Fløter n Leiravis for leir nr. 25 Glomma Årgang 2 nr. 1 2010 Glomma renner rolig forbi Elverum 1
Kjære Patriarker. HP har ordet Leirens hensikt er å være et verktøy for patriarkene i hverdagen. Skal den bli det, må vi forstå leirens idè og muligheter. Embedsmennenes oppgave er å legge til rette for at dette skal kunne skje. Før embedsmennene kan legge til rette, må de vite hva patriarkene er villige til å bruke av tid og hva de synes er viktig. Dette er ivaretatt gjennom siste spørreundersøkelse. Arbeidet vil fortsette til høsten ved å utarbeide en Visjon og Handlingsplan. Det viktige her er at den enkelte bidrar med sine meninger og innspill, slik at vår Visjon og Handlingsplan speiler patriarkenes consensus. Slik vil vår Visjon og Handlingsplan bli leirens verktøy og embedsmennenes føringer i å lede leiren inn i fremtiden. Svarene fra spørreundersøkelsen er ikke ferdig bearbeidet, men mye tyder på at patriarkene ønsker: Vi håper at dette vil være et bidrag i bevisstgjøringen og samtidig gi inspirasjon til å trenge dypere inn i ritualenes rikdommer. Arbeidet med Visjon og Handlingsplan vil fortsette og fullføres til høsten. Statistikken viser at stadig flere deltar i leirslagningene og fortsetter denne trenden, vil enda flere patriarker bidra til Visjonen og Handlingsplanens oppfyllelse. Stor aktivitet er i gang. Leiren er i utvikling. Jeg takker embedsmenn og patriarker for fremmøtet og positiv medinnflytelse. Jeg ønsker patriarkene og deres nærmeste en riktig GOD SOMMER. Vel møtt til høsten! Med patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet. Bjørn Arild Johnsen Hovedpatriark Større bevisstgjøring av leirens og Ordenens arbeid. Mer fordypning i gradene. Oftere innholdsrike ettermøter med for eksempel foredrag. Erkjennelse om at øving for aktørene er viktig og at det virker. Embedsmennene har gjort og vil fortsatt bestrebe seg på å skaffe tilveie og gjennomføre kompletterende stoff for gradene og leirens kulturelle fundament. 2
som er der i dag. Stilen på huset tyder også på at det er bygd i samme periode som de andre storgårdene. Det var nok enten landhandler Iver Korperud eller kammerråd Anders Nicolai Heber som bygget huset. Tett oppunder festningsmurene ligger den gamle festningsleiren og garnisonsbyen. Dette er Kongsvingers eldste bydel som består av store offisersboliger og små soldathus fra 1700- og 1800-tallet. Her ligger også de fornemme handelshusene til byens to privilegerte landhandlere. Øvrebyen har en rik flora av uthusbygninger som tidligere rommet fjøs og stall, grisehus og hønsehus og ikke minst utedoer. Den øverste delen av trehusbebyggelsen ble bygget på 1700-tallet. Nedenfor ligger bygningene fra 1800-tallet som kom da Kongsvinger fikk bystatus i 1854. Kirketorget er byens gamle samlingssted, ekserserplass og torg. Dette var markensplass fra 1798. I 1975 ble Øvrebyen regulert til antikvarisk spesialområde. 5 av de store husene i Øvrebyen er fredet. Dette er Grønnerudgården, Dahlmanngården, Digerudgården, Aamodtgården og Chr. Christiansengården (Odd Fellow gården). Christiansengården, Festningsgaten 1 Denne store gården er bygget før tomtens ommatrikulering i 1799, mellom 1770 og 1790, som erstatning for bygninger som da ble revet. Christiansengården er en lang, stor og rektangulær bygning med enkle fasader i Louisseize-stil. Bygningen er åpenbart komponert innenfra, ettersom vinduene ikke følger et overordnet system i forhold til plasseringen. Huset har halvvalmet tak og kraftige hjørnestolper. I 1720 bodde konstabel Christopher Pedersen her. Der var først en liten bygning med et lite gårdsrom og inngjerdet kålhage. Dette er en yngre bebyggelse, det første huset på denne tomten ble bygd i 1714. På kartet fra 1793 står det inntegnet en svær bygning, som på mange måter svarer til huset Uthusbebyggelsen bærer preg av at man har hatt behov for stor lagringsplass. Det var stall og fjøs, forskjellige boder og et stabbur og lengst nord i gården ligger det et hus som i første etasje har bryggerhus, mens annen etasje nok har vært en slags drengestue. Under hovedbygningen er det en stor hvelvet kjeller, en vinkjeller, som sikkert kom godt med da landhandleren hadde lov til å selge vin og brennevin. 1753 er et viktig år i distriktets historie. Av sin nåde utstedte Kongen i København privilegier til å drive handel i landdistriktene. Landkræmmere var bofaste kjøpmenn med borgerskap i nærmeste by, hvor han måtte betale de faste avgifter og hente sin varer. Det var ikke tillatt å handle luksusvarer og slike varer som etter kongens mening allmuen ikke hadde bruk for. Det kom til og med en lov i 1783 om Overdåds Innskrekning i Bondestanden. Tobakk ble først frigitt i 1780. Anders Schandsgaarden var en av de som først fikk privilegiet til å drive handel i landdistriktet fra 1753. Det er uklart hvor han bodde, men hans privilegium fortsatte på sett og vis i samme familie i 100 år- da hans enke giftet seg med neste landhandler, da hun døde giftet så den nye landhandleren seg på nytt, snart ble hun enke og giftet seg igjen med en ny landhandler osv. Anders Schandsgaardens enke, Johanne Erichsdatter, giftet seg samme året som Anders Schandsgaarden døde i 1759, med tidligere løytnant Iver Korperud. Han ble enkemann i 1771, men giftet seg igjen med Johanne Christine Olsdatter i 1773. Et år senere fikk de sønnen Knud Johannes Korperud. Blant fadderne var løytnant i Ingeniørvåpenet Andreas Nicolai Heber. Da Iver Korperud døde i 1776 så den meget rike enken seg om etter en ny mann som kunne hjelpe henne med forretningene. Hun giftet seg med Heber bare tre måneder etter at hennes første mann døde. Heber var født i Fredrikstad og ledet arbeidet på 3
Kongsvinger Festning fra 1773. De to fikk først datteren Karen Sophie i 1776, som bare levde i 16 uker. 4 år senere fikk de datteren Karen Barthea. I Vinger kirkebok står det at Heber døde i 1798. Han hadde skutt seg i hodet med pistol. Årsaken var mest sannsynlig økonomisk ruin. Det viste seg at det var mer gjeld enn verdier igjen i boet. Men enken klarte og beholde eiendommen og forretningen. Hun fikk finansiell hjelp fra sin sønn fra første ekteskap, Knut Johannes Korperud. Til å passe forretningen hadde hun ansatt Knud Hansen. Han ble gift med datteren i huset, Karen Barthea i 1804. Knud Hansen døde i 1809 bare 34 år gammel. Karen satt i uskiftet bo og fortsatte forretningen for boets regning i 22 år. I 1831 skiftet hun med sin sønn Hans Andreas Hansen, for å gifte seg med den 25 år yngre Arne Olsen Wangen. Fra 1814 til jernbanen kom i 1862, spilte Kongsvinger en stigende rolle i mellomrikshandelen. For den privilegerte handel som ble opphevet i 1842 var denne mellomrikshandelen av stor betydning. Men brennevinshandelen var også en god inntektskilde. Hansen var en av to landkræmmere i Leiret som hadde lov til å handle med brennevin. Foruten landhandel drev Hans A. Hansen også tobakksfabrikk i Festningsgata. Hans A. Hansen giftet seg i 1835 med Marthe Elisabeth Nordbye i Grue kirke. Da Hansen døde i 1842, giftet enken seg med candidatus juris Sigvart Irgens Rynning som var født i Kongsvinger i 1809. Han overtok landhandelen og drev den til han sluttet som landhandler i 1859. Dette var Sigvard Rynnings hjem før han bygget Rolighed i Løkkegaten 35 i 1859, som han fikk innført i matrikkelen som nytt navn på denne eiendommen. I dag er Rolighed kjent som Kvinnemuseum. Det er den første sveitserstilbygningen som er reist i distriktet. Men det er en annen historie----. huset Kongsvinger hadde å by på. Når de kongelige reiste gjennom Kongsvinger på vei mellom Stockholm og Christiania i tiden før mellomriksbanen ble åpnet, overnattet de kongelige i disse to husene. Kongen selv tok som regel inn hos landhandler Balchen i det som i dag er bedre kjent som Bonnerud gården eller Pedersen gården i krysset Storgata/ Løkkegata. Mens dronningen og prinsene tok inn hos landhandler Hansen og senere hos Rynning, etter at han var blitt gift med Hansens enke. I familien Hansen er det bevart nydelige brosjer i gull, emalje og perler som dronningene Desideria og senere Louise ga vertinnen som minnegave. Landhandler Hans Andreas Hansen og hustru Marthe E. hadde 4 barn; en datter og tre sønner. Deres sønners barn igjen tok navnet Heber etter sin farmors far. Alle forlot Kongsvinger og solgte eiendommen i Festningsgata 1 i 1896 til Chr. Christiansen. I 1905 gikk eiendommen videre til Christoffer Christiansen. Det er etter denne familien gården har fått sitt navn. Gården ble fredet i 1920. Det antas at gården var i familien Christiansen eie frem til 1954. Da overtok et såkalt interessentskap og gården ble da brukt som utleiegård til flere familier. I 1961 overtok broderforeningen Castrum Festningsgata 1. Det ble opprettet et aksjeselskap som eiere av gården med uthus og det hele. I h.t.t. vedtektene er det kun Odd Fellow loger i Kongsvinger og godstående medlemmer av disse som kan inneha aksjer i selskapet. I de 10 første årene ble 1. etasje fortsatt leid ut som leiligheter. Men etter hvert tok logene i bruk mer og mer av 1.etasje og i 1985 ble logesalen utvidet i 2.etasje og dermed var hele huset tatt i bruk av Odd Fellow logene i Kongsvinger. I Festningsgaten 1 ble det første møte i Kongsvinger bystyre holdt 5. Mai 1855. På dette møtet frasa Rynning seg muligheten til å bli valgt til byens ordfører, som han ellers lå godt an til å bli. Istedet ble Jacob Neumann Hygen valgt. Rynning nøyet seg med tittelen Overformynder. Landhandler Hansens hus i Festningsgata var ved siden av Balchens hus det fineste 4
Ordenslokalene i Lillestrøm og Strømmen! I 1978 begynte jakten på nytt logelokale, og i 1978 flyttet logen inn i lokalene i Samfunnet Lillestrøm Arbeidersamfunn). Embedskollegiet i logen var klar over at lokalene i Samfunnet var midlertidig, og det ble bl. a. sett på et prosjekt i Brogt., men dette førte ikke frem, men da var allerede et nytt prosjekt dukket opp. Landstadgt i Lillestrøm. Disse lokalene skulle leies sammen med den nyopprettede Rebekkaloge Sinceritas. Det nye lokalet ble innviet lørdag 23. mai 1987 kl. 1800. Nå gikk det noen år med vanlig logearbeid, men et bedre logelokale lå i bakhodet på embedskollegiet i 1986. Det ble da begynt med et nytt prosjekt i Storgt. 9 i Lillestrøm. Avtalen med Romerike Samvirklag var inngått, og prosjektet ble startet opp januar 1987. Det innebar fri husleie i 10 år. Dersom logen innredet lokalene selv, med rett til leie videre fremover. Innvielsen var august 1987, og det nye embedskollegiet med OM Ola Olsen Rognstad i spissen kunne starte i nye lokaler. Logen jobbet nå videre, og ekspanderte og ble flere medlemmer. Det begynte etter hvert å bli trangbodd, og lite rom for ekspansjon. Brødrene begynte nå og se seg om etter større lokaler. Den første spire ble dannet i september 1991. Det ble nedsatt en Nevnd for nytt hus, med brr. Arne Sømhovd, Knut Hagen og Jan Thor Strøm. I tillegg ble nevnden styrket med søstre fra Rebekkaloge nr. 63 Sinceritas. Nevnden diskuterte og undersøkte flere alternativer, inntil de i desember 1992 la inn et bud på Nittedalsgt. 93 i Lillestrøm, (Gamle Volla Skifabrikk). Dette var gnr. 83 med tre tomter bnr. 9, 155 og 395. Tilbud om kjøp ble etter flere forhandlinger gitt logene 92 Romerike og 63 Sinceritas den 16. desember 1992, med kjøpesum kr. 640.000,-. Den 28. desember 1992 var lånet i orden, og undertegnet av vår OM Oddvar Clausen, og OM Brita Volnes, i reb. Loge Sinceritas. 5 Den 28. desember ble det også avholdt felles embedsmannmøte med reb. Loge nr. 63 Sinceritas, det ble da satt ned et arbeidsutvalg bestående av fra loge nr. 92 Romerike: brr. Arne Sømhovd, Ola Olsen Rognstad, Sigurd Frogner og Kjell Thomsen. Fra loge Sinceritas: strr. Lillemor Johnsen, Turid Amundsen, Turid Fjeld, og Lillian Mittet. Dette arbeidutvalg skulle fungere inntil logene hadde godkjent kjøpet formelt, og skulle da gå over til å være styret i stiftelsen, som det ble flertall for å bruke som eiendomsform for eiendommen. Den 18 januar ble stiftelsen Romerike-Sinceritas IOOF stiftet. Medlemmene fra vår loge var: Arne Sømhovd, Ola Olsen Rognstad, Kjell Nilsen og Sigurd Frogner. Vi var i gang med vårt femte logelokale. Fra denne dato arbeidet Stiftelsen, og logenes søstre og brødre kontinuerlig med å tillrettelegge eiendommen til sitt rette formål- et godt og tjenelig logehus, - innen økonomiske levelige rammer. Det ble søkt om tilbygg, som ble avslått i bygningsrådet 14. oktober 1993. Etter mye frem og tilbake fikk stiftelsen byggetillatelse den 27. juni 1994. I mellomtiden hadde logen utnevnt en komitè for støtte til nytt logehus, bestående av brr. Bjørn Johnsen, Erik Halvorsen og Jan Thor Strøm. Det kom nå en tøff tid i logen, med å skaffe penger til forskjellige formål i forbindelse med kjøp av det nye logehuset. Brødrene gjorde en stor innsats i denne perioden, vår Eks.OM Oddvar Clausen bodde vel nesten i bygget, og var vaktmester. Månedene gikk, og den 15. august 1995 kunne Stor Sire Oddvar Granlund og hans mannskap innvie det femte logelokalet til bruk for loge nr. 92 Romerike. Fra denne dato har logens medlemmer arbeidet intenst, for å skaffe frem nok økonomiske midler til drift av sin andel av logehuset. Men vi stopper ikke der, i desember 2004 ble det skrevet en intensjonsavtale om kjøp av Gamle Strømsvn. 99. Dette arbeid ble fullført med brask og bram, innvielse av Stor Sire Harald Thon den 5. januar 2007, vi takker Stiftelsen Romerike/Sinceritas for et kjempeløft, og takk til alle brødrene som har løftet i flokk, men det er to personer som har stått på fra tidlig morgen til sene kvelder, brr. Håvard Korsvold og Stein Denneche, vi lar også en stor takk gå til brr. Bjørn Johnsen og Ole Jørgen Kolderup. Avskrift fra loge nr. 92 Romerikes 30-års jubileumsskrift.
Kjære Patriarker! Det lakker og lir mot sommer og nok en gang er et Leirår snart omme. Vi sitter igjen med minnene om det som har vært og ikke kommer tilbake. Da er det flott at vi har et informasjonsorgan som Fløter n, hvor vi kan plukke frem gode minner og debattere temaer som kan være viktige for oss som patriarker. Nå har turen min kommet for et overmesterinnlegg til vår leiravis og jeg har drodlet litt rundt tanker som burde være kjent for de fleste av oss. I mitt innlegg vil jeg reise noen ubesvarte spørsmål til ettertanke rundt temaet HVEM HVA HVOR? Hvem er vi som kaller oss patriarker, som er medlemmer av leiren, Ordenens høyskole og treffes på leirmøtene? Er vi mye bedre medmennesker enn andre som ikke er Odd Fellows? Nei, på ingen måte, men gjennom vår formålsparagraf søker vi å bli bedre. Som kjent har de som blir kallet til leiren hatt et godt fremmøte og vist interesse for sin loge og logearbeidet. Ved opptak i leiren søkes ytterligere verdier, kunnskap og holdninger, slik at vi alle gjennom vår livsførsel kan bidra til et bedre samfunn basert på Ordenens verdigrunnlag. Hvilke tanker hadde du om leiren da du sa ja til bli en patriark? Har leiren blitt den institusjonen du hadde tenkt deg? Hva betyr leiren for oss? Leirens mål er bl.a. gjennom læring å skape en større forståelse for broderskapets forpliktelser, styrke samholdet på tvers av logene og utvide horisonten til den enkelte bror. Dette skal gi oss nye oppleveleser og erfaringer som vil styrke oss på ferden videre. Leirens mål er også gjennom sin lære og sitt gradarbeide å påvirke patriarkene til i sterkest mulig grad å være delaktige i arbeidet på seg selv, så vel som andre Ordensbrødre, til mer intens arbeid på en forbedring av eget jeg. Kjente ord for de fleste, men hva skal mer til for å styrke den etiske utviklingen og den sosiale forståelsen blant oss patriarker? Har vi den ærlige vilje til å forbedre oss selv? Hva er det som kreves av oss som patriarker i leiren? Har vi alltid vært tro mot våre løfter? Har vi da den vilje som skal til for å videreføre vår etiske utvikling og sosiale forståelse blant mennesker? Jeg velger å tro at de fleste vil svare et bekreftende ja på dette, men hva mer kan leiren gjøre for deg? Hva kan du selv bidra med? Hvor går veien videre? Leir nr. 25 Glomma ble som kjent instituert 14. september 2007 med ca. 170 patriarker. I dag, vel to år etter teller vi 200 medlemmer og har hatt en tilgang på ca. 10 patriarker i året og dette er positivt. Likevel, med en fremmøteprosent på ca. 36% hvor er vi da om for eksempel fem år? Logene har sitt utviklingsprogram og leiren sitt oppfølgingsprogram. Da er det særdeles viktig at nye patriarker gis en fullverdig gjennomgang etter hver grad, slik at de får en progresjon i sin utvikling som patriarker. Hva da med våre gamle patriarker av DKP-graden? Er det faddernes ansvar at patriarker uteblir fra leirslagningene? Er det ikke din egen hjertetrang som kaller deg til leiren? Leir nr. 25 Glomma dekker et stort geografisk område fra Kongsvinger til og med øvre og nedre Romerike. Som nevnt innledningsvis har jeg gjort meg noen tanker om hva leiren står for og hvilke mål vi prøver å nå. Vi er ingen homogen gruppe mennesker med likt syn på alt, tvert imot, som enkeltindivider er vi ganske ulike. Likevel tør jeg påstå at det ved et aktivt fremmøte og gjentatte repetisjoner av vår lære, gradvis vil gå opp for oss vår læres formål. Møt derfor så ofte dere kan. Et godt fremmøte styrker leiren og hjelper oss alle til større forståelse for vårt arbeide. Med ønske om en varm og solfylt sommer i ettertankens tegn. Bernt Gjøsund OM loge nr. 92 Romerike 6
Fløter n Gratulerer Følgende ble opptatt i leir nr. 25 Glomma: Per Christian Backer, Leif Henry Andersen-Berg, Harald Bekkelund, Svein Blomsø, Ørjan Eidhagen, Tore Nordby, Jarle Skamsar, Leif Skamsar, Tore Enger, Kåre Fløiten, Robert Victor Lunde. Til leir nr. 10 Østerlen: Knut Øveraasen Onsdag 17.0210 hadde leir nr. 25 Glomma leirslagning hvor det var opptagelse av 12 nye patriarker. Leir Glomma hadde også gjester fra leir nr. 10 Østerlen denne dagen da en av deres medlemmer også ble tatt opp i leiren denne dagen. Leir nr. 10 Østerlen var representert med 6 gjester med HP Asbjørn Holand i spissen. HP Bjørn A. Johnsen åpnet talerekken med bl.a. dette: Til dere nye patriarker; Dere har nå vandret noen år i Paran, det er gått 3 år siden dere mottok siste logegrad i deres loger og dere har hatt et meget godt fremmøte i logene. Dette er årsaken til at dere har blitt kallet til leiren og leiren ønsker seg patriarker som møter så ofte de kan. Benytt nå muligheten til å bli kjent med nye brødre, knytt nye kontakter og utvid nettverket deres. Han sa videre at leiren er som en Metafor for det som skjer i logene. Patriark Per Backer takket på vegne av resipiendene. Han takket for tilliten som var vist dem og takket spesielt fadderene som hadde introdusert dem for Odd Fellow Ordenen. Han sa videre: Vi kan søke på mye her i verden, du kan søke på skole/ utdannelse, søke jobb, søke opptagelse i Odd Fellow Ordenen, men du kan ikke søke opptagelse i leiren, hit må du bli kallet. Dette er noe å tenke på. Han fortsatte videre med noen tanker om at nå ventet ett nytt kapittel i deres Ordensliv, at nå var de blitt opptatt i Ordenens høyskole. Han lovet på vegne av de nye patriarkene at de skulle møte så ofte de kunne. HP Asbjørn Holand fra leir nr. 10 Østerlen avsluttet med en inspirert takk for maten tale. 7
Disse ble forfremmet til DGL-grad: Vidar Borge, Kåre Lødding, Bjørn T. Pettersen, Odd-Inge Hansen, Arne Petter Lund, Arne Rundtom, Bo Lysen, Tor Inge With, Bernt Wathne. Leirslagning onsdag 21.04.10 Onsdag 21.04.10 hadde Leir nr. 25 Glomma leirslagning hvor det var forfremmelse av 9 resipiender til leirens 2. grad som var hovedinnholdet. Alle leir Glommas 4 loger hadde en eller flere resipiender til forfremmelse, og 50 patriarker fra våre loger fulgte resipiendene under seremonien i tillegg til to gjester, Hovedpatriark i leir nr. 12 Akershus, Svein Jacobsen, og Yppersteprest i leir nr. 1 Norge, Arild Persson. Det var ment at en patriark fra leir nr. 12 Akershus skulle forfremmes sammen med våre, men på grunn av askeskyen over Europa kom han seg ikke hjem til Norge i tide. Ved taffelet ønsket 1. Høvedsmann Ragnar Bjertnes velkommen til bords. Han bad alle bli med å synge sangen Menuett i Mai av Vidar Sandbeck, og han håpet at det ville medføre varmere vær i mai måned. HP Bjørn A. Johnsen åpnet talerekken, og ønsket de nye patriarkene av DGL grad til lykke med denne graden. Han sa at denne graden er den største graden i vår orden og han presiserte at med det mente han den grad som er selve bærekraften og fundamentet i vår orden. Han sa også at det som vi var vitne til under seremonien har samme aktualitet i dag som tidligere og at det å lære å bli mer menneskekjære er viktig i dagens samfunn. HP ba om at alle tok med seg inntrykkene fra seremonien ut i hverdagen, til familie, venner og arbeidskollegaer slik at også de kan kjenne nytten av det som man hadde mottatt som lærdom i dag. Han utbrakte til slutt en skål for patriarkene som hadde blitt forfremmet. På vegne av resipiendene talte Bjørn Tiberg Pettersen. Han syntes det hadde vært en fin seremoni, en fin stemning som hadde gitt resipiendene noe å tenke på. Dette var noe de ville ta med seg videre. Han mente ut fra samtaler han hadde hatt med flere av resipiendene, at det som oppleves i loge og leir gjør at toleranse og fordragelighet er kommet på dagsorden for flere. Man er blitt et mer tenkende menneske, bedre til å lytte til sine medmennesker og tenker seg bedre om i ord og handling. Han var glad på alles vegne for at de hadde fått oppleve kveldens seremoni, og takket for tilliten som var vist dem ved å få denne graden. HP Svein Jacobsen fra leir nr. 12 Akershus fikk ordet og uttrykte at selv om han ikke hadde noen resipiend med seg, hadde han lyst til å si noen ord. Han hilste til leiren og fortalte kveldens historie på humoristiske verseføtter om han Lars som fekk sjå herlegdomen i form av en svensk nudistkvinne, - noe som ble for mye for den stakkars Lars! 8
YP Arild Persson fra leir nr. 1 Norge er nærmest fast gjest i vår leir, og han takket til slutt for maten, - svinekam med grønnsaker og poteter. Han sa at han ble litt tatt på senga i forhold til gradens budskap fordi han fikk spørsmål om å takke for maten rett før alle skulle gå til bords. Han sa at ut fra slik han opplever det som YP, er det viktig å være overbærende og tolerant med andres tro og lære. Han sa at jobben som YP er en interessant jobb, også om en ikke er spesielt religiøs. Kvelden ble avsluttet med kaffe og hyggelige samtaler i lobbyen. Kjære Patriarker! Nok et leirår er i ferd med å renne ut, og jeg vil få gratulere embedsmennene med vel utført leirarbeide, være seg under arbeidsmøter eller møter med Opptagelse, Befordring eller Opphøyelse. Denne innsatsen fra embedsmennene, både valgte og utnevnte, gjør at det blir lærerikt og interessant å delta i leir Glommas leirslagninger. Ikke minst gjør privatnevndene på Strømmen og Kongsvinger ettermøtene til fine sosiale avslutninger på leirslagningene. De nevnte faktorene gjør at det blir en glede å delta i leirslagningene, og det føles galt om en må stå over en gang. Dette gjør at vi har en god fremmøteprosent som stadig stiger, nye ansikter dukker opp og stadig flere ordensbrødre slutter seg til leiren. Ved å se tilbake på disse snart tre årene leir Glomma har eksistert, se det arbeidet embedskollegiene har lagt for dagen og ikke minst å omgås fornøyde patriarker, er det en glede å ha fått være med på tilretteleggingen av leir Glomma. Selv om leiren vår drives og fungerer godt, må vi se fremover og ha visjoner for fremtiden, både nær og fjern. Derfor er det av stor betydning at patriarkene gir tilbakemeldinger og forslag som kan berike våre leirslagninger. Men kjære Patriarker, møt så ofte dere kan til berikelse for dere selv og for leiren. Til slutt vil jeg ønske alle en God og Helsebringende Sommer. Med patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Kaare Henry Skaare Storrepresentant 9
Gammel indiansk ordtak "En indianer satt og snakket med sitt barnebarn. Han sa: I alle mennesker bor det to ulver som sloss. Den ene er ond. Det er sinne, frykt, misunnelse, sjalusi, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, løgn, hovering, overlegenhet og egoisme. Den andre er god. Det er glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, velvilje, empati, sannhet og tillit. Hvilken ulv vinner? spurte barnet. Den du mater, svarte bestefaren" Hvilken ulv mater du? Ansvarlig redaktør: Hovedpatriark Bjørn Arild Johnsen Redaksjonskomitè: Kjell Bakken, Arnt Kristian Haug, Knut Østbøll Redaksjonskomiteen ønsker seg stoff til Fløter n helst på e-postadressen: kjell.bakken@gmail.com Redaksjonen avsluttet 15.05.10 10