HAITIANSKE ARBEIDSINNVANDRERE I DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK. Feltarbeid i Santo Domingo og Cabarete, Den dominikanske republikk.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAITIANSKE ARBEIDSINNVANDRERE I DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK. Feltarbeid i Santo Domingo og Cabarete, Den dominikanske republikk."

Transkript

1 HAITIANSKE ARBEIDSINNVANDRERE I DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK Feltarbeid i Santo Domingo og Cabarete, Den dominikanske republikk. Årsstudium bachelor i utviklingsstudier Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Kandidatnummer354 UTVÅR1200

2 ORDLISTE Bateyes: Bosettinger for sukkerarbeider (slavelignende boforhold). Hispaniola: Navn som Kristofer Columbos dopet øya. Las domesticas: Hushjelpene Arbeidsgiveravgift: En skatt som arbeidsgiver betaler staten for hver ansatt. FORKORTELSER ATIC BNP CEFASA CNUS DGM DN DOP FETICOMMC FNUAP MIP MOSCTHA OBMICA OMLAD Foreningen for innvandre byggingsarbeider og relatert. Asociación de Trabajadores Inmigrantes de la Construcción y Afines. Bruttonasjonalprodukt Opplæring senter og bonde sosial handling. Centro de Formación y Acción Social Agraria Nasjonal konfederasjon fagforening. Confederación Nacional de Unidad Sindical. Nasjonal migrasjonsrådet. Dirección General de Migración Hovedstad. Distrito Nacional Dominikanske pesos Bygg og anlegg nasjonal fagforening. Federación Nacional de Trabajadores de la Construcción, Madera y Materiales de la construcción. Befolkningsfondet FN. Fondo de Población de las Naciones Unidas (FNUAP). Innenriksdepartementet og Politiet Ministerio de Interior y Policía Sosio-kulturell bevegelse for haitiske Arbeidere. Movimiento Socio-Cultural para los Trabajadores Haitianos Overvåkingssenter om innvandrere i Kariben. Caribbean Migrants Observatory Arbeidsdepartements overvåkingsorgan om dominikanske 2

3 arbeidsmarkedet Obseravtorio del mercado laboral dominicano Dependencia del Ministerio del Trabajo. ONE Den nasjonale statistikk kontor Oficina Nacional de Estadistica (ONE). PPP dollar Nåværende internasjonal valuta (current international $) PEA SJRM TC Befolkning i Arbeidsproduktiv Alder. «Población en Edad Activa Jesuittenes Tjenesten for Flyktninger og Innvandrere. Servicio Jesuita a Refugiados y Migrantes Den konstitusjonelle domstolen. Tribunal Constitucional (TC) 3

4 Takk Mitt årstudium, inkludert feltarbeidet og feltoppgaven hadde ikke vært mulig uten min kone Linda Pérez Bukåsen og mine tre døtre Ronja, Sandra og Albas og deres ubetingede støtte. I denne perioden har jeg møtt mange mennesker som til daglig jobber med den problematikken jeg har valgt å studere, og jeg skylder mange av disse en stor takk. Først og fremst ønsker jeg å takke de haitianske bygningsarbeiderne som selv står midt i det, men allikevel tok i mot meg med åpne armer etter en lang arbeidsdag. Men også forskere, jurister, humanister og fagforeningsarbeidere har vært viktige kilder til økt forståelse og kunnskap. Til foreningen ATIC som jobber kontinuerlig og uten støtte for å forbedre haitianske innvandrernes rettigheter i Den dominikanske republikk: Tusen takk for deres støtte! Uten dere hadde ikke vært mulig å gjøre den viktigste delen av minn feltoppgave, nemlig intervjuene. Takk også til min reise lærerveileder Lars Leer for hans kunnskapsrike støtte både under forberedelsene til feltarbeidet og under selve oppholdet på Den dominikanske republikk. Takk også til Allisson Petrozziello fra OBMICA. Hennes kunnskap var en viktig kilde for å kunne forstå haitianske arbeidsinnvandreres situasjon. Jeg ønsker også takke Christine Parker fra LO Norge for den hjelpen hun ga meg. Takk til CENUS for at de mottok meg og bidro med å formidle kontakt med viktig sentrale aktører som jobber med haitiske arbeidsinnvandring problematikk. Jeg ønsker også takke min studielærer Turid Hagenes for hennes tålmodige veiledning under skrivingen av feltarbeidet. Jeg hadde ikke greid å fullføre denne delen uten hennes konkrete innspill og råd. Hun hadde alltid bidratt med kritiske og faglig funderte resonnementet som hun har formidlet med en mors tålmodighet. Til alle sammen tusen takk for at jeg fikk anledning til å skrive denne oppgaven som jeg håper blir et lite bidrag inn i å øke forståelsen av haitianske arbeidsimmigranters situasjon og utfordringer. 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Ordliste... 2 Forkortelser INNLEDNING... 8 Oppgavens struktur... 9 Hovedbegreper problemformulering Avgrensning av studien GEOGRAFISK FORSKJELLER Det administrative og politiske kartet Generell informasjon om landet Historisk bakgrunn for arbeidsmigrasjonen METODE Valg av metode Utfordring med intervjuguide og tilgang til nøkkelpersoner Kildekritik Intervjuer Etiske dilemmaer Valg av tolk Vurdering om bruk av kamera EKSISTERENDE KUNNSKAPSGRUNNLAG OG TEORI Eksisterende kunnskapsgrunnlag Haitiansk arbeidsinnvandrere og arbeidsmarkedet Eksplorativ studie om indikatorer for tvangsarbeid Teori Den klassiske migrasjon teori Den strukturalistisk-marxistiske migrasjonsteori

6 Den kontrollerte arbeidsmigrasjonen til sukkerplantasjene Den første haitianske migrasjonen Den nye haitianske migrasjonen Omfordelingspolitikk DEN DOMINIKANSKE BYGGEBRANSJEN Arbeidsfordeling etter nasjonalitet Arbeidskontrakt Mellom byggmester og arbeiderne Dokumenter for å få jobb Arbeidsgiveravgift REGULARISERINGSPLANEN AV ULOVLIG INNVANDRERE Migrasjonsdepartement Kostnader ved å regulere oppholdstillatelse Å dokumentere sin arbeidssituasjon Nettverk hierarkier FUNNENE I SANTO DOMINGO FUNNENE I CABARETE KONKLUSJON Sammendrag på spansk Litteratur Vedlegg Grafikk Vedlegg 1: Liste over intervjuer av eksperter og informanter Vedlegg 2: Intervjuguide eksperter Vedlegg 3: Intervjuguide haitiske arbeidere Vedlegg 4: Muntlig samtykke ark Vedlegg 5: Beregning om antall haitiansk bygningsarbeider

7 7

8 1. INNLEDNING I forberedelsene til feltarbeidet gjorde jeg en minifeltoppgave i Oslo for å teste om tematikken jeg hadde valg lot seg studere. Jeg tok utgangspunktet i debatten som pågikk om den økende migrasjonen fra Spania til Norge. Gjennom CARITAS Infosenter i Oslo fikk jeg intervjuet seks arbeidsinnvandrere som hadde kommet fra Spania for å søke jobb i Norge. Halvparten av dem var menn i arbeidsdyktig alder og med erfaringer fra byggebransjen. Ingen av mennene jeg intervjuet var født og oppvokst i Spania. Flesteparten av mennene var opprinnelig fra land i Nord-Afrika. Den politiske debatten som dominerte TV-sendinger og avisoverskrifter kom i forbindelse med den økende arbeidsmigrasjon fra Romania. Debatten om retten til å søke seg en bedre fremtid ble høylytt diskutert og tiltak mot sosialdumping ble et tema som ble gjentatt som løsning på problemet. Med bakgrunn i denne problematikken utformet jeg problemstilling for feltarbeidet i Den dominikanske republikk. I forbindelse med forberedelsene knyttet til valg av land for feltarbeid, kom jeg over en avgjørelse fra den konstitusjonelle domstolen (CT) i Den dominikanske republikk. Saken hadde vekket stor interesse fordi avgjørelsen fra domstolen innebar at de fratok en dominikanskfødt kvinne født av haitianske foreldre statsborgerskapet. Dommen fra CT falt med bakgrunn i at hun ikke kunne påvise at minst et av hennes foreldre hadde oppholdt seg lovlig i landet da hun ble født i Da hun mistet sin statsborgerskap ble hun automatisk erklært statsløs (apatria). Avgjørelsen fra CT i Den dominikanske republikk vil skape presedens i et land i der flesteparten av den totale innvandringsbefolkningen er fra nabolandet Haiti. Mange av dem er gift og har barn født i Den dominikanske republikk. Flesteparten av haitiske innvandrere befinner seg ulovlig i landet. Det kan føre til at mange barn av haitianere ikke vil kunne påvise at en av foreldrene har oppholdt seg lovlig i landet (ONE 2013). CT-dommen anbefaler at staten plikter med bakgrunn i migrasjonslovgivningen fra 2004, å igangsettes en plan for å få kontroll på de ulovlige innvandrere som befinner seg i landet, Art 151. (GRD 2013). 8

9 OPPGAVENS STRUKTUR I den første delen av oppgaven vil jeg presentere problemstillingen for oppgaven, deretter vil jeg si noe om hvilket valg jeg tok i forhold til avgrensning av den gruppen jeg skulle undersøke. Videre vil jeg presentere generelle data om det landet jeg har gjennomført feltarbeidet i. Her vil jeg se både på geografi og faktainformasjon om Den dominikanske republikk for at den som skal lese oppgaven kan danne seg et bedre bilde. I den andre delen av oppgaven vil jeg gi en kort innføring i landets historie knyttet til temaet jeg har valgt å drøfte i feltoppgaven. Videre vil jeg si noe om hvilken metode jeg har valgt og hvorfor jeg valgte denne metoden. Jeg vil også si noe om hvilke utfordringer jeg møtte under feltarbeidet og mine etiske vurderinger i forhold til disse. Deretter vil jeg gi en kort oppsummering av tidligere undersøkelser gjort om haitianske arbeidsinnvandrere samt studier om byggebransjen som avdekker forholdene for haitianske arbeidsinnvandrere. I den tredje delen av feltoppgaven kommer jeg til å si mer om funnene opp mot problemstillingen for oppgaven. Jeg kommer til å starte med en kort presentasjon basert på det statistiske materiale som dannet grunnlaget for hvorfor jeg valgte denne gruppen av haitianske innvandrere. Jeg vil deretter drøfte hvordan byggebransjen fungerer i forhold til de erfaringene arbeiderne jeg intervjuet fortalte om. Avslutningsvis vil jeg i denne delen trekke inn den informasjonen jeg fikk fra intervjuene jeg foretok med ekspertene. Målet her har vært å gjøre opp en mening om hva regulariseringsplanen handler om og hvilke positive og negative ringvirkninger den kan ha i forhold til den delen av det dominikanske samfunnet jeg valgte å studere. I den siste delen av oppgaven vil jeg trekke inn de teoriene jeg har valgt for å analysere mine funn. Jeg har valgt migrasjon som min teoretiske hovedramme og sjonglerer mellom omfordelingspolitikk og globalisering som bakteppe for min problemstilling. Til slutt vil jeg si noe om mine konklusjoner i forhold til de funnene jeg har gjort i relasjon til de teoriene jeg har valgt å drøfte i oppgaven. 9

10 HOVEDBEGREPER Immigrant: En person som har oppholdt seg utenfor sitt hjemland i mer enn ett år uavhengig av årsak. Regularisering: Legaliseringsprosess om opphold blant ulovlig innvandrere i Den dominikanske republikk. Hensikten med legaliseringsprosessen er å vurdere om de oppfyller de kravene som myndighetene stiller for å få lovlig opphold i landet. Lovlige innvandrere: Person med gyldig oppholdstillatelse i et annet land. Ulovlig innvandrere: En person som oppholder seg i et annet land uten gyldige papirer. Migrasjon: Flytting eller vandring over landegrenser, uavhengig av årsak og varighet. Det skilles gjerne mellom frivillig migrasjon, for eksempel arbeidsmigrasjon, og tvungen migrasjon, for eksempel afrikanske slaver til sukkerplantasjer. Bistått migrasjon: Flytting av immigranter utført med bistand fra en eller flere regjeringer eller en internasjonal organisasjon Netto innflytting (migrasjonsbalanse): Forskjellen mellom inn- og utflytting. Når innflytting overstiger utflytting. Sesongarbeider: Der arbeidet foregår i en bestemt periode og mindre enn ett år. Tvangsarbeid: Er definert som arbeid eller tjeneste som er pålagt en person under trussel om straff, og som vedkommende ikke har tilbudt seg frivillig. PROBLEMFORMULERING Er det mulig for haitianske innvandrere i byggesektoren å skaffe seg de dokumentene som regulariseringsplanen krever for å bli godkjent som lovlig innvandrere? Er det mulig for haitianske arbeidsinnvandrere som jobber i byggebransjen å skaffe seg en skriftlig arbeidsattest slik regulariseringsplanen krever? Er det mulig for haitianske arbeidsinnvandrere som jobber i byggebransjen å skaffe seg de dokumentene om sterk tilknytting til landet slik regulariseringsplanen krever? Er det mulig for haitianske arbeidsinnvandrere som jobber i byggebransjen å skaffe seg dokumentene for å søke som familie slik regulariseringsplanen krever? 10

11 AVGRENSNING AV STUDIEN For å kunne analysere hvordan regulariseringsplanen ville innvirke på ulovlige innvandrere valgte jeg å avgrense mitt studietema til en mindre gruppe av den totale innvandrerbefolkningen. Av den grunn gjorde jeg den første avgrensningen basert på folketellingen utført av det nasjonale statistikkbyrået (ONE), om innvandrere i Den dominikanske republikk (ONE, 2013). Folketellingen viste at haitiske innvandrere utgjorde 87 % og at flesteparten var menn i arbeidsdyktig alder (ONE, 2013:15). Den andre avgrensningen jeg gjorde var å finne et tema blant de haitianske innvandrerne som kunne la seg studere. Jeg valgte å avgrense utvalget til haitianske menn da undersøkelser om innvandrere viste at de fleste haitianske innvandrerne var menn i arbeidsdyktig alder. Den tredje avgrensingen jeg gjorde er knyttet til bransje. I følge den nasjonale undersøkelsen av innvandrere utført i 2012, var byggebransjen den sektoren som i størst grad rekrutterte haitianske innvandrere (ONE, 2013:28). 2. GEOGRAFISK FORSKJELLER I forbindelse med feltarbeidet valgte jeg å utføre intervjuer i to forskjellige regioner i Den dominikanske republikk. Det ene var i hovedstaden Santo Domingo med 1, innbyggere og den andre var surfebyen Cabarete i provinsen Puerto Plata med innbyggere. Byggeaktiviteten var størst i hovedstaden, men på grunn av den økende turisme i Cabarete bygges en del hotelkomplekser (Wikipedia.org, 2013). 11

12 DET ADMINISTRATIVE OG POLITISKE KARTET Figur 01: Geopolitisk kart av den dominikanske republikk. Pilene i rød viser de steder hvor jeg gjorde mitt feltarbeid (ONE 2013), pilene ble redigert i Photoshop. GENERELL INFORMASJON OM LANDET Befolkning: 10,276,621 Hovedstad: Myntenhet: Santo Domingo Dominikansk peso (DOP). Forventet levealder: 73 Offisielle språk: Styresett: Spansk Den dominikanske republikk er ifølge grunnloven fra 1966 et representativt demokrati. Makten er delt i utøvende, lovgivende og doms avsigende makt. Nasjonaldag: 27. Februar (Etter frigjøring fra Haiti i 1844). President: Danilo Medina (Fra den 16 august 2012). Politisk parti: Det dominikanske frigjørings Partiet 12

13 Areal: km 2 Befolkningstetthet: per km 2 Befolkning i byområder: 68,3 Prosent Etnisk demografi: Blandet europeisk og afrikansk opprinnelse: 73 %, europeisk opprinnelse: 16%, afrikansk opprinnelse: 11% Religion: Romersk-katolsk: 95%, andre: 5% BNI pr innbygger: PPP$ Befolkning under nasjonal fattigdomsgrense: Underernært befolkning: HDI - indeks for menneskelig utvikling: 50,5 Prosent 15,4 Prosent 0,702 Skala: 0-1 (der 1 er best) Total yrkesaktive befolkningen (PEA): 4,682,000 (PEA) menn i byggesektor: 260,000 (PEA) haitianske bygningsarbeidere (menn) (Vedlegg 5) Total innvandrerbefolkningen: 768,000 Total Haitisk innvandrerbefolkningen: 458,000 (Globalis.no 2014) HISTORISK BAKGRUNN FOR ARBEIDSMIGRASJONEN Haiti og Den dominikanske republikk før Columbus var ett og samme land dominert av urfolket Tainos. Etter Columbus ankomst ble urfolket utryddet og erstattet med spanjoler og afrikanske slaver. Konflikter mellom Spania og Frankrike førte til at en tredjedel av øya ble tildelt den franske tronen. Senere i krigen mellom disse to monarkiene ble den spanske delen av øya (Den dominikanske republikk), tildelt den franske tronen. Denne overføringen fant sted som en følge av Basel- traktaten som ble undertegnet i Når Haiti erklærte sin uavhengighet fra den franske tronen var øya 13

14 under Frankrikes dominans. Det første slaveforbudet ble innført av den haitianske lederen Toussaint Louverte i Siden hele øya var under det franske monarkiet under frigjøringen av Haiti gjaldt frigjøringen også for den spansktalende delen av øya. Dette sørget Toussaint Louverte for da han ankom den delen av øya med sine militære tropper. I 1801 erklærte han hele øya fri for slaveri (Pons 2010:85-97). Etter en blodig konflikt mellom det franske Haiti og det spanske Haiti erklærte den siste sin uavhengighet fra Haiti 27. februar Men de blodige konfliktene mellom disse to unge nasjonene fortsatte frem til Redselen for å bli invadert av Haiti førte til at dominikanerne søkte om å bli annektert til den spanske tronen, og 18. mars 1861 ble igjen den delen av øya en spansk koloni med sterk motstand fra USA, som hadde forsøkt å få kontroll over øya (Pons 2010: ). Etter USAs okkupasjon av hele øya ( ) presset de til en endring om landrettigheter som ga dem rett til å kjøpe store landområder til å drive sine virksomheter. Flere amerikanske selskaper, blant dem Coca-Cola og The Unit Fruit Company, kjøpte seg kontroll av produksjon i store deler av landet. (Pons 2010: ). De presset gjennom lovendringer som favoriserte arbeidsmigrasjon fra Haiti til sukkerplantasjer i Den dominikanske republikk. Denne migrasjonen ble regulert under bilaterale avtaler mellom Haiti og Den dominikanske republikk mens de var okkupert av USA. (OECD 2009:264). Trujillos diktatur er kjent som en av de mest voldelige periodene i Den dominikanske republikkens unge historie. I 1937 gjennomførte han en stor massakre i grenseområdet mellom Haiti og Den dominikanske republikk kjent som Persille-(Perejil) massakren. Han ga beskjed til sine soldater om å drepe alle som ikke kunne utale ordet «perejil» (vanskelig uttale for en fransktalende). Et av Trujillos hovedargumenter bak den militære offensiven var å stoppe alle haitianere som forsøkte å invadere landet. Massakren ble gjennomført mens forhandlingene om grenseavtalen mellom disse to landene fortsatt pågikk. I tillegg hadde Trujillo gjennom ulovlige midler kjøpt opp billige eiendommer til privat kvegdrift av amerikanske selskaper. (Pons 2010: ). Etter drapet på Trujillo i 1961 startet en ny periode med nye politiske strømminger initiert av de sektorene som vendte tilbake fra eksil. Den dominikanske republikk fikk en ny grunnlov og ekspropriering og nasjonalisering av alle jordeiendommene som Trujillo hadde kjøp med statlige midler fant sted. Det ble også gjennomført en revisjon 14

15 av landrettigheter. Revisjonen inkluderte også ulovlighetene foretatt under den amerikanske okkupasjonen (Pons 2010: ). Den økonomiske krisen som startet på slutten av 1980-tallet og prisfallet på sukker i verdensmarkedet førte til at den Dominikanske Republikk omformet sin økonomiske politikk. Den nye økonomiske strategien søkte seg vekk fra å være landbrukseksportør til å satse mer på infrastruktur, turistnæring og frihandel (Silié 2003:1-2). Som konsekvens av prisfallet ble behovet for haitianske arbeidsinnvandrere på sukkerplantasjer redusert. Mange av dem hadde bodd på Bateyes i lange perioder av sitt liv, flere var født og oppvokst der. Den nye økonomiske politikken økte behovet for arbeidskraft, særlig i urbane strøk. Dette førte til at mange av de eksisterende haitianske arbeidsinnvandrere som ikke lenger hadde jobb søkte seg til nye sektorer. Dette interne migrasjonsmønster kalles av Rubén Silié, mfl for den nye haitiske migrasjonen (Silié, mfl. 2002:172). 3. METODE Metode hjelper oss til å samle inn data, det vil si den informasjonen vi trenger til undersøkelsen vår (Dalland 2004:71). For å samle inn relevant data i til min feltoppgave, var jeg avhengig av å skaffe meg en eller flere nøkkelpersoner. Disse personene var nødvendige for å kunne komme i kontakt med mine informanter, de ulovlige haitianske arbeidsinnvandrere. I den forbindelse etablerte jeg kontakt med Allison Petrozziello fra overvåkingskontoret for innvandrere i Kariben (OBMICA) i Santo Domingo, og senere Den franske misjonen i Cabarete. En potensiell utfordring som jeg vurderte i forbindelse med møtene med mine nøkkelpersoner var min colombianske bakgrunn og utseende som gjorde at jeg ligner på folk fra middelklassen i Santo Domingo. I en latinamerikansk kontekst, med et sterkt klassedelt samfunn, er dette noe som kunne skapt avstand mellom oss. Å etablere tillit gjennom trygge rammer og tilstrekkelig informasjon om hvem jeg er og formålet med feltarbeidet ble derfor viktig. VALG AV METODE Jeg valgte å bruke kvalitativ metode da det fantes lite forskning på mitt feltarbeidstema 15

16 fra før. Jeg hadde også funnet noen kvantitative kilder i offentlige dokumenter og noen studier utført av organisasjoner som jobber med arbeidsinnvandrere, som jeg anså som relevante kilder for mitt studium. UTFORDRING MED INTERVJUGUIDE OG TILGANG TIL NØKKELPERSONER I studier av marginale grupper kan forskeren måtte bruke lang tid for å etablere kontakt med informantene (Thagaard 2011:12). I min situasjon som ikke kjente noen i landet var det viktig for meg å starte med å etablere kontakter fra Norge via ikke-statlige organisasjoner og forskningsmiljøer. Det var slik jeg fikk kontakt med Allisson Petrozziello fra OBMICA. Hun skulle gi meg tilgang til sine nøkkelpersoner slik at jeg kunne utføre mitt feltarbeid. En av forutsetningene for å få tilgang til nøkkelpersoner via OBMICA var at jeg måtte utarbeide en spørreundersøkelse med alle kriteriene som de mente var relevant i forhold til mitt feltarbeid. Jeg utarbeidet derfor et spørreskjema slik de ønsket for å kunne komme i kontakt med nøkkelpersonen jeg trengte. Men jeg brukte ikke denne metoden under intervjuene. Jeg utarbeidet i stedet en semi-strukturert intervjuguide. For meg var viktig å kunne ha en åpen samtale med mine informanter slik at jeg både kunne observere rundt det som ble sagt og samtidig legge vekt på de punktene jeg anså som mest interessante for oppgaven. Spørreskjema, slik OMICA ønsket det, ville ikke gi meg samme fleksibilitet og heller ikke like relevant informasjon i forhold til min problemstilling. I mens jeg ventet på å få tilgang til nøkkelpersonen oppsøkte jeg andre muligheter utenfor Santo Domingo. Jeg fikk kontakt med lederen for Den franske misjonen i Cabarete som ga meg tilgang til et religiøst team som jobbet med spirituell veiledning til haitianske innvandrere som bodde på utkanten av Cabarete. 16

17 KILDEKRITIK Utsagn fra Rosario I forbindelse med intervjuet med Luisa Rosario, forsker på temaet kjønn og migrasjon, og som også jobber med innsatte innvandrere sa hun følgende: «Jeg som jobber med innsatte innvandrere, ser at de fleste fangene er spanjoler (spanskættede). Det mest interessante er at det finnes ikke haitiansk befolkning i våre fengsler» (Rosario ). Jeg syntes at hennes utsagn var så interessant at jeg forsøkte å finne andre kilder som kunne bekrefte det hun sa. Siden jeg ikke fant andre kilder som kunne bekrefte eller avkrefte dette, har jeg valgt å analysere det hun sa innenfor kildekritikk. Hvorfor finnes ikke haitianske fanger i dominikanske fengsler? Hva kan dette bety? Vi vet nå at ut fra den totale innvandrerbefolkningen utgjør haitianere 87 %. Flesteparten av dem jeg intervjuet, det som legges frem i kapittel 4 «Eksisterende kunnskapsgrunnlag og teori» og de to avisnyhetene som jeg bruker i oppgaven indikerer at haitianske arbeidsinnvandrer ofte havner i problemer med politiet. Årsaken til dette er mest knyttet til deres status som ulovlige i landet. Dersom de er en trussel mot staten, slik mange påstår i lokale medier og i politiske debatter, hvorfor finnes det da ikke flere av dem i dominikanske fengsel? Grunnen til det ser ut til å være at haitianere først og fremst kommer til Den dominikanske republikk er for å få en bedre livsgrunnlag enn den de hadde i Haiti. De kommer for å jobbe, og når de blir arrestert eller tvangsreturnert, skjer det som følge av det ulovlige oppholdet i landet. Alvaros erfaring «Jeg kom til Den dominikanske republikk i Grunnen til at jeg kom hit var fordi jeg ikke kunne finne noe å leve i mitt eget land» (Alvaro ). 17

18 INTERVJUER I følge Thagaard er formålet med intervju er å få fyldig og omfattende informasjon om hvordan andre mennesker opplever sin livssituasjon og hvilke synspunkter og perspektiver de har på tema som blir tatt opp i intervjusituasjonen (Thagaard 2011:87). For å få en viss fleksibilitet i intervjusituasjonen har jeg har valgte å bruke semistrukturerte intervjuer kombinerte med observasjon under selve intervjuet. Jeg valgte å bruke lydopptak og spurte informantene om lov til å bruke lydbånd. Selv om informantene snakket noenlunde spansk ville det ikke være lett å forstå hvis jeg ikke hadde rettet min fulle oppmerksomhet mot dem. Dette ga meg muligheten til å gjøre observasjoner som jeg noterte underveis mens samtalen pågikk. Bruk av hjelpemidler må vurderes med tanke på hvilken virkning det kan ha på informanten. En opptaker kan virke forstyrrende, men hvis informanten er engasjert i aktiviteter eller en samtale, vil personen vanligvis ikke bry seg om at samtalen blir registrert. (Thagaard 2011:83). Ulempen med lydopptaket er at det er veldig tidkrevende å transkribere dem, spesiell for meg som skrev oppgaven alene. Prinsippet om informert samtykke innebærer at vi må informere grundig om prosjektets målsetning og fremgangsmåter, at deltakelse er basert på frivillighet, og at deltakerne i et prosjekt har anledning til å trekke seg ut på et hvert stadium i forskningsprosessen (Fangen 2004: Thagaard 2011:84). Informantene mine ble orientert om hvem jeg var og hensikten med feltarbeidet. Da det første møtet startet med et teammøte og jeg ikke visste hvilket spansknivå informantene mine hadde, valgte jeg og lederen (en nøkkelperson). at jeg leste innholdet samtykkearket høyt. Ting de ikke forsto ble avklart og oversatt til kreolsk sammen med nøkkelpersonen. Deretter ble det gitt samtykke om hvem som ønsket frivillig å bli intervjuet i forbindelse med feltarbeidet mitt. Alle samtykket muntlig med et «ja» til å delta. ETISKE DILEMMAER En forutsetning for å få tilgang til nøkkelpersoner gjennom OBMICA var at jeg måtte utarbeidet en spørreundersøkelse med alle kriteriene de mente var relevante i forhold til feltarbeidet mitt. Jeg utarbeidet derfor en spørrendeundersøkelse slik de ønsket for at jeg 18

19 skulle kunne komme i kontakt med de nøkkelpersonene jeg trengte. Som jeg tidligere har vært inne på brukte jeg ikke dette metodeverktøyet under intervjuene, og brukte i stedet en semi-strukturert intervjuguide basert på kvalitativ metode. I mens jeg ventet på å få tilgang til nøkkelpersonene oppsøkte jeg andre muligheter utenfor Santo Domingo. Jeg som allerede nevnt kontakt med lederen for Den franske misjonen i Cabarete som ga meg tilgang til teamet som jobber med spirituell veiledning av haitianske innvandrere i Cabarete. Jeg har valgt ikke å bruke intervjuet fra Cabarete. Det er to hovedgrunner til det. Først og fremst fordi da jeg spurte om et avskjermet sted for å kunne foreta individuelle intervjuer sa lederen at det i denne forsamlingen ikke eksisterer hemmeligheter («entre nosotros no existen los secretos.) Jeg tolket utsagnet som at han ønsker å ha kontroll over det som ble sagt og at det ikke var mulig for meg å foreta individuelle intervjuer. I stedet ble intervjuet gjort som gruppeintervju. Utsagnet kan også ses på som et utrykk for mistillit overfor meg så vel som forsamlingen. Den andre årsaken til at jeg valgte å se bort fra gruppeintervjuet var at flere av de som var tilstede jobbet kun sporadisk i byggebransjen, og enkelte av de jobbet ikke i byggebransjen i det hele tatt. Da jeg allikevel valgte å foreta et gruppeintervju, stilte jeg mer generelle spørsmål som lett kan kvantifiseres, f. eks hvor de opprinnelig kom fra, alder, fartstid i Den dominikanske republikk osv. VALG AV TOLK Siden jeg ikke visste hvilket spansknivå de haitianske arbeidsinnvandrerne hadde, vurderte jeg bruk av tolk fra kreolsk til spansk (mitt morsmål er spansk). Tolken jeg kom i kontakt med var en haitiansk universitetsstudent som studerte ved det autonome universitet i Santo Domingo (UASD). Under samtalen hadde han tydelige formeninger om haitiske arbeidsinnvandrere og jeg var bekymret for at tolkningen hans kunne være forledet av han egne synspunkter om klasseforskjeller i det haitianske samfunnet. Omtrent samtidig fikk jeg snakket med nøkkelpersoner i Santo Domingo som fortalte at det ikke ville være behov for en tolk fordi de aller fleste haitianske arbeidsinnvandrerne kunne snakke spansk. 19

20 VURDERING OM BRUK AV KAMERA På det første møtet med nøkkelperson i Santo Domingo ble jeg anbefalt å ikke ta med meg fotoapparat. Grunnen til dette var at siden mange befinner seg ulovlig i landet kan et fotografi eventuelt kunne utnyttes av migrasjonsmyndighetene. Jeg valgte derfor ikke å ta med meg fotoapparatet under intervjuene og fotograferte heller ikke arbeidsinnvandrere mens jeg var på feltopphold i Den dominikanske republikk. 4. EKSISTERENDE KUNNSKAPSGRUNNLAG OG TEORI EKSISTERENDE KUNNSKAPSGRUNNLAG I dette kapittelet har jeg valgt å presentere to eksisterende kvantitative studier om det temaet jeg har valgt å studere. Begge er kvantitative undersøkelser vinklet mot i byggebransjen med et spesielt fokus på haitianske arbeidsimmigranter. Den første er et bestillingsoppdrag fra det dominikanske arbeidsdepartementet (OMLAND 2011). Den andre også bestillingsoppdrag, men denne gangen fra det amerikanske arbeidsdepartementet (Petrozziello 2012). HAITIANSK ARBEIDSINNVANDRERE OG ARBEIDSMARKEDET. Studie av bygningsarbeidere og arbeiderne som jobber med bananproduksjon (OMLAND, 2011). Undersøkelsen tar for seg flere aspekter ved blant annet tilpassingsmekanismer i migrasjonsmønstre og haitiansk innvandrerbefolkning i denne sektoren. En del av denne undersøkelsen bekrefter migrasjonsmønsteret som Rubén Silié avdekket i 2002 (Silié 2002:172). Undersøkelsen viser at det er i den første fasen av et byggeprosjekt, i det som i bransjen kalles grovarbeid, at det er flest haitianske arbeiderne. Det er denne delen av prosjektet som anses å være den tyngste (OMLAND 2011:71). Et annet interessant funn som også bekreftes av Silié funn er nettverkene som brukes for å finne jobb i det landet de har 20

21 immigrert. Undersøkelsen viser at haitianske arbeidsinnvandrere først finner jobbene via egen nettverk, deretter via mellommenn og så ved å oppsøke arbeidsgiver direkte på arbeidsplassen. Undersøkelsen viser også at flesteparten av de haitianske arbeidsinnvandrere jobber som ukvalifiserte arbeiderne for å dekke behovet for arbeidskraft til den tyngste delen av jobben. Dominikanske arbeiderne jobbet mest med tekniske eller mindre tunge oppgaver. Undersøkelsen viser også at haitianske arbeiderne utgjør flertallet av den totale arbeidsstyrken i byggebransjen, stikk i strid med arbeidslovens krav om en fordeling på 80 % dominikansk arbeidskraft og 20 % arbeidsimmigranter. Når det gjelder kontraktsform viser undersøkelsen at 83 % av arbeidskontraktene foregår som muntlig avtale mellom partnere. Slik muntlig avtale var også vanlig blant dominikanske arbeiderne, men de haitianske arbeiderne var overrepresentert. De fleste arbeiderne fikk lønnsutbetaling utbetalt kontant og enkelte i lukket konvolutt. Og dette gjaldt både for dominikanere og haitianske arbeiderne, men igjen er haitianske arbeiderne overrepresentert. (OMLAND 2011:83). En annet interessant funn i undersøkelsen var at haitianske arbeidere tjente nesten halvparten av det de dominikanske arbeiderne tjente, selv om de utførte de samme oppgavene. Den viser også at lønningene i byggebransjen ligger lavt i forhold til andre sektorer i den dominikanske økonomien. I gjennomsnitt tjener en vanlige arbeider i byggebransjen DOP $ i måned og 15 % mindre enn det som er det som utgjør normale levekostnader i forhold til perioden undersøkelsen ble foretatt. Haitianske arbeiderne tjener DOP $ i måned, det vil si rundt DOP $ mindre enn dominikanere (OMLAND 2011:86) Når det gjelder arbeidsulykker og sykdom som er arbeidsrelatert så er haitianske arbeiderne overrepresentert i statistikken. I forhold til helsetilbud ved sykdom og arbeidsulykker er haitianske arbeiderne underrepresentert. (OMLAND 2011:90-91). Når det gjelder trygdeordninger var også haitianske arbeiderne underrepresentert i forhold til sine dominikanske arbeidskollegaer. Det som karakteriserte trygdeordninger var at disse var veldig begrenset til noen få, og det inkluderer både dominikanske og haitianske arbeidere. (OMLAND 2011:94). Når det gjelder offentlig kontroll av arbeidsforhold eller migrasjon, konkluderte i undersøkelsen med at disse kontrollene utføres veldig kjelden og at de er svært begrenset i omfang. Undersøkelsen viser at bedriftene ikke alltid følger registrene over sine ansatte. De fleste arbeidsgivere i byggebransjen sier at de aldri har blitt kontrollert av myndighetene om arbeidsforholdene eller migrasjon på arbeidsplassene deres. (OMLAND 2011:96). 21

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Regler for god forvaltning

Regler for god forvaltning Regler for god forvaltning 1 Innledning Vi bruker reglene våre for god forvaltning som en minstestandard i vårt forsøk på å oppnå målsetningen om å kontinuerlig forbedre produksjonsmiljøet og arbeidsvilkårene

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk International Migration Outlook: SOPEMI 2009 Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009 Sammendrag på norsk Innvandring til OECD-land har gått påtagelig opp over de siste tjue

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte

Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Utdanning og arbeidsliv Oppgavehefte Eva Bratvold Digital Kompetanse 2016 1 Innhold Hva skal elevene ha lært? 1 Framtidens arbeidsliv 2 Teoritunge yrkesutdanninger? 3 Hode eller hjerte arbeid eller arbeidsledig?

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Besøk til flyktninghjem i Khartoum

Besøk til flyktninghjem i Khartoum Besøk til flyktninghjem i Khartoum Det var om ettermiddagen torsdag den 5. februar 2009 at jeg (Andom Hasho, tokulturell underviser i KO programmet) vandret i byen Khartoum for å se på leveforhold blant

Detaljer

Codes of Conduct for NTC Profil AS

Codes of Conduct for NTC Profil AS Codes of Conduct for NTC Profil AS Introduksjon NTC Profil AS har sterk tro på ansvarsfull handel.det er derfor viktig for oss å ta ansvar for alle våre handlinger, inkludert arbeids-og miljø vilkårene

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Anders Nordby Lauten. Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen 17.08.12

Anders Nordby Lauten. Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen 17.08.12 Anders Nordby Lauten Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen 17.08.12 Perspektiver på mestring, utvikling og trivsel -erfaringskompetanse fra «Grønn omsorg» i psykisk helsefeltet

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge VEDLEGG 2 Undersøkelse i privatmarkedet i byggenæringen Fondet for regionale verneombud har gitt støtte til et forskningsprosjekt om privatmarkedet i byggenæringen. Prosjektet gjennomføres av Forskningsstiftelsen

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Januar/februar 2011

Undersøkelse om svart arbeid. Januar/februar 2011 Undersøkelse om svart arbeid Januar/februar 2011 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen s. 03 Kjøp av svart arbeid s. 04 Vurdering av kjøp av svart arbeid s. 09 Hvem er kjøperen av svart arbeid? s. 16 Hva

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø Hvordan lykkes? UiO Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Samfunnsutviklingen: 4 megatrender Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter:

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter: Rundskriv nr.:... 2/09 Saknr:... 09/142-1 Arkivkode:... Vår ref.:.... Ola Ellestad Dato:...08.01.2009 LEIE AV UTENLANDSKE HELSEARBEIDERE Flere aktører i arbeidsmarkedet tilbyr i dag arbeidsgivere i både

Detaljer

Den Dominikanske Republikk

Den Dominikanske Republikk Jon i Den S P R I N G 2 0 1 6 Dominikanske Republikk Utveksling er noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre. Livet i Norge var flott, men etter 17 år var det på tide å komme seg unna de kalde vintrene

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager)

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) KS har i B-rundskriv 12/2009 gitt anbefaling om hvordan arbeidsmiljølovens regler om arbeid

Detaljer

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Litt om Senter for innovasjonsforskning Donasjon på 50 mill. kroner fra Gjedebo familien Felles

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE 1 Definisjoner Med kommune menes i dette reglement Levanger

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum

Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Tilreisende fattige fra Romania på gatene i Oslo, Stockholm og København Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum Er de egentlig fattige? Er det mulig å tjene penger på tigging? Går pengene

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

STORTINGETS ADMINISTRASJON. Enkel rammeavtale tjenester. Barnehageplasser

STORTINGETS ADMINISTRASJON. Enkel rammeavtale tjenester. Barnehageplasser STORTINGETS ADMINISTRASJON Enkel rammeavtale tjenester Barnehageplasser Avtalenummer: Avtalens tidsrom: 27.01.2016-01.07.2018 ENKEL RAMMEAVTALE TJENESTER Avtalen er inngått mellom: Org.nr.

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa?

Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Hvordan har det gått med arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa? Økonomisk integrasjon i arbeidslivet og velferdsstaten Jon Horgen Friberg Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21.

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer