E6. Denne løsningen med bytte til Gardermobanen på Kløfta er fullt gjennomførbar og ble benyttet tidligere frem til Lillestrøm. De passasjerene som ville komme dårligere ut med dette alternativet er kun de fra Eidsvoll Verk. Hvor mange det er som pendler derfra til Lillestrøm eller Oslo er usikkert, men det er langt færre enn fra Dal-Jessheim. De på Eidsvoll og Gardermoen har InterCity tog/flytog. Når man skal prioritere tettstedene slik må det være adgang til å peke på at man ikke kan sammenligne behovet til Eidsvoll V og aksen Dal-Jessheim. Eidsvoll V er for det første et mindre sted, og viktigere er at det heller ikke er vurdert å ha potensiale til å vokse mye pga arealkonflikter.lo Det samme sies om Eidsvoll. 10 Regional plan for areal og transport I Oslo og Akershus, Plansamarbeidet. Vedlegg 3 av 5 november 20L2 side 1-0. L1_

130 Om Jessheim/Gardermobyen står det til sammenligning at det er "stort utbyggings- og fortettingspotensial i området. Kraftig vekst i dag".videre uttaler man i forbindelse med Plansamarbeidet for Akershus og Oslo av særlig interesse her: "Gardermoen er tilknfiet det regionale jernbanenettet med Gordermobonen, Jessheim har langt då rlig e re tilb ud på H oved ba n e n."11 Konklusjonen fra Plansamarbeidet er: "Jessheim/Gardermoen har stort potensiale og høy vekst, og er aktuell med tanke på å betyse hvo som skol til på tronsportsiden for å betjene en kroftig forsterket vekst her."12 Dette er tungtveiende argument for at kommunen må alliere seg med fylket og få lagt til rette for å bedre kollektivtilbudet. Alle er klar over at Jessheim har et elendig tilbud. KDPs alternotiv KDP løser ikke innbyggernes trafikkale utfordringer. Planen bidrar heller ikke til å skape en bedre kommune. Tvert imot. KDP er styrt av et ønske om størst mulig grad av boligbygging, med minst mulig grad av investering i infrastruktur. Av saksfremlegget fremgår at utbyggerne ikke engang ønsket at veien skulle ha funksjon som omkjøringsveg. Utbyggingen vil også skje til dels langt unna kollektivtilbudet som toget representerer. Tror kommunen at høyinntektsgruppene, som man har et uttalt mål om å tiltrekke seg med planen, vil bosette seg i skogen ved en firefelts veg, med sikte på å sitte i kø fra Arteid til Oslo? COWI, og NSB, bekrefter at kapasiteten på Hovedbanen allerede er full. Hvordan skal alle komme seg på jobb typisk i Oslo når togene er rimelig fulle allerede i dag? Det er på tide at kommunen følger opp HOPs vedtak 5 mai 2008, og stiller krav og holder igjen utbygginger inntil kravene innfris. KDP er styrt av at kommunen allerede er utviklet for raskt. Nå må kommunen gå 'med lua i hånda' til grunneierne, og hele planen er tilrettelagt for at grunneierne skal finansiere veien mot å få utvikle til dels 'urørt' natur. En slik utbyggerfinansiert løsning er for kortsiktig og åpenbart uheldig for kommunen, og da mener jeg kommunen i betydningen av de nåværende innbyggerne og ikke i form av forvaltningsapparatet som er satt til â forvalte interessene. 11op.cit s 7 " L.c. 72

131 5. OPPFøLGING OVERFOR NSB/JERNBANEVERKET Kommunens rettslige representant, ordfører Espelund, har tidligere gått ut offentlig med uttalelser om NSBs/BVs manglende prioritering av Jessheim. Etter min mening er det svært skuffende om ikke kommunen griper muligheten som foreligger akkurat nå t l å få bedret kollektivtilbudet. I tillegg til at KDP er oppe til behandling, pågår Stortingsvalg hvor både Høyre og FrP kan få bedre innflytelse enn de har hatt på lenge herunder overfor NSB/JBV. I Romerikes blad på nett 23 desember 2007 er ordførerens tanker om NSB ved en annen anledning da statsselskapet sviktet bygda. Disse bør videreføres før man behandler KDP. Kommunenn ville få en helt annen forhandlingsposisjon også overfor grunneierne: "Mongler tog til flere avgonger NSB hor ikke materiell og betjening til flere togavganger fro Jessheim. Publiseft kl23:00 Oppdatert kl LL:3L Ordfører Harald Espelund i Ullensaker mener togtilbudet i regionsentret på Øvre Romerike er en skam. lfior høst kom gladmeldingen mange pendlere hadde ventet på. Da lovte doværende leder i hovedutvalget for somferdsel i Akershus fylkeskommune, Erlend Helle, holvtimes avgonger fra lessheim fra L. januar Nå bekrefter informosjonssjef Age-Christoffer Lundeby of NSB mongler både moteriell og betjening, og at plonene om halvtimes ovgonger skrinlegges. Flere tog - Men selv om vi ikke kon sette opp flere tog vil vi øke setekopositeten på flere linjer på Østlandet. Det gjelder blant annet Asker-Lillestrøm som får 400 flere sitteplosser morgen og kveld, Drammen-Dal som får 200 flere sitteplosser morgen og kveld, og Kongsberg-Eidsvoll og Skøyen-Årnes som begge får 1-00 flere sitteplasser morgenrushet. Dette klarer vi ved å gjøre tog som tidligere har gått som enkeltsett om ti.l dobbeltsett eller tog med tre vogner, sier Åge- Christoffer Lundeby. Han er glad for ot NSB har klaft å øke kapasiteten til tross for ot mange togsett er til oppgradering. - Dette er et ledd i den avtalen NSB hor med Samferdselsdepartementet om økt setekapositet og bed re kolle ktivtilb u d. Mener alvor - Tilbudet fro NSB er altfor dårlig. Det holder ikke ot vi får beholde det vi har. Mener vi alvor med å kreve mer kollektí.vtranspoft må folk få et tilbud til bilen som de kon akseptere, og det har de ikke nå, i londet med det dårligste togtilbudet. - Jeg er forferdelig skuffet over ot NSB og Jernbaneverket ikke sotser mer på Jessheim og Øvre Romerike. logtilbudet vi har på hovedbonen er under enhver kritikk. Det er på høy tld at sentrale bevilgende myndigheter tar problemene på alvor slik at vi blir i stond til å styrke ko lle kt ivtra n s po fte n, m e n e r ordfø re r H a ra Id Es p e Iu n d." NSB har i en årrekke nedpriortert kommunen, noe den fremdeles gjør.det var derfor flott at Espelund gikk ut så skarpt, og det ga håp om at det var vilje i kommunen t l å jobbe for å bedre situasjonen. Dette ble fulgt opp i det enstemm ge HOP-vedtaket 5 mai

132 Politikerne, med Korslund i spissen, gjorde det samme den gangen man fikk regulert en stasjon inn på Gardermobanen. Det er en sjanse nå til å gjøre noe, og KDP er en mulighet for å sette igang utredning og forhandling med staten og med støtte fra Statens Vegvesen og fylket. NSB har også gitt kommunen argumenter i NSBs innspill til NTP Oftere, raskere og mer miljøvennlig s 32 "Fro Lillestrøm til Eidsvoll er hovedbonen enkeltsporet, og det er en begrensende faktor for hvilket togtilbud som er mulig å realisere pð øvre Romerike. Dette er den raskest voksende regionen på Østlondet. Ndr N58 iverksetter halvtimestrofikk pö strekningen Lillestrøm - Dol fra desember 2072, er sporkopositeten fullt utnyttet om godstog inkluderes. Mellom Dol og Eidsvoll kjøres det ikke persontog i dag. Markedspotensialet er kun lokol trofikk, do Eidsvoll - Oslo har et svært raskt tilbud over Gardermoen. Jessheim vokser sterkest qv Med vekst også i Eidsvoll sentrumsområde, vil det på sikt kunne være grunnlag for togtrafikk på strekningen." Når NSB ikke tilbyr mer til det raskest voksende tettsted i Norge, som også er i den raskest voksende regionen på Østlandet, så må sentrale politikere gå inn og styre NSB. Hvorfor har NSB valgt å prioritere Eidsvoll Verk så sterkt? Er det kun for å få lov til å kjøre om kapp med Flytoget fra Gardermoen? Fra et samfunnsperspektiv er det et vanvidd - idet man fra Gardermoen har et meget godt togtilbud i form av Flytoget og InterCity tog. Vi har en situasjon hvor alle er enige, men ingen gjør noe. Kommunen md utnytte den forhandlingsstyrken det gir. KDP, og andre planer om fortetting av iessheim, kan legges på is inntil kollektivtilbudet er ordnet. Tilbudet kan ordnes raskt og med enkle midler. Man vil med sikkerhet bidra til at grunneierne som 'rammes' av et slikt vedtak ved å måtte vente, fàr økt verdiene på sine tomter når kollektivløsningen er på plass. Jeg minner om at det kan bli en kaotisk situasjon når folk flytter inn på Dampsagtomta idet togkapasiteten allerede i dag er svært sterkt utnyttet. Man bør følgelig fryse situasjonen, utover de igangsatte prosjekter, inntil vi ser hvordan situasjonen blir. 6. KOMMENTARER TIL KDP, HERUNDER KOMMENTARER GRUNNET DEN MANGLENDE UTREDNING AV ALTERNATIVE KOLLEKTIVMUIJGHETER Den manglende utredningen og vurderingen av å få i stand kollektivløsninger som skissert ovenfor innebærer et brudd på de rikspolitiske retningslinjer pkt 3.5. Uttalelsene i Planbeskrivelsen pkt 2.4.1, er anstrengt når det hevdes at planen "legger til rette for kollektivbetjening". Se i denne sammenheng pkt om at Ruter ikke planlegger å legge ruter via Omkjøringsvegen, og det er det ikke grunn til å tro at de vil i fremtiden heller med mindre det blir større utbygginger. Det er ikke bare et krav iht retningslinjnene om å legge til rette for kollektivbetjening. Når man som her vurderer â løse et problem ved å bygge en vegløsning, skal man vurdere kollektivløsninger som alternativ. Det er ikke drøftet overhode i materialet utlagt. Videre skal L4

133 tettsteder bygges opp for å bygge opp om kollektivbetjening. Den foreslåtte KDP, med utbygging ogsà sør for Omkjøringsvegen, legger åpenbart opp til at flere skal kjøre til E6. Planen er også i strid med de føringer staten har gitt i de nasjonale forventninger. KDP er overueiende negativ mht klima og energi samt by og tettstedsutvikling. Det antas at alle kommunens innbyggere vil være enige i at KDP er entydig negativ mht samferdsel og infrastruktur, natur og landskap samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Den grønne stripen man planlegger å beholde pâ max 200 meters bredde har ingenting med natur eller friluftsliv ä gjøre. Her er det stilt krav om opparbeiding av skitraséer og gangtraséer slik at det vil minnne mer om et treningsanlegg enn natur. Naturopplevelsen vil også være fraværende pga at det er max l-00 m til boligene på begge sider av de opparbeidede traséene. En utbygging i samsvar med KDP innebærer en grusom rosering av naturområder. De inntil 200 meterne skal benyttes av de tusenvis av nye beboerne i området i tillegg til de som bor her allerede. Dette lille arealet vil tråkkes ned av mennesker og kjæledyr svært raskt. De som bor inntil må det forventes at vil kaste hageavfall og gjøre andre privatiserende tiltak som ødelegger naturopplevelsen ytterligere. Dette skjer i kommunen allerede i dag, uten at kommunen har kapasitet antar jeg til âfølge det opp. Det er ingen som har en berettiget forventning om å få utnytte sin eiendom slik. Det er merkverdig når det i Planbeskrivelsen pkt2.4.2 heter at "hensynettilfriluftsinteressene er sentralt og vil sikres i kommunedelplonen". Dette kan ikke være en faglig vurdering av de regionale krav som stilles. Det er et lite stykke nærmere sannheten når det i pkt uttales at hensynet til friluftsinteressene må "veies mot ondre behov som skol ivaretas med planforslaget. Det vises konkret til behovet for omkjøringsvegen med tilhørende krav til funksjonalitet og økonomiske hensyn i den forbindelse". Ser man i Planbeskrivelsen s 65 fremgår det at kommunen ser at tunnelalternativet nesten helt vil eliminere risikoen for nedbygging av friluftsområder. Sannheten er at kommunen har gitt utbyggerne corte blanche. Den lille grøntstrukturen som er foreslått beholdt, er fordelaktig også for utbyggerne. Det øker verdien sammenlignet med å bygge det helt ned. Det foreligger alternative løsninger som må vurderes ref ovenfor, og som kan medføre at behovet for Omkjøringsvegen og finansieringen av den kan komme i et helt annet lys. Da kan man bygge en tunnel med raskest og best trasé for den funksjonen den skal ha, og den trenger ikke ta hensyn til utbygging av disse verdifulle områdene. I plan- og bygningsloven annet ledd står det: "For regionale planer og kommuneploner med retningslinjer eller rommer for fromtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skol plonbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - ov plonens virkninger for miljø og samfunn." 1_5

134 Et punkt med slik overskrift er i beskrivelsen pkt 4.2. Innholdet er imidlertid ikke i samsvar med lovens krav. I pkt 4.L-4.3 er det en mer overordnet fremstilling på et overflatisk nivå. I pkt4.4 går man noe mer konkret til verks men der drøfrcs konsekvensene "for de enkelte orealendringene". Dette gjøres separat for vegløsningen og dernest for hvert enkelt boligområde separat. Det er ingen god drøftelse av planens virkninger for miljø og somfunn slik loven krever. Man må se på konsekvensene av plonen, dvs virkningene av summen av hvert en kelt bol i gom råd e sa mt om kjøri ng svegen. De samlede virkninger er forferdelige. De innebærer en rasering av et verdifullt område for all fremtid. Ved å brekke opp drøftelsene slik man g ør i beskrivelsen fremstår det som mer tannløst. Dette er kanskje gjort etter forslag fra grunneierne. En slik slutning er naturlig når man ser at konsekvensen av den politiske komiteens arbeid, med involvering av grunneierne, innebærer forslag om endog område B skal nedbygges. Sammenlignet med området rundt Nordbytjernet er det nærmest en villmark pga E6 og alle som benytter området. *** KDP bør ikke vedtas før befolkningen har fått anledning til å ytre sitt syn ved et valg, og heller ikke uten at man først har sett området i lys av kommunen som helhet, dvs etter behandlingen av Kommuneplanen. Før den tid må man undersøke alternative løsninger for å lette presset på sentrumstrafikken, og det kan man mye bedre oppnå ved å arbeide med å gjennomføre HOPs enstemmige vedtak 5 mai Med nli hilsen Stig nleiksrud 1.6

135 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/463339_fix.html Side 1 av Fra: Anne Volle[Anne.Volle@norwegian.no] Dato: :11:31 Til: Ullensaker Postmottak Tittel: Høringsuttalelse Kommunedelplan for Jessheim sørøst. Særdeles viktig å bevare «Jessheim marka/langelandsfjellet» i størst mulig grad. Dette er et unikt område med natur for innbyggerne på Jessheim. Det er få alternativer til dette område, positivt at folk kan ta seg dit uten bruk av kjøretøy. Lysløypa brukes hele året, også på kveldstid. Den muligheten har man ikke ved Nordbytjernet, som også mange er avhengig av å kjøre bil til for å nå. Grøntområder fremmer interesse for fysisk helse og rekreasjon, det er en viktig for en kommune i stor vekst. Skoler i nærmiljøet, barnehager, ulike idrettslag, mosjonister og andre bruker dette område flittig. Speiderne har sin møteplass der. Dette er et område som bør bevares, som er svært verdifullt. Kan aldri erstattes, det handler om livskvalitet og trivsel for mange. Kommune har et ansvar i forhold til folkehelsa. Begrens ALL utbygging på Langelandsfjellet, og om mulig legg omkjøringsveien i tunnel. Best Regards / Med vennlig hilsen Anne Volle Technical Records Keeper. Norwegian Air Shuttle ASA Oslo-Gardermoen Dir: Mob: Fax: Web:

136 Innsendt: :05:33 Ref.nr: PBINQF Ullensaker kommune Postboks A 2051 Jessheim Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@ullensaker.kommune.no Hjemmeside: Offentlig høring - høringssvar Opplysninger om berørt part Svaret er fra: Privatperson Etternavn Tveter Adresse E-postadresse Fornavn Britt Postnr Poststed Jessheim Telefonnr Saken gjelder Saksnr. 12/6552 Høringssak Rullering av kommuneplanen - offentlig ettersyn av planprogram Høringssvar Jeg ber om at kommuneplan for Jessheim sør-øst utsettes for at omkjøringsvei gjennom Langeland blir grundigere utredet både hva gjelder finansiering og også flere alternative veiløsninger blir utredet og vurdert. Den eksisterende vei fra rundkjøring v E-6 og under jernbanen er alt for kronglete og alt for smal for den mengde trafikk det her legges opp til. Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrker/støtter høringssvaret. Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersendes per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 1

137 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/462694_fix.html Side 1 av Fra: Kåre Rusten[kaar-ru@online.no] Dato: :10:01 Til: Ullensaker Postmottak Tittel: Høringsuttalelse "Jessheim sørøst" Det som er min store bekymring er at den planlagte omkjøringsveien Jessheim syd Skogmo vil føre til økt trafikk på Fv 174 østover fra Skogmo. Trafikken på denne veien er allerede en svært stor belastning for boligområdet her. Jeg synes at diverse planer har et ensidig fokus på nye boligområder, at det er viktig at nye innbyggere i kommunen får et godt bomiljø. Dette er vel og bra, men det er på høy tid at områder med litt eldre bebyggelse også får noe oppmerksomhet. En del av boligene langs Fv 174 er jo oppført i en tid da det ikke var fritt fram å skaffe seg bil. Det man ser mange andre steder er at trafikken hindres i å ta snarveier gjennom boligområder, og at det bygges veier for gjennomfartstrafikk utenom tettbygde strøk. Det som skjer her er det stikk motsatte. På E16 østfra er det firefelts motorvei fra Nybakk til Gardermoen, men skiltingen sender trafikken snarveien over Gystad. Det samme gjelder også skiltingen fra Gardermoen og på E6 nordfra. Selv om jeg i utgangspunktet er mot bomstasjoner og ofte besøker familie i Nes, hadde det kanskje vært gunstig med en bom på Fv 174 ved Nybakk. Fortsetter utviklingen slik planer og visjoner tyder på, med trafikkøkning og Fv 174 med fire felt, er dette dramatisk for beboerne i dette området. Den kanskje eneste anstendige løsningen er at vi som bor langs denne strekningen tilbys innløsning av eiendommene. Ved den planlagte vien Jessheim syd Skogmo skal de jo være en avstand på femti meter fra vei til bebyggelse. Dette må vel gjelde også andre steder. Det holder ikke med høye tette plankegjerder helt inn i husveggen, som ikke er noen fullgod løsning hva angår støy- støv- eller eksosplager. Jeg har et sterkt ønske og håp om at noen hever blikket litt og ser at det også er andre behov i Ullensaker kommune, enn byutvikling og å sette rekorder i befolkningsøkning. Mvh. Kåre Rusten Bekkehøy Jessheim.

138 file:///c:/ephorte/pdfconvertdocprocess/ephorte-ull/462565_fix.html Side 1 av Fra: knut.ha2@gmail.com[knut.ha2@gmail.com] Dato: :43:26 Til: Ullensaker Postmottak Tittel: SVAR PÅ KOMMUNEDELPLAN FOR JESSHEIM SØRØST Kathe og Knut Gundersen Hansen Blåbærtråkket 10F 2053 JESSHEIM Jessheim, Ullensaker kommune v/plan og næring Postboks Jessheim SVAR PÅ KOMMUNEDELPLAN FOR JESSHEIM SØRØST Vi viser til mottatt materiale for overnevnte og har følgende kommentarer knyttet til omkjøringsvegen fra Algarheimsvegen til E6-syd. De viste alternativene skal alle gå forbi Skogmo og med veistandard som tilsier 60 km/t, slik vi leser det. I folkemøte på Jessheim 22. april kom det fram opplysninger som tilsier årsdøgnstrafikk opp mot kjøretøy. Idag er det allerede 3100 biler på samme veg inn på boligfeltet. Med andre ord en firedobling av trafikkgrunnlaget og med høyere hastighet enn pr dato. Likeledes ble det antydet en utvidelse til firefeltveg en gang i framtiden, men hvordan dette skal løses for det relativt trange innkjøringsområdet til Skogmo hadde man ingen svar på i nevnte møte. KRAV TIL STØYSKJERMING Vi etterlyser hvordan man skal ivareta bokvaliteten for de som allerede bor i området. Dette er ikke belyst i særlig grad, uten at man ser at det blir støy. Vi setter som forutsetning og krav, for at vegplanene gjennomføres, at det bygges tilstrekkelige støyavskjerminger og også at vegbanen senkes, aller helst legges i tunnel. KRYSSING AV OMKJØRINGSVEGEN Vi kan heller ikke se hvordan gående og syklende i framtiden skal krysse den utvidede omkjøringsvegen. For å ivareta Jessheims mål som sykkelby og ønske om redusert biltrafikk, må man ha effektive og trafikksikre løsninger som ivaretar myke trafikanter. Underganger på flere steder på omkjøringsvegen må til for å sikre trygg sikring av myke trafikanter og også bidra til redusert stans i biltrafikken som ellers må vike for mye trafikanter som krysser vegbanen. Med vennlig hilsen Kathe og Knut Gundersen Hansen Blåbærtråkket 10F 2053 Jessheim

139 Høringsuttalelse 2012/ Jessheim sørøst Dette er en oppfølging og presisering av tidligere høringsuttalelse 2012/ datert Hovedpoenger: 1. Ikke blande omkjøringsvei og et begrenset antall fremtidige boliger i Jessheim sørøst. 2. Ikke tenke privatfinansiering via et begrenset antall fremtidige boliger i Jessheim sørøst. Omkjøringsveien må fremstå som det naturlige valg for trafikanter på vei mellom E6 sør og boligkonsentrasjonene Skogmo, Fladbysæter, Ekornrud, Gystad, Algarheim og kanskje Gystadmarka. Da blir privatfinansiering via et begrenset antall fremtidige boliger i Jessheim sørøst feil. Privat finansiering kunne vært spiselig dersom alle de nevnte boligområder hadde vært med på finansieringen. Dersom rekkefølgekravene er viktige, må utbygging av Jessheim sørøst stå på vent inntil politikerne er rede til å prioritere offentlig finansiering av omkjøringsveien. Omkjøringsveien må bygges med en standard som gjør den attraktiv for potensielle brukere, minimum 60 km/t. Privatfinansiering bør tas ut av kommunedelplanen. Da står man sterkere i forhandling med Akershus fylke, som jeg forstår er ansvarlig instans for omkjøringsveien.

140 Anne Lise Nordstrøm Erik Fjeldheim Gamle Trondheimsv Jessheim Ullensaker kommune Plan og næring Postboks Jessheim OFFENTLIG ETTERSYN KOMMUNEDELPLAN FOR JESSHEIM SØRØST Vi vil først komme med generelle synspunkter på den foreslåtte omkjøringsvegen Jessheim. for Vi syns det virker merkelig at Ullensaker kommune seriøst vurderer å bygge en omkjøringsveg som i utgangspunktet ble planlagt lenge før Gardermoen ble vedtatt som hovedflyplass. Man trenger ikke være forsker på veg løsninger for å forstå at denne ikke lenger kan være relevant som omkjøringsvei. Saken var fremme i Ullensaker kommune på midten av 1970 tallet. Da var den sikkert et ok alternativ, men at den fortsatt skal være "like aktuell" er det ingen som egentlig tror på. De eneste som kan tro og argumentere for noe slikt, er en håndfull antall grunneiere som ønsker å tjene mye penger på dette området som tomter, og som derfor trenger veier til disse tomtene. Det må her også presiseres at dette er arealer disse grunneierne har kjøpt/ervervet som LNF-arealer/villmark, og grunneierne har selvsagt ingen rettskrav på å få bygge dette ut bymessig. For Jessheim og Ullensakers innbyggere er det vesentlig at denne veien aldri bygges. Denne blir på sikt kun en brekkstang for å bygge ut hele skogen på sikt. Dette vil bli gjort ved at det ved enhver rullering av kommuneplanen vil komme forslag om regulering av områder også øst for omkjøringsvegen. Den grensen som allerede er mot skogen i dag, bør bevares slik som markagrensa er bevart i Oslo og Akershus regionen. Ingen bygge aktivitet av verken hus eller veg bør være mulig innenfor denne grensen! Som innbyggere vil vi kreve at det foretas en ny UAVHENGIG konsekvensutredning av nytten den foreslåtte omkjøringsvegen vil ha for Jessheim og Ullensaker på lang sikt. Denne utredningen må ikke være bestilt eller påvirket av verken politiske partier eller grunneiere. Den må ha som utgangspunkt å vurdere Jessheim og Ullensaker på lang sikt, og da mener jeg generasjoner frem i tid. Det virker klart at det som er foreslått i "Alternativ 2 og 3" i saksfremiegget, er noe som passer de få private grunneiere i området svært godt, men noe som på ingen måte løser vei problematikken for Jessheim på lang sikt. Det er ikke på noen måte akseptabelt at Ullensaker kommune benytter argumentet med at vegen har vært i planen i så mange år, og

141 derfor bare "banker den igjennom" politisk. Den opprinnelige vegen hadde en foru~setning om at det IKKE skulle være bebyggelse i dette området. Flere lokale krefter har jobbet med å få igjennom bygging i området lenge, men Ullensaker kommunes holdning var hele tiden at marka skulle bevares. Dette var holdningen helt frem til FRP overtok styringen i kommunen. Nå er forutsetningene i høringen at det skal bygges rundt denne veien. Det er forutsetninger som er helt annerledes enn i tidligere planlegginger av omkjøringsvegen, og da må også hele vegen selvfølgelig vurderes på nytt. Det fremstår klart at det denne gangen IKKE er veien som er hovedtema, men bebyggelse i Jessheim marka! Noen politikere ønsker derfor å dra nytte av dette til egen vinning. De får etablert en billig omkjøringsvei (som dessverre ikke løser noen trafikal e problemer). Noen politikere har egeninteresser og presser derfor på for å tjene kortsiktige penger. Problemet er at dette ikke er noe som gagner Jessheim og Ullensaker på lang sikt. En etablering av denne veien vil være et hån mot våre fremtidige generasjoner! Hvis man skal vurdere en avlastningsvei som planlagt i alternativ 2, må denne vurderingen være begrunnet med veibehovet og ikke økonomi behovet til grunneiere som ønsker å selge tomter. Veien må tåle argumentasjon uavhengig av at noen få grunneiere skal tjene penger på etableringen. Hvis ikke, har ikke veien livets rett! Hvis man i denne høringen ønsker en type "avstemming" fra de som kommer med innspill, blir dette som å velge mellom pest og kolera. Begge alternativene er svært dårlig for Jessheim og Ullensaker på lang og kort sikt! Alternativ 3 er selvfølgelig det aller dårligste alternativet! Alternativ 2b er etter vår mening det minst dårlige. I planen kommenteres det at det er den dårligste løsningen. Da stiller jeg spørsmålet: For hvem er det den dårligste løsningen? Jo, det er selvfølgelig for det lille antallet grunneiere som ønsker å tjene penger på å rasere hele marka! Det er ingen tvil om at vi trenger en ny hovedringveg rundt Jessheim for å lette trafikken i og rundt Jessheim. Men denne kan ikke på noen måte etableres så nær Jessheim sentrum som alternativene er i denne saken. Hvis evt. kommunen skulle begå en slik tabbe, og faktisk gå inn for å godkjenne bebyggelse innen Jessheimmarkas grenser, så bør de være så ærlige og kalle dette noe annet enn en omkjøringsveg for Jessheim. Dette blir i realiteten en kamuflert tilfartsveg til nye tomter. Et skikkelig omkjøringsalternativ må gå fra Kløfte via Randbydalen og ut på Algarheimsvegen. Derfra kan veien siden legges i sving mot nord vest og komme ut mot Jessheim nord ved det nye krysset på E6 Jessheim nord. (På sikt kan denne veien kobles inn på E6 syd for Jessheimmarka når Staten evt. kan bidra med økonomiske resurser. (Grovskisse på forslag vist i vedl. kart. Grønn trase er eksisterende fra Kløfta til Algarheimsvegen og ny trase derfra til Jessheim Nord. Rød trase viser tilkobling av denne veien til E6 Jessheim syd) Dette er et alternativ som kan brukes på lang sikt, er billig å bygge, og er IKKE en lokal brannslukning vedr trafikksituasjonen. Dette kan ta hånd om hele avlastningsproblematikken til Jessheim samt besørge tilfarten til ny bebyggelse i området Jesshem nord-øst osv. Noe av argumentasjonen i høringsdokumentene samt i informasjonsmøtet avholdt i rådhuset 22. april-b, er at Jessheim har behov for avlastningsvei og boligtomter. Jessheim og Ullensaker har gigantiske arealer som kan brukes til boligformål uten å måtte ta av det flotte friluftsarealet vi har i Jessheim marka. Det meste av jordbruket i Ullensaker har en del ting

142 felles. Det er lite effektivt, utsatt for mye forurensning fra fly og trafikk samt pga.. klimaendringer belastet med fukt, sopp og råte skader. Dette er også arealer som er uinteressante for allmennheten som friluftsarealer, men de kan være flotte boligarealer! Samtidig er de billige å utvikle som boligarealer. Disse områdene kan derfor være flotte for både nyetablerere og alle andre. Hvis omkjøringsvegen bygges slik som vårt forslag legger opp til, har Ullensaker flere tusen mål på Nordsiden og delvis sørsiden av Algarheimsvegen tilgjengelig. Hvis også kommunen legger til rette og jobber for den allerede regulerte togstasjonen ved Gardermobanen på Jessheim, ligger alt svært godt til rette for utbygging langs landbruksarealene på Jessheim syd. Her har vi allerede Trondheimsvegen mellom Kløfta og Jessheim (med planlagt gangveg) som kan håndtere biltrafikken. Det er av og påkjøringsmuligheter på E6 og det kollektive ligger allerede til rette for å håndtere den delen. Plan bestem meiser 4 Rekkefølgebestemmelser Hvis det mot all sunn fornuft godtas bebyggelse i området B2 - Stendansen og evt. tilstøtende områder, må selvfølgelig også disse områdene tildeles en rettferdig andel av kostnadene for opparbeidelse av fortau langs Gamle Trondheimsveg, samt ha samme rekkefølgebestemmelser som andre nye tomteområder. Det er jo ingen tvil om at mange gående og syklende fra disse områdene vil benytte seg av Gamle Trondheimsvegen. Det samme gjelder også vedr. området B3 - Allergot - Døli som i dag kun står benevnt med ansvar innenfor en liten del av vegstrekningen. Det ligger også et vesentlig område nederst i Karibakken som må tildeles en rettferdig andel av disse eventuelle kostnadene. En eventuell videre utvikling av Langelandsfjellet ved skytebanen faller selvfølgelig inn under samme argumentasjon. 6 Bebyggelse og anlegg Vi vil bemerke at vi ikke kan akseptere at nye planbestemmelser for vår eiendom gjøres strengere enn realitetene er per i dag. Vårt bolighus har per i dag 3 etasjer pluss kjeller. Gessimshøyden er over 6 meter. Ved en evt. byggesak på vår eiendom ønsker vi å påberope oss retten til å kunne sette opp nytt hus med minimum samme høyder som per i dag. Vi foreslår derfor at disse grensene justeres til gesims 6,5 meter og en mønehøyde på ca. 9,5 meter. (I alle fall for eksisterende bebyggelse.) 10 Samferdselsanlegg Byggegrenser fra Gamle Trondheimsveg. Vi bemerker at det ikke kan aksepteres at byggegrenser fra Gamle Trondheimsveg blir strengere enn situasjonen er per i dag. Vårt hus ligger per i dag ca 12 meter fra Gamle Trondheimsveg. Hvis det evt. skulle etableres et fortau som vil medføre at vegen vil komme nærmere vårt hus, vil vi påberope oss retten til å evt. kunne bebygge tilsvarende nærmere Gamle Trondheimsveg. Vedr. fortau Gamle Trondheimsveg. Det ligger inne i høringen at Gamle Trondheimsveg skalopparbeides med fortau. Som eier av GBnr:, stiller vi oss avvisende til å avgi grunn til dette formålet. Dette med bakgrunn urminneplanen for eiendommen, men spesielt med utgangspunkt i at dette er fullstendig unødvendig for å etablere fortau. Fortauet kan etableres i nåværende kjørebane ved å gjøre Gamle Trondheimsveg enveiskjørt. Dermed kan man bruke ca. 2,5 meter av den opparbeidede veien til fortau og det resterende til sydgående trafikk. På denne måten vil