Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten



Like dokumenter
Et lite svev av hjernens lek

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Brev til en psykopat

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

som har søsken med ADHD

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Hjelperens utfordringer i møte med vold og overgrep

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

Barn som pårørende fra lov til praksis

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare år.

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Lisa besøker pappa i fengsel

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Velg GODE RELASJONER med andre

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Everything about you is so fucking beautiful

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Mamma er et annet sted

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

Eventyr og fabler Æsops fabler

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Motivasjon i Angstringen

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Martins pappa har fotlenke

Anerkjennelse: Camp Rock

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning Del I

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

Inghill + Carla = sant

Eventyr og fabler Æsops fabler

Linnéa Myhre Kjære Roman

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Transkribering av intervju med respondent S3:

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Styrking av følelses- og tankebevissthet

-Til foreldre- Når barn er pårørende

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Undring provoserer ikke til vold

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Det skambelagte skjules

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Henrik Ibsen ( ) Et dukkehjem

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

Preken i Lørenskog kirke 6. september s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

misunnelig diskokuler innimellom

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Transkript:

Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist

Om skam En klient sier: Fra når jeg var ekkel? Fra før fødselen. Nei! Heller ikke akkurat idet jeg ble født. Men fra det øyeblikket noen begynte å se meg se hvordan jeg var. Det var da mamma så at jeg var akkurat som pappa. Å være som pappa var å være sånn som ingen vil være, - ekkel, en sånn som alle synes er dum, en som man ikke liker men likevel synes synd på. Jeg skammer meg fordi jeg skammer meg! Å snakke om hva jeg skammer meg for er å snakke om det aller mest grunnleggende. Det innebærer både å blottlegge meg selv, og det som har skjedd med meg. Og det er jo forbudt! Når jeg forteller om det som skjedde, føler jeg at andre ser rett inn i meg. Da ser de hvordan jeg egentlig er. Da skjønner andre hvorfor alt dette umulige skjedde at det likevel hadde noe med meg å gjøre. Da skammer jeg meg.

Om skam, forts Men hvis jeg skammer meg fortsetter jeg jo bare å holde alt det jeg er redd for ved meg selv (ekkel, ond, stygg, dum) i mørke. Og da blir det jo virkelig helt som om det var min feil, det som skjedde. Hva skammer jeg meg over? Jo, at jeg ikke satte grenser, at jeg lot det vonde skje. Og hvorfor satt jeg ikke grenser? Fordi jeg var så redd for hva han da ville gjøre mot meg - da ble det bare enda verre, enda vondere. Og så syntes jeg jo synd på han også da.

Skam og skyldfølelse dekker til historien om hva som skjedde, og må adresseres direkte «Å vite at det som skjedde er forbi, er jo bare halve jobben. En ting er å få tak i hva som skjedde. Men det helt sentrale er å også kunne erkjenne at det som skjedde ikke var min skyld». Og for å kunne få tak i at det andre gjorde mot meg ikke var min skyld, har det vært helt avgjørende å finne ut helt konkret hva det var jeg skammet meg over. Det ble en mulig åpning for meg når du T spurte helt enkelt Hva er det du skammer deg over? og forventet at jeg kunne svare på det.

Traumearbeidets spesielle utfordring Å få de taushetsbelagte erfaringene i tale. Skyld- og skamfølelsen gjør at: - Den utsatte skjuler hva hun/han skammer seg for - dvs skjuler hva som er skjedd. - Den utsatte skjuler hva hun/han trenger, - dvs skjuler seg selv. Traumets kjerne (og kjernen i skammen) er ensomheten og alenefølelsen

Skammen knytter seg til en skremmende opplevelse av å bli sviktet av seg selv - Kroppen har vært fengsel og blitt en fiende den som svek - Når jeg ikke løp min vei, må det jo være fordi jeg likte det, eller at det egentlig ikke var så farlig - Hvorfor lå kroppen bare der? Hvorfor løp den ikke bare sin vei? Den kunne jo bare ha gjort det!

Hjelperen som helhetens forsvarer T: «Ja, hvorfor løp ikke kroppen bare vekk? La oss undersøke det nærmere». NB: Å påføre seg selv skam er en løsning på et smertefullt indre dilemma. T: «Hva ble løst for deg ved å påta deg selv skam for det som skjedde? Hva hjalp skammen deg til?» NB: Nærme seg skam som frykt dosering.

Arbeid med patogene kjerner 1. Hva er det som gjør at du trodde/tror at du var så slem, dum eller gjorde noe så galt, som skulle kunne forklare at den andre hadde rett til å behandle deg dårlig? 2. Kan du beskrive for meg hvordan du har det akkurat nå, når du tenker tilbake på hvordan du tidligere forsto deg selv? 3. Hvilke andre, alternative forståelser kan det være til at du ble behandlet slik du ble? 4. Hva forandrer seg/ hva vinner du og hva mister du ved at skammen minskes? 5. Hva vil være mer positive og sanne beskjeder til din indre verden/til deg selv? 8

Øvelse Hvordan kan hjelperen følge inn i skammen, uten i utg pkt å måtte fjerne spm om personens egen medvirkning i det som er skjedd? Metode: I dag å kunne knytte tanker samt følelsesmessige og kroppslige reaksjoner til de gamle (skamfulle) handlingene fremmer ny forståelse og virker avskammende. Noen illustrasjoner / demonstrasjoner 9

Hvordan møte skammen Kunnskap om følelser reduserer skammens makt. Få kunnskap om at for eksempel sinne og hat, sorg og tristhet er adekvate reaksjoner på det som har skjedd. Utfordre til å dele det vonde med andre dele de erfaringene som knytter seg til skammen. Omdanne skammen til sorg. En skam kan man ikke sørge over. Krenkelser kan man sørge over. Fra taushet og stillstand til bevegelse. Selv-aksept frigjør fra skammen, slik tilgivelse kan frigjøre fra skylden.

Behandlingen vil gå ut på å Lære måter å kunne møte følelsene av skam og skyld på. Ikke unngå dem. Se bak skammen hva skjedde egentlig? Møte følelser i situasjoner der man kanskje trodde man skulle dø, erkjenne at andre nære gjorde en vondt, etc. Få hjelp til å reagere på det som skjedde/hvordan det var. Å få plass til å være = å bli et helt menneske. Ikke lenger ingen. NB: Følelser/reaksjoner gir beskyttelse i normale relasjoner.

Fra skam til ny verdighet hvordan høres det ut? Utvikle empati i stedet for fobisk unngåelse: Jeg synes synd på hun jeg var den gangen Utvikle indre nærhets-handlinger som gradvis medfører bedre integrering: Jeg ønsker å holde henne og trøste henne, Jeg synes hun var sterk og modig som gjorde det beste hun kunne i den umulige situasjonen hun var i den gang Erkjenne det som skjedde: Jeg vet nå hva som skjedde med henne, og forstår hvorfor det var umulig å finne gode løsninger ( bare gå sin vei ) der og da Plassere hendelsene i fortid: Det er over nå, og vil ikke skje igjen Endring i kjerneoppfatninger: Det var ikke hennes feil; Hun gjorde så godt hun kunne; Hun var bare et barn 12

En skam som blir satt i tale og delt, blir mindre skam: FRA TAUSHET «Jeg skammet meg sånn at jeg ikke klarte å tenke, langt mindre snakke om det til andre. Alt ved meg var liksom feil, og jeg var helt alene og måtte skjule for andre hvor håpløs jeg var. Skammen gjorde meg ensom og handlingslammet. Den holdt nesten på å ta livet av meg». TIL MÅLSETTING Dette skjedde med meg. Jeg vet at det er over nå det er lenge siden. Å åpne for hva skammen skjulte har gitt meg nye muligheter, ja faktisk et nytt liv. I dag vet jeg at skammen hjalp meg å overleve, - for når jeg skammet meg kunne jeg bevare troen på at det egentlig fantes brukbare utveier. Men det gjorde jo ikke det. Jeg kan være mer på parti med meg selv nå. Takk og pris!