Plan for praksisopplæring. Bachelor førskolelærerutdanning

STUDIEÅRET 2009/2010 Plan for praksisopplæring Bachelor førskolelærerutdanning 180 STUDIEPOENG

Forord Plan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen gir informasjon om mål, innhold og organisering av praksis, og den avklarer de ulike brukernes roller og ansvarsområder. Planen omfatter både praksisopplæringen for alle førskolelærerstudentene som er tilknyttet Høgskolen i Hedmark. Den gir både generell informasjon om praksis i førskolelærerutdanningen og spesiell informasjon knyttet til det enkelte studieår. Vi har fire typer førskolelærerstudier: Heltid, med studiested Hamar: Campusstudenter (C) Heltid, samlingsbasert og nettstøttet, Hamar: Fluflexstudenter (FF) Deltid, samlingsbasert og nettstøttet for tospråklige, Hamar: Flutostudenter (FT) Deltid, samlingsbasert og nettstøttet, Roa: Roastudenter (R) Høgskolen i Hedmark har inngått partner- og praksisavtaler med barnehager gjeldende fra 01.08.09. Dette innebærer et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom høgskolen og praksisfeltet. Vedlagt følger også sentrale skjemaer og dokumenter som skal brukes av student og/eller praksislærer (tidligere øvingslærer). I Stortingsmelding nr. 11 omtales nå øvingslærer som praksislærer. I dette ligger det en endring i synet på denne rollen der praksislærer er en sentral aktør i det å være førskolelærerutdanner. Planen gjelder for studenter som har praksis 1.-3. studieår studieåret 2009/10. Mindre endringer kan forekomme, dette skal i så fall komme fram gjennom semesterplaner som deles ut ved studiestart. Vi ønsker lykke til med praksisavviklingen og håper at den blir lærerik for alle parter. Hamar, august 2009 Karin Moen Studieleder

Innhold 1 Generelt om praksis... 1 1.1 Innledning... 1 1.2 Omfang... 1 1.3 Mål... 2 1.4 Obligatorisk deltagelse og møteplikt... 3 1.5 Praksissteder... 3 2 Rammer og retningslinjer for praksis... 3 2.1 Taushetsplikt... 3 2.2 Politiattest... 3 2.3 Tuberkulinprøve... 3 3 Roller og ansvar i praksis... 4 3.1 Innledning... 4 3.2 Studentens rolle og ansvar... 4 3.3 Praksislærers rolle og ansvar... 5 3.4 Styrers rolle og ansvar... 6 3.5 Praksisadministrasjonens rolle og ansvar... 6 3.6 Praksisveileders rolle og ansvar... 7 3.7 Faglærers rolle og ansvar... 7 4 Studentens arbeid i praksis... 8 4.1 Profesjonsutøvelse... 8 4.2 Lederdager... 8 4.3 Studentens praksisbok... 8 4.4 Oppgaver/arbeidskrav fra Høgskolen... 9 5 Veiledning i praksis... 9 5.1 Om veiledning og refleksjon... 9 6 Vurdering av praksis... 9 6.1 Generelt... 9 6.2 Midtveisvurdering... 10 6.3 Prosedyre ved fare for Ikke bestått praksis... 10 6.4 Sluttvurdering... 10 7 Skikkethetsvurdering... 11 8 Organisering av praksisopplæringen... 12 8.1 Praksisforberedelser... 12 8.2 Førpraksismøter... 12 8.3 Praksismøter... 12 8.4 Praksisetterarbeid... 13 8.5 Studentenes og praksislærernes evaluering av praksis... 13 9 Praksis første studieår... 14 9.1 Innledning... 14 9.2 Mål... 14 9.3 Innhold... 14 9.4 Arbeidsformer... 14 9.5 Vurdering... 15 10 Praksis andre studieår... 16 10.1 Innledning... 16

10.2 Barnehagepraksis... 16 10.3 Grunnskolepraksis... 17 13 Praksis tredje studieår... 19 13.1 Innledning... 19 13.2 Mål... 19 13.3 Innhold... 19 13.4 Arbeidsformer... 20 13.5 Vurdering... 20 14 Skjemaer og dokumenter... 21

1 Generelt om praksis 1.1 Innledning Plan for praksisopplæring bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endring fastsatt 10. mars 2008. Praksis har en sentral plass i førskolelærerstudiet. Gjennom å være en aktiv deltaker i barnehagens pedagogiske virksomhet, vil studenten utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor de fem kompetanseområdene; faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, utviklings- og endringskompetanse og yrkesetisk kompetanse. 1.2 Omfang Praksisopplæringen har et omfang på 100 dager. Praksis skal være veiledet og i hovedsak være knyttet til arbeid i barnehage. I tillegg skal 5 dager være praksis på første trinn i grunnskolen. Arbeidstid i praksis er som følger: Barnehagepraksis: 6 timer pr. dag + veiledning og pauser. I tillegg skal studentene delta på foreldremøter, personalmøter, planleggingsdager og lignende. For studenter som har praksis gjennom hele året, må mengden av slike møter vurderes. Grunnskolepraksis: 7,5 timer pr. dag, inkludert veiledning, deltakelse i kontaktlærerarbeid, teamarbeid og skolens felles samarbeidstid. Nærmere tidspunkt for praksis framkommer i en egen praksisrute. Studieår Praksistype Semester Uker/dager 2009/10 1 (C) Barnehagepraksis (FF) Barnehagepraksis (R) Barnehagepraksis Høst/vår Høst/vår Høst/vår 1 uke/6 uker Punktpraksis 35 dager Punktpraksis 35 dager 2 (C) Barnehagepraksis (FF) Barnehagepraksis (FT) Barnehagepraksis Høst Høst/vår Høst/vår 5 uker Punktpraksis, 25 dager må være avsluttet før vårpraksis starter 35 dager 2 (C, FF og FT) Grunnskolepraksis Vår 1 uke 2 (Start tredjeårspraksis) (C) Barnehagepraksis (FF) Barnehagepraksis 3 (C) Barnehagepraksis (FF) Barnehagepraksis Vår Vår Høst Høst 2 uker 2 uker 2 uker + 10 dager 20 dager punktpraksis 1

For studenter som starter utdanningen høsten 2009, vil praksisorganiseringen bli som følger gjennom de tre årene: 1. studieår: Campus: 1 uke + 6 uker barnehagepraksis Fluflex: 35 dager barnehagepraksis - punktpraksis Roa: 35 dager barnehagepraksis - punktpraksis 2. studieår: Campus: 6 uker barnehagepraksis Fluflex: 30 dager barnehagepraksis punktpraksis Roa: 30 dager barnehagepraksis punktpraksis Alle: 1 uke grunnskolepraksis 3. studieår: Campus: 2 uker (vår i 2. studieår) + 2 uker +10 dager barnehagepraksis (høst 3. studieår) Fluflex: 2 uker (vår i 2. studieår) + 20 dager barnehagepraksis punktpraksis (høst 3. studieår) Roa: 30 dager barnehagepraksis gjennom hele året 1.3 Mål De generelle målene for praksis skal sammen med teori bidra til at studenten får innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns lek og læring kunnskap om og erfaring i å samhandle med barn enkeltvis og i grupper kunnskap om og innsikt i barnehagen og grunnskolens første trinn som viktige læringsarenaer ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av personalgrupper kunnskap om styrerens arbeids- og ansvarsoppgaver kunnskap om samarbeid med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familier innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge problemer og gi hjelp til barn med særskilte behov analysere praksiserfaringer i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsinger utvide refleksjonsgrunnlaget fra personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon møte praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon over eget studiearbeid og for innhenting av kunnskap (Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endring fastsatt 10. mars 2008.) Ved siden av disse generelle målene er det spesifikke mål knyttet til de ulike praksisperiodene gjennom studiet. 2

1.4 Obligatorisk deltagelse og møteplikt Innholdet i praksis blir gjennomgått og drøftet i forkant av praksisperiodene av praksisveilederne. Etter praksisperiodene er det praksisbearbeiding på Høgskolen. Det vil fremgå av semesterplanen når dette er. Praksis, inkludert forberedelse og etterarbeid, samt oppgavene gitt i praksis er obligatoriske arbeider. Studenter som ikke er til stede ved praksisforberedelser kan ikke gå ut i praksis før de har fått kunnskap/informasjon om temaet. Praksisveileder har ansvar for å følge opp dette. 1.5 Praksissteder Høgskolen har inngått nye avtaler med barnehageeiere om faste praksisplasser, i form av partner- og praksisavtaler. I tillegg inngår vi kortere avtaler med barnehager for å dekke behovet for praksisarenaer også for Fluflex-, Fluto- og Roastudenter. De fleste av våre praksissteder er lokalisert i Mjøsområdet. Fluflex- og Flutostudenter får tildelt praksisplasser i Oppland, Hedmark, Akershus og Oslo. Det gis ikke anledning til å ha praksis i barnehage som studenten har nære relasjoner til eller et eier-/ansettelsesforhold til. Studenter og barnehagene må merke seg at det ikke kan inngås vikaravtaler med studenter hvis studentene skal bruke barnehagen som praksissted senere i studiet. 2 Rammer og retningslinjer for praksis Studenter kan ikke gå ut i praksis før taushetsplikt er underskrevet og politiattest og tuberkulinprøve er levert praksisadministrasjonen. Disse obligatoriske attestene skal leveres til Høgskolen ved studiestart. 2.1 Taushetsplikt Studenten har på lik linje med personalet i barnehagen taushetsplikt om forhold knyttet til barna, barnas hjem og til forhold i barnehagen som han/hun blir kjent med i praksisperiodene. Taushetsplikten gjelder også i forhold til medstudenter og andre på Høgskolen. Praksisadministrasjonen har ansvar for at studenten har underskrevet taushetserklæringen før han/hun går ut i praksis. Taushetsplikten er hjemlet i Forvaltningslovens 13 og Lov om barnehager 20. Praksislærer skal følge regler for taushetsplikt i alle forhold som gjelder studentens praksis i barnehagen. 2.2 Politiattest Det kreves politiattest for alle som skal arbeide i barnehage, jfr. 19 Lov om barnehager. 2.3 Tuberkulinprøve I følge Forskrift om tuberkulose fra MSIS 2005, kreves det tuberkulinprøve for studenter som har hatt opphold i 3 måneder eller mer i nærmere angitte land. 3

3 Roller og ansvar i praksis 3.1 Innledning For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, ønsker Høgskolen å klargjøre hvilke roller og ansvarsområder de ulike aktørene har. Studieleder for førskolelærerutdanningen har det faglige ansvaret for praksis. Aktører ellers er studenter, praksislærere, praksiskoordinatorer, praksisveiledere og de ulike faglærerne. I det følgende vil deres roller og ansvarsområder bli nærmere presisert. Å avklare gjensidige forventninger er viktig. Student og praksislærer skal gjennom drøftinger komme fram til hvilke forventninger studenten har til seg selv og til praksislærer, og hvilke forventninger praksislærer har til studenten (vedlegg 1). Dette er ingen forhandlingssituasjon, men en bevisstgjøring av student- og praksislærerrollen. 3.2 Studentens rolle og ansvar 3.2.1 Generelt Praksisopplæringen forutsetter at studenten er aktiv deltaker i egen læreprosess. Studenten skal gå inn som samarbeidspartner og observatør, og ta rollen som planlegger og leder av strukturerte og spontane situasjoner/aktiviteter. Det forventes progresjon i løpet av studiet, både faglig og personlig. Studenten skal rette seg etter barnehagens gjeldende lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. gjøre seg kjent med og underskrive erklæring om taushetsplikt gjøre praksislærer kjent med praksisvurderingen fra tidligere praksisperioder lage en plan for praksis sammen med praksislærer delta aktivt i arbeidet og få økende ansvar, men ikke være vikar sette seg inn i barnehagens årsplan og bruke denne i sin planlegging bekrefte at praksislærers sluttvurdering av praksis er lest ved å underskrive dokumentet, samt få en kopi evaluere praksislærer/praksisbarnehagen ha medansvar for at målene for praksis innfris ha medansvar for at veiledningen blir meningsfull, bl.a. ved å møte forberedt til veiledning 3.2.2 Studentens frammøte og fravær Praksis er en obligatorisk del av studiet og er regulert gjennom Rammeplan for førskolelærerutdanning. All praksis, praksisforberedelse og etterarbeid, er obligatorisk. Studenten følger barnehagen, ikke Høgskolen, når det gjelder fridager og ferier. Alt fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom selvmelding som skal ligge ved praksisvurderingen. Det er kun dokumentert fravær som godkjennes. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen. Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykmelding som sendes praksisadministrasjonen. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og -timer på praksisstedet. 4

Dersom fraværet er på mellom 10 og 30 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og Høgskolen, og bygger på en helhetlig vurdering. Studenten har rett til permisjon for å delta på møter i råd og utvalg som hører inn under skolens interne styringsorgan. Det skal føres fravær for dette (og det teller som en del av det totale fraværet). Studenter som sitter i styret for Pedagogstudentene (PS) eller skal delta på møter i studentpolitiske organer skal til vanlig innvilges permisjon. Søknad om permisjon sendes praksisadministrasjonen med kopi til praksislærer. Møteinnkalling og program legges ved søknaden. For permisjoner utover dette må det sendes søknad til praksisadministrasjonen. Praksislærer skal påtegne søknaden. Praksislærer skal legge til rette for studenter som har behov for tid til amming, inntil 1 time pr. dag. Ammetiden kommer i tillegg. 3.2.3 Studentens praksis i barnehagepersonalets fravær Studenten har ikke anledning til å vikariere når noen av barnehagepersonalet er fraværende. Det er styrers ansvar å sørge for kvalifisert vikar for praksislærer, slik at studenten får oppfølging/veiledning. Ved fravær på mer enn tre dager hos praksislærer, må styrer ta kontakt med praksisadministrasjonen. Studenten skal ikke fungere som vikar og skal ikke ha det formelle juridiske ansvaret i barnehagen. 3.3 Praksislærers rolle og ansvar 3.3.1 Generelt Praksislærere er å forstå som førskolelærere/lærere i barnehager/skoler som har veilednings- og vurderingsansvar for studenten i praksisperioden (tidligere kalt øvingslærere). Praksislærer skal følge opp intensjonene i øvingslæreravtalen, Rammeplan for førskolelærerutdanning og Plan for praksisopplæring forplikte seg til å delta på førpraksismøter, praksismøter og veiledningsmøter etter nærmere angitt plan mellom Høgskolen, student og praksisbarnehagen avsette tilstrekkelig tid til å utføre praksisopplæring. Tid til veiledning skal ha følgende omfang per uke: Enepraksis - 2 timer veiledning per uke for sammenhengende praksisperioder/2 timer per 5. dag i praksis når det er punktpraksis. Parpraksis - 3 timer veiledning per uke/per 5. dag i praksis (individuell og gruppe) i samarbeid med styrer ha ansvar for at studentene får variert erfaring med ulike sider av førskolelæreryrket. For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, fremheves følgende områder som spesielt viktige: tilrettelegging, veiledning og vurdering ha ansvar for at forventninger avklares i oppstartsamtalen og at det settes opp en plan for veiledning og lederdager. Tidspunkt for midtveisvurdering og sluttvurdering avtales i oppstartssamtalen. sette seg inn i eventuelle vurderinger fra tidligere praksisperioder og sammen med studenten bruke dette som utgangspunkt for planlegging av inneværende periode 5

3.3.2 Tilrettelegging Med tilrettelegging menes at styrer/praksislærer har et særlig ansvar for studentens opplæring i barnehagen ved å sørge for at studenten får gode arbeidsvilkår. I dette ligger også å tilrettelegge for modellæring og erfaringslæring. Modellæring skjer ved at studenten lærer gjennom samvær med praksislærer og andre voksne, og observerer deres samhandling med barna. Det er av stor betydning at praksislærer er en tydelig modell for studenten ved at studenten får rikelig mulighet til å se praksislærer i arbeid i ulike situasjoner. Det er gjennom at praksislærer er tydelig i dette arbeidet at studenten vil kunne få erfaring og kunnskap om hva pedagogisk ledelse er. Erfaringslæring vil si læring hvor studenten er aktiv i sin egen læringsprosess og er deltaker i det pedagogiske arbeidet med barna i barnehagen. Begge disse formene for læring vil forutsette at studentens har vilje og evne til refleksjon over både egne erfaringer fra praksis og begreper fra teorien som forutsetning for ny erkjennelse og læring. 3.4 Styrers rolle og ansvar 3.4.1 Generelt Styrer er praksislærers arbeidsgiver. Styrer skal delta aktivt i samarbeidet med Høgskolen og ta ansvar for praksisopplæringen ved egen barnehage følge opp intensjonene i øvingslæreravtalen, Rammeplan for førskolelærerutdanning og Plan for praksisopplæring sørge for at praksislærer får tid til å utføre praksislærerfunksjonen, herunder avsette tid til veiledning og samarbeidsmøter med Høgskolen sørge for at studentene får hensiktsmessige arbeids- og læringsforhold forberede hele barnehagen og foresatte på at det kommer studenter gi studenter i innsikt i sine arbeids- og ansvarsoppgaver gjennom fem dagers styrerpraksis legge til rette for at studenter i tredje studieår får delta i presentasjonen av utviklingsarbeidet for hele personalet, evt. på et personalmøte ved praksislærers fravær utover tre sammenhengende dager, kontakte praksisadministrasjonen. Styrer skal da, i samarbeid med Høgskolen, finne alternative løsninger for studentens praksisavvikling 3.5 Praksisadministrasjonens rolle og ansvar 3.5.1 Generelt Praksisadministrasjonen har medansvar for å utvikle og organisere praksisopplæringen. Videre har praksisadministrasjonen spesielt ansvar for kontakten med og oppfølging av praksislærere. Ansatte ved praksisadministrasjonen skal i samarbeid med studentene, pedagogikklærer/praksisveileder og studieleder medvirke til samarbeid for å utvikle det pedagogiske og faglige innholdet i praksis. 6

Praksisadministrasjonen skal gjøre avtaler mellom Høgskolen og barnehageeier om praksisopplæringen sammen med studieleder og praksisveileder, informere studentene om praksisopplæringen bidra til å utarbeide/redigere Plan for praksisopplæring være bindeledd mellom Høgskolen og barnehagen/skolen planlegge førpraksismøter, fagdager og skolering av nye praksislærere i samarbeid med faglærere og pedagogikklærere/praksisveileder og studieleder 3.6 Praksisveileders rolle og ansvar 3.6.1 Generelt Pedagogikklærere har ansvar for å ivareta praksisveilederfunksjonen. Det innebærer å ha ansvar for studentenes praksis og særlig for veiledning i forhold til studenter og praksislærere. Praksisveileder skal bidra med generell didaktisk kompetanse, og må holde seg orientert om barnehagen og grunnskolens rammer og innhold. Praksisveileder skal forberede studenten på praksisopplæringen, både faglig og praktisk støtte og veilede praksislærerne i deres arbeid vurdere pedagogikkoppgaver som er relatert til praksis avholde praksismøter med studenter, praksislærere og praksisveileder støtte praksislærer i arbeidet med å vurdere studenten planlegge førpraksismøter, fagdager og skolering av nye praksislærere i samarbeid med faglærere, praksiskoordinatorer og studieleder følge opp studenten gjennom praksisperioden 3.7 Faglærers rolle og ansvar 3.7.1 Generelt Faglærere har ansvar for de ulike fagene på førskolelærerutdanningen ved Høgskolen. Faglærer skal bidra til at studenten gjennom praksis ser fagenes relevans i barnehagearbeidet bidra til at studenten utvikler og bearbeider fagdidaktiske perspektiv innen hvert fag dette gjelder fagstudiet generelt og praksisperiodene i barnehagen spesielt hvis mulig, besøke enkelte barnehager gi veiledning før, under og etter praksisperiodene i ulike fagdidaktiske spørsmål delta på førpraksismøter sammen med praksisveileder, praksisadministrasjonen og studieleder informere praksislærere om obligatoriske arbeidskrav knyttet til praksisperiodene forberede studenten på praksisopplæringen, både faglig og praktisk bistå i vurderingen av studenten som står i fare for ikke å få bestått praksis 7

4 Studentens arbeid i praksis Det er viktig at studenten får så allsidig praksis fra barnehagen som mulig. Dette gjelder alle sider av barnehagevirksomheten, men innholdet vil variere for de tre studieårene. 4.1 Profesjonsutøvelse Studenten skal først og fremst delta i det daglige arbeidet med barna, i forberedelser, planlegging, foreldresamarbeid, personalsamarbeid og i samarbeid med eksterne partnere. Mye av arbeidet må knyttes til direkte arbeid med barna, der noe er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner, annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig i førveiledning. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning. Praksislæreren må være tydelig rollemodell i dette arbeidet og vise både hvordan her-og-nåsituasjoner og planlagte situasjoner er en del av det sentrale pedagogiske arbeidet. Studenten skal skrive praksisfortellinger og lage loggboknotater av episoder i løpet av dagen som kan være gjenstand for pedagogiske overveielser. Slike praksisfortellinger og loggboknotater vil også kunne danne grunnlag for veiledning. 4.2 Lederdager Studenten skal i løpet av praksis i 1., 2. og 3. studieår gjennomføre minst 15 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjema for praksisvurdering (vedlegg 4). En forutsetning for at studenten skal få utbytte av dette er at de har hatt mulighet til å observere praksislærer i det daglige arbeidet, og gjennom dette blitt gjort kjent med hva ledelse betyr. Lederdager skal inneholde skriftlig planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogiske arbeid gjennom bruk av didaktisk tenkning. Videre skal det handle om å utøve pedagogisk ledelse i forhold til barna i hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner. Lederdager skal også inneholde ledelse av personalet. De skriftlige planene skal forelegges praksislærer til førveiledning. 4.3 Studentens praksisbok Studenten skal lage en praksisbok som en del av praksis. Dette arbeidet bør starte i den første praksisperioden. Praksisboka skal inneholde planlegging og evaluering av lederdager og oppgaver med grupper av barn over kortere og lengre tid (samlinger, uteaktiviteter, temaopplegg, formingsaktiviteter, lek etc.). Disse oppgavene skal vurderes av student og praksislærer. loggboksnotater og praksisfortellinger Praksisboka skal inngå som en del av veiledningsgrunnlaget i praksis. 8

4.4 Oppgaver/arbeidskrav fra Høgskolen Studenten får oppgaver fra Høgskolen innenfor ulike fag og temaer som skal gjennomføres i praksisperioden. Slike oppgaver skal bare være en del av praksisarbeidet, og integreres i hverdagslivet i barnehagen ellers. Studentens skriftlige arbeider skal forelegges praksislærer til orientering før de leveres til Høgskolen. 5 Veiledning i praksis 5.1 Om veiledning og refleksjon Studentene skal kunne gi faglige begrunnelser for sin virksomhet i praksis. Sammenheng mellom teori og praksis blir derfor et sentralt utgangspunkt for veiledning på dette området. Veiledning i praksis er alle læreres ansvar, men praksisveileder vil ha et spesielt ansvar for koordineringen av dette arbeidet. Praksislærer har ansvar for individuell og regelmessig veiledning med studenten. Veiledningen skal foregå dels i egne møter mellom student og praksislærer og uforstyrret av andre arbeidsoppgaver, dels fortløpende og samtidig med arbeidet i barnehagen. Deler av avsatt tid til veiledningen skal brukes til før- og etterveiledning (Børresen, M. B. (2005) Veiledning i barnehage og skole vekst eller frustrasjon. Vallset: Oplandske Bokforlag). Planlagt veiledning må forberedes av både student og praksislærere. Studenten skriver en praksisfortelling eller et praksisnotat. Veiledningen kan være individuell eller i gruppe. Forutsetning for at veiledning og praksisopplæring i barnehagen skal medvirke til utvikling fram mot førskolelæreryrket, er at studenten formulerer egne læringsmål og er aktiv i sin egen læringsprosess. Veiledning i praksis bør derfor ta utgangspunkt i studentens egne og personalets handlinger i barnehagen, og reflektere over disse på bakgrunn av teoretisk og erfaringsbasert kunnskap og etisk rettferdiggjørelse. Refleksjon bidrar på denne måten til å skape en handlingsberedskap til førskolelæreryrket. 6 Vurdering av praksis 6.1 Generelt Med vurdering menes at praksislærer gir studenten fortløpende tilbakemeldinger, i tillegg til midtveisvurdering og sluttvurdering. Løpende vurderinger/underveisvurderinger gis slik at studenten til en hver tid vet hva hun/han bør arbeide videre med. Vurderingen av studenten skal foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering av hans/hennes innsats i praksis. Enkelthendelser og detaljer skal betraktes som deler av en større helhet. All vurdering tar utgangspunkt i målformuleringer som beskrives under hvert studieår i gjeldende fagplaner og Plan for praksisopplæring. Faglærer har vurderingsansvar overfor obligatoriske arbeidskrav samt andre oppgaver tilknyttet praksis. Pedagogikklærer/praksisveileder har vurderingsansvar for 9

praksisoppgavene i pedagogikkfaget. Praksislærer skal ikke vurdere skriftlige oppgaver som er gitt fra Høgskolen, men studentens skriftlige arbeider skal forelegges praksislærer til orientering før de leveres til Høgskolen. 6.2 Midtveisvurdering Praksislærer har ansvar for at det foretas en individuell midtveisvurdering. Vurderingen bør være skriftlig og ta utgangspunkt i mål for praksis og vurderingskriteriene (vedlegg 3). Dette skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Midtveisvurderingen gjennomføres i alle praksisperiodene. Det presiseres at studenter kan stryke i praksis selv om de ikke har fått varsel om dette ved midtveisvurderingen. 6.3 Prosedyre ved fare for Ikke bestått praksis Studenten er i praksis for å utvikle seg og lære. Det stilles likevel krav til studentens arbeid og innsats, dette vurderes av praksislærer. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til målene for praksis og vurderingskriteriene (vedlegg 3). Praksisen må da gjennomføres på nytt. Praksislærer tar kontakt med praksisveileder når studenten står i fare for ikke å få bestått praksis og sender eget skjema for melding om fare for ikke bestått praksis (vedlegg 5) til Høgskolens praksisadministrasjon. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med dette. Hvis praksislærer ved sluttvurdering fortsatt mener studenten ikke skal bestå praksis, skal saken behandles i et praksisutvalg. Prosedyre for slik behandling er som følger: 1. Studenten skal få melding om fare for ikke å få bestått praksis midtveis i praksisperioden på skjema for melding om fare for ikke bestått praksis (vedlegg 5). 2. Praksislærer kontakter praksisveileder for drøftinger. Praksisveileder vurderer behovet for praksisbesøk. Studenten skal få tydelig og konstruktiv veiledning. 3. Hvis praksislærer vurderer at studentens prestasjoner fortsatt ikke oppfyller målene for praksis etter endt periode, innstiller praksislærer på Ikke bestått og sender skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2) til praksisadministrasjonen. 4. Studieleder innkaller til møte i praksisutvalget. I møtet deltar praksiskoordinator, studieleder, praksisveileder og praksislærer (evt. også en faglærer). 5. Praksisutvalget drøfter innstillingen og fatter det endelige vedtaket om studenten skal få Bestått/Ikke bestått. Det vises videre til Eksamensreglement for Høgskolen i Hedmark. 6.4 Sluttvurdering Det skal avholdes en individuell sluttsamtale med studenten der praksislærers vurdering legges fram. Praksislærer vurderer praksisperioden til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2). Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Praksislærer skriver også en sluttvurdering på skjema om praksisvurdering (vedlegg 4). Det er viktig at det i vurderingen kommer fram hva som er studentens styrke, og hva studenten skal arbeide videre med innenfor hvert kompetanseområde. Vurderingen av student i barnehagepraksis (vedlegg 2) og praksisvurderingen (vedlegg 4) 10

sendes til praksisadministrasjonen per post innen 10 dager etter avsluttet praksis. Studenten skal ha kopi av begge skjemaer. Studenten har ansvar for at vurderingen fra foregående praksisperiode legges fram for praksislærer i neste periode. Vurderinger fra praksislærere kan ikke brukes som attest når studenten søker jobb. Studenter som vurderes til Ikke bestått praksis har anledning til å ta opp igjen praksisperioden én gang til, jfr. Eksamensregelverk for Høgskolen i Hedmark, 3.6. Studenter må i dette tilfellet gjennomføre alle oppgaver knyttet til praksisperioden på nytt. Studenter kan ikke begynne på neste praksisperiode før foregående studieårs praksis er godkjent. Dette for å sikre faglig progresjon i tråd med fagplanene. 7 Skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethet følger som vedlegg til dette heftet (vedlegg 9). Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, for å kunne fungere som førskolelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for førskolelæreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle førskolelærerstudenter ved lærerutdanningene. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Alle som har kontakt med studenten i studiet kan melde Tvil om skikkethet. Tvilsmeldingen må omfatte ett eller flere av nedenfor nevnte punkter. Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: a. Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer fir barnehages og skolens virksomhet. b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som forgår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser. 11

f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig (vedlegg 10). Den som leverer tvilsmeldingen regnes ikke som part i saken og har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. 8 Organisering av praksisopplæringen 8.1 Praksisforberedelser Studentene har obligatoriske praksisforberedelser i forkant av praksisperioder. Her går praksisveiledere og faglærere gjennom sentrale oppgaver knyttet til praksis, gir relevant informasjon og arbeider med aktuelt fagstoff som er knyttet til praksisperiodene. Det gjøres avtaler om eventuelle praksisbesøk. 8.2 Førpraksismøter Som en del av øvingslæreravtalen blir praksislærerne innkalt til førpraksismøte. Møtene er obligatoriske for studenter og praksislærere og har til hensikt å avklare forventninger og få felles informasjon om praksisopplæringen. Det blir satt fokus på enkelte av oppgavene som skal gjennomføres, og aktuelt fagstoff blir presentert. På disse møtene skal praksislærer og student møtes for å avklare forventninger, og sammen sette opp en plan for praksisperioden (vedlegg 1). 8.3 Praksismøter Praksismøter avholdes mellom grupper av studenter, praksislærer og praksisveileder etter en nærmere angitt plan. 1. studieår Det vil i løpet av praksisen i første studieår bli arrangert et praksismøte mellom grupper av studenter, praksislærere og praksisveileder. Hovedfokus på møtet er pedagogisk ledelse og studentenes egne erfaringer knyttet til dette. Høgskolen har valgt en tilpasset og forenklet støttegruppemodell til møtet. 2. studieår Studentene vil bli fulgt opp i praksis gjennom veiledning ved behov. Praksisveiledningen andre studieår har ellers et fokus på praksislærerrollen. Det vil i løpet av praksisperioden bli avholdt et dialogmøte på Høgskolen mellom praksisveileder og grupper av praksislærere knyttet til sentrale temaer i praksislærerrollen. For Fluflexstudentene vil dette bli avholdt regionalt. 3. studieår Det vil i løpet av høsten bli arrangert to praksismøter i grupper mellom studenter, praksislærere og praksisveileder. Møtene skal ha fokus på utviklingsarbeidet. Videre vil det 12

knyttes veiledningsressurser til studentenes arbeider i praksis og til rapportskrivingen. 8.4 Praksisetterarbeid Etter avsluttet praksisperiode, vil det være fokus på obligatorisk praksisetterarbeid. Det er faglærerne i pedagogikk som er ansvarlig for dette arbeidet. 8.5 Studentenes og praksislærernes evaluering av praksis Alle studentene skal evaluere praksisopplæringen i barnehagen. Dette skal gjøres på eget skjema (vedlegg 7). I sluttsamtalen, som skal avholdes siste dag i praksis skal praksislærer gjøres kjent med evalueringen, og det skal skje etter at studenten har fått sin sluttvurdering. Studenten leverer evalueringen til Høgskolens praksisadministrasjon senest 10 dager etter avsluttet praksis. Et utvalg av praksislærere skal evaluere Høgskolens forberedelser og gjennomføring av praksis på eget skjema (vedlegg 8). Evalueringen sendes Høgskolen senest 10 dager etter avsluttet praksis. 13

9 Praksis første studieår 9.1 Innledning Campusstudenter 1 + 6 uker Den første uken er en periode hvor studentene først og fremst skal bli kjent med barnehagen som pedagogisk virksomhet. Praksisperioden fortsetter i seks uker i samme barnehage i vårsemesteret. Disse sju ukene betraktes som én periode og vurderes samlet. Fluflex-/Roastudenter 35 dager Praksis er fordelt på 5 bolker og organisert ved at det skal avholdes sju dagers praksis mellom hver samling, til sammen 35 dager. Student og praksislærer lager en plan for når dagene skal avholdes. Dette må ikke være sammenfallende med samlingene på Høgskolen. 9.2 Mål Studenten skal få kjennskap til barnehagens virksomhet og fysiske miljø lære å ta i bruk enkle observasjonsmetoder få trening i arbeid med barn med vekt på barnehagens arbeidsmåter få innsikt i barns utvikling, atferd og samspill få trening i å gjennomføre og vurdere observasjoner 9.3 Innhold observasjoner av samspill barns utvikling og atferd arbeid med barn individuelt og i gruppe pedagogisk ledelse relevant fagstoff knyttet til hvert enkelt fag 9.4 Arbeidsformer Studentene skal først og fremst delta i det daglige arbeidet i barnehagen. Dette arbeidet skal danne grunnlag for veiledning og refleksjon knyttet til pedagogisk arbeid, forholdet mellom teori og praksis og utvikling av egen fagkompetanse. Arbeidet skal dokumenteres gjennom praksisfortellinger og andre arbeidskrav. Studentene skal også delta på møtevirksomhet, foreldremøter, personalmøter, planleggingsdager og lignende. Studentene skal i løpet av praksis første, andre og tredje studieår gjennomføre minst 15 lederdager, se kap. 4 B. Det betyr at de i første studieår først må observere praksislærer som pedagogisk leder, for så å gjennomføre deler av dager eller hele dager med pedagogisk ledelse selv, inntil fem dager. Lederdager skal planlegges skriftlig, gjennomføres og evalueres. Studentene skal også ha ansvarsoppgaver av ulikt omfang. Ansvarsoppgavene bestemmes av praksislærer og student og tar utgangspunkt i mål for praksis og Forventnings- og prosessnotat for praksis. (Vedlegg) Oppgavene kan være både planlagte og spontane. 14

Studentene har oppgaver i følgende fag i praksis første studieår: Pedagogikk Natur og bevegelse Matematikk 9.5 Vurdering Praksislærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2). Hvis praksislærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget. 15

10 Praksis andre studieår 10.1 Innledning Campusstudenter 5 uker (høst) + 1 uke (grunnskolepraksis) + 2 uker (vår, som en del av tredje års praksis) Barnehagepraksisen er for Campusstudentene fordelt med 5 uker på høsten og 2 uker på våren. I tillegg skal studentene ha 1 uke grunnskolepraksis på 1. årstrinn. Denne gjennomføres som gruppepraksis samtidig med Fluflex og Fluto. Vårpraksisen i barnehagen inneholder styrerpraksis og starten på et utviklingsarbeid som skal gå over i det tredje studieåret. Vårpraksisen regnes som en del av tredje års praksis og sluttvurderes når denne avsluttes før jul tredje studieår. Fluflexstudenter 25 dager + 1 uke (grunnskolepraksis) + 2 uker (vår, som en del av tredje års praksis) Fluflexstudentene skal ha 25 dager barnehagepraksis fordelt som punktpraksis høst- og vårsemesteret. I tillegg skal studentene ha 1 uke grunnskolepraksis på 1. årstrinn samtidig med Campus og Flutostudentene. Denne gjennomføres som gruppepraksis. Vårpraksisen avvikles som sammenhengende praksis. Den inneholder styrerpraksis og starten på et utviklingsarbeid som skal gå over i det tredje studieåret. Vårpraksisen regnes som en del av tredje års praksis og sluttvurderes når denne avsluttes før jul tredje studieår. Flutostudenter 35 dager + 1 uke (grunnskolepraksis) Barnehagepraksisen er fordelt med praksisdager mellom hver samling. Grunnskolepraksisen vil være sammenhengende over 1 uke og gjennomføres i vårsemesteret samtidig med Campus og Fluflex. 10.2 Barnehagepraksis 10.2.1 Mål Studentene skal utvikle evne til å ta ansvar tilegne seg ferdigheter i pedagogisk ledelse trene seg i å planlegge, gjennomføre og vurdere et pedagogisk arbeid i tråd med Rammeplan for barnehager 10.2.2 Innhold arbeid med barn individuelt og i gruppe pedagogisk ledelse didaktisk planlegging relevant fagstoff knyttet til hvert enkelt fag 10.2.3 Arbeidsformer Campus og Fluflex - 5 uker/25 dager Studentene skal delta i det daglige arbeidet i barnehagen. I denne praksisperioden skal studentene planlegge, gjennomføre og vurdere en periode med sammenhengende ledelse (til sammen minst 15 dager i løpet av første, andre og tredje studieår). Innholdet i 16

lederdagene må bygge på Rammeplan for barnehager, barnehagens årsplan og de kunnskaper og erfaringer studentene har fra studiet. Campus og Fluflex - 2 uker Tredjeårspraksisen som starter på våren (2 uker) blir omtalt i kapittel 13. Fluto - 35 dager Studentene skal delta i det daglige arbeidet i barnehagen. I denne praksisperioden skal studentene planlegge, gjennomføre og vurdere en periode med sammenhengende ledelse (til sammen minst 15 dager i løpet av første, andre og tredje studieår). Innholdet i lederdagene må bygge på Rammeplan for barnehager, barnehagens årsplan og de kunnskaper og erfaringer studentene har fra studiet. Studenten har oppgaver i følgende fag: Pedagogikk Norsk RLE 10.2.5 Vurdering Praksislærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2). Hvis praksislærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget. 10.3 Grunnskolepraksis 10.3.1 Mål Studentene skal få kunnskap om begynneropplæringen på småskoletrinnet få kunnskap om overgang barnehage/skole 10.3.2 Innhold skolens begynneropplæring overgang barnehage/skole arbeidsmåter og pedagogiske virksomhet på grunnskolens første trinn 10.3.3 Arbeidsformer Ulike observasjoner, intervju, samtaler som belyser innholdet i praksis. Studentene skal ha fokus på overgangen mellom barnehage og skole, og ellers bli kjent med undervisning på første årstrinn i grunnskolen. Det skal skrives en praksisrapport som beskriver og reflekterer over praksisens innhold. Rapporten er et gruppearbeid og vurderes av pedagogikklærer. Praksislærer skal være kjent med innholdet i rapporten. 10.3.4 Veiledning i grunnskolepraksis Praksislærer har gruppevis veiledning med studentene. Denne er obligatorisk. 17

10.3.5 Vurdering Praksislærer i grunnskolen vurderer praksisperioden til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i grunnskolepraksis (vedlegg 6). Studenten skal vurderes etter følgende kriterier: tilstedeværelse hvordan studenten viser interesse engasjement deltakelse 18

13 Praksis tredje studieår 13.1 Innledning Denne praksisperioden starter våren andre studieår (2 uker) og avsluttes i november tredje studieår. Praksisen avvikles i den barnehagen studenten var i første eller andre studieår. Campus/Fluflex 2 uker (våren) Studenten skal observere styrer i dens arbeids- og ansvarsoppgaver i fem dager. Styrerpraksisen kan avvikles over halve dager over to uker slik at studenten får så god oversikt som mulig over de ulike arbeidsoppgavene til styrer. Observasjonene skal dokumenteres i et refleksjonsnotat. Praksisen er videre starten på utviklingsarbeidet som skal foregå tredje studieår. Studenten skal i samarbeid med barnehagen starte en kartlegging av mulige utviklingsområder i barnehagen som kan danne utgangspunkt for det pedagogiske utviklingsarbeidet som studenten skal delta i høsten tredje studieår. Campus 1 + 1 uke + 10 dager Praksis tredje studieår fortsetter i samme barnehage som studenten var på våren andre studieår og har et omfang på 20 dager, disse dagene avvikles som sammenhengende uker i uke 38 og 44, pluss 10 dager punktpraksis som avtales mellom praksislærer og student (ikke når studenten har undervisning). Fluflex 20 dager Praksis tredje studieår fortsetter i samme barnehage som studenten var på våren andre studieår og har et omfang på 20 dager som fordeles utover høsten. 13.2 Mål Studenten skal få innsikt i styrers arbeids- og ansvarsområder få erfaring med å identifisere et tema i barnehagearbeidet som har behov for utvikling, dette skal skje i samarbeid med barnehagen ta i bruk kunnskaper om pedagogisk utviklingsarbeid og gjøre bruk av disse i et konkret arbeid delta i å planlegge, gjennomføre og evaluere et slikt arbeid kunne dokumentere arbeidet gjennom en skriftlig rapport 13.3 Innhold styrerrollen pedagogisk utviklingsarbeid, forberedelser pedagogisk utviklingsarbeid arbeid med barn individuelt og i gruppe Et pedagogisk utviklingsarbeid som skal ta utgangspunkt i et tema eller område som barnehagen har behov for å endre. Det kan også ta utgangspunkt i et utviklingsområde som barnehagen allerede arbeider med. Initiativet skal ligge i barnehagen, og studentens arbeid 19

må foregå i et nært samarbeid med praksislærer og praksisbarnehage. Innholdet skal være knyttet til barnehagen som organisasjon og kvalitetsutvikling i organisasjonen, med fokus på endring og utvikling av arbeidet med barna. Arbeidet skal følge prosedyrer for et pedagogisk utviklingsarbeid og dokumenteres av studenten gjennom en rapport. I tilknytning til utviklingsarbeidet skal studenten gjennomføre minst fem lederdager. Innholdet i lederdagene må bygge på Rammeplan for barnehager, barnehagens årsplan og tema for utviklingsarbeidet. 13.4 Arbeidsformer planlegge, gjennomføre og vurdere minst fem lederdager følge prosedyrer for et pedagogisk utviklingsarbeid delta i gjennomføringen av hele eller deler av utviklingsarbeidet evaluere utarbeide rapport 13.5 Vurdering Praksislærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 3). Hvis praksislærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget, se pkt. 8.3. Praksisveileder vurderer den skriftlige rapporten jamfør plan for pedagogikk i studiehefte. 20

14 Skjemaer og dokumenter Nedenfor er en oversikt over hvilke skjemaer og dokumenter som følger som vedlegg: 1. Forventnings- og prosessnotat for praksis 2. Vurdering av student i barnehagepraksis 3. Vurderingskriterier 4. Praksisvurdering 5. Melding om fare for Ikke bestått praksis 6. Vurdering av student i grunnskolepraksis 7. Studentens evaluering av praksislærer og praksisbarnehagen 8. Praksislærers/styrers evaluering av Høgskolens praksisopplæring 9. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 10. Melding om tvil om skikkethet Utover dette fins alle sentrale planer, skjemaer og dokumenter for praksisgjennomføringen på Høgskolens websider, http://www.hihm.no. Klikk på campus Hamar på kartet til høyre På venstre side fins en link til Praksis, trykk på denne Velg førskolelærerutdanning I Fronter ligger praksislister, arbeidskrav og oppgaver i tilknytning til hver praksisperiode. Praksislærere vil få tilgang til studentenes kullrom. 21

Vedlegg 1 Forventnings- og prosessnotat for praksis Notatet fylles i forkant av, midt i og mot slutten av praksisperioden og skal brukes aktivt gjennom hele perioden. Målene for praksis skal tydeliggjøres og konkretiseres. Det er også viktig at man mot slutten av praksisperioden tenker mot neste periode og tydeliggjør hvilke målområder studenten skal arbeide videre med. Det er studenten som har hovedansvaret for å fylle ut og bruke skjemaet, men det må skje i samarbeid med praksislærer. Forventninger fra student til praksislærer: Forventninger fra praksislærer til student: (fortsetter neste side)

MÅL OG INNHOLD I PRAKSIS Hva skal studenten lære, få trening i, få erfaring med i praksisperioden? Dette må knyttes til målene for praksis i den aktuelle perioden (se Plan for praksisopplæringen) Ved oppstart Hva må gjøres for å oppnå målene? (studentens arbeid, støtte fra praksislærer) Midtveis Mot slutten Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens underskrift

Vedlegg 2 Vurdering av student i barnehagepraksis Studentens navn Studentens årstrinn Praksisveileder Antall dager i praksis Praksislærer Fravær Barnehage Barnas alder Barnehagens adresse og telefon I tråd med de mål og retningslinjer som Høgskolen har for barnehagepraksis bekreftes det at praksisperioden er (sett kryss): Bestått Ikke bestått Der praksislærer vurderer praksis til ikke bestått, bringes saken inn for førskolelærerutdanningens praksisutvalg som fatter det endelige vedtaket. Vedlagt følger praksisvurdering. Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding Høgskolen i Hedmark Tlf. 62 51 77 01 Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap v/praksisadministrasjonen Fax.62 51 76 01 Postboks 4010 Bedriftssenteret, 2306 Hamar

Vedlegg 3 Vurderingskriterier Gjennom utdanningen skal studentene utvikle: Faglig kompetanse: vise faglig kunnskap om barn og barndom utøve pedagogisk arbeid med små barn anvende faglig kunnskap i tverrfaglig/temaorganisert opplegg møte godt forberedt og kunne omsette sin kunnskap i praktisk handling Didaktisk kompetanse: evne til å kunne ivareta rollen som oppdrager og medspiller i læringsprosesser kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, vurdere og begrunne arbeidet Sosial kompetanse: evne til kontakt og samhandling med barna evne til å lede læreprosesser for enkeltbarn og grupper av barn, herunder evne til konfliktløsning evne til kontakt og samarbeid med personalgruppa, og mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere vise evne til kritisk refleksjon om egen rolle og egen praksisteori Yrkesetisk kompetanse: vise ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har blitt pålagt/tatt på seg arbeide etter samsvar med verdier og normer som er nedfelt i Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager vise punktlighet og møte forberedt til arbeidet Endringskompetanse og utviklingskompetanse: evne til å motta veiledning og handle på bakgrunn av denne evne til å innta flere perspektiv forståelse for nødvendigheten av utvikling og endring Helhetlig vurdering: vist interesse og engasjement for praksisarbeidet vist interesse for egen utvikling innen yrkesrollen vist evne til å gi av seg selv

Praksisvurdering Vedlegg 4 Navn på studenten Antall gjennomførte lederdager Årstrinn 1. studieår 2. studieår 3. studieår VURDERINGS- KRITERIENE 1. Faglig kompetanse STYRKE BØR/MÅ ARBEIDE MER MED 2. Didaktisk kompetanse 3. Sosial kompetanse 4. Yrkesetisk kompetanse 5. Endrings- og utviklingskompetanse Helhetlig vurdering Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding

Vedlegg 5 Melding om fare for Ikke bestått praksis Studentens navn Studentens årstrinn Barnehage Melding om at du står i fare for ikke å få praksisperioden bestått. Med dette meddeler vi deg at du står i fare for ikke å få bestått praksisperioden din. Denne meldingen er en bekreftelse på at du er gjort kjent med at praksislærer og praksisveileder er i tvil om du vil nå skolens mål for praksis ved praksisperiodens slutt. Spesielle kommentarer til praksisperioden, jfr. midtveisvurderingen: Fortsettes på baksiden hvis det er for liten plass. Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding Høgskolen i Hedmark Tlf. 62 51 77 01 Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap v/ praksisadministrasjonen Fax.62 51 76 01 Postboks 4010 Bedriftssenteret, 2306 Hamar

Vedlegg 6 Vurdering av student i grunnskolepraksis Studentens navn Studentens årstrinn Antall dager i praksis Praksislærer Fravær Skole Skolens adresse og telefonnummer I tråd med de mål og retningslinjer som Høgskolen har for grunnskolepraksis. bekreftes det at praksisperioden er (sett kryss): Bestått Ikke bestått Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens kvittering på mottatt melding Høgskolen i Hedmark Tlf. 62 51 77 01 Avd. for lærerutdanning og naturvitenskap v/praksisadministrasjonen Fax.62 51 76 01 Postboks 4010 Bedriftssenteret, 2306 Hamar

Vedlegg 7 Studentens evaluering av praksislærer og praksisbarnehagen Barnehage Praksislærer Periode Student Studieår Mål: Forbedring og kvalitetssikring av praksis i barnehagen. Framgangsmåte: Studentene besvarer evalueringsskjemaet individuelt. Der flere studenter har vært hos samme praksislærer, kan de levere et samlet skjema. Skjemaet fylles ut før studenten avslutter praksis og skal danne utgangspunkt for en evalueringssamtale med praksislærer. Praksislærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen, og selv beholde en kopi. Studenten leverer evalueringen til praksisadministrasjonen innen 10 dager etter avsluttet praksis. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter, dvs. student, styrer, praksislærer og Høgskolen. Ta utgangspunkt i stikkordene nedenfor og skriv litt om hva som har vært bra og hvorfor, og hva som kunne blitt bedre og hvordan. Bruk evalueringsskjemaet på baksiden. Forberedelser: med praksislærer, egne forberedelser Barnehagen: fysisk miljø, samspill med styrer og resten av personalet Innhold i praksisperioden: organisering, ansvars- og arbeidsoppgaver, oppgaver sett i forhold til mål for praksisen Praksislærer: som veileder, som yrkesrollemodell Veiledning: førveiledning, etterveiledning, veiledning underveis, individuell, i grupper, midtveisvurderingen, kvalitet, tidsbruk Studenten: egeninnsats, måloppnåelse, sammenheng teori praksis