BARNETRÅKK VEILEDER TIL PLANVEVEN STATENS VEGVESEN REGION SØR

Transkript

1 BARNETRÅKK VEILEDER TIL PLANVEVEN STATENS VEGVESEN REGION SØR Konsulent Eva Almhjell og konsulent Gunnar Ridderström Statens vegvesen Region Sør Tønsberg juni 2003

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Hvorfor er barn og unges arealer truet? 3. Metoder for registrering av arealer med bruksverdi for barn og unge 3.1. Innholdet og arbeidsgangen i registreringene 4. Barnetråkk barn/unges registrering av arealene i nærmiljøet i fritiden 5. Registrering av areal med bruksverdi for skoler/barnehager 6. Opplæring og erfaringsdeling 7. Ting, tid og penger som trengs til registreringene 8. Datainnsamling og arealvurderinger fra andre kilder Vedlegg (side 14): 1. Miniveileder 2. Registreringsskjema for barn 3. Registreringsskjema for ungdom 4. Registreringsskjema for barnehager/skoler 5. Eksempelbrev til barnehager 6. Eksempelbrev til barneskoler 7. Eksempelbrev til ungdomsskoler 8. Brev til foresatte som skolene videreformidler Side 2

3 Innledning Barn og unges interesser er et viktig politikkområde innenfor arealplanleggingen. Det er gitt rikspolitiske retningslinjer for å sikre barn og unges interesser i saker som behandles etter plan- og bygningsloven, dvs alle arealplaner og byggesaker. Barn og unge har også en egen barnetalsperson som møter i det faste utvalget for plansaker og som skal påse at administrasjonen ivaretar barn og unges interesser. Norge har ratifisert FNs barnekonvensjon. Den gir barn rett til å si sin mening og bli lyttet til i alle saker med konsekvenser for barnet. Arealsaker har ofte konsekvenser for. barns arealbruk, og det er de små områdene i barnas nærmiljø som er mest utsatt for nedbygging. Barn og unges arealinteresser blir med andre ord ofte salderingspost ved planlegging og utbygging. En av grunnene til dette er at barn og unges arealbruk ikke er registrert og dokumentert på en systematisk måte. Dersom barn og unges arealinteresser skal bli tatt hensyn til, er det viktig at det foreligger dokumentasjon av hvilke arealer som brukes, når og hvordan de brukes. Dette vil bidra til at barn og unges interesser vil synliggjøres i arealplanleggingen, og at det på et tidlig stadium blir mulig å ta hensyn til disse interessene. En arealdokumentasjon vil også gi kommunen og offentlige private utbyggere kunnskap om barns interesser generelt, og i det enkelte tilfelle spesielt. Denne veilederen skal gi en oversikt over metodikk for å samle inn og systematisere data om barn og unges arealbruk. Metodikken er utviklet av Eva Almhjell (Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune) i samarbeid med et fagteam i Vestfold, og har vært i bruk siden Metoden er kalt barnetråkk og retter seg primært mot innsamling av opplysninger fra barn og unge selv. Veilederen gir også en oversikt over metodikk knyttet til innsamling av data fra skoler og barnehager. Skolers og barnehagers bruk av naturområder og andre arealer er en viktig del av barn og unges arealbruk som bør registreres. Barna selv, lærerne og førskolelærerne registrerer den faktiske arealbruken. Arealer som er egnet for lek og utfoldelse i fremtiden, skal imidlertid også registreres og vurderes (jf. RPR- barn og unge pkt. 5 d). Dette er et ansvar som tilligger barne- og planfaglig kompetente folk hos planmyndigheten. Informasjonen om barn og unges arealbruk gir planleggerne verdifull kunnskap. Vi håper at metoden og prosessen med innsamling av data kan bidra til å bevisstgjøre både planleggere, førskolelærere, lærere, foreldre og barna selv om at arealene de bruker kan forsvinne, og at vi slik kan bidra til å sette barns arealbruk på dagsordenen i barnehagene, skolene og kommunene. Side 3

4 1. Barn, medvirkning og innflytelse Hvem er barn? Arbeidsdeling mellom fag og politikk Medvirkningstrappa Ønskelig Ikke ønskelig Barn defineres her på samme måte som i FNs barnekonvensjon og i plan- og bygningsloven som alle personer inntil fylte 18 år. Det kan skilles mellom flere faser i en planprosess: Oppstart, gjennomføring, politisk vedtak og implementering av vedtaket. Barnas medvirkning er knyttet til arbeidet fram til politisk vedtak. Det er en arbeidsdeling mellom fag og politikk. Fagfolk skal sørge for at en sak er tilstrekkelig belyst før den legges fram for politisk behandling, men det er politikerne som fatter vedtak. Barna deltar i planprosessens faglige del. Om barns interesser i plansaker får innflytelse, avhenger med andre ord av politiske prioriteringer. BARN/UNGE planlegger - voksne deltar LIKEVERDIG samarbeid i planleggingen VOKSNE planlegger - barn/unge deltar VOKSNE lytter til barn/unge før de planlegger VOKSNE tar hensyn til barn i planleggingen VOKSNE organiserer "liksom deltakelse" VOKSNE bruker barn/unge som "dekorasjon" VOKSNE manipulerer barn/unge Det er et skille i trappa mellom det som er ønskelig og ikke ønskelig i voksnes atferd overfor barn og unge, men stigen er ikke slik at det beste er det som er på toppen av stigen. Medvirkningen og metodene for medvirkning må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. I arbeidet med konsekvensutredningen for Tønsbergpakken, mener vi å befinne oss på det trappetrinnet som heter VOKSNE lytter til barn og unge før de planlegger. Barn ved Hogsnes skole i Tønsberg registrerer sine lekeområder på kart Medvirkning kan både være et mål i seg selv, og det kan være et redskap for å nå andre mål. Registrering av barns arealbruk er begge deler, slik vi ser det. Barna gir uttrykk for at de syns det er gøy å tegne på kart og vise fram hvor de leker for planleggerne, men de har nok også forventninger om at når de først har tegnet, så skal det tas hensyn til deres interesser. Selv om planleggerne informerer om at det er politikerne som til slutt bestemmer, og at det eneste vi kan love dem er et kart til odel og eie, forventer de at politikerne skal lytte til dem. Det kan være et problem. Et annet problem har med tiden å gjøre. Barn lever her og nå. Planprosesser tar lang tid, kanskje år, og det er en utfordring å få barna til å forstå dette. Barns registrering av arealer med bruksverdi for dem i nærmiljøet er viktig fordi arealene er truet. Side 4

5 2 Hvorfor er barn og unges arealer truet? All aktivitet krever arealer. Bygging av boliger, industri, skoler, veger og andre innretninger kan lett komme i konflikt med barn og unges arealbruk. Dersom vi ikke vet noe om hvilke arealer som brukes til lek og opphold av barn og unge vil deres interesser tape i kampen om arealene. Gjennom fokuseringen på en bærekraftig utvikling er kampen om arealene og arealbruken blitt stadig mer intens. Vi forestiller oss ofte at vi i Norge har godt med arealer, men de arealene hvor hovedtyngden av befolkningen i Vestfold bor, er like tett befolket som landene i Sentral- Europa. Dette øker verdien av arealene, intensiverer interessene knyttet til dem og øker konfliktene mellom konkurrerende arealbruk. Regjeringens politikk for arealbruken og den regionale utviklingen kommer til uttrykk gjennom stortingsmeldinger, forskrifter, rundskriv og veiledere. De siste 8-10 årene er det lagt økende vekt på fortetting innenfor allerede utbygde områder. Dette fører til at tidligere åpne områder eller naturområder blir utsatt for et utbyggingspress. Områder som tidligere ble vurdert som uegnet til utbygging, eller som man ikke ønsket å bygge ut på grunn av rekreasjons- eller naturverdiene, blir i økende grad akseptert brukt til utbyggingsformål. Presset på de resterende grønne arealene blir dermed stadig større, samtidig som det blir større avstander til de grønne arealene fra mange boliger. Arealer med bruksverdi for barn og unge omfatter også de grå flatene. Asfalterte plasser, gang- og sykkelstier, gater og veier er viktige lekearealer. Åpne løkker mellom husene, slike som ofte kalles restarealer i arealplanleggingen, har gjerne høy bruksverdi for barna. Å ta hensyn til barn og unges arealinteresser stiller også krav til faglig kompetanse og dokumentasjon. Begge deler kan være mangelfull både hos kommunen som planmyndighet og hos andre offentlige og private utbyggere og konsulenter. Spørsmålet om kompetanse og dokumentasjon gjelder både hvilke arealer som kan eller bør bevares, og hvordan området blir utformet dersom det besluttes utbygget. Dersom arealer som er i faktisk bruk av barn og unge, og/eller er egnet til lek og utfoldelse i fremtiden, tas til andre formål, skal kommunen skaffe fullverdig erstatning.det er arealenes bruksverdi eller nytteverdi for barn og unge som er grunnlaget for vurderingene, ikke planmessig status, om området er regulert eller ikke, eller eierforhold (jf. RPR-barn og unge, pkt. 5d). Metodikken som presenteres i denne veilederen er først og fremst ment å gi dokumentasjon på hvilke arealer som benyttes av barn og unge, når de brukes og hvordan arealene brukes. Side 5

6 3 Metoder for registrering av arealer med bruksverdi for barn og unge Metodene for å registrere og dokumentere må omfatte alle typer arealer som benyttes. Det er i hovedsak to utgangspunkter for barn og unge når de benytter arealene: Hjemmet eller skolen/ barnehagen. Arealbruken vil derfor som regel variere over døgnet, avhengig av hvor barnet befinner seg. Metodene er derfor delt i to: En metode for å registrere arealer i tilknytning til skoler og barnehager, og en metode for å registrere barnas arealbruk på fritiden. Av og til vil arealbruken overlappe. Det vil komme frem når arealene kartfestes etter at registreringene er gjennomført. Barns arealbruk varierer over døgnet Barnas bruk av arealer når de er i barnehagen eller på skolen registreres av førskolelærerne/lærerne. Barnas bruk av arealer på fritiden registreres av barna, mens de er på skolen. For skolene vil naturområdene i nærheten være en viktig del av den infrastrukturen som trengs for å oppfylle målene i L 97. Under avsnittet i L97 om læreplanene for fagene står det under natur, miljø og teknologi: Natur, miljø og teknologi i L97 Natur- og miljødimensjonen har ein sentral plass i læreplanane for faga. Naturen kan vere kjelde til oppgåver og kunnskap, lokal identitet, opplevingar og naturglede. Ein må leggje vekt på samanhengane i naturen, i samspelet mellom menneske og natur, og framheve det etiske ansvaret for forvaltinga av naturen Helsefremjande arbeid og fysisk fostring står sentralt i læreplanane for faga. Opplæringa skal gi innsikt i samanhengen mellom livsstil, levekår, miljø og helse. Ho skal gjere sitt til at elevane trivst med fysisk aktivitet og friluftsliv og medverke til at dei tek vare på kroppen og utviklar gode helsevanar. Situasjonen for mange av de områdene som brukes vil være at arealene ikke er sikret til bruk for skolen eller barnehagen. Dersom politikere, planlegger og utbyggere ikke er klar over at arealene brukes av skolene eller barnehagene kan dette føre til at områdene omdisponeres til annen bruk uten at verdien for skolen eller barnehagen blir vurdert. Side 6

7 Også de registreringene og bevisstgjøringen om hvilke arealer som brukes og hvordan, kan ses i lys av L97. I Læreplanen 97 står det følgende i innledningen: Opplæring i grunnskolen: prinsipp og retningslinjer Læring i skulen skjer best når læringa utfyller, systematiserer og forklarer røynsler frå familie, nærmiljø og samfunn. Skulen skal utvikle den praktiske evna til å meistre ulike situasjonar, gi forståing for korleis ting heng saman og korleis folk reagerar på dei. Oppgåva er ikkje alltid så mykje å gi dei rette svara som å øve opp evna til å stille spørsmål og stadig vere nyfiken. Skulen har eit medansvar for å skape eit godt oppvekstmiljø for barn og unge. Det må skje ut frå det verdigrunnlaget skulen byggjer på, og med foreldra som ein viktig samarbeidspartnar. Skulen har eit heilskapleg fagleg og pedagogisk ansvar for opplæringa, og skal skape eit variert og stimulerande læringsmiljø som fremjer eit rikt læringsutbytte. Registreringen av barn og unges arealbruk både kan og bør derfor inngå som en del av undervisningen. (Et opplegg for implementering av barnetråkkregistreringer i undervisningen er utviklet ved Granly skole i Horten kommune. Arbeidet inngår i fag som kartkunnskap, historie, samfunnsfag, naturkunnskap mfl. på 6. klassetrinn. Se ) Barnehagene er også aktive brukere av lekeplasser og naturområder i gangavstand fra barnehagene. Aksjonsradiusen kan være opptil flere kilometer, og naturen blir ofte tatt aktivt i bruk i førskolepedagogikken. Barn ved Vear barneskole leker i skolegården Metoden kan altså begrunnes pedagogisk, men den kan også relateres til barns kultur og helse. Lek er bevegelse. Utelek er mye bevegelse. Bevegelse er helt nødvendig for en god motorisk utvikling. Undersøkelser viser at barna er mindre ute enn før, at vekten øker, at den motoriske utviklingen etterlater mye å ønske og at stadig yngre tenåringer har muskel-/skjelettproblemer. Slike problemer er først og fremst en lidelse for den enkelte, men den gir også økte uttellinger på helsebudsjettene. 3.1 Innholdet og arbeidsgangen i registreringene Registreringen av barnas arealbruk består av flere deler: 1. Avgrensning av de områdene eller veiene som barna bruker 2. Informasjon om hvordan de leker på disse arealene 3. Informasjon om områdenes karakter eller egenskaper slik barna oppfatter dem (områdekarakter, fare m.m.) Opplysningene registreres i et geografisk informasjonssystem. Dette er et dataprogram for registrering, fremstilling og analyse av geografiske data hvor informasjonen om områdene kobles sammen med avgrensningen av områdene eller vegene. Dette muliggjør analyser, statistikk, fremstilling av ulike kart og sammenstillinger med annen geografisk informasjon som kommunen har, f.eks. kommunens arealplankart eller reguleringsplaner i området når kommunen eller private utbyggere setter i gang med planarbeid i området. Side 7

8 Arbeidsgangen i registreringene kan deles inn i følgende punkter: Ansvarlig for datainnsamling Skolen 1. Forberedelse av datainnsamling 2. Gjennomføring av datainnsamlingen 3. Digitalisering (registrering av dataene i det geografiske informasjonssystemet) 4. Kvalitetssikring av datainnsamlingen 5. Analyser og fremstilling av kart 6. Rapportskriving Denne veilederen tar for seg punktene 1) og 2) i detalj. Digitalisering av dataene og analyser/kartfremstilling vil kommunens planavdeling eller oppmålingsavdeling ta seg av og dette omtales derfor bare kort. Oversikten nedenfor over arbeidsgangen dekker både registreringer av skolene/barnehagenes arealbruk i institusjonenes åpningstid, og barn og unges arealbruk på fritiden. De to registreringene gjennomgås hver for seg i kapittel 4 og 5. 4 Barnetråkk - barn/unges registrering av arealene i nærmiljøet i fritiden Arbeidet med registreringene vil normalt starte i kommunens planavdeling, eventuelt etter initiativ fra barnerepresentanten eller barnehagene/skolene selv. Prosessen kan, men må ikke, være en del av rulleringen av kommuneplanens arealdel. Ved rullering av kommuneplanens arealdel vil det overordnede arealbruksmønsteret i kommunen bli tatt opp til vurdering. I en slik prosess er det viktig at også barnehagenes og skolenes arealbehov vurderes. Registreringen vil også være et godt utgangspunkt for deltagelse i revideringen av kommuneplanen og kommuneplanens arealdel. Den vil gi barnehagene og skolene et konkret og godt utgangspunkt for å uttale seg til planen. Hensikten med barnetråkkregistreringer Hensikten med barnetråkkregistreringene er: Å gi barna selv anledning til å delta aktivt i den kommunale planleggingen Å synliggjøre barnas faktiske bruk av arealene her og nå, der de lever og bor, til ulike årstider Å bidra til at kommunen får et faglig godt beslutningsunderlag i arbeidet med arealforvaltningen generelt, og i arbeidet med trafikksikkerheten i kommunen spesielt Å verne eller sikre arealer som er i bruk og/eller er egnet til lek og utfoldelse i fremtiden Å gi barn trening i og praktisk erfaring med bruk av kart - Å gi barna anledning til å vise solidaritet med fremtidens barn - dvs. å bidra til en bærekraftig utvikling ( tenke globalt - handle lokalt ) Oppfølging av L 97 ved bla. å praktisere demokratiet i skolen. Side 8

9 Fra barnetråkkregistreringer ved Hogsnes barneskole Barnas egne registreringer (barnetråkk) Denne fasen består av følgende hovedelementer: 1) Felles informasjon om opplegget for alle deltakerne før gruppearbeidene starter 2) Fordeling av 2 voksne til hver gruppe, en fra den eksterne fagenheten (gruppeleder) og en (lokalkjent) lærer 3) Utdeling av kart, miniveileder og tusjer 4) Hvert barn tegner ring om sitt eget hus 5) Inntegning på kart av lekeområder og veier 6) Hvert enkelt barn skal gis mulighet til å tegne inn minst ett lekeområde 7) Lekeområdene nummereres fortløpende 8) Gruppeleder sørger for å fylle ut ett skjema for hvert nummerert område i samarbeid med barna 9) Innsamling av skjemaer og kart 10) Overlevering til hovedansvarlig for registreringene 11) Kvalitetssikring av registrerte områder det kan være tvil om med elevrådet Det er kommunens planavdeling eller oppmålingsavdeling som legger dataene inn i det geografiske informasjonssystemet. Dataene fra skjemaene kan med fordel legges inn i Excel eller et annet lett tilgjengelig dataprogram, slik at denne informasjonen også kan brukes uavhengig av det geografiske informasjonssystemet. For at barna, skolen(e) og barnehagen(e) skal få en tilbakemelding på det arbeidet de har gjennomført, skal ett sett av kartene som produseres på grunnlag av dataene oversendes skolen(e)/barnehagen(e). Hvert barn som har deltatt må få sitt eget kart. Dette bør skje inne utgangen av det semesteret som kartregistreringene er gjennomført, eller senest ved skoleårets slutt. 5 Registrering av areal med bruksverdi for skoler/barnehager Hensikten med registreringene Hensikten med registreringene er å: Få en oversikt over hvilke arealer barnehagene og skolene benytter. Å synliggjøre barnehagenes og skolenes arealbehov, særlig innenfor arealplanleggingen. Å bidra til at kommunen får et faglig godt beslutningsunderlag i arbeidet med arealforvaltning i planleggingen av fremtidig arealbruk generelt og i arbeidet med trafikksikkerhet i kommunen spesielt Gjøre det mulig å sikre disse arealene for bruk - også i fremtiden ved at bruksverdi og tilgang eller mangel på alternative områder dokumenteres. Å verne arealer som er i bruk og/eller er egnet til lek og utfoldelse Oppfølging av L 97 i skolen Side 9

10 Lærere ved Hogsnes barneskole registrerer skolens bruk av arealer Registrering av arealer som barnehagene bruker Lærer-registreringer. Denne fasen består av følgende hovedelementer: 1) Utdeling av kart og skjema for registrering av skolens bruk av arealer i nærmiljøet i undervisningen 2) Markering på kartet av de områdene og vegene som brukes 3) Områdene nummereres forløpende 4) Utfylling av ett skjema for hvert nummerert område. Skjemaene for lærernes registreringer er mer detaljerte enn skjemaene vi bruker sammen med barna. Barna syns det blir kjedelig med det mange av dem opplever som gjentagelser NB! Disse registreringene gjøres før barnas registreringer. Lærerne som skal være med i barnegruppene lærer på denne måten om metoden ved selv å ta den i bruk. Førskolelærernes registreringer: Denne fasen består av følgende hovedelementer: 1) Hovedansvarlig medbringer kart, tusjer og samme type skjema som for lærerne 2) Registreringene gjøres av styrer og/eller den/de av personalet som er best kjent med barnehagens uteliv Som ved barnatråkkregistreringene, er det kommunens planavdeling eller oppmålingsavdeling som legger dataene inn i det geografiske informasjonssystemet. Dataene fra skjemaene kan med fordel legges inn i Excel eller et annet lett tilgjengelig dataprogram, slik at denne informasjonen også kan brukes uavhengig av det geografiske informasjonssystemet. 6 Opplæring og erfaringsdeling Lærere ved Vear barneskole Dersom det er flere som skal delta som gruppeledere i barnetråkkregistreringene fra kommunen, bør det være en felles opplæring i metoden. Beste måten å lære på er å gjøre det samme som barna skal gjøre. Tegn på kart, og bruk skjemaet, slik at de som skal være gruppeledere får erfaring med dette. Er det flere gruppeledere, bør man også samles til felles erfarings-utveksling etter første runde med registreringer. Det er viktig å dele erfaringer med tanke på å lære fra hverandre og kanskje tilpasse og gjøre metoden bedre. Side 10

11 7 Ting, tid og penger som trengs til registreringene Planlegging Ting: Kart i målestokk 1:5000 Tusjer: svart - til å ringe inn huset sitt med grønn - til merking av steder barna bruker til lek/utfoldelse, idrettslige aktiviteter om sommeren blå - til det samme om vinteren Grønn og blå brukes på områder som brukes både sommer og vinter rød - til farlige strekninger og punkter langs veien blå - til veier som ikke oppleves som farlige Bruk tusjer som er gjennomsiktige, da blir det lettere for den som skal digitalisere informasjonen senere. Vurderinger av målestokk må gjøres lokalt. Erfaringer viser at kart i målestokk 1:5000 vanligvis er godt egnet til registrering av leke- og tilholdssteder i nærmiljøet. Det er også viktig å få med bruken av veiene/gatene, gang-/sykkelstier, farlige strekninger og punkter mv. på vei til og fra fritidsaktiviteter der barna ferdes uten å bli skysset i buss eller bil. Kartene tilrettelegges av teknisk etat. Ett kart til hver gruppe. Bruk oppdaterte kart, slik at barna finner igjen husene sine. Det kan også brukes ortofoto som et supplement eller alternativ til kart. Selve kartregistreringen med utfylling av skjemaer gjennomføres i løpet av 2 skoletimer. Arbeidet inngår som en del av skolens hverdag, uten at det kreves ekstraomkostninger. Registreringer av arealer med bruksverdi for skoler/barnehager tar også ca. 2 timer. Barnetråkkregistreringer fra Hogsnes barneskole Det er vanskelig å anslå noen bestemt tidsressurs til planleggingen og oppfølgingen av barnas registreringer, da denne vil variere med hvor mange skoler som blir med, antall barn/unge ved skolene osv. Ekstrakostnadene er først og fremst knyttet til kopiering og trykking av kartene, evt. også av rapporten(e). Når det kommer så langt som til selve registreringen på skolen, må følgende være på plass: Arbeidsgrupper på max 8 barn fordelt etter bosted 2 voksne i hver gruppe 2 skoletimer avsatt til kartregistreringene (pause mellom timene er nødvendig) Hver gruppe har fått utdelt: Kart og/eller ortofoto i målestokk 1: transparente tusjer registreringsskjemaer med de nødvendige opplysninger fra kommunen Side 11

12 Kartene Rapporter Arbeidskartene fra hver skole leveres via hovedansvarlig kontaktperson til videre bearbeiding i teknisk etat, der alle registreringene overføres til ett manuskart (eller flere, der geografiske avstander eller andre forhold gjøre det mer hensiktsmessig). Registreringene utgjør samlet sett ett temakart. Informasjonen bør nedfelles i en rapport fra hver skole som lages av hovedansvarlig for barnetråkkregistreringene i samarbeid med kontaktpersonene ved skolen(e). Dersom flere skoler lager barnetråkkregistreringer, bør kommunens hovedansvarlige lage en samlerapport for hele kommunen. Det viktigste med kvalitetssikringen er å sjekke ut registreringer det kan herske tvil om, eller som er resultat av feil. Målet er å få kartene og barnas terreng til å stemme overens. Kvalitetssikring Når teknisk/planenheten har satt sammen kartinformasjonen fra skolene på samlekart er det derfor viktig å ta en ekstra runde til informantene for å forsikre seg om at det som er registrert er riktig, dvs. i samsvar med det barna selv har ment og avklare eventuelle uklare punkter i registreringene. Elevrådsrepresentant og lokalkjente lærere bør være med i denne runden, sammen med hovedansvarlig, evt. også den som lager manuskartet. Den viktigste kvalitetssikringen skjer i planarbeidet i kommunen. Det er derfor viktig at skolen og barnehagene engasjerer seg i dette arbeidet. Erfaringer viser at det ikke alltid er sammenfall mellom områder barna faktisk bruker og områder voksne mener de bruker. Barn leker fortsatt også der det ikke er lov til å leke. Barnas kartregistreringer skal imidlertid ikke sensureres, selv om de skulle vise seg å være i utakt med hva som er lov/ikke lov. Registreringene fra barna og fra lærere/barnehageansatte skal være to ulike datasett. Penger til strakstiltak Realistiske forventninger Dersom det under registreringene kommer fram forhold som det må gjøres noe med, og som er lite kostnadskrevende tiltak, bør kommunen sikre seg en mulighet for å gjennomføre disse straks. Da ser barna noen umiddelbare resultater av det de bidrar med. Derfor kan det være hensiktsmessig å avsette midler til strakstiltak når kommunen starter prosessen med barnetråkkregistreringer. Deltakelse i demokratiske prosesser betyr sjelden at den enkelte får det akkurat som hun/han vil, og slettes ikke til den tid som er ønskelig. Det er viktig at man ikke gir næring til forventninger om raske endringer i arbeidet med barnetråkkregistreringene. Det eneste vi kan love barna helt sikkert er at de skal få hvert sitt barnetråkkart til odel og eie. Og det skal de ha så fort som mulig og i alle tilfeller innen utgangen av hhv. høst-/vårsemesteret. 9 Datainnsamling og arealvurderinger fra andre kilder Side 12

13 I barnas nærmiljø vil det ofte være andre enn bare skolen(e)/ barnehagen(e) og barna selv som kjenner til hvordan barn og unge i området bruker arealene. Foreldrene, ledere og andre i idrettslaget, velforeninger, Barnas turlag i Turistforeninger, kommunefysioterapeuten, utekontakter og andre vil også ofte sitte med kunnskap. Trafikksikkerhetsplanene i kommunen vil ofte inneholde registreringer om trafikkfarlige kryss og strekninger. Disse registreringene kan sammenstilles med barnetråkkregistreringene. I tillegg til en registrering av faktisk arealbruk må det også gjøres en vurdering av arealer som kan være egnet til lek og opphold for barn og unge i fremtiden. Dette bør gjøres som en separat prosess. Det er planavdelingen/teknisk etat og barnerepresenanten i kommunen som har ansvar for at denne typen vurderinger gjennomføres. Side 13

14 Miniveileder for barnetråkk/ ungdomsregistreringer/ lærerregistreringer 1. Tegn opp på kartet alle områder som brukes om sommeren og vinteren, steder dere sykler eller går og veier og/eller kryss dere opplever som farlige. Bruk disse fargene: SVART = Til å ringe inn huset sitt med GRØNN = Steder som brukes om sommeren (barmark) BLÅ = Steder som brukes om vinteren (snø) GRØNN+BLÅ = Steder som brukes hele året BLÅ = RØD = Veier som brukes til å sykle eller gå til/fra skolen eller på fritiden Farlige strekninger eller kryss hvor dere sykler eller går 2. Nummerer områdene på kartet. 3. Noter nummeret fra hvert område på kartet på hvert sitt skjema. Bruk skjemaene for å beskrive områdene dere har avmerket på kartet (ett skjema for hvert område/ veistrekning). 4. Noter ned på registreringsskjemaene: Hvem som bruker områdene (gutter, jenter, små og/eller store barn) Antall (mange eller noen) Når (dagtid/kveld) Hvordan dere kommer dit (går, sykler, sparker, går på ski, rulleskøyter osv.) Statens vegvesen Region Sør Tønsbergpakken Mars 2003

15 Registreringsskjema for barnetråkk-registreringene Skole/barnehage: Dato: Kommune: Registrert av: Klassetrinn som deltar: Område/strekning nr. Navn på området: Brukere av områder: Aktiviteter i området: Elever Gruppe nr: NB! Før samme nummer på kartet Alder: Mange: Dag Noen: Kveld Kart og flyfoto:: Målestokk hovedkart: 1:5000 Målestokk supplerende kart: Luftfoto/ortofoto brukt: Ja Spørsmål for å minne barna på aktiviteter: Hvor leker dere om sommeren vinteren våren høsten Hvor aker dere om vinteren Hvor spiller dere ball / sparker dere fotball Hvor er dere sammen med venner Hvor er det dere bader om sommeren Hvor går dere på skøyter om vinteren Spørsmål om veier: Hvor leker der på veiene Hvor er skoleveien din Hvor går du til venner Hvor er det farlig Hvor er det snarveier Hvor går du på rollerblades, skateboard, sykler Statens vegvesen Region Sør Tønsbergpakken Mars 2003

16 Registreringsskjema for ungdom Skole: Dato: Kommune: Registrert av klasse: Klassetrinn som deltar: Område/strekning nr. Navn på området: Hvem bruker området: Gruppe nr: NB! Før samme nummer på kartet Alder: Mange: Hyppighet: Noen: Ofte Få: Sjelden Hva gjør dere i området/ på stedet: Kart og flyfoto:: Målestokk hovedkart: Målestokk supplerende kart: Luftfoto/ortofoto brukt: Ja / Nei Statens vegvesen Region Sør Tønsbergpakken Mars 2003

17 Registreringsskjema for skoler/lærere og barnehager/personale i barnehager: Skole/barnehage: Dato: Kommune: Område/strekning nr. Navn på området: Hvem bruker området? Brukere av områder: NB! Før samme nummer på kartet Alder: Hyppighet: Mange: Ofte Noen: Sjelden Skal alltid fyllesut Hva gjør dere i området? Aktiviteter i områder: Når brukes området? Sommer ( på barmark ): Vinter (når is/snø): Hva i området brukes av barna? Elementer som vann, stier, lekeapparater, containere, skrot, bilvrak, sykkel-stativer, kantstein Farer i området Ja: Ja: Nei: Ja: Hvis ja: Hvilke? Farer på veistrekning til/fra området? Nei: Ja: Hvis ja: Hvilke? Bør fylles ut Alternativt område finnes: Nei: Hvis ja: Kvalitet på alternativt område: Ja: Bedre Like godt Dårligere Hvordan ser det ut? Bratt, flatt, kupert mv. terreng Stedskvalitet (stille/støyete, stort/lite, få/mange biler, spennende/kjedelig mv.) Tilrettelagt for skole/barnh. Ja: Brukes av andre: Ja: Tilrettelagt for andres bruk: Ja: Målestokk hovedkart: 1:5000 Kart og flyfoto:: Målestokk supplerende kart: Luftfoto/ortofoto brukt: Ja: Nei: Statens vegvesen Region Sør Tønsbergpakken Mai 2003

18 Teie hageby Att.: Kari Killingstad Boks 187 Teie 3106 TØNSBERG Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Region sør Eva Almhjell, / Konsekvensutredning for Tønsbergpakken - gjennomføring av registrering av arealer med bruksverdi for barn Vi viser til hyggelig telefonsamtale i uken som gikk og bekrefter med dette vår avtale om registrering av barnehagens bruk av arealer i nærmiljøet torsdag 8. mai 2003 kl i Teie hageby barnehage. Statens vegvesen er for tiden i gang med arbeid knyttet til konsekvensutredningen for Tønsbergpakka. Det betyr bl.a. at konsekvenser av en eventuell utbygging av de vegtraseene som det er bestemt skal utredes, nå gjennomføres (se vedlagte informasjonsbrosjyre). Som ledd i dette arbeidet skal det også gjøres rede for barns og unges interesser. De skolene, barnehagene og barn og unge selv, som bor og/eller går i barnehage/skole, og som blir berørt av en eventuell utbygging, inviteres til å delta direkte i dette arbeidet. Vi er opptatt av å få kartfestet de arealene som barnehagen bruker i nærmiljøet utenfor barnehagens inngjerdede område. Hvor tar dere barna med på utflukter i nærmiljøet? Ved å kartfeste barnehagenes bruk av arealene i nærmiljøet, bidrar vi til å gi et bedre beslutningsgrunnlag i planprosessen, og vi bidrar til at barns interesser behandles på lik linje med andre interesser i denne saken (eksempelvis landbruk, miljøvern mv.). Om hensikten med Tønsbergpakka heter det i St.prp. nr. 38 ( ):.å utvikle et helhetlig transportsystem ved å forbedre fremkommeligheten i byområdet og skjerme bysentrum og andre lokale sentra for gjennomgangstrafikk. Det er videre ønskelig å legge til rette for økt kollektivbruk og bedret tilbud for myke trafikkanter. Statens vegvesen gjennomfører barnetråkk-registreringene i samarbeid med kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Stokke. Opplegget for registreringene er godkjent av Datatilsynet. En arbeidsgruppe er oppnevnt for å tilrettelegge arbeidet med barnetråkk-registreringene: Steinar Aspen Statens vegvesen Vestfold prosjektleder Tønsbergpakken Eva Almhjell Prosjektleder Barnetråkk Gunnar Ridderstrøm Eva Preede Tore Solberg Vi ber barnehagen bidra med følgende: - Voksne med lokalkunnskap om barnehagens bruk av arealer i nærmiljøet i barnehagens åpningstider Side 18

19 Statens Vegvesen bidrar med følgende: - Kart - Tusjpenner - Skjemaer til utfyllende informasjon om hvert enkelt bruksområde Metoden er ikke tilrettelagt for deltakelse fra barna selv. Registreringsarbeidet vil resultere i et kart over barnehagens arealbruk i nærmiljøet med en tilhørende tekstdel. Barnehagene vil få det ferdige materialet til informasjon. Eventuelle spørsmål kan rettes til Eva Almhjell, tlf.: / eller på e-post eva.almhjell@vegvesen.no Vennlig hilsen Steinar Aspen Prosjektleder Tønsbergpakken Eva Almhjell prosjektleder Barnetråkk 3 vedlegg: - Informasjonsbrosjyre om Tønsbergpakken - Miniveileder for registrering av arealer med bruksverdi for barn - Skjema for utfyllende informasjon om hvert enkelt bruksområde Side 19

20 Rektor Eva Helene Holth Grindløkken skole Postboks BORGHEIM Att: Undervisningsinspektør Berit Sandvik Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Region sør Gunnar Ridderstrøm, / Gjennomføring av skole-lærer-registreringer og barnetråkkregistreringer ved Grindløkken skole - Konsekvensutredning Tønsbergpakken Vi viser til muntlig avtale for gjennomføring av skole-/lærerregistreringer og barnetråkkregistreringer ifm. Tønsbergpakka, takker for imøtekommenhet og bekrefter følgende tider for arbeidet: Tirsdag 8. april 2003 kl. (litt over) Skole-/lærerregistreringer Onsdag 23. april 2003 kl Barnetråkkregistreringer med elevene i 6. klasse Nedenfor følger, som lovet i våre telefonsamtaler, utfyllende informasjon om arbeidet med barnetråkkregistreringer i Tønsbergpakka. Arbeidsdelingen mellom Statens Vegvesen og skolen oppsummeres s. 2. Statens vegvesen er for tiden i gang med en konsekvensutredning for Tønsbergpakka. Det betyr bl.a. at konsekvenser av en eventuell utbygging av de kollektivløsninger og de ulike vegtraseene som det er bestemt skal utredes, nå gjennomføres. Som ledd i dette arbeidet skal det gjøres rede for barns og unges interesser. Din skole, og et utvalg av elevene, inviteres til å delta direkte i dette arbeidet. Hensikten er å fremskaffe dokumentasjon om: Hvordan påvirker de forskjellige vegtraseene barns og unges nærmiljø Hvilke hensyn er ivaretatt så langt Hvilke hensyn kan ivaretas på en bedre måte Ved å kartfeste barnas og skolens bruk av arealene i nærmiljøet, vil vi få et bedre beslutningsgrunnlag i planprosessen, og vi sikrer at barnas interesser behandles på lik linje med andre interesser i denne saken (eksempelvis landbruk, miljøvern mv.). Skolen, FAU og hver av deltakerne får kartene så snart de er ferdige (senest før skoleåret er omme), kart som for eksempel kan brukes i undervisningen. Det er politisk bestemt at slike registreringer skal gjennomføres. Og det er Statens vegvesen som gjør jobben. Men vi kan bare gjøre jobben vår i samarbeid med de aktuelle skolene i kommunen. Derfor ser vi fram til et godt samarbeid med deg og din skole, selv om tidsfristene er beklagelig knappe. Opplegget for registreringene er godkjent av Datatilsynet. Om metoden Vi bruker en metode som er kalt barnetråkk-registreringer. Elever fra 6. klassetrinn deltar i arbeidet. Elevene organiseres i arbeidsgrupper etter bosted. Inntil 8 elever i hver gruppe. Det er to voksne i hver gruppe: En lærer (fortrinnsvis lokalkjent) og en fra Vegkontoret. Vi ønsker å få kunnskap om hvordan barna og de unge bruker arealene, hvor de leker, aker, går på ski og skøyter, bader, sykler, spiller fotball, hopper strikk osv. Barnas registreringer handler om hva de gjør og hvor - i fritiden. Side 20

21 Lærerne inviteres også til å nedtegne skolens bruk av arealer i nærmiljøet i skoletiden på egne kart. Vegkontoret medbringer alt av utstyr som trengs til barnetråkkregistreringene: Kart, skjemaer, fargestifter mv. Tidsbruk En til halvannen time med lærerne. Vi gir lærerne en introduksjon i bruken av kart og skjemaer ved at de selv får bruke dem til å registrere skolens bruk av arealene i nærmiljøet i skoletiden. Elevenes gruppearbeid tar mellom halvannen og to timer. grupper. Elevarbeidet gjennomføres i parallelle Vi ber skolen bidra med følgende: - Organisere ca 108 elever i arbeidsgrupper etter bosted. Inntil 8 elever i hver gruppe. Her: 9 grupper - Stille med 1 lærer i hver elevgruppe (så langt det er mulig). NB! Lærerens rolle er å hjelpe elevene dersom de trenger hjelp til å finne fram på kartet, minne dem om lek under andre årstider mv. Læreren skal altså være medhjelper, ikke styre prosessen. - Ordne med rom til å gjennomføre elevregistreringene - Sende informasjon til foreldrene (jf. vedlagte forslag til brev til foresatte) Statens Vegvesen bidrar med følgende: - Kart (økonomisk kartverk, målestokk 1: ). Ett til hver gruppe. - Tusjpennene som trengs til både skole-/lærerregistreringene og elevregistreringene - Skjemaer til utfylling for hhv. lærerne og elevene - 9 nr.2-voksne. Deres rolle er å notere i skjemaene det barna forteller om de enkelte lekeområdene mens barna tegner på kartet. En arbeidsgruppe er oppnevnt for å tilrettelegge arbeidet med barnetråkk-registreringene ved Vegkontoret: Steinar Aspen Prosjektleder Tønsbergpakken Eva Almhjell Prosjektleder Barnetråkk Gunnar Ridderstrøm Eva Preede Tore Solberg Ta kontakt med prosjektleder Eva Almhjell, tlf eller e-post eva.almhjell@vegvesen.no dersom det er noe du lurer på. Om hensikten med Tønsbergpakka heter det i St.prp. nr. 38 ( ):.å utvikle et helhetlig transportsystem ved å forbedre fremkommeligheten i byområdet og skjerme bysentrum og andre lokale sentra for gjennomgangstrafikk. Det er videre ønskelig å legge til rette for økt kollektivbruk og bedret tilbud for myke trafikkanter. Barnetråkk-registreringene vil bli gjennomført i perioden mars-april Med hilsen Side 21

22 Steinar Aspen Prosjektleder Tønsbergpakken Eva Almhjell Prosjektleder Barnetråkk 5 vedlegg - Miniveileder for barnetråkkregistreringer - Forslag til informasjonsbrev til foreldrene (bes sendt ut av rektor) - Rundskriv T-4/98 Miljøverndepartementet Barn og planlegging (se pkt. 2, s om kommunens ansvar mht. barns rett til medvirkning i kommunal planlegging) - Skjema lærerregistreringer - Skjema barnetråkkregisteringer Side 22

23 Rektor Magnor Kristensen Vear ungdomsskole 3172 VEAR Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Region sør Gunnar Ridderstrøm, / Gjennomføring av ungdomsundersøkelse i 9. klasse ved Vear ungdomsskole - Stokke kommune - Konsekvensutredning Tønsbergpakken Vi viser til tidligere muntlig kontakt, takker for imøtekommenhet og foreslår følgende tider for gjennomføring av ungdomsundersøkelsen: Onsdag 26. mars kl Møte med elevrådet Torsdag 27. mars kl Ungdomsundersøkelse med elever på 9. klassetrinn Vi håper tidene lar seg tilpasse, da det er et komplisert puslespill å få plassert alle skolene som skal være med i dette arbeidet. Nedenfor følger, som lovet i telefonen, utfyllende informasjon om arbeidet med ungdomsundersøkelsene i Tønsbergpakka. Statens vegvesen er for tiden i gang med en konsekvensutredning for Tønsbergpakka. Det betyr bl.a. at konsekvenser av en eventuell utbygging av de kollektivløsninger og de ulike vegtraseene som det er bestemt skal utredes, nå gjennomføres. Som ledd i dette arbeidet skal det gjøres rede for barns og unges interesser. Din skole, og elevene på 9. klassetrinn, inviteres til å delta direkte i dette arbeidet. Hensikten er å fremskaffe dokumentasjon om: Hvordan påvirker de forskjellige kollektivløsningene og vegtraseene de unges nærmiljø og kontakt med byen Hvilke hensyn er ivaretatt så langt Hvilke hensyn kan ivaretas på en bedre måte Ved å involvere ungdommene i denne prosessen, få økt vår kunnskap om felles møteplasser, bruk av kollektivtilbudet osv., vil vi få et bedre beslutningsgrunnlag i planprosessen, og vi sikrer at ungdommenes interesser behandles på lik linje med andre interesser i denne saken (eksempelvis landbruk, miljøvern mv.). Skolen og hver av deltakerne får dokumentasjonen så snart Statens Vegvesen har bearbeidet informasjonen fra de unge, senest ved skoleårets slutt. Informasjonen vil være anonymisert og dokumentasjonen kan for eksempel tas i bruk i undervisningen. Det er Statens vegvesen som gjør jobben. Men vi kan bare gjøre jobben vår i samarbeid med de aktuelle skolene i kommunen. Derfor imøteser vi et godt samarbeid med deg og din skole, selv om tidsfristene er beklagelig knappe. Opplegget er enkelt (se vedlegg) og ivaretar deltakernes anonymitet (samarbeid klassevis). Om metoden Se vedlegg. Side 23

24 Fra Statens Vegvesen stiller vi med to voksne i hver klasse. Vi samarbeider med elevrådet på 9. klassetrinn og elevene i hver klasse. Vegkontoret medbringer det som trengs av utstyr til ungdomsundersøkelsen. Tidsbruk 1-2 timer i hver klasse, parallelt. En arbeidsgruppe er oppnevnt for å tilrettelegge arbeidet med ungdomsundersøkelsene ved Vegkontoret: Steinar Aspen Eva Almhjell Gunnar Ridderstrøm Eva Preede Tore Solberg Prosjektleder Tønsbergpakken Prosjektleder barnetråkk Ta kontakt med prosjektleder Gunnar Ridderström, tlf eller e-post gunnar.ridderstrom@vegvesen.no dersom det er noe du lurer på. Om hensikten med Tønsbergpakka heter det i St.prp. nr. 38 ( ):.å utvikle et helhetlig transportsystem ved å forbedre fremkommeligheten i byområdet og skjerme bysentrum og andre lokale sentra for gjennomgangstrafikk. Det er videre ønskelig å legge til rette for økt kollektivbruk og bedret tilbud for myke trafikkanter. Ungdomsundersøkelsene vil bli gjennomført i perioden mars-april Region Sør - Tønsbergpakken Med hilsen Steinar Aspen Prosjektleder Tønsbergpakken Eva Almhjell Prosjektleder Barnetråkk 3 vedlegg - Registreringsskjema ungdom - Informasjonsbrosjyre om Tønsbergpakken - Utkast til infobrev til foresatte Side 24

25 Til foreldre og foresatte til elevene i 5. og 6. klasse ved skole Konsekvensutredning for Tønsbergpakka - gjennomføring av barnetråkk-registreringer Statens vegvesen er for tiden i gang med en konsekvensutredning for Tønsbergpakka. Det betyr bl.a. at konsekvenser av en eventuell utbygging av de kollektivløsninger og de vegtraseene som det er bestemt skal utredes, nå gjennomføres. Som ledd i dette arbeidet skal det også gjøres rede for barns og unges interesser. Ditt/deres barn er invitert til å delta i dette arbeidet. Vi bruker en metode som er kalt barnetråkk-registreringer. Dvs. at barna tegner på kart hvor de leker, aker, går på ski og skøyter, bader, sykler, spille fotball, hopper strikk osv. Og de tegner hvilke veger, stier osv. de bruker til og fra venner og aktiviteter i fritiden. Utover generell medvirkning og kunnskapsformidling, er hensikten med barnetråkkregistreringene i Tønsbergpakka å fremskaffe dokumentasjon på følgende: Hvordan påvirker de forskjellige vegtraseene barns og unges nærmiljø Hvilke hensyn er ivaretatt så langt Hvilke hensyn kan ivaretas på en bedre måte Ved å kartfeste barnas bruk av arealene i nærmiljøet, vil vi få et bedre beslutningsgrunnlag i planprosessen, og sikre at barns interesser behandles på lik linje med andre interesser i denne saken (eksempelvis landbruk, miljøvern mv.). Det er politisk bestemt at slike registreringer skal gjennomføres. Og Statens vegvesen Vestfold gjør jobben i samarbeid med skolen. Opplegget for registreringene er godkjent av Datatilsynet. En arbeidsgruppe er oppnevnt for å tilrettelegge arbeidet med barnetråkk-registreringene: Steinar Aspen Prosjektleder Tønsbergpakken Eva Almhjell Prosjektleder Barnetråkk Gunnar Ridderstrøm Eva Preede Tore Solberg Om hensikten med Tønsbergpakka heter det i St.prp. nr. 38 ( ):.å utvikle et helhetlig transportsystem ved å forbedre fremkommeligheten i byområdet og skjerme bysentrum og andre lokale sentra for gjennomgangstrafikk. Det er videre ønskelig å legge til rette for økt kollektivbruk og bedret tilbud for myke trafikkanter. Barnetråkk-registreringene vil bli gjennomført i perioden mars-mai Registreringsarbeidet vil resultere i et kart over barnetråkk med en tilhørende tekstdel. Elever, skolen og FAU vil få det ferdige materialet til informasjon. Foreldre/foresatte til elever i 5. og 6. klasse ved..skole orienteres med dette om arbeidet. Det er anledning til å reservere seg mot at ditt/deres barns deltakelse i barnetråkk-registreringene. Bruk slippen nedenfor og returner skolen innen dersom du IKKE ønsker at barnet/barna dine/deres skal være med. Tønsberg.. Side 25

26 Med vennlig hilsen Steinar Aspen Statens vegvesen Vestfold rektor Grindløkken skole Klipp ut..og send tilbake til skolen senest.. Klipp ut Jeg/vi vil ikke at i klasse skal delta i barnetråkkregistreringene ved.. skole. Underskrift Side 26