Fremtidens matproduksjon

Transkript

1 ANNONSE Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet ANNONSE NOVEMBER 2015 MATPRODUKSJON.NO PÅ NETT! Tang er fremtidens mat. Få tips til gode matretter. MATAVFALL blir til biogjødsel, biogass og mat. s.8 NY INNOVASJON bidrar til økt mattrygghet og kan redusere matsvinn s.10 Fremtidens matproduksjon Havets ressurser I fremtiden vil det kanskje være mulig å fôre husdyrene og fisken med dyrket tang og tare.

2 2 MATPRODUKSJON.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET I DENNE UTGAVEN FOTO:SINTEF Et forskningsprosjekt ønsker å finne ut hvordan biomasse fra tang og tare kan prosesseres og raffineres slik at det kan brukes som menneskemat og dyrefôr. s.6 FOTO:ISTOCK Sjø- og landbruksnæringen samarbeider om fremtidens matproduksjon og satsing på bioøkonomi.s.22 LES MER PÅ MATPRODUKSJON.NO På nett! Bioøkonomi er fremtiden hva betyr det for norsk matproduksjon? Vi har snakket med ministrene for landbruk- og mat, næring, og fiskeri og havbruk. FOTO:ISTOCK TOCK Landbruk en bærende næring i det grønne skiftet Hva skal Norge leve av etter oljen? Spørsmålet har vært debattert i ti år. Alle er nå enige om at svaret er bioøkonomi. Landets fremste forskere utpeker i det tverrfaglige Bioverdi- prosjektet at landbruk, havbruk, helse og industri som de bærende næringene i et grønt skifte. For norsk landbruk er det gode nyheter! Samvirkebonden er den største og mest langsiktige investorgruppen i landets største fastlandsindustri. Samvirkebonden som produsent og industriutvikler kan være en katalysator for det grønne skiftet og etableringen av en sterk bioøkonomi. De bondeeide bedriftene i matindustrien har industrielle og teknologiske forutsetninger for å være sterke bidragsytere for norsk økonomi i omstilling. Vi bruker minst sprøytemidler I en mer bærekraftig verden er det nødvendig å ta i bruk fornybare naturressurser som jord, skog og hav på en offensiv måte. De største utfordringene i internasjonal jordbruks produksjon er dyresykdommer, antibiotikaforbruk og -resistens. Norsk landbruk er i en unik posisjon globalt. Vi bruker minst sprøytemidler på frukt og grønt i Europa og er det mest restriktive landet på bruk av antibiotika til husdyr. Det gjør oss i stand til å levere tryggere og mer bærekraftig mat. Gjennom langsiktig nasjonal forvaltning, teknologiutvikling og et fremoverlent eierskap i matindustrien har den norske bonden skapt en moderne og innovativ landbruksnæring. Er verdensledende Dagens fiskeoppdrettseventyr er et ektefødt barn av norsk landbruksforskning. Nå forsker vi på om fremtidens husdyrfôr kan dyrkes i havet. Dersom vi kan erstatte soya med protein fra alger i egne naturressurser vil det være lønnsomt og bærekraftig. Norsk husdyravl er internasjonalt anerkjent. Det norske selskapet Topigs Norsvin eksporterer åtte millioner doser svinesæd til produsenter over hele verden. 50 prosent av norske kuskinn blir brukt i merkevarer fra Prada, Cartier og Hugo Boss. Verden har fått øynene opp for de FOTO: TRYGVE TOLLEFSEN Ola Hedstein Administrerende direktør, Norsk Landbrukssamvirke Dersom vi kan erstatte soya med protein fra alger i egne naturressurser vil det være lønnsomt og bærekraftig. unike kvalitetene ved norsk landbruk. Det er vi stolte av. Fornybare ressurser Norge har alltid levd av bioøkonomien. I flere hundre år har vi utnyttet fornybare naturressurser. Norsk velstand er tuftet på forbilledlig forvaltning av vannkraft, olje og gass. Fremdeles er hav, jord og skog stappfullt av fornybare naturressurser. Norge har fremragende forskere på feltet og vi har kapital i landet til å satse hvis vi bare vil. Det gir norsk landbruk, skog og matproduksjon komparative fortrinn. Det er fullt mulig å utvikle en mer teknologidreven bruk av fornybare naturressurser, skape ny næringsaktivitet og økt verdiskaping. Det bør være en selvfølge at myndigheter og næringsliv sammen legger seg i selen for å utnytte mulighetene. Må utløse investeringer Økt tilgang på risikokapital er avgjørende for at Norge ikke skal bli hengende etter i det globale racet om teknologidrevet verdiskaping i primærnæringene. For å sikre økt lønnsomhet og økt verdiskapning må kommersialiserbare ideer utløse investeringer. Dagens kapitalinstrumenter ikke er godt nok rettet mot behovet for å utløse kapital. Vi har tatt til orde for etablering av nytt fond for risikokapital, slik at vi allerede nå kan styrke og videreutvikle fremtidsrettede arbeidsplasser. En motor i norsk økonomi Norsk landbrukssamvirke inviterer Stortinget til å legge til rette for nye industrieventyr som kan bidra til å finansiere vekst og velferd i fremtiden enten det er subsea-plantasjer for proteinproduksjon eller eksport av skinn til moteindustrien. Det er landbruksnæringens svar på regjeringens ønske om grønt skifte. Vi ønsker drahjelp av politikerne, men har ikke tid til å vente. Det grønne skiftet er her allerede og vi skal være en del av det. Les en lengre versjon av artikkelen på matproduksjon.no Følg oss Resirkuler gjerne avisen Prosjektleder: Anniken Nord Trollebø (anniken.trollebo@mediaplanet.com) Adm.dir.: Sebastian Keta Produksjonsleder: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Petter Hjelvik Søberg Designer: Emma Wirenhed Distribusjon: Aftenposten, November 2015 Trykkeri: Schibsted Trykk Repro: Bert Lindevall Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: E-post: redaksjonen@mediaplanet.com Forsidebilde:Kristine Steinhovden

3 INTERNAT MED ELEVER FRA HELE LANDET ENGASJERTE LÆRERE ELEVER SOM TØR VÆRE SEG SELV OP PLEV SELV ALLE 10. KL- ASSI- NGE ER TORSDAG 28. TIL LØRDAG 30. JANUAR Småbrød ENGLOFF 450 g Våre minste, Bakehuset Pr. kg 44,22 ÅKERBRØD 500 g Våre minste, Bakehuset Pr. kg 39,80 SKOGBRØD 500 g Våre minste, Bakehuset Pr. kg 35,80 SETERBRØD 500 g Våre minste, Bakehuset Pr. kg 35,80 KAST MINDRE MAT! Spar miljøet, spar penger KIWI er opptatt av at vi skal kaste mindre mat, og vi har alle et ansvar for at matsvinnet går ned. Både dagligvarekjeder, politikere og hver og en av oss. Hvert år kaster hver nordmann ca. 50 kg mat. Og det vi kaster mest av er brød. Derfor lanserer KIWI nå en serie mindre/små brød. Både fine og grove. Så trenger du ikke kjøpe mer enn det du vet du vil spise opp.

4 4 MATPRODUKSJON.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FAKTA FOTO:JOHN ANDRE AASEN Annik Magerholm Fet Direktør for det strategiske forskningsfeltet NTNU Bærekraft Forskning på fire spissområder Institusjonelle rammeverk om hvilke rammebetingelser som trengs for å få til det grønne skiftet. Aktuelle virkemidler for å få til en dreining mot mer miljøvennlige energiformer kan være miljøskatter og karbonskatter. Byutvikling omhandler ting som boligmasse, logistikk, IKT og energitilførsel. Målet er å optimalisere energibruk og design i byer, slik at man reduserer eksempelvis transportbehov. Biodiversitet og økosystemtjeneste omfatter påvirkningen på naturen og hva vi kan hente fra naturen. Vi har et bredt faglig tyngdepunkt og ønsker et nasjonalt senter for dette i Trondheim. Analysemetodikk dreier seg om å utvikle metodikk der vi kombinerer ulike kriterier for bærekraft. Miljøinformasjon, økonomisk informasjon og sosial påvirkningsinformasjon brukes for å optimalisere bærekraftige løsninger. Tverrfaglige tema skal binde sammen disse fire satsningsområdene. Vi har forskere fra en rekke fakultet, fra humaniora, teknologi, naturvitenskap og ledelse. Tverrfaglighet mener vi er helt riktig fordi vi sammen kan finne de beste løsningene for bærekraftig utvikling. Les mer på matproduksjon.no Pilotprosjekter for fremtiden På NTNU jobber tverrfaglig forskningsmiljø med bærekraftig utvikling av samfunn og industri. NTNU Bærekraft og NTNU Havrom er to av satsningene innenfor kunnskapsbasert utvikling som har gitt grobunn for flere ambisiøse pilotprosjekter. Grønt skifte Annik Magerholm Fet er direktør for det strategiske forskningsfeltet NTNU Bærekraft. Hun mener det er viktig å implementere ting i næringslivet. Uten industrien får vi ikke det drivet vi trenger, og industrien trenger kompetanse om grønnere teknologi. Derfor jobber vi tett med næringslivet i mange prosjekter. Norge skal omstilles, og da må alle spille på lag, forteller Magerholm Fet. Havrom er ett av de andre satsningsområdene ved NTNU. - Vi er heldige som har havet, mener Ingrid Schjølberg, Direktør for NTNU Havrom. - Havet er en ressurs som kan gi mat, mineraler og energi til verden. NTNU har bidratt og vil fortsette å bidra til en kunnskapsbasert utvikling av marin og maritim sektor i Norge. Dette gjelder blant annet miljøvennlig skipstransport, utforskning av Arktis og havdypet. I tillegg vil kunnskap om ny mat, mineraler og energi fra havet være viktig fremover. NTNU Havrom etablerer en rekke pilotprosjekter innenfor områder der Norge har behov for ny kunnskap og innovasjon. Kjell Inge Reitan er professor ved Institutt for Biologi, og har en koordineringsrolle i bærekraftig sjømat og marine ressurser innenfor NTNU Havrom. Vi har etablert en pilot som heter Miljøinteraksjoner i sjøbasert havbruk, fordi vi trenger bedre forståelse av hvordan havbrukskulturen innvirker det marine miljøet og vi ser for oss 13 nye stillinger i denne piloten og vil utnytte NTNUs samlede kompetanse innen havbruksforskning. Piloten har en bredde som inkluderer forskjellige arbeidsområder som avfallsproblematikk i både vannsøylen og på sjøbunnen, spredning og biologisk bekjempelse av lakselus, landbasert produksjon av stor fisk, nye produksjons-konsepter og samfunnsrelaterte aspekter av havbruksaktiviteten, forteller Reitan. Miljøaspektene i havbruk blir særlig viktig når vi skal øke produksjonen av laks ytterligere i Norge. Tematisk satsingsområde

5 MEDIAPLANET Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MATPRODUKSJON.NO 5 FOTO: ISTOCK Matsikkerhet: Vi vet at vi blir flere mennesker på jorda og at vi har behov for å sikre god, trygg og bærekraftig mat, sier Dina Margrethe Aspen. Matproduksjon Dina Margrethe Aspen er forsker ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. - Vi vet at vi blir flere mennesker på jorda og at vi har behov for å sikre god, trygg og bærekraftig mat. For å si noe om miljøpåvirkninger fra maten må vi følge den gjennom hele livsløpet, fra produksjon og distribusjon, til tilberedning og forbruk. Når maten ligger på tallerken har den vært gjennom et helt livsløp hvor den i hver fase har blitt fremstilt gjennom innsatsfaktorer av material og energiressurser. For å sikre bærekraftig produksjon av sjømat må disse strømmene identifiseres og måles, slik at beslutningstakere kan få et faktabasert og vitenskapelig grunnlag for å forstå både hvilke miljøeffekter som oppstår i livsløpet, samt hvilke prosesser og aktiviteter som har størst innvirkning og som burde forbedres. Slike metoder er også nyttige for å vurdere nye teknologi og nye praksiser i matindustrien uten en helhetstankegang kan en stå i fare for å flytte miljøproblemer fra et område til et annet, forteller Aspen. Helhetstankegang Pilotprosjektet i NTNU Havrom på miljøinteraksjoner i havbruk vil utvikle metodikk og data for å utvikle kunnskap om miljøeffekter på lokalt, regionalt og globalt nivå. Dette vil skape et grunnlag for en bedre beslutningstagning i industri og forvaltning, forklarer Aspen og Reitan. FOTO:JOHN ANDRE AASEN Kjell Inge Reitan Professor ved Institutt for Biologi, NTNU Vi trenger bedre forståelse av hvordan havbrukskulturen innvirker det marine miljøet. Dina Margrethe Aspen Forsker ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU For å si noe om miljøpåvirkninger fra maten må vi følge den gjennom hele Ingrid Schjølberg Direktør for NTNU Havrom Havet er en ressurs som kan gi mat, mineraler og energi til verden. Seaweed Energy Solutions AS Seaweed Energy Solutions AS (SES) jobber med å utvikle dyrking av tare som en ny industri i Norge. Etter snart 10 år med teknologiutvikling er SES det selskapet som er nærmest å kommersialisere produksjonen. Målet er å utvikle industriell, storskala dyrking av tare i Europa for anvendelser innen mat, fôr, medisiner, gjødsel, biokjemikalier og bioenergi. På Frøya utenfor Trondheim har Seaweed Energy Solutions AS sitt pilotanlegg hvor teknologi for taredyrking testes ut i stor skala i Norge for første gang. - I pilotanlegget kan vi produsere rundt 100 tonn som gjør dette til et av de største anleggene i Europa for taredyrking. Dette er allerede stort i Asia hvor det årlig dyrkes rundt 30 millioner tonn tang og tare, hovedsakelig til mat, men skal vi lykkes med storskala dyrking i Europa trenger vi ny teknologi for mekanisert høsting i mer eksponerte farvann. - Vi har en patentert teknologi basert på dyrking hvor alt dyrkes på tau. Vår teknologi gjør det mulig å gå ut i dypere og mer eksponerte farvann som er viktig for å kunne få tilgang til større sjøarealer. De siste årene har vi gjennomført store teknologiprosjekter med sterke partnere som SINTEF, NTNU, Aqualine og Statoil for utvikle dette. industrielle anvendelser. Lykkes vi med å utvikle teknologi for storskala dyrking til en lav kostnad kan dette bli en viktig ny industri i Norge. fra landjorda. Skal oppdrettsnæringen bli bærekraftig på sikt, må laksen spise marine produkter lenger ned i næringskjeden. Dyrking av tareanlegg blir som en kunstig tareskog hvor biodiversitet. Undersøkelser viser også at tare oppdrettsanleggene ved å ta opp næringssalter som slippes ut av laks. Proteinet i taren kan - lakseoppdrettsanlegg og vi ser store synergier her.

6 6 MATPRODUKSJON.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FOTO:KRISTINE STEINHOVDEN FAKTA FOTO:PIERRICK STÉVANT, MØREFORSKING FOTO: PIERRICK STÉVANT, MØREFORSKING Systematiske fargeanalyser brukes til å evaluere forandringer i alge-materialet under prosessering; dette blir sammenlignet med kjemiske analyser av innholdsstoffer. Tang og tare blir menneskemat og dyrefôr Etterhvert som befolkningsveksten øker vil behovet for å finne nye proteinkilder til mennesker og dyr også øke. For å skaffe disse proteinkildene anses havet å ha det største potensialet. Dette er bakgrunnen til et nytt prosjekt som ledes av Møreforskning. Prosjektet Energieffektiv prosessering av makroalger i blå-grønne verdikjeder har fått forkortelsen PROMAC, og skal fokusere på hvordan biomasse fra tang og tare kan prosesseres og raffineres slik at det kan brukes som menneskemat og dyrefôr. - Det er mange uutnyttede ressurser i havet, og hvis vi kan bruke havet til å dyrke nye proteinkilder vil vi verken beslaglegge landareal eller forbruke ferskvannsressurser, sier Annelise Chapman som leder PROMAC. Tre aktuelle arter Det er tre arter som prosjektet fokuserer på; Sukkertare, Butare og rødalgen Søl. Forskerne ser på hvor stor variasjon det er i selve råvarene og hvordan innholdet av protein og andre verdifulle innholdsstoffer endrer seg i forhold til årstider og lokalitet, inkludert variasjoner mellom det som er høstet i Nord-Norge, Sør-Norge, på Island eller i Frankrike. Utvinner og tar vekk Tang og tare består av mye bra proteiner, mineraler og helsefremmende stoffer. En av de store utfordringene i prosjektet er å finne ut hvordan man kan foredle råstoffet på en slik måte at verdifulle komponenter blir utvunnet på en effektiv måte. - Siden tang og tare også blir påvirket av forurensing og kan inneholde stoffer med negativ effekt på fordøyelighet og helse, så forsker vi også på hvordan vi kan forbedre råmateriale og få vekk ugunstige komponenter, forklarer Chapman. Stabilisering og foredling PROMAC-prosjektet forsker på alle prosessene fra råstoff til ferdig produkt. Siden innholdet av vann i tang og tare er på cirka 90 prosent, gjelder det som oftest å tørke fersk biomasse først, slik at produktet blir stabilt og kan videreforedles over tid. - Vi forsker mye på ulike tørkeprosesser og tester både lufttørking og frysetørking. Hvordan FOTO:MAY BRITT HAUKÅS Annelise Chapman Prosjektleder PROMAC vi gjør dette har stor betydning for de ferdig produktene. For høy temperatur kan for eksempel ødelegge enkelte vitaminer, så derfor må temperaturen og metoden vi bruker være tilpasset slik at vi får de produktegenskapene vi er ute etter. Tørkeprosessene krever mye energi. Derfor ser forskerne etter kystnære industrianlegg som har overskuddsenergi og ser på mulighetene for å bruke slik overskuddsenergi til prosessering. Tafjord Kraftvarme i Ålesund er en av industripartnerne i PROMAC, og der forbrenningsanlegg som gir overskuddskraft om sommeren blir brukt som pilot for utredninger rundt bruk av overskuddsenergi for tørke- og foredlingsprosesser av tang og tare. Mens flere prosesser er viktige for å lage menneskemat ut av tare, eksempelvis modning, jobbes det mye med raffinering av råmateriale når taren skal brukes til dyrefôr. For at proteiner, vitaminer og mineraler skal være godt fordøyelige for eksempelvis gris eller sau, forsker vi fram de beste ekstraksjonsmetodene til dyrefor tilpasset relevante husdyr. Foringstester skal hjelpe oss med å finne de beste løsningene her, sier Chapman. Fra høsting til forbrukeren I alle deler av prosjektet jobber forskerne tett sammen med industripartnerne, som gir innspill på hva markedet trenger, slik at de nye verdikjedene med tang og tare som råstoff blir knyttet sammen helt fra høsting til forbrukeren. I alle ledd er bærekraft et viktig tema. Begrepet inneholder både miljø- og økonomiske vurderinger, og ikke minst hva som passer til det nordiske samfunnet. Derfor er også forskere med på laget, de vurderer logistikk, økonomi og livsløp til tare-produktene fra A til Å. Prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådets BIONÆR-program, startet opp første januar i år og skal vare i fire år. Promac er finansiert av Forskningsrådets BIONÆR-program. Forskningspartnerne i prosjektet: NIBIO SINTEF Fiskeri og Havbruk SINTEF Material og Kjemi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU Høgskolen i Ålesund Det franske forskningsinstitutt CEVA Islandske FoU-institusjon Matis Sveriges Landbruksuniversitet FOTO:PIERRICK STÉVANT, MØREFORSKING Prosjektet har medvirkning og får støtte fra en rekke relevante næringsaktører: Tafjord Kraftvarme AS Felleskjøpet Fôrutvikling Firmenich Bjørge Biomarin Hortimare The Northern Company Marinox Orkla Foods Norway ARENA klyngen Legasea FOTO:PIERRICK STÉVANT, MØREFORSKING

7 Framtidens utfordringer krever satsing på humankapitalen De neste tiårene vil verden stå overfor to sentrale utfordringer. Innen 2050 skal vi skaffe nok mat til nesten 10 milliarder mennesker, produsere mer enn dobbelt så mye mat, og samtidig redusere utslipp av klimagasser. Vi har allerede hatt en eventyrlig vekst i marin matproduksjon, målt både i kvantum og verdiskaping. Samtidig har annen utnyttelse av marint råstoff økt. Dette er bioøkonomi i praksis. Forskningsmiljøene i Norge har sammen vist et potensiale for en seksdobling av verdiskaping fra marin sektor før Først og fremst er dette produksjon av mat, men god forvaltning og omfattende dyrking av havet kan gi mange nye spennende produkter. Tradisjonell produksjon av mat gir et stort bidrag til utslipp av klimagasser. Samtidig gir tilgangen på landareal, ferskt vann og næringsstoffer (for eksempel fosfor) begrensing av mulighetene på land. Havet utgjør over 70 % av jordas overflate så det er et paradoks at kula kalles jorda og ikke havet. Ved å dyrke organismer lavere i næringskjedene i havet, også plantene, tang tare og mikroalger, kan vi både produsere mer mat og samtidig, gjennom fotosyntese, fange klimagassen karbon dioxid (CO2). Når marine planter og plankton vokser, bindes CO2 i fett, protein, karbohydrater samt andre nyttige stoffer. Denne biomassen kan brukes direkte til fòr og mat. I havet fanger mikroalger enorme mengder CO2 og gir samtidig grunnlag for vekst av store fiskebestander. Dette kan også utnyttes industrielt. Ved UiT satses det på produksjon av marint fett (omega-3) og protein til mat og fòr ved dyrking av marine mikroalger. Mange elever fra videregående søker seg nå til marine fag. Ved Norges fiskerihøyskole er rekrutteringen til Fiskeri og havbruksvitenskap tredoblet på fire år. I tillegg øker rekrutteringen til biologi, bioteknologi og fiskehelse. Og det er godt og nødvendig vi trenger disse, og mange flere om skal vi kunne ta tak i fremtidens utfordringer. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi bit.ly/1pv0fxi 100% NATURLIG V I LT V O K S E N D E SPISELIG TANG FRA NORDATLANTEREN NETTBUTIKK: TELEFON:

8 8 MATPRODUKSJON.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER 1 På Rygg Industriområde i Vestfold samles fire ulike kompetansemiljøer og næringer for å bidra til å løse noen av de utfordringene som verden står overfor. 2 FAKTA «Den Magiske Fabrikken» startet opp prøveproduksjon i oktober 2015 og skal gjenvinne matavfall og husdyrgjødsel til biogass som kan brukes til drivstoff, samt klimanøytral CO2 og biogjødsel som kan brukes til å produsere ny mat. FOTO: DEN MAGISKE FABRIKKEN FOTO: TOM BACKE «Den Magiske Fabrikken» er en kombinasjon mellom et 3 tradisjonelt landbruksanlegg for husdyrgjødsel og et industrielt biogassanlegg for utsortert matavfall. 4 Husdyrgjødsel står for stabilitet og gode prosessbetingelser og matavfallet gir høyt gassutbytte. Sammen bidrar dette til at anlegget vil bli Nordens mest effektive biogassanlegg. 5 «Det Magiske Prosjektet» er et samarbeid mellom Greve Biogass AS, Lindum AS, Vesar AS og gruppen Det Magiske Veksthuset. PÅ NETT! Les hvordan du kan oppnå god utnyttelse av biogjødsel og få tips til hvordan man kan spre gjødeselen på best mulig måte ved hjelp av slangesprederutstyr. I dag brukes store mengder fosfor til produksjon av kunstgjødsel. Dette er en ikke fornybar ressurs, som det blir stadig mindre av i verden. Fremtidige gjødselbehov må derfor løses på andre måter. Gjenvinning av matavfall og husdyrgjødsel til produksjon av biogjødsel har vist lovende resultater og er et fremtidsrettet gjødselprodukt. FOTO: DEN MAGISKE FABRIKKEN Fremtidens gjødsel Fremtidens veksthus En helt ny type energivennlige drivhus er under utvikling i tilknytning til biogassanlegget Den Magiske Fabrikken. Her skal de ta i bruk biogjødsel og CO₂ fra biogassproduksjonen som innsatsfaktorer, noe som kan bidra til produksjonen av grønnsaker på en klimanøytral måte. matproduksjon.no «Den Magiske Fabrikken» er navnet på det nye biogassanlegget utenfor Tønsberg. Bakgrunnen for navnet er blant annet at man her vil produsere ny, klimavennlig mat ved gjenvinning av matavfall og husdyrgjødsel, i tillegg til at det produseres klimavennlig biogass. Hvis «Den Magiske Fabrikken» i Vestfold lykkes med prosjektet sitt kan metodene de utvikler komme til å revolusjonere verdens matproduksjon i fremtiden. «Den Magiske Fabrikken» Det er navnet som det nye biogassanlegget utenfor Tønsberg har fått. Navnet «Den Magiske Fabrikken» har blant annet bakgrunn i at man her vil produsere ny, klimavennlig mat ved gjenvinning av matavfall og husdyrgjødsel, i tillegg til at det produseres klimavennlig biogass. Biogassanlegget produserer tre produkter: Biogass som skal benyttes som drivstoff, CO2 og en næringsrik flytende biogjødsel, som kan benyttes til ny matproduksjon i vanlig landbruk eller i veksthus. Ved anlegget planlegger de også å bygge eget FoU- veksthus. Hensikten er å bruke biogjødsel og CO2 fra anlegget som innsatsfaktorer for å dyrke grønnsaker. CO2 er viktig for fotosyntesen og fører til at grønnsakene vokser vesentlig raskere. - I tradisjonell tomatproduksjon brenner man ofte fossilt brensel for å lage CO2. Vi bruker CO2 som er et av biproduktene fra biogassproduksjonen og lar tomatene fange opp CO2-en og derfor blir dette også et CO2-fangstprosjekt, forklarer Andreas Gillund som er daglig leder i Greve Biogass. Næringsrik biogjødsel - For å lage kunstgjødsel brukes det fosfor som utvinnes av fosfatstein fra gruver i Marokko og andre steder i verden. Dette er en ressurs som ikke er fornybar og etterhvert vil tømmes. I vår gjødselproduksjon derimot henter vi husdyrgjødsel fra bondegårdene og matavfall fra husstandene, og fra dette råstoffet utvinner vi en næringsrik biogjødsel som inneholder både fosfor, nitrogen og kalium, forklarer Ernst Skalleberg som er daglig leder i Skalleberg Gartneri og deltar med veksthuskompetanse i prosjektet. Tester nye veksthus I prosjektet skal det også testes ut en ny type veksthus som bruker langt mindre energi enn de veksthusene vi kjenner i dag. De har god isolasjonsevne, men slipper samtidig inn nok lys og er et lukket system som reduserer lekkasjen av CO2 da veksthuset ikke trenger å ventilere bort overskuddsvarme. Hvis alt går etter planen skal det bygges en prototype på kvadratmeter neste sommer. Deretter starter de med en prøveproduksjon av grønnsaker som vil gå over en tidsperiode på ett år. - Hvis vi lykkes vil prosjektet bli banebrytende i verden og vil kunne ha stor betydning for hvordan vi produserer mat i fremtiden. Det vanlige er at vi kan ha en produksjon som er 30 til 50 ganger større i veksthus enn det man klarer å produsere på det samme arealet på friland. Derfor kan veksthus med denne teknologien kanskje bli svaret på FOTO: TOM BACKE Veksthus med denne teknologien kan kanskje bli svaret på hvordan vi løser verdens matvaremangel på en klimavennlig og bærekraftig måte. hvordan vi løser verdens matvaremangel på en klimavennlig og bærekraftig måte, sier Skalleberg. Biogass og kunnskapssenter Anlegget er i en tidlig fase, men når det kommer i ordinær drift litt ut i 2016 vil de produsere en mengde biogass som vil erstatte et sted mellom seks og syv millioner liter fossilt drivstoff. Biogassen skal benyttes som drivstoff til busser og renovasjonsbiler i Vestfold og Grenland, og kommer til å dekke dette behovet. - Men det er også viktig å få folk til å forstå at matavfallet ikke bare blir til biogass som renovasjonsbilene og bussene går på, men at de virkelig får øynene opp for at matavfallet også blir brukt til å produsere ny mat. Derfor skal Den Magiske Fabrikken i tillegg være et kunnskaps- og opplevelsessenter. Planen er blant annet at vi skal ha et tilbud til skolebarn der vi kan lære dem om hele kretsløpet. Vårt mål er å øke forståelsen for hva vi driver med slik at det kan endre holdninger og atferd sånn at alle forstår den store verdien det har at vi kildesorterer matavfallet vårt og selvfølgelig også annet avfall, avslutter Kaia E. Ross Lind som er kommunikasjonssjef i Vesar AS. Les mer på matproduksjon.no

9 Avfall fremtidens ressurs for matproduksjon - Vi skal være fremst inn nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering for miljøets skyld. Derfor arbeider vi kontinuerlig med å utvikle nye og smartere løsninger, og vi gjør det for miljøets skyld, sier Pål Smits som er administrerende direktør i Lindum. Lindum har en rekke ulike tilbud innen avfallsbehandling og gjenvinning. Noen av løsningene er tradisjonelle, mens andre er innovative: - Det er særlig løsninger som vil kunne bedre matproduksjonen i fremtiden og der vi kan benytte matavfall som ressurs som vi syns er spennende. Matavfallet prosesserer vi og omdanner det til et jordprodukt som igjen kan brukes til å dyrke ny mat, sier Smits. Food2Waste2Food Lindum har tro på fremtiden for bærekraftige sykluser. Matavfall er svært skadelig for miljøet hvis det ikke behandles riktig, men kan på den annen side være en verdifull ressurs for ny matproduksjon. - Food2Waste2Food er et spennende EU-prosjekt som vi arbeider med. Det består av et svært energieffektivt drivhus som også sørger for å holde godt på vannet som er i drivhuset. Dette har vi koblet sammen med et biogassanlegg slik at vi også får energi i drivhuset. Når vi produserer biogass fra matavfall er et av biproduktene et næringsrikt gjødselprodukt som vi kan bruke i matproduksjonen, og da snakker vi om en fantastisk ressursutnyttelse av noe som i utgangpunktet var et avfallsprodukt. Derfor er dette er et veldig spennende og ikke minst fremtidsrettet konsept, forteller Smits. - Vi får matavfallet både fra husholdninger, dagligvareforretninger og fra næringsmiddelindustrien. I hovedsak opererer vi på Østlandet rundt Oslofjorden og på Vestlandet i Hordaland samt Sogn og Fjordane, men vi har ambisjoner om å vokse videre, sier Lindumdirektøren som blant annet har Mills, Norgesgruppen og BAMA på kundelisten. Lindum har behandlingsanlegg på Østlandet og Vestlandet. Ta kontakt på tlf , post@lindum.no, eller se lindum.no. for miljøets skyld! Greve Biogass Grunnlaget for fremtidens matproduksjon Grenland Vestfold Biogass AS Kjellengveien 2, 3125 Tønsberg Tlf post@grevebiogass.no

10 10 MATPRODUKSJON.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FAKTA FOTO: ANNIKEN NORD TROLLEBØ Hvert år kastes det over tonn mat som kunne ha vært spist i Norge. Næringsmiddelprodusenter, dagligvarehandelen og forbrukere kaster mye mat som kunne vært spist, det vi kaller matsvinn. Både av hensyn til miljø, ressursutnyttelse og økonomi er det viktig å få redusert dette matsvinnet. Totalt var matsvinnet tonn i 2014: tonn matsvinn i matindustrien tonn matsvinn i grossistleddet tonn matsvinn i butikkleddet tonn matsvinn hos forbrukerne. Kilde: matsvinn.no Forskning viser at selv om industrien og dagligvarehandelen også kaster mat, er det forbrukerne som står for det største volumet. Hver femte handlepose du kommer hjem med går faktisk rett i søpla! Det tilsvarer 46,3 kilo per person i året! Kilde: matvett.no PÅ NETT! - Forbrukerne får enda mer korrekt informasjon om produktets holdbarhet, noe som øker mattrygghet. For oss er dette også veldig bra siden det hjelper oss å kvalitetssikre at varene transporteres og lagres med korrekt temperatur gjennom hele logistikkoperasjonen, sier ferskvaredirektør i REMA 1000, Martin Klafstad (t.v) her sammen med Kristen A. Hovland (t.h) som er administrerende direktør i Keep-it Technologies. I Norge kaster vi mat for rundt ti milliarder kroner årlig. Det skyldes blant annet at dagens system for datostempling ikke er godt nok. Med holdbarhetsindikatoren Keep-it kan gjenværende holdbarhet på et produkt fastsettes korrekt. FOTO: ANNIKEN NORD TROLLEBØ Holdbarhetsindikatoren Den nye holdbarhetsindikatoren finner du på flere fiskeprodukter og kyllingprodukter hos Rema Indikatoren bidrar til at du som forbruker får enda mer korrekt informasjon om produktets holdbarhet. VIDEO Hver person kaster i gjennomsnitt 46.3 kilo i året. se film hvor Matvett og Petter Schjerven gir deg tips om hvordan du kan unngå å kaste mat. Du lærer også å lage en god restesuppe - Ribollita! VIDEO Matvett og ForMat har gjennomført grundig kartlegging og analyse av matsvinn i verdikjeden. I tillegg har de utviklet nettsider og verktøy for måling, bevisstgjøring og tiltak for å forebygge matsvinn. Les mer om dette på: matproduksjon.no Alle matvarer har en datostempling med «best før» eller «siste forbruksdag» som fastsettes av den enkelte produsent. Holdbarheten baseres på antatt gjennomsnittstemperatur fra produsent via butikk og hjem til kjøleskapet ditt. Ved fastsettelse av holdbarhet legger produsentene gjerne inn risikomarginer for å sikre at forbruker ikke får dårlig mat før utgått dato. Det betyr at maten ofte kan være fullgod også etter at stemplingsdatoen er passert. Sammen med andre faktorer, bidrar denne sikkerhetsmarginen til at norske husholdninger kaster mat for cirka ti milliarder kroner i året tilsvarende tonn matavfall. Holdbarhetsindikatoren Keep-it tar hensyn til temperaturen hele veien fra produsent til forbruker, og viser derfor den virkelige holdbarheten til forskjell fra den tradisjonelle datostemplingen som er et estimat. Store fordeler for forbrukerne - Med Keep-it ser forbrukeren allerede i butikken om produktet er oppbevart korrekt eller ikke. Det fremgår helt klart av indikatoren hvor mange dager Sikrere anslag av holdbarhet på mat ferskvaren virkelig har igjen av holdbarheten, her er det ingen estimater, datostempling eller gjetting, men korrekt informasjon. Når man kommer hjem fortsetter indikatoren å registrere temperatur, på den måten får man også sjekket at temperaturen i kjøleskapet er som den skal eller om det er for varmt. Når man har kjøpt inn mye forskjellig fersk mat kan man også bruke Keep-it for å avgjøre hvilket produkt man bør benytte først. Keep-it indikatoren på laksen viser kanskje en holdbarhet på fire dager, mens kyllingen bare har to dager igjen, og da velger man kanskje å ta kyllingen til middag i dag, forklarer Kristen A. Hovland som er administrerende direktør i Keep-it Technologies. REMA valgte Keep-it - Det som er forbrukerens fordel er like mye vår fordel, sier ferskvaredirektør i REMA 1000, Martin Klafstad. REMA valgte å prøve ordningen første gang, på noen ganske få produkter i 2011, og har senere utvidet bruken av Keep-it: - Vi vet at forbrukerne våre er mest engstelige for holdbarheten på kyllingog fiskeproduktene, og derfor er det naturlig at vi bruker Keep-it i størst grad på disse produktene. Forbrukerne får enda mer korrekt informasjon om Det fremgår helt klart av indikatoren hvor mange dager ferskvaren virkelig har igjen av holdbarheten. produktets holdbarhet, noe som øker mattryggheten. For oss er dette også veldig bra siden det hjelper oss å kvalitetssikre at varene transporteres og lagres med korrekt temperatur gjennom hele logistikkoperasjonen, sier Klafstad. Klafstad forteller også at Keep-it-indikatoren gjør at REMA kan selge varer som egentlig har utgått på dato til en litt lavere pris, siden de er helt sikre på at produktet fortsatt er holdbart hvis Keep-it indikerer det. Vant innovasjonspris På EAT-konferansen i Stockholm ble Keep-it kåret til vinner av Local EAT Award i konkurranse med over 200 norske og svenske prosjekter. - Juryen trakk blant annet frem at vinneren hadde funnet opp en fremtidsrettet måte å forbedre systemet som viser matprodukters holdbarhet. Dette kan bidra til at store mengder sunn mat spises i stedet for å kastes, derfor har en slik tilnærming et enormt globalt potensial, sier Dag Hvaring som er Senior Director Partnerships i EAT Initiative. Les mer på matproduksjon.no

11 Storskala miljøvennlig matproduksjon i lukkede anlegg i urbane områder urbanfeed Grow your city! Denne oppfordringen kommer fra det nyopprettede selskapet UrbanFeed, som vil utvikle banebrytende integrerte anlegg for helårlig landbasert matproduksjon. UrbanFeed kombinerer dtering og skybaserte dataanalyser. Målet er å bygge et pilotanlegg, aller helst på fengselsøya Bastøy i Vestfold. For Bastøy fengsel er det vesentlig at vi gir innsatte kompetanse i en fremtidsrettet og viktig kedet og gjennom det redusere ny kriminalitet, sier Fengselsleder Tom Eberhardt. Daglig leder Rita Westvik kaller dette blågrønne prosjektet et kinderegg, som vil lønne seg både for investorer, miljøet og samfunnsregnskapet. Dersom vi lykkes enheten ha et stort potensial for videre kommersialisering sier Westvik, som om å realisere piloten. Kunnskapen som utvikles vil være både viktig og anvendelig for andre som vil produsere mat i lukkede omgivelser, både i by og land, her hjemme og i andre land. Urbaniseringen foregår i et akselererende tempo, og urban matproduksjon kan være en nøkkel til matforsyning til verdens voksende befolkning og utvikling av produktive, smarte byer. Prosjektet vil også på sikt bidra til bedre og mer konkret forståelse av hvordan vi kan utvikle UrbanFeed eies av Aqua Optima og Rita Westvik. Aqua Optima er et globalt ledende selskap på sitt felt som leverer et egenutviklet resirkulering av vann (RAS). Rita Westvik har bakgrunn fra politikk, medier og forskning/ foresight og leder utviklingsarbeidet med prosjektet, som har fått forprosjektstøtte fra Innovasjon Norge. Optimalisering av vekstbetingelser og helårs drift er nøkkelen til gode avlinger, sentrale partnere for UrbanFeed er Altran Norge AS og SolaRoof. SolaRoof baserer sine design for helårlig produksjon og kan bygges automatisk med (såpe)bobler og er en svært effektiv og smart løsning når temperaturene skal optimaliseres og justeres. Resirkulering plantene, lavt energiforbruk og tilnærmet UrbanFeed vi vil utvikle og utforske. Altran Norge AS er et konsulentselskap som leverer innovative løsninger og rådgivning til selskaper med en miljøvennlig og sosialt innen Internt of Things, som for eksempel elektroniske overvåkingssystemer. Altran vil bidra til å utvikle og levere sensorer for datainnsamling i skyen og dataanalyser. Selskapet har stor vilje til å ta risiko i nye og innovative prosjekter. UrbanFeed er et innovativt prosjekt som kan bidra til løsninger på tre av samfunnets store utfordringer; miljøvennlig matproduksjon til en stadig større befolkning, smartere og mer produktive byer og reduksjon av klimautslipp. Vår tids utfordringer krever nye tanker og nye løsninger og det er derfor Altran ønsker å bidra, sier Rune Larsen, CEO i Atran Norge AS.. Tradisjonell datostempling er i ferd med å GÅ UT på dato Keep-it er den nye, intelligente holdbarhetsindikatoren.

12 12 MATPRODUKSJON.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER Trær og makroalger kan kanskje bli fremtidens fôr for husdyra våre. - Vi må være sikre på at fôret har en høy næringsverdi, god smaklighet, at det gir en god produktkvalitet, samtidig som dyrets helse ivaretas på en god måte. FOTO: ISTOCK Biomasse fra hav og skog omskapes til fôr Trær og makroalger kan kanskje bli fremtidens fôr for husdyra våre. Men husdyra kan også bli mer effektive i å utnytte fôret sitt. Dette er områder som Foods of Norway forsker på. Landbruksarealet i Norge er begrenset mens nesten halvparten av landet er dekket av skog. Skogen er en viktig biomasse som gir store muligheter for verdiskaping. Nøkkelen er å bruke ny teknologi slik at vi kan utnytte skogen til å produsere en rekke nye produkter. - Tømmerstokkene gjøres om til flis, deretter kan vi gjennom en biorafineri prosess omdanne dette til et proteinrikt mel som kan brukes til fiskefôr og dyrefôr, forklarer Øverland. Foods of Norway arbeider med å finne metoder som gjør denne metoden kostnadseffektiv og lønnsom, i tillegg kartlegger de effekten av dette fôret på laks og husdyr. - Vi må være sikre på at fôret har en høy næringsverdi, god smaklighet, at det gir en god produktkvalitet, samtidig som dyrets helse ivaretas på en god måte. Margareth Øverland Professor NMBU / Centre Director Foods of Norway FOTO: NMBU Tang og tare På samme måte som vi har mye skog har vi også mye tang og tare, eller makroalger, langs hele den lange kysten. Biomassen herfra kan også benyttes som en fremtidig fôrressurs, og vil også kunne brukes til en rekke andre ting, som mat, kosttilskudd, bindemidler, kjemikalier, bioenergi, og gjødsel. - I prinsippet bruker vi den samme prosessen som vi bruker på trefibrene, og på denne måten får vi brukt hele biomassen til dyrefôr. Gress er en annen stor uutnyttet ressurs i Norge, og også her forskes det på metoder der ny enzymteknologi sammen med mekanisk og kjemisk behandling kan øke næringsverdien i gresset. - Hvis vi klarer det så har vi virkelig store muligheter til verdiskaping. Fôreffektivisering - Vi arbeider også med fôreffektivisering hvor vi forsker på ernæring, helse og genetikk for å komme frem til fisk og dyr som er mer robuste og klarer å foredle de nye fôrressursene på en bedre måte, sier Øverland. Det er samspillet mellom ernæringen, tarmhelsen og genetikken som de forsker på, og forskerne forsøker å finne de faktorene, eller biomarkørene, som gjør at enkelte dyr utnytter fôret mer effektivt enn andre. - Når vi ser på dette opp mot genetikken vil vi etterhvert bli i stand til å avle frem dyr som er mer robuste og som nyttiggjør seg fôret på en bedre og mer effektiv måte, avslutter Øverland. Fremtidens husdyrfôr kan dyrkes i havet I fremtiden vil det kanskje være mulig å fôre husdyrene våre med tang og tare fra havet. Dette er landbruksnæringens svar på regjeringens ønske om et grønt skifte, sier Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke. Landbruk og matindustri i Norge er allerede teknologi- og forskningsdrevet. For å løse fremtidens utfordringer trengs mer forskning og mer innovasjon slik at vi kan skape verdier av naturressurser på stadig nye og spennende måter. Ut i skogen og ned i havet Norge har begrenset dyrkbart areal, men vi har store skogsområder og en lang kystlinje. Derfor må vi ut i skogen og ned i havet der mengdene med biomasse er. Nå er norske forskere i ferd med å knekke koden for å utvinne proteiner til husdyra. - I fremtiden vil det kanskje være mulig å fôre husdyrene våre med tang og tare fra havet eller tømmer fra norske skoger. Det snakkes mye om det grønne skiftet og nå fyller vi begrepet med innhold ved å gjøre landbruket mer bærekraftig og mer lønnsomt, sier Hedstein.

13 MEDIAPLANET Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MATPRODUKSJON.NO 13 FOTO:NORSK LANDBRUKSSAMVIRKE FAKTA Foods of Norway hadde offisiell åpning 8.oktober Prosjektet skal vare i åtte år med et totalbudsjett på over 200 millioner kroner. Norges forskningsråd finansierer prosjektet med tolv millioner årlig. Sammen med de seks landbrukssamvirkene (TINE, Nortura, Felleskjøpet, Felleskjøpet Fôrutvikling, Norsvin og Geno) blir i tillegg prosjektet finansiert av Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), Biomar, AquaGen, Biomega, Viken skog, Borregård, Seaweed Energy Solution, Norilia, YARA. Forskerne i «Foods of Norway» skal blant annet finne nye fôrråstoff fra utradisjonelle kilder som tang, tare, cellulose og biogass. Utradisjonelle kilder Forskerne i «Foods of Norway» skal blant annet finne nye fôrråstoff fra utradisjonelle kilder som tang, tare, cellulose og biogass. -Hvis vi kan benytte egne naturressurser til å dyrke frem alternativer i Norge, vil det være økonomisk lønnsomt og bærekraftig på alle måter, sier Hedstein. Den bondeeide matindustrien har vært positive til initiativet som opprinnelig kom fra Norges miljøog biovitenskaplige universitet (NMBU). - Det er første gang det opprettes et senter for forskningsdrevet innovasjon innen fagområdene mat og landbruk. Forskerne skal arbeide med prosjektet i opptil åtte år. Vår ambisjon er å identifisere konkrete prosjekter som kan kommersialiseres og deretter rulles ut på markedet, sier Hedstein. Et grønt skifte med bærekraftige løsninger Prosjekter som «Foods of Norway» er med på å skape fremtidens bærekraftige vareproduksjon - Samvirkebonden forvalter store naturresurser. Vårt hovedfokus har alltid vært og vil fortsatt I fremtiden vil det kanskje være mulig å fôre husdyrene våre med tang og tare fra havet eller tømmer fra norske skoger. være å levere trygg og variert mat til den norske forbruker. Parallelt ønsker vi også å vise at naturressursene kan brukes på andre måter utover det å produsere den tradisjonelle koteletten. Ikke uten risikokapital For å lykkes må forskningsresultater konverteres til kommersielle løsninger. Å bygge storskala prosessanlegg for avanserte bioteknologiske produkter, som protein av trevirke eller tang, vil være svært kostnadskrevende. - I Norge er det lite risikovillig kapital tilgjengelig. Skal Norge skape lønnsom bioøkonomi må det oppmuntres til store prosjekter forbundet med stor risiko. Ressursene i havet, jorda og skogen stiger i verdi i takt med teknologiutvikling, klimakrise og fallet i oljeprisen. Landbruket og den bondeeide matindustrien står klare til å bidra i overgangen til en biodrevet økonomi, avslutter Hedstein. Les mer på matproduksjon.no involve.no LANDBRUKSFORSIKRING SUNT BONDEVETT Været lar seg ikke styre, det er derfor smart å forsikre deg mot skader på avlingen. Landbruksforsikring eies av landbrukssamvirket, og vi kjenner bøndenes utfordringer bedre enn noen. Vi tilbyr gunstige forsikringer som er skreddersydde. Ta gjerne kontakt for et uforpliktende tilbud. Les mer og bestill på landbruksforsikring.no, eller ring for å snakke med en rådgiver.

14 14 MATPRODUKSJON.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FOTO:RANDI SELJÅSEN FOTO:SIV LENE GANGENES SKAR FOTO: ISTOCK Oppsving for norske mattradisjoner Nina Heiberg er FoU-sjef i Gartnerhallen. Hun forteller at produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter har et stort potensiale i Norge. Vi ser at nordmenn spiser mer sunn mat, og dermed mer frukt og grønt. Interessen for norske produkter og våre egne mattradisjoner øker, og etterspørselen etter norskprodusert frukt og grønt stiger. Norske produsenter er flinke til å tilpasse seg markedet, og kan raskt øke produksjonen når etterspørselen er der. Når det gjelder grønnsaker går det raskt å øke fra det ene året til det andre, mengden bestemmes av hvor mye frø man sår ut om våren, sier Heiberg. Produseres alt for lite norsk frukt - Når det gjelder poteter så må produsentene planlegge litt bedre, for en må få oppformert tilstrekkelig mengde med settepoteter før en kan selge poteter til butikkene. Derfor tar det noen år før nye sorter kommer på markedet. Å øke bærproduksjonen tar også tid, plantene må lages og plantes ut før en kan høste avling. Fruktproduksjonen tar enda lenger tid å øke. Først må trærne lages, det tar cirka to år, så må trærne plantes ut, og selv med moderne tettplantinger så går det to til tre år etter planting før en får skikkelig avling. I dag produseres det alt for lite norsk frukt, men det tror vi snart skal bli bedre. I våre store fruktdistrikt i Hardanger, Telemark, Buskerud og Sogn og Fjordane har det vært en storstilt aksjon for å øke produksjonen. Produsentene har ryddet gamle hager og plantet tett, med små, slanke trær som gir jevnere kvalitet og større avling. Norske forbrukere skal snart få mer norske epler med den unike smaken. Vi ligger langt nord, og om vi planter ut samme eplesorten som i land lenger sør, så vil eple allikevel smake annerledes hos oss. Det sørger klimaet for. Våre epler inneholder litt mindre sukker, og litt mer syre, noe som gir en unik frisk smak, avslutter Heiberg. Akvaponi er et konsept der integrerte systemer kombinerer oppdrett av akvatiske dyr og produksjon av planter i et felles økosystem. Fisk- og planteproduksjon i ett system Et 100 prosent resirkulert anlegg for innlandsoppdrett av fisk og planter er unikt i sitt slag, og kan være startskuddet for en ny næring i Norge. I Grimstad ligger et av svært få helt lukkede, såkalte Aquaponicsanlegg. Her har NIBIO, sammen med Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), det nyetablerte selskapet Aqvisor AS og Universitetet i Agder (UiA) utarbeidet det nye dyrkningssystemet der fisk og planter produseres i samme vann og vannkvalitet. Forsker Siv Lene Gangenes Skar forteller at planteproduksjonen fungerer som et stort biofilter i et landbasert akvakulturanlegg. Vi bruker den kompetansen som finnes i Norge. For bare et år siden var det ikke mange som hadde tro på at man kunne lukke et akvakulturanlegg helt, sier Gangenes Skar. Vi har faktisk sett at dette fungerer. Akvakultur i Norge dreier seg mest om ørret og laks, og det ønsker vi å bygge vår kompetanse på. Vi har en gitt fisk, som trenger visse parametere for god fiskevelferd. Det kan vi ikke rokke ved, fordi fisken må være fornøyd hele veien. Derfor har det vært stor uttesting av planter, fordi mange av dem ikke trives i et så kaldt miljø som laks og ørret krever, forteller Gangenes Skar. Økologisk og bærekraftig Jan Morten Homme i Aqvisor forteller at anlegget har deltatt i et prosjekt i nordisk regi, som gikk ut i mai i år. NIBIO har et mål om et nasjonalt senter for Aquaponics i Grimstad. Aqvisor er med som industriell aktør, og har lagt ned betydelig egeninnsats. Vi har blitt introdusert til denne teknologien fordi Skagerakkysten ligner mer på Europa enn på det øvrige Norge med tanke på fiskeoppdrett. Snart er vi i stand til å eksportere både kunnskap og teknologi, og da må det gjøres svært bærekraftig og tilpasningsdyktig til de fleste steder i verden. Homme forteller at en fordel for innlandsoppdrett er at om det brukes lite vann, slippes det også ut lite vann. Produksjonen kan i høyeste grad beskrives som økologisk bærekraftig. Utfordringen er å gjøre det økonomisk bærekraftig, og det arbeidet har vi nå påbegynt. AqVisor har designet anlegget, og vi er ganske stolte av at vi klarer 100 prosent resirkulering uten utslipp. Slik anlegget fungerer i dag produseres det fire ganger så mye planter som fisk. Dette anlegget har nå gått i et år uten utslipp, og inntak av vann er kun for å kompensere for fordamping og vann til plantevekst, forteller Homme. Krever god vannkvalitet Helge Liltved er professor i miljøteknikk ved UiA og forsker ved NIVA forklarer at dette anlegget er det første i sitt slag. Laksefisk krever god vannkvalitet, og problemet med å etablere oppdrett i innlandet er manglende tillatelser grunnet problemer med forurensning fra nitrogen og fosfor. Rømming av fisk er en innvending, og det med spredning av fiskesykdommer. Når man klarer å lukke det 100 prosent vil man unngå alle disse problemene og kunne etablere anlegg nesten hvor som helst, forteller Liltved, og legger til at Rolf Høgberget, forsker ved NIVA, overvåker og justerer vannkvaliteten automatisk slik at vannet til enhver tid har den kvaliteten som kreves for at fisken skal kunne vokse og trives. En gruppe bestående av forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Universitetet i Agder (UiA) og AqVisor As har samarbeidet i flere år for å utvikle og implementere systemer for samkultur av fisk og planter for nordiske forhold. Samlet har disse miljøene en bred kompetanse innen akvakultur, vannbehandlingsteknologi, fiskebiologi, plantefysiologi og dyrkingssystemer. NIBIO er et nasjonalt ledende forskningsinstituttet innen landbruk og miljø. NIBIOs forskningsaktiviteter i prosjektet er dyrkningssystemer, planteernæring, utprøving av plantearter og utnytting av bioressurser. Forskningsanlegget er etablert hos Nibio Landvik. NIVA er nasjonalt ledende innen anvendt vannforskning, og bidrar med kompetanse innen vannbehandling, styring- og overvåkingsteknologi i prosjektet. Universitetet i Agder (UiA), Fakultet for teknologi og realfag, skal fremme forskning med høy relevans regionalt og nasjonalt. I prosjektet bidrar fakultetet med ekspertise innen vannbehandlingsteknologi og kommunikasjonsteknologi. AqVisor AS er et konsulentselskap innen nasjonal og internasjonal fiskeoppdrett. AqVisor har brukt store ressurser i utviklingen av sin kunnskap og design på samkultur av fisk og planter. De bidrar med sin erfaring og kompetanse, og ønsker gjennom dette samarbeidet å øke sin egen kunnskap innen akvaponi-systemer.

15 En trestokk kan bli til kosmetikk. Tang og tare kan bli kumat. Et eggeskall kan bli til sårlegende middel. Trolig er det nettopp her at morgendagens arbeidsplasser ligger. Landbrukssamvirkene har produsert trygg og variert mat til en voksende befolkning i hundre år og det skal vi fortsette med. Vi vil bidra til å utvikle et samfunn med et sterkt næringsliv og en velferdsstat som holder oss oppe når vi er nede. Men fremtiden må være grønnere og mer bærekraftig. Visste du at dagens mat kan bli fremtidens medisin? Klimakrisen legger press på verdens evne til å produsere nok mat til alle. Derfor mener vi at Norge har et ansvar for å bidra i en global dugnad for matproduksjon. Klimapanelets prognose viser at den globale matproduksjonen vil bli redusert med to prosent for hvert tiår fremover. Samtidig vil matbehovet øke med 70 prosent mot For å kunne møte fremtidige generasjoner med både trygg og nok mat, så må alle de fornybare ressursene utnyttes! En trestokk kan bli til kosmetikk Bioøkonomi er bærekraftig produksjon og omdannelse av biologisk materiale til mat, helse og Administrerende direktør, Norsk Landbrukssamvirke FOTO: John Trygve Tollefsen energi. For eksempel kan tang, tare, naturgass og cellulose bli viktige ingredienser i fremtidens kraftfôr. En trestokk er ikke bare ved og vegg. Den kan brukes til alt fra kosmetikk til medisiner. Av kyllingsskrotter kan vi utvinne proteiner som erstatter soyaforet. Prada og Hugo boss vil ha norsk søppel Det vi tidligere omtalte som søppel og kastet på dynga er nå i ferd med å bli verdifullt! De verdifulle plussproduktene er en fellesbetegnelse for tilleggsprodukter fra slakting og nedskjæring av alle dyreslag. Mulighetene for anvendelse av plussprodukter er enorme! Blant annet blir som fôr til kjæledyr og til pelsdyr. Dette er råstoff som ellers er uegnet til mat for oss mennesker. Luksusmerker som Prada, Hugo Boss, Cartier og Ferregamo ser også verdien i norske overskuddsprodukter. De vil ha skinn fra norske dyr i sin produksjon og derfor går 50 prosent av norske kuskinn til luksusmarkedet. Det er den høye standarden for dyrevelferd og dyrehelse i Norge som gir skinnet så god kvalitet og gjør det ettertraktet. Bioøkonomien det viktigste i vesten ta i bruk ny teknologi. Ifølge OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, blir bioøkonomien den viktigste i vesten innenfor få tiår. Politikere og næringsliv må sammen ta ansvar for det skal bli som bli vårt neste industrieventyr. Den bondeeide matindustrien står klare til å satse stort med våre naturressurser nemlig jorda, skogen og havet! Norsk Landbrukssamvirke representerer eierinteresser i jord og skog. Våre medlemsbedrifter står klare til å skape nye produkter og ny industri. Slik skal vi bidra inn i felleskapet og til fremtidens matproduksjon. Selvfølgelig skal vi også fortsette å produsere den kanskje tryggeste maten i verden! Vi er en fremtidsnæring. Vi er nøkkelen til fremtidens verdiskapning!

16 16 MATPRODUKSJON.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FOTO: ISTOCK Matavfall fra husholdninger og storkjøkken inneholder svært verdifulle næringsstoffer, men kan også skape alvorlig forurensning hvis det får råtne på en søppelfylling, sier Johan G. Ellingsen. Matavfall blir miljøvennlig drivstoff og gjødsel Når matavfallet fra Oslos innbyggere biogassbehandles får vi store mengder fornybar energi og sluttproduktet biorest er så næringsrikt at det brukes som gjødsel. Seniorrådgiver Johan G. Ellingsen i Det Kongelige Selskap for Norges Vel forteller at biorest er sluttproduktet i en biogassbehandling av kildesortert matavfall. Biorest er et svært næringsrikt gjødselvareprodukt. Det bør tilbakeføres til ny matproduksjon for å utnytte ressursene best mulig, forklarer Ellingsen. Råvarene er i dag kildesortert matavfall fra husholdningene i kommunene Oslo og Nes. Selve biogassbehandlingen produserer store mengder fornybar energi, som i dag brukes til drivstoff for busser i Oslo. Romerike Biogassanlegg ligger i Nes kommune på Romerike ved Esval Miljøpark, og ble etablert i Anlegget som er svært moderne, driftes av Oslo kommune ved Energigjenvinningsetaten, og er nå i full produksjon med stabil drift, forteller seniorrådgiver Ellingsen. FOTO: PRIVAT Johan G. Ellingsen Seniorrådgiver Det Kongelige Selskap for Norges Vel Hindrer forurensing Matavfall fra husholdninger og storkjøkken inneholder svært v erdifulle næringsstoffer, men kan også skape alvorlig forurensning hvis det får råtne på en søppelfylling, forteller Ellingsen. Disse forurensningene kan komme i form av metangass, som er en klimagass cirka 25 ganger sterkere enn CO2. Den beste formen for gjenvinning regnes i dag å være behandling i et biogassanlegg, både fordi vi resirkulerer næringsstoffer, og utnytter energien. Matavfallet som kommer rett fra bordet, regnes for å være svært rent, og tilfredsstiller også kravene til konvensjonell gjødsleråvare i økologisk landbruk. Biorest, eller biogjødsel, er en ny gjødselvare for norsk landbruk som inneholder mer enn 95 prosent vann. De viktigste næringsstoffene er oppløst i vannet, noe som i utgangspunktet gjør at gjødselen kan være utfordrende å spre på jordene. Dette løste vi ved å benytte slangespredere, sier Ellingsen. Bioresten kjøres ut i store tanker til mellomlagring hos bøndene, og doseres ut på jordene ved hjelp av tankvogner med spredeutstyr, eller slanger som pumper gjødselen ut for å redusere jordpakking fra hjulene. Gjødselen egner seg spesielt godt for korn, og fôrvekster som gress, men brukes ikke på grønnsaker eller på poteter. Kvaliteten på sluttproduktet overvåkes nøye, både med tanke på tungmetaller og hygienisk kvalitet. Bøndene mottar dokumentasjon på at kvaliteten holder de satte kravene. Fremtidsrettet produkt Felleskjøpet er engasjert av Energigjenvinningsetaten for å introdusere gjødselvaren til bøndene på Romerike. Dette er et fremtidsrettet produkt, og Felleskjøpet deltar i utviklingen av markedet både for å få erfaring og for å gjøre en innsats for miljøet. Norges Vel er nå, med støtte fra Landbruksdirektoratet, i gang med å evaluere bruken av biorest med tanke på avtaler, priser, transport, lagring og bruk av gjødselen. Vi har arbeidet med biorest i fem år, og har opparbeidet mye praktisk erfaring fra dette spennende området, avslutter Ellingsen.

17 AM-Stripespreder Dette er den mest miljøvennlige metoden for å spreie gjødsel Lett utstyr med kapasitet opp til 250m 3 pr. time Inkludert mengdemåler, trykkmåler og hydraulisk stengekran Markedets beste fordelerhus, produseres i rustfritt stål Gjødsling og såing i én operasjon Utviklet og produsert i Norge Tlf: post@agromiljo.no Visste du at kalkstein er naturens eget rensemiddel. Den brukes blant annet for å sikre 1,5 mill. mennesker i Norge et drikkevann av god kvalitet hver dag. Visste du at bruk av kalk- og dolomittprodukter i landbruket bidrar til økt avling. Kalk og dolomitt bedrer også kvaliteten i korn, poteter, grovfôr og grønnsaker, samt øker dyrevelferden. Visste du at brentkalk blir til ved brenning av kalkstein. Dette gjør kalken reaktiv og den har stor nytteeffekt i rehabilitering av marine miljøer. Miljøkalk er et heleid datterselskap i Franzefoss Minerals konsernet. Vi er i dag Norges ledende leverandører av kalk og dolomitt til bygg & anlegg, industri og eksport, landbruk, miljø og vassdragsmarkedet. Vi har produksjon, lager og distribusjonsnett over hele landet. Kvalitets- og miljøpolitikken er basert på ISO 9001:2008 og ISO 14001:2004. Vi har produsert kalk siden 1919

18 18 MATPRODUKSJON.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER SPØRSMÅL & SVAR FOTO: ALGEAPARC FOTO:PRIVAT 1 2 Siv Ingerid Østervold CEO i Hordafor AS Bærekraftig utvikling i marin næring I hvilket ledd av produksjonskjeden finnes det størst potensiale for forbedring? Råvarer. Ta hand om dei uutnytta biprodukta frå fiskeria etter kvitfisk og få dei inn i norsk fiskefor. Desse marine ressursane vil bidra til eit meir bærekraftig fôr, bidra til eit betre omdøme og sikra vidare vekst i norsk oppdrettsnæring. I tillegg å redusera lus og rømming samt økt foredling av laks i Norge. Hva skal til for at vi skal kunne dekke etterspørselen og sikre vekst, men samtidig ta vare på bærekraften? Me må ha som mål å produsere den mest bærekraftige animalske matvara på markedet. Det inneber å få kontroll på lus og rømming, og ikkje minst å nytta bærekraftige ingredienser i fôret. Marine fôringredienser må koma frå biprodukt frå bærekraftige fiskeri. Det er store volum bærekraftige biprodukt som ikkje vert handtert frå fiskeri både nasjonalt og globalt. Her snakkar ein om «lavt hengjande frukt» og potensialet er enormt. Mikroalger den nye biobaserte næringen i Norge? Mikroalger er viktig for alt liv på jorden. Trolig finnes det mer enn arter, fordelt på økosystemer i vann og på land. 3 4 Hvilken teknologi mener du er den viktigste å satse på for fremtiden? Ernæring og fiskehelse. Sikre stabil vekst og lav dødelighet ved å redusere sjukdom. Det kan betrast ved å vidareutvikle vaksinasjon og optimalisere laksen sin diett. Fokus: Bærekraftig og ernæringsmessig rett. Det bedrives mye spennende forsknings- arbeid innenfor næringen. Kan du nevne et gjennombrudd du mener ville utgjort størst forskjell? Ser ikkje eit stort gjennombrudd, heller mange små. Dei som jobbar med lus må fortsetje med det gode arbeidet som er lagt ned her, for eksempel produksjon av rognkjeks. Det er viktig at myndighetene kjem på banen for å stimulera til å få til lands dei biprodukta frå kvitfisk som for tida ikkje vert utnytta. Det vil gjera ein stor forskjell for tilgangen på bærekraftige marine fôringrediensar. Alger har eksistert på jorden i mer enn millioner år og vokser i ulike miljøer hvor det finnes fuktighet og lys. Fotosyntetiske mikroalger kan omdanne CO2 til lipider, protein og karbohydrater. Nedbrytning av alger har også gitt oss fossilt brensel, og har derfor vært viktige for oppbygging av oljenæringen og norsk økonomi. Nå er det på tide og utforske hvordan mikroalger direkte kan produsere mat og produkter til nytte for menneskeheten. Kommersiell produksjon og utvikling av nye algebaserte produkter kan bli viktig næring i Norge. Dette er helt i tråd med europeisk innovasjonspolitikk som stimulerer fremvekst av bio-økonomi; det vil si en økonomi basert på kretsløpstankegang og bærekraftige innsatsfaktorer. Nye produkter skal helst være produsert på restråstoffstrømmer (avfall) fra andre produksjoner. Dyrking av mikroalger Til tross for at produkter av mikroalger har vært solgt i helsekostbutikker noen tiår, er bruk av mikrolager i det daglige kosthold lite utbredt i Norge. Økende kunnskap om helsefordeler med å spise mikroalger har ført til større interesse for å utvikle matvarer med mikroalger. Noen nisjeprodukter finnes på markedet, for eksempel brød og pasta, men omfanget er fortsatt lite. Trolig vil slike produkter kun være å finne i begrenset omfang inntil mikroalger blir produsert i større volum. Spirulina og Chlorella er de to artene det produseres mest av på verdensbasis. Produksjonen av mikroalger på verdensbasis er imidlertid bare tonn (tørt materiale). Tilgang på spesialprodukter av alger, eksempelvis alger som er rike på de Hva befinner seg egentlig på havbunnen der nede? Hvordan påvirker havbruksnæringen kysten? Hva innebærer klimaendringene for havet og det som lever der? Hvordan kan teknologi brukes for å kartlegge gener? Foto: Galice Hoarau, Rognkjeks, Mørkvedbukta, Bodø Studer biologi og havbruk BACHELOR I BIOLOGI BACHELOR I HAVBRUKSDRIFT OG LEDELSE MASTER I BIOLOGI OG AKVAKULTUR Er dinosaurene egentlig utdødd, og hvorfor er noen individer mer seksuelt attraktive? Sammen med vårt internasjonale vitenskapelige miljø innenfor biologi, marin økologi og akvakultur kan du være med på å finne svarene. Søknadsfrister: Bachelor: 15. april / Master: 15. mai Fra er vi NORD Universitet.

19 MEDIAPLANET Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MATPRODUKSJON.NO 19 Forfattene av denne teksten er Kiron Viswanath, Mette Sørensen, Rene Wijffels. Kiron Viswanath og Mette Sørensen jobber som professorer ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland. De forsker blant annet på og utvikling av nye og mer bærekraftige råvarer i fôr til fisk. Forskningen har også fokus på fôrkomponenter som forebygger sykdom hos fisk. Rene Wijffels er professor II ved samme fakultet, men hans hovedstillingen er ved Wageningen Universitet. Her leder han Bioprocess Engineering gruppen som også forsker på dyrking og prosessering av mikroalger. FOTO:UIN Kiron Viswanath Professore ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland Algedyrking i ulike foto-bioreaktorer fra AlgaePARC, Wageningen Universitet, Nederland. flerumettede fettsyrene EPA og DHA, er tilgjengelig i svært begrenset omfang. Det siste tiåret har det vært stor interesse for dyrking av mikroalger til produksjon av biodrivstoff. Denne teknologiutviklingen har i hovedsak vært drevet av miljøer i USA. Store mengder mikroalger må imidlertid produseres for å kunne være et reelt alternativ til dagens fossile drivstoff. Til tross for at mer effektive alger er utviklet som produserer mer olje, vil ny teknologi bli avgjørende for å øke produksjonen av biomasse per arealenhet. Forskning i USA har vist at dagens teknologi med bruk av fotosyntetiske mikrolager, potensielt kan gi en årlig produksjon på cirka to til fem liter olje og cirka kg biomasse per kvadratmeter. Fremtidens fôr ressurs Produksjon av biodiesel basert på alger skaper en strøm av restråstoffer med verdifulle næringsstoffer og komponenter som kan inngå som ingredienser i fiskefôr. Vår forskning har vist at inntil prosent mikroalger kan blandes inn i fôr til Atlantisk laks og andre arter som europeisk havabbor. Mikroalger tilfører livsviktige fettsyrer, protein og verdifulle pigmenter som gir rødfarge i kjøttet. Økende kunnskap om helsefordeler med å spise mikroalger har ført til større interesse for å utvikle matvarer med mikroalger. For at mikroalger skal bli et reelt alternativ som fôrråvare vil igjen utvikling av kostnadseffektiv produksjonsteknologi bli avgjørende. Norge er verdens største produsent av atlantisk laks, og fortsatt vekst fordrer tilgang på gode fôrråvarer. Mikroalger representerer et reelt alternativ til å erstatte fiskeolje i fôret. Det bør være et mål for Norges voksende akvakulturnæring at 10 prosent av de marine råvarene i laksefôr erstattes med mikroalger. Produksjon av laks og mikroalger vil begge være positive bidrag til utvikling av en ny biobasert næring i Norge. FOTO:UIN Mette Sørensen Professor ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland FOTO:PRIVAT Rene Wijffels Professor ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland TAREPRODUKTER FRA STOKKØYA På Stokkøya har vi i flere år brukt tare til mat. I Strandbaren har kokkene eksperimentert og servert tare i utallige varianter til våre gjester, og i Bygda 2.0 er det utviklet flere ulike tareprodukter for salg. Stokkøya ligger ytterst mot storhavet, på Fosen i Trøndelag. Her høster vi vår tare fra den vakre og rene kystlinjen like utenfor døra, som vi videre tørker og prosesserer. Innhøsting skjer manuelt, og hele produksjonen foregår i våre spektakulære lokaler i sjøkanten. Her tørkes blant annet butare, sukkertare, søl, fjærehinne, draugtare, fingertare og remmetang. Av taren lager vi blant taresjokolade, sopp- og taresalt og syltede tareprodukter.

20 20 MATPRODUKSJON.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FAKTA FOTO:SANTIAGO ENGELHARDT OG FAIRTRADE INTERNATIONAL FOTO: FAIRTRADE NORGE Fem fakta om Fairtrade Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser for bønder og 1 arbeidere i utviklingsland. Fairtrade-systemet ble opprettet i 1988 for å verne 2 kaffebønder mot de kraftig svingende internasjonale råvareprisene. Med Fairtrade-kontrakter og Fairtrade-premium vet 3 bøndene hva de kommer til å få i betaling for kaffen neste måned og at de kommer til å ha en inntekt neste år - noe som gjør det lettere å planlegge fremtiden. Fairtrade-merking av produkter gjør det mulig for importører 4 og forbrukere å bidra til mer rettferdig handel og utvikling i fattige land. I dag finnes det Fairtrademerket kaffe, te, kakao, 5 sukker, juice, is, sjokolade, bananer, ris, krydder, honning, bomull, blomster og vin i Norge. Kilde: Fairtrade.no PÅ NETT! Magda Reza kaffeprodusent fra Peru. Olaf Thommessen styreleder i Fairtrade-hovedstaden. Bærekraftig matproduksjon Fremtidensmatproduksjon.no belyser utfordringer vi står overfor, samt forskning, innovasjon og tiltak som kan bidra til bærekraftig matproduksjon. Her har myndighetene, næringslivet og forskningsmiljøene og forbrukere et ansvar. Les mer om hvordan du kan bidra til en bærekraftig matproduksjon. FOTO: FAIRTRADE VIDEO Urban matproduksjon i blågrønne verdikjeder kan bidra til et grønnere samfunn og smartere byer. Filmen illustrerer utviklingen innen landbasert matproduksjon som kombinerer oppdrett av fisk og drivhus i ett og samme system. VIDEO Se den fine filmen som viser hvordan Fairtrade gjør en forskjell for bønder og arbeidere, med eksempler fra Sireet OEP te-kooperativ i Kenya og Kibena Tea i Tanzania. matproduksjon.no Siden Oslo ble Fairtrade-hovedstad i 2011, har de forpliktet seg til å kjøpe rettferdige produkter og aktivt arbeide for å øke kunnskapen om Fairtrade. Oslo er Fairtrade-hovedstad Fairtrade er en internasjonal merkeordning som skal forbedre livsvilkårene for bønder og arbeidere i fattige land gjennom handel. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik at det over tid blir mulig å investere i produksjon, lokalsamfunn og en bærekraftig framtid. Med mer rettferdige handelsbetingelser, kan bønder og arbeidere selv bekjempe fattigdom. En lang prosess Oslo kommune fikk status som Fairtrade-hovedstad i For å opprettholde status som Fairtrade-hovedstad har kommunen forpliktet seg til å arbeide aktivt for å øke kunnskapen om Fairtrade i Oslo og til selv å kjøpe Fairtrade-produkter innenfor de rammene og regelverket som gjelder for offentlige anskaffelser. - Bakgrunnen for at Oslo ble Fairtrade-hovedstad var et forslag fra Venstre for å øke fokuset på rettferdig handel. Oslo skal og bør være et fyrtårn blant norske kommuner og offentlige virksomheter hva angår å ivareta arbeidstakeres rettigheter over hele verden og det var derfor naturlig for oss å bli en Fairtrade-kommune, sier Olaf Thommessen som er styreleder i Fairtrade-hovedstaden. Men det det tok tid før interessen rundt Fairtrade ble stor nok forteller, Thommessen: - Det ble trenert fra både politisk ledelse og byråkrati i mange år inntil Kristin Vinje ble finansbyråd og la frem en melding om rettferdig handel i Oslo kommune. Som følge av dette ble medlemskapet også satt høyere på dagsorden og litt etter litt ser vi øket interesse og fokus fra kommunens ansatte og den politiske ledelsen, forteller han. Innkjøpsavtaler Ved innkjøp skal de kommunale virksomhetene i Oslo alltid vurdere muligheten for å bestille produkter som er basert på etisk og rettferdig handel når det kjøpes inn ulike typer varer uansett om innkjøpet foretas på bakgrunn av inngått innkjøpsavtale eller ved at virksomheten selv gjennomfører anskaffelsesprosessen. Krav som stilles til leverandørenes dokumentasjon på at etiske og sosiale krav er ivaretatt i produksjonsprosessen, skal dog ikke begrenses til et krav om dokumentasjon fra en bestemt merkeordning. Oppfordres til etisk handel Byrådsavdelingen har også bedt om at alle kommunens virksomheter benytter produkter basert på etisk og rettferdig handel ved publikumsrettede arrangementer, og at de oppfordrer andre, FOTO: OSLO KOMMUNE Robert Steen (Ap) Finansbyråd i Oslo Vi som by skal bidra med våre virkemidler til å også gjøre verden grønnere og mer rettferdig. ikke kommunale aktører, til å gjøre det samme når disse mottar støtte fra kommunen, leier eller benytter kommunens arealer til sine arrangementer. Små fremskritt hvert år - Dette medlemskapet trenger minst å likebehandles med andre involveringer kommunen har og vi gjør små fremskritt hvert år. Et gjennombrudd var da Oslo organiserte den internasjonale Fairtradekonferansen noe som fikk både byen på kartet og temaet på dagsorden i byen, sier Thommesen da vi spør om erfaringene så langt. Også den nye byregjeringen ved finansbyråd Robert Steen er enig: - Vår visjon er at Oslo skal bli en grønnere og mer rettferdig by, og at vi som by skal bidra med våre virkemidler til å også gjøre verden grønnere og mer rettferdig. Å være Fairtrade-hovedstad er en viktig del av denne visjonen. Bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser gjennom bruk av Fairtrade-standardene er en viktig del av global fattigdomsbekjempelse. Derfor må vi få til et enda bedre samarbeid mellom innbyggere, næringsliv og offentlig sektor om mer rettferdig handel, avslutter han. Les mer om rettferdig handel på matproduksjon.no