GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

Transkript

1 Medlemsskriv nr nr 2 3/2012 Innføring av medlemsrabatt for tjenester og rådgivning pr Landbruksdagan 2012 Et år som beredskapsavløser Nye tjenester fra Dårlig vekstsesong for bringebær i Balsfjord Nytt prosjekt flommen i Indre Troms 2012 Gjennomføring av byggearbeider erfaringer med ulike entrepriseformer GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

2 Innhold: Småplukk Småplukk 3 Styreleder har ordet! 4 Diverse informasjon 6 Innføring av medlemsrabatt for tjenester og rådgivning Landbruksmessa Hvorfor bruke Landbruk Nord til å dokumentere tilskudd ved ferie og fritid? Landbruksdagan Et år som beredskapsavløser 17 Nye tjenester fra Dårlig vekstsesong for bringebær i Balsfjord 20 Nytt prosjekt flommen i Indre Troms Gjennomføring av byggearbeider erfaringer med ulike entrepriseformer Facebook Landbruk Nord er på facebook!! Vi bruker facebook til opplysninger om arrangement, ledige avløseroppdrag, bilder, kurs etc. Leit oss opp og «lik» oss!!! Husk å bruke avløsertilskuddet ditt! Timelister må leveres innen den 5. i hver måned. Lønn til avløseren blir utbetalt den 15. Vi kjører ei ekstra lønn for 2012 som vanlig, innleveringsfrist er 5.januar. Dette er siste sjanse for å dokumentere avløsertilskudd for Det er viktig med god opplæring av avløseren! Når du får en ny avløser som skal jobbe i fjøsen din er det viktig at du tar deg tid til å gi god opplæring. Selv om avløseren er vant til fjøs-arbeid er han/hun ikke vant til din fjøs og til dine rutiner. Ta deg tid til å skrive ned litt generelt om rutiner og regler i din fjøs, for eksempel hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge, kosting, fôring, klokkeslett på fjøstider etc. Telefonnummer til deg selv, og kanskje til andre avløseren kan henvende seg til hvis du er borte, er en selvfølge. Tiden du bruker til å gi god opplæring, vil du få igjen på den måten at avløseren blir tryggere på den jobben han/hun skal gjøre og da er det lettere å gjøre en god jobb. Du er trygg på at avløseren forstår dine krav og da trenger du ikke bekymre deg for om jobben blir gjort ordentlig. Det vil kanskje også bli lettere å få ett JA neste gang du ber om hjelp. To av våre faste assistenter på forsøksfelt. Foto: Natalia Nemytova Utgiveradresse: Landbruk Nord, P.b. 113, 9059 Storsteinnes post@landbruknord.no Tlf.: Redaktør: Unni Furumo Foto: Landbruk Nord Opplag: 750 Trykk:Lyngsalpan Vekst AS Landbruk Nord er på facebook! Beredskapsavløser ansatt i Dyrøy og Nordreisa Odd-Magne Olsen er ansatt som beredskapsavløser i 15% stilling i Dyrøy fra Han har i tillegg 65% stilling som frilanse avløser. Einar Georg Woldstad er ansatt som beredskapsavløser i 60% stilling i Nordreisa fra Han har i tillegg 40% stilling som assistent/avløser. En beredskapsavløser skal brukes i akutte situasjoner ved sykdom. Beredskapsavløser kan brukes på ferie/fritid når han ikke er opptatt i beredskap. Ved akutt sykdom kan det oppstå behov for å flytte han. I slike tilfeller vil Landbruk Nord alltid bestrebe oss på å finne andre avløsere til det oppdraget han blir «tatt fra». For deg som bonde vil det si at det alltid skal være en avløser å få tak i hvis du skulle bli syk. Det vil koste deg kr ,- pr. dag og dette vil du få refundert over velferdsordningene (som før). Odd-Magne (Dyrøy) kommer i hovedsak til å gå i turnus med 8 dager arbeid og 6 dager fri. Einar Georg (Nordreisa) kommer i hovedsak til å gå i turnus med 10 dager arbeid og 4 dager fri. Hvis du blir sykemeldt ikke vent med å kontakte oss på Landbruk Nord!!! Det er viktig at bønder i Nordreisa og Dyrøy bruker Odd-Magne og Einar Georg på ferie-fritids-avløsing når de ikke er benyttet på beredskapsavløsning. Ta kontakt med oss på Landbruk Nord for planlegging av avløser-perioder. 3

3 Styreleder Widar Skogan Styreleder har ordet! Desember er en flott måned på mange måter. De fleste av oss ser fram mot jule- og nyttårshelg med glede og forventning. Noen annerledes dager har vi alle godt av. Litt mer enn vanlig tid til familie, venner og noen refleksjoner over hva vi bruker tida til kommer godt med. Kanskje vi til og med kommer fram til at det er et rikt og godt liv å være bonde. Desember er også den store handlemåneden og tida for å gjøre et godt maskinkjøp med rask momsrefusjon på nyåret. I Landbruk Nord er desember både spennende og krevende. Med ei omsetning på over 30 millioner Kroner, mange arbeidsområder og finansieringskilder er det spennende å følge med i sluttspurten om vedtatt budsjett er blitt gjennomført. Klarer vi målene om overskudd så kan vi styrke egenkapitalen og ha et bedre grunnlag til å takle uforutsette hendelser, perioder med lav innbetaling til Landbruk Nord og kunne påta oss nye arbeidsoppgaver. Blir det underskudd, reduseres egenkapitalen og presset på styret, daglig leder og ansatte øker i forhold til å prioritere betalbart arbeid og få fakturert tjenester og andre oppdrag før neste lønningsdag. Det er ikke bestandig like lett å forstå prissetting på ulike varer, tjenester og rådgivning. Som bonde har jeg en rekke pålegg som det skal betales for. Silotaljekontroll, kontroll av brannvarslingsanlegg, el-kontroll, egenandeler på alt en trenger av kommunale behandlinger, faglagskontingent, avgifter på vei, vann osv. En årlig kjapp silotaljekontroll koster meg kr, mens utarbeidelse av en Gjødslingsplan som er avgjørende for produksjonsresultatet og med potensiale på mange tusen kroner i reduserte kostnader koster meg halvparten. En årlig sjekk om brannvarslingssystemet fungerer slik det skal koster 1500,-. Landbruk Nord er en medlemsbedrift der målet er tilgjengelige og gode tjenester til en fornuftig pris. Ved å drive kostnadseffektivt klarer vi å holde lavere priser enn sammenlignbare tjenesteytere andre steder i landet. Styret har i 2012 hatt en grundig gjennomgang av prissettinga på våre tjenester. Nye betalingssatser blir presentert i dette medlemsskrivet. Vi har innhentet prislister fra flere andre rådgivningsenheter og landbrukstjenester. I nytt betalingssystem har vi også lagt større vekt på betaling for det en faktisk bruker Landbruk Nord til. Vi har tydeliggjort medlemsfordelen ved å innføre 20% rabatt på en del tjenester som utføres til medlemmer. Unntaket gjelder bl.a byggeteknisk arbeid og administrasjonspåslaget på lønnstjenester. I år har vi innført renter på innskudd i Landbruk Nord. Innskuddsrenta i Landbruk Nord er høyere enn i driftskontoen til den enkelte bonde. Med dette håper vi at flest mulig bønder krysser ut på søknaden om produksjonstilskudd at tilskuddet til ferie og fritid skal overføres direkte til Landbruk Nord. For oss bønder kan det jo være et poeng å slippe unna fristelsen til å bruke disse pengene på andre formål og derigjennom risikere å ikke opparbeide oss grunnlag for å få avløsertilskudd til neste år. For Landbruk Nord er det en klar fordel å ha best mulig likviditet til enhver tid. Landbruk Nord tilbyr flere økonomitjenester fra Dette gjelder økonomirådgivning og driftsplanlegging. I tillegg til taksering av landbrukseiendommer og verdivurdering av landbrukseiendommer. Denne satsinga er både en omprioritering og utvidelse av rådgivningstilbudet i Landbruk Nord. Vi har over tid hatt problemer med å finne tilstrekkelig finansiering av den bemanningen vi har hatt på rådgivning innen jord og plantekultur. Styrets dilemma er at behovene for rådgivning og forsøksarbeid innen jord og plantekultur er langt større enn det vi klarer å finansiere gjennom prosjektfinansiering og ved salg av tjenester. Det er litt som i SAS: det hjelper ikke å ha gode tilbud og tjenester hvis kostnadene er større enn inntektene. Til tross for utfordringer så er det hyggelig å kunne konstatere at det mest går rett vei for Landbruk Nord. Vi ligger an til en samlet omsetningsvekst på ca. 10%. Vi tilbyr tjenester til våre medlemmer som er rimeligere og til dels betydelig rimeligere enn sammenlignbare tjenesteytere. Jeg vil særlig framheve at vi fortsatt tilbyr lønnsadministrasjon med et påslag under 4 % og gir 20% rabatt på en del medlemsbaserte tjenester. Til slutt vil jeg ønske alle medlemmer og samarbeidspartnere, daglig leder og alle ansatte en riktig god julehøytid og et godt nytt år. For styret i Landbruk Nord Widar Skogan, styreleder Smakstesting av småpotet 19. november 2012, på Slåttebakken Gård på Senja. Kokkeskolen i Sørreisa og kokker fra Art Nor AS deltok i vurderinga av de ulike sortene, sammen med potetprodusentene som var vert for forsøksfeltene. 4 Foto: Kristin Sørensen 5

4 Faktura + forfall = likviditet Det stilles store krav til våre kunder og medlemmer om å overholde den korte betalingsfristen. Noe de aller fleste klarer. Men noen må vi purre på og noen må vi sende inkassovarsel til. Dette gjør at opprinnelig faktura blir dyrere, noe som kan unngås. Vi er alle avhengige av at penger både kommer inn og går ut. Det kan av og til oppstå situasjoner som gjør at det blir midlertidig «krøll» på pengestrømmen. Hvis det skjer er det viktig at vi får en dialog med dere om det. Vi kan se på løsninger sammen med dere. Ta en telefon til oss hvis du ikke klarer å betale ved forfall det er bedre å ha en dialog på dette enn å være taus. Purring Når vi har sendt 1.purring og ikke oppnår kontakt, sender vi kravet videre til ORKLA kreditt for inkassovarsel og evt. inkasso. Vi håper selvfølgelig å oppnå en løsning før vi benytter ORKLA. Dette gjelder ikke mange, men ønsker at dette ikke skal gjelde noen! Ta kontakt. OCEM-Landbruk-M24B-164x107_Layout Side 1 Timelønn til avløser: I forrige medlemsskriv viste vi lønnstariffen som vi forholder oss til når vi lønner ut våre avløsere. Dette er en minstelønnstariff det betyr at ingen skal lønnes under disse satsene. Når vi får en ny ansatt avløser på lønningslista som vi ikke vet noe om, som utdanning eller praksis blir vedkommende i utgangspunktet satt på nybegynner-lønn uten agronomutdanning. Hvis du som bonde vil lønne din avløser mer enn minstelønnssatsene er dette fult mulig. I slike tilfeller er det viktig at du som bonde, når du skriver under timelista - skriver den timesatsen du og avløseren har avtalt. Det er en rubrikk som heter: «avtalt timelønn» på timelista. Når dere skriver en timesats her vil avløseren få den timesatsen dere har skrevet. Det er en veldig fordel om dere bruker en timelønn som er i tariffen- slik at avløseren i ettertid følger vanlig Lønnsjustering etter lønnsoppgjør. Ta kontakt med oss hvis du har spørsmål. Nytt Studieforbund Hilde Vågsbø Nøstvik Bygdefolkets Studieforbund (BSF) er blitt historie. Etter en sammenslåing av studieforbundet Populus og BSF ble Studieforbundet Næring og samfunn (SNS) stiftet den 7. november Studieforbundet næring og samfunn har til formål å fremme arbeidet med folkeopplysning og voksnes læring, og i samarbeid med medlemsorganisasjonene arbeide for et godt opplæringstilbud og høy studieaktivitet i hele landet. Studieforbundet har flere regionledd. SNS Nordenfjeldske dekker Trøndelagsfylkene, Nordland, Troms og Finnmark. SNS Nordenfjeldske arrangerte historiens første Landbrukshelg i Troms, i september, på Malangen Brygger i Balsfjord kommune. Landbrukshelga ble arrangert i nært samarbeid med Landbruk Nord, da denne kurshelga inngikk i Landbruksdagan. De arrangerte også Landbrukshelga i Finnmark, Lakselv Hotell i oktober. Gjennom mange medlemsorganisasjoner tilbyr SNS et vidt spekter av kurs: Alt fra organisasjonsarbeid til matlaging og skuespillerteknikk. Nettskolen tilbyr egne kursopplegg på noen områder. SNS har forhåndsgodkjente studieplaner på ulike tema, men det kan også lages egen studieplan på ønsket tema. Studieplanen må da godkjennes av SNS før oppstart av kurs. Vi er lokalutvalg for SNS (tidligere BSF Balsfjord), og melder inn kurs slik som tidligere. Ønsker du å melde inn kurs ta kontakt med Landbruk Nord v/hilde V. Nøstvik, tlf Les mer om SNS på den nye hjemmesiden: Her finner du oversikt over alle kurs/studieplaner m.m. BETONGPRODUKTER TIL LANDBRUKET Betongens gode fleksibilitet gir store muligheter i form, overflate, profil og farge. Overhalla Cementvare produserer isolerte fasadeelementer, kompakte veggelementer, spalteplank, plansilo, lagringstanker, søyler, flere typer bjelker, samt ulike produkter til landbruket forøvrig Overhalla Tlf Fax E-post: ocem@ocem.no BYGNINGER OG BYGNINGSELEMENTER Elementbygg i betong fra Overhalla Cementvare gir en robust konstruksjon, tilnærmet vedlikeholdsfri fasade, og vil i et lang siktig perspektiv gi bedre økonomi og et penere eksteriør. Overhalla Cementvare gir deg også mulighet for varierte overflater og til passede dør- og vindusløsninger. NYHET: Våre veggelementer leveres nå også i standardstørrelser med økt isolasjonsevne. Se for detaljer. FREMTIDENS BYGGEPLASS I samarbeid med TBB AS Vil du annonsere i vår årsmelding og våre medlemsskriv? Vi ønsker flere annonsører velkommen til å annonsere i våre medlemsskriv. Vi kan tilby en enkelt -annonse eller avtale om fast annonsering for hele året. Pris for AVTALE FOR HELE ÅRET: (4 annonseringer pr. år) Annonse: Uten farge: Med farge: 1 hel A4-side: 10500,- eks. mva 18500,- ek.s mva ½ side: 7000,- eks. mva 11000,- eks. mva ¼ side: 4400,- eks. mva 8000,- eks. mva Pris for KUN 1 annonsering: Annonse: Uten farge: Med farge: 1 hel A4-side: 3000,- eks. mva 5000,- eks. mva ½ side: 2000,- eks. mva 3000,- eks. mva ¼ side: 1200,- eks. mva 2100,- eks. mva Medlemsskrivet sendes til alle våre medlemmer, kunder, samarbeidspartnere og fast ansatte avløsere. Området vi geografisk dekker er fra Tana i Finnmark til Rødøy i Nordland, med hovedtyngden av medlemmer fra kommunene i Troms. Ta kontakt med Landbruk Nord dersom du er interessert i å få din annonse på trykk! 6 7

5 8 Innføring av medlemsrabatt for tjenester og rådgivning Styret i Landbruk Nord har vedtatt å endre prissystemet for sine tjenester. Utgangspunktet er å komme opp på samme prisnivå som andre rådgivingsenheter i Norge. Samt å få et mer rettferdig prissystem. Unni Furumo, Arnulf Hole Det nye prissystemet gir bedre samsvar mellom utgifter og inntekter som Landbruk Nord har for de enkelte tjenestene. De fleste endringene gjelder rådgivningstjenester innen jord og plantekultur. Arealkontingent er det ikke rabatt på, denne vil blir fakturert i januar hvert år sammen med serviceavgiften. Gjødslingsplaner: Det kan være stor forskjell på tidsforbruket når det gjelder oppsett av gjødslingsplaner. F.eks. vil det normalt gå med mye lenger tid å lage en gjødslingsplan på et bruk på 500 daa i forhold til et bruk på 150 daa. Dette må også gjenspeiles i prisen på planen. Du vil nå bli fakturert for det faktiske tidsforbruket. Flotte beiteforhold i sommersola. Foto: Natalia Nemytova Jordprøvetaking har til nå vært gratis. Men Landbruk Nord har store utgifter med dette arbeidet og er derfor nødt å ta betaling. Det er imidlertid viktig å huske at dette er utgifter som belastes kun en gang hvert åttende år. For medlemmer er kjøring og timepris inkludert i grunnavgiften. Annet medlemsarbeid som medlemsskriv og begrenset rådgivning pr. telefon, e-post er inkludert i serviceavgiften for medlemmer. Lønnstjenesten blir belastet med økning på 0,4% fra 3,5% til 3,9%. Denne tjenesten er det ikke medlemsrabatt på. PRISER FOR 2013 Arealkont: pr.daa Ikke rabatt på kont. Grovfôr pris pr.daa kr 4,00 Potet/Gr.saker/Bær pr daa kr 25,00 Maksimal kontingent: kr 4 000,00 Sum kontingent: MEDLEMMER FÅR 20% RABATT AV PRIS I HØYRE KOLONNE. UNNTATT FOR KM. OG PLANAVD. VENSTRE KOLONNE ER FRATRUKKET RABATTEN. Timepris beregnes pr. påbegynte 15.min. Alle priser er uten mva. Gjødselplanlegging: (Medlemspriser) Grunnavgift kr 496,00 kr 620,00 Korn,gras o.l. pr.skifte kr 28,00 kr 35,00 Grønnsaker/Bær pr. skifte kr 76,00 kr 95,00 Poteter pr.skifte kr 48,00 kr 60,00 Maks.pris korn,gras ol. kr 1 800,00 Maks.pris grønns/bær/ potet kr 2 400,00 Jordprøvetaking: Grunnavg. Pr. gård kr 360,00 kr 450,00 Jordprøveuttak pr prøve kr 64,00 kr 80,00 Kjøring pr.km. Inkl. kr 5,00 Timepris jordprøver Inkl. kr Inntegning på kart: Utførlig inntegning pr.time kr 496,00 kr 620,00 Fôrprøvetaking, pr.prøve kr 200,00 kr 250,00 Økologisk landbruk: Førsteråd Gratis Rådgv.avtale m/eg.and.pr.time kr 100,00 Medlemsbesøk: Første besøk pr.år Gratis Fra 2.besøk, pr.time kr 560,00 Annet medlemsarbeid: Pr. time kr 560,00 kr Rådgv.pr.tlf og e-post (m.begrensn.) Inkl. kr Medlemsblad og årsmelding tilsendt Inkl. - Miljøplan tr.1 pr. time kr 560,00 kr Grøfteplanlegging pr.t. kr 560,00 kr Funksjonstest åkersprøyter 6m. kr 2 400,00 kr 3 000,00 pr.meter over 6m. kr 120,00 kr 150,00 Utleie kalkvogn pr.tonn kr 56,00 kr 70,00 Driftsplan,Økonomiråd,pr.t. kr 560,00 kr Verdivurdering Landbr.eiend.pr.t. kr kr Taksering Landbr.eiendom pr.t. kr kr Kjøring kr 5,00 kr 5,00 Klauvskjæring: Stoppavgift. kr 480,00 kr 600,00 Skjæring 1-5 dyr pr.time kr 600,00 kr 750,00 Skjæring 6.dyr og videre, pr.dyr kr 200,00 kr 250,00 Kjøring bil og henger, pr.km. kr 5,00 kr 5,00 Lønnstjenester ( %av bruttolønn) 3,9 % 3,9 % Serviceavgift pr.år kr 600,00 Teknisk planlegging: Byggteknisk råd, pr.time kr kr Prislisten er utarbeidet med forbehold om justeringer og endringer. Vedtatt av styret

6 Landbruksmessa 2013! Landbruksmessa 2013 blir arrangert 29. og 30.juni Har du tanker eller ideer om noe som bør være med på messa, som kan vises fram eller andre ting du mener vi bør vite om ta kontakt med oss!! Anne-Kariin Staff TAKK TIL SPAREBANKEN NORD-NORGE! Sparebanken Nord-Norge har gitt Landbruk Nord kr ,- i støtte til faglige foredrag og sauleitedag i forbindelse med Landbruksdagan. Med disse pengene «i ryggen» ble det, i forbindelse med Landbruksdagan - for første gang i Troms arrangert «Landbrukshelg» (kurshelg) 15. og Dette er ett kurs-konsept som eies av Studieforbundet Næring og Samfunn (SNS). Over 30 kursdeltakere gjennomførte sine kurs og vi fikk gode tilbakemeldinger fra dem. Flere skoler i Troms gjorde avtaler med lokale bønder og var med dem ut i skogen på sauleiting. Pengene vi fikk fra Sparebanken Nord-Norge ble brukt til å kjøpe inn mat til disse elevene slik at de fikk litt «kos» på turen. De fleste sauleitingene foregikk på en dag med godt vær og flere hundre sauer måtte avbryte sin ferie denne dagen. Skole-elevene fikk se en side av det å være saubonde og det på en godværsdag og med «sponset» mat Kan det bli bedre? Vi vil takke Sparebanken Nord-Norge for pengegaven slik at vi kunne gjennomføre disse arrangementene til glede for store og små aktører i landbruksnæringen. TAKK TIL ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE LANDBRUKSDAGAN 2012 Landbruksdagan 2012 ble arrangert september se egen omtale på s.8-11 Hvorfor bruke Landbruk Nord til å dokumentere tilskudd ved ferie og fritid? Dyrestand Har du dyr som du kan tenke deg å stille ut på dyrestanden vår? Vi vil ha både store og små dyr på vår dyrestand. Kanskje du har noen dyr som ikke så mange andre har? Kanskje ditt dyr kan gjøre (eller trenes opp til å kunne) noen kunster så kan du ha oppvisning? De som stiller med dyr på messa vil få mulighet til å profilere sin gård og sitt dyr med plakater etc. på messeområdet. Auksjon Vi vil prøve å få til en auksjon av gamle bruks-gjenstander på messa. Vi vil gjerne auksjonere bort både baketrau, sykler, møbler og kanskje en gammel traktor. Hvis du har noe som du vil selge ta kontakt. Faglige foredrag/kurs På messa i 2013 har vi mulighet til å kjøre små info-møter, kurs, foredrag etc. Det er nesten bare fantasien som setter begrensninger for temaer som kan tas opp her. Hobbykurs, fagforedrag det er mange muligheter vi oppfordrer dere til å starte og planlegge. Husk bare å si ifra til Anne-Kariin på Landbruk Nord hva dere planlegger. Vi håper å få til en spennende messe i 2013! For å få utbetalt avløsertilskudd, må enkeltpersonforetak dokumentere at de har hatt utgifter. Avløsningen må organiseres som et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold, men søkeren kan overlate arbeidsgiveransvaret til Landbruk Nord. Anne-Kariin Staff Når du overlater arbeidsgiveransvaret til Landbruk Nord er det mange ting du slipper å tenke på. Du kan konsentrere deg om det som er viktigst nemlig gården og avløsningen. Det eneste du trenger å gjøre, er å skrive under timelistene og passe på at du betaler fakturaen du får fra oss til rett tid. Vi passer på at din avløser får lønn til rett tid, at avløseren er forsikret, at avløseren blir meldt inn i offentlige registre, at avløseren får feriepenger til rett tid og at skattetrekket blir innbetalt til skatteoppkreveren. Når året er slutt, dokumenterer vi dine lønnsutgifter til Statens landbruksforvaltning (SLF) for så å få utbetalt tilskudd i juni. Du trenger ikke bruke av din dyrebare tid til «papir-arbeid» vi gjør det for deg!!! Når du samarbeider med oss gir det trygghet for deg og avløseren. Bruk Landbruk Nord til alt lønnet arbeid på gården din!! 10 11

7 Landbruksdagan Landbruksdagan 2012 ble gjennomført september. Dette var første gang landbruksdagan ble arrangert alene uten landbruksmessa. Anne-Kariin Staff Markedsdag Årets arrangement startet med en markedsdag på Storsteinnes. På tross av ei dårlig værmelding på forhånd stilte 25 utstillere. Blant utstillere var det store og små aktører i landbruket. TINE, Nortura, faglag, veterinærer, småprodusenter av div. husflidsprodukter, Bondens Marked, 4H, Balsfjord turlag, Senja vgs og lokale bedrifter var representert. Det var mye folk innom markedet i løpet av dagen. Utstillerne var fornøyde med salget noen ble også fri for varer tidlig på dagen. Vi håper at du som produsent ser nytten av en slik markedsdag. Vi ønsker at flere stiller med grønsaker, bær, poteter, rabarbra evt det du klarer å produsere? Tenk på dette når du starter planleggingen av vekstsesongen til neste år. Her er en arena som du kan bruke til salg/markedsføring av din gård! Det ble gjennomført kalvemønstring, Og utdeling av tun pris, i løpet av dagen. Syv stolte barn stilte ut hver sin kalv på kalvemønstringen. Eier og kalv fikk fine premier fra GENO og Landbruk Nord. Storsteinnes husflidslag samlet sytten ulike bunader og drakter fra nord til sør som ble presentert under bunadsdefileringen. Balsfjord bondelag delte ut «Tunprisen 2012». Juryens begrunnelse for tildelingen: «Prisen blir tildelt en av de best drevne gårdene i Balsfjord. Gården bidrar til å gi landbruket ett godt omdømme i form av gode produkter og ett velstelt gårdstun». Årets prismottaker er: Rigmor og Kjell- Erik Sørum fra Markenes. Vi håper at vi til neste år ser deg igjen på markedsdagen - både som utstiller og som publikum og vi vil gjerne se flere ansikt!! Kalvemønstring med stolte eiere. Foto: Unni Furumo Høsttakkefest Søndag 9.9. ble det arrangert høsttakkefest i Storsteinnes kapell. Landbruk Nords rådgiveravdeling stilte med kulisser dvs. gulrøtter, hodekål, løk, neper etc, fra våre forsøks/demonstrasjonsfelt og vi hadde pyntet med halmballer som vi hadde fått hos Fiskå Mølle Balsfjord. Sokneprest Anders Wold startet sin preken med å si: - Dette kaller jeg for en skikkelig høy-messe. Det var mange både unge og gamle - som hadde funnet veien til kapellet denne søndagen. Etter gudstjenesten var det kaffe, kaker og prat i mellom folkene på kirkebenkene. Et hyggelig avbrekk på en søndag med en ny syns-vinkel på at det er viktig med landbruk. Takk til Soknepresten i Balsfjord for godt samarbeid. Skoledag(er) Tirsdag 11. september og onsdag 12. september ble det lagt opp til forskjellige aktiviteter på flere av grunnskolene i Troms. Til sammen 8 skoler fra 5 kommuner deltok i forskjellige aktiviteter. Vi hadde gjort avtaler med lokale bønder og bondelag. Noen bønder tok 7.klassinger med på saueleiting og bondelagene spilte Landbruksspillet med 10. klassinger. Tusen takk til bondelagene i Balsfjord, Malangen og Trondenes for samarbeidet med Landbruksspillet. Takk til de bøndene som tok elever med på sau leiting. Vi takker TINE s avdeling på Storsteinnes som tok i mot elever på omvisning. Selvfølgelig en stor takk til elever og lærere på skolene som var med på aktivitetene. I samarbeid med skolene ble det servert lunsj til ca 900 elever på skoler i Troms, og ca 400 elever var på omvisning på TINE s avdeling på Storsteinnes. Noen skoler hadde i tillegg gjort egne avtaler med lokale bønder om gårdsbesøk og de brukte også TINE-dagen til å besøke museet på Storsteinnes og helleristningene på Tennes. Vi vil vise ungdommer at landbruket er allsidig og nødvendig. Til neste år håper vi på og få med flere skoler, bønder, foreldre og lag/foreninger med oss på en jobb å gjøre ute i skolene. Hvis du har ideer eller du kanskje vil være med på å gjennomføre aktiviteter til neste år ta kontakt!!! Markedsdag i Storsteinnes sentrum Foto: Unni Furumo 12 Kjempeflotte bunader som ble vist fram og kommentert av Halfrid Nyrud Foto: Unni Furumo 13

8 Grønt reiseliv Onsdag 12. september hadde Troms fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Innovasjon Norge ett inspirasjons-møte om grønt reiseliv på Malangen Brygger. Her møtte ca 30 deltakere for å knytte kontakter og å få inspirasjon til å jobbe videre med dette temaet. Vi er veldig glade for at slike møter blir lagt til «vårt» arrangement, og vi tror at det vil styrke næringa hvis flere kunne gjøre det samme. Hvis vi kan få flere til og «samle seg» om å ha kurs, informasjonsmøter, fagdebatter etc. i løpet av «vårt» arrangement, vil næringa samlet komme styrket ut av dette og det er akkurat det vi vil. Disse kursene trenger ikke bare å foregå i Balsfjord. Jo større del av Troms fylke som blir «brukt» dess bedre. Vi skal markere landbruket i hele fylket!!! Vi oppfordrer herved dere som er med i organisasjoner, lag etc om å ta med dere ideen om at vi sammen skaper en ekstra «trykk» på landbruket ei uke i september hvert år Publikums-dag på TINE, Storsteinnes Fredag 14. september hadde TINE s avdeling på Storsteinnes åpen dag for publikum. Ca 40 personer benyttet dette tilbudet. Dette var en kjempefin mulighet til å få se det flotte anlegget som TINE har her på Storsteinnes. Landbrukshelga Lørdag 15. og søndag 16. september ble det for første gang arrangert «Landbrukshelg» i Troms. Dette er ett kurs-helg-konsept som Studieforbundet Næring og Samfunn (SNS) har utarbeidet og som tidligere har vært arrangert flere steder i landet. Det ble arrangert følgende kurs: førstehjelp, ungebønder, eierskifte og bonden som byggherre. Totalt 35 kursdeltakere deltok og vi fikk gode tilbakemeldinger om at dette må utvikles videre. God dialog og godt samarbeid med SNS Nordenfjeldske gjorde at dette ble veldig bra. Både SNS Nordenfjeldske og Landbruk Nord vil arbeide for at dette blir arrangert hvert år. Oppsummering Vi føler at Landbruksdagan 2012 ble en suksess. Det er mye å jobbe med videre for å gjøre dette enda bedre, men vi har fått en fantastisk start. Takk til alle som har vært medvirkende til at arrangementet ble en suksess. For at vi skal gjennomføre ett slikt arrangement er vi avhengig av økonomisk støtte. Vi har vært så heldig å få slik støtte fra flere. Vi vil takke våre økonomiske samarbeidspartnere uten dem hadde det ikke blitt noe arrangement. Vi takker: Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune og Balsfjord kommune Engasjement hos bønder, faglag og organisasjoner i Troms - og med kommunal- og fylkeskommunal støtte - vil hele Troms-landbruket «tjene» på dette på sikt. Om du blir inspirert og har ideer om ting som kan gjøres til neste år på dette arrangementet så må dere ikke nøle med å ta kontakt med Landbruk Nord. Vi håper at det kan bli slik at befolkningen i Troms skal glede seg til en landbruksuke i september hvert år. Det er skiftet navn på dette arrangementet til neste år heter det Landbruksuka. I 2013 blir arrangementet: 7.september til 15.september. Vi viser fram det positive i Tromslandbruket!!! For mer informasjon ta kontakt med Landbruk Nord eller Anne-Kariin Staff Telefon: e-post: anne-kariin.staff@landbruknord.no Alpakka fra Stornes gård. Foto: Unni Furumo Flotte grønnsaker fra Landbruk Nords forsøksfelt. Foto: Unni Furumo Landbruk Nord sin stand på markedet. Foto: Unni Furumo 14 15

9 Årets traktor (4D) Ett år som beredskapsavløser. Eva Bakkejord ble ansatt som beredskapsavløser i Balsfjord kommune rett før jul (4b) Anne-Kariin Staff råd og ei ekstra håndstrekning når jeg trengte det, noe jeg er veldig takknemlig for. Den nye 7R Revolusjonen Du vet aldri hvor du skal starte nestejobbperiode det kan bli avtalt dagen før, eller du må bytte jobbplass midt i perioden. Hvordan synes du det er? Det var mange nerver i sving i starten, bilen ble en eneste stor garderobe med rene klær, frustrasjonen tok meg mange gang når jeg ikke kunne være hos alle som trengte meg. Det var veldig rart å gå fra vanlig avløserjobb hvor jeg kunne bestemme selv hvor og hvor lenge jeg skulle jobbe på gårdene, men jeg har jo merket i ettertid at jeg ville nok ha jobbet konstant om jeg ikke hadde hatt Landbruk Nord til å holde meg i ørene. 7R - den ultimate opplevelsen! 7R-serien har mer av det som entreprenører og bønder vil ha i en traktor. Mer allsidighet: Tilpasset til et bredt spekter av redskaper. Integrert trepunktsløft og kraftuttak foran, leveres som tilleggsutstyr. Kraftig tre punkts hydraulikk bak. 3 kraft - uttakshastigheter. Flere hydraulikk alternativer. Fargekodede SCV-spaker og tilkoblinger. Utmerket manøvreringsevne ute på jordet. Stiv ramme. Mer GreenEfficiency: Diesel-only teknologi. Stage III B-kompatibel 6,8 l. eller 9,0 l. PowerTech PSX & PVX motorer med hk (97/68EC ved nom. turtall med IPM). Mer overføring av kreftene til bakken. Høyere ytelse for entreprenører og bønder med store arealer. Bedre komfort og vegegenskaper: Et robust og lettere design. Valg av trans - misjoner. Eksklusiv ActiveCommand-styring. Romslig og lydsvakt CommandView II førerhus. 360 graders sikt. Fullstendig oppdatert CommandArm-betjening. ActiveSeat eller ny hydraulisk avfjæring av førerhus (HCS +). Skinninteriør. Ekstra TLS Plus aksel. Økt drivstofftank kapasitet. Mer intelligent teknologi: PowerGard vedlikeholds - program. Avanserte teknologiløsninger - slik som ServiceADVISOR Remote for optimal service. Minimale driftskostnader. Få mer-i-1. Snakk med Felleskjøpet. I dag. Journalister fra 20 land var enige, og gav prisen for "Årets traktor 2012" til John Deere t h Takket være godt samarbeid mellom Eva, dere bønder og oss på kontoret gjør at dette har gått stort sett smertefritt for alle parter. Nå har Eva snart vært gjennom sitt første år i denne jobben og vi har tatt en prat med henne for å høre hvordan det har vært. Hvor mange gårder har du vært på siden du startet i jobben din? Fra jeg startet å jobbe som avløser på hjemgården har jeg vært i 27 Gårder. Fra jeg ble ansatt her i Nov 2011 til dags dato har jeg jobbet på 17 gårder, Hvilke produksjoner er det på disse gårdene? Det har hovedsakelig vært Geit og Ku, men har også vært innom gårder hvor det var foring og stell av kjøttfe. Du hadde knapt vært innom Geitfjøs før du ble ansatt, fortell litt om hvordan det har vært. Om noen hadde sagt til meg for 12 år siden at jeg kom til å jobbe i geitfjøs hadde jeg nok sett meget rart på de og sagt at det kom aldri til å skje, for geitfjøs var ikke det jeg vokste opp med og var trygg på. Nå er alt det historie, for geiter er noen fantastiske dyr. Her lærer jeg enda mye, enda usikker på mange områder, men det er det som er flott med mitt yrke. Jeg lærer og opplever noe nytt hver dag, ingen dag er lik, selvstendighet er alfa Omega. Tusen Takk til alle bønder før et fantastisk år. Tor-Geir Nilsen Stilling: Salgskonsulent Mobil: E-post: Tor-Geir.Nilsen@felleskjopet.no Arbeidssted: TROMSØ Vidar Hammer Stilling: Salgssjef TTR/ Salgskonsulent Mobil: E-post: Vidar.Hammer@felleskjopet.no Arbeidssted: HARSTAD Leif Erik Kleivbakk Stilling: Salgskonsulent Mobil: E-post: Leif.Erik.Kleivbakk@felleskjopet.no t h Arbeidssted: BODØ Asbjørn Stein Stilling: Salgskonsulent Mobil: E-post: Asbjorn.Stein@felleskjopet.no Arbeidssted: BRØNNØYSUND Hvordan synes du dette året har vært? Det har vært et meget lærerikt år, et mye større ansvar ble lagt på mine skuldre da kontrakten ble skrevet under og jeg viste kanskje ikke helt hva jeg gikk i møte. Utfordringer har det vært hele veien, men bøndene har vært villige til å hjelpe med 17

10 Nye tjenester fra Økonomirådgivning blir stadig viktigere. Gårdene øker i størrelse, i produksjon og investeringene er større enn tidligere. Landbruk Nord synes dette er svært viktig fagfelt, og har etablert økonomirådgivning f fra I tillegg har vi utvidet våre tjenester med taksering av landbrukseiendommer og verdivurdering av landbrukseiendommer. Arnulf Hole Økonomirådgiving Fra høsten 2012 tilbyr Landbruk Nord økonomirådgiving som en del av tjenestetilbudet. Om du ønsker å få utarbeidet driftsplan, dekningsbidragskalkyle eller ønsker andre råd vedrørende økonomi, ta kontakt med Arnulf Hole. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) skal ha rådgivere med god faglig kunnskap om driftsøkonomi og bedriftsledelse. Derfor satser NLR på kompetanseoppbygging, ansetter flere økonomirådgivere og utvikler rådgivingsverktøy og opplegg for økonomirådgiving. Det er iverksatt flere tiltak som skal sikre utvikling og kvalitet innen økonomirådgiving: Eget fagutvalg for økonomi. Utvikling av felles økonomirådgivingsverktøy Plan A (til dekningsbidragskalkyler og driftsplanlegging). Kompetansebygging Økonomisk startstøtte til ansettelse av økonomirådgivere. Forankring hos våre samarbeidspartnere. I 2011 ble det i samarbeid med Norges Bondelag arbeidet med å få etablert Bunnlinjeprosjektet. Prosjektets mål er å bedre økonomien på gårdsbruk gjennom reduserte kostnader og økt inntjening. Dette skal skje gjennom helhetlig økonomisk og produksjonsfaglig rådgiving. Finansiering av prosjektet kom ikke på plass, men styret i NLR vedtok å kjøre et pilotprosjekt der rådgivere tester opplegget hos flere bønder fordelt i landet. Det er et stort behov for økt fokus på egen bunnlinje. De årlige driftsgranskingene viser at bruk med samme driftsomfang og produksjon har betydelig variasjon i både driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital. Målet er å løfte flest mulig bruk opp i klassen med best mulig resultat. NLR mener at rådgiving på gårdsnivå gjennom bunnlinjeprosjektet kan være et godt verktøy for å nå målet. Taksering av landbrukseiendommer Landbruk Nord tilbyr taksering og verdivurdering av landbrukseiendommer som en del av tilbudet til medlemmene. Taksering og verdivurdering vil være aktuelt i forbindelse med låneopptak, refinansiering og salg av eiendom. Arnulf Holde har tatt utdanning som takstingeniør gjennom NITO Takst og er tilsluttet denne organisasjonen. NITO takst er en av to store takstorganisasjoner i Norge. For mer informasjon, kontakt vår rådgiver Arnulf Hole. Kunstneriske gulrøtter fra vårt demofelt Foto: Kristina Poskeviciene M ed Fiskå Melketopp får du et sluttresultat som gir bedre lønnsomhet og sunnere dyr Det er dokumentert i egne og utenlandske forsøk at ved å erstatte bygg med mais i kraftfôret, bedres vommiljøet og fordøyelsen av fiber. Det betyr at ved appetittfôring av surfôr vil mais i kraftfôret bidra til økt surfôropptak. Resultatene kan måles gjennom økt protein-% og/eller økt melkeytelse. Bedre fruktbarhet og mindre risiko for ketose er også et resultat av same sak. Etter at Fiskå Mølle introduserte Melketopp med mais i 1997 har vi kontinuerlig forbedret kvaliteten på fôret helt fram til i dag. Du finner detaljene ved å gå inn på våre nettsider under «produkter». Vi tilbyr 3 varianter Melketopp: Låg, Nøytral og Høg - som angir forskjellige PBV-nivåer. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon om både Melketopp, andre produkter og, ikke minst, om vårt sterke fokus på enkelt og personlig samarbeid. Godt gjort er bedre enn godt sagt Balsfjord Tlf Hattfjelldal Tlf Finneidfjord Tlf Harstad Tlf Leirfjord Tlf Risøyhamn Tlf Saura Tlf Steigen Tlf Vestvågøy Tlf Vågaholmen Tlf Sortland Tlf Foto: Frida Meyer

11 Dårlig vekstsesong for bringebær i Bals ord Årets vekstsesong i bringebær vil gå inn i historien som dårlig. Mye regn, lave temperaturer og skader forårsaket av bringebærbilla er de viktigste årsakene til at avlingene blei langt under fjorårets. John Grønås Det er mange utfordringer som ligger i økologisk bærproduksjon når vi skal dyrke etter økologiske prinsipper. Ikke minst å ha kontroll med ugras og skadegjørere kan være både utfordrende og tidkrevende. Gjennomføring 2012 Bærfeltet som ligger hos Olav Hansen i Loddbukt, midt mellom Storsteinnes og Nordkjosbotn i Balsfjord, har gitt til dels svært gode avlinger når vekstsesongen har vært bra. Ser vi tilbake til 2010, viser grafen nedenfor at Glen Ample og Stiora hadde litt større avling i år enn i Glen Ample har gitt størst avling de to siste årene. Denne bærsorten har store, faste bær som er lett å plukke. Plantene har heller ikke torner. Vene var angrepet av mye bringebærbille, hadde forholdsvis mye bær som kom under betegnelsen «frasorterte bær». Vene er dessuten noe sein å høste på grunn av sine små bær som sitter noe fast i stengelen. Sorten får tidlig bær med mørk rødfarve som slett ikke trenger vær modne. Feltet blei stelt og dyrket videre etter økologiske prinsipper i Det var gjødslet med Bayer Garden Naturgjødsel, 22. mai, ca 1 kg gjødsel pr plante. Mengden gjødsel dekket da hele plantehullet. Bayer Garden inneholder 4,5% Total-N, 1,4% P, 1,3% K og 0,6% Mg. ph=7,5. Vår 2012 registrerte vi overvintring av alle sortene i feltet. Vene og Glen Ample hadde klart vinteren best. Også Balder sto bra i vår. Borgund og Stiora hadde mye utgang sist vinter (2011/2012). Borgund som sto svært bra de første årene etter planting, har ikke klart seg godt gjennom de to siste vintrene. Spesielt vinteren 2010/11 klarte Borgund seg dårlig. Det samme så vi også hos Stiora, om enn ikke så markant som Borgund. Denne vekstsesongen har det vært ganske store angrep av bringebærbilla. Larvene fra dette insektet forårsaker store skader og er en direkte årsak til at mye av bærene havner under kategorien «frasorterte bær». Utfordringer Det er ikke bare vinterhalvåret som er utfordringer i bringebærdyrking. Kalde og våte somre med mye vind gjør skade på modne bær. Dette fører til at noe av avlingen ikke har salgskvalitet, men kan brukes i saft produksjon. I bærfelt gjør bringebærflua, bladmidd, og bringebærbille skader i tillegg til stengelsykdommer. Sortsvalg Det har vært interessant å ha flere sorter i feltet. Det er store forskjeller når det gjelder bærfarge, størrelse, avlingspontensiale og hvor lett bærene er å plukke. Våre erfaringer tilsier at sorten Glen Ample bør være med hvis en vurderer å begynne med bringebær. Borgund er også en sort som gir bra avlinger, mens Stiora har falt noe gjennom. Vene, som har vært brukt i mange år her nord, har små og gode bær, men er vanskelig å plukke. Balder har bær som fort mister smak etter modning, er også den sorten som er avhengig av god vekstsesong for å gi bra avling (se graf 2011vs 2012). Skal en driste seg å gi noen anbefaling med hensyn til sortsvalg, er nok Glen Ample den sorten som kommer best ut. Bringebær Foto: John Grønås 20 21

12 14. og 15. juli 2012 førte høg temperatur og svært mye nedbør til rask snøsmelting i fjellene i Indre-Troms. Sørpeskred fra fjellsidene og lokale oppdemminger førte til at vannstanden i elvene steg raskt. Mindre sideelver fyltes opp av stein, grus, slam og trær og vatnet tok nye veier. Elveforbygninger, dyrkamark, grøftesystemer, drifsveger, bruer og bilveger har fått hard medfart langs elvene. NVE har gradert flommen til en 100 års flom, og ca 100 grunneiere fra Bardu, Målselv og Balsfjord kommuner har meldt inn skade til Naturskadefondet. Slike enorme skader som vi har vært vitne til i sommer er heldigvis nytt for oss som rådgivere i jord- og plantekultur i Troms. Vi skal ikke prøve oss med å spå men dersom dystre klimasenarioer slår til, vil klimaet bli tøffere i årene som kommer. Flommen reiste mange spørsmål, og for å kunne skaffe mest mulig kunnskap om arealer som har vært helt eller delvis oversvømt av flomvann er det viktig at vi får gjort en del undersøkelser mens det er ferskt. Det skal blant annet jobbes med disse punktene: Etablere et tilbud om samlinger for de som er rammet av flommen for erfaringsutveksling om blant annet fôrdyrking, beite, flomskadd fôr og fôring, risiko og forebygging av framtidige utgravinger, osv. Nytt prosjekt - flommen i Indre Troms 2012 Landbruk Nord har fått midler fra Fylkesmannens Landbruksavdeling for å jobbe med virkninger av flommen i Indre-Troms i sommer. Det er jord og fôr som skal under lupen, og en rekke aktiviteter settes i verk. Kristin Sørensen Undersøke ulike kvaliteter i flomskadet fôr (høsta fôr etter flommen og drukna rundballer). Undersøke flomutsatt jordsmonn som har fått tilført mye slam. Reetablering av eng, ph-målinger og næringstilstand. Kartlegge 2. slåtten fra flomåret. Var gjenveksten der 1. slåtten var fjernet også påvirket av slam som lå i jordbotn? Innhente informasjon fra andre flomutsatte områder. Samle kunnskap og gjøre den lettere tilgjengelig ved eventuelle nye tilsvarende hendelser. Registrere eventuelle overvintringsskader fra oversvømte jorder i en treårsperiode etter flommen. Vi har allerede fått en del henvendelser fra gårdbrukere i forhold til hva som ønskes tatt opp i prosjektperioden, men det er bare å ta kontakt for flere innspill. Kristin Sørensen skal være prosjektleder (tlf ), men flere av rådgiverne i Landbruk Nord kommer til å være delaktig i prosjektets gjennomføring. Gjennomføring av byggearbeider erfaring med ulike entrepriseformer. Planleggingsavdelingen i Landbruk Nord har i det siste gjennomført byggesaker med flere ulike gjennomføringsmodeller eller entrepriseformer. Valg av modell har betydning for styring av kvalitet og økonomi samt fordeling av risiko og ansvar i byggeprosjektet. Noen sterke og svake sider ved modellene belyses. Svein Johnsen Før var det vanlig at nye fjøs ble bygd med mye egeninnsats kombinert med hjelp fra innleide håndverkere og gjerne dugnad eller byttearbeid om det skulle røyne på. Gårdbrukeren koordinerte aktørene på byggeplassen. Pengeutleggene for byggearbeidene ble på den måten mindre. Denne modellen for gjennomføring av byggearbeider er nå mindre vanlig. Større og mer kompliserte bygninger, større produksjon og redusert mulighet for egeninnsats samt større økonomisk risiko fører til at stadig flere landbruksbygg oppføres av profesjonelle entreprenører. For landbruksbygninger over 1000 m2 er en pålagt å bruke foretak med godkjenning. Vanlige entrepriseformer Entrepriseformen er en modell for organisering av forholdet mellom byggherren, planleggerne og entreprenørene. Utførelsesentrepriser og totalentrepriser er mest vanlig i landbruket. Disse kan være oppdelte i flere mindre entrepriser (sideentrepriser, delte totalentrepriser) eller større entrepriser (hovedentreprise/generalentreprise/ totalentreprise). I utførelsesentrepriser er entreprenørenes oppgave å levere materialer og bygge bygningen, levere og installere el.anlegg, vann-og avløpsanlegg eller i-mek. Entreprenørene utfører arbeidene. Planlegging forestås av rådgivere byggherren engasjerer. Elveskred på dyrkamark i Kirkesdal. Foto: Kristin Sørensen 22 23

13 I totalentrepriser forestår entreprenøren hoveddelen av planleggingen i tillegg til å utføre arbeidene på byggeplassen. Mange entreprenører kjøper planleggingstjenester. En kan oppleve at planleggeren som i forprosjektet var engasjert av byggherren i neste omgang engasjeres av totalentreprenøren. Erfaringer Generelt gir konkurranse et klarere bilde av prisnivået i markedet. Sammenligning mellom tilbyderne sammenholdt med erfarte priser for lignende bygg gir mulighet for å sammenligne ulike fag og poster og fange opp unormalt høye og lave priser. Konkurranseregler for totalentrepriser legger stor vekt på at tilbudte løsninger skal være komplette og at tillegg ikke aksepteres. Dette fører til at en ofte ser mange forbehold der entreprenøren forsøker å sikre sine interesser ved uforutsette forhold. Dette synes særlig å gjelde bygningsmessige arbeider. Det er uklart i hvilken grad entreprenørene beregner påslag for risiko p.g.a. slike forhold. Konkurransereglene for utførelsesentreprisene gir mindre spillerom for forhandlinger siden det er liten usikkerhet knyttet til priser og kvaliteter. Det er gode erfaringer med å følge anerkjente bransjestandarder ved konkurranse og kontraktsinngåelse. Anbefalte krav til garantier byggherren skal stille er høyere ved totalentrepriser enn for utførelsesentrepriser h.h.v. 17,5% og 15% av kontraktsum. Vi har gode erfaringer med totalentrepriser for el. arbeider og rørleggerarbeider. Installatører og rørleggere er vante til totalentreprisemodellen d.v.s å planlegge sine anlegg og utføre arbeidene på byggeplass samt å beregne pris for alt. I disse eksemplene har vi i samarbeid med bøndene på forhånd utarbeidet kravspesifikasjon m/forbruksdata og veiledende tegninger. Begge modellene «låner» biter fra hverandre. I utførelsesentreprisen kan entreprenøren f. eks angi alternative løsninger. I totalentrepriser foretrekker mange byggherrer å utarbeide en kravspesifikasjon og tegninger som angir viktige føringer, krav og hensyn som ønskes ivaretatt. Ved å kombinere ulike entrepriseformer kan man skreddersy gjennomføringen av en bruksutbygging til situasjonen på gården. Eks 3: delte totalentrepriser for alle arbeider (nybygg 480 m2 BRA). Det er dette Landbruk Nord har gjort. Bruk av totalentreprise for i-mek, elektriker og rørlegger er felles for våre eksempler. Eks 1: utførelsesentrepriser for alle bygningsmessige arbeider (nybygg 560 m2 BRA) Eks 2: utførelsesentreprise for grunn og betongarbeidene + totalentrepriser for overbygg (1030 m2 BRA) I alle eksemplene er det gjennomført anbuds- eller tilbudskonkurranser. Alle bygningene er nye isolerte kufjøs. 1 og 3 bygges inntil eksisterende bygninger. Totalentrepriser på el.arbeider (kr ekskl. m.v.a). Tre tilbud på el.arbeider i eksempel 1 og to tilbud i eksempel 2. Tilbudene er gitt i tilbudskonkurranse. I eksemplene over er to tilbud i hvert eksempel priset svært likt. Høyeste pris i eks 1 er 30% over laveste. I eksempel 2 ble totalentreprisen for rørleggerarbeider priset til kr ekskl. m.v.a tilsvarende 414kr/m

14 Totalentrepriser for bygninger er noe mer komplisert. Prisingsarbeidet er relativt omfattende og noen av entreprenørene sier de må bryte ned kravspesifikasjonen i enkeltposter (eks. søyler, bindingsverk, tettesjikt, kledning) for å prise arbeidene riktig. Dette fører til at mindre entreprenørbedrifter må bygge opp mer administrasjon for å utføre prosjekteringsarbeid andre har gjort mange ganger før. Dette gir økte kostnader hos entreprenør og noen antyder at totalentrepriser på landbruksbygg gir høyere kostnader enn utførelsesentrepriser. Siden entreprenørene også skal prosjektere gir denne entrepriseformen noe kortere tid til planleggingsprosessen. I konkurransegrunnlaget for totalentrepriser stilles det krav til at hoveddelen av prosjekteringen skal utføres før kontraktsinngåelse og at prosjekterte løsninger skal legges fram for byggherren i god tid før utførelse. Vi erfarer at prosjekteringen kommer sent. I noen tilfeller legges prosjekterte løsninger fram like før arbeidene på byggeplass starter. Dette gir merarbeid (økte kostnader) i koordinering av andre fag og større risiko for feil. Fordelene med totalentrepriser er at en raskere fikserer reelle byggesummer. Med en totalentreprise for alle arbeider forholder byggherren seg til en aktør. Ved at entreprenøren også prosjekterer kan en utnytte deres kompetanse til å optimalisere løsningene til byggemåte. Denne muligheten finnes til en viss grad også i utførelsesentrepriser ved å gi åpning for alternative løsninger. 26 Erfaringene med totalentrepriser for i-mek er delte. I mek leverandørene er vante til å levere innredninger, matter og drenerende golv uten montasje. Teknisk utstyr tilbys gjerne m/montasje. Ventilasjon, kraftforsiloer, evt. gjødsellagre tilbys normalt uten montasje. Dette fører til at det oppstår uavklarte grensesnitt og behov for tidlige avklaringer på om andre aktører vil utføre montasje innenfor sin ansvarsrett (bygg over 1000m2) om det tas som egeninnsats eller løses på annen måte. Den åpenbare fordelen med modellen er at i-mek leverandørene har god produktkjennskap og er flinke til å sette sine løsninger i system. Vi opplever leverandørene som fleksible og Løsningsorienterte. Landbruk Nord utarbeider byggebeskrivelser etter bransjestandarden NS3420 som grunnlag for anbudskonkurranser ved utførelsesentrepriser for bygninger. Dette gir god kontroll over pris og kvalitet gjennom godt spesifisert byggebeskrivelse. Vi ser at det er relativt like priser på enkeltposter når forutsetningene er tilnærmet like. Likevel spiller nærhet til byggeplass og leverandørens markedsmessige forhold inn på prisnivå, rabatter m.v. Dette kan gi betydelige utslag særlig på enkelte fag. Konkurranse om leveransene er viktig for at bonden skal dra nytte av slike forhold. Tre anbud på alle bygningsmessige arbeider i eksempel 1. (kr ekskl. m.v.a). Anbudene gjelder utførelsesentrepriser og er gitt etter anbuds-konkurranse. Høyeste anbud ligger 27% over laveste. Forskjellen mellom laveste (BYGG C) og nest laveste anbud (BYGG A) er 12% eller kr. Entreprenøren «BYGG B» har priset tilrigging og drift av byggeplass vesentlig høyere enn de to andre. Nærheten til byggeplassen var trolig en årsak til at entreprenør «BYGG C» som fikk kontrakten kunne prise rigg og drift så lavt. De øvrige fagene er relativt likt priset av alle entreprenørene. Beskrivelsen i en utførelsesentreprise er så detaljert at en enkelt kan finne verdien av arbeider en ønsker å trekke ut som. Endringer og tillegg kan som oftest prises med grunnlag i priser fra anbudet. Anbefalinger uansett entrepriseform Bruk anerkjente konkurranseregler og respekter disse Oppgi hvilke kontraktsbestemmelser som gjelder Alle utførelser og ytelser må tas med i konkurransegrunnlaget for å få priset komplett utførelse Sørg for å ivareta grensesnittene mellom entreprenørene i delte entrepriser Dokumentene må angi entydige krav slik at tilbudene som hovedsak kan sammenliknes ut fra tilbudssum Tegninger for totalentrepriser bør minimum være på forprosjektnivå Tegninger for utførelsesentrepriser bør være på detaljprosjektnivå Anbudene over fordelt etter fag (kr ekskl. m.v.a). Vist jeg skulle gi en generell anbefaling ville det være å bruke utførelsesentrepriser på de bygningsmessige arbeidene og delte totalentrepriser på rørlegger, el.arbeider og i-mek. Montasjearbeid i-mek leverandør ikke tilbyr avklares tidlig og legges inn i grunnlaget for de andre aktørene. Byggherrestyrte sideentrepriser gir mindre firma mulighet til å konkurrere og synes å være godt egnet i landbruket. For å styre sideentreprisene i byggefasen bør en engasjere byggeleder med kjennskap til landbruksbygg. En annen løsning er å la en av bygningsentreprenørene administrere alle sideentreprisene. Dette koster i størrelsesorden 5-15% av sideentreprisenes kontraktssum noe avhengig av hvor godt spesifisert deres arbeid er. Ta gjerne kontakt om du ønsker å få vurdert gjennomføringsmodell for din byggesak eller har andre spørsmål knyttet til emnet. 27

15 Foto: Natalia Nemytova