Hele skolen med! NAFOs fagkonferanse: Effektiv innsats i skolen 24.januar 2014 Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen
|
|
- Oda Henriette Abrahamsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hele skolen med! NAFOs fagkonferanse: Effektiv innsats i skolen 24.januar 2014 Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen
2 Læringssyn og forståelse Læringsstøtte med et bredt læringsbegrep Helhetlig skoleomfattende tilnærming Undervisningsledelse elevenes læringsutbytte Læringsstøtte og utbytte: Respons til intervensjon (RtI) Dynamisk vurdering av sosial atferd i læringssituasjonen Dynamisk vurdering av leseutvikling Team- og databasert tilnærming 2
3 LÆRINGSSYN OG -FORSTÅELSE 3
4 Utviklingspsykologisk forståelse og perspektiv på læringsmiljøets betydning for utvikling, tilpasning og læring: Læringsmiljøet et komplekst gjensidig samspill av kontekstuelle forhold og sosiokulturelle betingelser i og utenfor skolen. Læring og utvikling vises over tid som en prosess og resultat av læringsmiljøets komplekse samspill og mellom genetiske/ biologiske, sosiokulturelle og psykososiale læringsbetingelser. 4
5 forts. Gjensidig tilpasning mellom barn i utvikling og et miljø i forandring (hjemme, på skolen, i nabolaget, etc.) utviklingsøkologisk perspektiv (Bronfenbrenner, 1979; Sroufe & Rutter, 1984) Sosial-kognitiv læringsteori self-efficacy og mestring (Bandura, 1986) Sosial interaksjons- og sosiokulturell utviklingsteori (ZPD) (Vygotsky, 1992) 5
6 forts. Sosial interaksjonslæringsteori (Patterson, 1982; 2002) Dialogisk samspill i læring (Hundeide; Dysthe i Dysthe, 2001) Effektmodell for risiko- og beskyttelsesfaktorer (Masten, 2001) 6
7 Typer risiko- og beskyttelsesfaktorer Barnet Familien Skole/venner/slekt 7
8 Fra risikoforløp til positiv utvikling Helhetlig, systematisk og systemisk innsats Forebyggende tiltak: proaktivt og god investering Utgangspunkt i beskyttende faktorer Vurdere risikofaktorer for tiltakstilpasning
9 LÆRINGSSTØTTE MED ET BREDT LÆRINGSBEGREP 9
10 Språk Sosial atferd Lesing 10
11 Språkutvikling sosial atferd Stor sammenheng mellom språklig mestring og sosial kompetanse (Løge & Thorsen, 2005) Betydelig forskjell i barns (12-36 mnd) språkutvikling relatert til sosioøkonomiske familieforhold (Hart & Risley, 1995) Forskjellen utgjør både sosiale ujevnheter i barns sosiale relasjoner og innvirker på fremtidige utviklingsmuligheter (Frost, 2010) 11
12 ord pr. time
13 Språkutvikling leseutvikling prososial atferd Stor sammenheng mellom språkforståelse i førskolealder og leseforståelse i skolealder (Elleman,mfl.,2009; Frost,m.fl.,2009; Hagtvet, 1996,1997; Hagtvet,m.fl.,2011; Lyster,2000; Melby- Lervåg,2011) Språkutviklingsvansker predikerer lesevansker som igjen gir økt risiko for lav skolefaglige mestrings- og prestasjonsmotivasjon som i sin tur kan påvirke sosial atferd og mental helse (Hagtvet, mfl., 2011; Melby-Lervåg, 2011; Løge & Thorsen, 2005; Ottem & Lian, 2008) God leseutvikling grunnleggende for annen skolefaglig ferdighetsutvikling og kunnskapstilegnelse (Algozzine, et.al., 2011) 13
14 Språkutvikling leseutvikling prososial atferd Barn med språkvansker har forhøyet risiko for utvikling av psykososiale vansker (Ottem & Lian, 2008) 51 % av barn med språkvansker i førskolealder hadde psykososiale vansker i voksen alder (Dalby m.fl, 2009) Hvorav 71 % hadde lesevansker og 65 % mottok uføretrygd 14
15 Språkutvikling leseutvikling prososial atferd Passive elever som viser inagerende atferd og mindre sosial selvhevdelse får mindre støtte i læringssituasjonen, og har økt risiko for å bli hindret i sin læring (Lund, 2010) Tidlig faglig nederlag i sammenheng med utagerende atferd øker sannsynligheten for senere kriminell «karriere» (Greenberg, m.fl.,2004) Lav sosial kompetanse kan predikere antisosial atferd, mens sosial kompetanse kan redusere slik risikoutvikling (Nordahl,2000; Ogden,2009) 15
16 Språkutvikling leseutvikling prososial atferd 50-70% av norske fengselsinnsatte viser i følge Manger, m.fl., 2006: Leseferdigheter langt under gj.snittet for unge Spesifikke lærevansker og konsentrasjonsvansker Lav motivasjon for læring og dårlige læringsstrategier Lav eller ufullstendig ferdighetsoppnåelse i grunnskolen predikerer fremtidige psykososiale problemer (Socialstyrelsens sosialrapport, 2010) 16
17 Skolefaglig kompetanse Problematferd Sosial kompetanse 17 Gresham, 2005
18 Mental helse, atferdsproblemer og skoleprestasjoner Ofte sammensatte problemer mange unge har flere problemer Vanskelig å fastslå om ulike kombinasjoner av problemer slår sterkere ut Manglende oversikt over skolefaglig utvikling/prestasjoner Mcleod, mfl
19 Forts. Unge med oppmerksomhetsproblemer, kriminell atferd eller rusproblematikk har lavere skoleprestasjoner (særlig rusproblematikk kombinert med andre problemer) (McLeod, m.fl. 2012) Unge med psykiske problemer sliter i skolen og presterer dårligere (McLeod, m.fl. 2012) Både eksternalisert og internalisert problematferd vil kunne hemme skolefaglige læreprosesser (Horner & Baker, 2009; Lund, 2010; Ogden, Sørlie, & Hagen, 2007; ) og vice versa 19
20 Mestring (Self-Efficacy) Motivasjon Sosiale ferdigheter Skolefaglige ferdigheter Side 20
21 Elever med atferdsproblemer eller ADHD-diagnose - sammenlignet med andre grupper elever som mottar spesialundervisning og med elever som ikke har vansker Relativt dårlige karakterer i norsk, matematikk og engelsk ( klasse) selv om de kan ha gode intellektuelle ressurser Lav motivasjon og arbeidsinnsats (lærervurdert) Mestrer læring dårlig og har lav sosial kompetanse (lærervurdert) Trives dårligere, har lavere arbeidsinnsats, har dårligere relasjon til lærerne og har dårligere faglig og sosialt læringsutbytte enn andre grupper elever 21 (Nordahl og Sunnevåg, 2008)
22 Skolens betydning Longitudinelle studier (Vinnerljung, m.fl., 2013) analyser av registerdata fra 10 svenske nasjonelle registere for alle barn i Sverige født i Vi använde. Oppfølging av personer fra 16-års alder til år i 2005, hvorav barn fra familier som mottok stor grad av sosialhjelp barn oppvokst i fosterhjem 22
23 Å klare seg bra på skolen og få en utdanning er... den sterkeste beskyttende faktor for utsatte barns langsiktige utvikling (Socialstyrelsen, 2010) Studien viser hvordan barn klarer seg på skolen. Lave eller ufullstendige karakterer i 9. klasse øker risikoen for fremtidig psykososiale problem (alvorlig kriminalitet 8-10 ganger så vanlig) Hvor mye av risikoen for fremtidige psykososiale vansker kan statistisk forklares av å ikke lykkes på skolen? Svar: 40-60% (Vinnerljung, 2013) 23
24 Lav skolemestring flere og sammensatte årsaker Svake kognitive ferdigheter ved skolestart Andre individuelle kjennetegn og sårbarhet Atferdsproblemer (mange typer) Helseproblemer (mange typer) Svak støtte fra hjemmemiljøet, vanskelig barndom, etc. Skolerelaterte faktorer Lav status blant jevnaldrende 24
25 Hvordan motvirke at barn mislykkes på skolen tidlig Kompenserende innsatser Samme forventninger til alle barn Anvende metoder som er forskningsbasert Gjør gode pedagogiske/psykologiske utredninger for å hjelpe (ikke sortere) Systematisk arbeid for å øke lese- og regneferdigheter (så tidlig som mulig) Barnehage med sterke pedagogiske innslag (særlig for utsatte barn) Vinnerljung
26 Enkeltvedtak om spesialundervisning : Totalt 8,6 % (52 723) i trinn 5,6 % i 1.-4.trinn 9,8 % i 5.-7.trinn 11,2 % i trinn 26
27 Frafall i videregående skole 7 av 10 (69 %) elever fullfører etter fem år 56 % fullfører på normert tid (Statistisk sentralbyrå, 2013) 20-25% av elevene har kontinuerlig eller i perioder ikke utbytte av opplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2009) 27
28 HELHETLIG SKOLEOMFATTENDE TILNÆRMING 28
29 FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende målrettede tiltak ALLE 80-90% av elevene gjør og presterer som forventet Alle ansatte møter alle elever med forebyggende tiltak Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov 29 Positiv læringsstøtte og veiledning
30 Skoleomfattende helhetlig tilnærming Lesing og sosial atferd i samme skoleutviklingsperspektiv (mange jobber med samme fag på tvers av trinn eller ulike fag på samme trinn). To kritiske områder for skolefaglig og sosial mestring. Vurdere sammenhengende områder i tiltaksbeslutning (jf. helhetssyn). Begge områder tilpasses trenivå forebyggingsmodell. Begge områder anvender en team- og databasert tilnærming på skole-, trinn- og individuelt elevnivå. 30
31 Øke antall elever Skolefaglige tiltak (med kvalitetsmål) Nivå 3 Indikert intervensjon (for enkeltelever) Vurderingsbasert Intensiv daglig dose i smågruppe Skoleomfattende modell for elevenes mestring og ferdighetsutvikling FÅ Atferdsmessige tiltak (med kvalitetsmål) Nivå 3 Indikert intervensjon Intensiv sosial ferdighetstrening Komplett funksjonell atferdsvurdering/atferdsstøtteplan Familie Nivå 2 Selektert intervensjon (for noen elever i lav risiko) Gruppetiltak med individuelle mål basert på kjernestoffet Målrettet og tilpasset Hyppig respons Nivå 1 Universell intervensjon (for alle elever) Forebyggende - proaktiv Klassens kjernestoff Evidensbasert undervisningsopplegg NOEN ALLE Kartlegging alle elever Nivå 2 Selektert intervensjon (for noen elever i lav risiko) Enkel funksjonell atferdsvurdering/atferdsstøtteplan Gruppetiltak med individuelle mål Nivå 1 Universell intervensjon (for alle elever) Forebyggende - proaktiv Direkte undervisning av forventninger til atferd Positiv anerkjennelse og oppmuntring RtI: Et kontinuum for kartlegging og vurdering av atferd og skolefaglig utvikling, undervisning, veiledning og oppfølging integrert 31 på tre nivåer Mer intensiv støtte
32 UNDERVISNINGSLEDELSE ELEVENES LÆRINGSUTBYTTE 32
33 33
34 Metaanalyser - elevenes læringsutbytte: 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever Elevenes læringsutbytte (>.60 = stor effekt) Område Lærerens tilbakemelding til elevene (positiv, støttende, konstruktiv) ES.73 Lærerens tydelighet og struktur i undervisning.71 Positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer.72 Kognitive strategier; dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering (Hattie, 2009)
35 Lærerens atferd i relasjon til elevene: Undervisningsledelse Sett konkrete tydelige mål og forventninger Gi påminnelser og forklaringer løpende gjennom timen Gi tydelige og gode beskjeder Forklar, vis, demonstrer alt innhold Engasjer elevene gjennom timen Gi elevene muligheter for å respondere Gruppevis og individuelt Led dem på sporet Gi hyppig feedback Spesifikk ros og anerkjennelse 4:1 Korrigering 35
36 Side 36
37 Elevsamtale Engasjere og forplikte eleven i egen skoleutvikling skape en allianse. Bidrar til en strukturert samarbeidsallianse om et definert utviklingsmål. Anerkjennelse gjennom små steg til måloppnåelse og økt mestring. Prosedyre: Definere spesifikke utviklingsområde Velg reell målsatt innsats Konkretiser delmål og tidslinje Angi hvordan innsatsen skal anerkjennes Gjennomgå kontrakten nøye forklar betydningen av den Sett tid for oppstart og evaluering Alle som er involvert i kontrakten skal underskrive den - involver foreldre Side 37
38 LÆRINGSSTØTTE OG -UTBYTTE: RESPONS TIL INTERVENSJON (RTI) 38
39 Læringsstøtte og -utbytte Grunnleggende tenkning: Respons til intervensjon (RtI) Kartlegging Intervensjon organisering av undervisningsinnholdet Oppfølgende vurdering (evaluering) 39
40 Tradisjonell tilnærming Spesialundervisning Gråsonen Ordinær undervisning 40
41 Respons til intervensjon RtI Spesialundervisning Ordinær undervisning Intervensjon 41
42 Respons til intervensjon (RtI) Tradisjonelt syn er basert på å identifisere elevenes funksjonssvikt som hinder for utvikling og læring (sykdom) RtI er basert på risikovurdering med utgangspunkt i at alle barn har muligheter for positiv utvikling og læring (mestring) RtI identifiserer risikofaktorer i den hensikt å intervenere tidlig for å fremme positiv utvikling og forebygge negativ utvikling 42
43 Hva er «Respons til intervensjon- RtI»? En dynamisk tilnærming for å fremme elevenes læring og utvikling gjennom nøyaktig og systematisk kartlegging av elevenes læringsutbytte og bruk av kartleggingsdata for tidlig tilpasning og oppfølging av opplæringsstøtte (intervensjon) i forhold til den enkelte elevs utviklingsbehov og læringsforutsetninger. 43
44 Bruk av data/informasjon for beslutningstaking Skoleomfattende universell kartlegging: For å hindre at problemer oppstår eller utvikler seg i negativ retning. Oppfølging ( Progress Monitoring ): For tilpasning av undervisningsopplegg og hyppig evaluering og eventuelle endringer/justeringer. 44
45 Universell kartlegging Bruk av data/informasjon til å vurdere om: intervensjonene på det universelle tiltaksnivået gir tilfredsstillende resultat for minst 85% av elevene (skolefaglige og sosiale ferdigheter) hvilke elever som er i risiko for problemutvikling (skolefaglig og sosialt) og trenger tilpassede intervensjoner på selektert og indikert nivå 45
46 Vurderingsbegreper Benchmark kort vurdering(kartlegging) av elevenes ferdighetsutvikling (skolefaglig/sosialt) basert på hva som er forventet utviklingsnivå på alderstrinnet. Hvilke elever er i god utvikling hvilke elever trenger mer individuell støtte? Progress Monitoring regelmessig og gjentagende vurdering (kartlegging) av elevens utbytte av de tilpassede intervensjonene. Virker det eller må vi foreta endringer? Side 46
47 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 4 Alle elever på hvert trinn Tilleggsvurdering Undervisning Oppfølging Høst Universell kartlegging Vinter Vår Intensiv 1-5% Supplerende 5-10% Individuell vurdering Individuell vurdering Individuell undervisning Differensiert smågruppeundervisning i forhold til ferdigheter 2 pr. måned 1pr. måned Kjerne 80-90% Ingen Fortsetter med ordinær undervisning Trinnvis vurdering i klasserom Side 47
48 Prosedyremodell for RtI beslutninger Prosedyresteg Beslutningsspørsmål Data 1. Identifiser behov 2. Valider behov (nøyaktighetssjekk) Er det elever som trenger støttetiltak? Hvor mange? Hvem? Er vi sikre på at de identifiserte elevene har behov for støttetiltak? Kartleggingsdata (screening) Utdypende testdata/funksjonsvurdering (diagnostisk vurderingsdata) og nødvendig tilleggsinformasjon 3. Planlegg og implementer støttetiltak (intervensjon) 4. Evaluer og modifiser støttetiltak 5. Evaluer læringsutbyttet Hvilket nivå av støttetiltak for hvilke elever? Hvordan gruppere elevene? Hvilke mål, spesifikke ferdigheter, program/metoder/innlæringsstrategier? Har støttetiltaket (intervensjonen) den tilsiktede effekt for den enkelte elev? Den enkelte skole: Hvor virkningsfulle er de universelle forebyggende intervensjonene (nivå 1)? De selekterte (nivå 2)? Og de indikerte (nivå 3)? 48 Utdypende testdata/ funksjonsvurdering (diagnostisk vurderingsdata) og nødvendig tilleggsinformasjon Oppfølgende kartlegging og systematisk evaluering av tilgjengelig intervensjonsdata Vurdering av læringsutbytte
49 Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov 49 Veiledning
50 50
51 Barns vansker med språk, lesing og sosial atferd Psykologi i kommunen nr Heterogent utvalg norsktalende enspråklige elever (N=942) 481 gutter/ 461 jenter Alle elever innmeldt trinn skoler som implementerer PALSmodellen 51
52 Måleinstrumenter Items Semantiske ferdigheter Relasjoner til andre Sosial atferd Leseflyt 1 Glemmer hva ord betyr Sjelden sammen med andre barn. Hører godt etter når læreren snakker og gir beskjeder. Les 1 (T2) 2 Blander samme ord med lik mening Trenger ofte hjelp for å komme overens med andre. Følger lærerens beskjed. Les 2 (T2) 3 Vansker med å forstå vanlige ord 4 Problemer med å svare like raskt Andre barn blir ofte sinte på han/henne. Gir uttrykk for ubehag. Arbeider selvstendig og organisert. Sitter ved plassen sin og jobber. Leter etter de riktige ordene Virker som han/hun avviser Ber om hjelp på en hensiktsmessig måte 5 andre barn. Ufullstendige setninger Er ofte fortvilt/frustrert. Følger regler og gjør som forventet i klassen. 6 Les 3 (T2) 7 Bruker korte setninger Blir ofte avvist av andre barn. Følger regler selv om jevnaldrende oppmuntrer til å bryte dem. 8 Vansker med å gjenfortelle. Følger regler og gjør som forventet utenfor klasse- og undervisningsrommet. 9 Håndterer/regulerer sine følelser (ubehag, sinne, tristhet etc.) på en hensiktsmessig måte. 10 Kommuniserer godt med jevnaldrende og tåler kritikk/ korreksjon. 11 Går godt overens med jevnaldrende. 12 Løser konflikter med jevnaldrende på en hensiktsmessig måte uten voksenhjelp. 52
53 Gjennomsnittlig prosentilrang med prosentvis fordeling av omfanget barn i hver gruppe. Relasjoner til andre Sosial atferd Semantikk Lesing 46,2% 57,9 19,5% 18,1 % 67,3 38,7 58,2 20,4 64, ,9 16,1 % 33,8 67,5 63, ,3 20,6 19,5 17 Kluster 1 (N=435) Kluster 2 (N=184) Kluster 3 (N=171) Kluster 4 (N=152) 53
54 Avspeiler Omfang av naturlige grupperinger og antall barn i hver gruppe Betydningen av å fange opp vansker tidligst mulig for tidlig intervensjon Indikasjon om hvilke områder innsatsen bør legges Læreres bekymringsnivå med tanke på tiltaksanbefalinger Behovet for å øke elevenes læringsutbytte og mestring 54
55 DYNAMISK VURDERING AV SOSIAL ATFERD I LÆRINGSSITUASJONEN
56 Dynamisk kartlegging sosiale ferdigheter Progress Monitoring Tool PMT 12 vurderingsledd for Universell kartlegging 3-punktskala Oppfølgende kartlegging 6 punktskala Datavurdering Basert på Walker Survey Instrument : WSI (Walker & McConnell, 1988) Systematic Screening for Behavior Disorders : SSBD (Walker & Severson, 1992; 2002) SBS Inventory of Teacher Social Behavior Standards and Expectations (Walker, 1995) Side 56
57 Elev: Dato: Klasse: Lærer: Universell kartlegging Område F=fag; S=sosialt; A=atferd F S A 1. Hører godt etter når læreren snakker og gir beskjeder. a. Vender seg mot deg når du snakker. b. Ser på deg og hører etter. c. Er oppmerksom og får med seg det du sier. 1. Følger lærerens beskjed. a. Tar frem nødvendig materiale. b. Går fort i gang med arbeidsoppgavene. c. Begynner med det han/hun er bedt om å gjøre uten å somle. 1. Arbeider selvstendig og organisert. a. Gjør sitt beste. b. Er engasjert. c. Forhaster seg ikke. d. Gjør en ting om gangen. e. Holder seg til oppgaven. 1. Sitter ved plassen sin (pulten) og jobber. a. Arbeider konsentrert. b. Fullfører oppgaven innenfor tildelt tid. 57
58 Side 58
59 DYNAMISK VURDERING AV LESEUTVIKLING 59
60 Hvorfor? Kartlegging av leseferdighet flere ganger i året gir god oversikt over lesestatus og progresjon Begynne tidlig ikke vente og se Intensiv og tilpasset opplæring som vi vet gir bedre leseferdigheter for elevene som vi systematisk kan evaluere/tilpasse Side 60
61 Dynamisk vurdering av leseferdighet Utvikling av en norsk versjon av DIBELS Dynamic Indicators of Basic Early Literacy Skills med nytt innhold tilpasset norske elever (CTL - Center on Teaching & Learning, University of Oregon) Ordavkoding Leseflyt er en av de beste målene for leseferdighet - nøyaktighet - flyt - automatisert prosess - forståelse 61
62 Benchmark Kartlegging 3 ganger i året (høst, vinter, vår) Alle elever leser høyt tre forskjellige tekster av lik vanskelighetsgrad ved hver kartlegging (1 minutt) Antall riktige ord telles nøyaktighetsprosent - kvalitet på lesingen Kompletteres med Gjenfortelling av innhold Understreke at hurtiglesing uten forståelse verken er hensikt eller mål for kartleggingen Oppdage hurtiglesere som ikke får med seg innholdet (noen få) Understreke betydningen av at forståelse er det vesentligste Trygge lærerne på at kartleggingen gir et riktig bilde av leseferdighet og forståelse Inndeling i percentiler Under 20 percentilen indikerte tiltak Mellom percentilen selekterte tiltak Over 40 percentilen universelle tiltak 62
63 Side 63
64 Progress Monitoring 15 tekster på hvert trinn lik vanskelighetsgrad Anvendes for løpende vurdering av elever etter intervensjoner på selektert og indikert nivå for å måle progresjon f. eks. hver 14. dag eller etter behov. Etablere progresjonslinje - baseline og mål (halvårlig/årlig) PM-tekstene kan være på klassenivå eller under (avhengig av lesenivå) Tekstene kan også brukes til repetert lesing når de ikke lenger er aktuelle for vurdering av eleven 64
65 Side 65
66 TEAM- OG DATABASERT TILNÆRMING 66
67 Hva er våre mål? Hvordan når vi målene? Hvordan går det? 67
68 Ledelsesteam representativt sammensatt Skolens ledelse Skolens ansatte (ulike trinn, SFO, spesialpedagog/leseveileder og sosiallærer) Foreldrerepresentant PP-tjenesten 68
69 Hva er teambasert problemløsning? Et rammeverk for å anvende data/informasjon som grunnlag for problemløsning og beslutningstaking for å gjøre møter mere effektive og rasjonelle Utviklet av Steve Newton, Rob Horner og Anne Todd, Universitetet i Oregon - Bob Allgozzine og Kate Allgozine, Universitetet i North Carolina. Norsk bearbeiding og tilpasning: Anne Arnesen og Wilhelm Meek- Hansen, Atferdssenteret Side 69
70 Forbedre beslutningstaking Problem Tiltak Problem Problem- løsning Tiltak Handlingsplanlegging Data/ 70 informasjon
71 Evaluere og revurdere handlingsplan Vurdere status og identifisere problemer i forhold til definerte mål Innhenting og bruk av data Utforme hypoteser og forståelsesgrunnlag Teambasert problemløsningsmodell Utvikle og iverksette handlingsplan 71 Grunnlag for problemløsning Diskutere og velge løsninger Newton, Todd, Algozzine, Algozzine & Horner, 2008
72 Implementering Hvordan et program eller metode tas i bruk i bruk i en praktisk setting og graden av hvordan mål, retningslinjer og underliggende teoretiske prinsipper blir fulgt. Kulturell tilpasning Balanse mellom programmet eller metoden som beskrevet i en manual - og lokale tilpasninger skoler er forskjellige 72
73 Implementeringsstadier: Etablere et forpliktende samarbeid Utvelgelse, tilpasning og igangsetting Opplæring og veiledning Evaluere effekt Evaluere fidelity Sikre varig opprettholdelse 73
74 Fem steg Finne ut hva eleven kan (screening) Kunnskap om hva eleven bør kunne Dynamisk plan for hver enkelt elev fra hvor de er til hvor de bør være ut fra sine læringsforutsetninger Gruppering av elever med lignende læringsbehov Arbeide individuelt når det er mulig (kreativ bruk av personale assistenter) 74
75 Vurdering av implementeringskvalitet og intervensjonsutbytte Intervensjonens implementeringskvalitet = metodeintegritet Vurdere hvorvidt intervensjonen gjennomføres i henhold til beskrevet innhold og prosedyre (dvs. i hvilken grad blir intervensjonen gjennomført i praksis?) Vurdering av implementeringskvalitet: Observasjon ved hjelp av enkel Likertskala: Gjør f.eks. læreren som planlagt? Side 75
76 Vurdering av implementeringskvalitet og intervensjonsutbytte Vurdering av intervensjonsutbytte (effekt): Triangulering ved bruk av flere kilder Observasjon av elevens respons på intervensjonen i forhold til endring (før underveis etter) Selvvurdering (eleven) Samtale med foreldre, lærer, ev. SFO Vurderes i forhold til elevens utviklingsmål forventet kompetansemål Generalisert utbytte (oppfølging over tid på tvers av situasjoner/settinger: Progress Monitoring) Målbar ferdighetsskala (MFS) (Modul 2 håndbok side 87) Side 76
77 Planprosess Ledelsesteamet skal stå for planlegging, ledelsen involvert og ansvarlig Bruk alle tilgjengelige kilder: sjekklister, hendelsesrapporter, hemmende/fremmende faktorer o.s.v. Oppsummering sammenlign hva er oppnådd dette året? Skolens målsetning Hvor trengs forbedringer? Skoleomfattende, fellesområder, klasserom, individuelle støttesystem. Hva er realistisk? Kortsiktig Langsiktig Utform et overordnet mål for skoleåret hva er hovedutfordringen? Utform en handlingsplan (delplaner, årshjul for innlæring av ferdigheter o.s.v.) Hvordan måle fremgang? Sjekklister, hendelsesrapporter, elevvurderinger, brukerundersøkelser, annen informasjon Hvem er ansvarlig? Tidfest. Involver hele personalet 77
78 Ansvarliggjøring Problemløsning som modell for endring Hvordan involvere elevene? Hvordan involvere foreldre/foresatte? Hva er viktig for skolen som helhet? Hva kan jeg som leder, lærer, assistent, SFO, foreldre/foresatt bidra til på det personlige plan for å skape en bedre skole? Desto mer konkret desto bedre. 78
79 Opprettholde endring Let frem og snakk om forbedring/fremskritt ( Hva er blitt annerledes? Hvordan har dere greid det?) mestringsspørsmål, skalaspørsmål, unntaksspørsmål, mirakelspørsmål Hold fokus på små fremskritt Dokumenter, visualiser, utforsk Konstruer en virkelighet om forbedring (Løft) Lag en ny organisasjonshistorie (Løft) 79
I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen
I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen Nasjonal fagkonferanse 2010 Oslo kongressenter Veiledning FÅ 1-5%
DetaljerI-PALS. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse
I-PALS Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen PALS-konferansen 16.-17.septemeber 2010 Oslo kongressenter FÅ 1-5%
DetaljerTidlig oppdaging og oppfølging av elevenes læringsutvikling og - utbytte
Tidlig oppdaging og oppfølging av elevenes læringsutvikling og - utbytte Skoleomfattende tilnærming til kartlegging og læringsstøtte basert på «Respons to Intervention» Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen
DetaljerPALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring
PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring Ingunn Byrkjedal, Statped Vest & Anne Arnesen, Atferdssenteret St.melding 18 (2010-11) Læring og fellesskap
DetaljerHva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen
Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og
DetaljerLæringsmiljø prososial atferd, språk og lesing.
I-PALS Læringsmiljø prososial atferd, språk og lesing. En helhetlig tilnærming til tidlig oppdaging, positiv læringsstøtte og oppfølging av elevenes læringsutbytte Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen Bakgrunn
DetaljerPALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage
PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende
Detaljer22.09.2010. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse
RtI respons til intervensjon Organisering av skoleomfattende innsats for å fremme elevenes skolefaglige og sosiale ferdigheter FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 11 Innledning... 13 Del 1 Skoleomfattende positiv læringsstøtte «alle med»... 17 Kapittel 1 «Alle med»... 21 Skoleomfattende, positiv læringsstøtte tre fokusområder... 22 Skoleomfattende
DetaljerDynamisk kartlegging sosiale ferdigheter
Dynamisk kartlegging sosiale ferdigheter Progress Monitoring Tool PMT 12 vurderingsledd for Universell kartlegging 3-punktskale Oppfølgende kartlegging 6 punktskala Datavurdering Basert på Walker Survey
DetaljerPROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING
PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING STEG STEG STEG STEG Tilleggsvurdering Undervisning Resultater/ oppfølging Alle elever på hvert trinn Intensiv % Individuell vurdering Individuell undervisning x
DetaljerPALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerPROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
TEAMBASERT PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP 03.10.2011 Side 1 Hva er Teambasert problemløsning? Et rammeverk for å anvende data/informasjon som grunnlag for problemløsning og beslutningstaking for å gjøre møter
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerSkolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge
Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt
DetaljerKultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl
Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med
Detaljer16.09.2010. kvalitet. Implementeringskvalitet: Implementering. PALS- konferanse - 2010. Hvordan få PALS til å virke? Med vekt på :
Implementerings kvalitet PALS- konferanse - 2010 Wilhelm Meek-Hansen og Ingrid Madslien Implementeringskvalitet: Hvordan få PALS til å virke? Med vekt på : Måleinstrumenter for vurdering av implementersgrad
DetaljerEvaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet
Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,
Detaljerilj betydning i skolen
LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerGod praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet
God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x
DetaljerET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011
ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
Detaljer«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen
«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen HVA ER LØSNINGENE? Statped konferansen 16. Mars 2016 Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand 17.03.2016 Side 1 Virker i forhold til
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerKartlegging hva sier forskningen?
Kartlegging hva sier forskningen? Konferansen «Fremtidens spesialundervisning» Gardermoen 5.februar 2019 Anne Arnesen Institutt for spesialpedagogikk, UiO anne.arnesen@isp.uio.no Kartlegging... Hvorfor?
DetaljerFunksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper
Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak Anne Arnesen Atferdssenteret Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis www.atferdssenteret.no Læringsmål:
DetaljerNorsk logopedlags vinterkonferanse 9.mars Anne Arnesen
Begynnende lesevansker og leseutvikling i 2.-5. trinn: Tidlig identifisering og oppfølging ved bruk av kartleggingsinstrumentet Oral Reading Fluency (ORF) Norsk logopedlags vinterkonferanse 9.mars 2017
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerGrunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg
Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert
DetaljerHvilken effekt har PALS for elever i høyrisiko
Hvilken effekt har PALS for elever i høyrisiko gruppen? Del 1: Forskningsresultater Thormod Idsøe Atferdssenteret Høy forekomst av problematferd blant 3,5% av norske barn mellom 4 og 18 år (Skogen og Torvik,
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerImplementeringskvalitet: Bruk av måleinstrumenter for vurdering av implementeringsgrad. Implementering
Implementeringskvalitet: Bruk av måleinstrumenter for vurdering av implementeringsgrad Wilhelm Meek Hansen & Ingrid Madslien Atferdssenteret PALS konferansen 2009 Implementering Hvordan et program eller
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerLP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene
LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger
DetaljerPALS-konferanse
PALS-konferanse 30.11.2016 PALS på Ådnamarka Fra 2010-2016 en praksisfortelling Systemisk arbeid!?! Klare mål Skoleomfattende med sterk lederinvolvering Proaktivt Utholdenhet Tydelig fordeling av arbeidsoppgaver
DetaljerKvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13
Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerFor mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv
TIDLIG INNSATS TIMSS 2015 Internasjonal undersøkelse i naturfag og matematikk For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv 10 000 Vi må sikre
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerSkoleprosjektet - skolen som helsefremmende og forebyggende arena
Skoleprosjektet - skolen som helsefremmende og forebyggende arena Inger Marie Andreassen Psykolog v/forebyggende psykisk helsetjeneste iandre@lorenskog.kommune.no Marianne Egeberg Kolobekken Rektor v/kurland
DetaljerBygge kultur bygge bygd!
Glede ved å mestre Bygge kultur bygge bygd! Skolen jobber aktivt med å møte elever på det faglige nivå de befinner seg. Lærere er løsningsorienterte og søker samarbeid kollegialt for å finne de beste løsninger
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerLP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse
LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Rødtvet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Rødtvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerFotograf: Nina Blågestad
BRUKERUNDERSØKELSEN 29 Fotograf: Nina Blågestad Svarprosent: 57% Antall besvarelser: 3 534 Fana OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 3. februar til 5. mars 29, og er
DetaljerFotograf: Nina Blågestad
BRUKERUNDERSØKELSEN 2019 Fotograf: Nina Blågestad Svarprosent: 44% Antall besvarelser: 732 Arna OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 13. februar til 5. mars 2019, og
DetaljerFotograf: Nina Blågestad
BRUKERUNDERSØKELSEN 9 Fotograf: Nina Blågestad Svarprosent: 5% Antall besvarelser: Bergenhus OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 5. mars 9, og er gjennomført
DetaljerStord 6. februar 2009
Barn med atferdsvansker. Et forebyggende program rettet mot kommuner Stord 6. februar 2009 Regionskonsulent Jorid Bjørkås og regionskonsulent Owe Myklebust Innføring av PMTO i Norge Bakgrunn for satsningen:
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Rødtvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Godlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte
VEDLEGG TIL HENVISNING PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte Rapporten må baseres på systematisk kartlegging og observasjon, og gi konkrete beskrivelser. Oppsummering og vurdering
DetaljerFURUSET SKOLES PROFIL ( )
FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22
DetaljerLæringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale
DetaljerKvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport
Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole 2017-2018 Tilstandsrapport 2017-2018 Selvik skoles satsingsområder for 2017-2018 Ledelse Vurdering for læring Tidlig innsats Slik har Selvik skole jobbet
DetaljerFrode Heiestad Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing?
Frode Heiestad 2016 Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing? Dette skal vi se nærmere på: Hva kjennetegner skoler med godt psykososialt læringsmiljø? Hva sier
DetaljerForeldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl
Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 42% Garnes ungdomsskule
Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 42% RAM B LL Foto: Andrew M.S Buller / Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 43% Åstveit skole
Skolerapport Antall besvarelser: 181 BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 43% RAM B LL Foto: Andrew M.S Buller / Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 46% Rothaugen skole
Skolerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 8 Svarprosent: 46% RAM B LL Foto: Andrew M.S Buller / Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført i
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 49% Lynghaug skole
Skolerapport Antall besvarelser: 86 BRUKERUNDERSØKELSEN 208 Svarprosent: 49% RAM B LL Foto: Andrew M.S Buller / Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 36% Sandgotna skole
Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 208 Svarprosent: % RAM B LL Foto: Andrew M.S Buller / Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført i
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 47% Slåtthaug skole
Skolerapport Antall besvarelser: 24 BRUKERUNDERSØKELSEN 28 Svarprosent: 47% RAM B LL Foto: Andrew M.S Buller / Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerStrategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Trasop skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerFotograf: Nina Blågestad
BRUKERUNDERSØKELSEN 29 Fotograf: Nina Blågestad Svarprosent: 53% Antall besvarelser: 5 476 OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 3. februar til 5. mars 29, og er gjennomført
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kastellet skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerDyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-
Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori- og årsaksforklaringer. I fagmiljø brukes dyskalkuli
DetaljerOpplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127
(Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerBygge kultur bygge bygd!
Glede ved å mestre Bygge kultur bygge bygd! Skolen jobber aktivt med å møte elever på det faglige nivå de befinner seg. Lærere er løsningsorienterte og søker samarbeid kollegialt for å finne de beste løsninger
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerEn integrert skoleomfattende tiltaksmodell for å fremme god leseutvikling og sosiale ferdigheter
En integrert skoleomfattende tiltaksmodell for å fremme god leseutvikling og sosiale ferdigheter Sammenhengen mellom svake skolefaglige prestasjoner, lav sosial kompetanse og utvikling av problematferd
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerFotograf: Nina Blågestad
BRUKERUNDERSØKELSEN 219 Fotograf: Nina Blågestad Ytrebygda Svarprosent: 44% Antall besvarelser: 21 Rå skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 13. februar til 5.
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerRutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)
Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
DetaljerFotograf: Nina Blågestad
BRUKERUNDERSØKELSEN 9 Fotograf: Nina Blågestad Åsane Svarprosent: 46% Antall besvarelser: Blokkhaugen skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 5. mars
DetaljerFotograf: Nina Blågestad
BRUKERUNDERSØKELSEN 29 Fotograf: Nina Blågestad Fana Svarprosent: 42% Antall besvarelser: 86 Hop oppveksttun skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 3. februar til
DetaljerKristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped
Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
Detaljer