Mål- og strategiplan 2014-2017 for Bergen og Hordaland Turlag

Mål- og strategiplan 2014-2017 for Bergen og Hordaland Turlag Vedtatt av styret BHT den 6. mars 2014 og fått tilslutning i fellesmøte 18. mars 2014. 1

Mål- og strategiplan 2014 2017 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Styret i Bergen og Hordaland Turlag (BHT) har nedsatt et utvalg som har fått i mandat å utarbeide et forslag til Mål- og strategiplan for Bergen og Hordaland Turlag for perioden 2014 2017. Utvalget har bestått av Elisabeth Eide, Christer Bakke Frantzen, Jane Britt Daae, Jørgen Blystad Houge, Pål Kristian Haugetun, Mons-Ove Hauge, Svein Å Bergset og Tore Johan Smidt (utvalgets leder). Videre har administrasjonen bidratt med vesentlige innspill innen sine respektive fagområder. Tidlig i arbeidet ble det avholdt en styresamling hvor mulige strategier for BHT ble drøftet i en bred, overordnet sammenheng. Inntrykkene fra styresamlingen, undersøkelser gjort av utvalgsmedlemmene samt følgende dokumenter, danner basis for foreliggende Mål og strategiplan for BHT. Vedtekter for Bergen og Hordaland Turlag, 1 om formål. Veivalg for Den Norske Turistforening 2013 2016. Mål- og strategiplan for Bergen Turlag 2010 2013, og evaluering av denne. Visjon / overordnet plan for hytter i Bergen Turlag av januar 2008. Strategiarbeidet er en viktig sak på agendaen for Høstmøtet i 2013. Dette slik at flest mulig blir involvert i strategiarbeidet og slik at det endelige dokumentet får en bredest mulig forankring i organisasjonen. Etter behandling i Styret i BHT skal forslaget til Mål- og strategiplan for BHT 2014 2017 ut på høring i råd, lokallag, grupper og i administrasjonen i BHT. Etter gjennomført høring og behandling på Fellesmøtet 2014 vil styret i BHT fatte endelig vedtak av Mål- og strategiplanen. Gjennom arbeidet med Mål- og strategiplanen konkluderes det med at BHT er veldrevet og i høy grad har oppnådd de mål som ble satt i Mål- og strategiplanen for 2010 2013. BHT arbeider i samsvar med formålsparagrafer og i stor grad i samsvar med DNT sitt veivalgsdokument. BHT har en god medlemsutvikling, en sunn økonomi og har generelt et godt omdømme. På denne bakgrunn er det ikke nødvendig med noen vesentlige endringer av satsningsområdene i kommende periode. Rammebetingelsene for friluftslivet er imidlertid i stadig endring og det observeres nye trender i utøvelsene av friluftslivet. I kommende periode satser BHT på å opprettholde tidligere satsningsområder, med noen justeringer for endrete trender, samt ekstra fokus på de målområder som av forskjellige grunner ikke har blitt prioritert i forrige periode. 2 OM BERGEN OG HORDALAND TURLAG I Bergen og Hordaland Turlags vedtekter 1 heter det: Bergen og Hordaland Turlag skal arbeide for et aktivt og sikkert, enkelt og naturvennlig friluftsliv i mest mulig uberørt natur. Laget skal virke for natur-, kultur-, og miljøvern på områder med tilknytning til lagets virksomhet. 2

Bergen og Hordaland Turlag ble stiftet i 1890 og er i dag Vestlandets største friluftslivsorganisasjon med mer enn 25.000 medlemmer (2012). De siste ti årene har det vært en medlemsvekst på nær 40%. BHT er tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT). DNT er en sammenslutning av 57 turistforeninger og turlag i hele landet og har litt over 246.000 medlemmer. Medlemsutvikling i Bergen og Hordaland Turlag: 28000 26000 25 516 24000 22000 20000 18000 16000 14000 12000 10000 199019911992199319941995199619971998199920002001200220032004200520062007200820092010201120122013 I løpet av de tre siste årene (fra 2010) er seks nye lokallag tilknyttet Bergen og Hordaland Turlag, slik at turlagsfellesskapet BHT har 12 lokallag (medlemstall pr. 2013 i parentes): Odda/Ullensvang Turlag (675), Kvinnherad Turlag (731), Kvam Turlag (482), Stord-Fitjar Turlag (845), Os Turlag (999), Nordhordland Turlag (1609), Askøy Turlag (993), Austevoll Turlag (248), Bømlo (423) Turlag, og de nye lagene Sund Turlag (171), Fjell Turlag (759) og Fusa Turlag (212). Lokallagene utgjør 35 % av medlemsmassen i Bergen og Hordaland Turlag. Organisasjonen er godt i gang med å utvikle seg fra en byforening til en fylkesorganisasjon. Fra 1. november 2013 skiftet laget navn fra Bergen Turlag til Bergen og Hordaland Turlag. Bergen og Hordaland Turlag har i dag 7 ubetjente og 17 selvbetjente hytteanlegg. Variasjonsbredden i hytteparken er stor både når det gjelder hyttebesøk, 3

tilgjengelighet og arkitektonisk utførelse. Alle anleggene, der vi vurderer det som nødvendig, har sikringshytte. Både teknisk og utstyrsmessig er hyttene i god stand. Følgende områder/hytter er egnet for barn/familiebruk; sentrale deler av Stølsheimen (Selhamar, Åsedalen og Solrenningen) og i Stølsheimen vest (Skavlabu, Kalvedalen og Brydalsseter), i Bergsdalen (Høgabu, Vending og Alexander Grieghytten), og på Hardangervidda Vest (Hadlaskard og Mosdalsbu). I tillegg til dette, Hallingskeid og Træet på Osterøy. BHTs hytter har de siste 10 årene hatt et årlig besøkstall på mellom ca. 16 000 til nesten 18 000 besøkende. Hovedtyngden av besøket er i juli, august og september. Vinterbesøket er lavt på de fleste hyttene. Likeledes er de fleste hyttene lite i bruk i mellomsesongene. Vardete og merkede ruter sommerstid gjør seg til 1433 km. Videre kvistes rundt 178 km med vinterruter. I nærområdene til Bergen og i lokallagenes nærområder merkes et betydelig antall ruter. Medlemmene i BHT og lokallagene blir tilbudt et vidt spekter av aktiviteter. Alt fra rustleturer til tinderangling. For ung og for eldre. Både nært og fjernt fra der folk bor. I 2012 hadde vi 1121 arrangementer med 42 778 deltakere. Tilbud for barn arrangeres gjennom Barnas Turlag og i 2012 var det arrangement i sving fra 14 Barnas Turlag i fylket. Medlemsbladet Sti og Varde gis ut med 4 nummer i året med et opplag på 15.000. I tillegg utgis to egne ilegg i Bergens Tidende i et opplag på 85.000. Medlemmene får også tilsendt DNTs medlemsblad Fjell og Vidde 6 ganger årlig og DNTs årbok. Medlemmer av Barnas turlag får Turboposten utsendt to ganger årlig og ungdomsmedlemmer medlemsbladet UT to ganger årlig fra DNT. Bergen og Hordaland Turlag utarbeider også annet informasjonsmateriell. Bergen Turlag publiserer også en omfattende nettside på internett. BHT har en administrasjon på 12 faste ansatte som har ansvar for den daglige driften av organisasjonen. I tillegg til de faste ansatte har det vært ulike prosjekter innen folkehelse og naturvern. I 2010 ble BHT huseier av Tverrgaten 4-6 og Friluftslivets hus ble etablert. I lokalene i Tverrgaten har BHT sin turinformasjon og salg av en del varer, omsetningen for turinformasjonen ligger på rundt 3,87 mill. i året. (2012) I tillegg har vi her kontorer, møtelokaler, arkiv og lager for de ulike avdelingene. Friluftslivets hus har som formål å være et samlingspunkt for friluftslivsorganisasjoner og friluftslivsinteresserte. Jeger og Fisk i Hordaland, og Forum for Naturverdier og Friluftsliv leier lokaler i Friluftslivets hus. Utover å være et praktisk samlingspunkt, skal Friluftslivets hus fremme friluftslivets interesser og være et kompetansesenter for medlemmer, innbyggere, samarbeidsparter og offentlige myndigheter. 3 UTVIKLINGSTRENDER HVORDAN MØTE DISSE Siden starten av Bergen og Hordaland Turlag har virksomheten vært basert på kjerneverdier som fellesturer, hytter og dugnadsånd. Aktivitetene har i det alt vesentlige vært knyttet til friluftslivsutøvelse i høyfjell. Gjennom 1900 tallet har friluftslivet endret seg fra å være en aktivitet for en liten sosial elite til å bli en 4

folkebevegelse. Stadig større deler av befolkningen har blitt inkludert og i dag er ca. 5% av befolkning medlem. 3.1 Utviklingstrekk i nordmenns friluftslivsutøvelse Samfunnet endres stadig raskere. Disse endringene påvirker også nordmenns friluftslivsutøvelse. Undersøkelser 1 viser bl.a. følgende nye utviklingstrekk for friluftslivet: Friluftslivet står sterkt i den norske befolkningen, og har gjennom 150 år utviklet seg til å bli den aller mest utbredte fritidsaktiviteten i den norske befolkningen. Denne veksten ser nå ut til å flate ut. Vekst i lavterskelaktiviteter og tilbakegang for flere tradisjonelle aktiviteter. Etablerte motiver for friluftsutøvelse står fortsatt sterkt i befolkningen. Oppslutningen om friluftslivet har særlig økt blant eldre utøvere (55-74 år), og blant kvinner. Friluftslivet er blitt mer spesialisert. F. eks. terrengsykling, alpint, frikjøring på ski padling, kiting. Det krever spesialiserte ferdigheter og utstyr. Endringene i aktivitetsmønsteret er langt mer omfattende blant ungdom enn for andre befolkningsgrupper. Det er sterk vekst i ungdommenes deltagelse i nye aktiviteter. De unges friluftsliv er mer makelig enn tidligere. Det finnes tendenser til økende sosiale forskjeller innen de nye friluftslivsaktivitetene. Dette bl.a. pga. at de nye aktivitetene krever kostbart utstyr. Befolkningen er stadig mer helsebevisst. Økende interesse i befolkningen for miljøvern og natur. Klimaendringene bidrar til redusert oppslutning om skiturer. Skisesongen blir kortere. 3.2 Drivkrefter som påvirker utviklingstrekkene Følgende drivkrefter synes å være sentrale i utvikingen: Økende velstand gir stadig større deler av befolkningen muligheten til å drive friluftsliv. Tilgangen til ferie og fritid øker men det gjør også tilbudet av fritidsaktiviteter. Mange benytter ferier til kostbare reiser. Mange har etter hvert skaffet seg egne hytter til fjells og får således dekket sin friluftsinteresse. Hyttene har en meget høy grad av komfort. En stor del av den voksne befolkningen har vokst opp med friluftsliv. Tidsklemmen i familiene og en sterk konkurranse om de unges oppmerksomhet gjør at færre unge får en grunnleggende opplæring i friluftsliv. Mange unge velger å knytte sine identitetsprosjekter til annet enn friluftsliv. Det tradisjonelle enkle friluftslivsutøvelse blir gjerne sett på som vel traust. Ungdommen søker gjerne heller det mer spenningsbaserte, kule og event - pregede friluftslivet. En stadig økende grad av kommersialisering av de nye aktivitetene. Det er sterke markedskrefter knyttet til utvikling av nye aktiviteter og nytt utstyr. Sviktende deltagelse i tradisjonelle friluftsaktiviteter blant dagens unge kan også gi reduserte muligheter for neste generasjon. Dette fordi friluftsliv må 1 Doktorgradsavhandling Alf Odden, Høgskolen i Telemark 5

læres, og opplæring og sosialisering til friluftsliv er en viktig forutsetning for deltagelse senere i livsløpet. Et stadig økende fokus på miljøspørsmål forsterker nordmenns miljø- og klimabevissthet. 3.3 Konsekvenser av utviklingstrekkene for Bergen og Hordaland Turlag Bergen og Hordaland Turlag registrerer følgende utvikling: Færre deltagere på lange fellesturer. Omfanget av lengre turer fra hytte til hytte har endret seg til mer event -baserte turer. Fallende vinterbesøk på hyttene Kraftig økning i deltagelse på enkeltarrangement. Her står 7 fjellsturen i en særstilling. Også lignende og konkurrerende arrangementer, i regi av andre aktører enn BHT/DNT, har høy deltagelse. Svak besøksutvikling på vanskelig tilgjengelige hytter. Gode besøkstall på lett tilgjengelige hytter som Vending, Selhamar og Hallingskeid. Synkende kompetanse i befolkningen når det gjelder friluftsliv og det å klare seg på høyfjellet på egen hånd. Særlig gjelder dette vinterstid. Økt antall nye lokallag. Et lokalt tilbud har gitt økt medlemsvekst både for lokallaget og Turlaget samlet sett. En fellesnevner for de fleste nye lokallagene er at kommunene tar, utfra et folkehelseperspektiv, initiativ til å etablere et lokalt tilbud. 3.4 Hvordan møter Bergen og Hordaland Turlag utviklingstrekkene Bergen og Hordaland Turlag må møte disse utviklingstendensene. Utviklingstrekkene må ikke uten videre sees på som trusler, men heller som muligheter Det er vanskelig å fremkomme med fasitsvar på hva strategien bør være, men følgende tiltak synes relevante: BHT må fortsatt satse på bredde: Få flest mulig ut på tur. BHT skal stadig være en tydelig eksponent for det tradisjonelle enkle friluftsliv. BHT skal ta vare på og styrke de krevende former for friluftsliv. Med synkende kompetanse på friluftsliv i befolkningen har BHT en viktig oppgave i ta vare på friluftslivskompetanse generelt og kompetanse knyttet til høyfjell spesielt. BHT har således en samfunnsoppgave som kompetansebærer. BHT bør ha som målsetting å ha et godt tilbud til mennesker uansett alder og livsfase. Dette er god folkehelse i praksis. Tiltak knyttet til friluftsdeltagelse for barn og unge må særlig prioriteres og videreutvikles. Dette slik at de får en godt grunnlag for å drive med friluftsliv senere i livet. Også BHT må til en viss grad gi et tilbud innen de nye aktivitetene slik at man fanger opp større grupper av ungdom. BHT skal i denne sammenhengen være bevisst på at å benytte dette som en arena for rekruttering til de tradisjonelle aktivitetene. I denne sammenheng bør BHT ha et spesielt fokus på tilbud til dem som blir for gamle til å være med i Barnas Turlag og ennå ikke gamle nok for DNT Ung. 6

Når det gjelder nye hytter må de være lett tilgjengelige, og turen til hytten må ikke være for krevende. Hyttene må være tiltalende og triveleige. Dette gjelder også utearealet. Godt vedlikehold og kontinuerlig utvikling av hyttenes kvalitet er en forutsetning for suksess. Det er ønskelig å etablere en kysthytte. Hytten bør tilrettelegges for barnefamilier. Det tradisjonelle friluftslivets gode muligheter for utvikling av sosiale relasjoner må fremheves. Det skal arrangeres kurs som er åpne for folk flest og folk som har begrenset kompetanse innen det tradisjonelle friluftsliv. BHT må opprettholde, og gjerne øke, sitt engasjement innen naturvern og miljøsaker. Dette må også benyttes til å profilere BHT i forhold til befolkningens økende interesse for disse spørsmålene. En slik profilering og synlighet kan være med på å gi en oppblomstring av verdiene knyttet til det enkle friluftslivet. BHT ønsker å samarbeide med andre aktører når dette er hensiktsmessig for å nå våre langsiktige mål. 4 VISJONER, VERDIER OG MÅL FOR BERGEN OG HORDALAND TURLAG 4.1 Visjon og verdier i DNT og Bergen og Hordaland Turlag DNT sin formålsparagraf er styrende for virksomheten i DNT: DNT skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. DNT har en visjon om Naturopplevelser for livet. DNT skal formidle muligheten til å drive et enkelt friluftsliv og gi utøverne naturopplevelser, gleder og utfordringer, ro og stillhet, begeistring og undring, bedre helse og livsmot, samhold og tro på en bærekraftig fremtid. DNT er opptatt av at friluftslivet skal drives på naturens egne premisser og å ta vare på de unike naturressursene i Norge. Gjennom å få flest mulig ut på tur i et enkelt friluftsliv styrkes grunnlaget for å ta vare på naturen, til glede for fremtidige generasjoner. DNT sine verdier reflekteres i følgende stikkord: Spennende: Utfordrene opplevelser tilpasset deltagernes ferdighetsnivå, tilrettelagt på naturens premisser og basert på deltagernes egne krefter. Denne type spenning er særlig viktig i arbeidet med å engasjere ungdommen i friluftlivsaktiviteter Troverdig: DNT skal gjennom gjennom sitt virke skape tillit og trygghet. Kvalitet skal stå i fokus. 7

Inkluderende: DNT skal ha et tilbud der alle føler seg velkomne og hvor medlemmer og samarbeidspartere blir tatt godt vare på. DNT sitt arbeid er basert på frivillig innsats dugnad. Enkelt: Tilbudene skal ha en nøktern kvalitetsmessig god standard med vekt på trivsel og atmosfære på hyttene. Dette som bidrag til at det blir lett å bruke naturen og å oppleve den ekte gleden ved det enkle friluftslivet. Naturvennlig: Tilretteleggingen skal skje med varsomhet, med beskjedent ressursforbruk, og driften skal være miljøvennlig. Aktiviteten skal skje på naturens premisser og en grunnleggende forutsetning om viktigheten av en bærekraftig utvikling. Satt sammen danner forbokstavene ordet STIEN som grunnlag for DNT sine veivalg. Bergen og Hordaland Turlag sin virksomhet er bygget opp omkring det samme sett av verdigrunnlag som for DNT. Ved utarbeidelse av overordnede mål og satsningsområder er dette verdigrunnlaget en viktig premissgiver. Verdigrunnlag og arbeidsmål for DNT er nærmere utdypet i DNT sitt veivalgsdokument for 2013 2016. 4.2 Mål og satsningsområder for Bergen og Hordaland Turlag i perioden 2014 2017 Hensikten med å formulere mål og satsningsområder er å gi klare signaler til organisasjonen og omverdene om hva det er ønskelig at man satser på i de nærmeste årene. Styret ønsker at mål- og strategiplanen skal være retningsgivende for lokallag og alle grupper i Bergen og Hordaland Turlag og brukes aktivt i hele organisasjonen. I perioden 2014 2017 skal Bergen og Hordaland Turlag ha hovedfokus på følgende mål og satsningsområder: 1. FÅ FLEST MULIG MENNESKER UT PÅ TUR 2. PROFILERING OG KOMMUNIKASJON. 3. NATURVERN 4. HYTTEANLEGG OG RUTENETT 5. UTVIKLING AV ORGANISASJONEN 5.1 Få flest mulig mennesker ut på tur 5.1.1 Tilrettelegge for og utvikle våre tilbud i nærområder, lavterskel og for folk flest Utdanne flere grunnleggende turledere. Dette bør spesielt prioriteres i lokallagene. Ta vare på de turlederne vi har. 8

Dele erfaring og kunnskap på tvers av BHT innen kursing av turledere, samt dele kursholdere, gitt at det er tilstrekkelig ressurser til dette. Utdanne kursholdere. BHT skal bidra aktivt innen arbeidet med folkehelse, prosjektsatsing og søke ekstern finansiering på dette. Prosjektvirksomhet skal bidra til å utvikle laget, aktivitetene og nå nye målgrupper. I de lokallag der det er lokalt initiativ bør det vurderes å opprettet Aktiv til 100. BHT bør tilstrebe å være en ledende kursarrangør innen friluftslivsaktiviteter. BHT sitt kurstilbud skal være for folk flest. Kursene skal bidra til å heve kompetansen hos kursdeltagere på ulike nivå, og bidra til rekruttering av flere brukere av våre tilbud. Vurdere å arrangere tematurer, kulturturer, lavterskel turer, turer innen psykisk helse og turer med ulike sosiale rammer. Vurdere å søke kontakt for å informere om arrangementer, og vurdere å gjennomføre arrangementer med bedriftsidrettslag. Øke aktiviteten knyttet til hverdagsturer. Eksempler på tiltak som bør vurderes: o Arrangere nærturer med turledere i flest mulig av lagene i BHT. o Legge til rette for at enkeltpersoner kan komme seg ut på tur. Enten ved å merke nærturer, lage motivasjons brosjyrer eller stimulere til å samle mål og få premie. 5.1.2 Opprettholde og utvikle våre tilbud i høyfjellet Sikre tilstrekkelig utdanning av sommer og vinterturledere, spesielt med fokus på vinterturledere. Utdanne kursholdere, og dele dem i BHT dersom resursene tillater det. Ta vare på de turlederne vi har. Vurdere muligheten til å etablere klassikere. Som for eksempel å øke bevisstheten rundt en eller flere av våre hytter, og/eller en topp som har et særpreg, med det mål å øke besøksfrekvensen. Tilby lavterskel turer og kursing for ferskinger i fjellet. Vurdere muligheten til ha hytteverter sommer og vinter, gitt at resursene tillater det. Øke aktiviteten knyttet til turer i høyfjellet, se pkt. 5.4.3 (eksempler er tatt vekk da de står i nevnte pkt.) 5.1.3 Barnas Turlag Høyt fokus på å rekruttere og utdanne nye turledere, og ta vare på de vi allerede har. Dersom resursene tillater det, supplere med aktivitetskurs og kurs rettet spesielt mot forhold som gjelder barn. Verve nye medlemmer og tilby medlemsfordeler til deltagere på åpne arrangementer uten deltakeravgift. Fremme vinteraktiviteter for barn. Arrangere samlinger for turledere i Barnas Turlag for erfaringsutveksling og faglig oppdatering. Arrangementene gjennomføres ved hjelp av adm. dersom det er nødvendig. 9

Oppnå dialog med foresatte som deltar på arrangementer for evaluering og involvering. Sikre konseptet og merkevaren «Barnas Turlag» ved å etablere velfungerende aktivitetsansvarlige grupper som sikrer forutsigbare kvalitets tilbud. Tilsatt Barne- og ungdomsansvarlig skal søke å jobbe noe mer overordnet for hele organisasjonen. Øke aktiviteten i allerede etablerte Barnas Turlag. Etablere og videreutvikle lokaleturer som f.eks. kveldsmatturer og tematurer. Økt differensiering av de ulike aldersgruppene i Barnas Turlag. Spesielt fokus på eldre barn (8-12 år) bør prioriteres slik at de ikke faller fra friluftslivet og Turlaget. Det er også viktig å fokusre på tilbud til små barn. Ved å tilrettelegge aktiviteter for de yngste tiltrekkes foreldre tidlig inn i Barnas Turlag og vi kan jobbe med å få inn nye turledere blant disse som er med oss til barna er for store i Barnas Turlag. Sikre god og relevant informasjon om aktiviteter og tilbud. Målsetting om å etablere Barnas Turlag og aktiviteter for denne aldersgruppen i alle lokallag. Flere bydeler i Bergen bør etablere egen lokalt organisert avdeling for Barnas Turlag. 5.1.4 DNT ung Prioritere å jobbe for aldersgruppen 13 15 år, DNT X ung. Iverksette tiltak for å øke bredden i tilbud og deltagere. Herunder spesielt i overgangen mellom de forskjellige gruppene, Barnas Turlag og DNT fjellsport. Vurdere og iverksette tiltak for å få aldersgruppen mellom 20-26 mer aktiv i BHT. Jobbe aktivt for å tilrettelegge og rekruttere nye ungdomsturledere, samt kompetanseheving for eksisterende turledere. Arrangere subsidierte turlederkurs for DNT ung. Holde prisnivået på arrangementene nede på et overkommelig nivå uten at det får ringvirkninger på innholdet i turprogrammet. Vurdere om prisingen av tilbudene gir ønsket resultat, også sett i forhold til rekurrering av nye medlemmer. Fortsette å utvikle BaseCamp prosjektet i samarbeid med DNT sentralt, og arrangere minimum en større BaseCamp i året. Bidra til det nasjonale ungdomsmagasinet UT, i medlemsbladet Sti og Varde og i sosiale medier. Opprettholde det aktive miljøet, deltagertallet og markedsføringen av DNT ung. Søke å opprette DNT ung i lokallagene dersom det foreligger initiativ lokalt, samt øke aktiviteten i allerede etablerte grupper. Administrasjonen skal bidra ved behov til lokale DNT ung aktiviteter i lokallagene. 10

5.1.5 DNT Fjellsport Styrke rekrutteringen til fjellsportsmiljøet ved å: o Utarbeide et attraktivt og variert aktivitets tilbud som generere et godt miljø, flere deltakere og medlemmer i BHT. o Rekruttere nye turledere og instruktører til klatring, føring, bre og skred, og samtidig ta vare på de som allerede er aktive. Sikre at informasjon om aktiviteter og tilbud er tilgjengelig til enhver tid. Jobbe for et økt samarbeid mellom fjellsportsmiljøene på tvers av regionen. Arbeide for at fjellsport interesserte i Hordaland skal føle tilhørighet til BHT sitt fjellsportsmiljø og anse det som det ledende fjellsportsmiljø i Hordaland. Kuføk (Kurs- og føringskomitèen) søker å jobbe tettere med lokallagene. 5.1.6 Seniorgruppene Sikre god og relevant informasjon om aktiviteter og tilbud. Tilby opplæring i digital påmelding og bruk av nettsider. Videreutvikle det gode samarbeidet mellom seniorgruppene og resten av organisasjonen. Samt bidra med medlemmer inn i utvalg, arbeidsgrupper, og til felles oppgaver av interesse for hele organisasjonen. Motivere flere frivillige til å ta 1. hjelpskurs og turlederkurs, gjerne ved å arrangere egne kurs for seniorer. Avholde minimum to årlige fellesmøter for seniorgruppenes turledere. Her vil kompetansehevende tiltak prioriteres. Søke å opprette seniorgrupper i lokallagene der det foreligger lokalt initiativ. 5.1.7 Store arrangementer Øke deltakelsen på «Kom deg ut dagen» i februar. Opprettholde, men samtidig videreutvikle «Kom deg ut dagen» i september. Vurdere muligheten for å invitere også via barneskoler og/eller barnehager. Samarbeide på tvers i BHT, og med eksterne frivillige aktører om gjennomføring. Jobbe for at det blir utdelt informasjon om BHT sitt tilbud til deltakerne på alle arrangement i BHT. 7-fjellsturen i mai i Bergen. Vurdere muligheten for å få med flere sponsorer, og sikre tilfredsstillende reklameverdi for dem som allerede er sponsorer. Videreutvikle arrangementets merkevare, stand og deltaker antall. Erfaringsutveksling med lokallagene for å arrangere tilsvarende arrangementer. Videreutvikle Sommeråpning i fjellet. Administrasjonen bistår lokallagene eller gruppene for gjennomføring. Vurdere andre nye arrangementer, gjerne med særpreg. Dele erfaring og ideer på tvers av BHT. 11

5.1.8 Turprogram Det må tilstrebes å utarbeide et turprogrammet i BHT som inneholder tilbud til alle kategorier medlemmer. Hovedtyngden skal legges på turer innen det tradisjonelle enkle friluftslivet, for det brede lag av BHT sine medlemmer. Sikre at informasjon om aktiviteter og tilbud er tilgjengelig er godt kjent og tilgjengelig til enhver tid. Markedsføringen skal vise bredden av aktivitet og tilbud. 5.1.9 Medlemmer BHT bør ha en årlig medlemsvekst, samt beholde nåværende medlemmer. Veksten bør minst tilsvare årlig gjennomsnittlig vekst i DNT på landsbasis. 5.2 Profilering og kommunikasjon Kommunikasjonsarbeidet skal gjøre Bergen og Hordaland Turlag sitt tilbud synlig og tilgjengelig på en attraktiv måte. Videre skal det synliggjøre BHT som samfunnsaktør, samt BHT sine holdninger og betydningen av natur og friluftsliv. I mål- og strategiplan skal det legges særskilt vekt på å utvikle kommunikasjon i digitale medier og få et samspill mellom nye medier, Sti og Varde og tradisjonell markedsføring. Kommunikasjonen skal videre bidra til å få flere ut på tur, bevare det gode omdømet og merkevaren BHT og oppfylle de øvrige satsingsfeltene i mål- og strategiplanen. 5.2.1 Bergen og Hordaland Turlag som samfunnsaktør Opprettholde den meget høye troverdigheten og tilliten BHT/DNT og den røde T en har i befolkningen (merkevaren). BHT skal ta samfunnsansvar gjennom å tilrettelegge et åpent og inkluderende medlemstilbud til mennesker i alle faser av livet. BHT har en samfunnsoppgave som folkehelseaktør. BHT har en samfunnsoppgave som kompetansebærer innen friluftsliv generelt og høyfjell spesielt. Dette samfunnsansvaret må tydeliggjøres internt og eksternt. rofilere T som en aktiv samfunnsaktør og arbeide målrettet mot kommune-, fylkes- og stortingspolitikere og offentlige etater for å bedre rammevilkårene for friluftslivet regionalt. Gjennom eksternfinansierte prosjektmidler utover vanlig medlemsdrift skal BHT videreføre og videreutvikle prosjekter mot grupper som har behov for spesiell tilrettelegging. 12

5.2.2 Profilering av Bergen og Hordaland Turlag som en aktiv friluftsorganisasjon BHT skal være synlig i media mht til våre aktiviteter og tilbud. Dette fortrinnsvis gjennom redaksjonell omtale. Delta i samfunnsdebatten og fremme våre synspunkter og kjerneverdier knyttet til friluftsliv og vern av natur. Videreføre bruk av årlig medieplan, basert på aktiviteter og sesong Aktiv satsing på digitale medier. BHT skal aktivt benytte digitale medier til å spre inspirasjon om BHT sitt tilbud. Kontinuerlig vurdere forenkling fra papirproduksjon til nett. Tilstrebe effektivisering av trykksaksproduksjon. Bladet Sti og Varde er viktig for å profilere HT og holde kontakten med medlemmer. Antall årlige utgaver skal opprettholdes på dagens nivå. Oppmuntre og hjelpe grupper/lokallag til selv å jobbe mot media. Opprettholde og utvikle kontaktnettet i media i hele fylket Motivere og hjelpe grupper/lokallag til å legge ut turforslag på UT.no Velge den mest kostnadseffektive kommunikasjon med vekt på digitale medier. Bruke mer visuell kommunikasjon for å fremme friluftsliv. Profilere BHT aktiv som eksisterende og nye sponsorer/samarbeidspartnere. 5.2.3 Turinformasjonen Turinformasjonen er viktig for profilering av BHT, og ivaretar en rekke sentrale funksjoner. Turinformasjonen skal videreutvikle sin sentrale stilling i Hordaland som kompetansesenter for friluftsinteresserte og folk som skal til fjells. De ansatte bør ha oppdatert informasjon om forholdene i fjellet. Utvikle seg som informasjonssentral for føremeldinger ved aktivt å samle informasjon fra folk som er ute på tur og/eller kjenner forholdene i fjellet. Turinformasjonen prioriterer å selge inn BHTs aktiviteter og hyttetilbud. Grunnleggende og god områdekunnskap er en forutsetning, samt kjenne lokallagenes tilbud og lokale klassikere godt. Turinformasjonen driver varesalg basert på et begrenset utvalg produkter med høy kvalitet. På tross av tøff konkurranse må en tilstrebe å øke salgsvolumet basert på god kunnskap og kvalitetsprodukter. Det er et mål på sikt at Turinformasjonen er mest mulig selvfinansierende. Aktiv i varesamarbeid i DNT. Turinformasjonen bør arbeide for at medlemsmassen er kjent med tilbudet i Turinformasjonen. Rekruttere nye medlemmer til BHT. Sikre at turforslag innen vårt hytte- og rutenett ligger ute på Ut.no, og kvalitetssikre informasjon på Ut.no. (i samarbeid med redaktøren). I turistsesongen bør en vurdere effektiviserende tiltak for å håndtere økt besøk. 13

5.3 Naturvern BHT sin naturvernstrategi skal ivareta friluftslivets interesser ved inngrep i våre kjerneområder. Bevaring av naturopplevelse og ro i våre turområder er en vesentlig forutsetning for vår drift. BHT skal prioritere saker i vårt geografiske arbeidsområde, samt saker av overordnet nasjonal betydning. Et sterkt og koordinert samarbeid mellom de ulike delene av turlaget, med andre turistforeninger, med DNT Sentralt, DNT Vest og med Forum for Natur og friluftsliv (FNF) er avgjørende for å bygge en velfungerende organisasjon. Dette er en nøkkel for å få gjennomslag for vårt syn i naturvernsaker. Det må derfor gjennom strategiperioden vedlikeholdes et sterkt og koordinert samarbeid mellom de ulike leddene i organisasjonen, og ved å benytte samarbeidsforumet FNF i saker hvor dette er naturlig. Det er vesentlig at turlaget har tidlig og god kontakt inn mot beslutningstakere og politikere tidlig i planprosesser (eksempelvis fylkesplaner, fylkesdelplaner, forvaltningsplaner, kommuneplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner) hvor man har best påvirkningsmulighet for å sikre at friluftsinteresser blir ivaretatt og korrekt verdsatt. BHT skal opprettholde det sterke satsingen på naturvern som vi har ved inngangen til strategiperioden. 5.3.1 Intern miljøstyring BHT skal ha et miljøfokus internt i virksomheten, som skal omfatte kontordrift, turinformasjon, hytter, ruter og turprogram. BHT skal gå foran med et bærekraftig eksempel i forhold til hvilke turer vi arrangerer og transportmuligheter til turområder og hytter. BHT skal legge til rette for mulighet til kollektivtransport fra innfalls- og utfallsporter til våre kjerneområder. 5.3.2 Naturvern i nærmiljøet BHT skal arbeide aktivt for å verne de bynære turområdene og sikre friluftslivsinteressene der folk bor. BHT bør søke og påvirke at det blir en kartlegging av befolkningstetthet og avstand til turområder i vårt virksomhetsområde i tilknytning til revisjon av overordnede kommunale planer. Resultatet av en slik kartlegging kan brukes for å synliggjøre områder med for lang avstand til nærmeste sti, og styrke vår rolle som folkehelseaktør, og sikre at det blir gode friluftsområder der folk bor. 5.3.3 Naturvern på fjellet og langs kysten BHT skal fokusere på utbygningene som har vesentlig påvirkning på friluftslivets naturgrunnlag, med spesielt fokus på vårt geografiske arbeidsområde. I første rekke kommer store utbygningene av kraftlinjer, vannkraft og vindkraft, og de mindre og svært mange småkraftverkene som ønskes bygget. 14

BHT skal jobbe for bevaring av autentiske landskap på fjellet, langs fjordene og langs kysten, og forsøke å jobbe fram vern av verdifulle områder mellom fjellet og fjorden. Turlaget skal jobbe for fortsatt begrenset tilgang for bruk av motorkjøretøyer i utmark, spesielt snøscooter og barmarkskjøretøy/atv, for å sikre ro og pusterom for de som er på tur. BHT skal verne om allemannsrettens bestemmelser i Friluftsloven, for å sikre allmennheten tilgang til naturen BHT bør jobbe for at det opprettes flere Landskapsvernområder for å stå bedre rustet til å bevare våre flotteste turområder, jamfør Stølsheimen Landskapsvernområde. BHT skal forsøke å påvirke og lære opp både medlemmer og ikke-medlemmer for å sikre sporløs og ansvarlig ferdsel i naturen. BHT skal være en informasjonskanal for å skape engasjement blant medlemmer og interesserte tidlig nok i planprosesser, slik at man har bedre mulighet til å påvirke utfallet av prosessen og ivareta friluftsinteressene. BHT skal være en konstruktiv part for å gjøre eventuelt inngrepene så skånsomt som mulig, og for å ivareta friluftsinteresser på en så god måte som mulig. 5.4 Hytteanlegg og rutenett Føringer lagt i hyttestrategiplanen (jfr styresak 38/06 sist behandlet i styret 23. januar 2008) utarbeidet i tidligere planperiode skal legges til grunn i den videre utviklingen av lagets hytteanlegg og rutenett. I henhold til denne skal følgende prioriteringer gjelde: 1) Primært ta vare på og utvikle eksisterende anlegg. 2) Bedre brukeropplevelsen på eksisterende hytteanlegg. 3) Samarbeide med andre for å utvide vårt tilbud. 4) Vurdere nye hytteanlegg som supplerer allerede eksisterende hytteanlegg. BHTs hytteanlegg og rutenett skal utformes og driftes på en slik måte at de fremstår som enkle og natur- og miljøvennlige. Nye anlegg må som hovedregel være økonomisk drivverdige. 5.4.1 Eksisterende hytter nødvendige bygningstiltak Vedlikehold av allerede eksisterende hytteanlegg skal ha førsteprioritet. Det skal utarbeides skriftlig tilstandsrapport vedlikeholdsplan for hytteanleggene. Det skal gjennomføres en totalvurdering av alle hytteanleggene. Det skal utarbeides samlet oversikt hytteanleggenes attraktivitet og særpreg. 15

I løpet av 2015 skal det igangsettes å oppdatere hyttestrukturutvalgets rapport av 2008. Det må vurderes om utvalget også tar for seg rutenettet. I forkant av de nevte rapporter foreligger må vi sørge for fornying og vedlikehold av eksisterende hytteanlegg. 5.4.2 Konkrete forslag til nye hytteprosjekt Gullhorgabu, ferdigstilles 2014 Hallingskeid Vurdere å takke ja til tilbud om å overta en tredje bygning avhengig av kapasitetsbehov. Ubetjent overnattingstilbud i Kvinnherad helst i Uskedalen. Etablere kysthytter, basert på føringer i kysthytteutredningen (jf styresak 51-09 Kystytte). Vurdere utvidet samarbeid om byfjellshytte Avklare behov og ansvar for hvile/rastehytter: Det skal utarbeides mal/praksis for når og hvordan BHT skal involveres og ett grensesnitt mot hva det enkelte lokallag etablerer og driver selv. Prosjekt som kan bli nødvendig å prioritere i planperioden: (er overført fra 5.4.1) Kalvedalen, ny sikringshytte Norddalen, ny sikringshytte Stavali, utvidelse av do/uthus Skålatårnet, ny sikringshytte Kiellandbu, ny do /uthus og sikringshytte Åsedalen Fonnabu Breidablikk Prosjektene søkes gjennomført under forutsetning av at vurderinger som ble lagt til grunn i hyttestrukturplanen fremdeles er gyldige. Nye prosjekt som oppfyller visjonen om flest mulig mennesker ut på tur, og som vurderes som økonomisk bærekraftig skal prioriteres. BHT skal forsøke å påvirke fordelingskriteriene for spillemidler. 5.4.3 Drift av hytter Tiltak for bedret besøk/trivsel/komfort Hyttevert bør brukes i perioder på hytter med stor trafikk. Utvikle særpreg på hyttene og bygge omdømme. Tilrettelegge for hund Tilrettelegge for brukergrupper (eks småbarn,) herunder også fellesturer for de enkelte lokallag og barnas turlag. Tilrettelegge uteområde (eks båter, benker) 16

Dagsturforslag og temauker på hytter Vurdere booking og forhåndsbetaling på hytteopphold (enkelte rom på enkelte av hyttene). Tilrettelegge for rasjonell drift av hytter og ruter gjennom systematisering av dugnadsressurser. Etabler hyttedriftsutvalg for å styrke tilbudet og det frivillige arbeidet mot hytteanleggene. Rekruttere flere hyttetilsyn og frivillige til hyttene. Etablere hyttedriftsutvalg for å styrke tilbudet og det frivillige arbeidet mot hytteanleggene. Utvalget må både kunne organisere utreding og planlegge gjennomføring av tiltak. Det er et mål å ha aktiviteter tilknyttet hyttene våre. Dette vil i stor grad være avhengig av den frivillige initiativ og innsats. o Det kan lages klippeposter og ett system med enkel premiering for besøk av samtlige av Bergen og Hordaland Turlags hytter. Vurdere nye konsept, tilrettelagt for å gjennomføre på egenhånd. Eksempel: Stølsheimen på langs/tvers, fra fjord til fjord eller utarbeide et opplegg med poster som skal nås over en tidsperiode i Stølsheimen. o Vurdere sommermerking til fjelltopper ved våre hytter i Bergsdalen. 5.4.4 Markedstiltak for å bedre hyttebesøket Fokus på opplevelse Identifisere og markedsføre opplevelsesmuligheter knyttet til kultur, rundløyper, barnevennlige aktiviteter ved hyttene. Stikkord: Fiske, geologi, historiske severdigheter, blomster, sopp, fugler, dyr, turmål, klatremål, sykkelturer, padleturer osv. Presis markedsføring Det er en prioritert oppgave å øke hyttebesøket. Administrasjonen har ansvar for markedsføring og brukerundersøkelser. Lage et verktøy for å finne ut hvem som besøker hyttene våre. Timing og innretting av markedsføring er viktig. Hytter der snøen kommer tidlig og ligger lenge på våren markedsføres i denne perioden i forhold til skibruk (for eksempel Hallingskeid). Tilsvarende for hytter i områder med kort skisesong (for eksempel Kalvedalen og Træet). Markedsføringsressurser bør primært knyttes mot hytter med ledig kapasitet i markedsføringsperiode. Administrasjonen må vurdere hvordan det er mulig å kartlegge nærmere hvem som besøker hyttene våre. Administrasjonen skal utvikle mindre kampanjer rundt hyttene, eksempelvis månedens hytte i samarbeid med Bergens Tidende. Det skal arbeides med å dyrke de enkelte hytters særpreg, herunder utvikle reisefyrtårn, eksempelvis Skålatårnet og ekstremhytte (gjerne kysthytte). 17

Lokallagene må kjenne til og ha fellesturer til hytteanleggene til BHT. 5.4.5 Rutenett Hyttene til BHT skal være tilgjengelig med tydelig skilting og merking, spesielt startpunkt skal være tydelig både i felten og informasjonsmessig. Vedlikehold av allerede eksisterende rutenett skal prioriteres. Få på plass et system for kvalitetssikring av broer på våre ruter. Gjøre startpunkt for BHTs vinter og sommerruter mer tydelig med skilting og eventuelt annen markering. Tydelig og oppdatert merking og skilting av rutene. God informasjon vedrørende føremeldinger, brooversikt og kvistekart. Bruke UT.no aktivt og legge inn og oppdatere turbeskrivelser. Lette tilkomst ved å informere om mulig transport og parkering ved startpunkt. Vurdere å søke kommunalt samarbeid og prosjekttiltak for å få kapasitet til å satse på rutenett i nærmiljø jf. sentral målsetting om å tilrettelegging der folk bor (500 meter til nærmaste sti). Forsøke å påvirke kommuneplanene med tanke på vedlikeholdsmidler på lengre sikt. 5.5 Utvikling av organisasjonen 5.5.1. HMS BHT skal ha en åpen og positiv sikkerhetskultur hvor hovedfokus er å unngå skader på mennesker, miljø og eiendeler. Ha fokus på medarbeidernes helse og velferd ved å ha kontinuerlig oppfølging og forbedring av arbeidsmiljøet. Bruke hovedtillitsvalgt og verneombud aktivt i HMS arbeidet. Sikre bruk av kvalifiserte turledere og instruktører gjennom gode kursopplegg og ha gode retningslinjer for turledere til ulike turnivå. Aktivt bruke Sikkerhetsutvalget som et kompetanseorgan for kontinuerlig utvikling av gode sikkerhetsrutiner for all vår virksomhet. Bekjentgjøre rutinene for god informasjons- og kommunikasjonshåndtering, internt og eksternt, spesielt om alvorlige hendelser inntreffer. Sammenstille, formidle og evt. supplere retningslinjer for turledere, hytteverter og dugnadsarbeid. 5.5.2. Samarbeide bedre i egen organisasjon, mot DNT/S og andre medlemsforeninger. Utvikle administrasjonen og tilrettelegge for økt, og proaktiv støtte til det frivillige arbeidet. Benytte samarbeidsavtalene som nyttig verktøy til god samhandling og utvikling av organisasjonen og mål om flest mulig ut på tur. 18

Arrangere gode møteplasser i BHT hvor hele organisasjonen aktivt bidrar med deltakelse og engasjement. Personell frå administrasjonen bør årlig delta på lokallaga sine arrangement og turer der det er praktisk mulig i forhold til arbeidstider. Dette vil vise inspirerende engasjement og gi en direkte dialog med frivillige og tillitsvalgte ute i lokallagene. Vise vei mellom mulige samarbeidsparter lokalt, lokale turlag, kommune og andre organisasjoner. Spesielt ha fokus på koordinering av turprogram og arrangementer mellom alle deler av organisasjonen. Ta i bruk felles profilprogram i alle deler av organisasjonen. Være en aktiv og positiv bidragsyter mot DNT hvor en påvirker utviklingen av tjenestene DNT skal tilby og hvor en i størst mulig grad benytter de fellestjenester DNT etablerer/tilbyr. Aktivt bidra i eierskaps- og organisasjonsstrukturprosesser i DNT, herunder være en pådriver i DNT-organisasjonen med å utvikle lokallagsmodellen. Målsetting om at hver kommune skal ha et tilbud i eller sammen med et lokallag. 5.5.3 Styrke det frivillige arbeidet. BHT ser svært stor nytte av alt det frivillige arbeidet som utføres i alle plan av organisasjonen og vil tilstrebe i den grad det er mulig å benytte frivillige til å utføre oppgaver i organisasjonen. Dugnadsarbeidet og frivilligheten er bærebjelken i BHT. Videreføre ordninga med frivillighetsgoder for å oppnå økt tilslutning rundt den frivillige innsatsen som vert gjort for organisasjonen. Utarbeide egen side for frivillige på hjemmesiden til BHT med oppslag av oppgaver, egen mulighet for rekruttering av nye frivillige og presentasjon av frivillighetsgoder i organisasjonen. Gjennom ulike tiltak aktivt bidra til å motivere frivillige til innsats for organisasjonen, herunder minst annet hver år arrangere større sosiale samlinger for alle tillitsvalgte og frivillige ressurser i organisasjonen. Fortløpende rekruttere turledere og instruktører for å opprettholde det høye og gode aktivitetstilbudet vi tilbyr medlemmene og andre. 5.5.4. Kompetanseutvikling Bidra til at frivillige gjennom innsats for BHT kan oppnå en positiv utvikling av egen kompetanse. BHT skal ha ein godt utarbeidet årlig opplæringstilbud for frivillige, tillitsvalgte, turledere og til oppgaver som krever spesialkompetanse. Denne skal inneholde både kurs og erfaringssamlinger. Det er eit mål at alle lokale styre har kompetanse tilsvarende ambassadørkurs. Gi tilbud om videreutdanning til turledere og instruktører. BHT skal ha de beste turlederne til å formidle turglede og opplevelser. Bli flinkere til å benytte DNT Fjellsport som bærer av spisskompetanse. 19

Satse mer på hytteverter som gode og allsidige tilretteleggere for å gi besøkende en bedre opplevelse av hyttebesøket og økt kjennskap til vår organisasjon. Herunder også hytteverter med fagkunnskap om friluftsrelaterte tema. 5.5.5. Økonomi, personal og relasjonsbygging m.m Til enhver tid ha en sunn økonomi i hele organisasjonen. BHT skal i den daglige drift ikke være avhengig av tilfeldige gaver fra privatpersoner eller bedrifter. Organisasjonen må vurdere ha prosjektstillinger på satsingsområde med ekstern finansiering. Sikre at BHT er en trygg og attraktiv arbeidsplass. Etablere og realisere ein eigen sponsorstrategi for BHT. Kartlegge og benytte alle offentlige tilskuddsordninger best mulig og formidle dette ut i organisasjonen for lokal søknad og rapportering. Økt fokus på kompetansehevende tiltak for ansatte i administrasjonen i BHT. Dette spesielt i forhold til IT og videre satsning på internett/web. Konkret vurdere hvordan ressurser kan frigjøres og arbeidsoppgaver forenkles, eventuelt omfordeles eller reduseres. Det må også vurderes løpende behov for kapasitetsøkning på personellsiden. Ha et bevisst forhold til subsidiering av prising på turer for medlemmer og herunder særlig barn og ungdom, samt fjellsport. En god balanse mellom å rekruttere nye deltakere og ta vare på de som er med ofte. 20