SMART 4H. Forslag til Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Transkript

1 SMART 4H Forslag til Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning

2 Presentasjonen Hva er Smart Spesialisering (S3)? Hvor smarte er vi i Nordland og hvordan kan vi bli ennå smartere?

3 Smart Spesialisering (S3)

4 Smart spesialisering Regionene må ta grep om forskningspolitikken Regional spesialisering ut fra egne forutsetninger Vekst i storbyene er ikke nok, alle regioner er viktige for Europas ökonomi Hvordan gjöre forskning mer relevant for ökonomien? Eus strategi for reindustrialisering

5 Hva er nytt med S3? S3 betyr at alle regioner skal kunne få et regionalt innovasjonssystem S3 er nedenfra og opp (place based development) S3 som plattform for politikkutvikling (multi level governance) S3 har en egen plattform i Sevilla (IPTS) S3 har en lärebok som alle skal fölge S3 er et Europeisk kvalitetssikringssystem for regionale utviklingsplaner (Kreta) S3 som kondisjonalitet for Strukturfondspenger S3 og Horizon 2020

6 Hva er et regionalt innovasjonssystem (RIS)? Universitet som driver näringsrelevant forskning Näringsliv som har nytte av universitetet Regionale institusjoner som koordinerer Velfungerende regionalt arbeidsmarked Alle regioner har ikke et RIS i dag

7 Fra S3 til 4H Stedsbasert Regional utvikling Bärekraftig utvikling samfunn näringsliv natur Politikk, administrasjon forskning

8 Hva med Nordland?

9 innovasjoner DUI Doing, Using Innovating (low tech) STI Science-technology innovation (high tech) DUI + STI= sant

10 Metode i prosjektet Panda-data Survey Intervju, fokusgrupper Andre tilgjengelige kilder

11 Axis Title Nordland ligger ikke i Nord-Norge Fylkesvis fordeling av vareeksporten fra Nordland, Troms og Finnmark Nordland Troms Finnmark Matvarer, drikkevarer, tobakk Fisk Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk

12 Nordland er sterkere enn Norge 40 Konkurransedyktighet Norge med olje og gass Norge uten olje og gass Nordland uten olje og gass

13 Eksport fra Nordland Series 1 LEVERANDÖRER TURISME MARIN Series 1 PROSESSINDUSTRI

14 Norge har den Hollandske syken EU MÅL

15 Styrker: Nordland har løsningen Norge har problemet. Nordland ER mer globalt konkurransedyktig enn Norge. Fylket har tre globalt konkurransedyktige klynger med leverandørindustrier som også er i ferd med å utvikle relatert eksportrettet virksomhet Næringslivet i Nordland har høyt utviklede evner til å gjøre avanserte entreprenørielle oppdagelser, ved å skape nye næringer relatert til utnytting av naturressurser. Svakheter: Sektorsamordning utenfor regional kontroll Begrenset handlingsrom for regionale strategier «Krig» mellom vekst og vern. Ingen nasjonal strategi for reindustrialisering og bærekraftig utvikling Et nasjonalt arbeidsmarked som styrker «den hollandske syken» i Norge Smart 4 h Muligheter: Bærekraftig utvikling Videreføre positive erfaringer med RIS og klyngeutvikling i nye sektorer Innføre «den tyske modellen» for utdanning og innovasjon i eksportklyngene Entreprenørielle oppdagelser og utnytting av nye muligheter basert på naturressurser som er løsningen på Norges strategiske problem Trussel: Næringsmessige konsekvenser av hollandsk syke Forvitringen av regionalt forankret kunnskap fortsetter Frakoblingen mellom samfunnsutvikling og eksportorientert næringsvirksomhet fortsetter

16 Spesialisering Innovasjon innenfor den spesialiserte kjernen Prosessindustri Lokal DUI Global STI Marin Lokal DUI Nasjonal STI Regional STI-stötte Turisme/ opplevelser Lokal DUI Klyngeutvikling Regional STI-støtte SMART SPESIALI- SERING Innovasjon leverandørindustrien i Forsknings- og konsulentdrevet støtte til leverandørutvikling og nettverkssamarbeid. Klyngeutvikling. (Eksempel: oljevern, maritim klynge) Entreprenørielle oppdagelser Store regionale skippertak (eksempel: solcelleindustri) Drives av sterke aktører i kjernen (eksempel: oppdrett av torsk, lukkede anlegg) Et fremvoksende regionalt innovasjonssystem (eksempel: fra overnatting og servering til opplevelser)

17 Globale FoU utenfor Norge Egen organisasjon i Norge 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Egen organisasjon utenfor Norge FoU i Norge utenfor Nordland Offentlig forvaltning utenfor Norge

18 Små regionale Utviklingsaktører utenfor Norge FoU utenfor Norge Internt i Nordland 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Internt i Norge FoU i Nordland Utviklingsaktører i Norge Bedrifter i Nordland FoU i Norge Utviklingsaktører i Nordland Bedrifter i Norge

19 Gap: prosessindustri vs resten Offentlig sektor samlet FoU VGS/Fagopplæring Arbeidsmarkedsmyndigheter Planmyndigheter Infrastrukturmyndigheter Gap - andre Gap - prosessindustri Miljøvernmyndigheter Energimyndigheter Næringslivsmyndigheter Næringslivspartnere 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0

20 Gapanalyse De små regionale tilpasser seg betingelsene og er fornöyd Små, regionale firma Globale aktører De store globale kjenner presset fra konkurransen om investeringer og trenger en bedre 3H Forventning Gap

21 Entreprenörielle oppdagelser OPPLEVELSER INNENFOR REISELIV LUKKEDE ANLEGG FOR PRODUKSJON AV LAKS REGIONALE ENERGISYSTEM FOR PROSESSERING AV MINERALER MED NATURGASS SOM ENERGIKILDE VINDENERGI ENERGI BASERT PÅ HAVSTRØMMER BEDRE OLJERVERNUTSTYR

22 Entreprenörielle oppdagelser Lykkes når de har sterke aktörer bak seg Blir ofte liggende på is som svake prosjekter Involverer ofte nye måter å bruke naturen på Krig mellom vekst og vern

23 Nasjonale system Utdanningssystem 3 helix allmenfag fagoppläring universitet Polyteknisk universitet Politikk, administrasjon näringsliv forskning den tyske modellen DUI + STI allmenfag fagoppläring universitet Politikk, administrasjon näringsliv forskning Den anglosaksiske modellen DUI vs STI

24 Smart 4 H Innovasjon i kjernen Koble sammen utdanning, forskning og innovasjon i näringslivet lokalt Lokale arbeidsmarked som stötter opp om våre sterke eksportnäringer Innovasjon i leverandörindustriene Sats på de sterke, og på nettverk Omsorg for entreprenörielle oppdagere Strategi for bärekraftig utvikling

25 Hvordan kan Nordland bli smartere? Vi burde ha hatt et stort teknologisk universitet, men.. Både universitetet og ingeniörhöyskolen har begrensninger, og trenger hjelp til å bli bedre Lokale lösninger for forskning, fagoppläring og innovasjon (den tyske modellen) Nettverk til sterke universitet utenfor Nordland. Campus Helgeland

26 Spesialisering SMART SPESIALI- SERING Innovasjon innenfor den spesialiserte kjernen Innovasjon leverandørindustrien Entrepre-nørielle oppdagelser i Strategiske prioriteringer og tiltak Styrking av relevant nærings- og yrkesfaglig utdanning og lokal støtte til FoU og innovasjon - Styrking og likebehandling av næringsrettet og yrkesfaglig utdanningstilbud i næringsmiljøene - Regionalt tilpasset utvikling av fag(høy)skolemodeller tilpasset næringsmessige og strategisk behov (med overgang til universitetsutdanning/høgskoler og ingeniørutdanninger) - Sterkere samordning på tilbudssiden av utdannings- og næringsrettede virkemidler - Etablering av «test-bed Nordland» for spesifisering CCI-basert innovasjon Regional forsterking av relevant STI-støtte og tilstedeværelse - Etablering av lokale innovasjonssentra (etter modell bl.a. fra Finland) som bidrar til kunnskapsforankring og FoU-støtte til langsiktig næringsutvikling og differensiering - Utvikling av globale nettverk til universiteter - Supplere strategi for kunnskapsstøtte med fokus på mer åpen konkurranse i tillegg til regional styring Styrking av bruker produsent relasjoner - Forsknings- og konsulentdrevet støtte til leverandørutvikling og nettverkssamarbeid. Klyngeutvikling. (Eksempel: opplevelsesnæring, oljevern, maritim klynge) - Fjerne innovasjonshindrende reguleringer - Offentlig bruk av innkjøpsstrategi for leverandørutvikling Regionalisert forvaltningsregime for bærekraftig utvikling - Statlig medvirkning til grunnlagsinvesteringer - Langsiktige innovasjonspenger - Støtte til svake prosjekter med stort potensiale - Utviklingsforsøk for økt regionalt handlingsrom

27 Oppfølgingssystem S3 Strategiske aktiviteter i oppfølging av strategiens innsatsområder og resultater: - Benchmarking og læring - Utvikling - Effekt-vurdering - Strategisk samhandling - Regionalt handlingsrom Indikatorområder og forbedrings-/styringsprosesser Videreføring av GAP-analysen og dialogarenaer - Gapanalyser - Fokusgrupper - S3-forum - VRI-forankring av metodelæring fra S3 Ekstern referanseutvikling og metodelæring - Transnasjonal læring ved deltakelse på EUs metodeutvikling og erfaringer med Smart spesialisering - Integrering mellom S3 strategi og øvrig regionale utviklingsnettverk (Interreg, EUs FoU-programmer) - S3 Fellesaktivitet i metodeutvikling i VRI nasjonalt Programbasert evalueringsindikatorsystem - Innsats, endringer, resultater og effekter innenfor strategiens 3 hovedfokusområder og samordningsaktiviteter - Følgeevaluering - Benchmarking Utvikling i regionalt handlingsrom og samordning (bærekraft) - Etablering av regional utviklingsarena (forsøksprosjekter) - Styringsdialog om regionalisering og integrasjon av relevante politikkområder