8/2010 Må se langt etter Må se langt etter juster justert nettolønn t nettolønn Side 3,14,15 Side 3,14,15 og leder og leder

Transkript

1 8/2010 Må se langt etter justert nettolønn Side 3,14,15 og leder

2 Innhold og leder. Nettolønnsordningen 8/2010 STORTINGSVALGET for fem år siden ble for mange sjøfolk et valg for eller mot egen arbeidsplass. Regjeringen Bondevik hadde varslet kutt i nettolønnsordningen, mens det nye rødgrønne regjeringsalternativet bestående av Ap, SV og Sp ville videreføre ordningen. FOR ET DRØYT ÅR SIDEN ble den rødgrønne regjeringen gjenvalgt, nok en gang med støtte fra sjøfolkene som hørte på løftene fra regjeringen til Jens Stoltenberg om å holde stø kurs i den maritime politikken. FORSIDEFOTO: Martin Guttormsen Slørdal Må se langt etter justert nettolønn Side 3,14,15 og leder Uavklart om bedre a-trygd for fiskere 4 Borgerlig skepsis til allmenngjøring 4 Diskuterte sosial dumping i Finland 6 Piratvirksomheten øker i Somalia 9 Frykter alvorlige ferjeulykker 10 Island Constructor på DSO-avtalen 12 Leverte underskrifter mot sjørøveri 13 Mener nettolønnsordningens svekkes 14 Flytende skoler får mer penger 16 To bøyelastere fortsatt på norsk flagg 17 Det var tider det 16 Leserinnlegg 50 Jubilanter 52 Frivakta 54 Hedret sjøfolk med egen utstilling 56 SJØFOLKENE PUSTET LETTET UT for nå var ordningen som innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen, sikret i fire nye år. Regjeringen viste seg tilliten verdig, og videreførte ordningen både i statsbudsjettet for 2010, og nå i oktober i statsbudsjettet for DET HAR VÆRT RØSTER som har påpekt at nettolønnsordningen burde lovfestes, slik at man ikke risikerte å bli gjenstand for debatt i hver eneste budsjettbehandling. Det har regjeringen avvist, og argumentert med at de rødgrønne er en like god garanti for nettolønnsordningen som en lovfesting av den. DA REGJERINGEN MØTTES til budsjettkonferanse på vårparten i år ble det spekulert i kutt på en rekke områder. Ifølge Aftenposten var et av kuttforslagene at nettolønnsordningen skulle fases ut. Først en drøy måned før statsbudsjettet for 2011 ble framlagt, og etter massivt trykk, ble nettolønnsordningen fjernet fra regjeringens kuttliste. ORDNINGEN ER ALLEREDE svekket i og med at det i 2008 ble satt tak på hvor mye refusjon som kan gis per mannskap, og at dette taket ikke er blitt indeksregulert siden. Det er likevel langt fra å videreføre et gitt kronebeløp til å fase ut hele ordningen, slik det opprinnelig ble foreslått. NÅR ET FORSLAG om å kutte nettolønnsordningen allerede har vært på bordet en gang, vil det være naivt å tro at det ikke kan dukke opp igjen. Fagbevegelsen og sjøfolkene har kjempet og vunnet kampen om nettolønnsordningen tidligere. Den kampen vil garantert fortsette om det kommer nye angrep på ordningen, uansett hvem som måtte sitte i regjering. Akkurat den garantien kommer det aldri til å kuttes i. DET NORSKE MASKINISTFORBUND 20 NORSK SJØMANNFORBUND 30 NORSK SJØOFFISERSFORBUND 40 Når et forslag om å kutte nettolønnsordningen allerede har vært på bordet en gang, vil det være naivt å tro at det ikke kan dukke opp igjen. UTGIVERE: Det norske maskinistforbund ANSVARLIG REDAKTØR: Hans Sande TRYKK: Aktietrykkeriet MILJØMERKET REDAKSJONEN AVSLUTTET: 11. oktober 2010 Norsk Sjømannsforbund Norsk Sjøoffisersforbund LAYOUT: STIFTELSEN LO MEDIA, Møllergt. 39, 0103 Oslo OPPLAG: nummer per år ISSN: Trykksak NESTE NUMMER: 9. november 2010 MATERIELLFRIST: 25. oktober Maritim Logg 8/2010

3 aktuelt Nettolønnsordningen var på regjeringens kuttliste Press fra fagbevegelsen og organisasjoner, lavere sykefravær, færre asylsøkere, høyere skatteinngang og bedre avkastning på statsselskapene hindret utfasing av nettolønnsordningen. TEKST: Roy Ervin Solstad FOTO: Martin Guttormsen Slørdal Ikke før på regjeringens siste budsjettforhandling ble nettolønnsordningen fjernet fra regjeringens kuttliste, skriver aftenposten.no. Store kutt Der hadde den vært helt siden det første budsjettmøtet i mars. Årsaken var at regjeringen ikke ønsket å bruke mer oljepenger i 2011 enn i inneværende år. Samtidig var det forventet sterk vekst i folketrygden og en laber generell utvikling i norsk økonomi. Dermed måtte det kuttes. I tillegg til forslaget om å kutte i nettolønnsordningen, var det foreslått store kutt på blant annet bistand og miljø. Helt frem til august fryktet vi at budsjettet ville bli Vraker kompetansemodellen Høyre har tidligere ment at refusjon i samband med nettolønnsordningen kun skal gis sertifikatpliktige sjøfolk, det vil si offiserer. Det er historie skal man tro næringspolitisk talsmann i partiet, KUNNE RAMMET MANGE: Over sjøfolk kunne blitt berørt dersom regjeringen hadde innført kutt i nettolønnsordningen. virkelig ille, sa en sentral Ap-kilde til avisa. Snudde LOs leder Roar Flåthen bekrefter i artikkelen at fagbevegelsen spilte en sentral rolle i å bevare ordningen og at den ble reddet helt på slutten av budsjettforhandlingene. Det skyldtes at rapportene regjeringen mottok utover sommeren stadig ble bedre. Skatteinngangen økte, det samme gjorde Svein Flåtten. Vi støtter nå regjeringens modell for hvem som skal omfattes av ordningen, men med et tak på kroner, sier Flåtten til Maritim Logg. Nettolønnsordningen utbyttet fra statsselskapene, mens det både ble færre asylsøkere og lavere sykefravær. De milliardene som da ble gjort tilgjengelige valgte regjeringen ikke å bruke på nye satsingsområder. I stedet fjernet man kuttene i det opprinnelige forslaget. Resultatet ble derfor fortsatt stø kurs i den maritime politikken, der nettolønnsordningen fortsetter som før med et tak på kroner. Dog uten en indeksregulering som ville hevet taket med nesten 8000 kroner i forhold til 2008-nivået. Regjeringen anslår at sjøfolk vil omfattes av ordningen i Les mer om statsbudsjettet på side 14, 15 og 16. FAKTA Ordningen innebærer ikke nettolønn for sjøfolkene. Navnet er hentet fra den danske ordningen der sjøfolkene får nettolønn. I Norge får rederiene refusjon tilsvarende skatten og trygdeavgiftene sjøfolkene betaler inn, men med et tak oppad på kr ,-. Sjøfolkene betaler skatt som alle andre arbeidstakere i Norge. Ordningen innebærer krav om opplæringsstillinger om bord. Maritim Logg 8/2010 3

4 aktuelt Ingen avklaring om a-trygd for fiskere Fiskeriminister Lisbeth Berg- Hansen utsetter nok en gang innføringen av en skikkelig arbeidsledighetstrygd for fiskere. TEKST: Roy Ervin Solstad FOTO: Martin Guttormsen Slørdal I dag får fiskerne kun 360 kroner dagen i arbeidsledighetstrygd når de mister jobben. Statssekretæren i Fiskeridepartementet lovet for nesten nøyaktig ett år siden at dette skulle bli rettet opp fra 1. januar INGEN DATO FOR BEDRET A-TRYGD: Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen aner ikke når fiskerne får inntektsbasert arbeidsledighetstrygd. Ut på høring Både Norges Fiskarlag og Sjømannsforbundet har bedt om at arbeidsledighetstrygden skulle fastsettes ut fra fiskernes inntekt, ikke være en fast, lav sats slik som nå. Derfor var det en viss forventning i salen da fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen inntok talerstolen på landsmøtet til Norsk Sjømannsforbund på Oslo Plaza i september. I fjor foreslo dere at arbeidsledighetstrygd for fiskere skal være inntektsbasert som for andre arbeidstagere. Jeg er opptatt av at fiskerne skal ha en god kompensasjon når de mister jobben, begynte Berg Hansen lovende. Dessverre for fiskerne kom det ingen konklusjon fra statsråden. Snarere tvert i mot. Et høringsnotat vil bli sendt ut om kort tid. Jeg er innstilt på å endre a-trygdordninga dersom hele næringa ønsker det, men kan ikke love noen ny ordning fra 1. januar 2011, sa hun. Skulle bare mangle Nestleder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, la ikke skjul på at han hadde håpet på mer fra fiskeriministeren. Til statsråden kan jeg bekrefte at vi synes det har Allmenngjøring Ga 8,5 millioner til redningskøyte Dagens a-trygd for fiskere Fast sats på kr. 360 per dag, seks dager per uke. Forsørgertillegg på kr. 15,- per barn daglig de første 26 ukene, deretter kr. 23,- per dag. Må stå på blad B i fiskermanntallet (dvs. være heltidsfisker, red.anm.) Utbetales som minstelønnsgaranti uavhengig av om man er i jobb eller ikke. Beregnes ut fra gjennomsnittslønn i perioden. I dag er det to perioder (2. januar 30. juni og 1. juli 23. desember). Hvis man har tjent godt i en liten del av perioden, og mister jobben, vil man derfor ikke få a-trygd om man gjennomsnittlig har tjent 360 kroner eller mer daglig i perioden. tatt lang tid. Vi har gjentatte ganger etterlyst konklusjonen, og vi hører nå at det skal ut på høring. Igjen. Jeg er også litt bekymret for hva du legger i begrepet «dersom hele næringa ønsker det», sa Hansen før han kom med følgende kraftsalve: Jeg er glad for at regjeringa også har fokus på fiskernes sosiale ordninger, men det skulle bare mangle. Hvordan skal vi ellers få rekruttering til næringa? kom det retorisk fra forbundsnestlederen. Innebærer at hele eller deler av tariffavtalen får status som lov og gjelder også i bedrifter uten tariffavtale. Tiltaket Sjømannsforbund brukes å bekjempe har sosial vedtatt dumping. å slik jeg ser det, kan en ny skøyte tidligst Norsk garantere Sjømannsorganisasjonene for 8,5 millioner ønsker kroner å få adgang til en til å allmenngjøre bli satt i drift skipsfarten om et års på norsk tid, men sokkel. helt sikkert ny redningsskøyte. Dermed kan det bli til sommersesongen 2012, sier gene- klart for en redningsskøyte sponset av ralsekretær i Redningsselskapet Øyvind Sjømannsforbundet i 2011 eller Stene til Maritim Logg. Redningsselskapet skal nå gå inn i en (Se også større reportasje på side 30 i dialog med Norsk Sjømannsforbund, men dette nummeret) Allmenn Sjømannsorganisasjonene vil ha mulighet til allmenngjøring i norsk farvann, inkludert norsk sokkel. De får full støtte av SV. Ap er «i utgangspunktet» for det. KrF åpner for det, mens H og FrP er meget skeptiske. TEKST: Stig H. Christensen og Roy Ervin Solstad FOTO: Martin Guttormsen Slørdal Kampen mot sosial dumping og spørsmålet om allmenngjøring sto sentralt i debatten mellom de fem partiene på landsmøtet til Norsk Sjømansforbund i september. Saken ble ytterligere aktualisert av rederiet Nor Lines utflagging av norske fraktefartøyer til Færøyene. En avtale fra 1800-tallet mellom Norge og Danmark gir nemlig skip fra Færøyene fri adgang til å føre last mellom norske havner. Må ha adgang Sjømannsorganisasjonene mener at man kan forhindre slike smutthull ved at det gis adgang til å allmenngjøre tariffavtaler til sjøs, men at det er ikke like lett å få forståelse for det på arbeidsgiversiden. Vi har samarbeidet om mange ting med Rederiforbundet, blant annet om rederibeskatningen. Da vi kom til spørsmålet om norske lønnsog arbeidsvilkår datt samarbeidet sammen, sa nestleder i Sjømannsforbundet Johnny Hansen i debatten. Skepsis fra H og FrP KrFs Malin Stensønes sa at partiet ikke er avvisende til allmenngjøring, men 4 Maritim Logg 8/2010

5 gjørings-ja fra SV og Ap «Rederiene kan bytte ut mannskap over natta, slikt hadde aldri gått på land.» Terje Lien-Aasland, Arbeiderpartiet DELT OM ALLMENNGJØRING: Fra venstre: Svein Flåtten (H), Terje Lien Aasland (Ap), Malin Stensønes (KrF), Per Østvold (SV), Harald Tom Nesvik (Frp) og Johnny Hansen, Sjømannsforbundets nestleder diskuterte blant annet allmenngjøring av tariffavtaler til sjøs. Ikke overraskende møtte det skepsis fra Høyre og FrP. at spørsmålet er ekstremt komplisert og sammensatt. SVs Per Østvold ga uforbeholden støtte, og Terje Lien- Aasland fra Arbeiderpartiet sa det slik: I utgangspunktet er jeg for det. Harald Tom Nesvik fra Frp inntok motsatt holdning: Jeg er svært skeptisk til allmenngjøring, sa han, et syn Svein Flåtten fra Høyre delte. Ikke gått på land Forsamlingen ble presentert for et videoklipp fra NRK Vestlandet, der det framgikk at «Nordvær» fra Nor Lines ble flagget ut til Færøyene, og på den måten sikret seg muligheter for å bruke billig utenlandsk arbeidskraft. Det er slike forhold Sjømannsforbundet vil til livs. Rederiene kan bytte ut mannskap over natta, slikt hadde aldri gått på land, sa Lien Aasland. Jeg er for konkurranse, men våre lønns- og arbeidsforhold skal ligge fast, sa Per Østvold til stor applaus fra salen. Nei til flere meldinger FrPs Harald T. Nesvik prøvde i sin innledning å friste sjøfolkene i salen med at det burde utarbeides en ny skipsfartsmelding. Fremskrittspartiet ønsker og tror at det på tide med en ny skipsfartsmelding. Jeg tror faktisk at det er på tide at vi nå ser og setter ut i livet alle de godordene og fine ordene og festtalene som man har hatt om vi skal satse på den skipsfarten, sa han, men møtte ikke gehør fra NSF-leder Jacqueline Smith. - Vi trenger ikke flere skipsfartsmeldinger. Det har vært skrevet så mye gode meldinger som ligger godt pakket ned i en skuff. Vi trenger at man gjennomfører de som allerede ligger der, slo Smith fast. I sitt svar var det tydelig at Harald T. Nesvik fra FrP hadde skjønt tegninga. Hvis Sjømannsforbundet og andre organisasjoner ikke ønsker ny skipsfartsmelding, så legger jeg den saken død her og nå. Så får vi heller samarbeide om hvordan det som allerede ligger der i andre meldinger kan iverksettes, slik at det er lagt dødt en gang for alle, sa Nesvik. Allmenngjøring Innebærer at hele eller deler av tariffavtalen får status som lov og gjelder også i bedrifter uten tariffavtale. Tiltaket brukes for å bekjempe sosial dumping. Sjømannsorganisasjonene ønsker å få adgang til å allmenngjøre skipsfarten på norsk sokkel. Allmenngjøring Toppledelsen gjenvalgt Innebærer at hele eller deler av tariffavtalen får status som lov og gjelder også i bedrifter uten tariffavtale. Tiltaket brukes for å bekjempe Før sosial landsmøtet dumping. til Norsk Sjømannsforbund hadde ønsker både å leder få adgang kelser til å allmenngjøre skjedde ikke skipsfarten under valget på norsk og sokkel. for gjenvalg. Noen store overras- Sjømannsorganisasjonene Jacqueline Smith (til venstre), nestleder Johnny Hansen og forbunds- år som den politisk valgte ledelsen de tre kan nå belage seg på fire nye sekretær Anita Furuvik gitt valgkomiteen beskjed om at de i Norsk Sjømannsforbund. åpnet Foto: Mats Johannesen Maritim Logg 8/2010 5

6 aktuelt Nordisk fokus på sosial SAMLET TROPP: Deltakerne på Nordisk Navigatørkongress samlet i Lahti. UNDER KJØLEN Foto: Colourbox.com Flagger ut til Danmark Danmarks Rederiforening tilbyr svenske rederier hjelp til å flagge ut fra Sverige til Danmark, skriver Norsk Skipsfart og Fiskeriaktuelt i sitt augustnummer. De siste årene har to rederier byttet ut blågult med rødhvitt, men ifølge den danske avisen Børsen kan det raskt komme flere. Årsaken er at rederinæringen har bedre vilkår i Danmark enn i Sverige, og prognosene tyder på at en fjerdedel av den samlede svenske handelsflåten ved utgangen av 2009 kan bli flagget ut i løpet av Maritim Logg 8/2010

7 dumping Nordisk Navigatørkongress inviterer alltid sjøfartsdirektørene til sitt årlige sjøsikkerhetsseminar, som arrangeres i forbindelse med kongressens høstmøte. Maritim Logg var til stede da kongressen nylig møttes i Lahti. TEKST OG FOTO: Omar Jørgensen De nordiske landenes sjøfartspolitikk dannet naturlig nok bakteppe for de fleste temaer som ble diskutert. Direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, sjøkaptein Hans Sande gikk til kjernen av problemet rundt sosial dumping da han åpnet sin orientering med å vise en NRKreportasje om utflaggingen av M/S «Nordvær». Skipet seiler nå under færøysk flagg. Full norsk besetning er byttet ut med filippinsk og færøysk. Dette er bakgrunnen for at de tre norske sjømannsorganisasjonene mener skip fra Færøyene seiler under bekvemmelighetsflagg (Flag of Convinience FOC). Sjøfartsdirektør Tommy Pedersen på Færøyene gjorde det på sin side klart at de har store ambisjoner om å vokse til en betydelig sjøfartsnasjon. Kan hvis de vil En rapport fra forskningsstiftelsen Fafo fastslår at norske myndigheter har handlingsrom til å utforme et regelverk som sikrer norsk kystfart og norsk kontinentalsokkel mot sosial dumping. I dag er Norge og England de mest liberale sjøfartsnasjoner i verden, sa han. Han understreket at allmenngjøring av tariffavtaler er den beste løsningen. Og det er viktig å merke seg at allmenngjøring ikke er i strid med internasjonalt regelverk. Det er legitimt hvis politikerne vil! Temaet engasjerte forsamlingen og ble heftig debattert både rundt konferansebordet og i mer uformelle omgivelser i løpet av møtedagene. Ikke glem NIS Hans Sande etterlyste også større samfunnsansvar fra rederienes side. Han understreket at arbeidsgiversiden har et særlig ansvar for eksempel når det gjelder rekrutteringen til yrket. Han benyttet også anledningen til å komme inn på den negative utviklingen for nordmenn på skip som seiler under NIS-flagg (Norsk Internasjonalt Skipsregister). Hvis ikke tiltak iverksettes mister vi verdifull kompetanse på ro-ro-skip, tankog kjemikalieskip, LNGog andre spesialfartøy, var hans budskap. Hviletid og fatigue Seniorrådgiver Christer Lindvall fra Sveriges Fartygsbefälsförening holdt innlegg om bemanning, hviletid og fatigue. Han fastslo nok en gang at det er vitenskaplig dokumentert at det er nær sammenheng mellom bemanning/hviletid om bord og graden av fatigue (tretthet/utmattelse). International Federation of Shipmasters Organisation (IFSMA) jobber knallhardt overfor International Maritime Organisa- Gass som drivstoff på cruiseferjer Fjord Line vurderer naturgass som drivstoff for sine to nye cruiseferjer. De nye cruiseferjene skal inngå i et EU-prosjekt om bruk av naturgass som drivstoff på skip. Det skal veldig mye til for at dette ikke blir realisert. Prosjektet kan hjelpe oss å komme i gang. Norge støtter allerede dette og nå håper vi å få støtte også fra EU, sier administrerende direktør Ingvald Fardal i Fjord Line til bt.no. Maritim Logg 8/2010 7

8 aktuelt tion i denne saken, opplyste Lindvall. Jørgen Lorén, styreformann samme sted og ny formann i Nordisk Navigatørkongress, påpekte at i denne sammenheng jobber man til beste for alle sjøfolk internasjonalt. Fritz Ganzhorn, direktør i Søfartens Ledere i Danmark, sa i en replikk at han var forundret over forsikringsselskapenes manglende interesse når det gjelder sikker bemanning. Det er for øvrig iverksatt et eget EU-prosjekt for å undersøke sammenhengen mellom antall sjøfolk, hviletid og fatigue. Nordisk koordinator Kongressen utpekte avdelingsleder Rune Mortensen i Norsk Sjøoffisersforbund til å koordinere organisasjonenes arbeid i IMO. Det er tre hovedsaker som peker seg ut. Kravet om tre navigatører om bord på skip som går i helkontinuerlig drift, etterforskning av skipsulykker og piratvirksomhet, sier Mortensen til Maritim Logg. Norsk Sjøoffisersforbund fortsetter som sekretariat for kongressen. Samme Mortensen holdt også et innlegg om sjøfolkenes rett til å gå i land. ISPS-koden er definitivt et hinder for sjøfolks rettigheter. Retten til å gå i land SJØFARTSDIREKTØRER: Tommy Pedersen fra Færøyene (til venstre) og Olav Akselsen, Norge deltok aktivt i diskusjonene. FAFO-RAPPORT: Direktør, sjøkaptein Hans Sande (til venstre) orienterte om Fafo-rapporten som fastslår at myndighetene har handlingsrom til å iverksette nødvendige tiltak mot sosial dumping. UNDER KJØLEN «Årets shippingnavn» Borgny Eidesvik er kåret til «Årets shippingnavn» av WISTA Norge. Eidesvik mottar prisen som en anerkjennelse av egen innsats for den maritime næringen og som representant for Eidesvik Offshore. Prisen ble delt ut på Bergen Shipping Conference 30. september Restis Group kjøper Golden Energy Aries Energy Corporation har solgt sine aksjer i Golden Energy Offshore, inkludert ulike datterselskaper, til Restis Group med hovedkontor i Hellas. Aries Offshore vil opprettholde og beholde sine kontorer og styring i Ålesund. Golden Energy har for tiden fire skip, og administrerende direktør Per Ivar Fagervoll er positiv til endringen i eierskap og ønsker initiativet velkomment. Og ser frem til å utforske nye muligheter og øke flåten under nye eiere og med ny kapital på plass. 8 Maritim Logg 8/2010

9 er grunnleggende og ikke et privilegium tilfeldige havnemyndigheter kan innvilge sjøfolk etter eget forgodtbefinnende, sa han. Akselsen fornøyd Sjøfartsdirektør Olav Akselsen deltok på Nordisk Navigatørkongress for første gang. Han syntes møtet var både nyttig og relevant. Vi har ulike roller, men står ikke så veldig langt fra hverandre, sa Akselsen. Han har som uttalt mål å møte brukerne av Sjøfartsdirektoratet så mye som mulig og vil prioritere slike møter også i framtiden. Det er selvfølgelig spesielt interessant å høre om erfaringene i nabolandene, mente han. Fakta Nordisk Navigatørkongress ble grunnlagt i Stockholm i februar Stiftelsesåret kom medlemmene fra Danmark, Finland, Sverige og Norge. Senere er Færøyene og Island kommet til. Organisasjonen er i dag talerør for over skipsoffiserer og holder møter to ganger per år. Formannsstillingen går på rundgang landene mellom. Urovekkende om piratvirksomhet 20 skip og rundt 400 sjøfolk holdes i skrivende stund som gisler av pirater i Somalia. Samtidig øker volden i Nigeria. Dessverre ser det ut som om vi går fra ille til verst når det gjelder piratvirksomhet. Monsuntiden går mot slutten i Det indiske hav. Erfaringene tilsier at piratene da øker aktiviteten i farvannet utenfor Somalia voldsomt. Samtidig viser fersk statistikk fra Sjøfartsdirektoratet at piratvirksomheten særlig i Nigeria øker faretruende, sier Rune Mortensen til Maritim Logg. Han holdt innlegg om piratvirksomhet under Nordisk Navigatørkongress i Lathi og viste der til at bildet ikke er helsvart. Skip som følger de internasjonalt anbefalte sikkerhetsrutinene er sterkt underrepresentert på kapringsstatistikken, opplyste Mortensen. På møtet i Finland kom det fram at alle nordiske land har sammenfallende syn når det gjelder nei til bevæpning av sjøfolk. Men samtidig etterlyste representantene fra samtlige land større internasjonalt engasjement for å få bukt med problemet. Et internasjonalt rettssystem må komme på plass for å straffe piratene, lød det samstemmig. Ille også i Nigeria Piratvirksomhet var også tema under Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund september. Det er få tegn til bedring når det gjelder piratvirksomhet verden over, sa seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet, Morten Lossius. Han opplyste at hittil i år er det 90 kjente hendelser i områdene utenfor Somalia, 59 kjente hendelser utenfor Nigeria og ca 100 tilfeller i sørøst Asia. Også han trakk fram Nigeria som et område med en særlig negativ utvikling og la til at det sannsynligvis er store mørketall i forbindelse med rapporteringen om piratvirksomhet. Tendensen er at volden som brukes under piratangrepene øker uansett hvor i verden angrepene finner sted. NIS-skipet «Geo Barents» var for eksempel vitne til skuddveksling mellom pirater og militære fra Tanzania da skipet ble angrepet 70 nautiske mil øst for Dar Es Salaam 26. september. Takket være den militære hjelpen ble piratangrepet avverget. Tre dager senere ble det norskkontrollerte skipet «MT Asphalt Venture» kapret 120 nautiske mil øst for Dar Es Salaam. Skipet har et mannskap på 15 indere og er registrert i Panama. Les mer om Sjøsikkerhetskonferansen på side Hva betyr ordet kabotasje? En av Maritim Loggs mange lesere har sett at det i bladet gjentatte ganger er benyttet fremmedordet kabotasje. Han er sikkert ikke den eneste som lurer på hva ordet betyr. Her er Store Norske Leksikon sin definisjon av kabotasje: Opprinnelig innenriks kystfart, i transportterminologien utvidet til å bety transport av personer og gods med ethvert transportmiddel innenlands i en annen stat enn der transportmiddelet hører hjemme; f.eks. en nederlandsk lastebil som frakter gods som er lastet i Oslo og skal til Trondheim. Mens kabotasje tidligere har vært forbudt i europeiske land, åpnes det nå gradvis for kabotasje for alle transportmidler i Den europeiske union (EU). Dette er et ledd i EUs transportpolitikk og oppbygging av det frie marked; dvs. den frie konkurranse om internasjonale transporter. Kabotasjereglene gjelder hele EØSområdet og dermed også i Norge og for norske transportører. Formen for kabotasje og tempoplaner varierer med transportmiddelet, avhengig av struktur, markedsforhold m.m. Maritim Logg 8/2010 9

10 aktuelt FOREDRAGSHOLDERE OG DEBATTANTER: Fra venstre Hilde Gunn Avløyp, generalsekretær i Maskinistforbundet, Bjørn Erik Kristoffersen, saksbehandler i Sjømannsforbundet, Rune Mortensen, avdelingsleder i Sjøoffisersforbundet og Odd Rune Malterud, fagsjef i Maskinistforbundet. Frykter alvorlige fergeulykker Stadig flere ferger kolliderer. Sjømannsorganisasjonene frykter alvorlige ulykker. TEKST OG FOTO: Omar Jørgensen Et hovedtema under Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund september var den nedslående utviklingen når det gjelder skipsulykker. Første halvår 2010 ble det totalt registrert 265 ulykker. Syv personer omkom i forbindelse med disse ulykkene. Seks fartøy forliste i perioden. Både antall omkomne og antall forlis er under gjennomsnitt sammenlignet med første halvår i perioden Totalt ble det derimot i første halvår rapportert 145 ulykker med skade på skip, noe som er hele 23 flere enn samme periode i Særlig negativ har utviklingen vært når det gjelder grunnstøtinger og kontaktskader. Denne økningen er skuffende, særlig sett i lys av det store fokus det har vært på forebygging av ulykker. Det kan virke som om deler av næringen ikke tar det ansvaret de er pålagt. Vi vil følge den videre utviklingen nøye, sa sjøfartsdirektør Olav Akselsen. Anbud en risikofaktor Ferger klasker i kai i hytt og pine. Vi frykter det bare et tidsspørsmål før det skjer en alvorlig ulykke, sa saksbehandler Bjørn Kristoffersen da han gikk på talerstolen. Han mener den største utfordringen mot en sik- 10 Maritim Logg 8/2010

11 PANELDEBATT: Etter korte innlegg var det tid for paneldebatt om bemanning. Fra venstre Rune Mortensen, Sjøoffisersforbundet, Jørgen Jørgensen, fraktefartreder og kaptein, Andreas Nordset, sjøfartsdirektør i Danmark og assisterende sjøfartsdirektør Sigurd Gude. ER DU KLAR?: Avdelingsdirektør Knut Kristiansen sender snart ut mannskap for å kontrollere fraktefartøy. ker bemanning er offentlige anbud i fergesektoren. Det er laget konkurranse på et område der det nesten er umulig å drive kommersielt uten offentlig støtte eller garantier. De fleste faktorer er utenfor rederienes kontroll kostnadsmessig og de er derfor tvunget til å skjære ned på det eneste de kan, nemlig bemanning og lønn. Etter vår mening er dette en alvorlig trussel mot sikkerheten. Tenk dere en alvorlig hendelse i dårlig vær om bord i en ferge med firemanns besetning. Hva skjer da? Er besetningen stor nok til å betjene redningsflåter og mob-båt? Og hvordan takler man en eventuell brann, som krever eget brannlag? Kristoffersen lot spørsmålene henge i lufta. Haugesunds Avis fattet interesse for temaet og trykket en dobbeltside om saken dagen etter. «Limited size» Avdelingsleder Rune Mortensen fulgte opp temaet da han holdt innlegg under tittelen Sikker bemanning? på konferansens andre dag. Han fokuserte spesielt på det internasjonale regelverkets paragrafer som omhandler skip av «limited size» hvor kapteinen kan inngå i et trevaktsystem. Problemet er at det ikke foreligger noen eksakt definisjon av hva «limited size» er. Man bør imidlertid merke seg at administrasjoner som fastsetter bemanning skal vurdere alle forhold veldig nøye før det tillates færre enn tre kvalifiserte dekksoffiserer, understreket Mortensen. Vidt spekter Hele 23 personer holdt foredrag i løpet av konferansen. Sjøfartsdirektoratet fortjener skryt for at det likevel maktet å sette sammen et program hvor den enkelte sjømann og sikkkerhetsaspektet hele tiden var den røde tråden. Flere foredragsholdere pekte på utmattelse og mangel på søvn som årsak eller delårsak til ulykker. Fiskerinæringen er spesielt utsatt for alvorlige personulykker. Underdirektør Lars Alvestad fra SD sammenliknet i sitt foredrag fiskeri med landbruk, havbruk og offshore. Tallenes taler er klare: Yrkesdød 9-årsperioden Jord- og skogbruk: 93 omkomne kalkulert risiko: 0,16 Fiske og fangst: 67 omkomne kalkulert risiko: 0,60 Offshoreflåten: 10 omkomne kalkulert risiko: 0,13 Noen risikorelasjoner (yrkesdød) Fiskeri kontra landbruk: 3,7 ganger farligere Fiskeri kontra offshore: 4,6 ganger farligere Landbruk kontra offshore: 1,2 ganger farligere Risiko for tre flåtegrupper (fiskeri) kontra offshore: Sjarkfiskeri: 10 ganger farligere enn offshore Kystfiskeri: 2,2 ganger farligere enn offshore Havfiskeri: 1,1 ganger farligere enn offshore Rapportert personskader og ulykkesfrekvens Jord- og skogbruk: 2806 skader kalkulert risiko: 4,7 Fiske og fangst: 2002 skader kalkulert risiko: 18,4 Offshoreflåten: 642 skader kalkulert risiko: 9,1 Kontroll av fraktefartøy Underveis på konferansen ble det opplyst at direktoratet planlegger intensivert inspeksjon av fraktefartøy etter samme lest som kampanjen overfor fiskeflåten nylig. Inspeksjonskampanjen starter mandag 25. oktober og varer fram til nyttår, sier avdelingsdirektør kontroll og inspeksjon Knut Kristiansen til Maritim Logg. Han legger til at sjekklister tidligere er sendt Fraktefartøyenes Rederiforening og at de samme sjekklistene også bli tilgjengelig på nettet før kampanjen starter. De fleste foredrag fra konferansen er lagt ut på Markerte Sjøfolkenes år se siste side Maritim Logg 8/

12 aktuelt Island Constructor på DSO-avtalen Avtalen om overgang fra NOR-registrerte offshoreservicefartøyer til DSO-avtalen ble forhandlet fram med bistand fra DSO, Safe og Norges Rederiforbund sentralt. 6. oktober 2010 ble det forhandlet fram en lokal protokoll i forbindelse med Island Constructors oppdrag på norsk sokkel. Avtalen ble forhandlet fram med bistand fra DSO, Safe og Norges Rederiforbund sentralt. DSO er tilfreds med at partene endelig er kommet til enighet. Med virkning fra 16. september er ansatte om bord og de som etter denne dato kommer om bord omfattet av riggavtalen (DSO avtalen). Partene lokalt er forpliktet til å starte forhandlinger om avtale dersom innretningen igjen skal i operasjon på utenlandsk sokkel. Island Constructor har vært i operasjon på britisk sokkel, mannskapet var da omfattet av tariffavtale for NOR-registrerte offshoreservicefartøyer. Skipet er nå registrert som en såkalt OMU og passert grensen til norsk sokkel 7. september Island Constructor opererer nå på norsk sokkel. Evaluering Klubblederne i DSO var forleden samlet til konferanse i Maritimt Hus i Oslo for å evaluere årets tariffforhandlinger. I løpet av møtet ble også de individuelle lokale lønnsforhandlingene diskutert. Island Constructor. Foto Rune Larsen Røine. Klubbledere møttes i Maritim Hus 30. september. Foto Omar Jørgensen. UNDER KJØLEN Fikk ikke kapringserstatning Den danske fagforeningen 3F og fire sjøfolk som ble holdt som gisler i 83 dager i 2007, fikk ikke medhold i kravet om erstatning mot rederiet. 3Fs transportgruppe krevde på vegne av sjøfolkene 1,3 millioner kroner i erstatning for ikke å ha gjort nok for å forhindre kapringen, skriver 3F på sine nettsider. Selv om dommen i Østre Landsret onsdag bekrefter at det ikke var sørget for å holde utkikk eller ha ordentlige instrukser, ble ikke rederiet vurdert som erstatningspliktig. Det er dessverre ikke mer vi kan gjøre for dem som var gisler om bord, sier Søren Sørensen, leder for 3F Sømændene. Skipet «Danica White» ble for øvrig frigitt 22. august 2007 etter at kaprerne fikk utbetalt et ukjent millionbeløp. 12 Maritim Logg 8/2010

13 Stopp sjørøveriet! Nær en million underskrifter ble på World Maritime Day 24. september overrakt den Internasjonale Maritime Organisasjon (IMO) med krav om å få en slutt på sjørøveriet i havområdene rundt Afrikas Horn. TEKST: Einar Fjellvik Den internettbaserte underskriftsaksjonen, som Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen og andre maritime organisasjoner har stått bak, har pågått i fire måneder. Oppropet stiller tre krav til verdens regjeringer: Sett inn tilstrekkelige ressurser for å finne en varig løsning på det voksende sjørøveriet. Sett i verk umiddelbare tiltak for å få frigitt kidnappede sjøfolk så de kan gjenforenes med sine familier. Mobilisér det internasjonale samfunnet for å sikre en stabil og fredlig framtid for Somalia og landets befolkning. Godt mottatt IMOs generalsekretær, Efthimios E. Mitropoulos, tok imot underskriftene og lovte å øke presset på regjeringene for å styrke kampen mot sjørøveriet. Han listet også opp en lang rekke tiltak IMO nå vil fokusere på: Bedre veiledning til rederiene om forebyggende tiltak. Bedre beskyttelse fra marinefartøyer. Bedre samarbeid mellom stater, regioner og organisasjoner i antisjørøveriarbeidet. Bygge opp juridisk kapasitet i de aktuelle landene for å få sjørøverne dømt. Bedre støtte til sjøfolkene som blir angrepet og deres familier. GISLER: Bare de to siste årene er over sjøfolk tatt til fange av pirater utenfor Afrika Horn. Nå krever sjøfolkene mer kraft i kampen mot sjørøverne. Foto: Alastair Fyfe/ITF KASSEVIS: Fra seremonien i London der nær en million underskrifter ble overlevert til Den internasjonale maritime organisasjon (IMO). FOTO: Alastair Fyfe/ITF Kranglet om forskningsskip Hele 1,1 milliarder skal staten bruke på et forskningsskip som et ledd i nordområdesatsningen. Hvem som skal bygge det, og hvem som skal eie og drifte det, var derimot lenge helt i det blå, skriver Norsk Skipsfart- og Fiskeriaktuelt i sitt juli-nummer. Diskusjonene gikk hardt om det var Polarinstituttet, Universitetet i Tromsø, Havforskningsinstituttet, Miljøverndepartementet eller Fiskeri- og Kystdepartementet som skulle kontrollere skipet. Til slutt ble det bestemt at førstnevnte skal eie skipet med de to neste som medeiere. Ifølge bladet skal driften skje fra Bergen. Krever bedre vern av havområder Verdens Naturfond (WWF), krever 20 prosent vern av havmiljøet innen Dette kommer frem etter Havmiljøkonferansen i Bergen i september. Vi har store forventninger til dette møtet og håper at Norge kan bidra til å sikre vern av et omfattende nettverk av marine områder, sier WWFs fagsjef Nina Jensen til Fiskeribladet Fiskaren. Norge har i første omgang valgt ut 36 områder, i 17 av disse områdene ble verneplanarbeidet startet i Maritim Logg 8/

14 statsbudsjettet Sigbjørn har TOK SEG IKKE RÅD: Norge går så det griner i forhold til de fleste andre land, men en indeksregulering av nettolønnsordningen tok ikke finansminister Sigbjørn Johnsen seg råd til da han la fram statsbudsjettet 5. oktober. UNDER KJØLEN Vil nå flere sjøfolk Nærings- og handelsdepartementet sier i sitt budsjettforslag at velferdstjenesten for sjøfolk skal bestå, men at muligheten for elektronisk distribusjon av aviser direkte til norske skip skal utredes i løpet av Det mener sjømannsorganisasjonene er en positiv utvikling. Erfaringene fra sjøfolkene er positive når det gjelder elektroniske aviser. Hvis man klarer å bygge ut dette, vil man nå langt flere sjøfolk enn tidligere, sier Ove R. Nielsen, og får støtte av Johnny Hansen. Dersom det utredes mulighet for å laste ned papirutgaver av avviser direkte Ove R. ombord i nor- Nielsen ske skip så vil dette være en effektiv måte for sjøfolk å få tilgang til sine lokalavviser. Allikevel så vil besøk fra velferdstjenesten i forbindelse med havneanløp fortsatt være viktig, sier NSF-nestlederen. 14 Maritim Logg 8/2010

15 svekket nettolønnsordningen Siden 2008 har taket på nettolønnsordningen stått fast, men finansminister Sigbjørn Johnsen indeksregulerte ikke ordningen i år heller. Det blir ikke godt mottatt av de tre sjømannsorganisasjonene. TEKST: Roy Ervin Solstad FOTO: Tri Nguyen Dinh, LO Aktuelt Det må være åpenbart at den norske nettolønnsordningen allerede er svekket i forhold til tilsvarende ordninger i konkurrerende EU-land siden taket har blitt holdt konstant i flere år nå, sier generalsekretær i Det norske maskinistforbund, Hilde Gunn Avløyp til Maritim Logg. Når ikke målsetningen Ove R. Nielsen, assisterende direktør i Sjøoffisersforbundet vil i dialog med myndighetene snarest. Vi er i ferd med å nå en grense for hvor svekket nettolønnsordningen kan bli, så det er uheldig at taket ikke ble indeksregulert, sier han. Nestleder i Norsk Sjømannsforbund Johnny Hansen viser til at sjømannsorganisasjonen siden taket ble innført, har påpekt at effekten av ordningen svekkes uten regulering i takt med den generelle lønnsutviklingen. Det betyr at vi ikke innfrir målsetningen om at norske sjøfolk skal ha like rammevilkår som sjøfolk fra andre europeiske land med tilsvarende ordninger. Vi ser allerede nå at enkelte rederier bruker taket på nettolønnsordningen som argument for å flagge ut skip og erstatte nordmenn med billigere utenlandske sjøfolk, understreker Hansen. Må inn i revidert Hilde Gunn Avløyp sier rett ut at det er for sent å vente med en regulering i statsbudsjettet for Dersom regjeringen ønsker at ordningen skal virke effektivt og etter formålet, bør reguleringen komme på plass snarest mulig, fortrinnsvis i revidert budsjett for neste år, slår hun fast. Ned og opp I budsjettforslaget fra regjeringen legges det til grunn at om lag sjøfolk vil omfattes av tilskuddsordningen i Bevilgningsbehovet anslås til 1646,6 mill. kroner. Det er drøyt 100 millioner kroner mindre enn saldert budsjett for 2010, men snaut 14 millioner kroner mer enn regnskapet viser for Nettolønnsordningen «Vi ser allerede nå at enkelte rederier bruker taket på nettolønnsordningen som argument for å flagge ut skip.» Johnny Hansen, nestleder i Sjømannsforbundet Ordningen innebærer ikke nettolønn for sjøfolkene. Navnet er hentet fra den danske ordningen der sjøfolkene får nettolønn. I Norge innebærer nettolønnsordningen at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen. De sjøfolkene som omfattes av nettolønnsordningen er: bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferjer) i utenriksfart i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøyer) i NOR øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter i kystfart) sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som betjener strekningen Bergen Kirkenes Fra 1. juli 2008 ble det satt et øvre tak på refusjonen med kr ,- per år per ansatt omfattet av ordningen. Sjøfolkene betaler skatt som alle andre arbeidstakere i Norge. Ordningen innebærer krav om opplæringsstillinger om bord. Ingen penger til økt a-trygd I sitt forslag til statsbudsjett for 2011 videreføres bevilgningen til arbeidsledighetstrygd for fiskere på samme nivå som før. Dermed ligger det ikke an til noen økning av a-trygden for fiskere i 2011-budsjettet. Det reagerer Johnny Hansen i Sjømannsforbundet svært negativt på. - Dette beklager vi sterkt da vi hadde forventning om at denne saken skulle være avklart for lenge siden. Fiskeriministeren lovte for så vidt at dersom næringa selv ønsket en forbedring av ordningen som foreslått fra Norsk Sjømannsforbund og Fiskarlaget så ville dette bli gjennomført etter at høringensrunden var avsluttet. Dette var noe som Johnny Hansen, NSF kunne gjennomføres nærmest uansett tidspunkt på året da eventuelle økte kostnader vil bli dekket ved en økning av produktavgifta, sier Hansen. Maritim Logg 8/

16 statsbudsjettet Gann» og «Sjøkurs» får mer Økt elevtall og dyrere drift gir de to flytende maritime skolene M/S «Gann» og M/S «Sjøkurs» 5,2 millioner kroner ekstra neste år. Ove R. Nielsen i NSOF er glad for den økte bevilgningen, og peker på at tilbakemeldingen fra næringen er gode. Nielsen får full støtte av Johnny Hansen i Sjømannsforbundet. Vi er glade for at regjeringen har økt bevilgningen til disse utdanningsinstitusjonene, og håper også at det vil være mulig for «Sjøkurs» og «Gann» å utnytte kapasiteten fullt ut. Dette vil kreve at regjeringen gir unntak fra begrensingen i friskoleloven, sier Hansen. Hilde Gunn Avløyp i Maskinistforbundet skulle ønsket seg enda mer til de to skolene. Hele næringen med regjeringen i spissen har satset på rekruttering av unge til maritim utdanning samt det å sikre opplærings- og kadettplasser til de som har valgt en karriere til sjøs. Regjeringen bør imidlertid lytte til de meldinger som har kommet fra «Gann» og «Sjøkurs». Dette er en type skoledrift som krever midler ikke bare til regulære lokaler og drift, men også til vedlikehold og Viktig med norsk flagg GLAD FOR ØKNING: Sjømannsorganisasjonene er fornøyd med at de to utdanningsinstitusjonene «Gann» og «Sjøkurs» (bildet) får 5,2 millioner mer i 2011 enn i inneværende år. Foto: Omar Jørgensen klassing av fartøyene. Dette er ikke tilstrekkelig ivaretatt i 2011-budsjettet, poengterer Avløyp. I 2011 er det satt av 1,5 millioner kroner til å markedsføre NIS både innenlands og utenlands for å få flere skip på norsk flagg. Sjømannsorganisasjonene mener man uansett ikke må glemme det ordinære registeret. Det er positivt med fokus på NIS, men vi må også sørge for opplæringsstillinger, sier Ove R. Nielsen i NSOF. Johnny Hansen i NSF mener det er viktig at Norge som skipsfartsnasjon har en størst mulig flåte under Norsk flagg. Men beklageligvis så vil ikke en økning av skip i NIS medføre at det blir automatisk flere norske sjøfolk. Her bør det stilles større krav til forpliktelser fra rederiene slik at også den NISregistrerte flåten er med på å sikre fremtidig tilgang på Hilde Gunn Avløyp, Dnmf. norske sjøfolk som trengs for å sikre Norge som en av verdens største skipsfartsnasjoner, sier Hansen. Hilde Gunn Avløyp i Dnmf peker på at det er det ordinære norske flagget som bærer oppe Norges renomme som et kvalitetsflagg. Det er NOR som gir oss norske arbeidsplasser og rederidrift på fastlandet. Satsingen på NIS-flagget må derfor ikke komme på bekostning av det ordinære norske flagget, sier Avløyp. UNDER KJØLEN 118 millioner ekstra Regjeringen styrker oppfølgingen av Nasjonal transportplan med 118 millioner kroner på Fiskeri- og kystdepartementets område. Økningen fordeles med 8,8 millioner kroner til fiskerihavner og farleier, 22,9 millioner kroner til tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak, 4,5 millioner kroner til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, 20 millioner kroner til navigasjons- og meldesystemer og 2,6 millioner kroner til fornying av utstyr ved sjøtrafikksentralene og transportplanlegging. For å ta høyde for sluttfinansiering av et nytt anleggs- og oljevernfartøy foreslås det å øke bevilgningen til fartøy med 30 millioner kroner til 76 millioner kroner i Oljevern Regjeringa foreslår å øke bevilgningen til beredskap mot akutt forurensning med 25 millioner kroner i Maritim Logg 8/2010

17 To bøyelastere fortsatt på norsk flagg i Teekay På et møte med den ledelsen av Teekays norske avdeling fikk de tillitsvalgte meldingen de håpet på. «Stena Alexita» og «Stena Sirita» blir ikke flagget ut. TEKST OG FOTO: Roy Ervin Solstad Midt under landsmøtet til Norsk Sjømannsforbund deltok de tre delegatene som jobber i Teekay, Kåre Westergren, Jan Lundgren og Lisbeth Hanger Sivertsen på et telefonmøte med rederiledelsen. Hovedtillitsvalgt Lungren hadde allerede bedt ledelsen finne en dato som ikke kolliderte med landsmøtet til NSF. Likevel ble det innkalt til et møte midt under landsmøtet. Sov ikke Frykten var stor for at beskjeden de skulle få var at også de to siste skipene skulle bytte ut sitt norske flagg, og at de dermed snart ville stå uten jobb var stor. Det til tross for at signalene presseansvarlig Ole Aga i Teekay Shipping Norway ga til Maritim Logg da utflaggingen av de første båtene var et faktum i februar To skip vil fortsette på NOR-flagg, mens fem skip blir flagget ut i løpet av noen måneder. De to resterende av de ni bøyelasterne vil også bli flagget ut, men tidspunktet er uklart, sa Aga den gang. Lisbeth Hanger Sivertsen var likevel bokstavelig talt blek før møtet startet. Jeg har knapt nok fått sove i natt. Hvis det går som vi frykter står jeg uten jobb snart, og det er ikke lett å skaffe seg noe nytt, sa en nervøs Lisbeth Hanger Sivertsen før møtet. Uklare signaler Det var det heldigvis ingen grunn til denne gang. På møtet fikk de tillitsvalgte beskjed om at de to båtene skal fortsette på norsk flagg på de kontraktene man allerede er inne på. Det var alt vi fikk vite, og noe tidsperspektiv kunne rederiledelsen heller ikke gi oss, forteller Sivertsen. Derfor har frykten for å miste arbeidsplassen ikke sluppet taket. Før vi får allmenngjøring av tariffavtaler på sokkelen, så føler jeg meg ikke trygg, og signalene fra politikerne har ikke vært klare, understreker hun. Likevel snakker man ikke om dette om bord på «Stena Sirita» der Sivertsen jobber. Vi prater minst mulig om det for å holde humøret vårt oppe, innrømmer Lisbeth Hanger Sivertsen. Maritim strategi IKKE TEMA: Lisbeth Hanger Siversten og de andre norske sjøfolkene i Teekay kan foreløpig puste lettet ut. Ifølge rederiet er utflagging av bøyelasterne «Stena Alexita» og «Stena Sirita» ikke et tema. Ikke tema Drøyt halvannet år etter at Teekay startet utflaggingen sin, har ikke rederiet skiftet standpunkt. Det bekrefter Ole Aga i Teekay. Utflagging av «Stena Sirita» og «Stena Alexita» er det ingen diskusjon om for tiden, sier han. Betyr det at de norske sjøfolkene har trygg jobb i uoverskuelig framtid i Teekay? Vi har mange gode, norske sjøfolk i Teekay, men verken du eller jeg kan garantere hva som vil skje i framtiden. Nå er dette derimot ikke noe tema, understreker Ole Aga i Teekay. Departementet foreslår å føre videre tildelinga på 18,5 mill. kroner i 2011 for å holde oppe satsinga på maritim utdanning som ledd i den maritime strategien til regjeringa, Stø kurs. Høgskolen i Vestfold koordinerer i 2010 et samarbeid mellom de fire høgskolene som tilbyr høgre maritim profesjonsutdanning. Det blir jobbet for tydeligere samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i de maritime profesjonsutdanningene. Rapporten om maritim profesjonsutdanning, som er utarbeidd av ei arbeidsgruppe nedsett av MARUT (Maritim utvikling), vil bli fulgt opp. PTS nærmer seg overskudd Staten finansierer spesielle pensjonsforpliktelser og er garantist for ordningen. Trygden har hatt underskudd siden Den viktigste årsaken til dette er at det er færre aktive sjøfolk nå enn i store deler av etterkrigstiden og at antall pensjonister ikke har hatt en tilsvarende forholdmessig reduksjon. I 2009 var tilgangen av antall pensjonister 1 153, mens avgangen var 2 667, det vil si en netto avgang på pensjonister. Pr. 31. desember 2009 var det i alt pensjonister. Det er foretatt beregninger over kontantverdien av statens estimerte underskuddsgaranti pr. 1. januar 2010 som viser at med uendret antall medlemmer, 3 pst. økning i grunnbeløpet pr. år og 3 pst. realrente, utgjør kontantverdien av statsgarantien rundt mill. kroner for perioden Med disse forutsetningene vil trygden være i økonomisk balanse fra 2017 og senere gå med et stadig økende overskudd. For 2011 foreslås det bevilget totalt 395,27 mill. kroner til Pensjonstrygden for Sjømenn. Maritim Logg 8/

18 Rolf A. Michalsen fra Bærum har sendt inn over 50 år gamle bilder fra linjebåten «Trafalgar». BUNKRING: M/S «Trafalgar» var eid av Wilh. Wilhelmsens rederi og gikk på Australialinjen. Her ligger skipet og bunkrer i Aden. Båten brukte 32 døgn i sjøen fra siste bunkringshavn i Dakar til første lossehavn i Freemantle. I 1957 var Suezkanalen stengt, så Australialinjen gikk rundt Afrika. Noen egenkomponert adspredelse hørte til, blant annet linjedåp når ekvatorlinjen ble passert, forteller Michalsen til Maritim Logg. «Trafalgar» hadde fullt passasjertillegg på denne turen med 12 tyskere i forskjellig alder. De hadde vel ikke så mange adspredelser på en lastebåt, men de likte seg om bord og holdt seg mye sammen med mannskapet og offiserene, skriver Rolf A. Michalsen. UBESEIRET: Fotballaget om bord var en fryktet motstander. På rundreisen spilte laget seks kamper uten tap. Andrestyrmann Rolf A. Michalsen sees som nummer tre fra høyre i bakre rekke. det var tider, det... Har du gamle bilder? Bilder fra tidligere tiders arbeid og fritid for norske sjøfolk er populært lesestoff, men vi er avhengige av din hjelp og dine bilder. Sitter du på gamle bilder som du ønsker å dele med leserne av Maritim Logg, kan du sende dem til Maritim Logg, LO Media, Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo. Bildene blir selvfølgelig returnert. JEMENITTISK KLIPP: På hjemturen fra Australia var det stopp i Aden i Jemen. Der fikk tredjestyrmannen tatt seg en hårstuss. 18 Maritim Logg 8/2010

19 SALGSUTSTILLING OM BORD: På vei gjennom Suezkanalen kom handelsfolk om bord med sine salgsvarer. BARBERT: Passasjerene blir både barbert og medisinert før dåpen i bassenget. LINJEDÅP: På vei mot Australia da Suezkanalen var stengt passerte vi ekvator utenfor Vest-Afrika. Dermed ble det linjedåp. KONGEPARET: Linjedåpen ble selvsagt fulgt av Kong Neptun med sin havfrue. Maritim Logg 8/

20 Det Det norske maskinistforbund Hovedkontoret: Maritimt Hus, Rosenkrantzgt. 15 Postboks 2000, Vika, 0125 Oslo Tlf / Fax E-post: post@dnmf.no Internett: Bank: DnB NOR Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp Mob E-post: hga@dnmf.no Ass. generalsekretær Bjørn Richard Gutterud Mob E-post: brg@dnmf.no Forhandlingssjef/Advokat Hege-Merethe Bengtsson Mob E-post: hmb@dnmf.no Adminstrasjonssjef Thor Eivind Halvorsen Mob E-post: teh@dnmf.no Fagsjef Odd Rune Malterud Mob E-post: orm@dnmf.no Redaktør Vigdis Askjem Dahl Mob E-post: vad@dnmf.no Seniorrådgiver økonomi Hanne Jørgensen Mob E-post: hj@dnmf.no Forhandlingsrådgiver/ Advokatfullmektig Ole Jacob Støle Tlf , mob E-post: ojs@dnmf.no Forhandlingsrådgiver Roger Mandal Mobil E-post: rm@dnmf.no Regnskapskonsulent Ragnhild Øverli - Tlf E-post: ro@dnmf.no Sekretær, medlemsservice Silje M. Trovum - Tlf , Mob E-post: silje.trovum@dnmf.no Avdelingskontor Ålesund Tollbugt. 10, 6002 Ålesund Tlf , Fax E-post: post@dnmf.no Forhandlingsleder Håkon Eidset Mob E-post: he@dnmf.no Forhandlingsrådgiver Ulf Brekke Mob E-post: ub@dnmf.no Kontortid: Man fre: (1/10 30/4) Tlf. tid: (1/10 30/4) En fulltallig Forhandlingsavdeling Midt i august ble Forhandlingsavdelingen fulltallig, med fem medarbeidere i Oslo og Ålesund. Mannskapet er nå klare til å ta hånd om tillitsvalgte og medlemmers utfordringer, problemstillinger og spørsmål knyttet til arbeidslivet. TEKST OG FOTO: Vigdis Askjem Dahl Vi ser frem til et samarbeid med medlemmer og tillitsvalgte, sier forhandlingsleder og advokat Hege- Merethe Bengtsson. Hun forteller at avdelingen består av fire rådgivere og en avdelingsleder. Derav to chiefer, eller maskinsjefer, Ulf Brekke og Svein Roger Mandal. Mandal er fortsatt aktivt seilende og har jevnlig permisjon fra DNMF for å opprettholde sine sertifikater. Håkon Eidset har også tidligere vært sjømann og har bakgrunn som elektriker. I tillegg har avdelingen to personer med juridisk kompetanse, sist ankomne jurist Ole-Jacob Støle og advokat Hege-Merethe Bengtsson. Avdelingen har også erfarne folk innenfor tillitsvalgtsapparatet. Både Eidset, Brekke og Mandal har seilt innenfor de fleste sjøtariffer, samt vært aktive tillitsvalgte i DNMF, inntil de begynte i sekretariatet, forteller Bengtsson. Arbeidsoppgaver Bengtsson forteller at hovedoppgavene til Forhandlingsavdelingen er først og fremst å forberede og gjennomføre tariffavtaleforhandlinger og besvare henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte. I tillegg arrangeres kurs og tariffkonferanser, de har jevnlig skipsbesøk og driver rekrutteringsarbeid. Vi gir også juridisk- og advokatbistand og prosederer saker for medlemmer som havner i rettsapparatet, sier Bengtsson. Fagfelt DNMF har tariffavtaler, forhandlingsrett og medlemmer på veldig mange tariffområder, blant annet DSO (De samarbeidende organisasjo- 20 Maritim Logg 8/2010