Tidlig oppdaging og oppfølging av elevenes læringsutvikling og - utbytte

Transkript

1 Tidlig oppdaging og oppfølging av elevenes læringsutvikling og - utbytte Skoleomfattende tilnærming til kartlegging og læringsstøtte basert på «Respons to Intervention» Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen

2 Bakgrunn Språk lesing sosial atferd Bruk av kartleggingsverktøy for tidlig identifisering av vansker Barns vansker med språk lesing og sosial atferd Skolens betydning Tilnærmingen «Respons to Intervention» Kartleggingsverktøy for sosial atferd i læringssituasjonen (ESBA) Kartleggingsverktøy for leseutvikling (ORF) Valideringsstudie Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

3 Bakgrunn Omfang enkeltvedtak spesialundervisning : Totalt 8,6 % (52 723) i trinn 5,6 % i 1.-4.trinn 9,8 % i 5.-7.trinn 11,2 % i trinn Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

4 8,7 % 7,4 % 6,9 % 4,7 % Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

5 Frafall i videregående skole 7 av 10 (69 %) elever fullfører etter fem år 56 % fullfører på normert tid (Statistisk sentralbyrå, 2013) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

6 Lav sosial ferdighetsmestring Kilde: St.meld. Nr. 16 ( ) og ingen sto igjen.

7 Skolefaglig kompetanse Problematferd Sosial kompetanse 7 Gresham, 2005

8 Språk Sosial atferd Lesing Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

9 Språkutvikling leseutvikling prososial atferd Stor sammenheng mellom språkforståelse i førskolealder og leseforståelse i skolealder (Elleman,mfl.,2009; Frost,m.fl.,2009; Hagtvet, 1996,1997; Hagtvet,m.fl.,2011; Lyster,2000; Melby- Lervåg,2011) Språkutviklingsvansker predikerer lesevansker som igjen gir økt risiko for lav skolefaglige mestrings- og prestasjonsmotivasjon som i sin tur kan påvirke sosial atferd og mental helse (Hagtvet, mfl., 2011; Melby-Lervåg, 2011; Løge & Thorsen, 2005; Ottem & Lian, 2008) God leseutvikling grunnleggende for annen skolefaglig ferdighetsutvikling og kunnskapstilegnelse (Algozzine, et.al., 2011) 9

10 Språkutvikling leseutvikling prososial atferd Passive elever som viser inagerende atferd og mindre sosial selvhevdelse får mindre støtte i læringssituasjonen, og har økt risiko for å bli hindret i sin læring (Lund, 2010) Tidlig faglig nederlag i sammenheng med utagerende atferd øker sannsynligheten for senere kriminell «karriere» (Greenberg, m.fl.,2004) Lav sosial kompetanse kan predikere antisosial atferd, mens sosial kompetanse kan redusere slik risikoutvikling (Nordahl,2000; Ogden,2009) 10

11 Skolers bruk av kartleggingsverktøy Grades 1-7 (n=135)

12 OS400 ReleMo TRAS Krogs tegnetest Ord for alt Nya sit Multi 5-7 Tempolex AMO Aston Index Aski Raski KTI Arbeidsprøven OL60 LOGOS Lesesenterets staveprøve DAMMs Ringeriksmaterialet SL60 Leselos Bokstavtesten NSL Osloprøven S40/SL40 HOA Kåre Johnsen Arbeid med ord Kartleggeren Språk 6-16 STAS SOL LUS Ordkjedetest Carlsten Språk- og leseutvikling 100 N=

13 Sosial atferd Innblikk Psykologisk førstehjelp 2 N=135 ADDES 4 Sosiogram 6 SWIS (problembehavior) 8 Løpende elevsamtaler 15 Trivselundersøkelse 24 Elevundersøkelsen (5-7tr)

14 Barns vansker med språk, lesing og sosial atferd Psykologi i kommunen nr Heterogent utvalg norsktalende enspråklige elever (N=942) 481 gutter/ 461 jenter 2.-5.trinn skoler som implementerer PALSmodellen 14

15 Måleinstrumenter «Semantiske ferdigheter» - 8 lærervurderte utsagn fra «20 spørsmål om språkferdigheter» «Barns relasjoner til andre» - 7 lærervurderte tilleggsutsagn fra «20 spørsmål om språkferdigheter» «Vurdering av sosial atferd i læringsmiljøet» - 12 lærervurderte utsagn «Vurdering av leseutvikling» - 3 lesetekster (avkoding) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

16 Gjennomsnittlig prosentilrang med prosentvis fordeling av omfanget barn i hver gruppe. Relasjoner til andre Sosial atferd Semantikk Lesing 46,2% 57,9 19,5% 18,1 % 67,3 38,7 58,2 20,4 64, ,9 16,1 % 33,8 67,5 63, ,3 20,6 19,5 17 Kluster 1 (N=435) Kluster 2 (N=184) Kluster 3 (N=171) Kluster 4 (N=152) Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

17 Skolens betydning Longitudinelle studier (Vinnerljung, m.fl., 2013) Å klare seg bra på skolen og få en utdanning er... den sterkeste beskyttende faktor for utsatte barns langsiktige utvikling (Socialstyrelsen, 2010) Studien viser hvordan barn klarer seg på skolen. Lave eller ufullstendige karakterer i 9. klasse øker risikoen for fremtidig psykososiale problem (alvorlig kriminalitet 8-10 ganger så vanlig) Hvor mye av risikoen for fremtidige psykososiale vansker kan statistisk forklares av å ikke lykkes på skolen? Svar: 40-60% 17

18 Hvordan motvirke at barn mislykkes på skolen tidlig Kompenserende innsatser Samme forventninger til alle barn Anvende metoder som er forskningsbasert Gjør gode pedagogiske/psykologiske utredninger for å hjelpe (ikke sortere) Systematisk arbeid for å øke lese- og regneferdigheter (så tidlig som mulig) Barnehage med sterke pedagogiske innslag (særlig for utsatte barn) Vinnerljung

19 «Respons to Intervention» Indikert < 20 perc. Selektert 20-40perc. Universelt tiltaksnivå > 40perc. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

20 Tradisjonell tilnærming Spesialundervisning Gråsonen Ordinær undervisning

21 Respons til intervensjon RtI Spesialundervisning Ordinær undervisning Intervensjon

22 Hva er «Respons til intervensjon- RtI»? En dynamisk tilnærming for å fremme elevenes læring og utvikling gjennom nøyaktig og systematisk kartlegging av elevenes læringsutbytte og bruk av kartleggingsdata for tidlig tilpasning og oppfølging av opplæringsstøtte (intervensjon) i forhold til den enkelte elevs utviklingsbehov og læringsforutsetninger. 22

23 Vurderingsbegreper Benchmark kort vurdering(kartlegging) av elevenes ferdighetsutvikling (skolefaglig/sosialt) basert på hva som er forventet utviklingsnivå på alderstrinnet. Hvilke elever er i god utvikling hvilke elever trenger mer individuell støtte? Progress Monitoring regelmessig og gjentagende vurdering (kartlegging) av elevens utbytte av de tilpassede intervensjonene. Virker det eller må vi foreta endringer? Side 23

24 Prosedyremodell for RtI beslutninger Prosedyresteg Beslutningsspørsmål Data 1. Identifiser behov 2. Valider behov (nøyaktighetssjekk) Er det elever som trenger støttetiltak? Hvor mange? Hvem? Er vi sikre på at de identifiserte elevene har behov for støttetiltak? Kartleggingsdata (screening) Utdypende testdata/funksjonsvurdering (diagnostisk vurderingsdata) og nødvendig tilleggsinformasjon 3. Planlegg og implementer støttetiltak (intervensjon) 4. Evaluer og modifiser støttetiltak 5. Evaluer læringsutbyttet Hvilket nivå av støttetiltak for hvilke elever? Hvordan gruppere elevene? Hvilke mål, spesifikke ferdigheter, program/metoder/innlæringsstrategier? Har støttetiltaket (intervensjonen) den tilsiktede effekt for den enkelte elev? Den enkelte skole: Hvor virkningsfulle er de universelle forebyggende intervensjonene (nivå 1)? De selekterte (nivå 2)? Og de indikerte (nivå 3)? 24 Utdypende testdata/ funksjonsvurdering (diagnostisk vurderingsdata) og nødvendig tilleggsinformasjon Oppfølgende kartlegging og systematisk evaluering av tilgjengelig intervensjonsdata Vurdering av læringsutbytte

25 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 4 Alle elever på hvert trinn Tilleggsvurdering Undervisning Resultater/ oppfølging Høst Universell kartlegging Vinter Vår Intensiv 1-5% Supplerende 5-10% Individuell vurdering Individuell vurdering Individuell undervisning Differensiert smågruppeundervisning i forhold til ferdigheter 2 pr. måned 1pr. måned Kjerne 80-90% Ingen Fortsetter med ordinær undervisning Trinnvis vurdering i klasserom Side 25

26 Kartlegging av sosiale ferdigheter i læringssituasjonen Elementary Social Behavior Assessment (ESBA) 12 vurderingsledd for Universell kartlegging 3-punktskala Oppfølgende kartlegging 6 punktskala Datavurdering Basert på Walker Survey Instrument : WSI (Walker & McConnell, 1988) Systematic Screening for Behavior Disorders : SSBD (Walker & Severson, 1992; 2002) SBS Inventory of Teacher Social Behavior Standards and Expectations (Walker, 1995) Side 26

27 Elev: Dato: Klasse: Lærer: Universell kartlegging Område F=fag; S=sosialt; A=atferd F S A 1. Hører godt etter når læreren snakker og gir beskjeder. a. Vender seg mot deg når du snakker. b. Ser på deg og hører etter. c. Er oppmerksom og får med seg det du sier. 1. Følger lærerens beskjed. a. Tar frem nødvendig materiale. b. Går fort i gang med arbeidsoppgavene. c. Begynner med det han/hun er bedt om å gjøre uten å somle. 1. Arbeider selvstendig og organisert. a. Gjør sitt beste. b. Er engasjert. c. Forhaster seg ikke. d. Gjør en ting om gangen. e. Holder seg til oppgaven. 1. Sitter ved plassen sin (pulten) og jobber. a. Arbeider konsentrert. b. Fullfører oppgaven innenfor tildelt tid. 27

28 Kartlegging og vurdering av sosiale ferdigheter i læringssituasjonen Side 28

29 Side 29

30 Kartlegging og vurdering av leseutvikling (avkoding) klasse Side 30

31 Kartlegging og vurdering av leseferdighet klasse Norsk utviklet versjon av delprøven «Oral Reading Fluency» (ORF) basert på DIBELS Dynamic Indicators of Basic Early Literacy Skills Leseflyt godt mål på leseferdighet - avkoding - nøyaktighet - automatisert prosess flyt (prosedi) - forståelse

32 Decoding Decoding is the foundation on which all other reading skills build --- Decoding refers to the process of translating printed words into sound (pronounce/reading loud) Word identification skill Decoding accuracy (# of times correct sounds) Decoding speed/efficiency (# of wcpm)

33 Benchmark Kartlegging 3 ganger i året (høst, vinter, vår) Alle elever leser høyt tre forskjellige tekster av lik vanskelighetsgrad ved hver kartlegging (1 minutt) Antall riktige ord telles nøyaktighetsprosent - kvalitet på lesingen Kompletteres med Gjenfortelling av innhold Understreke at hurtiglesing uten forståelse verken er hensikt eller mål for kartleggingen Oppdage hurtiglesere som ikke får med seg innholdet (noen få) Understreke betydningen av at forståelse er det vesentligste Trygge lærerne på at kartleggingen gir et riktig bilde av leseferdighet og forståelse Inndeling i percentiler Under 20 percentilen indikerte tiltak Mellom percentilen selekterte tiltak Over 40 percentilen universelle tiltak

34 Progress Monitoring Ca. 15 tekster på hvert trinn lik vanskelighetsgrad Anvendes for løpende vurdering av elever etter intervensjoner på selektert og indikert nivå for å måle progresjon f. eks. hver 14. dag eller etter behov. Etablere progresjonslinje - baseline og mål (halvårlig/årlig) PM-tekstene kan være på klassenivå eller under (avhengig av lesenivå) Tekstene kan også brukes til repetert lesing når de ikke lenger er aktuelle for vurdering av eleven

35 Samarbeid mellom Atferdssenteret og Conexus - Vokal VOKAL er et nettbasert system som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning og bedre oppfølging av den enkelte elev Omfatter 75 % av grunnskolene i landet Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

36 Side 36