Kroppensutvikling,funksjonogdensgraderavmotorikk MaleneSolbakkenMonsøy 01.02.2010 HøgskoleniØstfold DigitalMediaProduksjon Detførsteælerd,detlerdædaæskulllerågå. Detvasnneligitjlett,kanskjønnævesstitjarmeråd. Deteitjnåsomkjemtåsæsjøl. (HansRotmo,VømmølSpelemannslagisangen Deteitjnåsomkjem tåsæsjøl,1975) Prossesenvimågjennomgånårviskallæreågåerentidskrevendeprosses,og allesomharfulgtetbarnsutviklingidenneperiodenvilnoksisegenigemed Rotmo. Enlikhethosallemenneskereratvisombarnutvikerossoglærerisamme uviklingsperiode,meniforskjelligtempo(skrittforskritt,moen,jacobsen 2000,s.11). Jegskalidenneoppgavenfordypemegikroppensmotorikkoghvordankroppen vårutviklersegmotorisk,jegvilogsåkommelittinnpåkoordinasjon,nårdisse harensammenheng.hvakanforårsakedårligmotorikk,oghvakanvigjøreforå forbedrefinmotorikkenvår.jeghåperåkunnefinnenmerutavhvordan kroppensmusklerognerversamarbeider.oppgavenskalogsåinnholdeenliten delavhvordanhjernenssamarbeidmednerverogmusklerfungerer,ogjeg ønskeråfinnelittutavhvordanhjernen/hodeharenbetydningavkroppens motorikk.utviklingenavmotorikkhosmenneskefrabarntilgammelogogså noejegvilforsøkeåfinneutav. Jegbenyttermegavbiblioteketsbøkerognoeinformasjonfrainternettsom kilder.detteerettemajegønskeroglæremerom,omhvasomkantrenespåog hvasombareersomdeter,oghvamankangjøremedbarn,fratidligalder,forå gjøredemotoriskdyktige.hvakanskjemedetbarnmeddårligmotorikk,oghva kanvisomvokenegjøreforåunngådette. Ordetmotorikkharmedordetmotorågjøre,altsåbevegelse(Skritforskritt, Moen,Jacobsen.2000) Motorikkenstarterutviklingensindagenvikommertilverdenogdenhjelper ossmedåkunnegjørealledehverdagsligetingenevitarsomenselvfølge. Medordetmotorikkmenerviogkunnebevegesegunderulikesituasjoner. Motorisklæringeråtreneoppdenneevnenvihar,ogdenerbetingetavbåde vekst,modning,utviklingogsanseintegrasjon(skrittforskritt,moen,jacobsen s.11innledning).
Motoriskutvikling. Denmotoriskeutviklingenskjerhvoeretlangttidsspenn.Hverfaseibarnet oppvekstharsinesærtrekkhvormodningogmiljøbetingedefaktorerpåvirker ensutviklingsomerviktigforpeioden,mensomsamtidigbyggeropp forutsetningerfirnestefase.hverfasegirbarnetnyeutfordringertildenkeative bevegelsesevnen.tilpasningenkanskjeibiologiskstruktur(eksempel nervesystem,muskler,skjellettsystem)ogifunksjonelletrekk(bevegelser, probleløsninger,kontaktskapendevirksomhet,selvtilitm.m)hverfaseblirsett sometbetydeligpotensialforviderevekstogutvikling. Vikaniutgangspunktetdeleoppmotorikkenitoklasser,finoggrovmotorikk. Utviklingenavdennestarterifostertidenogsluttermedutviklingenipubertets tiden(skrittforskritt,moen,jacobsen2007).grovmotorikkenlærervitidligog erdengrunnleggendebevegelighetensomågå,løpe,hoppe,hinke,kaste,sparke osv. Finmotorikkenikroppenerihovedsakihendeneogføttene(seGrovog finmotorikklengerned).finmotorikkenerutviklingenfraåtegnemedhele armensomliten,tilåkunbrukefingreneoghåndleddetnårmanskriver skjønnskrift.deterogsånoeåsipåøye/håndogøye/fotkoordinasjonenvår. Samspilletmellomsynetogdekroppsdelenemedfinbevegelser. Deteretmotorikkstadiettil,primærmotorikken.Denlærervifort,ogden utviklersegogsåfortvidere.primærmotorikkenerdeførstebevegelseneviser hosspebarn,bevegelsenesomgårutpååflyttepåseg,rulle,krabbeogkrype langsgulvet(skrittforskritt,moenogjacobsen2007).myeavdetbarnetgjør heltistartenerreflekser.sugerefleksen,altdefårimunnensutterdepå,detteer enrefleks.detsammegjeldergriperefleksen.dengjelderbådepåføtterog hender.leggerdufingerendinietspebarnshånd,vildengripefingerendin. Presserdufingerenunderfotsålenvilbarnetgjøreengriperefleksmed tærne/foten. i EndefinisjonpådettefinnervihosHaywood(1993)dermotoriskutvikling defineressom densekvensielle,kontinuerlige,aldersrelaterteprosessenhvoret individavansererfraenklebevegelsertilkomplisertemotoriskeferdigheter. Endringensomskjermedkroppenmotorisksett,kanentenværekvantitativ, altsåutviklenyeferdigheter.ellerdenkanværekvalitativ,altsåkroppenutikler nyemotoriskeferdigheter.(sigmundsson,pedersen2000) Detharværtvanligogbetraktemotoriskutviklingsomdenendringensomskjer medkroppenvårdeførsteleveårene,begrepetharblittutvidetnoedesiste årene.snakkervinåommotoriskutvikling,snakkervisomomdeterenlivslang utviklingsprosses.detharogsåkommetetnyttbegrep, motoriskavvikling,det brukesmernårmansnakkeromtilbakegangenavdetmotoriskehosdeeldre. Detblenevntoveratarvogmiljøpåvirkerbarnsutviklingavmotoriskesanser. Deterikkegjortveldigmyeforskningpåakkuratdettemedmiljø,menatde forskjelligearenaenebarnetdeltariioppvekstenharklartpåvirkningpå motorikkensutvikling.sålengemanikkefårgjortnoemedarven,kanmanjobbe medmiljøetrundtbarnet.deforskjelligearenaenesomkanhabetydningpå kroppensutviklingavmotorikkernokhjemmet,barnehagen/dagmamma,
skolen,barneidretten,nærmiljøoghelsevesene.detersåklartikkeallesom verkengåribarnehagenellerermedpåbarneidrett.barnetvildamistemye stimuleringavsanserogmasselærdom,ogikkeminstdetmotoriskesom kommeravålekeiklatrestativogsparkeballoglekemedandrebarn. (Sigmundsson,pedersen2007s.51 59) Hjernenogkroppensfunksjon. Kroppenharenn5 6sansersomutviklerbevegelsenvårfraviåpnerøynenefor førstegang.menjegnevnerdefleste,ogfordypermeginoen. Visuellsans,altsåsynet,hjelperossmedåplasserehodets(ogdermedkroppens) stillingirommet.denhjelperossmedåregistrerehvorvibefinnerossiforhold tilandregjenstander. Auditivsans,hørselssansen,hjelperossålokaliserehvortingkommerfra.Ting somkommerhøytogbrått,erskremmende,rytmisklydskaperro. Vestibulærsansen,likevektssansen,etliteorgansomliggerinneiøret,somhjelper ossmedåfinneuthvasomeroppoghvasomerned loddsansen. Taktilesansen,hudsansen,registrerertemperatur,berøring,trykkoglignende. Demestfølsommeområdeneermunnen,fingreogfotsåle. Kinestetisksans,muskelogleddsansenerensanssomreagererpålengdeog spenningsendringerimusklene.leddsansenfortelleromkroppenes bevegelsestilstand.dissesansenegirdetmesteavinformasjontilhjernenom hvaslagsbevegelseviharpåkroppen.altfrahvilkenposisjonhodeeri,til hvordanankelenervridd. Småbarnharoftebehovforentenåhoppenedfrahøyeting,ellerdytte/løfte tungeting.dettekanværefordideønskerkraftigsansestimulifrasanseneledd ogmuskler.(skrittforskritt,moen,jacobsen2007s.46 50) Alledissesanseneermedpååhjelpeossmeddenmotoriskebevegelsen.Mister videnvisuellesansen,altsåsynet,vilvifortmistebalansen,ogfåmotoriske problemer.etslikeksempelkanvisepåallesansenejeghargåttigjennom. Sentralnervestystemet(CNS)kandelesoppieneldreunderordnetdel, stamhjernen,ogenyngre,overordnetdel,storehjernen. Stramhjernenbeståravhjernestammen,lillehjernen,ogdenforlengedemargen medryggmarg.deterdennesomblirbrukhosetnyfødbarn,stramhjernen styrerdelivsviktigerefleksenebarnettrenerdenførstetiden. Hjernestammenerkoblingssentralenfordeforskjelligedeleihjernen.Deter herifradelivsviktige,ubevistehandlingeneblirstyrt,sompusting,hjerteslag, kroppstemeraturogdeterhervifinnerretikulærsystemetsomregulerergraden avvåkenhet. Lillehjernenutviklersegmestialderen3 7år.Deterdabalansesettersegi kroppen.lillehjernenstyrerogjusterermuskleinnsatsenibevegelsenevåre.ved inntakavf.eksalkoholsermanatbalansenblirdårlig,ettydeligtegnetpåat lillehjernenerskadet. Ryggmargenerdensomstyrerbevegelsenevåre.Denharendirketeforbindelse medhjernen.utifraryggmargengårdemotoriskenervenesomsettermuskleri kroppenoglemmeriarbeid.ordrenomhvordankroppenskalreagere,kommer
oppefrahjernen,nervecelleneiryggmargenutføreordren.blirryggmargen alvorligskader,misterennallbevegelsesevnenedenforbruddstedet. Storehjernenerdeltitovedendyplangsgåendespalte.Hverhalvdeldirigerer hversinkroppshalvdelmotorisk. Detohavdeleneharhversineoppgaver.Denvenstrestårforprosessersom følgerenvisslogiskrekkefølge,mersomendatamaskin tale,språk,skriving, regning,analyseogmerkesegdetaljer,spilleinstrument.deterdennehalvdelen somdirigererfinmotorikkenibeggehender. denhøyrehalvdelenermerspontanogkreativ.denhuskeransikteroghar kombinasjonsevne,harsansforformogtegne,musikkogrytmeogfor følelseslivet.nåvirkerdetkanskjesomomdeterdeltoppslikogdetkanikke forandres,ogdetstemmersåklartikke.blirvenstredelskadet,kanhøyeredelta påsegoppgaveroglæreoppkroppentingpånytt,somtaleevnen. Vedgodmotoriskøving,dagligegjøremål,evnentilåuttrykkesegframennesket erisineførsteår,serviathjernenesamarbeiderogutviklerseg.selvomdeter høyredelsomfordetmesteharutviklingdeførsteårene,harmansettatvedå øvepådetingenesomblenevntover,ermedpåleggegrunnenforsenere intellektuellyteevne.(skrittforskritt,moen,jacobsen2007s.51 53) Nervesystemet lagrer informasjonombevegelserogbevegelsesløsninger.på dennemåtenoppnårviatdeulikebevegelseneblirbedreetterhversomvifår merøvelse.thelenharbasertsinteoriommotoriskutviklingpåedekmans (1987,1992)teoriomneuralseleksjon.EdelmansinteorierbasertpåDarwins teoriomseleksjonavartenogmeneratlæringkanforklaressomseleksjon innadinervesystemet.vikanenkeltseedelmansteoripåbevegelseslik: hver gangvigjørenbevegelseblirresultatetavbevegelsen vurdert somenpositiv ellernegativ.detteskjeristrukturerinervesystemetsomedelmankaller value systems.hvisresultatetoppfattessompositivs,bliralledenervebanenesom varinvolvertubevegelsenstyrket,ogalledeandresvekkesrelativt.påden måtenøkersjansenforatdensamme,vellukkedestrategienvelges,mens sjansenreduseresforatandre(uønskede)strategiervelges.gjennomtrening kanmandermedreduseremulighetenefrfeil,ogøkemuligheteneforåvalgav riktigebevegelsesløsning.manskalimidlertidhuskepåatdetikkeliggernoe ferdigeløsningerlagretisystemet,mankanbareøkeellerredusere sannsynligheten,ogmanviluansettmåtteproduserbevegelsenepånytthver enestegangiforholdtilulikesituasjoner. (Sigmundsson,Pedersen2007) Grov ogfinmotorikk,eller Detfinnesingenklarskillemellomdisseto.Finmotorikkenkrevsmå muskelgrupperogsmåmusklertilåjobbemedpresisebevegelser,men grovmotorikkenermerdestoremusklenevibrukerforåbevegeoss,ogsom ikketrengerenstorgradavpresisjon.(motoriskutvikling,norbotten2006s.19) Determangesommeneratfinmotorikkdeterf.eks.debevegelsenevigjørmed hendene.grensenmellomdissetoerheltklarflytendeogtildelssubjektive.
Hvordankanmanforeksempelklassifisereenferdighetsomkreverbrukaven stormuskelgruppe,mensomsamtidigkreverenstorgradpresisjon?tenkdeg enfotballspillersomskrurballenrundtmurenpåetfrisparkogsetterdeni vinkelenfra25meter.hanbenyttersegavhelelår/leggmuskelen,hanbruker kraftfraoverkroppenmedmåværepresisifotbevegelsen.gårdadetteunder finellergrovmotorikk. HvamedenDartspillere,debrukerlikemyebevegelseiskulderogalbusomi fingrene. Somvinåser,erdetvanskeligåsihvasomerfinoghvasoergrovmotorikk.Vi kandeledetinnpåenandremåter,foreksempelkanviklassifiseredemsom proksimaleellerdistale.proksimaleferdighetererbevegelsersombruker,som oftest,storemuskelgruppersomliggernærkroppenssentrum,mensdistale ferdighetergårmerpåbevegelsersombrukermuskelgrupperogenkelmuskler langtfrakroppenssentrum(føtter,hender).(sigmundsson,petersen2000s.21) Detfinnesogsåenannenmåteådeleinnmotorikkenpå.Vikansepåbevegelser somdikrete,avgrensede,somenballkaster,ensomharenstartogslutt bevegelse.motsetningentildettevildabliforeksempelensyklistelleren svømmersomgjentarsammebevegelseomogomigjen,repetisjon. Vikanogsåklassifiserebevegelsersomlukkedeelleråpne.Etgodteksempelpå detteeratmangriperenballsomliggerpåbordet,enlukketbevegelsesiden manikkegjørnoeendringeravbevegelsenunderveis.menskommerballenmot degogdutardenimot,gårdetunderåpnebevegelser. Idetsisteeksempeletmåduheletideforholdedegtilogjusterebevegelsene dineetterhvorballenkommerhen. Fellesforalledisseklassifikasjonssystemeneeratingenavdemharklare,men flytendegrenser.(sigmunsson,petersen2000s22) Motoriskeproblemerhosbarn Etbarnkanhatilsynelatendenormalmotorikkoglikevelhaproblemmedden alderstypiskeøvelsene.harbarnetmotoriskusikkerhetellererklossete,vildet oftefalleutavulikeøvelser(moser2002).fårikkeetbarnmedmotoriske problemerhjelpfratidligalder,vilbarnetfåsosialeproblemer,dårlighelseog vanskeligheterpåskolen.sigmundsson(2002)foretoksegenundersøkelserpå over500barninorge.hansåpåhvabarnaklarteogikkeklarte,foråså sammenlignemedlignedeundersøkelserieuropaogiusa.resultatetav undersøkelsenvaratdetvisersegatdeterfleregutterennjentersomer motoriskusikre.deterhele10%avdesombletestetsomgårunderkategorien: motoriskusikrebarn.mankansehvaetbarnkanslitemedforeksempel,etstort barnsomvilhaproblemermedåkneppeknappenepåjakkasiogknyte skolisser,elleratenseksåringikkeklareråpussetenneneselv.vedslikevansker semanofteatproblemenevidereførestilskolegården/lekeplassen.mankanda seatdevilslitemedåhoppeparadis,løpe,sparkeballoggenerelllek. Sigmundssonmeneratetmotoriskusikkertbarnvilfånegativefølgeridet sosialebilde,ogsittegetselvbilde. Vedatbarnmedmotoriskusikkerhetikkemestrerforskjelligetyperlek,blirde ofteholdtutenforellertørikkeværemed.deutvikleringenmotoriskeevnerved
åståpåsidenavbanenåsepådeandre. Dissebarnaharogsåofteentendenstilåbliupopulæreogutsatt,formobbing. Mankanseensammenhengmellombarnmeddårlighelseogdårligmotorikk. Barnavilsjeldentdeltaiaktiviteternårdeikkemestrer.Lese skrivevanskerser viogsåensammenhengmedmotoriskesvakhet. Mankanikkesimedsikkerhethvasomskyldesdårligmotorikk.Noenforskere menerdetgåriarv,mensandremenerdetermiljø.uansett,såbøralleforeldre oppmuntrebarnasinetilåværemedpåaktiviteter.vedgodmotorikkvil selvbildeogselvfølelsenøkeogdettekanskapetrivselogtrygghetifremtiden (Sigmundsson/Petersen2000/2004). Eteksempelpåhvasomkanskjevisetbarnikkefårstimulertsansenesineog utvikletmotoriskeevnerfinnervinettoppistudieravjianmei(1994)fraen provinsinord Korea.Detteeretfattigstrøk,ogdeharikketilgangtilbleiertil deminste.deharfåttlagetposersombarnaliggerisomerfyltmedsand.dehar funnetenløsningsomfungererfordemsidendehartilgangpåsandogsomer forholdsvis hygeninsk.menvedåstoppebevegelighetentilbarnet,stopperde ogsåutviklingenavmotorikken.detvistesegat sandsekkbarna nådde motoriskmilepælersomsitting,krabbingogrullingmyesenereennbarnfra sammeområdesombruktebleier(sigmundsson,pedersen2000s.49) Detteharværtenveldiginteressantoppgaveåskrive.Jegharlærtmyeogjeghar kommetfremtilnoenkonklusjoner. Motorikkenernoeviutviklersombarn.Jegharværtinnomatdetkanvære grunnetarvvisetbarnhardårligmotorikk,mendetergjortsåliteforskningpå detteogjegviltørreåpåståatdetikkeertilfelle.blirikkeetbarnstimulertpå riktigmåte,vildetstoppeutviklingen.detåtørreålabarnaprøveogfeile,klatre ogfalle,rulleogkrabberundterdetbestemankangjøremedbarnetfrastaren av.videreerdetåslippebarnautiidrettsverden,koordinasjonogmotorikk kommervedlekmedballoglekigatene.overbeskyttendeforeldrevilgaranter seatderesbarnhardårligeremotorikkenandrebarnpåsammealder. Omgrovogfinmotorikkfantjegutatandrebetegnelserpassetsegbedre,men jegtrorfolkønskeråforholdesegtildissetoordene,finoggrov,enkeltoghuske ogmankantenkesegtilhvadeforskjelligeordenesbetydning.deandre utrykkenejegharskrevetomernoklittforinnvikletforallmennheten. Jegharskrevetlittomhjernenogdensoppbygning.Detvarenveldiginteressant delåskriveom.jegkomfremtilataltharensammenheng.spennendeåleseom athelekroppennestenfungeresomenstordatamaskinmedmasse kommunikasjonpåsinegnemåte.ogdensomtaravgjørelserogbestemmerer hjernen.denbestemmerallereaksjonenkroppenskalgjøre,hvaslagsbevegelser muskleneskalfortasegoglignende.
Svarepåspørsmålet:Hvaermotorikk?Etvanskeligspørsmålåsvarepåien setning,menjegharvalgtåskriveenpunktlisteomforskjelligepåstanderom hvamotorikker. Enenkelbeskriveldepunktistepåhvamotorikker: motorikkerhandling allsynligadferdermotorikk motorikkersamspillmellomnerverogmuskler motorikkerbevegelsesevne evnentilåmestrebevegelsesgferdigheterundervekslendeforhold. Motorikkerkroppensbevegelsesmestring i http://ndla.no/nb/node/3973 NasjonalDigitallæringsarena,Helseog sosialfag.