Plan og bygningslovens 9.1. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser iplanleggingen. Kom m uneplanen for Nøtterøy

Transkript

1

2

3

4 Plan og bygningslovens 9.1 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser iplanleggingen Kom m uneplanen for Nøtterøy kom m uneplanavtale

5

6 Tabe l2.1.skolerinøtterøy kommune som deltok ibarnetråkkregistrering gjennom Tønsbergpakken i2003. Tabe l2.2.skolerog klassetrinn som deltok i barnetråkkregistreringen Tabe l2.3.barnehagersom deltok ibarnetråkkregistreringen 2004.

7

8 Tabe l2.4.prinsipp foridentifisering av opprinnelige kartfigurer.

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Vedlegg 1 Kaldnes Munkerekka Tørkopp Føynland Borgheim Sem Bergan Skjerve Skallestad Tømmerholt Hårkollen Agerup Torød Tenvik Kjøpmannskjær Strengsdal Stranda Buerstad Sundene Movik Brevik Veierland REGISTRERING AV BARN OG UNGES AREALBRUK Skoler og barnehager som har deltatt i registreringen Kilometer MÅLESTOKK 1 : Husøy Nesbryggen Årøysund Produsert av Nøtterøy kommune

18 Vedlegg 2

19 Vedlegg 3

20 Vedlegg 4

21 Vedlegg 5

22 Vedlegg 6

23 Vedlegg 7

24 Vedlegg 8

25 Vedlegg 9

26 Vedlegg 10

27 Vedlegg 11

28 Vedlegg 12 Vedlegg 12. Barn og unges arealbehov og interesser på ulike alderstrinn. Utdrag fra rapporten Konsekvensutredning Tønsbergpakken fase 2. Hovedtema: Bomiljø. Registreringsrapport: Barn og unge. Utgitt av Statens vegvesen, Region Sør. Utarbeidet av Eva Almhjell Arealer med bruksverdi for barn Arealer med bruksverdi for barn er steder, plasser, områder de bruker i lek og utfoldelse på ulike alders- og modenhetstrinn, til ulike årstider, under varierte vær- og klimaforhold og ut fra funksjonsevne og ulike leketradisjoner. Det handler om arealer som er i faktisk bruk her og nå, og det handler om arealer som egner seg til lek og utfoldelse i fremtiden. Barn og unge selv er de viktigste kunnskapskildene mht. dagens bruk. En kombinasjon av barne- og planfaglig kompetanse trengs til vurdering av områder som egner seg til fremtidig bruk. Dette gjelder så vel naturområder som etablerte områder, og er spesielt viktig der det er høyt press på arealene. (Rundskriv T-4/98 Barn og planlegging, Miljøverndepartementet). De registrerte arealene er de som er i bruk av de som har vært med på registreringene. Disse dekker ikke nødvendigvis alle arealene som er i bruk idag, og de dekker kanskje ikke de som er egnet til bruk i fremtiden. For å få en heldekkende registrering, har det vært nødvendig å registrere de arealene innen influensområdet som ikke var registrert av noen av brukergruppene. Bevegelse har både en egenverdi og en nytteverdi. Den kan være et mål i seg selv, og et middel til å nå andre mål. Bevegelse gir livskvalitet, selvtillit, velvære, mestring, praktisk handlingskompetanse, mental og fysisk helse. Bevegelse er viktig i lek, i arbeid, i samspill og i læring. Barn lærer gjennom å utforske og eksperimentere med seg selv og sine omgivelser, gjennom etteraping av mennesker og situasjoner, gjennom påvirkninger de blir utsatt for gjennom å leke. Gjennom leken kan barnet arbeide videre med egne følelser og opplevelser og finne måter å takle omverdenen og hverdagen på. Utviklingen går trinn for trinn med små variasjoner på når de ulike utviklingstrinnene skjer, men innenfor visse tidsskjema bør det skje. Barns behov for lek og utfoldelse, aktivitet og bevegelse, krever et mangfold av arealer, tilpassede, især for de minste, og varierte arealer ute for å ivareta allsidighet, variasjon, spenning, og muligheter for fri utfoldelse og lek på barnas egne premisser.

29 Figur 1: De fysiske omgivelsene må samsvare med barns behov på ulike alderstrinn Kilde: Faktaperm for Barnerepresentanten, s Barn og unges behov og interesser på ulike alderstrinn Barns og unges aksjonsradius øker med alderen, men er også knyttet til forhold som har med bomiljøet å gjøre, slik som for eksempel sosiale forhold, følelse av trygghet i miljøet, tilgang til steder å leke som har de egenskapene barn og unge finner hensiktsmessig, innbydende, spennende mv. Karakteristiske trekk ved barns utvikling er beskrevet i Faktaperm for barnerepresentanten basert på følgende kilder: Åse Gruda Skard Hva kan vi forvente av barn på ulike alderstrinn?, 1981, Ulla- Britt Bruun Barns vekst og utvikling 1990, Ivar Frønes Den norske barndommen, Bilde 1: Skolegården Vear barneskole (foto: Tore Solberg)

30 Figur 2: Barns aksjonsradius øker med alderen Kilde: Faktaperm for Barnerepresentanten, s år Bevegelsesutviklingen fra fødsel og de første månedene er en prosess fra hjelpeløshet til mer kontroll over armer, bein, hode og kropp. 2-åringen er svært aktiv motorisk. 3-4-åringen har utviklet koodineringen i noen grad. De kan nå løpe, skifte retning raskt, sykle på trehjulssykkel og klarer noe ballspill. De forstår nå bedre regler i lek. 3-5-åringene ønsker å mestre vanskeligere ting, for eksempel å klatre og hoppe ned fra større og større høyder. Denne aldersgruppen tar ikke inn trafikkbilder og har ikke evnen til å vurdere fare i stor grad. Områder som denne aldersgruppen bruker, har gjerne en annen karakter enn de områdene eldre barn bruker. 6 år 6-7-åringene har ofte en vekstperiode og kan i en periode bli mer klossete og mer rastløse. De er gjerne mer rastløse, ukonsentrerte og impulsive samtidig som de ønsker å mestre mer, men det er store forskjeller i modning. De fleste kan sykle og mange lærer også å svømme. De lærer nå også å hoppe paradis, og hoppe tau år Barn i denne alderen blir etter hvert sterkere, har bedre kontroll over kroppen og klarer flere og flere aktiviteter. Koordineringesevne og en god kroppskontroll skal utvikles, både grov- og finmotorisk. De skal lære seg høyre og venstre. Først i 12-årsalderen er kroppen nevrofysiologisk ferdig utviklet.

31 Evnene til å forstå verbal instruksjon øker også. Ved 8-9 årsalderen øker evnen til å oppfatte flere ulike sanseinntrykk i samme sekvens. Dette er blant annet nyttig ved sykling. 8-9 åringene er ikke modne nok til å ferdes i trafikken år Barn i denne alderen blir gjerne beskrevet som initiativrike, aktive og lykkelige, men også som udisiplinerte, ulydige og uregjerlige. De har behov for både å innordne seg og prøve ut nytt. Det skjer en utfoldelse av energi i alle retninger. De eldste blir betegnet som lekens og barnekulturens læremestre og tradisjonsbærere og har stor betydning i lek og samvær med yngre barn. Vennene blir stadig viktigere. De er mest sammen med venner av samme kjønn år Fra 11-årsalderen og noen år framover skjer det store forandringar, først for jentene, senere for guttene. Kjønnsmodninga påvirker psykisk og fysisk utvikling. Kroppen forandrer utseende og veksten kan være ujevn. Forandringene fører til klossethet og ubalanse i følelseslivet. Det er store individuelle forskjeller innefor samme aldersgruppe. Jevnaldergruppen får stadig større betydning. Sosial samhandling er viktig for utvikling av identitet, vennskap og sosial handlingsdyktighet. I denne alderen starter også puberteten med utprøving av kjønnsroller og økende interesse for det annet kjønn år Ungdomsalderen er for de fleste en spennende og positiv tid med større frihet og økt innflytelse over eget liv. De går fortsatt på skolen og bor i hovudsak hjemme. Fritid og jevnaldermiljøene spiller en viktig rolle. I denne alderen melder mange seg ut av organiserte fritidsaktiviteter som de har holdt på med i noen år. Andre aktiviteter, nye miljøer, sosiale situasjoner og organisasjonsformer kan være mer aktuelle for den selvstendiggjøringen og utprøvinga som er viktig i denne fasen. En del unge kommer i disse årene i kontakt med problemer knyttet til rusbruk, vold og kriminalitet. Registreringene som er gjort bekrefter at barn og unge bruker nærmiljøet noe forskjellig etter alder. Barnetråkkene fordeler seg eksempelvis på mange små områder nær boligene, mens ungdommenes registreringer viser større og sammenhengende arealer, ofte lengere fra boligene. De uregistrerte arealene besto i hovedsak av trafikkarealer, jorder, ulendte og tildels uframkommelige skogsområder, og private arealer (større enn 3 dekar). Det kan slik sett se ut som om barn og unge, barnehager og skoler har tatt i bruk alle arealer som er mulig å bruke i et så tettbebygde strøk som Tønsbergområdet er.