BÆRUM KOMMUNE. Barnehagens visjon: Alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv!

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE Barnehagens visjon: Alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv!

2 Lommedalen barnehage eies av Bærum kommune. Tjenesteleder: Britt Nesje Torvik (mobil tlf: ). Faglig veileder 100 % stilling: Toril K. Mørk (mobil tlf: ). Lommedalen barnehage består av to hus: Krydsby: Gamleveien 86, Telefon: Lesterud: Grorudenga 1 11, (egen fløy på Lesterud skole) Tlf: Postadresse: Bærum Kommune, Lommedalen barnehage, 1304 Sandvika Mail adresse: lommedalen.barnehage@baerum.kommune.no Krydsby består av fire avdelinger: Venus, Merkur, Mars og Tellus. Lesterud består av tre avdelinger: Jupiter, Saturn og Pluto (småbarnsavdeling). Håndvask: barn, foreldre, ansatte vasker hender når de kommer på morningen og før vi forlater barnehagen. Dette for å forhindre at smitte føres inn/ut av barnehagen. Bruk av vikarer: Ved sykdom av de faste voksne i barnehagen bruker vi primært vikarer på eget hus og/eller personaler fra andre avdelinger. Det kan være personale som har redusert stilling som arbeider ekstra ved behov, eller jobbe overtid. I noen tilfeller slår vi sammen avdelinger den første eller siste timen av dagen. Ved kjøp av vikartjenester bruker vi primært Personalhuset. Vi har et godt samarbeid, og de skaffer gode vikarer ofte på kort varsel. Når vi bruker vikarbyrået er det vikarbyråene som kvalitetssikrer sine vikarer med innhenting av referanser og alle har levert politiattest før de kommer ut i barnehagene. Mat i barnehagene: Lommedalen barnehage tar kr. 150 pr. mnd for mat (en dag pr uken), melk, bursdagfeiring, teaterforestillinger og turer. Barna under tre år, betaler kr 100 pr mnd. Matpenger kommer på egen giro pr. halvår. Summen ble sist vedtatt på Samarbeidsutvalgets møte vinteren 09. Det serverer smørelunsj en dag pr uke, en dag i mnd lages varmmat i stede for smørelunsj. Melk serveres til alle måltider hver dag. De av barna som har allergi eller av andre årsaker som kultur eller religion ikke kan spise det barnehagen lager, får alternativer. Det serveres også mat til nissefest, Lucia, karneval, skidager etc. De av barna som ønsker å spise frokost, spiser dette felles på kjøkkenet fra kl sammen med ansatte fra huset/avdelingene. Barna har med seg egen mat til frokost, melk serveres. Ettermiddagsmåltidet serveres ca kl , barna har med egen mat til måltidet, melk blir servert. Det er viktig at dere foreldre gir tilbakemeldinger til barnehagen dersom dere ikke ønsker at barna skal spise for mye grunnet tidspunktet for eventuelt middagsspising hjemme. Bursdagfeiring: Barnehagen har lagt seg på en sunn profil. Dette gjenspeiler seg også i matvalget når barna skal feire bursdag her i barnehagen. Bursdagbarnet kan velge mellom smoothie, fruktspyd og de eldste også popkorn. (sikkerhetsårsaker).

3 Personalet på avd.lesterud. Pluto Jupiter Saturn Tone Martinsen Vibeke Granlund, Gro Brandsar (hver onsdag for Vibeke). Bjørn Arve Bøifot Anita Rønningen, Barnepleier. Anette Kaars Baardvik Katrin Wengenrod Line Bjørklund (3 dager, mand, tirsd, onsd) Lise Guri Johnsrud (2 dager, torsd, fred). Helene Udvang, 40% Gro Brandsar/ Bente Hermansen-50% hver. Pauline Martinsen Helene Udvang, 60% Personalet på avd.krydsby. Mars Tellus Merkur Venus Lene Jansen Avdelings leder: Hanna Fyksen, på dispensasjon. Siw S.Kulen student på heltid i høsthalvåret. Marianne Bjørklund. Inger Elverud. Eldbjørg Hansen, Toril Lilleås, Barne og ungdoms arbeider. Fridag tirsdager/ Fredrik Bjørseth vikar. Åse Vibeke Teigen Kathrine J. Larsåsen Lisbet Schjøttelvig, Barnepleier, Camilla Haugen, Christian Parkstad Jansson Martine Scheele, Fagarbeider Trude Brunvoll, Fridag fredager/ Fredrik Bjørseth vikar. Karin Solberg, Barne og ungdomsarbeider 50% Laila Hofstad (vikar tirsd og onsd for Camilla og Lisbet) Ellen Marie Sperre Karin Solberg, Barne og ungdomsarbeider 40%

4 Forslag til klær og utstyr: Regntøy, gummistøvler, ullsokker, ullgenser eller fleece, ullundertøy eller superundertøy, vindtett dress (foret om vinteren), vanntette/vannavvisende votter, lue og løshals cherrox eller liknende høst/vår, varme støvletter om vinteren. Skiftetøy: Barna må ha skiftetøy i barnehagen, (ekstra sett med undertøy, sokker strømpebukse, genser og bukse). I tillegg trenger de innesko (sandaler eller tøfler). I den varme årstiden anbefaler vi joggesko dersom det er tørt ute, og ellers klær som tåler å bli skitne. Bevegelse gjør at bana blir svette og varme. Ved bruk av ull eller superundertøy (i vinterhalvåret), transporteres fukt ut, og barna holder seg gode og varme. Husk: barna er ute to tre timer hver dag! Forslag til hvordan en bør kle seg om høsten/vinteren: Innerste lag: Her bør man ha ullundertøy. Ull har den egenskap at den holder barna varme selv om de er våte. Superundertøy kan også brukes. Bomull innerst mot kroppen gjør at man lett fryser når man blir våt/svett. Innerst bør man ha tynne ullsokker og stillongs. Strømpebukser har den ulempen at vi må kle av barna alle klærne dersom de blir våte på bena. Mellomlag: Eventuelt tynn genser. Tykk ullgenser eller fleece. I hals bør barna ha ull eller fleecehals. Unngå skjerf, (sikkerhetsmessige årsaker). Ull- eller fleecebukse. Ytterste lag: Dress: På hodet: Sko: Votter: Vindtett, foret om vinteren, skikkelig regntøy når det er vått. Ull-lue eller vindtett lue med fleece inni. Cherrox eller liknende. Varme støvletter ved minusgrader. Vann- og vindtette votter. Sekk: Vi anbefaler en god tursekk, som siter godt på barnas rygg med rem som kan festes over brystet. Selv om barnet bare skal bære egen mat og drikke, strever de barna som har lekesekker fælt med remmer som sklir ned på skuldrene og feil vektfordeling. Husk at denne listen er ment som en anbefaling, og det er ikke emningen at en skal bruke en formue på merkevarer.

5 Pedagogiske metoder: Vi er kritiske til hvilke metoder vi velger å benytte i arbeidet vårt. Vi er opptatt av at metodikken vi velger skal ta vare på barns medvirkning, og at vi skal være gode barneveiledere. Metodene vi ønsker å benytte er: Jeg kan!, Konflikthåndteringsmodellen og Aksjonslæring. Metodene utdypes mer på høstens foreldremøte. JEG KAN! En løsningsfokusert arbeidsmåte for våre barn enten vi jobber med eller har foreldreansvar for dem. JEG KAN! Er basert på det vi kaller LØFT en forkortelse for løsningsfokusert tilnærming. For våre barn enten vi jobber med eller har foreldreansvar for dem er bare det beste godt nok. Vi vil gjerne gi dem en god start på livet. Navnet på metoden er ikke tilfeldig. Barn trives godt med å mestre og er eksperter på å lære seg nye ferdigheter. Gjennom leken søker de hele tiden nye erfaringer og skaffer seg kunnskap ved bruk av alle sansene. Metoden tvinger oss til å jakte på det som fungerer godt hos barnet, og når det får oppmerksomhet, får vi mer av det. Vi er alle enige om at barn utvikler seg best hvis de får oppmerksomhet rundt sine små sikre, synlige suksesser. Når barnet opplever at voksne er mest opptatt av lysglimtene, inspirerer det til fremgang og utvikling. Barn trenger bistand for å utvikle ferdigheter og lære seg viktige saker og ting i livet. Metoden JEG KAN fungere som et viktig bidrag til utvikling av barnets selvfølelse eller forståelse av seg selv. Fordi vi viser barnet at det kan lære seg nye ferdigheter og at m ye egentlig går bra, bidrar vi til å gi det en god plattform for egne valg og tro på egne muligheter.

6 Det kompetente barnet og den kompetente voksne i et likverdig samspill Vi snakker om det kompetente barnet og den kompetente voksne i et likverdig samspill. Den voksnes funksjon i konflikter er å være veileder, ved å hjelpe barna til å finne løsninger og øke barnas bevissthet om seg selv i forhold til andre. Vi har en holdning på at det er et likverdig forhold mellom barn og voksne. Barnas sosiale utvikling og læring er basert på konkrete erfaringer de gjør i samspill med andre i dagliglivet. Barns utvikling av sosial kompetanse er avhengig av oppmerksomme og engasjerte voksne. Å finne løsning på en konflikt er på ingen måte til hinder for at konflikten kan oppstå igjen, tilsynelatende lik og med samme aktører. Imidlertid vil en god håndtering eller løsningsprosess der barna får delta, gradvis gjøre barna i stand til å kjenne igjen problemstillinger og i større grad å kunne jobbe seg gjennom dem på egenhånd. Eksempel på konflikthåndtering (ICPS) Trinn 1: Klargjøring av problemet, barnet får hjelp til å beskrive konflikten. Hva skjedde? Her skal en finne ut hva skjedde, hva barna vil videre, og hva de ønsker hjelp til. Hva de ønsker hjelp til er det viktigste og ikke skyldspørsmålet. Vi bruker spørreord som: hva er det som har skjedd, hvordan skjedde det, hvem var med Det er et ord vi IKKE bruker, nemlig HVORFOR, for det kan gi barna mulighet for å bortforklare den aktuelle situasjonen. Trinn 2: Forslag til løsning, barnet får hjelp til å sette seg inn i motpartens situasjon Jeg ble sint da.. Jeg ble lei meg da Jag likte ikke at La alle parter komme til ordet. Alle forslag må taes seriøst. Det er ikke meningen at de voksne skal løse situasjonen for barna. Trinn 3: Vurdere løsningsforslagene, barna får hjelp til å sette seg inn i motpartens situasjon. Hvordan hadde den andre det? Alle i konflikten må være med på å vurdere de ulike forslagene som kommer opp. Det blir viktig å få frem hvordan de ulike løsningene vil virke på dem som er i konflikten. Trinn 4: Valg av løsning Hvordan bli venner igjen? Gi og ta inngå kompromiss. Alle parter i konflikten blir enige om en felles løsning. Det planlegges hvordan og hva som skal lekes videre. Trinn 5: Evaluering. Ros når konflikten er løst. Den voksne må følge opp at leken opprettes igjen eller at avtaler holdes. Og hun/han må se om løsningen fungerer og om nødvendig, sammen med barna finne en annen løsning.