Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 104/13 Ullensaker kommune - Kommunedelplan for Jessheim sørøst - Offentlig ettersyn 105/13 Ski kommune - Kommuneplan Innsigelse til byggeområde på Skotbu - Miljøverndepartementets avgjørelse 106/13 Plansamarbeidet prosesstøtte til regionrådene i Akershus (ettersendes torsdag 2. mai)

4 Politiskesaker

5 Politiskesaker

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 104/13 Fylkesutvalg Ullensaker kommune - Kommunedelplan for Jessheim sørøst - Offentlig ettersyn Innstilling 1. For at fylkeskommunen skal kunne tilby et godt, effektivt og økonomisk bærekraftig kollektivtilbud er viktig at arealbruken bygger opp under det eksisterende kollektivnettet. Fylkesutvalget anbefaler at det legges opp til en høyere utnyttelsesgrad i boligområdene som ligger i rimelig gangavstand til eksisterende kollektivtilbud. 2. Konsekvensutredningen slår fast at planforslagets alternativ 3 trolig vil bidra til å svekke omkjøringsveiens rolle som omkjøringsvei på grunn av kryss og senket fartsgrense. Fylkesutvalget fraråder at kommunen går videre med alternativ Fylkesutvalget vurderer at det er behov for ytterligere utredninger og dialog omkring det fremtidige behovet for utvidelse av E6, behovet for eventuelle endringer i E6-krysset Jessheim syd og behovet for fremtidig utvidelse av omkjøringsveien inn mot Jessheim sentrum. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til dette punktet. Innsigelsen kan frafalles når de nevnte forholdene er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. 4. Det er ikke satt av penger til tiltak innenfor planområdet i samferdselsplan for Akershus Fylkesutvalget kan ikke ta stilling til de alternative løsningene for omkjøringsveien på bakgrunn av foreliggende informasjon og forutsetter at det i forbindelse med reguleringsplanarbeidet utarbeides mer konkrete kostnadsanslag. Sammendrag Ullensaker har sendt forslag til kommunedelplan for Jessheim sørøst på offentlig ettersyn. Høringsfristen var opprinnelig satt til 30. april Akershus fylkeskommune har fått utsatt frist til etter fylkesutvalgets møte 6. mai Planen legger til rette for bygging av opp mot nye boliger og ny omkjøringsvei. Det er utarbeidet to alternative planforslag (alternativ 2 og 3) med ulikt omfang av boligbebyggelse. Omkjøringsveien skal avlaste fv. 174 og fv. 178 gjennom Jessheim for gjennomgangstrafikk og er foreslått i tre løsninger; dagløsning, tunnelløsning og kulvertløsning.

7 For at fylkeskommunen skal kunne tilby et godt, effektivt og økonomisk bærekraftig kollektivtilbud er det viktig at arealbruken bygger opp under det eksisterende kollektivnettet. Planforslaget legger opp til store boligområder i relativt stor avstand til eksisterende kollektivtilbud, noe som kan gi ytterligere utfordringer for det allerede tungt belastede fylkesog riksvegnettet i området. Fylkesrådmannen anbefaler sterkt at det legges opp til en høyere utnyttelsesgrad i områdene som ligger i rimelig gangavstand til eksisterende kollektivtilbud. I alternativ 3 åpnes det for boligbebyggelse sør for omkjøringsveien, godt over 1 km fra eksisterende kollektivtilbud. I konsekvensutredningen slås det fast at alternativ 3 trolig vil bidra til å svekke veiens rolle som omkjøringsvei på grunn av kryss og senket fartsgrense. Fylkesrådmannen fraråder at kommunen går videre med alternativ 3. Fylkesrådmannen vurderer at det er behov for ytterligere utredninger og dialog omkring det fremtidige behovet for utvidelse av E6, behovet for eventuelle endringer i E6-krysset Jessheim syd og behovet for fremtidig utvidelse av omkjøringsveien inn mot Jessheim sentrum. Etter som omkjøringsveien vurderes etablert som fremtidig fylkesvei anbefaler fylkesrådmannen fylkesutvalget å fremme innsigelse til dette punktet. Innsigelsen kan frafalles når de nevnte forholdene er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. Det er ikke satt av penger til tiltak innenfor planområdet i samferdselsplan for Akershus Fylkesrådmannen kan ikke ta stilling til de alternative løsningene for omkjøringsveien (dagløsning, kulvert, tunnel) på bakgrunn av foreliggende informasjon og forutsetter at det i forbindelse med reguleringsplanarbeidet utarbeides mer konkrete løsningsforslag med kostnadsanslag. Planforslaget har store negative konsekvenser for friluftslivet etter som det innebærer nedbygging av store arealer som i dag utgjør en viktig del av Jessheims tur- og friluftsområde. Fylkesrådmannen ser positivt på at det er et tydelig mål i kommunedelplanen å bevare og styrke de gjenværende friluftslivsinteressene, og mener at det er gjort en god vurdering av dette i planforslaget. Folkehelse som overordnet tema belyses ikke i konsekvensutredningen. Folkehelselovens føringer er at kommunen som tjenesteleverandør, forvalter og utviklingsaktør skal tenke «helse i alt kommunen gjør». Folkehelseperspektivet skal ligge til grunn for prioritering innenfor stedsutvikling, kultur, landskap, møteplasser, skoler, barnehager og så videre. Fylkesrådmannen vurderer planforslaget som godt gjennomarbeidet med hensyn til nyere tids kulturminner. I henhold til plan- og bygningsloven bør alle automatisk fredete kulturminner vises som hensynssone d i kommunedelplankartet. I Askeladden, Riksantikvarens database over kulturminner er det registrert ett kulturminne innenfor kommunedelplan for Jessheim sørøst (id ). Bakgrunn og saksopplysninger Ullensaker har sendt forslag til kommunedelplan for Jessheim sørøst på offentlig ettersyn. Høringsfristen var opprinnelig satt til 30. april Akershus fylkeskommune har fått utsatt frist til etter fylkesutvalgets møte 6. mai Saken ble diskutert i regionalt planforum 9. april Planområdet er på drøyt dekar. Kommunedelplanen legger til rette for utbygging av opp mot nye boliger og en ny omkjøringsvei på ca meter. Planområdet er i gjeldende kommuneplan for perioden i hovedsak avsatt til boligformål (ca. 340 dekar) og

8 friområde. Store deler av planområdet er imidlertid unntatt rettsvirkning i påvente av at kommunedelplanen skal avklare blant annet fremtidig grøntstruktur, adkomst til fremtidige boligområder og trasé for omkjøringsveien. Gjeldende kommuneplan for disse områdene er derfor kommuneplanen for , som i hovedsak avsetter området til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF) og markerer deler av området som verdifullt friluftsområde. Den foreslåtte omkjøringsveien har ligget inne i kommuneplanen siden begynnelsen av 1990-tallet. Kommunen varslet oppstart av tre kommunedelplaner i Jessheim samtidig (rullering av Byplan Jessheim, ny kommunedelplan for Gystadmarka og ny kommunedelplan for Jessheim sørøst). Fylkesutvalget behandlet varselet om planoppstart og forslag til planprogram i møte 27. januar 2011, jf. FU-sak 3/11, og fattet følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget vurderer planprogrammet som et godt utgangspunkt for det videre planarbeidet. Fylkesutvalget ser positivt på at de tre kommunedelplanene sees samlet for å få en helhetlig og robust utvikling av Jessheim. På denne bakgrunn støtter også fylkesutvalget at planområdene utvides i forhold til tidligere avgrensninger. 2. Fylkesutvalget har ved flere anledninger understreket betydningen av at Jessheim, Gardermoen næringspark og Oslo lufthavn utvikles slik at de utfyller hverandre og ikke konkurrerer på samme områder. Planarbeidet bør derfor fokusere på hvilke funksjoner og tilbud Jessheim som kommune- og regionsenter skal inneha. Det er viktig at det legges til rette for effektiv kommunikasjon for gående og syklende, kollektivtransport og bilister innad i tettstedet og i kobling til næringsparken og lufthavnen. Parkeringsnormer vil være et viktig vurderingstema, men det må legges vekt på Jessheim som regionsenter i et område med dårlig kollektivdekning. Det pågående plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus om areal og transport vil gi føringer for den videre utviklingen i Jessheim. Forslag til planstrategi vil bli sendt på høring våren Fylkesutvalget viser til at utkast til regional planstrategi er på høring. Her er temaene utdanning og kompetanse, bomiljø, mangfold og inkludering og klima og energi plukket ut som hovedsatsingsområder. Fylkesrådmannen ser i denne sammenheng positivt på at Jessheim er utvalgt til å delta i Norsk forms byutviklingssatsing Bylab. Akershus fylkeskommune ønsker gjennom det pågående by- og tettstedsprosjektet å bidra inn i denne satsingen. Problemstillinger og alternativer For å sikre helhetlige grep i arbeidet med de tre kommunedelplanene har kommunen utarbeidet en byutviklingsstrategi for Jessheim, vedtatt 11. juni 2012, som ligger til grunn for planarbeidet. Planforslaget bygger også blant annet på trafikkanalyse, kulturhistorisk stedsanalyse og registreringer av grønnstrukturen i og rundt Jessheim. Det er utarbeidet to alternative planforslag med ulikt omfang av boligbebyggelse; alternativ 2 (ca. 470 dekar boligbebyggelse, som gir ca boliger) og alternativ 3 (ca. 725 dekar boligbebyggelse, hvorav ca. 110 dekar sør for omkjøringsveien, som gir ca boliger). Det er lagt opp til nokså høy utnyttelse i de mest sentrumsnære områdene, og mindre tett bebyggelse i de øvrige områdene. Det foreslås også avsatt areal til barnehage. Omkjøringsveien skal avlaste Algarheimsvegen (fv. 174 og fv. 178) gjennom Jessheim for gjennomgangstrafikk. Veien planlegges som en tofeltsvei og er foreslått i tre løsninger; alternativ 2a dagløsning, alternativ 2b tunnelløsning og alternativ 2c kulvertløsning. I planforslagets alternativ 3 er veien vist som dagløsning og traseen er trukket noe lengre sørøst enn i alternativ 2. Veien skal bygges med gang-/sykkelvei på nordsiden. Det legges til rette for

9 busstopp ved Langeland/Fjellheim og Skogmo. De gjennomførte trafikkanalysene viser at det på sikt kan bli behov for firefelts vei på strekningen. Skogsområdene innenfor planområdet utgjør en viktig del av Jessheims tur- og friluftsområde. Det har vært en målsetting både å ivareta hensynet til gode boområder og sikre friluftsinteressene, herunder en funksjonell grønnstruktur med gode forbindelser mellom Jessheim sentrum og skogområdene i sør og øst. Det stilles krav om reguleringsplan før bygging av omkjøringsveien og før utvikling av de enkelte boligområdene. Med unntak av for områdene B1 og B2 er det stilt rekkefølgekrav om at omkjøringsveien skal være etablert før det kan etableres bebyggelse innenfor de enkelte boligområdene. Fylkesrådmannens anbefalinger Utbyggingsmønster og samferdsel Det er et regionalt mål å møte samferdselsbehovet i så stor grad som mulig med kollektivtilbud. Fylkesrådmannen ser positivt på at det legges til rette for et eventuelt fremtidig kollektivtilbud langs omkjøringsveien, men vil understreke at det, for at fylkeskommunen skal kunne tilby et godt, effektivt og økonomisk bærekraftig kollektivtilbud, er viktig at arealbruken primært bygger opp under det eksisterende kollektivnettet. Planforslaget legger opp til store boligområder i relativt stor avstand til eksisterende kollektivtilbud, og med relativt romslige parkeringsnormer. Etter fylkesrådmannens vurdering vil dette kunne generere en stor andel bilbasert trafikk, som kan gi ytterligere utfordringer for det allerede tungt belastede fylkes- og riksvegnettet i området og medføre behov for utbygging av dette. Fylkesrådmannen mener det er uheldig at det åpnes for utstrakt bygging av ene- og tomannsboliger i de aller fleste boligområdene og anbefaler sterkt at det legges opp til en høyere utnyttelsesgrad i områdene som ligger i rimelig gangavstand til eksisterende kollektivtilbud. Det er vesentlig at gang- og sykkelforbindelser mot kollektivpunkter og sentrum blir gode og effektive. Fylkesrådmannen forutsetter at det planlegges fullverdige bussholdeplasser, ikke kantstopp, og fullverdige gang-/sykkelveier langs omkjøringsveien og samtlige samleveier, ikke fortauløsninger. Statens vegvesen region øst påpeker i brev datert 24. april 2013 at det fremtidige behovet for utvidelse av E6, behov for eventuelle endringer i E6-krysset Jessheim syd og behov for fremtidig utvidelse av omkjøringsveien inn mot Jessheim sentrum ikke er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. Etter som omkjøringsveien vurderes etablert som fremtidig fylkesvei anbefaler Vegvesenet Akershus fylkeskommune å fremme innsigelse til kommunedelplanen. Fylkesrådmannen vurderer at det er behov for ytterligere utredninger og dialog omkring dette og anbefaler fylkesutvalget å fremme innsigelse til dette punktet. Innsigelsen kan frafalles når de nevnte forholdene er tilstrekkelig utredet og ivaretatt i planforslaget. Fylkesrådmannen ber om å bli involvert i det videre utredningsarbeidet. Det er ikke satt av penger til tiltak innenfor planområdet i samferdselsplan for Akershus De foreløpige kostnadsoverslagene for omkjøringsveien er relativt grove. Fylkesrådmannen kan ikke ta stilling til de alternative løsningene (dagløsning, kulvert, tunnel) på bakgrunn av foreliggende informasjon og forutsetter at det utarbeides mer konkrete løsningsforslag med kostnadsanslag ved utforming av reguleringsplan. Fylkesrådmannen forutsetter at alternative(ne) som konkretiseres gjennom reguleringsplan har en realistisk kostnadsramme og omfatter grunneier-/investorbidrag for å kunne bli vurdert i forbindelse med rullering av samferdselsplanens handlingsprogram.

10 Alternative planforslag Kommunedelplanen er lagt ut til offentlig ettersyn i to alternativer alternativ 2 og alternativ 3. I alternativ 3 åpnes det for boligbebyggelse sør for omkjøringsveien, godt over 1 km fra eksisterende kollektivtilbud. Fylkesrådmannen viser til at Ullensaker kommuneplan har som mål at det skal utvikles tydelig avgrensede og godt funksjonelle tettsteder. I konsekvensutredningen slås det fast at alternativ 3 trolig vil bidra til å svekke omkjøringsveiens rolle som omkjøringsvei på grunn av kryss og senket fartsgrense. Fylkesrådmannen fraråder at kommunen går videre med alternativ 3. Friluftsliv Planforslaget har store negative konsekvenser for nærfriluftslivet etter som det innebærer nedbygging av store arealer som i dag er LNF-områder og benyttes til friluftsliv. Fylkesrådmannen ser positivt på at det er et tydelig mål i kommunedelplanen å bevare og styrke de gjenværende friluftslivsinteressene og mener at det er gjort en god vurdering av dette i planforslaget og at grunnlaget for å kunne ivareta friluftslivsinteressene dermed er godt. Det er positivt at det opprettholdes en helhetlig grønnstruktur med gode forbindelser mellom bebyggelsen i Jessheim og skogsområdene sør- og østover. Det er vesentlig å ivareta den gode tilgangen til naturområder som de to skolene innenfor planområdet har i dag. Fylkesrådmannen vurderer at planforslaget i stor grad ivaretar dette. Det vil være hensiktsmessig med en kobling mellom gang-/sykkelveiene og turveier/stier der disse møtes. Turveiene og lysløypa som går tvers igjennom planområdet ser ut til å være best ivaretatt i alternativ 2. Med tanke på støy vil det være en fordel å senke den planlagte omkjøringsveien så mye som mulig i terrenget for å oppnå en naturlig støyskjerming. Fylkesrådmannen minner om kommunens mulighet til å søke både spillemidler og friluftslivsmidler til oppgradering og utbedring av lysløypa i planområdet. Folkehelse Folkehelsebegrepet settes i planforslaget kun i sammenheng med universell utforming, noe fylkesrådmannen vurderer som for snevert. Folkehelselovens føringer er at kommunen som tjenesteleverandør, forvalter og utviklingsaktør skal tenke «helse i alt kommunen gjør». Folkehelseperspektivet skal ligge til grunn for prioritering innenfor stedsutvikling, kultur, landskap, møteplasser, skoler, barnehager og så videre. Folkehelseloven skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Det krever en sammensatt innsats fra alle sektorer. Folkehelse som overordnet tema belyses ikke i konsekvensutredningen. Det er uheldig etter som det ikke kommer frem hvordan konsekvenser og tiltak må sees i sammenheng for å bidra til å bedre folkehelsen i kommunen. Fylkesrådmannen viser i den forbindelse til to nye artikler om kommuneplanens arealdel med relevans for folkehelse og om reguleringsplanlegging med relevans for folkehelse, som finnes på kommunetorget.no. Nyere tids kulturminner Fylkesrådmannen vurderer planforslaget som godt gjennomarbeidet med hensyn til nyere tids kulturminner. Det er svært positivt at det er utarbeidet en kulturhistorisk stedsanalyse for Jessheim og at konklusjonene fra denne har ført til at Allergot Langeland, Myrvang/M. Jul Halvorsensveg 4, Nygård, Allergot Madsstuen, Allergot Døli, Stenvåg og Skogheim blir avsatt som hensynssone c etter plan- og bygningsloven 11. Det er videre positivt at det er utarbeidet ulike retningslinjer ut ifra alder/bevaringsverdi på objektene innenfor hensynssonene og at det er høydebegrensninger på to etasjer for bebyggelse inntil hensynssonen i felt B4. For å bevare opplevelsen av bygningsrekka langs Gamle Trondheimsveg er det positivt at den første bygningsrekka på begge sider av vegen gjennom bestemmelsene begrenses til to etasjer.

11 Automatisk fredete kulturminner Kulturminner er en av flere faktorer som bidrar til å skape egenart og identitet i landskapet rundt oss. Kulturminner bør derfor være en sentral del av kommunens arbeid for å skape gode boområder, møteplasser og nærmiljø av høy kvalitet. I henhold til plan- og bygningsloven bør alle automatisk fredete kulturminner vises som hensynssone d i kommunedelplankartet. I Askeladden, Riksantikvarens database over kulturminner, er det registrert ett kulturminne innenfor kommunedelplan for Jessheim sørøst (id ). Dette er rester etter jernutvinning på Døli i form av spredt slagg, bryner og kull, brent sand og stein i dyrket mark. Det er også gjort funn av flintavslag fra steinalderen i området. At kulturminneverdiene i kommune kommer tydelig frem i kommunens planverktøy er avgjørende for en god forvaltning. Fylkesrådmannen vil samtidig minne om at det i store deler av planområdet er stort potensial for funn av tidligere ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Kommunen må derfor være klar over at forholdet til automatisk fredete kulturminner ikke kan avklares på kommunedelplannivå og at kommunen må påregne krav om registrering av automatisk fredete kulturminner i henhold til kulturminneloven 9 i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplaner. Oslo, 26. april 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Margaret A. Mortensen Vedlegg 1 Brev fra Ullensaker kommune av 14 mars Planbeskrivelse og konsekvensutredning 3 Planbestemmelser og retningslinjer 4 Plankart alternativ 2 5 Plankart alternativ 3 6 Brev fra Statens vegvesen av 24 april 2013

12

13

14 Kommunedelplan for Jessheim sørøst PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDENING 22. februar 2013

15 Innhold Hovedelementer i kommunedelplanen Innledning Planområdet Mål for planarbeidet Dagens situasjon Forarbeid og rammer for planarbeidet Medvirkning Utredninger og analyser til planforslaget Befolkningsstatistikk tallgrunnlag Overordnede rammer for planarbeidet Forholdet til statlige forutsetninger og kommunedelplanarbeidet Forholdet til regionale forutsetninger og kommunedelplanarbeidet Kommunale forutsetninger og kommunedelplanarbeidet Planens forhold til kommuneplanen og reguleringsplaner Kommuneplanen - planhistorie Gjeldende kommuneplan for Ullensaker Reguleringsplaner Beskrivelse av planforslaget Utbyggingsmønster, boligutvikling og landskap Utbyggingsmønster/boligutvikling Forholdet til Jessheim sentrum Om friluftsinteressene/grønnstruktur Omkjøringsvegen Om planforslaget «Alternativ 2» og «Alternativ 3» Arealregnskap og befolkningsvekst Felles for begge planforslagene Nærmere om «Alternativ 2» Nærmere om «Alternativ 3» Kostnader omkjøringsveg Anbefaling omkjøringsveg Landskap, stedsutvikling, identitet, kultur og møteplasser Landskap Kulturminnehensyn Jessheim sørøst Folkehelse og universell utforming Folkehelse Universell utforming Barn og unges interesser, oppvekstmiljø og møteplasser Skoler og barnehager Møteplasser i nærmiljøet Grønnstruktur, natur- og friluftsområder, vilt og biologisk mangfold Dagens skogsområder idrett og friluftsliv

16 3.5.2 Løyper og stier i området Biologisk mangfold Sikring av sammenhengende grønnstruktur Drift av landbrukseiendommer med sterke friluftsinteresser Trafikk og kollektivtransport Dagens situasjon - veger Adkomst til nye boligområder Gang- og sykkelforbindelser Kollektivtransport Trafikksikkerhet Samfunnssikkerhet Kvikkleire/marine avsetninger Radon, flomfare og skogbrann Miljø; støy, overvann, klima- og energi Støy Overvann Fjernvarme Konsekvensutredning Metode Overordnede mål for arealbruk i kommuneplanen Hensynssoner og andre avgrensninger Konsekvensutredning for de enkelte arealendringene Konklusjon i forhold til kommunale målsettinger Miljø- og samfunnssikkerhet ROS-analyse Referanser

17 Hovedelementer i kommunedelplanen Mål for planarbeidet Gjennom kommunedelplan for Jessheim sørøst legges det til rette for utbygging av nye boligområder og ny omkjøringsveg i nordre del av Langelandsfjellet. I valg av løsninger for den nye omkjøringsvegen mellom Skogmo og Trondheimsvegen ved E6 Jessheim sør, er det lagt vekt på løsninger som ivaretar hensynet til gode boområder og som sikrer friluftsinteressene. Herunder en framtidig funksjonell grønnstruktur med gode forbindelser mellom Jessheim sentrum og tilliggende skogsområder i sør og øst. Overordnet vegnett framtidig behov Omkjøringsvegen har vært i kommunens planer fra 1990-tallet, som et grep for å øke vegkapasiteten i Jessheimområdet. Denne vegen skal avlaste Algarheimsvegen (fv.174 og fv. 178) gjennom Jessheim sentrum for gjennomgangstrafikk. Mye av trafikken som vil nytte omkjøringsvegen vil ha utgangspunkt i de østre deler av Jessheim. Når den nye bydelen på Gystadmarka utvikles, vil dette behovet forsterkes. Omkjøringsvegen har også en funksjon som alternativ rute til hovedflyplassen, f.eks ved ulykke på fv Alternative løsninger for omkjøringsvegen er beskrevet i en egen rapport som ligger som vedlegg til planforslaget (Asplan Viak, datert ). Omkjøringsvegen skal bygges med gang- og sykkelveg (nordsiden). Vegprosjektet omtales ytterligere i kap. 3.6 i planbeskrivelsen. Det har også vært forslag om å ruste opp Rambydalsvegen, som alternativ til å bygge omkjøringsvegen. Opprusting av Rambydalsvegen vil ikke ha samme funksjon/effekt som omkjøringsvegen (jf beskrivelsen ovenfor), men opprusting med breddeutvidelser, kryssløsninger og trafikksikkerhetstiltak kan bli aktuelt i et senere perspektiv (om noen tiår). Dette vil også være kostbart pga. vegens lengde og standard. Utbyggingsmønster/boligutvikling Det planlegges opp mot nye boliger (4.000 innbyggere) i området, med høy utnyttelse på boligområdene i de mest sentrumsnære områdene. Lengre sør planlegges det variert og mindre tett bebyggelse, herav områder for ene-/tomannsboliger. Det foreslås også avsatt områder til barnehage. Om friluftsinteressene/grønnstruktur Turmulighetene sikres i et variert skogsterreng, bl.a. åpen furuskog til fuktige myrdrag, ved utvikling av området. Det er lagt vekt på å sikre gode forbindelser gjennom området og videre sørover til tilgrensende løyper og skogsområder sør for omkjøringsvegen. Dette er ivaretatt i planforslaget hvor det er satt av vesentlige områder til grønnstrukturformål innenfor planområdet. Det er også lagt vekt på at omkjøringsvegen ikke blir en barriere mot skogsområdene i Langelandsfjellet. Skogsområdet mellom E6 og Rambydalsvegen som ikke berøres av planforslaget, er på over daa (4.600 daa). Dette vises på ortofoto nedenfor (side 6). For nærmere omtaler av turstier/løyper henvises det til planbeskrivelsen jf kap og og Grunnvannstanden i området er høy. I planforslaget er det satt krav i planbestemmelsene om at denne ikke skal senkes. Dette er også beskrevet i planbeskrivelsen. Alternative planforslag På dette grunnlaget er det utarbeidet to alternative planforslag mht. omfang av boligbebyggelse «Alternativ 2» og «Alternativ 3». Det er gjort endringer i planforslaget i februar 2013 for «Alternativ 3»: Det er lagt inn 30 meters bredde på grønnstrukturforbindelsene mot sør, samt en tilsvarende sone i østlig retning. Det er også gjort endringer i vegløsningen, hensynet til at denne skal fungere som er omkjøringsveg vektlagt. Denne varianten av planforslaget omtales i dokumentene som «Alternativ 3- moderat». 4

18 «Alternativ 2» inkluderer tre alternative løsninger for omkjøringsvegen (dagløsning, kulvertløsning og tunnel). I kartutsnittet nedenfor vises alternativ 2c «kulvertalternativet» til venstre. Til høyre vises «Alternativ 3 moderat». Alternativ 2 (2c «kulvert alternativet») «Alternativ 3 moderat» med utbygging sør for omkjøringsvegen For nærmere beskrivelse av planforslagene vises det til kapitel i planbeskrivelsen. Om drift av landbrukseiendom med sterke friluftsinteresser En viktig problemstilling er de ulemper med drift av landbrukseiendommer som grunneierne som eier landbruksarealene i nærheten av byggesonen opplever. Med litt omtanke i forbindelse med planlegging av nye utbyggingsområder kan ulempene reduseres ved å sikre at det avsettes tilstrekkelige grøntområder og muligheter innenfor de områdene som bygges ut. Det er viktig at kommunen i videre arbeid i ulike sammenheng også legger vekt på å drøfte denne problemstillingen i ulike sammenhenger og også nytter ulike former for konfliktdempende grep (juridiske og økonomiske virkemidler). I tillegg til ulemper med drift, vil enkelte grunneiere også frykte redusert mulighet for framtidig utbygging. Tidslinje for utbygging av området herunder realisering av omkjøringsvegen Gjenværende prosess for kommunedelplanen mot vedtak Vedtak i HOPom offentlig ettersynav kommunedelplanen mars2013 Avdekkingav mulighetervedr finansiering. Bearbeidingav høringsuttalelser, ev.mindreendringer avplanforslaget Vedtakav kommunedelplaneni kommunestyreti juni 2013(forutsetter at det ikkeoppstår nye/tyngre problemstillinger). Offentligettersyn minimum6 uker: Høringsfristca Dialogmedgrunneierevedr ev.bidragi finansiering. Administrasjonen 5

19 Reguleringsplan for omkjøringsvegen Kommunen utarbeider reguleringsplan og nødvendige byggeplaner. Totalt må det beregnes 3-4 mnd. for å kontrahere konsulent, og omlag 1 ½ år på reguleringsplanprosessen. Videre nye 3-4 mnd. på kontrahering av konsulent (anbud detaljprosjektering). Det må videre beregnes 9 mnd på detaljprosjektering, samt 3 mnd for godkjenning i Statens Vegvesen. Tilsvarende vil grunnerverv og kontrahering anleggsarbeid (3-4 mnd) kreve tid før oppstart av bygging. Selve byggingen vil en måtte regne med vil ta 2 år. Reguleringsplan boligområder Det vil også være krav om reguleringsplan for de enkelte boligområdene. Det er private forslagsstillere som utarbeider reguleringsplanene, normalt tar prosessene fra 1-2 år. Her vil det parallelt med dette pågå arbeid med forhandlinger om utbyggingsavtaler mellom forslagsstiller og kommunen. For de fleste boligområdene ligger det rekkefølgekrav om at utbygging ikke kan gjennomføres før omkjøringsvegen er bygd. Det vil underveis i prosessen avklares om det kan gis dispensasjon og ev. på hvilke vilkår. Tidspunkt for utbygging styres også av boligbyggeprogrammet. Tidslinjene som angis er til dels internt avhengige. Det vil i forbindelse med/i etterkant av sluttbehandling av kommunedelplanen gis en oppdatert beskrivelse av framdrift. Transparent plankart («alternativ 3- moderat») over ortofoto 6

20 Ortofoto skogsområdet mellom E6 og Rambydalsvegen hvor endringen i byggesone inkl. veganlegg er markert 7

21 1. Innledning 1.1 Planområdet Planområdet er avgrenset av Algarheimsvegen i nord, jernbanen samt Byplanen i vest, Skogmo skole i øst. I sør er planavgrensningen lagt sør for framtidig omkjøringsveg. Figur 1. Skisse planområde t, avgrensning markert med blå sti plet linje 1.2 Mål for planarbeidet Målsetningen med planarbeidet er å sikre en god balanse mellom utbygging av nye boligområder og en framtidig funksjonell grønnstruktur med gode forbindelser mellom Jessheim sentrum og tilliggende skogsområder i sør og øst. Videre ivareta disse hensynene ved etableringen av en ny omkjøringsveg mellom Skogmo og Trondheimsvegen (ved E6 Jessheim sør). 1.3 Dagens situasjon Planområdet består av store boligområder, med Skogmo i øst og boligområdene i tilknytning til Gamle Trondheimsveg i vest. Mellom disse boligområdene er det et større skogsområde på ca. 450 dekar, nord for trasé for omkjøringsvegen. Boligområdene i vest består av en blanding av eldre bebyggelse med innslag av nyere boligområder. Skogmo (i øst) er et nyere felt etablert på siste halvdel av tallet og bygd ut fram til i dag. I søndre del av området er det fortsatt delfelt avsatt til boligformål som ikke er bygd ut. I området Jessheim sørøst er det to skoler; Skogmo barneskole og Allergot ungdomsskole. Begge skolene har i dag direkte tilknytning til skog og friluftsområder. Det ligger også flere barnehager innenfor planområdet. Skogen mellom boligområdene er i dag en viktig del av Jessheim beboernes tur- og friluftsområde. Området har Jessheims eneste lysløype med utgangspunkt fra Allergot ungdomsskole. Lysløypa trenger oppgradering (grunnarbeid og lysarmaturer). De siste årene har det bare vært lys fra Teigen skytebane og sørover. 8

22 I gjeldende kommuneplan er store deler av planområdet unntatt rettsvirkning, fordi det var behov for en nærmere avklaring av den framtidige grønnstrukturens utforming og størrelse, avklaring av adkomst til framtidige byggeområder og fastleggelse av trasé for omkjøringsvegen. Arbeidet med kommunedelplanen skal avklare dette. Teigen skytebane ligger sør i planområdet, i området kalt «Stendansen». Det har både fra kommunens og Ullensaker skytterlags side vært arbeidet for å finne en egnet tomt til erstatning for dagens skytebanen. Ny lokalisering av skytebanen vil bli vurdert ved kommende rullering av kommuneplanen. I de søndre/vestre delene av planområdet finner en de framtidige boligområdene Fjellheim og Dølivammen. Disse områdene er planavklart til boligformål i gjeldende kommuneplan. Det må utarbeides reguleringsplan for Dølivammen. Tidspunkt for utbygging av de ulike boligområdene framgår av boligbyggeprogrammet. Myrvold gartneri driver sin virksomhet med utsalg og plantedyrking ved Gamle Trondheimsveg. På sørsiden av Algarheimsvegen mellom jernbanen og rundkjøring vest for Skogmo finnes en dagligvarebutikk. Det finnes noe jordbruksarealer innenfor byggesonen. Områdene er avsatt til boligformål i gjeldene kommuneplan. Det pågår også skogsdrift i skogen i området. Planområdet grenser i nord mot sentrumsbebyggelsen, dette området inngår i gjeldende byplan. Gjeldende byplan er under rullering. 2. Forarbeid og rammer for planarbeidet 2.1 Medvirkning Planprosessen er gjennomført i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningslovens kap Utredninger og analyser til planforslaget I forbindelse med arbeidet med de tre kommunedelplanene som utarbeides parallelt; kommunedelplan for Jessheim sørøst, kommunedelplan for Gystadmarka og Byplanen, har det blitt gjennomført registrerings- og utredningsarbeid for hele området. Utredningsarbeidet er gjennomført som forutsatt i planprogrammet, jf. vedtak av felles planprogram, HOP-sak 75/11, den De deler av utredningsarbeidet som har relevans for Jessheim sørøst er lagt til grunn ved utarbeidelsen av forslaget til kommunedelplan. Det er gjort registreringer av grønnstrukturen i og rundt Jessheim, herunder området Jessheim sørøst. Det er utarbeidet en egen byutviklingsstrategi for Jessheim der sentrumsutvikling sees i sammenheng med bolig- og friluftsområdene omkring, blant annet forholdet til Jessheim sørøst. Videre er det utarbeidet en kulturhistorisk stedsanalyse for Jessheim. Analysen skal kunne gi et godt grunnlag for å fatte beslutninger knyttet til kulturminneverdiene innenfor planområdet. Det er også utarbeidet en egen trafikkanalyse for Jessheim til kommunedelplanarbeidet, hvor behovet for nye vegløsninger analyseres i et 2030-perspektiv. Analysen fra 2012 bygger på prognoser for utvikling (vekst i innbyggertall og antall arbeidsplasser). Det er forutsatt at omkjøringsveg og tverrveg etableres. En av konklusjonene i trafikkanalysen er at vegsystemet øst for Jessheim må oppgraderes i årene som kommer. Det vil bli behov for 4-feltsveg på fv. 174 på strekningen Ekornrud E6 ved Grønnvoll. En sentral del av arbeidet med kommunedelplanen for Jessheim sørøst er nettopp ny omkjøringsveg fra Skogmo til Jessheim sør. Denne vegen skal avlaste fv.174 og fv. 178, Algarheimsvegen, gjennom Jessheim sentrum for gjennomgangstrafikk. Utforming av omkjøringsvegen, og ulike alternativer som er vurdert, er beskrevet i en egen rapport som ligger som vedlegg til planforslaget. Vegprosjektet omtales ytterligere i kap

23 Ullensaker kommune har våren 2012 utarbeidet forslag til en ny trafikksikkerhetsplan for perioden med handlingsprogram fram til Planen ble vedtatt i kommunestyret Trafikksikkerhetstiltak for Jessheim sørøst inngår i denne planen. Så godt som hele planområdet ligger innenfor konsesjonsområde Hafslund har for fjernvarme på Jessheim. Selve varmesentralen blir etablert utenfor området, i Jessheim næringspark. Det vises til kommunal vedtekt for fjernvarme på Jessheim, vedtatt av Ullensaker Herredsstyre Når det gjelder utredninger knyttet til omdisponering av friluftsområder, støy, biologisk mangfold og jordressurser vises det til konsekvensutredningen. 2.3 Befolkningsstatistikk tallgrunnlag Planområdet omfatter deler av grunnkretsene 202, 203, 301, 801, og det bor i størrelsesorden mennesker innenfor planområdet. 2.4 Overordnede rammer for planarbeidet Til utarbeidelsen av kommunedelplanen har følgende dokumenter blitt benyttet som grunnlagsmateriale. De opplistede nasjonale, regionale og kommunale føringer for arealbruken er lagt til grunn for arbeidet. Det vises også til fastsatt planprogram vedtatt Forholdet til statlige forutsetninger og kommunedelplanarbeidet Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Planleggingen skal sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Det er i kommunedelplanen lagt vekt på å sikre en god og attraktiv grønnstruktur for lek og rekreasjon, og trafikksikre gang- og sykkelforbindelser. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal - og transportplanlegging Retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging skal bidra til at arealbruk og transportsystemer planlegges for en effektiv og bærekraftig utvikling av tettsteder. Det vil si å planlegge et utbyggingsmønster som bygger oppunder sentrum, legger til rette for effektiv transport og unngår nedbygging av verdifulle områder. I planen legges det til rette for en variert boligstruktur med høyest utnyttelse i de sentrumsnære områdene. Dette legger til rette for kollektivbetjening, videre også at det er attraktivt å gå og sykle. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Miljøverndepartementet utarbeider hvert fjerde år, jf. plan- og bygningsloven 6-1, et dokument med nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging. Dokumentet skal bidra til at fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen i sine planer. De nasjonale forventningene er retningsgivende, og skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet. Gjeldende dokument fokuserer på følgende hovedtemaer: - Klima og energi - By- og tettstedsutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskaping og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Universell utforming Alle skal gis muligheter til å kunne bruke og ta del i samfunnet, jf. plan- og bygningsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Regjeringens handlingsplan Norge universelt utformet Universell utforming ivaretas gjennom bestemmelser. 10

24 Statlig retningslinje for klima - og energiplanlegging i kommunene Det skal planlegges slik at klimagassutslipp reduseres. Det skal legges til rette for effektiv og miljøvennlig energibruk. I planen legges det som nevnt til rette for høy utnyttelse i de sentrumsnære områdene, noe som legger til rette for kollektivbetjening. Videre også at det er attraktivt å gå og sykle. Det vises videre til at vesentlige deler av planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Krav om tilrettelegging for dette er sikret i bestemmelsene. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Ved planlegging skal støyplager forebygges og det skal legges til rette for å ivareta stille og lite støypåvirkede boligområder, uteoppholdsarealer og natur- og friluftsområder. I forbindelse med forprosjektet for omkjøringsvegen er det utført støyanalyser. Støy inngår også i konsekvensutredningen Forholdet til regionale forutsetninger og kommunedelplanarbeidet Fylkesplan for Akershus Fylkesplanen er et strategisk dokument som trekker opp de langsiktige utviklingsmål og strategier for hovedstadsregionen. Målene og strategiene skal være førende for utviklingen i regionen. Fylkesplanen har tre hovedtemaer: arealbruk og transport, kompetanse og verdiskapning og folkehelse. Fylkesdelp lan Romerike møter framtida : Regional utviklingsplan for Romerike Romerike skal utvikles som del av et miljøvennlig og sammenhengende storbyområde med tettsteder bundet sammen av et effektivt system for veg-, kollektiv- og sykkeltransport, omkranset av et livskraftig landbruk og høyverdige natur og friluftsområder. Omkjøringsvegen gjennom området Jessheim sørøst inngår i den framtidige vegstrukturen i området. Hensynet til friluftsinteressene er sentralt og vil sikres i kommunedelplanen. Samordnet areal og transportstrategi for Osloregionen, 2008 Gjennom samordnet areal- og transportplanlegging skal Osloregionen bli konkurransedyktig og bærekraftig sett i et europeisk perspektiv. Økt konkurransedyktighet skal gjøres ved en rasjonell utnyttelse av regionens ressurser, bruke regionens kompetanse og en effektiv transport av varer og tjenester. Bærekraftig vil si å utvikle byer/tettsteder innenfor naturens tålegrense med grunnlag i økonomisk vekst og sosiale framskritt. Dette er lagt til grunn i planarbeidet. Areal og transportplan for Oslo og Akershus plansamarbeid Oslo - Akershus Arbeidet med en regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus har pågått i et par år. Oslo og Akershus vil med en felles regional plan legge til rette for en forventet vekst i befolkningen og i nye arbeidsplasser i hovedstadsområdet. Arealbruk og transportsystemet skal ses i sammenheng på tvers av fylkesgrensene. Dette planarbeidet er pålagt fra statlige myndigheter, og er første steget i en prosess som skal lede til en mer koordinert areal- og transportpolitikk i Oslo og Akershus. Planstrategi og planprogram for den regionale areal- og transportplanen ble vedtatt sommeren 2011 av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Planen forventes sendt ut til offentlig ettersyn våren/sommeren Samferdselsstrategi for Øvre Romerike, vedtatt 2011 Samferdselsstrategien for Øvre Romerike ble vedtatt av alle ØRU-kommunene i Strategidokumentet bygger på den politikk som følger av nasjonale- og regionale føringer for samferdsel, og gir overordnede føringer vedr strategiske prioriteringer innen samferdsel på Øvre Romerike. Dokumentet skal blant annet danne grunnlag for innspill til regionale plan- og budsjettprosesser som Nasjonal transportplan, «Oslopakker» og plansamarbeidet for arealog transport for Oslo og Akershus. I tillegg utarbeides det et eget handlingsprogram der konkrete tiltak prioriteres. Dette dokumentet er sendt til kommunestyrene for vedtak i Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Den fysiske kulturarven; kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap blir sett på som en ressurs for befolkningen, for næringslivet og for lokalsamfunn og regioner. Kulturminner kan 11

25 styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunn, og de kan være med å bygge opp følelsen av tilhørighet for både nåværende og nye innbyggere. Ved planlegging skal det legges til rette for å ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskapning Kommunale forutsetninger og kommunedelplanarbeidet Kommuneplan for Ullensaker samfunnsdelen (vedtatt ), arealdelen (vedtatt ) I kommuneplanen er det satt som målsetting at det skal legges til rette for bygging av 350 nye boenheter pr år. For øvrig, se omtale under kapitel 2.5 og 4.2, samt om «Universell utforming» i kap Hovedplan for sykkelbyen Jessheim, 2004 Sykkelplanen skal bidra til at det legges til rette for syklende på og til/fra Jessheim. Det skal sikres gode sykkelforbindelser mellom de omkringliggende boligområdene og sentrum / kollektivknutepunktet. Ved etablering av nye boligområder skal nye gang- og sykkelveger fra disse knyttes sammen med eksisterende gang- og sykkelvegnett, dette fremkommer av kommunedelplanen. Kommunedelplan for klima og energi, 2009 Framtidig utbyggingsmønster skal bygge opp under mulighetene for kollektivtrafikk og klimanøytrale energiløsninger. Ullensaker kommune skal innenfor regelverkets rammer gjennom byggesaksbehandlingen gi informasjon om lavenergiboliger og miljøvennlige energiløsninger. Ullensaker kommune vil påse at klima- og energispørsmål er ivaretatt ved regulering av nye bolig- og næringsområder. Energiløsninger skal vurderes ved behandling av reguleringsplaner. Tiltakshaver skal oppmuntres til å tilrettelegge for fjernvarme hvor dette er hensiktsmessig, uavhengig av tilknytningsplikt. Spørsmål knyttet til energi og klima kan være et tema i utbyggingsavtaler. Utbyggingsavtaler skal som supplement til reguleringsbestemmelser gjennom frivillig overenskomster, brukes for å fremme bruk av klimanøytrale energikilder. Betydelige deler av planområdet Jessheim sørøst ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme på Jessheim. Se også beskrivelse ovenfor vedr. statlig retningslinje for klima og energiplanlegging. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Ullensaker, 2008 Kulturminner er uerstattelige kilder til kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Kulturminnevern er god ressursforvaltning. Planen skal fungere som grunnlag for kommunens forvaltning av kulturminner, som et redskap for formidling av kulturarven, og som et hjelpemiddel for alle som er interessert i kulturminner i Ullensaker. Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer er fulgt opp i kommunedelplanen ved at det er laget en egen kulturhistorisk stedsanalyse for hele Jessheim, og der konklusjonene fra denne er tatt inn i planen med hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Kommu nedelplan for Ullensakerskolen Skoleplanen har som mål å sikre fullverdig skoletilbud med høy kvalitet og godt pedagogisk innhold. Barnehageplan for Ullensaker (kommunedelplan) Barnehageplan for Ullensaker omhandler mål, strategier og tiltak for utvikling og utbygging av barnehagetilbudet i Ullensaker. I planen er det satt av areal til barnehage(r) innenfor området Jessheim sørøst. Helse- og sosialplan (Kommunedelplan) Kommunedelplanen har strategier for å fremme helse, sosial utvikling og omsorg, herav nevnes følgende som relevante for planarbeidet: - Styrke det forebyggende, rehabiliterende og helsefremmende arbeidet i kommunen. 12

26 - Mangfoldig og variert bomiljø, tilpasset innbyggernes behov i alle aldre. Trafikksikkerhetsplan , under rullering Ny trafikksikkerhetsplan ble vedtatt i kommunestyret Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planen ligger til grunn for videre planlegging av idretts- og friluftsanlegg, samt betydningen av fysisk aktivitet som helsefremmende middel. Det skal være tilstrekkelig dekning av idrettsanlegg for befolkningen, og det skal sikres arealer for friluftsliv, inkludert 100- metersskoger. Alle skal ha et aktivitetstilbud der universell utforming er lagt inn som et premiss ved utformingene av tilbudet. Området Jessheim sørøst har Jessheims eneste lysløype. Sikring av trasé for mulig utbedring og oppgradering av denne, samt sikring av gode turtrasé er for øvrig, er vektlagt i planen. Folkehe lseplan Folkehelseplanen tydeliggjør hva Ullensaker kommune kan påvirke, og legge til rette for av tiltak som kan ha betydning for folks helse og trivsel. Helse i planlegging er et eget punkt i folkehelseplanens handlingsplan Å bevare de bynære utmarksområdene og tilgjengeligheten til disse områdene er med på å øke mulighetene for fysisk aktivitet for både voksne og barn. Kommunedelplanen for Jessheim sørøst ivaretar slike muligheter. Byplanen 2006 (under rullering) og Byutviklingsstrategien (vedtatt i kommunestyret juni 2012) Området Jessheim sørøst er i liten grad omtalt eksplisitt i gjeldende planer. Området ligger også utenfor byplanens område. Men Jessheim sørøst ligger nært knyttet opp mot sentrum og skogsområdene ved Langelandsfjellet. Det er derfor naturlig å se området i forlengelsen av Jessheim sentrum, og også som en overgang mot de omkringliggende LNF-områdene. Universell utforming Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, stiller krav om at universell utforming skal ivaretas i plan- og byggesaksbehandlingen. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger kommunene å jobbe aktivt for å legge til rette for universell utforming i sin virksomhet. Jessheim skal utvikles slik at hele befolkningen kan være en del av og delta aktivt i samfunnet. For at det skal være mulig må det være rom for mennesker i alle aldre, med varierende grad av funksjonsnedsettelser, med ulik kulturbakgrunn og forskjellige interesser. Dette forutsetter et bredt brukerperspektiv. Ullensaker kommune er ressurskommune for universell utforming ( ) og skal arbeide aktivt for å fremme kompetanse og bevissthet om temaet. Universell utforming er valgt som en strategi for å oppnå en tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig kommune (jf. kommuneplanen ). Det er et overordnet mål i kommuneplanen at flest mulig av innbyggerne i kommunen skal kunne delta aktivt i samfunnet ut i fra sine egne forutsetninger og mestre aktivitetene i hverdagen. Det skal tilrettelegges for god tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming både i bebyggelsen, utearealene og i trafikkområdene slik at de kan benyttes av alle. Kommunen har et mål om å øke andelen tilgjengelige boenheter. Dette er et ledd i arbeidet med at flest mulig skal kunne bo lengst mulig i egen bolig. 2.5 Planens forhold til kommuneplanen og reguleringsp laner Kommuneplanen - planhistorie I det følgende vises utsnitt av kommuneplanen for området fra 1990-tallet. Omfanget av den planlagte boligbyggingen har variert, men området fra Allergot ungdomsskole og sørover har vært et sammenhengende landbruks-/natur- og friluftsområde (skogsområde) i denne perioden. Omkjøringsvegen mellom dagens Fv 174 ved Skogmo og Trondheimvegen (ved Jessheim sør) har ligget inne i kommuneplanen siden begynnelsen av 1990-tallet, men har underveis blitt noe justert. 13

27 Kartutsnitt 1 - Kommuneplan Kartutsnitt 2 - Kommuneplan Kartutsnitt 3 - Kommuneplan

28 Kartutsnitt 4 - Kommuneplan Gjeldende kommuneplan for Ullensaker samfunnsdelen (vedtatt ) og arealdelen (vedtatt ) Det er i forbindelse med kommuneplanarbeidet fastsatt at det skal utarbeides en ny kommunedelplan for nordre deler av Langelandsfjellet. I samfunnsdelen beskrives videre at den nordligste delen av Langelandsfjellet blir liggende som et område med mulighet for friluftsliv mellom ny bebyggelse på hver side av skogen (øst og vest). Planlegging av omkjøringsvegen må ta hensyn til at kontakten mot skogs- og friluftsområdene sør for vegen ikke stenges. Dette forholdet skal ivaretas i kommunedelplanarbeidet. Som det framgår av utsnittet av kommuneplanens arealdel (kartutsnitt 5) er deler av området unntatt rettsvirkning. Det er lagt inn boligområder på begge sider av Langmyra, Langmyra og tilgrensende områder er vist som grønnstruktur. Gjeldende arealplan for disse områdene er kommuneplanen for 2004 (framgår av kartutsnitt 4, overfor). Her er nordre del av Langelandsfjellet avsatt til Landbruks-, natur-, og friluftsområde (LNFområde), det er i tillegg lagt på en «F» (illustrasjon) som viser at området er verdifullt som friluftsområde. Kartutsnitt 5 - Kommuneplan Reguleringsplaner Innenfor planområdet foreligger følgende reguleringsplaner: 15

29 Del av RV. 174 øst for jernbanen med eiendommer, vedtatt (planid: 74). Flere etterfølgende endringer, sist Skogmo med bestemmelser, del av 117/6 Jessheim, vedtatt (planid: 148). Flere etterfølgende endringer, sist Langelandsfjellet vedtatt (planid:207). Sist endret Fjellheim, 131/5,7 m.fl., Jessheim, vedtatt (planid: 222). Del av Allergot ungdomsskole, vedtatt (planid: 252). Del av Rv. 174 øst for jernbanen med tilliggende eiendommer, vedtatt (planid: 98). Omregulering av del av tidligere reguleringsplan. Reguleringsplan for fortau langs sørsiden av RV. 178, fra Røde Kors garasjen til M. Jul Halvorsens veg, vedtatt (planid: 272). Vegholt, vedtatt (planid: 328). Gaarder, Jessheim øst vedtatt (planid: 213) Gystad Vest, gnr. 117/447, vedtatt (planid: 246) Skole med tilhørende anlegg samt atkomstveg, Jessheim øst (Skogmo skole), vedtatt (planid: 204) Gystad Skog, Gystadfjellet, vedtatt (planid: 282) Gang- /sykkelveg langs rv. 174 Gamle Algarheimsveg Ekornrudvegen, vedtatt (planid: 80) Reguleringsplanene gir rammer for utvikling av boligområdene, veger og skoler. Reguleringsplanene vil i all hovedsak ikke endres som følge av kommunedelplanarbeidet. Kommunedelplanen vil gjelde foran reguleringsplanene dersom det er motstrid. Det er i planbestemmelsene satt inn krav om ny reguleringsplan der kommunedelplanen innebærer en betydelig endring i forhold til gjeldende regulering. 3. Beskrivelse av planforslaget 3.1 Utbyggingsmønster, boligutvikling og landskap Utbyggingsmønster/boligutvikling I de senere årene er det bygd mange boliger i kommunen. Det er bygd omtrent dobbelt så mange leiligheter som eneboliger de siste 10 årene. Det er etterspørsel etter tomter for eneboliger og ulike typer småhusbebyggelse. I den videre utviklingen av boligområder utenfor sentrum, bør det legges til rette for variert boligtypologi der hvor det ligger til rette for dette. Innenfor planområdet åpnes det for relativt høy utnyttelse av arealene lengst nord, dette er områder med kort avstand til sentrum hvor det også er et godt kollektivtilbud. Lengre sør planlegges det variert og mindre tett bebyggelse, herav områder for ene-/tomannsboliger Forholdet til Jessheim sentrum Det er ikke aktuelt med sentrumsutvidelse i retning planområdet, jf. Byutviklingsstrategien vedtatt av kommunestyret den , sak 65/12. Områdets videre utvikling vil preges av nye boligområder og den framtidige omkjøringsvegen. Tilbudet innen handel/service, kultur og andre møteplasser i Jessheim sentrum vil med sin nærhet og kvalitet være sentralt for innbyggerne innen for planområdet Jessheim sørøst. For ytterligere beskrivelse av møteplasser innenfor planområdet vises det til kap. 3.4 om Barn og unges interesser/oppvekstmiljø. Selv om området Jessheim sørøst ikke inngår i den sentrale bykjernen på Jessheim, er det viktig å ha gode forbindelser for gående og syklende mellom boligområdene og sentrum, og mellom boligområdene og skolene. Det er et mål for Jessheim, jf. kommuneplanen, at det skal etableres møteplasser og forbindelseslinjer til de grønne områdene rundt byen. I et framtidig Jessheim med mange innbyggere skal det være lett 16

30 å bevege seg fra sentrum og ut i de omkringliggende grøntområdene (se også kap ). Grønnstrukturens betydning i dette er sentralt. Det er også viktig å sikre at omkjøringsvegen ikke blir en barriere mot skogsområdene i Langelandsfjellet Om friluftsinteressene/grønnstruktur Det er framsatt sterke ønsker om at skogsområdene i Langelandsfjellet skal sikres slik de framstår i dag. Dette må ses i sammenheng og veies mot andre behov som skal ivaretas med planforslaget. Det vises konkret til behovet for omkjøringsvegen med tilhørende krav til funksjonalitet og økonomiske hensyn i den forbindelse. Samt vedtatte mål om innbyggervekst og behovet for å utvikle nye boligområder i Jessheim jf tidligere beskrivelse. Turmulighetene sikres i et variert skogsterreng, bl.a. åpen furuskog til fuktige myrdrag, ved utvikling av området. Videre er det viktig at det er gode forbindelser videre sørover til tilgrensende løyper og skogsområder sør for omkjøringsvegen. Dette er ivaretatt i begge planforslagene hvor det er satt av vesentlige områder til grønnstrukturformål innenfor planområdet Omkjøringsvegen En omkjøringsveg sørøst for Jessheim sentrum mellom fylkesveg 174 (Algarheimsvegen) ved Skogmo og Jessheim sør ved E6, har ligget inne i kommuneplanen siden begynnelsen av 1990-årene Omkjøringsvegen ligger også inne som et tiltak i byplanen for Jessheim, vedtatt Det er gjennomført et forprosjekt som viser alternative løsninger for framføring av vegen. Asplan Viak AS har utarbeidet en silingsrapport (datert ) og en egen rapport med støyberegninger (datert ) på vegne av Ullensaker kommune. Sidene 3-14 av rapporten «Silingsdokument», utgjør del av planforslaget ved høring. Begge rapportene ligger som vedlegg til planforslaget. Etter trafikktallene i tidligere trafikkanalyser utarbeidet for kommunen (COWI, jan. 2012) er det beskrevet en forventet ÅDT (Årsdøgn trafikk) på mellom og kjøretøy pr døgn på omkjøringsvegen i Det må vurderes behov for firefelts veg ved passering av Dette er imidlertid basert på prognoser ut fra potensiale som ligger i gjeldende kommuneplan. Det er grunn til å tro at veksten vil fordele seg over lengre tid. Vegen planlegges derfor etter Statens vegvesens standard S1, dvs. med dimensjonerende hastighet 60 km/t og 8,5 meter bred veg, herav 6,5 meter vegbane og 1 meter skulder på hver side. Videre 3 meter grøft og gang/sykkelveg i 3 m bredde (+0,25 m skulder). Denne gjelder for ÅDT Om planforslaget «Alternativ 2» og «Alternativ 3» Som innledende del av planarbeidet ble det utarbeidet et «Alternativ 1» med utgangspunkt i områdene som var vist som boligområder og framtidige boligområder, dels unntatt rettsvirkning, i gjeldende kommuneplanen. Dette er totalt om lag 340 daa, grovt beregnet gir dette omlag 900 boliger og innbyggere (se tabell neste side). Det presiseres at dette ikke er et selvstendig høringsforslag ved offentlig ettersyn, men kun et trinn i arbeidet. På dette grunnlaget er det utarbeidet to alternative planforslag mht. omfang av boligbebyggelse «Alternativ 2» og «Alternativ 3». Som tidligere nevnt inneholder alternativ 2 tre alternative løsninger for omkjøringsvegen (dagløsning, kulvertløsning og tunnel). I kartutsnittet nedenfor vises alternativ 2c «kulvertløsning». 17

31 Alternativ 2 (2c «kulvertløsning») Alternativ 3 -moderat Arealregnskap og befolkningsvekst I tabellen nedenfor framgår oversikt over de ulike delområdene, størrelse og grovt anslag på planlagt tetthet. Dette materialet er lagt til grunn for anslag på hva de ulike forslagene generer av befolkningsvekst. Dette er lagt til grunn i vurderingene av trafikale løsninger. For nærmere opplysninger om de enkelte områdene vises det også til konsekvensvurderingen (kapitel 4) og planbestemmelsene/retningslinjene. Når kommunedelplanen er vedtatt må de ulike områdene som vedtas for boligformål legges inn/tildeles tidspunkt for utbygging ved etterfølgende rullering av boligbyggeprogrammet. 18

32 Tabel l 1 -Oversikt over arealer (daa), boliger og antall bosatte i de ulike alternativene (1, 2 og 3). Arealmessige konsekvenser av endringen fra Alternativ 3 til «Alternativ 3 moderat» Det gjøres oppmerksom på at det i forbindelse med justering av Alternativ 3 til «Alternativ 3- moderat» er gjort noen mindre endringer i boligområdene. Arealstørrelsene er som følger: B2: 35 daa (tidligere 37 daa). B 6.1 og B6.2 er samlet på 196 daa (tidligere 200 daa), innbyrdes grense mellom disse er justert; B6.1 er nå på 89 daa (tidligere 105 daa) og B daa (tidligere 94 daa). Det er samme eier på B6.1 og B6.2. B6.3 er 62 daa (tidligere 63 daa). B 8.1 er 84 daa (tidligere 89 daa), B 8.2 er 19 daa (tidligere 20 daa). Totalt er antall daa boligområde redusert med 10 daa, område avsatt til grønnstrukturformål er tilsvarende økt. Endringene vurderes som marginale sett i sammenheng med områdets størrelse, tabellen ovenfor og øvrig beregningsmateriale justeres ikke som følge av dette. Grønnstrukturen langs Langmyra er med forgreininger i nord og syd er på 157 daa. Grønnstrukturen i øst er på 80 daa, dvs sør for Skogmo inkludert området mellom B6.1 og B Felles for begge planforslagene - Det foreslås utviklet boligområder i en større del av skogen nord for omkjøringsvegen. Det foreslås også utvidelse av nye boligområder sør for Skogmo. - Det nord/sørgående myrdraget (Langmyra) og tilgrensende skogområder settes av til grønnstrukturformål med en bredde i midtre partier på drøyt 200 meter (se også målsatt skisse i kap 3.5.4). Innenfor denne grønnstrukturen er det lagt inn: o o Turtrasé/lysløype mellom Allergot ungdomsskole og omkjøringsvegen vest for Langmyra. Traseen planlegges innenfor dette med bredde meter. I denne traseen sikres mulighet for framtidig opparbeidelse/utvidelse av lysløype med trasé for klassisk og skøyting, samt parallell gangveg. Det er knyttet planbestemmelser og retningslinjer til dette, herunder rekkefølgekrav vedr. opparbeidelse. Eksisterende turveger er også lagt inn i plankartet (illustrasjon). Avgrensningen av området med formål grønnstruktur gir mulighet for rundløype ved bruk av eksisterende turtraseer øst for Langmyra. I planbestemmelsene for de nye 19

33 boligområdene er det også satt krav om gode koblinger mot dette området. Turvegene kobles også inn mot krysningspunktene for omkjøringsvegen. - Grønnstrukturen vest for det framtidige boligområdet Dølivammen (B1) er noe utvidet i forhold til det som er avsatt i kommuneplanen. Dette er gjort for å sikre bekkeløp og landskapsform/vegetasjon. Det er også lagt inn krav i planbestemmelsene om turveg i tilknytning til denne grønnstrukturen. - Trasé for omkjøringsvegen med krysningspunkter er lagt inn. - Nye gang- /sykkelvegforbindelser sikres i forbindelse med utvikling av områder, blant annet øst-vest fra Allergot ungdomsskole mot Skogmo. Gang- /sykkelforbindelser mv mellom boligområdene og sentrale målpunkter utenfor planområdet, som offentlig-/ privat service og buss/togtilbud, er ivaretatt gjennom planbestemmelsene/ retningslinjene (rekkefølgekrav og vegprofiler). - Det er lagt til rette for kollektivbetjening og framtidig styrking av kollektivtilbudet ved at de sentrumsnære områdene har høy utnyttelsesgrad. Dette sikrer kundegrunnlaget og legger til rette for et bedre tilbud på sikt. Det er også planlagt framtidige bussholdeplasser langs omkjøringsvegen. Busslommer etableres i begge kjøreretninger ved boligfeltet på Langelandsfjellet og i ny rundkjøring i Skogmovegen (noe justert plassering i alternativ 3). Videre dialog med kollektivaktørene (Ruter og Akershus Fylkeskommune mv) vil avklare når det etableres busstilbud her. - Barnehage: tomt på 7,1 daa er lagt inn nord i området (område T1) med nærhet til skog/turområder og gode adkomstmuligheter. Se også beskrivelse nedenfor vedr. alternativ Nærmere om «Alternativ 2» a) Sum boligområder er i dette alternativet på ca 470 daa, dvs kun en økning på 130 daa forhold til alternativ 1. Grovt anslått er dette i underkant av nye boliger, noe som anslagsvis vil kunne gi drøyt nye innbyggere. b) Grønnstrukturformålet som legges i det nord/sørgående myrdraget (Langmyra) er i lengderetning drøyt meter. Ved omkjøringsvegen, er bredden 40 meter i siste del mot omkjøringsvegen. Tilsvarende er det lagt inn en 40 meter bredt belte rett øst mot tilgrensende grønnstruktur sør for dagens bebyggelse på Skogmo. Det er også lagt inn grønnstrukturformål i byggegrensen mot omkjøringsvegen (jf beskrivelse nedenfor). c) Det er satt av byggegrense på 50 meter for nye boligområder langs omkjøringsvegen, innenfor byggegrensen er det foreslått arealer til grønnstrukturformål. Byggegrensen vil være framtidig eiendomsgrense ved realisering av omkjøringsvegen. Dette inkluderer skråningsutslag på veg, samt gang/sykkelveg og gir mulighet for framtidig vegutvidelser uten å måtte gjennomføre tunge prosesser med erverv av grunn. d) Trasé for omkjøringsvegen med krysningspunkter er lagt inn med tre ulike varianter; «dagløsning», «tunnel» og «kulvertløsning», som inneholder ulike løsninger for krysninger for friluftsliv og som er lagt i forskjellig høyde i terrenget. Dette utdypes senere. Omkjøringsvegen planlegges fra eksisterende rundkjøring mellom Trondheimsvegen og Gamle Trondheimsveg ved E6 Jessheim sør («Langelandskrysset»). I første parsell følges Gamle Trondheimsveg i dagens trasé, men traseen senkes under Hovedbanen slik at den kan trafikkeres av alle kjøretøy og høydebegrensning unngås. Det legges gang- og sykkelveg på nordsiden fram til Skogmo. Avkjøring til boligområdet på Langelandsfjellet knyttes til den nye vegen med et ordinært T-kryss med forbikjøringsfelt. Ved Skogmovegen etableres rundkjøring for tilknytning til boligområdet øst for vegen, og som framtidig tilknytning til de planlagte arealene vest for vegen. På den siste strekningen fram mot Algarheimsvegen opparbeides ny gang- og sykkelveg på vestsiden. Den eksisterende gang- og sykkelvegen på østsiden foreslås opprettholdt. I krysset mellom omkjøringsvegen (dagens Julius Dals veg) og fv 174 etableres en ny rundkjøring (tre armer). De tre alternative løsningene er som følger: 20

34 Alternativ 2 a, dagsone: I dalsøkket ved skytebanen bygges omkjøringsvegen med brukonstruksjon, slik at turtraseer og evt. passering kan gå under. Lenger øst etableres bru over vegen for turløype. Sør for byggefeltet ved Skogmo etableres kjøreveg/bru over den nye hovedvegen: denne binder de planlagte utbyggingsområdene sammen på sørsiden av de regulerte arealene. Alternativ 2 b, tunnel: Vegen senkes fra 200 meter øst for skytebanen og legges i fjelltunnel. Turveger og forbindelse mellom de planlagte boligfeltene sør for Skogmo legges i terrenget over den planlagte tunnelen. Det gjøres oppmerksom på at det ikke er gjennomført geologiske eller geotekniske undersøkelser knyttet til en evt. etablering av tunnel i denne fasen. Alternativ 2 c, kulvert: Vegen senkes i terrenget mellom skytebanen og boligfeltet på Skogmo for å redusere støypåvirkningen, og samtidig legge til rette for etablering av 2 kulverter og 2 bruer på strekningen, 3 for turstier/skiløyper og en for adkomst mellom de planlagte boligfeltene ved Skogmo. Bruene vil ligge ca 2 meter over tilstøtende terreng og tilknytningene må derfor ligge noe på fylling for å ta opp denne høydeforskjellen. To av krysningene ligger relativt tett. I plankartet er det tegnet inn kun tre av de fire krysningene. Det tas heller ikke stilling til bredde på kulvert (utover at den skal være egnet preparering for løypetrasé). Dette gir muligheter for å redusere kostnadene vesentlig. Plankartet, «Alternativ 2c Kulvert», framgår i kapitel Nedenfor vises utsnitt av plankartene for «alternativ 2a Dagløsning» og «alternativ 2 b Tunnel». Alternativ «2 a Dagløsning» og «2 b Tunnel» Nærmere om «Alternativ 3» a) I tillegg til boligområdene som framgår av Alternativ 2, foreslås det utviklet boligområder sør for omkjøringsvegen (ca 110 daa). Det foreslås også utvidelse av nye boligområder sør for Skogmo (drøyt 100 daa, tilsvarende område er i alternativ 2 er ca 50 daa). Sum boligområder i dette alternativet er 725 daa. Grovt anslått er dette i underkant av nye boliger og anslagsvis nye innbyggere. b) Det nord/sørgående myrdraget Langmyra og tilgrensende områder i øst, settes av til grønnstrukturformål. Denne har en bredde i midtre partier på drøyt 200 meter (som i alternativ 2, se målsatt skisse). I lengderetning (nord/sør) er den brede hovedstrukturen på drøyt 900 meter. I sør, mot omkjøringsvegen, deles grønnstrukturen i to smalere strukturer hver med bredde på 30 meter mot og over omkjøringsvegen. Det er også lagt inn en 30 meters bred grønnstruktur rett øst mot tilgrensende bebyggelse sør for dagens bebyggelse mot Skogmo. 21

35 I forbindelse med boligområdene som planlegges sør for omkjøringsvegen er det lagt inn forbindelser (grønnstruktur-formål) langs dagens turveger, samt i forbindelse med en mindre dam i området. Forbindelsene foreslås av grunneier opparbeidet med høy standard. c) Byggegrensen langs omkjøringsvegen er i dette alternativet satt til 30 meter med boligformål innenfor byggegrensen. Arealene innenfor byggegrensen, skal ikke bebygges og vil som nevnt også være grensen for eiendomserverv. Denne inkluderer skråningsutslag og gang-/sykkelveg. Med 30 meters byggegrense vil det vanskeliggjøre en framtidig utvidelse av vegen, f.eks. til fire felt. Dette vil imidlertid også være konfliktfylt mot dagens bebyggelse ved Skogmo og også mot E6. d) Det foreslås også ytterligere en barnehagetomt sør for omkjøringsvegen, T2 (7,1 daa). e) Omkjøringsvegen legges i en egen trasé etter forslag fra grunneierne. Valgt standard er dimensjoneringsklasse S1 for strekningen, med bredde 8,5 meter. Vegen ligger marginalt noe lenger sør øst for skytebanen enn de øvrige alternativene. Boligområdene sør for omkjøringsvegen kobles på omkjøringsvegen med et T-kryss. Boligområdene B6.1 og B6.2 har adkomst via bru i forlengelsen av V1. Brukrysningen må også ivareta behovet for en god løsning for friluftsinteressene. Dette må løses i den etterfølgende detaljreguleringsplan. I tillegg etableres det to bruer for ivaretakelse av tursti/lysløype. Det har som del av prosessen blitt utredet et alternativ med trinnvist utbygging av omkjøringsvegen og flere X-kryss. Dette inngår ikke i «Alternativ 3- moderat» ved høring. Løsningen er ikke i samsvar med kravene til omkjøringsveg Kostnader omkjøringsveg I tabellen under er kostnadene ved de ulike alternative angitt. Alle kostnader er i mill.kr. Alternativ 2 Alt 3 «Dagløsning» «Tunnel» «Kulvert» (opprinnelig*) Entreprisekostnad ,7 Byggeledelse/adm/mva ,1 Prosjektkostnad ,8 *I den versjon av «alternativ 3» som ble vurdert høsten 2012, var det lagt vekt på grunneiers forslag består i å kun bygge de manglende vegpartiet i første omgang. Sum Prosjektkostnad for denne løsningen var estimert til 121,8 mill. kr jf Entreprisekostnad for dette alternativet er 95,7 millioner kr, byggeledelse var anslått til 26,1 millioner kroner. Dette er estimert til kr 80,2 millioner av den angitte totalkostnaden. Nærmere geotekniske undersøkelser kan avdekke om del av dagens vegparsell (dvs. ny parsell til Langelandsfjellet)kan nyttes, dette vil i kunne redusere kostnadene noe ( inntil 10 mill.). «I alternativ 3 modereat» som legges ut til offentlig ettersyn forventes kostnadene til vegløsningen å ligge mellom alternativene «dagløsning» og «kulvert». Kostnader knyttet til tekniske eller kulturhistoriske undersøkelser, samt grunnerverv er ikke vurdert i denne fasen Anbefaling omkjøringsveg Asplan Viak har gjort følgende hovedkonklusjon i sin rapport datert (beskrivelsen av alternativ 3 er ikke tatt med ettersom denne ikke er dekkende med de endringer som er gjort. «Alternativ 3 moderat» er på enkelte punkter å betrakte som lik alternativ 2c kulvert, forutsatt at den legges tungt i terrenget med tilstrekkelige krysninger for friluftsliv): «Ut fra en støymessig betraktning er.alternativene er 2b og 2c de beste/likeverdige både med tanke på innendørs støynivå og evt behov for skjerming av uteplass. Alternativ 2a vil samlet sett gi størst støymessig belastning. Hovedalternativ 2b, tunnelalternativet, vurderes som den samlet sett dårligste løsningen. Føringer av terrengmessig karakter, nødvendige påkoblingspunkter til utbyggingsområder og øvrig vegnett gjør at selve tunnelen lokaliseres i et område hvor den vil ha relativt liten positiv effekt. Omkjøringsvegen vil dermed ligge som dagløsning i tilknytning til de bebygde områdene og viktige krysningspunkt for friluftslivet. Hovedalternativet med tunnel er i tillegg det klart dyreste alternativet og anbefales ikke. 22

36 Alternativ 2a og 2c.. er relativt likeverdige. De ivaretar alle hensiktsmessige påkoblingspunkter og kryssingsmuligheter for ferdsel. Alternativ 2c er dyrest av de tre, men i et overordnet perspektiv vurderes alternativene som likeverdige. Ved en reduksjon av kulvertlengder eller ved å erstatte kulvert med overgangsbru vil en kunne gjøre kostnadsbildene tilnærmet like. Vår oppfatning er derfor at den kostnadsmessige forskjellen ikke er avgjørende for valg mellom kulvert- og dagløsningsalternativet.. Alternativ 2c er bedre enn alternativ 2a med hensyn på støy Spørsmålet om finansiering er reist under vegs i prosessen. Kostnadsmessig vil det være mulig å etablere omkjøringsvegen for en lavere pris enn våre kostnadsoverslag tilsier. Dette innebærer imidlertid samtidig at vegen etableres med en annen standard og kvalitet og utenfor de tekniske kravene som det offentlige stiller... Med tanke på en samlet utbygging i statlig/fylkeskommunal regi, anbefales at alternativ 2c bør optimaliseres med tanke på nødvendig kulvertlengder og muligheten for å kunne erstatte kulverter med overgangsbroer. Legges kryssingsbruer som i alternativ 3 til grunn, vil en ventelig kunne redusere kostnaden med ca 30 mill. Det bør i den videre prosjekteringen sees mer detaljert på hvordan vegen bør ligge i terrenget for å gjøre den lite visuelt synlig og ha naturlig støyskjermende effekt. Finansieres utbyggingen av private utbyggere bør det inngås utbyggingsavtaler i forkant der omfang, standard og kvalitet besluttes før endelig valg av løsning gjennomføres. Varianter av alternativ 3 bør kunne vurderes i denne sammenheng. Ut fra en samlet vurdering der fylkeskommunal finansiering legges til grunn, anses omkjøringsveg etter alternativ 2c, kulvertalternativet, som det beste for Jessheim samlet sett.» I plankartet vises kulvertløsningen som hovedalternativ, dette er også rådmannens anbefalte løsning. De øvrige variantene framgår som utsnitt på de to alternative plankartene. De vises til de vedlagte rapportene fra Asplan Viak i sin helhet. Det gjøres oppmerksom på at kostnadene som beskrives er knyttet til løsningene slik de foreligger i rapporten. Legges kryssingsbruer som i alternativ 3 til grunn, vil en ventelig kunne redusere kostnaden på «kulvertalternativet» med ca 30 mill. Rådmannen slutter seg til de vurderinger som er gjort, og vurderer i denne fasen alternativet «Kulvert» som beste løsning, men anbefaler at samtlige alternativer legges ut til offentlig ettersyn. Det vises til rapportene fra Asplan Viak for detaljer. Framtidig utvidelse COWI har i rapport datert , følgende konklusjon på bakgrunn av den vekst i trafikken som ligger inne i eksisterende planer for Jessheim-området, samt den vekst i trafikken de to planforslagene genererer. Rapportens konklusjoner (jf utdrag nedenfor) anses dekkende for planforslaget med de justeringer som er gjort i «Alternativ 3 moderat» pr februar 2013: «Vegnormalen (017) har et kriterium i forhold til 4 felt på veg på ÅDT og ÅDT for gate. Bruk av beregnet trafikk og kriteriet for veg tilsier et behov for 4 felts veg mellom Algarheimsvegen og Skogmovegen i alle alternativer og fra rundkjøringen med B2 og vestover i alternativ 3 (så vidt større enn ÅDT ). Imidlertid har «ringveger» oftere enn jevnere retningsfordeling enn det radielle veger har. Dette kan innebære noe høyere kapasitet langs Omkjøringsvegen sørøst enn det som ofte legges til grunn for andre typer veger. Derfor kan Omkjøringsvegen sørøst tåle noe mer trafikk i forhold til avvikling. Den planlagte Omkjøringsvegen sørøst er ca. 600 m lengre enn kjøring via sentrum. Skal denne bli en attraktiv omkjøringsveg også utenom rushperiodene så bør gjennomsnittshastigheten være betydelig større enn kjøring via sentrum. Hvis etablering av rundkjøringer/kryss og langsgående bebyggelse medfører at skiltet hastighet settes til 50 km/t på hele strekningen, så kan kjøretiden bli høyere enn via sentrum og da kan vegen bli et overløp for rushperiodene når forsinkelsene 23

37 via sentrum er store nok og ikke utenom rush. Etablering av nye X-kryss anbefales ikke av trafikksikkerhetsmessige årsaker. To forskjøvne T-kryss vil være en bedre løsning. Eventuelt bør signalregulering av X- kryssene vurderes. I kryssene med Skogmovegen anbefales en rundkjøring pga. omfanget av sidevegstrafikken. Boligutbyggingen kan øke behovet for 4 felts veg langs hele Omkjøringsvegen (mens 50 km/t fartsgrense kan redusere behovet), men spesielt mellom rundkjøringen ved Skogmovegen og Fv 174. Det er stor usikkerhet knyttet til trafikktallene spesielt for gjennomkjøringstrafikken, pga. forutsatte store endringer bl.a. i befolkningstallene og relativt likeverdige vegvalg.» Som det framgår vil det på et senere tidspunkt kunne være behov for å utvide omkjøringsvegen til fire felt. Det er viktig at det reserves arealer for en slik utvidelse nå. Det vises til beskrivelsen av byggegrensen i de to alternative planforslagene (se ovenfor). Detaljer vedr. utforming av vegen inkludert kryssløsningene med omkjøringsvegen (X-kryss eller T-kryss) vil som nevnt avklares i etterfølgende reguleringsplanarbeid. 3.2 Landskap, stedsutvikling, identitet, kultur og møteplasser Landskap Øst og sørøst for Gamle Trondheimsveg er det i dag et mindre og relativt flatt kulturlandskap som avgrenses av skogsområdet Langelandsfjellet med Langmyra. Der jordbruksarealet møter dagens skogsområde stiger terrenget slik at det danner en liten åskam. Skråningen er bevokst med relativt tett skog som domineres av høye furutrær. I skråningen vil en eventuell boligutbygging få bakgrunnsdekning slik at landskapsvirkningen på avstand dempes. Silhuettvirkningen av åskammen bør hensyntas i utviklingen av området, det er lagt inn i planbestemmelsene for de enkelte nye boligområdene. Videre bør en foreta en utbygging der snauhogst unngås. Ved å sette igjen verdifull vegetasjon, for eksempel etablerte furutrær mellom bebyggelsen, vil landskapsvirkningen kunne dempes ytterligere. Dette er lagt inn som føring i planbestemmelsene/retningslinjene Kulturminnehensyn Jessheim sørøst To av de eldste veifarene rundt Jessheim går gjennom planområdet, Gamle Trondheimsveg og Gamle Algarheimsveg. Det som finnes av eldre bebyggelse ligger langs disse to. I området er det en god del eldre hus og kulturmiljøer, det anbefales at de som har høyest status etter kulturminneplanen prioriteres. Dette er også i tråd med anbefalingene i den Kulturhistoriske stedsanalysen for Jessheim. Preget langs den gamle Kongevegen mot Trondheim, Gamle Trondheimsveg, med bygg i to etasjer og noe variert bebyggelse anses som verdifull både ut fra et kulturminnehensyn og ut fra tanken om å utvikle et variert og attraktivt tettsted. Det anbefales derfor en bestemmelse som styrer utviklingen på byggingen som vil skje nært inntil vegen og som setter rammene for høyde og dels for byggestil (jf 6 i planbestemmelsene). De tre Allergotplassene langs gamle Trondheimsveg representerer de eldste bygningsmønstrene på Jessheim. Ved siden av Døli/Sundbytunet er dette de eneste plassene som vi kan finne igjen på kart fra før jernbaneutbyggingen. Det er viktig å ta vare på disse tre. For at volum og uttrykk skal kunne bevares på de tre plassene foreslås det hensynssoner etter pbl. 11-c. Det foreslås ett sett retningslinjer for Allergot-Langeland, og et sett friere retningslinjer for Madsstua og Allergot-Døli. Allergot-Langeland har de eldste gjenstående bygningene. Det er derfor foreslått andre retningslinjer for denne enn for de to andre. I tillegg settes det noe høydebegrensninger i de to utbyggingsfeltene, men kun for hus som settes opp inntil tunene. 24

38 Allergot Døli Langs Gamle Algarheimsveg er det tre bygninger/miljøer som anses som viktig å ivareta. Her utmerker eiendommen Nygård seg med fine eldre detaljer. Det anbefales at Nygård gis en hensynssone med retningslinjer, mens eiendommene Skogheim og Stenvåg gis hensynssoner med et sett friere retningslinjer. Nygård 3.3 Folkehelse og universell utforming Folkehelse I henhold til plan- og bygningsloven 3-1 skal kommunens planer fremme helse i befolkningen og motvirke sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å fremme helse og forebygge sykdom. Et effektivt folkehelsearbeid må utøves i alle samfunnssektorer og med felles 25

39 innsats på tvers av sektorene. Arbeid med folkehelse er rettet mot hele befolkningen og utøves ved å påvirke de ulike faktorene som har positive og negative innvirkninger på helsen. Folkehelseplan for Ullensaker kommune ble vedtatt i Kommunestyret (se omtale i kapitel 2.4). I planarbeidet legges det vekt på å sikre mulighetene for friluftsliv, videre legges det til rette for gode gang- og sykkelforbindelser innenfor området slik at det blir enklere å velge dette framfor bruk av bil på f.eks. de korte turene Universell utforming Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter stiller krav om at universell utforming skal ivaretas i plan- og byggesaksbehandlingen. Folkehelse og universell utforming ses i sammenheng med trafikksikkerhet som er omtalt under kapittel I planforslaget er det videre lagt inn krav om tilgjengelighet i planbestemmelsene/retningslinjene for del av lysløypetrasé. 3.4 Barn og unges interesser, oppvekstmiljø og møteplasser Skoler og barnehager I området Jessheim sørøst er det i dag to skoler, Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring og Allergot ungdomsskole. Det er to barnehager: Læringsverkstedet barnehage Skogmo og Hoppensprett aktivitetsbarnehage Skogmo, samt en mindre familiebarnehage. Ved tilrettelegging av nye boligområder må både skole- og barnehagekapasiteten utvides. De vestre delene av planområdet sogner til Døli skole som ligger utenfor planområdet, vest for Trondheimsvegen. Allergot ungdomsskole, i likhet med kommunens øvrige ungdomsskoler, planlegges for en utvidelse fra dagens maksimale elevtall på 500 til 750. Begge skolene i området Jessheim sørøst har i dag god og direkte tilgang til skogsområdene sør for Jessheim. Allergot ungdomsskole har i dag direkte tilgang til skiløypenettet vinterstid og et mye brukt turområde om sommeren. Kommunedelplanen legger til rette for at skolene kan benyttes som utgangspunkt for turer hele året, også for befolkningen for øvrig. I kommunedelplanen er det avsatt areal til en ny barnehage T1 (7 daa) nord i planområdet i tilknytning til ny adkomstveg fra omkjøringsvegen. Barnehagetomta ligger også nær grønnstruktur/skog med turmuligheter, dette gjelder begge alternative planforslag. I alternativ 3 er det i tillegg avsatt areal til en barnehage, T2, helt sør i planområdet på sørsiden av omkjøringsvegen Møteplasser i nærmiljøet De to skolene innenfor planområdet, Skogmo og Allergot, er sentrale møteplasser. Skolene er de lokale arenaene for organiserte aktiviteter. Utearealene med fotballbaner, ballbinge og lekeapparater benyttes også til uorganisert lek utenom skoletiden. På Skogmo boligfelt er det også fotballøkker og annen grønnstruktur som innbyr til lek og annet sosialt samvær for både barn og voksne. Begge skolenes nærhet til friluftsområdene på Langelandsfjellet sikres videreført i planforslaget. Det må sikres gode og trygge forbindelser fra sentrum og ut til Langelandsfjellet. De sentrale skogsområdene som ligger i direkte tilknytning til boligområdene vil av mange også oppleves som viktige møteplasser, områder for rekreasjon og samvær. For de nye boligområdene legges det inn krav om gode forbindelser til skogsområder og stier i planbestemmelsene. Tilsvarende stilles det også krav om utearealer og lekeplasser. 3.5 Grønnstruktur, natur - og friluftsområder, vilt og biologisk mangfol d Dagens skogsområder idrett og friluftsliv Langelandsfjellet ligger vest for Rambydalsvegen og øst for E6, og sør for Algarheimsvegen. Langelandsfjellet er kupert, og veksler mellom myrer og bergkoller. De fleste stiene er i nord-sør- 26

40 retning, med noen få tverrgående stier i nord og sør. Langelandsfjellet er pga. beliggenhet og variasjon av de viktigste friluftsområdene i Ullensaker kommune. «Allergot-skogen», som mange vil kalle den nordre delen av Langelandsfjellet/Rambymarka, er en viktig inngangsport til et av de fineste friluftsområdene i Ullensaker. Lysløypa går ut fra Allergot ungdomsskole, via Teigen skytebane ned til Høyfjellet i sør. Sør for ungdomsskolen er løypa mer kupert, og her er det også et nettverk av stier. Flere av disse går ut fra tilstøtende bebyggelse, og noen krysser også Langmyra. Fra skytebanen og sørover går lysløypa på en opparbeidet skogsbilveg, som gjør at det kan kjøres opp skispor selv med lite snø. Speiderhytta som ligger ca. 200 m sør for Teigen skyttebane er et sentralt turmål på Jessheim. Jessheim KFUM-KFUK-speiderne holder speiderhytta åpen for servering hver søndag i samarbeid med Jessheimmarkas venner. Ullensaker orienteringslag har orienteringskart i området for Langelandsfjellet og Skogmo. Kartene brukes til tur-orientering, opplæring i kart og kompass og til trening. Kartene benyttes også i undervisningen ved de to skolene Løyper og stier i om rådet Det går flere større løyper / stier gjennom området, og et utall mindre stier og tråkk. Figur 2 Oversikt over hovedstier Lysløypa Den største løypa i området er lysløypa som går fra Allergot ungdomsskole, via skytebanen og ned til Høyfjellet. Løypa tur/retur er ca. 5 km lang, og det er flere fine utsiktspunkter underveis. Lysløypa vil krysse den planlagte omkjøringsvegen øst for Teigen. Som det framgår av beskrivelsen nedenfor foreslås det å legge om lysløypa i området ved skytebanen slik at traseen ledes gjennom ett felles krysningspunkt. Traseen passerer for øvrig flere mindre stier. Lysløypetraseen er mye brukt også i sommerhalvåret. Andre skiløyper i området I sørenden av skytebanen kan en ta av vestover mot Langelandsfjellet, hvor det går løyper både rundt vanntårnet (sør for omkjøringsvegen) og parallelt med lysløypa. I nordenden av skytebanen går det en tverrsti østover, som går over til Skogmoløypa. 27

41 Andre turstier i området (endepunkter utenfor planavgrensningen) Skogmo-runden: Stien som kalles Skogmo-runden starter i sørenden av Skogmo-feltet, og går rett sørover til Øverby der marka grenser mot jordbrukslandskap. Den er kupert og relativt tørr, og er en flott tur- og treningsrunde. Fra denne stien er det forbindelser både til lysløypetraseen og til Fladbyseter-runden. Fladbyseter-runden: Stien starter ved Skogmo skole og går bl.a. gjennom Jernbanemarka, hvor Jernbaneverket i sin tid plantet lerketrær beregnet til produksjon av sviller. Stien møter Skogmorunden ved Øverby. Det finnes også en tverrgående sti mellom Skogmo-runden og Fladbyseterrunden ved Jernbanemarka. Teigen skytebane Skytebanen som eies av Ullensaker skytterlag, kommer i konflikt med omkjøringsvegen. Sammen med Ullensaker Skytterlag arbeider kommunen med å få flyttet banen. Skytterlaget er positive til dette, men krever at Teigen opprettholdes til nytt anlegg er bygget Biologisk mangfold Rett øst for boligområdet Dølivammen (B1) foreligger en tidligere observasjon av en art, sjokoladekjuke. Sjokoladetjuke er rødlistet og klassifisert som sterkt truet, men observasjonen er gammel (1913). Arten var ikke mulig å finne under NINA s befaring. Det er grunn til å tro at denne har gått tapt ved utbygging av eksisterende boligfelt. Boligområdet B1 er i dag fulldyrket jord, det er foreslått avsatt en bred grønnstruktur direkte øst for dette. Langmyra er en smal og bløt myr med lengde ca. 1 km som går nord-sør fra bebyggelsen ved Vegholt/gamle Røde kors-garasjen ned til stiene ved skytebanen. Sommerstid kan det være vanskelig å krysse myra da det mangler tilstrekkelige klopper eller lignende ved krysningspunktene. Langmyra er et viktig landskapselement, og myrer er som oftest viktige for biologisk mangfold som en nøkkelbiotop. Det er ikke tidligere gjort registeringer av verdifull forekomster (flora/fauna) her. Det ble gjort funn av soppen svartsølvpigg innenfor planområdet i uke 40 (2012). Denne er klassifisert som nær truet i den norske rødlista. På bakgrunn av dette engasjerte kommunen Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) til å gjøre en ekstra utredninger av naturverdiene i området. I rapporten bekreftes forekomst av svartsølvpigg som enkelt forekomst på helt fattig grunn (NINA Rapport 917), i rapportens sammendrag framgår følgende: «Langelandsfjellet i sør er et område med tynt morenemateriale der berggrunnen mange steder er eksponert. Næringsfattige gran- og furuskoger dominerer på veldrenert grunn, men det er også mye sumpskog og myr, blant annet Langmyra, som planlegges spart i forbindelse med en grønn korridor. Nordligste del av myra går over i rikere sumpskog med svartor og er beskrevet her som naturtypelokalitet med lokal verdi. Det er også rikere sumpskogselementer langs myras kantsone sørover, som anbefales sikret med en tilstrekkelig buffersone...områdene er karakterisert ved vidt utbredte og vanlige naturtyper og arter, med unntak av én rødlistet soppart (svartsølvpigg), kategorisert som nær truet. Den ble registrert innenfor grøntsonen som sikres omkring Langmyra. Det er ikke gjort biologiske funn som synes å komme i konflikt med utbyggingsplaner». I kartutsnittet er lokaliteten markert (rødt symbol). 28

42 Langelandsfjellet og omkringliggende områder brukes relativt intensivt av elg og rådyr. Kartutsnittet (fig. 3) viser ett individs (elgku) bruk av området i årets (2012) tre første måneder. Undersøkelser viser at elgen er relativt stasjonær. Figur 3 Posisjoner elgku vist med gule trekanter Tidligere gikk det trekkveger for elg gjennom området, men disse er nå sperret av utbygging og de viktigste trekkvegene går lenger øst. Planlagt omkjøringsveg vil gjennomskjære området. En tunnelløsning kan isolert sett være å foretrekke av hensyn til vilt. Dette må imidlertid avveies mot andre hensyn. Det er grunn til å tro at med omkjøringsvegen og ytterligere utbygging vil området bli mindre brukt av vilt. Dersom en dagløsning velges, vurderes det ikke å være behov for sikringstiltak i forhold til viltulykker pga. redusert forekomst av vilt og relativt lav tillatt hastighet (maks 60 km/t). Langelandsfjellet Det finnes registrert spillplass for orrfugl i området. Informasjon fra tilgjengelige kunnskapsbaser viser forekomster av jerpe og tretåspett i god avstand fra omkjøringsvegen og de foreslåtte utbyggingsområdene. Tilsvarende gjelder også for sårbare arter som trane og musvåk som er observert (ikke hekking) Sikring av sammenhengende grønnstruktur Det er ulike måter å sikre frilufts/naturinteressene i området. Dette vises gjennom de to alternative planforslagene (ref beskrivelse under 3.1.2). Felles for begge planforslagene er som følger: Området planlegges slik at det blir mulig å bevege seg fra Jessheim og de omkringliggende boligområdene til fots, med sykkel og om vinteren på ski. Grønnstrukturen planlegges med færrest mulig vegkrysnsinger. Skolene kan nyttes som utfartsparkering (kvelder og helger). Dette vurderes som tilstrekkelig for å sikre dette behovet. Det er videre viktig å sikre god tilgjengelighet til området fra omkringliggende boligområder og fra skolene. Det legges til rette for at skiløpere ikke behøver å ta av skiene etter Allergot ungdomsskole, kryssing av V3 planlegges planfritt. Dagens lysløypetrasé må rehabiliteres og utvides slik at det om vinteren er mulig å gå på ski i både klassisk- og fristil. I tillegg til at det legges til rette for gående slik at konflikter vedrørende fotgjengere i skiløypene unngås. Det bør i tillegg settes av gode bredder til dette på begge sider av Langmyra som deler området i nord sørlig retning. Planlagt løypetrasé er lagt 10 m fra skråningskanten mot Langmyras vestside. Dette muliggjør passasje her uten tursti. Hovedtrasé for lysløypa, planlegges her, og krysse over omkjøringsvegen der det legges til rette for kryssing. Mindre omlegginger må vurderes i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Øst for myra bør det opparbeides en sti som gjør det mulig å gå en runde «myra rundt». 29

43 Skisse - snitt bredder grønnstruktur med bredder turveg trasé, skråninger mv Skisse - oversikt snitt Det er viktig at grønnstrukturen nord for omkjøringsvegen skal henge sammen med grønnstrukturen øst og sør for omkjøringsvegen, samt mot boligområdene i vest. I dette forslaget er en funksjonell nord/sørgående grønnkorridor for rekreasjon/friluftsliv sikret. I planforslaget er det lagt inn at det skal kunne opparbeides /utvides en tur- /lysløypetrasé som er bred nok for ulike brukergrupper. Vinterstid for anleggelse av skiløype (klassisk/skøyting) og mulighet for å brøyte trasé for gående parallelt. Sommerstid kan løypetraseen nyttes for sykling. Sammenbinding til øvrig turstinett og ytterligere forbindelser må sikres i forbindelse med detaljregulering av området. På turstiene i disse områdene vil en viss naturfølelse kunne opprettholdes i deler av stinettet. Ny bebyggelse bør ikke legges for nær de viktigste stiene, variasjon må kunne aksepteres. Eksisterende stier fra bebyggelsen opprettholdes eller forsterkes. Sør for Skogmo er stiene mindre «opparbeidet», det vurderes å være større grad av fleksibilitet i forhold til endringer. I dette området er det lagt inn grønnstruktur med rekkefølgekrav til opparbeidelse av en enklere løypetrase. 30

44 3.5.5 Drift av landbrukseiendommer med sterke friluftsinte resser En viktig problemstilling er de ulemper med drift av landbrukseiendommer som grunneierne som eier landbruksarealene i nærheten av byggesonen opplever. Med litt omtanke i forbindelse med planlegging av nye utbyggingsområder kan ulempene reduseres ved å sikre at det avsettes tilstrekkelige grøntområder på de eiendommene som bygges ut. Det er viktig at kommunen i videre arbeid i ulike sammenheng også legger vekt på ulike former for konfliktdempende grep (juridiske og økonomiske virkemidler). I tillegg til ulemper med drift, vil enkelte også frykte redusert mulighet for framtidig utbygging. 3.6 Trafikk og kollektiv transport Dagens situasjon - veger Dagens interne vegnett består av relativt smale kjøreveger, og det er få tiltak for sikring av myke trafikanter. Utbyggingsprosjekter i framtida vil medføre behov for tiltak som bedrer framkommelighet og trygger myke trafikanter. Det er lagt inn vegprofiler for flere veglenker i planbestemmelsene hvor tiltak framgår. Figur 4: Illustrasjonen viser hvor det foreligger trafikale utfordringer og prinsippskisser til løsning, blant annet om mulig adkomst til framtidige boligområder. NB!! Kartgrunnlaget er basert på en bearbeidelse av gjeldende kommuneplan (såkalt «Alternativ 1») Adkomst til nye boligområder Framtidige boligområder; Dølivammen, Stendansen (Teigen skytebane) og Allergotjordet (vist med røde piler på kart, fig. 4) kan tilkobles Gamle Trondheimsveg. I forbindelse med utbygging av disse områdene må det etableres ensidig fortausløsning langs Gamle Trondheimsveg (se vegprofil i planbestemmmelsene/retningslinjene), og det bør gjøres tiltak ved Laachebrua som i varetar sikkerheten for myke trafikanter. Det må avklares med Jernbaneverket hvilke planer de har for utbedring av jernbanebrua. Ev. behov for stengning av Gamle Trondheimsveg 31

45 I forbindelse med utbygging av omkjøringsvegen er det som det framgår av forprosjektet (rapport fra Asplan Viak, datert ) for omkjøringsvegen vurdert om det er nødvendig å stenge Gamle Trondheimsveg for innkjøring fra sør pga. siktforhold, men beholde muligheten for utkjøring til omkjøringsvegen. Pga. de trafikksikkerhetsmessige utfordringene knyttet til Laachebrua, og framkommelighetsproblemer på Trondheimsvegen i rushperioden, må det vurderes alternative løsninger for dette framover. Nordre del av Langelandsfjellet Framtidige vegløsning for boligområdene i Langelandsfjellet foreslås med en samleveg fra framtidig rundkjøring ved Julius Dahls veg. En ny veglenke foreslås vestover mot Allergot ungdomsskole (merket «V2» på plankartet), og en mot sør parallelt med omkjøringsvegen på vestsiden (merket V3 på plankartet). Stendansen Det er knyttet store utfordringer til adkomst for Stendansen. Adkomst kan skje via Stensvegen som er svært smal, og går nær enkelte boliger/garasjer. En mulig løsning kan være at vegen bygges ut med to kjørebaner over deler av strekningen, men med innsnevring av vegbanen ved passering av bygninger som ligger så nær vegen at det ikke er plass til to kjørebaner. Dette kan i tillegg fungere som fartsdempende tiltak. En annen mulighet er å trekke ny adkomst til Stendansen felles med adkomst til området Fjellheim i vest (plan id. 222 fra 2003). Det er tegnet forslag til vegprofiler for dette i planbestemmelsene/retningslinjene). Et tredje alternativ vil være å knytte boligområdet til nye internveger, V2/V3, eller med ny adkomst direkte til omkjøringsvegen (alternativ 3). Boligområdene sør for Skogmo For å betjene områdene sør for Skogmo (B7) er det lagt inn en veglenke (merket V1) parallelt med omkjøringsvegen mot sør, og videre østover hvor den krysser omkjøringsvegen. Dette vurderes som en bedre løsning enn tidligere planlagt løsning for disse områdene, hvor de østre delene var forutsatt betjent via dagens samleveg på Skogmo (Julius Dahls veg/skogmovegen). Det er imidlertid lite ønskelig å øke trafikken gjennom Skogmofeltet ettersom vegen allerede i dag har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca kjøretøy. For områdene B7.1 og B7.2 i alternativ 2 legges det inn adkomst via veg V1 med bru over omkjøringsvegen, som også tilrettelegges for myke trafikanter. I alternativ 3 legges det inn adkomst direkte fra omkjøringsvegen Gang- og sykkelforbindelser Allergotvegen og Skogvegen bør fortsatt holdes stengt for gjennomkjøring, men vil være et godt alternativ for gående og syklende til og fra Jessheim sentrum. Alle nye samleveger skal etableres med gang- og sykkelveg. Det kan også vurderes fortausløsning. Det er viktig at det opprettholdes en gangforbindelse fra Skogmo til Allergot ungdomsskole. Dagens regulering sikrer en slik forbindelse, men denne fungerer ikke som opprinnelig tilsiktet slik situasjonen er i dag (jf HOP-sak 224/09). Det foreslås derfor etablert en ny forbindelse som skal erstatte tidligere regulert forbindelse ved Gartnerstubben. Veglenken V2 planlegges med gang/sykkelveg som foreslås forlenget til ungdomsskolen Kollektivtranspor t Kollektivbetjening finnes nå bare langs Algarheimsvegen og Trondheimsvegen. Ny omkjøringsveg planlegges med muligheter for buss-stopp i sør (Langeland/Fjellheim) og nord (Skogmo). Ruter planlegger pr d.d. ikke å legge ruter via denne. Dette er likevel lagt inn i planene for omkjøringsvegen Trafikksikkerhet Skoleelever som går på Døli skole (vest for fv.454 Trondheimsvegen) krysser jernbanen og vegen via Laachebrua og i trafikklysregulert fotgjengerfelt ved Cathinka Guldbergs veg. Ungdomsskoleelever til Allergot benytter også dette krysningspunktet, og har adkomst til skolen via Allergotvegen. Langs Algarheimsvegen er det manglende gang-/sykkelforbindelse på sørsiden fra Røde Korsgarasjen/Vegholt til Bergstubben(fv.178). Strekningen har stor trafikk og det kan tidvis være problematisk å krysse vegen. Det er regulert fortau på strekningen, og tiltaket er prioritert i trafikksikkerhetsplanen i kommunen og på marginallista for samferdselsplanen i Akershus fylke. 32

46 Strekningen er viktig for ungdomsskolelever som skal til Allergot skole fra boligområdene på Skogmo og Fladbyseter. Fortausløsningen er lagt inn som rekkefølgekrav til B5. Det er ikke gang- /sykkelveg langs Gamle Trondheimsveg, og syklister ferdes i blandet trafikk med biltrafikk i 40km/t. Som beskrevet tidligere foreslås ensidig fortausløsning her. Krysning av fv. 454 ved rundkjøring Jessheim sør er ikke trafikksikker da det ikke er fotgjengerovergang her. Det er nå innvilget «Aksjon skolevegmidler» til dette. 3.7 Samfunnssikkerhet Kvikkleire/marine avsetninger I de vestre deler av planområdet er det marine avsetninger (fig. 8). Dette medfører at en ikke kan utelukke forekomster av kvikkleire. Konkret gjelder dette store deler av de eksisterende boligområdene i området langs Gamle Trondheimsveg og de framtidige boligområdene på Dølivammen og Allergotjordet. Områdene ligger imidlertid ikke innenfor det som er registrert som fareområder med hensyn til kvikkleire, (fig. 8). Klimaendringer gir grunn til å forvente mer ekstremvær i form av bl.a. større nedbørmengder på kort tid. Som «føre-var» tiltak er det lagt inn krav om geotekniske undersøkelser i planbestemmelsene for områdene under marin grense. På bakgrunn av disse undersøkelsene vil behovet for tiltak bestemmes. Området for øvrig består av morenemateriale, myr og noe bart fjell. Fare for skred av andre typer forekommer normalt ikke. Figur 8. Kvartærgeologisk kart over planområdet 33

47 Figur 9. Kartet viser beliggenheten til registrerte fareområder med hensyn på kvikkleire, mørkere farge indikerer høyere fareklasse Radon, flomfare og skogbrann Foreliggende radonmålinger viser ikke foruroligende høye verdier, men noen målinger er over dagens anbefalte tiltaksgrense på 100 Bq/m 3. Disse ligger imidlertid i intervallet Bq/m 3. Sett i lys av dette bør det vurderes å sikre nye boliger mot radon. Dette er foreslått i planen med egne planbestemmelser. Det er ikke større vassdrag innenfor planområdet, og flomfare utgjør normalt ingen trussel. Mot sør grenser området mot skog. Skogbrann kan under uheldige omstendigheter utgjøre en trussel mot boligområder. 3.8 Miljø; støy, overvann, klima - og energi Støy Skjerming mot støy fra jernbane, riks- og fylkesveger er anleggseiers ansvar. Det vil i praksis si Jernbaneverket og Statens vegvesen. Forurensningsforskriften pålegger anleggseier løpende (minst hvert 5. år) å vurdere støyforholdene og å iverksette nødvendige avbøtende tiltak. Deler av området er utsatt for støy fra jernbane, veg og skytebane Jernbane Områdene langs jernbanen mangler helt skjerming. 34

48 Figur 10. Figuren viser jernbanes støysoner langs planområdets vestre grense I forhold til støy fra jernbanen (fig. 10) finnes det 55 boenheter innenfor gul sone (L den > 58 db). 10 boenheter ligger innenfor rød sone (L den > 68 db). Vegstøy E6, Algarheimsvegen og omkjøringsvegen Skjermingen langs E6 er av dårlig kvalitet, og bør utbedres. Langs Algarheimsvegen ligger bebyggelsen tett opp til vegen. Framtidig etablering av omkjøringsvegen og ny tverrforbindelse i sentrum nord for jernbanestasjonen (Tverrvegen), vil på mellomlang sikt avlaste Algarheimsvegen noe slik at støysituasjonen bedres noe. I forhold til vegstøy (fig. 11) viser beregningene at 21 boenheter pr i dag er innenfor rød sone (L den > 65 db) og 139 boenheter innenfor gul sone (L den > 55 db). 35

49 Figur 11. Figuren viser vegstøy i forhold til de viktigste eksisterende vegene som berører planområdet Beregning av støysituasjonen langs planlagt omkjøringsveg (Rapport Asplan Viak datert , vedlegg) viser at det vil være behov for støyskjermingstiltak i forhold til etablerte og framtidig boligområder. Utbredelsen av støysonene i forhold til omkjøringsvegen vil avhenge av hvilket alternativ som velges. Tunell vil gi de minste støysonene arealmessig, men effekten vil være størst i ubebodde områder. Med mindre en verdsetter stillhet i friluftsområder høyt, vil ikke en tunell i seg selv være noe godt alternativ i forhold til støy. I alternativ 3 er det pga. kryssløsninger mv. foreslått lavere hastighet på omkjøringsvegen, dette vil være gunstig i forhold til støy. Byggeforskriftene setter krav til innendørs støynivå. Utbygging i områder definert som rød sone, bør unngås helt. Det bør vurderes om det skal settes krav til anleggsstøy ved utbygging av de enkelte områder. Dette er spesielt viktig dersom anleggsfasen strekker seg over lang tid. T-1442, avsnitt 4 gir anvisninger om dette Skytebanestøy Beregninger viser at det finnes 73 boliger innenfor gul sone (L den > 30 db) i forhold til Teigen skytebane. Innenfor rød sone (L den > 55 db) finnes det 68 boliger (Fig. 11). Skytebanen skal flyttes. Ny plassering er imidlertid ikke fastlagt, men vil være tema ved rullering av kommuneplanen. Videre boligbygging i området ved skytebanen må ivareta kravene til støyskjerming, eventuelt avvente flytting av anlegget. 36

50 Figur 122. Boliger berørt av skytebanestøy, røde prikker; L den > 55 db, gule prikker; L den > 30 db Overvann Overvannshåndteringen skal skje lokalt, og ikke medføre økt vannføring i vassdrag som kan medføre økt erosjon. Vannet drenerer mot Leira i de sør-vestlige områdene ved Langelandsfjellet, og mot nord og øst i de øvrige områdene. Det er viktig å sikre at overvannssystemene har tilstrekkelig dimensjon. Prognoser for framtidig klima antyder at nedbør vil komme som kraftige regnskyll. Overvannsystemet må kunne håndtere dette uten at det oppstår skader på eiendommer og viktig infrastruktur. Samtidig må det ikke gi økt vannføring (og fare for erosjon) nedstrøms i berørte vassdrag. Det kan bli nødvendig å etablere tiltak med sikte på å fordrøye avrenningen. Overordnede krav til overvannshåndtering framgår av planbestemmelsene. Underliggende detaljplaner må vise hvordan en i praksis skal oppfylle gitte krav Fjernvarme Planområdet ligger, med unntak av områdene sør for Skogmo, innenfor konsesjonsområde for fjernvarme (fig 13). Ny bebyggelse skal da, på visse vilkår, tilrettelegges for tilknytning. Vedtekt om krav til tiknytning innen Jessheim konsesjonsområde ble vedtatt av Ullensaker herredstyre den , Gjeldende vedtekt fastsetter at nybygg med bruksareal over 500 m 2 kan kreves tilkoblet fjernvarme. Det samme gjelder for enkelttiltak som bygges ut samlet og som til sammen utgjør mer enn 500 m 2. Tilsvarende regler gjelder for ombygging og ved tilbygg. Det vises til planbestemmelsenes 3 og retningslinjene vedr detaljer. Hafslund som konsesjonær har imidlertid kommet kort med hensyn til utbygging av distribusjonsnett for fjernvarme. Etter vilkårene i konsesjonen skal hovedrørnettet og 11 Mw effekt være fullført og satt i drift innen Vanligvis kan det gis fristforlengelse. Hafslund antyder i brev dater at etablering av overføringsledning fra Gardermoen via næringsparken vil være ferdig i 2014/2015. I mellomtiden vil det bli etablert midlertidige løsninger for en del nye bygg og anlegg. Tilknytning av eksisterende bygg vil ta til 2014/2015. Innenfor Jessheim sørøst er det bare Allergot ungdomsskole som er planlagt tilknyttet. Det legges til grunn at de nye boligområdene som utvikles skal tilknyttes. Med hensyn til den alminnelige kraftforsyning, har ikke Hafslund kommet med noen innspill i forhold til behov for å forsterke denne. Ventelig må dette drøftes nå omfanget av eventuell utbygging er klarlagt. 37

51 Figur 13. Avgrensning av konsesjonsområdet for fjernvarme på Jessheim 38

52 4. Konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 sammen med plan- og bygningsloven, hjemler krav om konsekvensutredninger knyttet til endringer i kommuneplanens arealdel. I henhold til forskriftens 2, bokstav c, skal kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål alltid konsekvensutredes. Konsekvensutredningen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye områder for utbygging eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Omfang og nivå på utredning av enkeltområder må tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatte konfliktgrad. Det skal også gis en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene for miljø og samfunn. 4.1 Metode Følgende tema inngår i vurderingene: Miljø og naturressurser 1. Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap 2. Grønnstruktur og friluftsområder 3. Naturressurser og biologisk mangfold 4. Miljø- og samfunnssikkerhet 5. Støy Samfunnsforhold 6. Barn og unges interesser, oppvekstmiljø 7. Stedsutvikling, identitet og møteplasser 8. Kultur, folkehelse og universell utforming 9. Utvikling, utbyggingsmønster- og rekkefølge 10. Trafikk- og kollektivløsninger 11. Næringsliv og sysselsetting 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud 13. Energibehov/løsninger 14. Andre forhold For hvert tema gis det en kort beskrivelse av området og en kort vurdering av konsekvenser av mulig utbygging i forhold til temaet. Dette er sammenfattet i en tabell med en kortfattet beskrivelse av de foreslåtte utbyggingsområdene. Konsekvensutredningen skal også gi en vurdering av hvordan innspillene forholder seg til lokale og regionale retningslinjer for arealbruk jf. kap I gjeldende kommuneplanens samfunnsdel ( ) framgår visjon, mål og strategier for samfunns- og arealutviklingen. 4.2 Overordnede mål for arealbruk i kommuneplanen Mål for Ullensaker Visjon: Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig Samfunn og areal Tjenester Vi skal utvikle bærekraftige bysamfunn og Vi skal tilby innbyggerne velfungerende tjenester tettsteder Tydelig avgrensede og godt funksjonelle tettsteder med Jessheim som regionsenter Mangfoldig grønnstruktur innenfor tettstedene og rikt kulturlandskap utenfor Sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på gang- og sykkelveger Lønnsomt næringsliv med allsidighet og kompetanse tilpasset befolkningen Tilhørighet nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst Gode og forutsigbare tjenester Motiverte kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon 39

53 Målene for arealbruk deles i konsekvensutredningen inn i fem tema (utdypes nedenfor): 1. Aktiv tettstedsutvikling; bærekraftig arealutvikling med Jessheim som regionsenter 2. Aktiv boligpolitikk med mål knyttet til kommunale økonomi, tjenesteproduksjon og boligprogram. 3. Aktiv næringspolitikk 4. Samordnet areal og transportplanlegging 5. Jordvern og kulturlandskapsvern Aktiv tettstedsutvikling/bærekraftig arealutvikling Ullensaker kommune har som hovedmål for sin arealbruk at det skal utvikles bærekraftige bysamfunn og tettsteder. Bevaring av grøntstruktur lanseres som ett av fire delmål for samfunns- og arealutviklingen. Kommunen skal fremstå som en grønn kommune der hensyn til landbruk, kulturlandskap, naturvern og friluftsinteresser vektlegges. Dette gjøres blant annet ved å fortsette med en overordnet arealstrategi som innebærer å fortette i eksisterende tettsteder og ha et sterkt jordvern utenfor. Befolkningsveksten styres i hovedsak til regionsenteret Jessheim, noe til Kløfta og en mindre del til de øvrige tettsteder. Aktiv boligpolitikk og gode kommunale tjenester Kommunen planlegger ut fra en årlig befolkningsvekst på ca. 3 %. For å sikre dette er det i kommuneplanen lagt inn et mål om bygging av 350 nye boenheter årlig. Det er lagt inn overkapasitet i boligbyggeprogrammet for å sikre dette måltallet. Som vekstkommune har Ullensaker kommune store utfordringer med økonomien og vil få store investeringsoppgaver. Aktiv næringspolitikk Næringsplanen for Ullensaker ble vedtatt i Næringskomiteen ble etablert som fast komité av herredstyret , og fikk som mandat å arbeide aktivt for å utvikle de ulike elementer i Ullensaker kommunes næringsstrategi som herredstyret har vedtatt i bl.a. kommuneplanen. Vedtatt næringsplan legger rammer kommunens arbeid med utvikling av næringslivet. Det vil ikke i planforslaget fremmes forslag om nye næringsområder utover de som allerede er etablert. Myrvold gartneri beholdes som LNF-område. Mål for samordnet areal- og transportplanlegging Samordnet areal- og transportplanlegging vil blant annet si å styre boligbygging opp til knutepunkter i kollektivtrafikken. I Ullensaker vil det si primært i Jessheim og Kløfta sentrum. I en knutepunktsatsing vil omforming/fortetting av arealer opp mot sentrum/knutepunktene være mest ønskelig og deretter annen fortetting innfor byggesonen. Konkret vil det si at det legges opp til høy utnytting i områder nær kollektivakser/-knutepunkt. Ullensaker kommune legger opp til forsterke tettstedsstrukturen. Tilrettelegging for gående og syklende er en gjennomgående i planen. Mål om vern av jord- og kulturlandskap Både nasjonale målsettinger om jordvern og kommunes målsettinger legger til grunn et ønske om ikke å la tettstedene flyte utover dagens tettstedsavgrensing i særlig grad. Fra statlig hold kreves det at hvis dyrket jord skal omdisponeres må kommunen kunne dokumentere at potensialet for fortetting og ny bruk av gamle industriområder, transportarealer og andre grå områder er utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn. I planforslaget omdisponeres noen mindre jordbruksareal til boligformål. Dette er areal som lå inne som boligområder i kommuneplanen i 2004 og anses avklart i forhold til jordvernhensyn. 40

54 4.3 Hensynssoner og andre avgrensninger Hensynssoner kulturminne Sonetype 1 Omfatter følgende eiendom Allergot Langeland (131/3). Hensikten med hensynsonene er bygningsvern. Eventuell ny bebyggelse bør underordne seg eksisterende bygninger. Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Bevaringsverdige bygninger gis et vern gjennom bestemmelser til planen. Grønnstruktur og friluftsområder Ikke relevant Naturressurser og biologisk Ikke relevant mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Ikke relevant Støy Ikke relevant Samfunnsforhold Barn og unges interesser, Ikke relevant oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Bevaring av eldre bygninger vil bidra til å styrke stedets identitet og gi utviklingen en historisk forankring, Kultur, folkehelse og universell Ikke relevant utforming Utvikling, utbyggingsmønster- og Ikke relevant rekkefølge. Trafikk- og kollektivløsninger. Næringsliv og sysselsetting Ikke relevant Kommunal økonomi og Ikke relevant tjenestetilbud Energibehov/løsninger Ikke relevant Andre forhold Innføring av hensynssonene gir visse rådighetsbegrensninger knyttet til eksisterende bygninger. Dette innebærer at disse ikke kan rives eller endres vesentlig eksteriørmessig. Sonetype 2 Omfatter eiendommene Allergot Madsstuen (135/4), Allergot Døli (134/103), Stenvåg (135/625) og Skogheim (117/137). Hensikten med hensynssonen er å bevare bygningsmiljø. De eksisterende bygningene bør beholde sitt uttrykk og preg. Ny bebyggelse må forholde seg til dette med hensyn til materialbruk, volum og byggehøyder. Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Bevaringsverdige bygningsmiljøer gis et vern gjennom bestemmelser til planen. Grønnstruktur og Ikke relevant friluftsområder Naturressurser og biologisk Ikke relevant mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Ikke relevant Støy Ikke relevant Samfunnsforhold Barn og unges interesser, Ikke relevant oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Bevaring av eldre bygningsmiljøer bidrar til å styrke stedets identitet og gi utviklingen en historisk forankring, Kultur, folkehelse og universell Ikke relevant utforming Utvikling, utbyggingsmønsterog Ikke relevant rekkefølge. Trafikk- og kollektivløsninger. Næringsliv og sysselsetting Ikke relevant Kommunal økonomi og tjenestetilbud Ikke relevant 41

55 Energibehov/løsninger Andre forhold Ikke relevant Innføring av hensynssonene gir visse rådighetsbegrensninger knyttet til eksisterende bygningsmiljø. Dette innebærer at bygninger ikke uten videre kan rives eller endres vesentlig eksteriørmessig. Nye bygninger skal underordne seg eksisterende, spesielt med hensyn til byggehøyde. Grense for marine avsetninger Denne grensen er vist på plankartet for å illustrere områder hvor det kan forekomme kvikkleire. Hensikten er å sikre at relevante undersøkelser og tiltak gjøres i områder hvor kvikkleire kan forekomme. Dette er for å forebygge mot kvikkleireskred. Grense for fjernvarmekonsesjon Avgrensning av konsesjonsområde for fjernvarme. Denne grensen viser hvor det kan stilles krav om tilknytning av bygg til fjernvarmenett. Byggegrense jernbane Grensen viser jernbanens byggegrense, dvs. 30 meter fra sporets senterlinje. 4.4 Konsekvensutredning for de enkelte arealendringene Ny omkjøringsveg Jessheim sørøst Det foreligger fire alternativer for omkjøringsvegen jf kap 3. Det vises for øvrig til utredning fra Asplan Viak datert november Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Foreslått linjeføring berører ikke registrerte kulturminner Veglinja må undersøkes nærmere med tanke på kulturminner. De antikvariske myndigheter må frigi Grønnstruktur og friluftsområder Naturressurser og biologisk mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Støy Veilinja vil avskjære viktig nærfriluftsområde. Ut fra foreliggende kunnskap vil tiltaket ikke berøre truede (rødlistearter) arter, eller være generelt negativt i forhold til biologisk mangfold. Det finnes en del hjortevilt i området som vil bli negativt berørt av tiltaket. Det registrert spillplass for orrfugl relativt nær planlagt veglinje. Tiltaket vil innebær nedbygging av noe produktiv skog med lavere til middels bonitet ca. 30 daa. Furu er det dominerende treslag i området. Utover nedbygging av utmark, vil ikke tiltaket ha vesentlige negative konsekvenser. Traséen berører i endepunktet ved E6 et område med marine avsetninger, noe som kan medføre fare for kvikkleire. Beregninger utført i forbindelse med forprosjekt viser at i alt 9 boliger vil være innenfor rød sone i alternativ 2, dvs. at L den > 65 db. Antall innenfor gul sone, L den > 55 db varierer etter hvilket alternativ som velges. Antallet er beregnet til Færrest boliger blir berørt dersom en velger kulvert eller tunnelløsning. Det bemerkes at ved en del boliger er støy fra E6 og jernbanen arealet før utbygging kan ta til. Det etableres passasjer over vegen slik at turtrafikk kan bevege seg mest mulig uhindret. Ut fra en totalvurdering vil alternativ 2 c («kulvert») være det beste alternativet i forhold til friluftslivet. Kunnskap om biologisk mangfold og enkeltarter er generelt fragmentarisk, men ut fra foreliggende kunnskap vil det ikke være behov for spesielle tiltak med sikte på å sikre enkeltarter. I forhold til andre naturressurser vil det heller ikke være behov for spesielle tiltak. Det må ved detaljplanlegging og prosjektering påregnes at må gjennomføres geotekniske tiltak for å stabilisere grunnen. Det kan bli behov for støydempingstiltak, enten som skjermer eller som tiltak på bygning. Nye boligområder bør planlegges slik at framtidig bebyggelse blir liggende i hvit sone. Det kan være at det vil økonomisk riktig at det også etableres skjermer ved nye områder. 42

56 Samfunnsforhold Barn og unges interesser, oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Kultur, folkehelse og universell utforming Utvikling, utbyggingsmønster- og rekkefølge. Trafikk- og kollektivløsninger. Næringsliv og sysselsetting dominerende. For disse er bidraget fra omkjøringsvegen neglisjerbart og medtatt i beregningen da eventuelle avbøtende tiltak må bekostes av anleggseier, dvs. Statens vegvesen eller Jernbaneverket. Ved valg av linjeføring for omkjøringsvegen må det legges vekt på at barn og unge kan ferdes trygt både langs den nye vegen og ved kryssing av den. Ikke relevant Tiltaket vil etter alt å dømme bedre trafikkavviklingen i og rundt Jessheim. Boligområder kan i framtida få bedret tilgjengelighet til kollektivtrafikk. Vegen har ligget inne i kommuneplanen siden tallet. Alternativ 3 vil etter alt å dømme svekke vegens rolle som omkjøringsveg noe på grunn av kryss og tregere avvikling på grunn av senket fartsgrense. Tiltaket kan bedre framkommeligheten, noe som vil være positivt for næringsliv og sysselsetting. Det kan bli aktuelt at kommunen forskutterer midler for å finansiere bygging av vegen Det forutsettes at omkjøringsvegen får gang- og sykkelveg langs hel strekningen. Kryssinger av vegen vil bli planskilte. Området må planlegges slik at det er tilgjengelig for alle Vegen planlegges med stoppesteder for buss som skal være tilgjengelig for gående og syklende. Det er en forutsetning at vegen primært skal være en omkjøringsveg. Derfor bør ikke nye utbyggingsområder knyttes direkte til vegen. Alternativ 3 er nå justert, «Alternativ 3 moderert» for å ivareta dette. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Energibehov/løsninger Ikke relevant Konklusjon: Tiltaket vil skjære gjennom viktig friluftsområde. De negative følger av dette kan avbøtes ved at tunellalternativet eller kulvertalternativet velges. I forhold til etablerte turveger vil kulvertalternativet være å foretrekke dersom bruene lokaliseres der turstiene på en god måte kan krysse omkjøringsvegen. Tunellalternativet gir minst visuell påvirkning, men medfører betydelig høyere kostnader og har ellers begrenset miljømessig effekt. I forhold til biologisk mangfold har ikke vegen dramatiske negative konsekvenser. Tidligere utbygging har sperret trekkveger for elg, og området har nå mindre betydning for vilt. Viktige jord- og skogressurser berøres i beskjeden grad. B2, Stendansen boligområde Figur 3. B2 - alternativ 2 Figur 4. B2 - alternativ 3 -moderat Området er på hhv. ca. 37 daa (Alternativ 2) og ca. 35 daa (Alternativ 3-moderat), berører eiendommene 131/1 og 131/2, og består foruten av Teigen skytebane av skogsmark. Området er i gjeldene plan unntatt rettsvirkning. Underliggende formål i gjeldene plan er boliger. I kommuneplan var rettskraftig arealformål LNF. Tema Konsekvens Tiltak Miljø og 43

57 naturressurser Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Grønnstruktur og friluftsområder Naturressurser og biologisk mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Støy Samfunnsforhold Barn og unges interesser, oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Kultur, folkehelse og universell utforming Utvikling, utbyggingsmønster- og rekkefølge. Trafikk- og kollektivløsninger Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi og tjenestetilbud Energibehov/løsninger Ikke relevant Det går tur-/lysløype gjennom området Det er ikke registrert spesielle naturtyper eller truede arter innenfor området. Ingen spesielle forhold, men området grenser til større sammenhengende skogsområde. Skogbrann kan under uheldige omstendigheter true eventuell bebyggelse Deler av området brukes i dag som skytebane. Den er til sjenanse for omkringliggende boliger. En utbygging til boliger vil eliminere dette problemet. Sørlig del vil bli påvirket av støy fra framtidig omkjøringsveg. Ved utvikling av de enkelte boligområdene må det sikres gode forbindelseslinjer for gående og syklende, herunder barn, mellom de ulike delområdene. Det må også sikres trygge forbindelser til det omkringliggende friluftsområdet og Jessheim by som kan benyttes av barn. Unge skyttere som bruker banen vil miste en arena for aktivitet. Alternativ plassering av banen kan være mindre tilgjengelig. Skytebanen er en møteplass for personer med interesse for skyting som idrett og i jaktsammenheng. Denne vil bli borte dersom området bygges ut. Området har ikke tilfredsstillende adkomst fra offentlig veg. Før området kan bygges ut må dette løses. Kollektivbetjening avhenger av framtidig rutemønster. Avstand til nærmeste bussholdeplass er ca. 800 m. Det er lagt opp til at området kan bebygges eneboliger. Ved adkomst via V2/V3 kan området utnyttes noe tettere. Ikke relevant Området sogner til Døli skole som har god kapasitet Området ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Bebyggelse skal da tilknyttes på visse betingelser, jf. Planens bestemmelser. Traséen for løypa må sikres gjennom detaljplaner. For øvrig må dette ses i sammenheng med detaljplan for omkjøringsvegen Ingen spesielle tiltak anses som nødvendige Det kan etableres buffersoner (branngater) mot utmark som gjør det mulig å kontrollere en eventuell skogbrann. Bredden bør være ca. 1,5 ganger typisk trehøyde. Vannforsyning må dimensjonere slik at det er tilstrekkelig slukkevann. Støy fra omkjøringsvegen må avbøtes gjennom etterfølgende detaljreguleringsplanprosesser. Enten som tiltak langs omkjøringsvegen eller gjennom tiltak innenfor boligområdet. Detaljplanlegging må vise trygge forbindelseslinjer imellom de forskjellige utbyggingsområder. Det vil være en forutsetning at skytebanen flyttes før området kan frigis for utbygging. Videre er det lagt inn krav om gode uteområder og lekeplasser. Ny skytebane vil være tema i kommende rullering av kommuneplanen. Området må planlegges slik at det er tilgjengelig for alle Det må finnes fram til en brukbar adkomst for området. Dagens adkomst via Stensvegen må eventuelt utbedres. I tillegg er det vist alternativ adkomst via Fjeldberg og veg benevnt V2/V3. Detaljplaner må vise traséer for fjernvarmeledninger 44

58 Konklusjon: Deler av området brukes i dag til skytebane, og den bruken må opphøre dersom det skal bygges boliger. For omkringliggende boliger vil dette være positivt. Dagens adkomst via Stensvegen har svært lav standard, og vil neppe være tilfredsstillende dersom området bygges ut. Alternativt kan det etableres adkomst via Fjellheim-området eller B6 (V2/V3). Det er ikke registrert truede arter eller sjeldne naturtyper innenfor området. B3, Allergot Døli boligområde Område B3 er på ca 12 daa, berører eiendommen 134/103, og består av gårdstun med våningshus, driftsbygninger og 6,9 daa fulldyrket mark. I kommuneplan var rettskraftig arealformål bolig. Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Grønnstruktur og friluftsområder Naturressurser og biologisk mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Støy Samfunnsforhold Barn og unges interesser, oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Gårdstunet er kulturhistorisk interessant (klasse B2). I kulturhistorisk stedsanalyse for Jessheim foreslås det at gårdstunet omfattes av hensynssone. Små konsekvenser Utbygging vil medføre nedbygging av fulldyrket mark. Jorda har imidlertid dårlig arrondering. Det er ikke registrert truede arter eller naturtyper i området Området ligger på marine løsmasseavsetninger. Forekomster av kvikkleire kan derfor ikke utelukkes. Ligger delvis innenfor gul sone i forhold til støy fra jernbanen. Ved utvikling av de enkelte boligområdene må det sikres gode forbindelseslinjer for gående og syklende, herunder barn, mellom de ulike delområdene. Det må også sikres trygge forbindelser til det omkringliggende friluftsområdet og Jessheim by som kan benyttes av barn. De gamle plassene langs Gamle Trondheimsveg er med på å gi stedet identitet. Dette vil gå tapt dersom disse ikke blir bevart. Det legges inn en hensynssone på plankartet for å verne gårdstunet. Øvrig bebyggelse må innordne seg. Dette gjelder spesielt byggehøyder. Området har ligget inne med utbyggingsformål i kommuneplanen siden Vurderinger i forhold til jordvern er med det gjennomført, ytterligere vurderinger anses ikke som nødvendig. Planbestemmelsene sikrer at det blir gjort nødvendige geotekniske undersøkelser og tiltak i forhold til mulige forekomster av kvikkleire. Det må gjennom detaljplanlegging legges til rette for gjennomføring av tiltak med tanke på begrensning av støypåvirkning. Dette må løses gjennom detaljplanlegging. Det er i planbestemmelsene rekkefølgekrav om fortau langs Gamle Trondheimsveg. Videre er det lagt inn krav om gode uteområder og lekeplasser. Dette forhold ivaretas gjennom etablering av hensynssone. Kultur, folkehelse og Området må planlegges slik at det universell utforming er tilgjengelig for alle Utvikling, Området må få adkomst fra Gamle Det bør gjøres tiltak langs Gamle 45

59 utbyggingsmønster- og rekkefølge Trafikk- og kollektivløsninger Næringsliv/sysselsetting Kommunal økonomi og tjenestetilbud Energibehov/løsninger Trondheimsveg. Det er kort avstand (200 m) til kollektivakse. Ikke relevant Sogner til Døli skole som pr dato har god kapasitet Ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme Trondheimsveg for å sikre myke trafikanter. Dette er lagt inn i rekkefølgekrav. Det må sikres grunn for framføring av ledningsnett for fjernvarme. Konklusjon: Området er et gammelt gårdsbruk med våningshus og driftsbygninger som anses for bevaringsverdige. I gjeldene kommuneplan er området unntatt rettsvirkning, men underliggende formål er bolig. I kommuneplanen for var formålet bolig. Avveiningene i forhold til jordvern er med det foretatt. Området bør derfor kunne bygges ut dersom en tar tilbørlig hensyn til eksisterende bevaringsverdig bebyggelse. Dette er forhold som må ivaretas gjennom detaljregulering. Det er ikke registrert truede arter eller sjeldne naturtyper innenfor området. B4, Allergot Langeland boligområde Området er omtrent 51 daa stort, berører eiendommene 131/1 og 131/3, og består av ca. 26 daa skog, 18 daa fulldyrket mark og gårdstun med vånings- og uthus. Området er delt i to omtrent like store deler, B4.1 som består av gårdstun og dyrket mark og B4.2 som består av skog. Område B4.1 ligger på marine avsetninger. I kommuneplan var rettskraftig arealformål bolig. Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Grønnstruktur og friluftsområder Naturressurser og biologisk mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Støy Gårdstunet er kulturhistorisk interessant (klasse B1). I kulturhistorisk stedsanalyse for Jessheim foreslås det at gårdstunet omfattes av hensynssone. Små konsekvenser Nedbygging av ca. 18 daa fulldyrket mark og ca. 26 daa skog. I forhold til biologisk mangfold berører ikke utbyggingen kjente forekomster av truede arter eller naturtyper. B4.1 ligger i område med marine avsetninger. Forekomster av kvikkleire kan derfor ikke utelukkes. Ved skogbrann kan område B4.2 under uheldige omstendigheter trues. Eller ikke registrerte trusler. Ligger ikke inne i støysoner i forhold til veg, bane eller skytebane. Det legges inn en hensynssone på plankartet og tilhørende bestemmelser for å verne gårdstunet. Ny bebyggelse må innordne seg. Dette gjelder spesielt byggehøyder. Området har ligget inne med utbyggingsformål i kommuneplanen siden Vurderinger i forhold til jordvern er med det gjennomført, ytterligere vurderinger anses ikke som nødvendig. Planbestemmelsene må sikre at det blir gjort nødvendige undersøkelser og tiltak i forhold til mulige forekomster av kvikkleire. Det kan reguleres buffersoner mot skog som beskyttelse mot skogbrann. Det må etableres vannforsyning som sikrer nødvendig tilgang på slukkevann. Ingen spesielle tiltak Samfunnsforhold Barn og unges Ved utvikling av de enkelte I planbestemmelsene er rekkefølgekrav 46

60 interesser, oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Kultur, folkehelse og universell utforming Utvikling, utbyggingsmønster- og rekkefølge Trafikk- og kollektivløsninger Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi og tjenestetilbud Energibehov/løsninger boligområdene må det sikres gode forbindelseslinjer for gående og syklende, herunder barn, mellom de ulike delområdene. Det må også sikres trygge forbindelser til det omkringliggende friluftsområdet og Jessheim by som kan benyttes av barn. De gamle plassene langs Gamle Trondheimsveg er med på å gi stedet identitet. Dette vil gå tapt dersom disse ikke blir bevart. Området må få adkomst fra Gamle Trondheimsveg. Det er kort avstand (200 m) til kollektivakse. Ikke relevant Sogner til Døli skole som pr dato har god kapasitet Ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme om fortau langs Gamle Trondheimsveg og etablering av gangforbindelser i øst-vest retning. Videre er det lagt inn krav om gode uteområder og lekeplasser. Dette forhold ivaretas gjennom etablering av hensynssone. Området må planlegges slik at det er tilgjengelig for alle Det bør gjøres tiltak langs Gamle Trondheimsveg for å sikre myke trafikanter Det må sikres grunn for framføring av ledningsnett for fjernvarme. Konklusjon: Området er et gammelt småbruk med våningshus og driftsbygninger som anses for bevaringsverdige. I gjeldene kommuneplan er området unntatt rettsvirkning, men underliggende formål er bolig. Vurderinger i forhold til jordvern er med det foretatt. Området bør derfor kunne bygges ut dersom en tar tilbørlig hensyn til eksisterende bevaringsverdig bebyggelse. Det er ikke registrert truede arter eller sjeldne naturtyper innenfor området. B5, Langeland skog boligområde Området er på ca. 35 daa, berører eiendommene 131/1 og 131/79, og består av skogsmark, delvis avvirket. Det foreligger reguleringsplan for området. Planen ble stadfestet av Fylkesmannen Kun deler av planen er blitt realisert. Deler av planområdet er i gjeldene kommuneplan unntatt rettsvirkning. Underliggende formål er bolig. I kommuneplanen for var formålet bolig. Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Ingen registrerte kulturminner, eller verneverdig kulturmiljø eller landskap. Grønnstruktur og friluftsområder Omfatter del av viktig grønnstruktur. Planforslaget som helhet ivaretar hensynet til grønnstrukturen. Naturressurser og Ikke registrerte truede eller sårbare arter Ingen nødvendige tiltak. biologisk mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Støy Samfunnsforhold eller naturmiljø. Ved skogbrann kan området under uheldige omstendigheter trues. Eller ikke registrerte trusler. Området er ikke påvirket av støy (hvit sone). Det bør etableres sikringssoner mot skog. Vannforsyning med tilstrekkelig slukkevann må etableres. Ingen nødvendige tiltak. 47

61 Barn og unges interesser, oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Kultur, folkehelse og universell utforming Utvikling, utbyggingsmønster- og rekkefølge Trafikk- og kollektivløsninger Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi og tjenestetilbud Energibehov/løsninger Ved utvikling av de enkelte boligområdene må det sikres gode forbindelseslinjer for gående og syklende, herunder barn, mellom de ulike delområdene. Det må også sikres trygge forbindelser til det omkringliggende friluftsområdet og Jessheim by som kan benyttes av barn. Området vil utgjøre en naturlig utvidelse av tettstedet. Ligger nær kollektivakse (Algarheimsvegen). Kort avstand til jernbanestasjon. Det må etableres ny adkomst til området. Området har kvote i gjeldene boligbyggeprogram. Kvoten skal ses i sammenheng med kommunedelplanen og etterfølgende detaljregulering. Ikke relevant Sogner til Skogmo skole, hvor kapasiteten er anstrengt Ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Ny bebyggelse skal under visse vilkår knyttes til. I henhold til rekkefølgebestemmelser skal det etableres gang/sykkel-forbindelse gjennom området fram til Allergot ungdomsskole og fortau langs Algarheimsvegen. Videre er det lagt inn krav om gode uteområder og lekeplasser. Området må planlegges slik at det er tilgjengelig for alle. Det etableres gang- og sykkelforbindelser til Algarheimsvegen og Jessheim stasjon. I tillegg en forbindelse mellom Skogmo og Allergot ungdomsskole. Ytterligere skolekapasitet må bygges ut, alternativt justere kretsgrenser. Det må sikres grunn for framføring av fjernvarmenett Konklusjon: Området har ligget inne i kommuneplanen siden Dagens planstatus er boligområde unntatt rettsvirkning i påvente av avklaringer vedr bl.a adkomst. Området er en naturlig utvidelse av eksisterende boligområde, og bør kunne bygges ut under forutsetning av adkomstforholdene løses på en tilfredsstillende måte. Hensyn til truede arter eller naturtyper er ikke til hinder for utbygging. B6.1, Langeland nord og B6.2 Langeland sørøst nye boligområder Figur 10: B 6.1 og B6.2 Alternativ 2 Figur 11: B 6.1 og B6.2 Alternativ 3 Område B6.1 er ca. 70 daa i «alternativ 2» og ca. 89 daa i «alternativ 3- moderat», og består vesentlig av skog med noe innslag av myr. Område B6.2 er i «alternativ 2» på 63 daa og i «alternativ 3-48

62 moderat» på ca. 107 daa. Området består vesentlig av skog med noe innslag av myr, og utgjør en utvidelse av område B6.1 mot sør og vest. Området er del av eiendommen gnr/bnr 131/1. Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø Ingen registrerte kulturminner, eller og kulturlandskap Grønnstruktur og friluftsområder Naturressurser og biologisk mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Støy Samfunnsforhold Barn og unges interesser, oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Kultur, folkehelse og universell utforming Utvikling, utbyggingsmønster- og rekkefølge Trafikk- og kollektivløsninger Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi og tjenestetilbud Energibehov/løsninger verneverdig kulturmiljø eller -landskap Omfatter del av viktig grønnstruktur. Grønnstrukturen blir delvis nedbygd, men sentrale områder bevares (bredde 205 meter, lengde m). Det legges inn en øst-vestgående grønnstruktur på 40 meter («alt. 2») og 30 meter («alternativ 3-moderat») som er koblet mot tilsvarende struktur sør for Skogmo. Ikke registrerte truede eller sårbare arter eller naturmiljø. Tiltaket vil innebære nedbygging av produktiv skog med lav til middels bonitet. Det er registrert spillplass for orrfugl ca. 600 meter sør for området B6.2. Ved skogbrann kan områdene under uheldige omstendigheter trues. Ellers ikke registrerte trusler Kan bli noe påvirket av ny omkjøringsveg. Ved utvikling av de enkelte boligområdene må det sikres gode forbindelseslinjer for gående og syklende, herunder barn, mellom de ulike delområdene. Det må også sikres trygge forbindelser til det omkringliggende friluftsområdet og Jessheim by som kan benyttes av barn. Ikke relevant Områdene kan oppfattes som en utvidelse av Skogmo feltet. Det ligger ikke inntil kollektivakse. Avstand til nærmeste eksisterende bussholdeplass er m. Det må etableres nye samleveger ved utbygging av områdene. Ikke relevant Sogner til Skogmo skole, hvor kapasiteten er anstrengt Ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Ny bebyggelse skal under visse vilkår knyttes til. Omfanget av tiltak kan tilpasses til et nivå som grønnstrukturen kan tåle uten at det går utover viktige funksjoner i forbindelse med friluftsliv. I alternativ 2 er også byggegrensen mot omkjøringsvegen lagt inn som grønnstrukturformål. Orrfugl regnes ikke som truet art, men det er viktig at spillplass med kantsoner rundt bevares. Dette vurderes ivaretatt med avstand til omkjøringsveg og boligområder. Det bør etableres sikringssoner mot skog. Vannforsyning må sikre tilstrekkelig slukkevann Detaljplanlegging av både veg og framtidig boligbebyggelse må ta hensyn til støybelastning fra ny omkjøringsveg. Planbestemmelsene sikrer etablering av gang/sykkelforbindelser og etablering av gode uteområder og lekeplasser/grendelekeplass. Områdene må planlegges slik at det er tilgjengelig for alle En utbygging vil kreve at det etableres en gjennomgående samleveg gjennom området med forbindelse til B7. Det planlegges nye bussholdeplasser langs omkjøringsvegen, det er ikke klart når disse vil betjenes. En full utbygging vil kreve betydelige investeringer i forhold til skole og barnehage. Det må sikres areal for framføring av fjernvarmenett. Konklusjon: En utbygging av område B6.1 i tråd med underliggende formål i kommuneplanen vil trolig være lite problematisk i forhold til utbyggingsmønster, nærhet til kollektivakser og andre hensyn. En utbygging med avgrensning som foreslått gjør også at viktig grønnstruktur kan bevares. Tilgrensende områder er avsatt til grønnstrukturformål, det vurderes at hensynet til naturmangfold og friluftsintesser er tilstrekkelig ivaretatt med dette. Viktige turveger, grønnstruktur mv. må også sikres gjennom 49

63 etterfølgende arbeid med detaljplaner. B6.3 Vest for Langmyra, B6.4 Allergot Langeland nord og B6.5 Allergot Langeland nordøst nye boligområde r Figur 15. B6.3 Figur 16. B6.4 Figur 17. B6.5 Område B6.3 er på ca. 63 daa skog, beliggende vest for lysløypa. De to øvrige områdene ligger lenger nord; B6.4 er ca. 17 daa og B6.5 er på ca. 22 daa, Samtlige områder er del av gnr/bnr 131/1, består av skog, og er i tidligere kommuneplaner avsatt til LNF-formål og foreslås nå til boligområde. Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø og Ingen kjent kulturminner. kulturlandskap Grønnstruktur og friluftsområder Naturressurser og biologisk mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Støy Samfunnsforhold Barn og unges interesser, oppvekstmiljø Område B6.3 ligger mellom Langmyra og lysløypa, og innebærer nedbygging av deler av viktig friluftsområde, mens områdene B6.4 og B.6.5 ligger mellom eksisterende bebyggelse og Langmyra. Det foreligger ingen kjente registreringer av truede arter eller naturmiljø Ved skogbrann kan området under uheldige omstendigheter trues. Eller ikke registrerte trusler Ligger ikke inne i støysoner i forhold til veg, bane eller skytebane. Ved utvikling av de enkelte boligområdene må det sikres gode forbindelseslinjer for gående og syklende, herunder barn, mellom de ulike delområdene. Område B6.5 utgjør viktig nærområde til Allergot ungdomsskole. Det må også sikres trygge forbindelser til det omkringliggende friluftsområdet og Ved utbygging må det sikres areal for turveger gjennom området egnet både til sommer- og vinterbruk. Det er i planforslaget avsatt areal til tursti/lysløype med rekkefølgekrav til opparbeidelse. Ingen spesielle tiltak vurderes som nødvendige Det må sikres at brann spres til boligområder ved etablering av branngater og at området får vannforsyning som dekker behov for slukkevann. Planbestemmelsene sikrer etablering av gang/sykkelforbindelser og etablering av gode uteområder og lekeplasser/grendelekeplass. Det er lagt inn en grønnkorridor til Allergot ungdomsskole på 40 meters bredde. 50

64 Stedsutvikling, identitet og møteplasser Kultur, folkehelse og universell utforming Utvikling, utbyggingsmønster- og rekkefølge. Trafikk- og kollektivløsninger. Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi og tjenestetilbud Energibehov/løsninger Jessheim by som kan benyttes av barn. Ikke relevant Utbygging innebærer omdisponering av LNF-område til boligformål, men tiltaket kan ses på som en naturlig utvikling av tettstedet Jessheim. Det å etableres adkomstveg til området. Områdene B6.4 og B6.5 har kort avstand til kollektivakse og jernbanestasjon. Ikke relevant Sogner til Døli skole som pr dato har god kapasitet. Ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme Området må planlegges slik at det er tilgjengelig for alle. Adkomst til områdene B6.4 og B6.5 er via ny veg (V2). For B6.3 er adkomst via V2 og V3 (se plankartet). Det må sikres grunn for framføring av ledningsnett for fjernvarme. Konklusjon: Området er en naturlig fortsettelse på etablert boligområde og kan bygges ut. Tilgrensende områder er avsatt til grønnstrukturformål, det vurderes at hensynet til naturmangfold og friluftsintesser er tilstrekkelig ivaretatt med dette forutsatt opparbeidelse av løypetrase og sikring av grønnstruktur mv. Dette må også sikres gjennom etterfølgende arbeid med detaljplaner. B7 Gystad skog utvidelse av boligområde Figur 5. B7 - Alternativ 2 Figur 6. B7 - Alternativ 3 Inngår i alternativ 2 og 3. I alternativ 2 er området på totalt 49 daa, og berører eiendommene 131/1, 117/259 og 117/2. I alternativ 2 er området på totalt 104 daa. Innspillet gjelder Gystad skog og innebærer en annen avgrensning og omfordeling mellom utbyggingsområder og grønnstruktur enn de som ligger inne i gjeldene kommuneplan. Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser 51

65 Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Grønnstruktur og friluftsområder Naturressurser og biologisk mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Støy Samfunnsforhold Barn og unges interesser, oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Kultur, folkehelse og universell utforming Utvikling, utbyggingsmønster- og rekkefølge. Trafikk- og kollektivløsninger. Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi og tjenestetilbud Energibehov/løsninger Ingen registrerte kulturminner, elle verneverdig kulturmiljø eller landskap. Deler av området er i gjeldene plan unntatt rettsvirkning. Underliggende formål viser gjennomgående grønnstruktur fra det etablerte boligområdet på Skogmo. Ikke registrerte truede eller sårbare arter eller naturmiljø. Tiltaket vil innebære nedbygging av produktiv skog med lav til middels bonitet. Ingen kjente trusler. Skogbrann i tilgrensende områder kan under uheldige omstendigheter true bebyggelse. Vestlige deler kan bli påvirket av støy fra omkjøringsvegen Ved utvikling av de enkelte boligområdene må det sikres gode forbindelseslinjer for gående og syklende, herunder barn, mellom de ulike delområdene. Det må også sikres trygge forbindelser til det omkringliggende friluftsområdet og Jessheim by som kan benyttes av barn. Ikke relevant Området kan oppfattes som en utvidelse av Skogmo feltet. Det er tilføyd ca. 3 daa (alt.2) og ca. 56 daa (alt 3) som i gjeldene plan er LNF-område. Det ligger ikke inntil kollektivakse. Avstand til nærmeste holdeplass er ca. 700 m. Det må etableres nye samleveger ved utbygging av området. Området sogner til Skogmo skole som ikke har god kapasitet. Det kan oppstå behov for utvidelse av skolen og annen sosial infrastruktur som f. eks barnehage. Området ligger utenfor konsesjonsområde for fjernvarme Utbygging er delvis i tråd med underliggende formål i gjeldene kommuneplan, men arrondering av delfelt endres. Grønnstrukturen endres og får en bedre avgrensning. Ingen spesielle tiltak anses om nødvendig. Det må reguleres inn soner mot skog som reduserer sårbarhet i forhold til skogbrann. Nødvendige tiltak i forhold til støy må sikres i detaljplaner for veg og boområder. Planbestemmelsene sikrer gode gang/sykkelforbindelser, grønnstruktur og turløyper. Det skal videre opparbeides grendelekeplass. Området må planlegges slik at det er tilgjengelig for alle Det må etableres en samleveg inn i området gjennom B6 med bru over omkjøringsvegen. Det planlegges nye bussholdeplasser langs omkjøringsvegen, det er ikke klart når disse vil betjenes. Utbygging vil kreve investeringer i sosial infrastruktur som skole og barnehage Konklusjon: Utbygging i tråd med underliggende formål i kommuneplanen vil trolig være lite problematisk i forhold til utbyggingsmønster, nærhet til kollektivakser og andre viktige hensyn. En utvidelse som foreslått vurderes også akseptabel ettersom det legges vekt på gode løsninger med grønnstruktur/sikring av turveger og løypetrasé er. Dette vil også gi en bedret arrondering av utbyggingsområdene i forhold til gjeldende kommuneplan. Etablering av ny adkomst vil avlaste Skogmovegen i forhold til den løsningen som ligger inne i kommuneplanen. Imidlertid vil en utvidelse som forslått innebære en omdisponering omliggende LNF-områder, og en vil støte mot overordnede prinsipper om vekstretning for Jessheim. Slike vurderinger prinsipielt gjøres i et bredere perspektiv, dvs. i kommuneplanen. Utvidelsen som her foreslås vurderes totalt sett som forsvarlig pga helheten i forslaget samt det forhold at deler av området har ligget inne i tidligere kommuneplaner. T1- Barnehage (Ny) 52

66 Området er ca 7,1 daa stort, berører eiendommen 131/1 og består av skog. Området er unntatt rettsvirkning i gjeldene plan. LNF-område i kommuneplanen Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø Ingen kjente verdier berøres. og kulturlandskap Grønnstruktur og friluftsområder Del av sentral grønnstruktur. Naturressurser og biologisk mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Støy Samfunnsforhold Barn og unges interesser, oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Kultur, folkehelse og universell utforming Utvikling, utbyggingsmønster- og rekkefølge Trafikk- og kollektivløsninger Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi og tjenestetilbud Energibehov/løsninger Ca. 7 daa skogsmark bygges ned. Ikke registrert spesielle verdier med hensyn på sårbare arter og biologisk mangfold. Området grenser til skog, og det kan oppstå farlige situasjoner ved skogbrann. For øvrig er ikke noen kjente trusler. Hvit sone. Ved utbygging i området vil det oppstå behov for barnehageplasser. Ikke relevant. Området vil bli lett tilgjengelig både via kjøreveger og gang-/sykkelveger. Ca. 400 meter fra kollektivakse. Ikke relevant. Vil kunne bidra til et bedret tjenestetilbud. Ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Helhetlig sikring av grønnstrukturen vil avklares gjennom planen. Det må gjennom vannforsyning sikres tilstrekkelig tilgang på slukkevann. Det kan etableres sikringssoner mot skog som muliggjør kontroll av skogbrann. Tiltaket vil dekke behovet for barnehageplasser i nærområdet. Må gjøres tilgjengelig for alle. Det må avsettes areal for framføring av fjernvarmeledninger. Konklusjon: Tomtens beliggenhet er vel egnet for barnehage og vil være lett tilgjengelig fra alle tilgrensende framtidige boligområder. «Alternativ 3- moderat»: B 8.1 B8.4 nye boligområder 53

67 Boligområdet som foreslås sør for omkjøringsvegen er på drøyt 140 daa og ligger på begge sider av trasé for planlagt omkjøringsveg. Området er del av eiendommen gnr 131/2. Søndre del av området er satt av til LNF-område i kommuneplanen. Området nord for omkjøringsvegen er del av område som er unntatt rettsvirkning. Området er delt i fire, B8.1 (84 daa), B8.2 (19 daa), B8.3 (10 daa) og B8.4 (30 daa). Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø og Ikke relevant kulturlandskap Grønnstruktur og friluftsområder Naturressurser og biologisk mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Støy Samfunnsforhold Barn og unges interesser, oppvekstmiljø Det går tur-/lysløype gjennom området. Søndre del av området ligger sør for omkjøringsvegen innenfor areal som i kommuneplanen har påskriften «viktig område for friluftsliv og skogbruk». Innebærer nedbygging av produktiv skog med middels til lav bonitet. Det registrert en spillplass for orrfugl i området. Sørøstre del av området berører denne. Lenger sør, ca. 1,4 km, er det registrert et mindre område med gammel barskog, som også er leveområde for tretåspett. Det ligger en dam i området som kan være leveområde for amfibier. Artsdatabanken inneholder ingen opplysninger om forekomster av truede arter Ingen spesielle forhold, men området grenser til større sammenhengende skogsområde. Skogbrann kan under uheldige omstendigheter true eventuell bebyggelse. Området vil bli påvirket av støy fra E6, framtidig omkjøringsveg og er i dag påvirket av støy fra skytebanen Ved utvikling av de enkelte boligområdene må det sikres gode forbindelseslinjer for gående og syklende, herunder barn, mellom de ulike delområdene. Det må også sikres trygge forbindelser til det omkringliggende friluftsområdet og Jessheim by som kan benyttes av barn. Utbygging sør for omkjøringsvegen er del av et strategisk valg om for den framtidige utviklingsretningen for Jessheim og sikring av friluftsområdene nær tettstedet. Slike avveiinger bør ideelt sett foretas i kommuneplanen. Traséen for løypa må sikres gjennom detaljplaner. Orrfugl anses ikke som en truet art, men spillplassen kan være viktig for den lokale forekomsten av arten. Det bør undersøkes nærmere om status for spillplassen før eventuell utbygging. Dammen bør undersøkes med hensyn til forekomst av amfibier, og gis nødvendig vern gjennom detaljplaner. Med hensyn til andre registrerte naturverdier ligger disse i en slik avstand at utbygging neppe vil berøre disse negativt. Det kan etableres buffersoner (branngater) mot utmark som gjør det mulig å kontrollere en eventuell skogbrann. Vannforsyning må dimensjonere slik at det er tilstrekkelig slukkevann. Støy fra omkjøringsvegen og E6 må avbøtes gjennom detaljplaner enten som tiltak langs vegen, eller gjennom detaljplaner for boligområdet. Dette sikres gjennom rekkefølgekrav i plan bestemmelser. Drift av skytebanen bør avvikles før utbygging med mindre banen bygges om og skjermes tilfredsstillende. Planbestemmelsene skal sikre adkomst til friluftsområder og gang/sykkel forbindelser. Videre skal det etableres grendelekeplass. 54

68 Stedsutvikling, identitet og møteplasser Kultur, folkehelse og universell utforming Utvikling, utbyggingsmønster- og rekkefølge Trafikk- og kollektivløsninger Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi og tjenestetilbud Energibehov/løsninger Skytebanen er en møteplass for personer med interesse for skyting som idrett og i jaktsammenheng. Ingen spesielle konsekvenser, se merknad Forslaget om utbygging sør for omkjøringsvegen er i strid med kommuneplanen hvor området er LNF-område. Området må ha adkomst via omkjøringsvegen. Påkobling til framtidig omkjøringsveg, kan svekke dennes funksjon som omkjøringsveg. Kollektivbetjening avhenger av framtidig rutemønster. Det er ca meter (luftlinje) til bussholdeplass ved Trondheimsvegen, og 1,4 km (luftlinje) til jernbanestasjonen. Dette er så lange avstander at det neppe kan falle inn under begrepet fortetting rundt knutepunktene. Ikke relevant Området sogner til Døli skole som har god kapasitet i dag, men en større utbygging kan endre dette forholdet over tid. Området ligger i all hovedsak utenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Skytebanen må avvikles før området kan bygges ut. Området må planlegges slik at det er tilgjengelig for alle Tilgjengelighet til kollektivtrafikk må bedres. Adkomst må skje via planlagt omkjøringsveg. Del av området nord for omkjøringsvegen kan få adkomst fra nord. Det er planlagt bussholdeplasser i tilknytning til omkjøringsvegen. Det er imidlertid ikke avklart når det blir busstilbud her. På lengre sikt kan det bli nødvendig øke skolekapasiteten i området Utbyggingen kan gjennomføres ved at det oppføres mest mulig energieffektive bygninger. Konklusjon: En utvikling av områdene B8.1 - B8.4, hovedsakelig beliggende sør for omkjøringsvegen, er et avvik i forhold til tidligere vedtatt utbyggingsmønster. Det vil være mest hensiktsmessig å vurdere forslaget i en større sammenheng hvor en vurderer framtidige utviklingsretninger for Jessheim i et videre perspektiv, dvs. ved rullering av kommuneplanen. Dessuten er området del av viktig nærfriluftsområde. Med hensyn til biologisk mangfold berøres registrert spillplass for orrfugl i sørøst. Denne kan være viktig for den lokale bestanden. Alternativ 3 - T2 Barnehage (ny) Området er på til sammen ca. 7 daa og ligger på sørsiden av trasé for planlagt omkjøringsveg, og ligger i sin helhet innenfor eiendommen gnr 131/2. Området er vist LNF-område i kommuneplanen, og er foreslått til barnehageformål. Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø Ingen kjente verdier berøres og kulturlandskap Grønnstruktur og friluftsområder Området ligger innenfor areal som i kommuneplanen har påskriften «viktig Helhetlig sikring av grønnstrukturen vil avklares gjennom planen. 55

69 Naturressurser og biologisk mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet område for friluftsliv og skogbruk». Ca. 7 daa skogsmark med middels til lav bonitet bygges ned. Ikke registrert spesielle verdier med hensyn på sårbare arter og biologisk mangfold. Området grenser til skog, og det kan oppstå farlige situasjoner ved skogbrann. For øvrig er det ikke noen kjente trusler. Barnehage alene vil neppe være avgjørende, men det er del av forslaget om utbygging av boliger i området. Det må gjennom vannforsyning sikres tilstrekkelig tilgang på slukkevann. Det kan etableres sikringssoner mot skog som muliggjør kontroll av skogbrann. Støy Området vil bli sterkt berørt av støy fra E6 Med tanke på støysituasjonen bør det vurderes nøye om det er hensiktsmessig å lokalisere barnehage i dette området. Samfunnsf orhold Barn og unges interesser, oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Kultur, folkehelse og universell utforming Utvikling, utbyggingsmønster- og rekkefølge Trafikk- og kollektivløsninger Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi og tjenestetilbud Energibehov/løsninger Ingen spesielle konsekvenser, se merknad Ikke relevant Ingen spesielle konsekvenser, se merknad Forslaget bryter med gjeldende kommuneplan (jf beskrivelsen til tilgrensende område B 8.3). Det vil neppe bli aktuelt å etablere barnehage her med mindre det bygges boliger i området. De foreslåtte boligområdene ligger langt fra kollektivknutepunkt. Ikke relevant Vil kunne bidra til et bedret tjenestetilbud Ligger utenfor konsesjonsområde for fjernvarme Tiltaket vil dekke behovet for barnehageplasser i nærområdet Må gjøres tilgjengelig for alle. Konklusjon: En utvikling av dette området er problematisk i forhold til etablert utbyggingsmønster. Det vil være mest hensiktsmessig å vurdere forslaget i en større sammenheng hvor en vurderer framtidige utviklingsretninger for Jessheim i et videre perspektiv, dvs ved rullering av kommuneplanen. Grønnstruktur I begge alternativ er hovedtyngden av grønnstruktur knyttet til lysløype/turvegnett og andre grønndrag i tilknytning til Langmyra. For alternativ 2 ligger det også noe av grønnstrukturen langs omkjøringsvegen.i alternativ 2 er det avsatt i alt ca. 332 daa til grønnstruktur (herav ca 70 daa i tilknytning til B7.1/B7.2), tilsvarende for «alternativ 3- moderat» er 237 daa. Av dette er grønnstrukturen langs Langmyra med forgreininger i sør og nord på 157 daa. Ca 80 daa ligger i tilknytning til B7.1/B7.2 inkludert grønnstrukturen inn mot Langmyra mellom B 6.1 og B6.2. LNFområder er ikke regnet med. Tema Konsekvens Tiltak Miljø og naturressurser Kulturminner, kulturmiljø og Ingen kjente verdier kulturlandskap Grønnstruktur og friluftsområder Sikring av turveger gir tilgjengelighet til turområder lenger sør Naturressurser og biologisk Ingen konflikter mangfold Miljø- og samfunnssikkerhet Ingen konflikter Støy Ikke relevant Samfunnsforhold Barn og unges interesser, Et positivt element i oppvekstmiljøet sikres. oppvekstmiljø Stedsutvikling, identitet og møteplasser Turvegene er med på å gi stedet identitet, og disse sikres gjennom tiltaket. Befolkningen i området er svært 56

70 opptatt av å sikre disse forbindelsene Mulighet for turer og trening i naturen er helt klart et positivt bidrag til folkehelsa Ikke relevant Kultur, folkehelse og universell utforming Utvikling, utbyggingsmønsterog rekkefølge Trafikk- og kollektivløsninger Næringsliv og sysselsetting Ikke relevant Kommunal økonomi og Ikke relevant tjenestetilbud Energibehov/løsninger Ikke relevant Konklusjon: Å avsette disse arealene til grønnstrukturformål vil være viktig for å sikre friluftsinteressene, landskapsformasjonen langs Langmyra og biologisk mangfold i området for framtida. Turvegene i området er viktig for å sikre tilgang til de større friluftsområdene sør for Jessheim. Turvegene bør være tilgjengelige for alle Merknader vedrørende naturmangfold og kulturminner De problemstilling er en står over for ved konsekvensanalyser på dette nivået kan deles i to; 1) begrenset kunnskap om utbyggingens omfang, og 2) begrenset kunnskap om hvilke verdier som utbygging kan ha konsekvenser for. Spesielt gjelder dette verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner. Som nevnt over er verdier knyttet til biologisk mangfold i stor grad basert på enkle observasjoner og ikke systematiske undersøkelser. Det samme vil i stor grad være knyttet til kulturminner fra oldtid og middelalder. Naturmangfoldlovens 8 slår fast følgende: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Utredningen har benyttet de kilder som det vises til i veiledning til Naturmangfoldloven, og representerer som sådan tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. Imidlertid vil ikke denne kunnskapen være heldekkende. Det kan derfor være behov for supplerende undersøkelser. 9 i Naturmangfoldloven lyder som følger: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Ut fra bestemmelsen i 9 vil det være aktuelt å kreve at tiltakshavere innhenter supplerende kunnskap i forbindelse med detaljplanlegging, selv om det ut fra foreliggende kunnskap ikke er noe til hinder for tiltaket. Lov om kulturminner 9 slår fast at det er undersøkelsesplikt ved, sitat: ( ) planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner ( ). I foreliggende plan er det ikke kjente automatisk fredede kulturminner. Planen må oversendes rette myndighet (Fylkeskommunen) for godkjenning før utbygging kan ta til. 57

71 4.16 Konklusjon i forhold til kommunale målsettinger Mål for Ullensaker Visjon: Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig Samfunn og areal Kommentar Vi skal utvikle bærekraftige bysamfunn og tettsteder En utbygging i området vil bygge opp under denne Tydelig avgrensede og godt funksjonelle tettsteder med Jessheim som regionsenter Mangfoldig grønnstruktur innenfor tettstedene og rikt kulturlandskap utenfor Sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på gang- og sykkelveger Lønnsomt næringsliv med allsidighet og kompetanse Tjenester Vi skal tilby innbyggerne velfungerende tjenester tilpasset befolkningen Tilhørighet nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst Gode og forutsigbare tjenester Motiverte kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon målsettingen, og styrke Jessheims posisjon. Omkjøringsvegen vil danne en tydelig grense for utviklingen av Jessheim mot sør. Samtidig vil vegen bedre framkommelighet i Jessheimområdet. Det er avsatt betydelige områder til grønnstruktur i planalternativene. I begge alternativ sikres viktige turveger. Utbyggingsområdene ligger relativt nært kollektivakser og knutepunkt. Den nye vegen kan også åpne opp for nye kollektivlinjer. Omkjøringsvegen vil bedre framkommeligheten, noe som kommer næringslivet til gode. Et variert boligtilbud nært offentlig og privat service vil være styrke for næringslivet og tiltrekke seg kompetanse. Det er avsatt areal til barnehage i planforslaget. Gjennom bevaring av bygg og bygningsmiljø styrkes tilhørighet. Sikring av turveger bidrar til et godt lokalmiljø. Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Oppsummering Det er framlagt to alternativ for kommunedelplan for Jessheim sørøst. Alternativ 2 legger opp til en utbygging av boligområder i skog som også er et viktig nærfriluftsområde. Alternativet legger opp til at omkjøringsvegen skal danne en tydelig avgrensning av byen Jessheim. Alternativ 2 forutsetter at betydelig skog/friluftsområder bygges ned, men det vektlegges å sikre Langmyra med grønnstrukturforbindelse i øst og sør. Byggesonen langs omkjøringsvegen er 50 meter, som vil forenkle en senere utvidelse av omkjøringsvegen til 4 felt. Planen vil bidra til sikre viktige kulturminner som bygninger og bygningsmiljø. Alternativ 3 - moderat er i store trekk lik med alternativ 2 nord for omkjøringsvegen, men med noe smalere grønnstrukturforbindelser i øst/sør. Byggesonen langs omkjøringsvegen er 30 meter. Utbygging sør for omkjøringsvegen gir en mer utydelig avgrensning av tettstedet og bør ideelt sett vurderes i kommuneplanprosessen. I tillegg vil de områder som er foreslått i alternativ 3 (B8.1 B8.4), være utsatt for støy fra E6 i tillegg til ny omkjøringsveg. I særlig grad gjelder dette B8.4. Dette vi fordre betydelige skjermingstiltak. Ny omkjøringsveg er utredet i fire hovedalternativ for omkjøringsvegen, dag-, tunell- og kulvertalternativ, samt «alternativ 3». Av disse peker kulvertalternativet seg ut som det beste. Det ligger lavt i terrenget og kan tilpasses slik at kryssing av turløyper blir mest mulig optimal. 58

72 4.17 Miljø - og samfunnssikkerhet ROS-analyse Metode Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 1. Analysen er basert på foreliggende skisse til kommunedelplanplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdet og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene, altså konsekvenser for og konsekvenser av planen. Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (årlig) Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig; ca hvert 10. år) Lite sannsynlig (1) det er en teoretisk sjanse for hendelsen; skjer sjeldnere enn hvert 100. år Vurdering av konsekvens av uønsket hendelse er vist i Tabell 1. Tabell 1: Kriterier for vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser Skadegrad Personskade Miljøskade Skade på infrastruktur, tjenesteyting mm 1. Ubetydelig Ubetydelig skade Ubetydelig skade Systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig Få/små skader Ikke varig skade Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader Midlertidig eller behandlingskrevende skade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom 4. Svært alvorlig Personskade som medfører varig mén; mange skadd Langvarig miljøskade System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom 5. Katastrofalt Ulykke med dødsfall Varig miljøskade Uopprettelig skade på viktig samfunnsfunksjon Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i 1 Veileder for kommunale risiko - og sårbarhetsanalyser(1994), Systematisksamfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidi kommunene(2001), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging.kartlegging av risiko og sårbarhet (2010). 59

73 Tabell 2: Matrise for risikovurderi ng Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 1. Ubetydelig, ufarlig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig. Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres. Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Overordnet risikosituasjon og beredskap Det ble i 2003 gjennomført en felles overordnet beredskapsanalyse for kommunene Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum. I denne er det gjennomgått er rekke aktuelle hendelser og kommunenes beredskap og rutiner relatert til dette. Kommunene har i sine planverk dekket disse områdene. Kommunens beredskapsansvar etter Sivilbeskyttelsesloven ivaretas gjennom den overordnede beredskapsplanen for etablering av kriseledelse med tilhørende delplaner. Ullensaker kommune har gjennomført ROS-analyser for sine virksomhetsområder. Det er ikke kjent vesentlige risikosituasjoner som er spesielt relevante for planområdet. 60

74 Mulige hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i Tabell 3. Denne analysen dekker begge utbyggingsalternativer. Tabell 3. Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt Sannsynlig Naturrisiko Konse - kvens Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 1. Masseras/-skred; steinsprang Nei 2. Snø-/isras Nei 3. Flomras; kvikkleire Ja 2 3 Det finnes registrerte områder med kvikkleire rett vest for planområdet, men det er ikke registrert fare for dette i selve planområdet. Krav om geotekniske undersøkelser vil redusere risiko. 4. Elveflom Nei 5. Radongass Ja 2 2 Foreliggende radonmålinger i området indikerer et lav nivå, men enkelte målinger er over tiltaksgrensen på 100 Bq/m 3 6. Vindutsatt Nei 7. Nedbørutsatt Nei 8. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc) Nei Sårbare naturområder og kulturmiljø mm Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 9. Sårbar flora og fauna Ja 3 2 Det er ikke dokumentert registrert sårbar flora og fauna i planområdet. 10. Automatisk fredete kulturminner 11. Nyere tids kulturminne/- miljø Ja 1 1 Eventuelle kulturminner må frigis eller vernes gjennom reguleres ved utbygging Ja 4 1 Kulturminner beskyttes ved bruk av hensynssoner på plankartet og med 61

75 Hendelse/Situasjon Aktuelt Sannsynlig 12. Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap) Konse - kvens Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak tilhørende bestemmelser Ja 3 1 Noen mindre områder med fulldyrket mark omdisponert til utbyggingsformål (kommuneplan ). Skog av lavere bonitet omdisponeres til utbyggingsformål. Lite med dyrkbare områder omdisponeres. 13. Parker og friluftsområder Ja 4 1 Omkjøringsvegen vil skjære over viktig friluftsområde. Det sikres i planen at det etableres forbindelser over vegen. Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 14. Vei, bru, knutepunkt Ja 3 1 Ny omkjøringsveg kan medføre økt belastning i kryssene ved vegens endepunkter 15. Sykehus/-hjem, andre inst. Nei 16. Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm) Ja 3 1 Ny omkjøringsveg vil bedre framkommeligheten til utrykningsetatene 17. Kraftforsyning Ja 2 2 Kraftforsyning må utvikles i takt med utbygging innenfor planområdet 18. Vannforsyning Ja 3 2 Økt vannforsyning ved økt utbygging. Tilstrekkelig kapasitet i området må sikres. Ny vannforsyning med økt kapasitet er under utredning. 19. Tilfluktsrom Ja Jernbane Ja 2 2 Mer togtrafikk gir økt risiko for hendelser med tog (knyttet til del av området). Virksomhetsrisiko Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 21. Kilder til akutt forurensning Nei 62

76 Hendelse/Situasjon Aktuelt Sannsynlig i/ved planområdet 22. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning 23. Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet 24. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag Nei Nei Nei Konse - kvens Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 25. Forurenset grunn Ja 3 1 Det kan være forurenset grunn ved teigen skytebane. Før utbygging skal slik forurensning saneres. 26. Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl trafikk) 27. Planen/tiltaket medfører økt støybelastning 28. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Ja 4 1 Betydelig støy veg og bane i sørvestlige deler av planområdet. Ny omkjøringsveg vil endre støysituasjonen ved Skogmo og Langeland. Det bør gjennomføres skjermingstiltak. Ja 4 1 Økt trafikk med mer støy. Nei Luftspenn går utenfor planområdet. 29. Skog-/lyngbrann Ja 2 2 Skog inne i og inntil planområdet flere steder. 30. Dambrudd Nei 31. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 32. Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet Nei Ja 1 5 Noe transport av farlig gods på jernbanen og på E6 må påregnes 33. Trafikkulykker Ja 2 3 Generell trafikkulykkesrisiko internveger mangler gang- og sykkelveger Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 34. Personer på arealer som skulle vært lukket i Ja 1 2 Det må gjennom bestemmelser til 63

77 Hendelse/Situasjon Aktuelt Sannsynlig byggeperiden Konse - kvens Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak detaljplaner stilles betingelser til sikring av byggeplasser 35. Ulykke med anleggstrafikk Ja 1 2 Generell ulykkesrisiko med store kjøretøy. 36. Støy-/støvbelasting på nærmiljø fra anleggstrafikk Konklusjon Ja 1 2 Det må søkes å finne kjøreruter for anleggstrafikk som i minst mulig grad belaster bomiljøer. Støvdempende tiltak på eventuelle veier uten fast dekke. Tabell 4. Endelig risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 1. Ubetydelig, ufarlig 11, 13, 26, 27, 2. Mindre alvorlig 3. Sannsynlig 12, 14, 16, 25, 9 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 5, 17, 20, 29, 3, 18, , 35, Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak.. Hendelser med slikt risikonivå kommenteres her nærmere. Sårbare naturområder, kulturminner, med mer 3 Flomras, kvikkleire Deler av området ligger under marin grense. Dette innebærer at det kan forekomme kvikkleire. Under uheldige omstendigheter kan det oppstå ras, som kan ha alvorlige konsekvenser for liv, helse, eiendom og infrastruktur. Risikoen kan reduseres ved forebyggende tiltak. 9 Sårbar flora og fauna Det foreligger ikke dokumentasjon av sårbare og truede arter innenfor planområdet. Det bør vurderes behov for at det foretas grundigere undersøkelser av det biologiske mangfold i forbindelse med etterfølgende reguleringsplaner. 11 Nyere tids kulturminner/ -miljø Det ligger kulturminner fra nyere tid innenfor utbyggingsområder. Det er stor risiko for at disse ødelegges reduseres dersom det ikke vedtas planbestemmelser som sikrer disse. 64

78 12 Viktige landbruksområder Utbygging vil innebære nedbygging av produktiv skog, men den er av stort sett av midlere til lav bonitet. Mindre areal av dyrket mark vil også omdisponeres til utbyggingsformål, men disse anses som mindre verdifulle. 13 Parker og friluftsområder Det er svært sannsynlig at friluftsområder forringes dersom omkjøringsvegen blir bygd. Dette kan avbøtes ved at det etableres robuste passasjer over vegen. Tunellalternativet vil eliminere risikoen nesten helt. Teknisk og sosial infrastruktur 14 Vei, bru, knut epunkt Ny omkjøringsveg kan medføre økt belastning ved kryss i vegens endepunkt, og vil kreve tiltak her for å bedre avviklingen av trafikken. 16 Brann/politi/ambulanse/sivilforsvar (utrykningstid mm) Ny omkjøringsveg vil kunne bidra til å redusere utrykkingstid og med under gitte forutsetninger redusere sårbarbarhet og risiko. 18 Vannforsyning Vannforsyningen til området må dimensjoneres slik at alminnelig forsyning sikres, og at det er tilstrekkelig trykk og kapasitet til brannvernformål. Virksomhetsrisiko 25 Forurenset grunn Det er sannsynlig at grunnen ved Teigen skytebane er forurenset. Kilden til forurensning er prosjektiler som vanligvis består av bly og kobber. Dett er tungmetaller som er å anse som miljøgifter. 26 Kilder til støy belastninger i og ved planområdet Hovedbanen og E6 er viktige kilder til støy i planområdet sørvestre del. Det er svært sannsynlig at disse støykildene vil være de mest framtredende også i framtida. Ytterligere skjermingstiltak kan forbedre situasjon noe, men slike tiltak ligger utenfor denne planens perspektiv. 27 Planen medfører økt støybelastning Omkjøringsvegen vil medføre økt støybelastning i de områder den berører. Dette kan avbøtes ved skjermingstiltak langs vegen og på de enkelte bygg. 33 Trafikkulykker Økt utbygging vil medføre økt trafikk som i seg selv vil øke risikoen for trafikkulykker. Risikoen vil ventelig bli redusert ved at biltrafikk skilles fra myke trafikanter ved at det anlegges gang- og sykkelveger/fortau Referanser Opplysninger om naturmiljø, sårbare arter, kulturminner, støy, geologi, osv er hentet fra følgende kilder: Naturbase, Artsdatabanken, Vilt, NGU, Kulturminnedatabasen Askeladden, DSB, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, temaveileder 65

79 Kommunedelplan for JessheimSørøst Planbestemmelserog retningslinjer, datert Planensrettsvirkning Arealbrukeninnenforplanensavgrensninger bindendejf. pbl. kap.12. Kommunedelplanengjelder forantidligerekommuneplan,regulerings- og bebyggelses -planer derdeter motstrid.eksisterendereguleringsplanerog bebyggelsesplaner somer endetaljering av kommunedelplanensarealbruk,skalfortsattgjelde.det er krav om reguleringder kommunedelplaneninnebærerenbetydeligendringav gjeldenderegulering, jf. plan- og bygningsloven Plankrav og generellekrav til dokumentasjon 2.1 Områdermedmarineavsetningerog muligeforekomsterav kvikkleire For å forebyggemot skred,stillesdetkrav om geotekniskutredningog dokumentasj on av stabilitetog nødvendigegeoteknisketiltak i områderundergrensenfor marineavsetninger. Dettegjeldervedutarbeidingav detaljreguleringsplaner og vedbyggesaksbehandling i uregulerteområder. 2.2 Sikringmotradon Ny bebyggelseberegnetfor varig oppholdskalsikresmot radon,slik at midlerekonsentrasjon innendørsikke overskrider100bq/m 3, detvisestil deenhvertid gjeldendebestemmelser. 2.3 Overvann Forvaltningskalbyggepåprinsippetom lokal overvannshåndtering.det forutsettesat slik håndteringikke skalmedføreøkt vannføring i vassdrag, herunderfarefor erosjonog forurensing. 2.4 Nåværendebyggeområder I henholdtil plankartet, kantiltak somnevnti pbl 20-1 ikke finne stedfør områdetinngåri reguleringsplan.unntaket fra reguleringskraveter vedoppføringav 1 boenheteller ved oppføringav påbygg,tilbygg, samtgarasjeog uthusfor eksisterendeboligbebyggelse.før kommunengir byggetillatelsemåforholdettil nasjonaleog regionalekulturminneverdier avklaresmedkulturminnemyndigheten. 2.5 Fremtidigebyggeområder I henholdtil plankartet,kantiltak etterpbl 20-1 ikke skjefør områdetinngåri vedtatt reguleringsplan,fortrinnsvisdetaljreguleringjf. pbl 11-9, nr. 4 og Tilliggendeveg og tilhørendeuteoppholdsarealer skalinngåi planen, og detskaltilstrebeseneffektiv arealutnyttelse. Reguleringenav byggeområderskal gis enavgrensingslik at viktige sammenhenger avklares,somforhold til nabobebyggelse, grønnstruktur,trafikk og adkomstforhold,gangog sykkelvegermedmer. Geotekniskeforhold måviesspesiell oppmerksomhet. Kommunenvil i hvertenkelttilfelle avklarehvor stortområde reguleringsplanenskalomfatte. 3 Energi All bebyggelseskalplanleggesog utformesmedsiktepålavestmulig energiforbruktil oppvarming,kjøling, belysningog andreformål iht. detil enhvertid gjeldendebestemmelser. 1

80 I nyebolig- og næringsområder innenforhafslundskonsesjonsområde fjernvarmeskaldet tilretteleggesfor tilknytning, jf pbl 11-9 nr. 3. Ved enframtidig etableringav nær-/ fjernvarmenettskalnyeog eksisterendebygningerknyttestil jf Tilknytningsplikten gjelderfor nybygg,ombygging/rehabiliteringmedbra > 500m 2. Ved byggeprosjekthvor samletbra > 500m 2 er fordelt påflere enhetergjeldertilknytningsplikten tilsvarende. Det visestil deenhvertid gjeldendebestemmelser for fjernvarme. 4 Rekkefølgebestemmelser 4.1 Tekniskinfrastrukturm.m. Byggeområdersominneholderbolig- eller næringsformålkanbyggesut nårområdeter regulertog tekniskinfrastruktur,vann- og avløpsanlegg,veg/parkeringsareal (herunder fortau/gang- og sykkelveg), torg, park,grønnstrukturog lekearealermv. er etablerti tilknytning til utbyggingsområder/tomter. Førreguleringav felteneb2, B4.1,B4.2,B5, B samtomkjøringsvegen, skaldetgjøres utredningervedrutbyggingenspåvirkningpågrunnvannstanden i området. Det stilleskrav til dokumentasjonom at denneikke endresvedutbyggingi området. B1 Dølivammen Førreguleringav feltet B1 skaldetgjøresstabilitetsvurderingerfor feltet og tilgrensende områder. Det stillesabsoluttekrav til dokumentasjonav stabiliteti forhold til kvikkleire. Føretableringav ny bebyggelsepåfelt B1 (Dølivammen)skalfortausløsninglangsGamle Trondheimsvegværeetablertfra kryssetmedny omkjøringsvegjessheimsørøstil Laachebrua(jernbanen). Krysningspunktkanvurderesnærmerevedregulering. B2 Stendansen Føretablering av bebyggelsepåfelt B2 skal: - omkjøringsvegenværeetablertsomvist i plankartet.adkomsttil områdetskalvære etablertiht. 6 - skytebanenværeflyttet - eventueltbehovfor opprenskningi grunnenværegjennomført iht. gjeldende forskrifter. Dokumentasjonom at detikke foreliggerforurensetgrunnskal forelegges vedregulering. - adkomsttil detilgrensendeskogbruksarealenesikresfor deeiendommersomhar rettighetertil uttak/adkomstvia området. B3 Allergot Døli Førreguleringav feltet B3 skaldetgjøresstabilitetsvurderinger for feltet og tilgrensende områder. Det stillesabsoluttekrav til dokumentasjonav stabiliteti forhold til kvikkleire. Før etableringav ny bebyggelsepåfelt B3 skal: - fortausløsningværeetablert langsdelfeltetpåensideav GamleTrondheimsvegfram til Laachebrua(jernbanen). - internegangforbindelser(øst/vest)væreopparbeidet. 2

81 B4 - Allergot - Langeland Førreguleringav feltet B4 skaldetgjøresstabilitetsvurderinger for feltet og tilgrensende områder,og detstillesabsoluttekrav til dokumentasjonav stabiliteti forhold til kvikkleire. Føretableringav ny bebyggelsepåfelt B4.1 skal: - fortausløsningværeetablertlangsdelfeltetpåensideav GamleTrondheimsvegfram til Laachebrua(jernbanen). - internegangforbindelser(øst/vest)væreopparbeidet. Føretablering av ny bebyggelsepåfelt B4.2 skal: - omkjøringsvegenjessheimsørøstværeetablertsomvist i plankartet. - detværeetablertadkomsttil områdetvia B6 (V2 og V3) og omkjøringsvegensom vist i plankartet. B5 Langelandskog Føretablering av ny bebyggelsepåfelt B5 skal: - omkjøringsvegenjessheimsørøstværeetablertsomvist i plankartet. - detværeetablert adkomsttil områdetfra omkjøringsvegensomvist i plankartet. - fortausløsninglangsalgarheimsvegenværeetablertfra RødeKors- garasjentil rundkjøringenveddampsagai vest. - detværevurdert tilkobling av vegog gang/sykkelvegtil eksisterendebebyggelselangs Algarheimsvegenog gjennomført saneringav avkjørslermot Algarheimsvegen dersomdetteer blitt ansett som nødvendig. - gang- og sykkelvegforbindelsegjennomområdetmellomallergot ungdomsskoleog østovermot Skogmoværeopparbeidet somvist i plankartet. Fortausløsningfor deler av traseenkanvurderes. B6 Langelandskog Føretablering av bebyggelsepåfelt B6.1- B6.6 skal: - omkjøringsvegenjessheimsørøstværeetablertsomvist i plankartet. - detværeetablert adkomsttil områdetfra omkjøringsvegensomvist i plankartet. - trasefor lysløypemv og stiermedtilknytning til tilgrensendeturveger/- stier/grønnstrukturerværeopparbeidetsomvist i plankartetjf også 6 og 7. - detværeopparbeidet engrendelekeplass innenforområdet. - adkomsttil detilgrensendeskogbruksarealeneværesikret for deeiendommersomhar rettighetertil uttak/adkomstvia området. Føretablering av bebyggelsepåfelt B6.1 skali tillegg internveg(v1) væreetablertfram til omkjøringsvegmot B7. Føretablering av bebyggelsepå felt B6.3, B6.4, B6.5 og B6.6 skali tillegg internveg(v2 og V3) væreetablertfram til områdenesomvist i plankartet. 3

82 Førhalvpartenav det fremtidigeboligområdet B6 er utbygd,alternativtvedmaksimalt250 boenheter,måbarnehagepåfelt T1 væreetablert. B7 Skogmosør Føretableringav bebyggelseninnenforb7 skal: - omkjøringsvegenjessheimsørøstværeetablertsomvist i plankartet. - detværeetablert adkomsttil områdetvia B6 somvist i plankartetinkludertkrysning omkjøringsvegen. - detværeopparbeidetengrendelekeplass innenforområdet. - ny øst/vestgåendesti sørfor områdetmedtilknytning til tilgrensendeturveger/- stier/grønnstrukturerværeopparbeidetsomvist i plankartetjf. også 6 og 7. - adkomsttil detilgrensendeskogbruksarealeneværesikretfor deeiendommersomhar rettighetertil uttak/adkomstvia området. Alternativ3: B8 Langelandsfjellet Føretablering av bebyggelsepåfelt B8.1- B8.4 skal: - omkjøringsvegenjessheimsørøstværeetablertsomvist i plankartet. - detværeetablertadkomsttil områdetfra omkjøringsvegensomvist i plankartet. - trasefor lysløypemv og stiermed tilknytning til tilgrensendeturveger/- stier/grønnstrukturerværeopparbeidetsomvist i plankartetjf også 6 og 7. - detværeopparbeidetengrendelekeplass innenforområdet. - adkomsttil detilgrensendeskogbruksarealeneværesikretfor deeiendommer somhar rettighetertil uttak/adkomstvia området. Førhalvpartenav det fremtidigeboligområdet B8 er utbygd,alternativtvedmaksimalt150 boenheter,måbarnehagenpåfelt T2 væreetablert. 5 Stedsutvikling, estetikk og universell utforming Alle tiltak skaltilpasseslandskapog eksisterendebebyggelsepåenmåtesomgir mening, sammenhengog nødvendighistorisktilknytning. Ny bebyggelseskalgis et variertformspråksamtidigsomdet skaltashensyntil eksisterende tundannelse,visuelleutrykk, bebyggelsesvolum/etasjeantall,takvinkel,material- og fargebruk. Bygningerskalhagunstigorienteringi forhold til sol, vind og lys mv. I alle planog byggesakerskaldetredegjøresfor tiltaketsestetiskekvaliteter,bådei forhold til nære omgivelserog fjernvirkning. Ved utbyggingog gjennomføringav tiltak og uteoppholdsarealer skaldetsikresuniversell utforming.boliger skalutformesi henholdtil krav angitti detil enhvertid gjeldende bestemmelserom tilgjengeligboenhet. All skilting og reklameskalvurderesi forhold til omgivelsene.det mådokumenteresat tiltaket er i samsvarmedkommunensestetiskeretningslinjer.vedstørrebyggetiltakog langs 4

83 størresamferdselsårer, skaldetredegjøre særskiltfor skilting og reklame.det kankreves godkjentskiltplan. Førhogsti framtidigebolig- og næringsområderskaldetavklareshvilke delerav vegetasjonensomskalbevares.størstmulig andelav størretrærskal bevaresog sikresi forkantav utbygging. 6 Bebyggelseog anlegg Virksomhetersomkanmedføresærligsjenansefor omgivelsene(for eksempelstøy,støv, lukt, trafikk) tillatesikke. DenførstebygningsrekkenpåbeggesiderlangsGamleTrondheimsveg,fra jernbanebruai nordtil kryssetvedlangelandsvegeni sør, begrensestil to etasjermedmaksimal gesimshøyde6 meterog maksimalmønehøyde9 meter 6.1 Boligbebyggelse For uregulerteområdereller for regulerteområdermedlaveregradav utnytting,settes maksimaltillatt gradav utnyttingtil BYA = 30 %, jf veiledert B1- Dølivammen Det skaloppføresfrittliggendeog konsentrertsmåhusbebyggelse. Tilgrensendegrønnstruktur skalinngåi reguleringsplanen,og kani denforbindelsefå justertplasseringog form dersom deter hensiktsmessig. Det skalopparbeides gangforbindelsei tilknytning til grønnstrukturen. B2 - Stendansen Det skaloppføreseneboliger. Boligområdetskalhaadkomstfra GamleTrondheimsvegvia Stensvegen gjennomutvidelseav denneiht. vegprofil, alternativtvia området Fjeldheim (planid.222,vedtatt 2003) eller via B6 somvist i plankart(v3). Dersomområdetgis adkomstvia B6 (V3), kandetogsåoppføresnoetomannsboligerog mindreområdermedtetteresmåhusbebyggelse. Stensvegenstengesfor gjennomkjøring. Bebyggelsenmåtilpasseseksisterendebebyggelse,og underordnesegdennei volum og høyde. B3 Allergot - Døli Det skaloppføreseneboligerogtomannsboliger. Boligområdetskalhaadkomstfra Gamle Trondheimsveg. Det skal avsettesarealtil enøst-vestgåendegangforbindelsegjennom området fra Karisvingentil GamleTrondheimsveg. Bebyggelsenmåtilpasseseksisterende bebyggelseog hensynssoner for kulturmiljøer,jf. 8. B4 Allergot - Langeland Det skal oppføreseneboligerog tomannsboliger, samtfrittliggendeog konsentrert småhusbebyggelse. Boligområdetskalhaadkomstfra GamleTrondheimsveg. For områdetb 4.2 skaladkomst sikresvia B6 og omkjøringsvegen. Det skalavsettesarealtil enøst-vestgående gangforbindelsegjennomområdet. Det skaltashensyntil silhuettenav åskammenvedutvikling av området. Bebyggelseninntil hensynssonenfor kulturmiljøermåforholdesegtil bebyggelseninnenforsoneni volum og 5

84 uttrykk. Mønehøydenpåbebyggelseninntil hensynssonenbegrensestil to etasjermed maksimalgesimshøyde6 meterog maksimal mønehøyde9 meter. B5 Langelandskog Det skaloppføresrekkehus/konsentrertsmåhusbebyggelse og lavblokker.boligområdetskal haadkomstvia omkjøringsvegen.gangforbindelsegjennomområdetmellomallergot ungdomskoleog østovertil omkjøringsvegenskal sikresi reguleringsplanenfor området, tilsvarendeskaldetogsåsikresgangforbindelsermot Algarheimsvegen. I forbindelsemedreguleringav områdetmådetvurderestil knytningog saneringav eksisterendeavkjørslerlangsalgarheimsvegen(delvisregulert stengt). B6 Langelandskog Det skaltashensyntil silhuettenav åskammenved utvikling av devestredelerav området. OmrådetB6 meddelfelt skalreguleressamletog sammenmedbarnehagen påfelt T1. I tillegg til detgenerellekravetom utearealmå detreguleresog opparbeidesengrendelekeplass innenforområdetsammenmedboligfeltet. Tilgrensendegrønnstrukturerskalinngåi reguleringsplanen,og kani denforbindelsefå justertplasseringog form dersomdeter hensiktsmessig.tilknytning til eksisterende gangforbindelser/turveger/ -stier, samtområdermedformål grønnstrukturskalsikresi reguleringsplanen. I felt B6.1 (langsomkjøringsveg)skaldetoppføresrekkehus/konsentrertsmåhusbebyggelse. Boligområdetskalhaadkomstfra omkjøringsvegen. I felt B 6.2skaldetoppføreseneboliger/tomannsboliger, langsomkjøringsvegenkandet oppføresrekkehus/konsentrert småhusbebyggelse. Boligområdetskalhaadkomstfra V1/V2 somvist påplankartet. I felt B 6.3skaldetoppføreseneboliger/tomannsb oliger.boligområdetskal haadkomstfra V2/V3 somvist påplankartet. I felt B6.4 skal detoppføreseneboliger/tomannsboliger. Det skaltashensyntil silhuettenav åskammenvedutvikling av området.boligområdetskalhaadkomstfra V2/V3 somvist på plankartet. I felt B6.5 skaldetoppføresrekkehusog konsentrertsmåhusbebyggelse begrensetil 2 etasjer. Det skaltashensyntil silhuettenav åskammenvedutvikling av området.boligområdetskal haadkomstfra V2/V3 somvist påplankartet. B7 Skogmosør Tilgrensendegrønnstrukturerskalinngåi reguleringsplanen,og kani denforbindelsefå justertplasseringog form dersomdeter hensiktsmessig.tilknytning til eksisterende gangforbindelser/turveger/ -stier, samtområdermedformål grønnstrukturskalsikresi reguleringsplanen. I tillegg til detgenerellekravetom utearealmådetreguleresog opparbeidesen grendelekeplass innenforområdetsammenmedboligfeltet. Det skaloppføresenvariertbebyggelsemedeneboliger/tomannsboliger og konsentrert småhusbebyggelse. 6

85 Alternativ3: B8 Langelandsfjellet Det skaltashensyntil silhuettenav åskammenved utvikling av området. I felt B 8.1 B 8.4 skaldetoppføreseneboliger/tomannsboliger, langsomkjøringsvegenkan detoppføresrekkehus/konsentrert småhusbebyggelse. Områdetskalreguleressamletog sammenmedbarnehagen påfelt T2. I tillegg til detgenerellekravetom utearealmådet reguleresog opparbeidesengrendelekeplass innenforområdetsammenmedboligfeltet. Tilgrensendegrønnstrukturerskal inngåi reguleringsplanen,og kani denforbindelsefå justertplasseringog form dersomdeter hensiktsmessig. Interneog tilgrensendegang- og sykkelvegerog tilknytning til eksisterende gangforbindelser/turveger/ -stier/områdermedformål grønnstruktur skal sikresi reguleringsplanen. 6.2 Bebyggelsefor tjenesteyting Eksisterendeog fremtidigeområderskalbenyttestil offentlig og privat virksomhet,som undervisningog barnehage. T1 Framtidigbarnehage Innenforområdeskaldetetableresbarnehage.Adkomstvegskali utgangspunktetværefelles medb6. OmrådetskalreguleressammenmedB6. Det måleggesvekt på godeinterne gangforbindelser til T1 fra B6. T2 Framtidigbarnehage Innenforområdeskaldetetableresbarnehage.Adkomstvegskali utgangspunktetværefelles medb8. OmrådetskalreguleressammenmedB8. Det måleggesvekt pågodeinterne gangforbindelsertil T Krav til infrastruktur Vannog avløptil/fra bebyggelsenforutsettestilkoblet detkommunaleva nettetpå Jessheim. Adkomstvegerfor renovatørskalutformesiht. kommunensrenovasjonsforskriftog statens vegvesenshåndbok Parkering Parkeringskraveneskalanvendesi bygge- og reguleringssakervednybygg,ombyggingeller bruksendring.i defremtidigeboligområdene medtett utnyttelse, skalparkeringhovedsakelig skjei parkeringskjeller.eventuellenødvendigeparkeringsanleggpåmarkplanskalplasseres tilbaketrukket,fortrinnsvisbakbebyggelsen.ved fellesanleggutenfasteplasserkanlavere parkeringskra vurderes.gjesteplasser for boligerskaletablerespåbakkenivå,åpenti anlegg eller påannenmåtesomer tilgjengeligfor gjester.5-10 % av p-plasservedpublikumsbygg skalværetilrettelagtfor forflytningshemmede. Parkeringskravfor andreformål måfastsettesi reguleringsplan. Kommunenkanvedta bestemmelseom flere eller færrep-plasserennnevnti kravenenårtrafikkforhold påstedet tilsier det.utearealog lekeplasserskalprioriteresforanplassertil parkeringved arealknapphet.følgendenormsettes til antallparkeringsplasser: 7

86 Formål Antall for bil Antall for sykkel Frittliggendesmåhusbebyggelse Konsentrert småhusbebyggelse Pr. enhet Merknad 2 2 Boenhet Boligtypeiht. T-1459«Gradav utnytting» eller detil enhvertil gjeldendebestemmelser. 1,5+ 0,20 gjesteparkering Blokkbebyggelse 1 + 0,20 gjesteparkering Forretning m² bruksareal Kontor m² bruksareal Barne- og ungdomsskole 1 0,5 Ansatt(bil)/ elev + ansatt(sykkel) Barnehage 1,2 1 Ansatt Treningssenter m² bruksareal 2 Boenhet Boligtypeiht. T-1459«Gradav utnytting»eller detil enhvertil gjeldendebestemmelser. 2 Boenhet Boligtypeiht. T-1459«Gradav utnytting»eller detil enhvertil gjeldendebestemmelser. 6.5 Utearealer Ved utarbeidelseavreguleringsplan,skaldetsettesav minimum45 m 2 per100m 2 bruksareal for bolig til fellesuteoppholdsareal, hvoravminimum15 m 2 skalværetil lekeplass. Kravettil utearealfor eneboligersettestil minimum200m 2 pr boenhet. Utearealgenereltog lekearealspesieltskallokaliseresslik at områdenehargodesolforholdog er beskyttetmot trafikk, forurensningog støy.det skalleggesvekt påvariertesekvenseri utearealenesomgir godesosialerom for ulike brukertyper.utearealeneskalferdigstilles samtidig medboligenevedmidlertidigbrukstillatelse. Utearealskal blantannetskjermesfor renovasjon,parkering,høyspentledningerog trafokiosker. Lekearealeneskal utformesvariertog i samsvarmedtil enhvertid gjeldendesikkerhetsforskrift, og påen måtesominnbyr til aktivitet for barni alle aldre.det skalværesikker ferdselmellomnærlekeplassog bolig. Der deter mulig skalutearealeneleggesi forbindelse medeksisterendegrønneforbindelser/grønnstruktur. Naturligelandskapselementer somhar kvalitetermedtankepålek og aktivitet, skalbevares.gangarealskalikke ligge direkteinntil boliger.boliger påbakkeplanskalskjermesfor innsyn. I boligfelt medbya størreenn30 % skal detetablereslekeplassinnenfor50 m fra inngangen til deboligenedenskalbetjene.lekeplassvedinngangskalhanoefastdekkefor trehjulssykling og arealfor sandkassefor dealler minstebarna. Det skalværeennærlekeplassper50 boenheter.lekeplassenskalværemaksimalt250m fra inngangentil deboligenedenskalbetjene,meninntil 300m i områdermedsmåhusbebyggelse.del av arealetskalværetilnærmetflatt og haenjevn hardflate utenfast lekeutstyr. Det skalværeengrendelekeplassper300boenhetermedenmaksimalgangavstandpå500m til inngangentil deboligerdenskalbetjene,avstandenkanværeinntil 1000m i områdermed åpensmåhusbebyggelse. Minst halvpartenav arealetpåengrendelekeplassbørogså inneholdepark- eller naturarealermedtrevegetasjonderbyggingav lekehytterm.v. er tillatt. 7 Grønnstruktur 7.1 Generellbestemmelse 8

87 Viktige grønnstrukturforbindelser skalbevareseller erstattesmedarealerav tilsvarende karakter.ved etableringav grønnstruktur(parker,vegetasjonsskjermer,utomhusarealer, lekearealer,idrettsparker o.l) skaldetetableresvariertvegetasjonsomskaperrom og avgrensingi tettstedetog somkangi livsgrunnlagfor biologiskmangfold.eksisterende vegetasjon,særligstørretrær,børbevaresi dengraddeter mulig. Bekkeåpningskalvurderes i forbindelsemedutbyggingsprosjekter, menmåvurderesi sammenhengmedgeotekniske forhold. Langmyraer viktig å bevaresomet myrområde,landskapselement og områdefor biologisk mangfold.tiltak og utbyggingi nærhetenmåikke påvirkegrunnvannstandenog Langmyrapå ennegativmåte. 7.2 Friluftsområder Det skalsikresgodeforbindelsertil friluftsområdene. 7.3 Friområderinnei bebyggelsen Friområdeneskalværeallmenttilgjengeligeog benyttestil idrett,sport,rekreasjonog lek. Innenfordeenkeltefri områdenekandetgodkjennesopparbeidelseav parkmessigefasiliteter somuteplassereller liknedesomfremmeraktivitet. 7.4 Turveg/turdrag:Løypetrase Det tillatesopparbeidetløypetrasefor bruk sommerog vinter. Turvegnettetskalværesammenhengende og sikregodeforbindelsemot gangforbindelsei tilgrensendeboligområder. Traseenfra Allergot ungdomsskolevestfor Langmyra, skal haenopparbeidetbreddepåinntil meter,belysning,samtopparbeidelsesomivaretarhensynetil skiløypevinterstid (klassiskog skøyting)og sykling sommerstid.det skalogsåetableresenparallelltrasefor gående.det skaletableresplanfri krysningfor løypetraseeni forbindelsemedv3, V3 leggesi brukonstruksjonoverløypetraseen. For trasesørfor Skogmoer detikke nødvendigmedbelysning.her aksepteresogsåen mindrebredde(inntil 5 meter). 8 Kulturmiljø Viktige bygnings- og kulturmiljøerskalsikresgjennomreguleringsplan. Ved bygginginntil viktige bygnings- og kulturmiljøer, mådetmedplassering og volum tashensyntil eksisterendebebyggelsesstruktur, jf 6 og retningslinjenes Støy Ved utbyggingav bebyggels eller anleggskalt-1442, eller dentil enhvertid gjeldende forskrift, leggestil grunnfor nyetiltak og eksisterendeomgivelser. Det skal utarbeides støysonekart i henholdtil retningslinjefor behandlingav støy i arealplanlegging for bebyggelsemedstøyømfintligbruksformåli forbindelsemedregulering, jf. T Utforming av støyskjermingmåvurderesi forhold til estetikk (materialbrukog fargevalg)og hensynetil bevaringsverdigbebyggelse. I reguleringsbestemmelsene skaldetgis reglerfor støyunderanleggsvirksomhet, jf. T-1442, avsnitt4, Retningslinjerfor begrensningav støyfra bygg- og anleggsvirksomhet. 9

88 10 Samferdselsanlegg Nye veganleggog utvidelseav eksisterendevegerskalgis enutformingtilpassetområdetder estetikkog tilgjengelighetskalvektleggesmednaturligeledelinjer/markeringer.vegene utformesi henholdtil deenhvertid gjeldende forskrifter. Byggeplanerfor nyeveganleggsom berørerriks- eller fylkesvegerskalgodkjennesav Statensvegvesen. Byggegrenser langsoffentligevegeri planområdet: Omkjøringsvegen o «alternativ2»: 50 meter o «alternativ3»: 30 meter GamleTrondheimsvegen:15 meter V1- V3: 15 meter Algarheimsvegen: 30 meter Byggeforbudssone/ miljøsonelangse6 skalvære150m, regnetfra senterav nærmeste kjørebanei hverretning.unntatter områdermedgodkjentereguleringsplaner. For jernbanegjelderenbyggegrensepå 30 meterfra nærmestesporsmidtlinje jf Jernbaneloven. 11 Hensynssoner Pbl. 11-8, c) kulturmiljøer 12 Bruk av utbyggingsavtaler(pbl 17-2 jf nr 2) For utbyggingav områdersominneholderbolig- og næringsformålinnenforplanområdet, skaldetinngåsutbyggingsavtaler.utbyggernemåpåregneå bekostetekniskinfrastruktur, vann- og avløpsanlegg,veg,herunderfortau/gang- og sykkelveg,park,grønnstrukturog lekearealeri tilknytning til utbyggingsområder/tomter. For øvrig skaldetil enhvertid gjeldendeprinsippvedtakom bruk av utbyggingsavtaleri Ullensakerkommuneleggestil grunn. 13 Tilhørende retningslinjer Retningslinjersomfølger kommunedel planenutfyller bestemmelserog plankartet.disseer ikke juridisk bindende,mengir føringerom hvordandetfaktiskeog rettsligeplaninnholdeter å forståog hvordanbestemmelsenekanpåregnespraktisert. 10

89 Retningslinjer til kommunedelplanfor JessheimSørøst Retningslinjeneomhandlerforming av områdeneinnenfortettstedsplanen. De skalnyttessomvurderingsgrunnlagvedbehandlingav plan- og byggesaker. Til 2.1 Områdermedmarineavsetninger Ved all utbygginginnenforavgrensningvist påplankartet, skaldetgjennomføresgeotekniske utredningeri henholdtil NVEs retningslinjer2/2011. Til 2.3 Overvann Det måvideresikresat lokal overvannshåndtering ikke medførerskadepåeller ulemperfor eiendomeller infrastruktur.ulike formerfor fordrøyning,herunder«grønnetak»,bør vurderes.overvannsanleggmåkunnehåndtereforventedeøktenedbørsmengder/ kraftigere regnskyll.anleggfor behandlingog bortføringav overflatevannskaldimensjoneresetter dette. Der lokal overvannshåndtering ikke er mulig måoverflatevannetføresbort i rør. Det skal sikresat eksternerørledninger/vassdragog resipientertilfredsstillendekanhåndtereenslik situasjon.nødvendigetiltak for å sikredettemåetableres.flomvegermåsikres. Hvis overvannetforventeså føremedsegforurensninger,mådetimplementeresløsninger somhindrer at vannkvalitetenpåvirkes/endresi vassdrageteller grunnvannet. Til 3 Energi I henholdtil byggtekniskforskrift av skal: Der hvor deti plan er fastsatttilknytningsplikttil fjernvarmeanleggetterplan- og bygningsloven 27-5, skalnyebygningerutstyresmedvarmeanleggslik at fjernvarme kannyttesfor romoppvarming,ventilasjonsvarmeog varmtvann. Dettegjelderalle søknadspliktigetiltak, dvs.ogsåvedhovedombyggingeller rehabiliteringav eksisterendebygg.områdetsavgrensinger gjengitti plankartetmedblå heltrukketlinje. I særligetilfeller derdetåpenbartikke er praktiskeller samfunnsmessigforsvarlig,eller hvor bygningensvarmebehover dekketav internoverskuddsvarmeog hvor detikke er behovfor å få tilført fjernvarmefor å få dekketoppvarmingsbehovet, eller vedhovedombygginghvor tilknytning vil medføreuforholdsmessigstoreinngrepi bygningen,kankommunenetter begrunnetsøknad,gi dispensasjonfra tilknytningsplikten.det skali slike tilfeller innhentes uttalelsefra fjernvarmeanleggetseier. Til 4 - rekkefølgebestemmelser Etableringav tekniskinfrastrukturinnendeenkelteutbyggingsområdersikresvia utbyggingsavtaler. Til 5 - Stedsutvikling,estetikkog utforming Målet er å forsterkeog videreutvikleområdets karakter.ny bebyggelsei tilknytning til bevaringsverdigebebyggelseog gårdstunskaltilpasseseksisterendebyggeskikk. Garasjerog andremindrebyggverkpåboligtomtskaldokumenteresi søknadensamtidigmedboligen. For alle planeretterpbl somfremmesfor behandling,skaldetforeliggeenvurderingom tilgjengelighetfor allebefolkningsgrupper.ny bebyggelseskalplassereslik at det 11

90 tilretteleggesfor et oversiktlig,trafikksikkertog lett fattbartgangvegnettmedkorteavstander mellomparkeringsplasser, uteoppholdsarealer og viktige målpunkt. Førdetgis igangsettingstillatelseskaldetgodkjennesenutomhusplan,fortrinnsvisi målestokk M 1:200,somviserorganiseringog innholdav deubebygdedeleneav utbyggingsområde t. Utomhusplanskalvisedetaljutførelseav alle ubebygdearealer,inkl veger,parkeringsarealer, sykkelparkering,lekeplasserm.m.planenskalvise eksisterendeog fremtidig vegetasjon, terrengmedkotehøyderog fallretning,samthåndteringav overflatevann. Uteoppholdsarealer skalferdigstillessenestvedmidlertidig brukstillatelse. Til 6.1 Boligbebyggelse Boligtypeneer i henholdtil veiledert-1459grad av utnytting. Til 6.3 Krav til infrastruktur Kommunenanbefalernedgravdeavfallsbrønnervedstørreboligprosjekt.For å minskeulykkesrisikoenvedavfallshåndteringønskerkommunenfortrinnsvisgjennomkjøring eller rundkjøringfor renovasjonsbiler. Der deter trangt,for eksempeli sentrum,kan snuhammerbrukesdersomsikkerhetenivaretas.i utbyggingsområdersomhengernaturlig sammenog sombyggesut underett, skaldetkrevesfellesoppsamlingsutstyr/oppsamlings - plassfor abonnentene. Til 6.4 Parkering Ved reguleringfor frittliggendesmåhusbebyggelsemådetvisesplasseringav 1 dobbeltgaras je pr. boenhetover70 m². Til 6.5 Utearealer Alle boligerskalha godetilgjengeligeutearealer egnetfor oppholdpåegentomt og /eller som fellesarealfor flere eiendommer.boliger børhaprivateuteområdermeddirektetilgangtil boligen. For boliger utentilknytting til bakkeplankande te løsesfor eksempelmed balkong/terrasse.boliger påbakkeplanog privateutearealerpåbakkeplanbørskjermesfor innsynvedenbuffer eller vegetasjon.om detikke er plasstil buffer, børdetværeen nivåforskjell. For eksempelvedat nivåeti førsteetg.ligger cm overutenivået. Utearealanlagtpålokk og takterrasserkaninngåi fellesutearealsåfremtdeer universelt tilgjengeligefor alle og ikke senkerbokvaliteteni nabolagetfor øvrig,menmåavklares nærmerei hverenkeltreguleringsplan/byggesak. Utearealeranlagtpålokk, skalhaen minimumsandelav dekket(anslagsvis30 %) anlagtog dimensjonertslik at detgir tilstrekkeligjorddybdetil beplantningav storebuskerog trær. Overvannkaninngåsomet estetiskelementi utearealer. Naturligelandskapstrekksomtreklynger,bakkeregnetfor aking,småfjellknauser,bekkerog lignendebørbevaresog kansammenmedgodeløsningerfor behandlingav overflatevann somf.eksoppsamlingsdammer, berike områdetog værepopulæreelementeri barnslek. Viderebørstiene/gangarealene i boligområderdanne runder sombarnakansyklei. Føromdisponeringav arealeravsatttil fellesarealeller friområdesomer i bruk eller egnetfor lek, skaldetutredesfullverdig erstatning.det visestil RPRfor å styrkebarnog unges interesseri planleggingen. Skolegård,barnehager, treningsbaneog lignendebørholdesåpenfor lek utenomordinær åpningstid,og skalnormaltikke benyttestil parkering. 12

91 Til 7 Grønnstruktur Bygg og anleggskal utformesbevissti forhold til eksisterendegrønnstruktur,terrengog vegetasjonslik at deikke hindrermulighetenfor ensammenhengende grønnstruktur/ korridor. I plankarteter detmarkertviktige grøntområder,samtnåværende og framtidigegangforbindelser/turveitraseer. Disseskalutviklesmedtankepåå oppfylle behovetfor ulike funksjonerog aktiviteter,og væreallmenttilgjengelige.det kanaksepteresmindre omleggingerav gangforbindelser/turveitraseer ved regulering. I forbindelsemedplanleggingav bygge- og anleggstiltakskaldetavklaresgjennomføringav tiltak innenforområdetfor å få sammenhengende forbindelseslinjerfor gåendeog syklendetil viktige målpunktutenforområdet,samttilretteleggingfor møteplasser. Møteplasserskal avgrensesog utformessomvakre,varierte,spennendeog brukervennlige,medgodog varig materialstandard.det settesogsåkrav til bruk av vegetasjon. Til 7.3 Friområderinnei bebyggelsen De enkelteanleggenei friområdenekanreserveresfor denorganiserteidrettenetternærmere avtalemedkommunen. Til 7.4 Turveg/turdrag:Løypetrase Turstiene børværetilgjengeligog brukbarfor alle, og børsøkesopparbeideti henholdtil gjeldendekrav og anbefalingerom tilgjengeligfriluftsområde.det mågjøresavveiningermot naturinngrepvedopparbeidelseav turstien. Til 9 Støy Dersomstøyutredningerviserat anbefalingerfor rødog gul sonei T-1442avvikes,skal retningslinjenesanbefalingeri kap.3 følges.det skalforetasstøykartleggingfør tiltak etter pbl 20-1 kanigangsettes. Til 10 Trafikk Vegeneskalplanleggesmedforskjelligeprofiler avhengigav trafikkmengderog funksjonjf vedlagtevegprofiler, StatensVegvesenshåndbok017og 018eller dentil enhvertid gjeldende forskrift. Utforming vurderesnærmerei detaljregulering,hensynetil nyeog alleredeetablerte trerekkerskalvektlegges.vegarealeneskaltilpassesalle brukerepåenlikeverdigmåteetter prinsippetom Universellutforming. Privateog fellesparkeringsplasserskalgis entiltalendeutformingvedbeplantningi og rundt parkeringsplassene. Det skalanleggeset fysisk skille mellomparkeringsarealog hhv. veg, gate/fortau. Til 11 - Hensynssoner Hensynssoneretter 11-c Sonetype1 Allergot Langeland, Myrvang/M.Jul Halvorsensveg4 og Nygård Bygningenebørbevaresi helhetog detaljer.tilbakeføringav eksteriørenetil tidligere dokumentertutseend er i noengradønskelig.nybyggi områdetbørunderordneseg eksisterendebebyggelse,og forholdeseg til dennei form, volum og materialbruk. 13

92 Ved reguleringbørbygningeneog tilhørendeuteområdergis bestemmelsersomsikrerde kulturhistoriskeverdiene. Sonetype2 Allergot Madssstuen,Allergot Døli, Stenvågog Skogheim Kulturmiljøenesutrykk medvariertgårds- og småkårsbebyggelse børivaretas.de eksisterendebygningenebørbeholdesitt uttrykk og preg.nybyggi områdetbørunderordne segeksisterendebebyggelse,og forholdesegtil dennei form, volum og materialbruk. Utviklingen av områdetbørskje slik at pregeteiendommenehari dag, ivaretas. Hensynssoneretter11-d (Kulturminneloven) Ingenkjente. 14

93 Vegprofiler: 15

94 16

95 2c Kulvert V2 B5 TEGNFORKLARING Boligbebyggelse - nåværende Boligbebyggelse - fremtidig Tjenesteyting - nåværende Tjenesteyting- fremtidig Næringsbebyggelse - nåværende Veg - fremtidig Bane- nåværende Grønnstruktur - nåværende Grønnstruktur - fremtidig Landbruks-,natur- og friluftsformål samt reindrift - nåværende T -k ryss B1 Ṯ kry s s B3 B4.1 B B2 2 B 6.4 B4.2 B 4.2 B ru mb V 3 V 3 B m B ru T1 B 6.1 B V 1 V B6.1 Bru 4 0m 40 m B 7.1 B 7.1 B7.2B 7.2 B7.3 Ullensakerkommune Angitthensynsone - Bevaring kulturmiljø Faresone grense Angitthensyngrense Byggegrense Planens begrensning Grense for arealformål Hovedveg - nåværende Hovedveg - framtidig Samleveg - framtidig Samleveg - nåværende Adkomstveg - framtidig Gang-/sykkelveg - framtidig Gangveg - framtidig Turveg/turdrag - framtidig Sti Konsesjonsområde Område for marine avsetninger SAKSBEHANDLING B5 V2 IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN T1 KOMMUNEDELPLAN JESSHEIM SØR-ØST PLANFORSLAG ALTERNATIV 2 Målestokk:1:10000(A3) SAKS- NR. V2 DATO B T1 SIGN. N B3 B4.1 B 6.4 B4.2 B 4.2 2a Dagløsning 40 V 3 V 3 B 6.3 mb 6.5 Kommunestyrets vedtak: 1 V B gangsbehandlingi detfasteutvalgetfor plansaker Offentlig ettersyn B gangsbehandlingi 1 detfasteutvalgetfor plansaker B4.1 V B3 Kunngjøringav oppstartav planarbeidet 2b Tunell B 6.4 B4.2 B 4.2 mb V 3 V 3 B 6.3 PLANNR. B 6.1 V 1 1 V B6.1 TEGNNR. SAKSBEH. 4 0m Bru 40 m B 7.1 B 7.1 B7.2B 7.2 B m 40 m B 7.1 B 7.1 B7.2B 7. B 6.2 B 6.2 B1 B1 T -krys s Ṯ kry s s U n d e rg ang B B m B r u T - kry s Ṯ kry s B B m i øringveg t u nnel O mkj

96 TEGNFORKLARING Ullensakerkommune Boligbebyggelse - nåværende Boligbebyggelse - fremtidig Tjenesteyting - nåværende Tjenesteyting- fremtidig Næringsbebyggelse - nåværende Veg - fremtidig Bane- nåværende Grønnstruktur - nåværende Grønnstruktur - fremtidig Landbruks-,natur- og friluftsformål samt reindrift - nåværende Angitthensynsone - Bevaring kulturmiljø Faresone grense Angitthensyngrense Byggegrense Planens begrensning Grense for arealformål Hovedveg - nåværende Hovedveg - framtidig Samleveg - framtidig Samleveg - nåværende Adkomstveg - framtidig Gang-/sykkelveg - framtidig Gangveg - framtidig Turveg/turdrag - framtidig Sti Konsesjonsområde Område for marine avsetninger KOMMUNEDELPLAN JESSHEIM SØR-ØST PLANFORSLAG ALTERNATIV 3 MODERAT SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Målestokk:1:10000(A3) SAKS- NR. DATO SIGN. N Kommunestyrets vedtak: 2. gangsbehandlingi detfasteutvalgetfor plansaker Offentlig ettersyn 1. gangsbehandlingi detfasteutvalgetfor plansaker Kunngjøringav oppstartav planarbeidet PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH.

97

98

99

100

101 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 105/13 Fylkesutvalg Ski kommune - Kommuneplan Innsigelse til boligområde på Skotbu - Miljøverndepartementets avgjørelse Innstilling Saken tas til etterretning. Saksutredning Fylkesutvalget behandlet forslag til Ski kommuneplan i møte , FU-sak 60/11, og fremmet bl.a. innsigelse til foreslåtte boligområder på Skotbu. Det ble gjennomført mekling hos fylkesmannen Meklingen førte ikke fram og Ski kommunestyre opprettholdt kommuneplanvedtaket om utbygging av boliger på Skotbu, i møte Vedtatt kommuneplan, med fylkesutvalgets (og fylkesmannens) innsigelser til Skotbu, ble sendt til behandling i Miljøverndepartementet. Det ble gjennomført befaring , med representanter for Ski kommune, Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, grunneiere, Landbruks- og matdepartementet, Riksantikvaren og Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet har nå, i brev datert (se vedlagte kopi), avgjort saken med følgende konklusjon: «Miljøverndepartementet legger vekt på hensynet til nasjonale kulturminne- og landskapsverdier og til areal- og transporthensyn og godkjenner ikke at den største delen av Skotbu omdisponert til boligformål. Et mindre felt på 2,5 daa godkjennes omdisponert til boligformål. Miljøverndepartementet har dermed tatt innsigelsene fra Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus delvis til følge.» Miljøverndepartementets vedtak lyder: «I medhold av plan- og bygningsloven 11-16, 2.ledd vedtar Miljøverndepartementet å ta ut den største delen av boligområdet Skotbu, gbnr 55/1 og 55/10 på 88 daa, fra kommuneplanen. Området videreføres som LNFR-område. Det mindre feltet på 2,5 daa på Skotbu godkjennes til boligformål.»

102 Fylkesrådmannens anbefalinger Saken tas til etterretning. Oslo, Tron Bamrud fylkesordfører Saksbehandler: Einar Midtsund Vedlegg: Miljøverndepartementets brev datert

103

104

105

106

107

108

109 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 106/13 Fylkesutvalg Forsterket samarbeid med regionrådene om plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus Innstilling 1. Fylkesutvalget gir sin tilslutning til at det stilles inntil kr til disposisjon til hver av de fire delregionene i Akershus for å styrke arbeidet med regionalt planarbeid i kommunene. Midlene er en støtte i forbindelse med gjennomføringen av drøftingsfasen av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus og/eller til andre pågående regionale planprosesser. 2. Delregionene som ønsker å benytte midlene forutsettes å utarbeide et opplegg for hvordan midlene er tenkt anvendt. 3. Midlene tas fra ansvarsområde « Regional planlegging» og « LUK prosjektet». Sammendrag I rollen som regional utviklingsaktør er en av fylkeskommunens oppgaver å være pådriver for samarbeid, samhandling og initiativ som kan styrke utviklingen for hele og deler av regionen. Regional planlegging med analyser av utfordringene, samarbeid om utvikling av mål og strategier for ønsket utviklingsretning og oppfølgende handlingsplaner er en vesentlig del av det regionalpolitiske oppdraget som forutsettes løst i nært samarbeid med kommuner og andre aktører. Saken er en del av oppfølgingen av FU sak 43/13 om regionrådene som samhandlingsarena for regional utvikling og vedtaket om et ønsket forsterket samarbeid med regionrådene. Akershus fylkeskommunes tilnærming til det statlig initierte prosjektet «Lokal samfunnsutvikling i kommunene» (LUK) støtter også opp under en ressursbruk i tråd med innstillingen. Akershus fylkeskommune har merket seg at det i flere kommuner er registrert bekymring mht. ressursene som er tilgjengelige for å gjennomføre et tilstrekkelig forankrings- og drøftingsarbeid særlig knyttet til arbeidet med regional plan for areal og transport Oslo og Akershus, men også i forhold omfanget av øvrig pågående regionalt planarbeid.

110 Det foreslås i saken å avsette inntil kr til hver delregion til et forsterket samarbeid i forbindelse med drøftingsfasen av plansamarbeidet, eller til oppfølging av annet pågående regionalt planarbeid. Delregionene som ønsker å benytte midlene forutsettes å utarbeide et opplegg for hvordan midlene er tenkt anvendt. Rapport med redegjørelse for resultater og anvendelse av midlene legges frem for FU. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Oslo bystyre og Akershus fylkesting vedtok i mars 2012 planstrategi og planprogram for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Bakgrunnen for Plansamarbeidet er den befolkningsveksten som er ventet de nærmeste 20 årene og de mulighetene og utfordringene denne veksten gir. Plansamarbeidet drives av Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og alle kommunene i Akershus i fellesskap. Alle de tre partene er representert i de administrative og politiske styringsgruppene og referansegruppene for Plansamarbeidet. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har opprettet et felles plansekretariat som driver frem det administrative arbeidet med regional plan for areal og transport Oslo og Akershus. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er begge prosesseiere og det er fra plansekretariatets side lagt opp til en omfattende medvirkningsprosess for hele planarbeidet Plansamarbeidet er delt i tre hovedfaser, med drøftingsfase fra høsten 2013: En samlet vurdering av konsekvensene av alternativene fra utredningsfasen skal ligge til grunn for en intensiv faglig og politisk diskusjon i planarbeidets drøftingsfase høsten Diskusjonen vil ha som utgangspunkt et overgripende drøftingsdokument (heretter kalt drøftingsdokumentet). Plansamarbeidet skal blant annet gjennomføre en rekke åpne møter med regionene og kommunene i perioden august- november Diskusjonene vil danne grunnlaget for utarbeidelse av planforslaget. Det vises også til fylkesutvalgssak 43/13 om regionrådene som samhandlingsarena for regionalt utviklingsarbeid. Fylkestingets ledelse av overordnet og langsiktig planlegging er avgjørende for regionens utvikling. Partnerskap og prosjektutvikling i samarbeid med kommunene og delregionene vil bli en viktig betingelse for å nå mål og strategier som meisles ut i de regionale planene og det er således avgjørende at aktørene har eierskap til de regionale planene.