Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist
Om skam En klient sier: Fra når jeg var ekkel? Fra før fødselen. Nei! Heller ikke akkurat idet jeg ble født. Men fra det øyeblikket noen begynte å se meg se hvordan jeg var. Det var da mamma så at jeg var akkurat som pappa. Å være som pappa var å være sånn som ingen vil være, - ekkel, en sånn som alle synes er dum, en som man ikke liker men likevel synes synd på. Jeg skammer meg fordi jeg skammer meg! Å snakke om hva jeg skammer meg for er å snakke om det aller mest grunnleggende. Det innebærer både å blottlegge meg selv, og det som har skjedd med meg. Og det er jo forbudt! Når jeg forteller om det som skjedde, føler jeg at andre ser rett inn i meg. Da ser de hvordan jeg egentlig er. Da skjønner andre hvorfor alt dette umulige skjedde at det likevel hadde noe med meg å gjøre. Da skammer jeg meg.
Om skam, forts Men hvis jeg skammer meg fortsetter jeg jo bare å holde alt det jeg er redd for ved meg selv (ekkel, ond, stygg, dum) i mørke. Og da blir det jo virkelig helt som om det var min feil, det som skjedde. Hva skammer jeg meg over? Jo, at jeg ikke satte grenser, at jeg lot det vonde skje. Og hvorfor satt jeg ikke grenser? Fordi jeg var så redd for hva han da ville gjøre mot meg - da ble det bare enda verre, enda vondere. Og så syntes jeg jo synd på han også da.
Skam og skyldfølelse dekker til historien om hva som skjedde, og må adresseres direkte «Å vite at det som skjedde er forbi, er jo bare halve jobben. En ting er å få tak i hva som skjedde. Men det helt sentrale er å også kunne erkjenne at det som skjedde ikke var min skyld». Og for å kunne få tak i at det andre gjorde mot meg ikke var min skyld, har det vært helt avgjørende å finne ut helt konkret hva det var jeg skammet meg over. Det ble en mulig åpning for meg når du T spurte helt enkelt Hva er det du skammer deg over? og forventet at jeg kunne svare på det.
Traumearbeidets spesielle utfordring Å få de taushetsbelagte erfaringene i tale. Skyld- og skamfølelsen gjør at: - Den utsatte skjuler hva hun/han skammer seg for - dvs skjuler hva som er skjedd. - Den utsatte skjuler hva hun/han trenger, - dvs skjuler seg selv. Traumets kjerne (og kjernen i skammen) er ensomheten og alenefølelsen
Skammen knytter seg til en skremmende opplevelse av å bli sviktet av seg selv - Kroppen har vært fengsel og blitt en fiende den som svek - Når jeg ikke løp min vei, må det jo være fordi jeg likte det, eller at det egentlig ikke var så farlig - Hvorfor lå kroppen bare der? Hvorfor løp den ikke bare sin vei? Den kunne jo bare ha gjort det!
Hjelperen som helhetens forsvarer T: «Ja, hvorfor løp ikke kroppen bare vekk? La oss undersøke det nærmere». NB: Å påføre seg selv skam er en løsning på et smertefullt indre dilemma. T: «Hva ble løst for deg ved å påta deg selv skam for det som skjedde? Hva hjalp skammen deg til?» NB: Nærme seg skam som frykt dosering.
Arbeid med patogene kjerner 1. Hva er det som gjør at du trodde/tror at du var så slem, dum eller gjorde noe så galt, som skulle kunne forklare at den andre hadde rett til å behandle deg dårlig? 2. Kan du beskrive for meg hvordan du har det akkurat nå, når du tenker tilbake på hvordan du tidligere forsto deg selv? 3. Hvilke andre, alternative forståelser kan det være til at du ble behandlet slik du ble? 4. Hva forandrer seg/ hva vinner du og hva mister du ved at skammen minskes? 5. Hva vil være mer positive og sanne beskjeder til din indre verden/til deg selv? 8
Øvelse Hvordan kan hjelperen følge inn i skammen, uten i utg pkt å måtte fjerne spm om personens egen medvirkning i det som er skjedd? Metode: I dag å kunne knytte tanker samt følelsesmessige og kroppslige reaksjoner til de gamle (skamfulle) handlingene fremmer ny forståelse og virker avskammende. Noen illustrasjoner / demonstrasjoner 9
Hvordan møte skammen Kunnskap om følelser reduserer skammens makt. Få kunnskap om at for eksempel sinne og hat, sorg og tristhet er adekvate reaksjoner på det som har skjedd. Utfordre til å dele det vonde med andre dele de erfaringene som knytter seg til skammen. Omdanne skammen til sorg. En skam kan man ikke sørge over. Krenkelser kan man sørge over. Fra taushet og stillstand til bevegelse. Selv-aksept frigjør fra skammen, slik tilgivelse kan frigjøre fra skylden.
Behandlingen vil gå ut på å Lære måter å kunne møte følelsene av skam og skyld på. Ikke unngå dem. Se bak skammen hva skjedde egentlig? Møte følelser i situasjoner der man kanskje trodde man skulle dø, erkjenne at andre nære gjorde en vondt, etc. Få hjelp til å reagere på det som skjedde/hvordan det var. Å få plass til å være = å bli et helt menneske. Ikke lenger ingen. NB: Følelser/reaksjoner gir beskyttelse i normale relasjoner.
Fra skam til ny verdighet hvordan høres det ut? Utvikle empati i stedet for fobisk unngåelse: Jeg synes synd på hun jeg var den gangen Utvikle indre nærhets-handlinger som gradvis medfører bedre integrering: Jeg ønsker å holde henne og trøste henne, Jeg synes hun var sterk og modig som gjorde det beste hun kunne i den umulige situasjonen hun var i den gang Erkjenne det som skjedde: Jeg vet nå hva som skjedde med henne, og forstår hvorfor det var umulig å finne gode løsninger ( bare gå sin vei ) der og da Plassere hendelsene i fortid: Det er over nå, og vil ikke skje igjen Endring i kjerneoppfatninger: Det var ikke hennes feil; Hun gjorde så godt hun kunne; Hun var bare et barn 12
En skam som blir satt i tale og delt, blir mindre skam: FRA TAUSHET «Jeg skammet meg sånn at jeg ikke klarte å tenke, langt mindre snakke om det til andre. Alt ved meg var liksom feil, og jeg var helt alene og måtte skjule for andre hvor håpløs jeg var. Skammen gjorde meg ensom og handlingslammet. Den holdt nesten på å ta livet av meg». TIL MÅLSETTING Dette skjedde med meg. Jeg vet at det er over nå det er lenge siden. Å åpne for hva skammen skjulte har gitt meg nye muligheter, ja faktisk et nytt liv. I dag vet jeg at skammen hjalp meg å overleve, - for når jeg skammet meg kunne jeg bevare troen på at det egentlig fantes brukbare utveier. Men det gjorde jo ikke det. Jeg kan være mer på parti med meg selv nå. Takk og pris!