Barn og Unges Samfunnslaboratorium

karin@samfunnslab.no 46422897 Samfunnslab.com Der barn og unge er utforskere Der samfunnsforskere er veiledere Pilotkommuner: Sagene, Drammen, Bodø fra november 2012. KoRus-Sør og Lier kommune fra april 2013 Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet. Barn og Unges Samfunnslaboratorium

I dag er det Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (St.meld. nr. 20, 2006-2007) som ligger til grunn for arbeidet for å redusere sosiale ulikheter i helse. 1) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller 2) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester 3) Målrettet innsats for sosial inkludering 4) Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy. - Sosiale helseforskjeller henger nært sammen med andre sosiale forskjeller. Arbeidet for å redusere de sosiale helseforskjellene må derfor følges opp i de fleste sektorer, og til det trengs egnede verktøy og bedre kunnskap.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at i 2011 lå 22 prosent av aleneforeldrefamiliene i Norge inntektsmessig under EUs fattigdomsgrense. Det er en økning på 50 prosent siden 2004. I tall vil det si 63.000 husholdninger, mens tilsvarende i 2004 var 42.000. Andelen enslige forsørgere som sliter med å få endene til å møtes er nesten seks ganger så høy som blant alle par med barn. Selv om det kan være tungt å stå oppreist, tenk at det vil bli bedre, det tar bare litt tid Levekårsundersøkelsen forteller også at hele 55 prosent av aleneforeldre ikke klarer en uforutsett utgift på 10.000 kroner, 22 prosent har ikke råd til en ukes ferie, og 17 prosent har ikke råd til å gå til tannlegen.

Dagens nyhetsbilde 26. sept 2013: http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/--jeg-har-kjent-at-dette-er-ikkegreit_-andre-ganger-har-jeg-folt-meg-uovervinnelig-7321600.html#.ukqcez8lg-d Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at i 2011 lå 22 prosent av aleneforeldrefamiliene i Norge inntektsmessig under EUs fattigdomsgrense. Det er en økning på 50 prosent siden 2004. I tall vil det si 63.000 husholdninger, mens tilsvarende i 2004 var 42.000. Andelen enslige forsørgere som sliter med å få endene til å møtes er nesten seks ganger så høy som blant alle par med barn. Selv om det kan være tungt å stå oppreist, tenk at det vil bli bedre, det tar bare litt tid Levekårsundersøkelsen forteller også at hele 55 prosent av aleneforeldre ikke klarer en uforutsett utgift på 10.000 kroner, 22 prosent har ikke råd til en ukes ferie, og 17 prosent har ikke råd til å gå til tannlegen.

Sosiale ulikheter i oppvekst med fokus på grunnleggende levekår: helse, utdanning og økonomi Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker Leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Sosial- og helsedirektoratets strategi mot sosial ulikhet i helse Gradientutfordringen Det finnes omfattende dokumentasjon på at det eksisterer betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge som danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen.

Helseforskjeller berører mao ikke bare bestemte yrkesgrupper, de fattigste eller de med kortest utdanning. Det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele befolkningen. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Dette er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem. Sosial ulikhet i helse Kilde: folkehelseinstituttet ( www.fhi.no)

Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse Mål på sosioøkonomisk status: utdanning, yrke, inntekt Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelser Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?

forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse Sosial ulikhet i helse i Norge

Ingen biologiske grunner til forskjellene Sosiale årsaker Det er mulig å gjøre noe med det Sosial ulikhet i helse

Det er mange ulike forklaringsmodeller Hovedskille går mellom individuelle og strukturelle forklaringer Eks. vil individuelle forklaringer som helseadferdsteorien avstedkomme tiltak knyttet til denne forståelsen av helse ( eks. holdningskampanjer, kontroller ) Ulike forklaringsmodeller

Ny kunnskap, nye forklaringer: Elstad oppsummerer at samfunnsforholdene genererer typiske livsmønstre og livskarrierer med særskilte typer muligheter og handlingsalternativer som strekker seg over hele livsløpet, fra barndom til alderdom. Det finnes mange individuelle avvik og variasjoner, mange har følelsen av at de selv velger sine liv, men alt i alt er det likevel dominerende sosiale mønstre strukturelle føringer som fordeler helserelevante påkjenninger på en bestemt måte. Og hver nye studie avdekker resultatet av disse mønstrene i form av vedvarende sosioøkonomiske helseulikheter. Jon Ivar Elstaad (2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer

Grunnlaget for helsemessig ugunstige levevaner er ofte skapt tidlig i et menneskes liv under innflytelse av forhold utenfor individet selv. De som mest trenger endring i livsstil, vil ofte være de som har minst handlingsfrihet til å gjennomføre nødvendig endring http://www.telemark.no/aktuelt/jobber-for-bedrefolkehelse#.uwufdlfdusk Gisle Roksund, allmennlege og samfunnsmedisiner, Telemark 7. mars

Vi må altså søke å kople flere perspektiver, teorier og forklaringsmodeller. Det er sentralt at vi forstår sammenhengen mellom sosiale strukturer og muligheter for helsefremmende, individuelle valg I motsatt fall står vi i fare får i påføre bestemte grupper av befolkningen skyld, skam og følelse av uverdighet. Krenkelse er sterke krefter og voldsomme påkjenninger for den som rammes. Om grupper i befolkningen ikke opplever seg som en del av fellesskapet, reduseres også fellesskapsfølelsen Opplevelse av likhet og fellesskap, påvirker solidaritetsånd og tillitt ( eks. fra Wilkinsons inntektsulikhetsteori: Samfunn med store inntektsulikheter er samfunn med dårligere folkehelse enn samfunn med høy inntektslikhet. ) Perspektiver, teorier og forklaringsmodeller

Sosiale forskjeller og søvn http://www.folkehelseforeningen.no/index.php?kat_id=2&art_id=269 Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi, eller der mor har lite utdanning, får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time. Den samme undersøkelsen viser også en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vansker hos barn. Les mer om undersøkelsen her: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.10858962

Undersøkelsene av skolebarn kunne også gi en pekepinn om hvem som trengte oppfølging hjemme. De såkalte lusesøstrene ble sendt rundt og ga foreldrene veiledning om kosthold, rengjøring, bekledning og søvnregime. Søstrene kunne dukke opp hvor som helst og når som helst, og hjemmebesøkene kunne oppleves som belastende. Det var jo åpenbart hva slags familier som hadde behov for «instrukser» Noen karakteristiske trekk ved folkehelsearbeidet i mellomkrigstiden

Rapporten viser seks dimensjoner for barns helse og levekår: (1) materielle levekår, (2) helse og trygghet, (3) utdanningskår, (4) familie og venner, (5) atferd og risikotaking og (6) subjektiv oppfatning av helse og levekår. Norge: Helse og trygghet : Nummer sju Altså nederst på lista i den beste tredjedelen. Alle våre nordiske naboland, med unntak av Danmark, er foran oss. Samlet sett står Nederland øverst på pallen Storbritannia og USA på bunnen. Unicef-rapport: Barns helse i rike land: April 2013

Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde). Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004). Sosial ulikhet i helse - Barn

Sosial ulikhet i helse Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b). Sosial ulikhet i helse - Barn

De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt. Sosial ulikhet i helse - Barn

Folkehelseinstituttet sier: Norske barn og unge har gjennomgående god helse. Man ser likevel helseforskjeller knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status. I voksen alder: er det forholdsvis store forskjeller i egenvurdert helse, psykiske plager og lidelser. er det forholdsvis store forskjeller i kroniske sykdommer, noe som øker risikoen for tidlig død er enslige menn og kvinner med lav inntekt og lav utdanning særlig utsatt for tidlig død. Mellom grupper som har ulik sosial bakgrunn, ser vi tydelige helseforskjeller opp til meget høy alder.

Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder. Gir vond oppvekst dårlig helse?

Konsekvenser for barn som opplever fattigdom; Helseutsatthet Majoriteten av de fattige bare er fattige i en periode av sitt liv. Det er til å bære for de voksne som må leve med dette en stund. Men de barna som opplever denne perioden må sannsynligvis leve med konsekvensene av dette hele Livet, sier Ole Rikard Haavet Forskere i Japan og i USA har studert betydningen av negative livshendelser for immunapparatet, og funnet at slike opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som styrer dette apparatet. ( lege og 1. am.. ved UIO).

Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 30

Sosial ulikhet: Fattigdom Det er bla påvist at fattige lever kortere enn ikkefattige, vi finner systematisk ulikhet i helse, utdanning, kosthold, tannhelse og spebarnsdødelighet mellom ulike sosioøkonomiske grupper i den norske befolkning Ref: Arntzen Anett: (1996): Sociodemographic factors and outcomes of pregnancy. Department of Population Health Sciences National Institute of Public Health. Utjamningsmeldinga Gradientutfordringen

Fattigdom: Definisjon, målemetode, hvem rammes? Relativ fattigdom Inntektsmål: EU, OECD Fattigdommen rammer ikke tilfeldig; Først og fremst enslige forsørgere som rammes Etniske minoriteter fattigdomsutsatt Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet

EU skala 60 % av medianen: 11, 7 % = 554 249 personer OECD skala 50% av medianen: 5,9 % = 279 493 personer Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom

De siste ti-femten årene har andelen fattige voksne i befolkningen holdt seg forholdsvis stabil, mens andelen fattige barn har økt betydelig Barn under 17 år: 4 prosent i 1996-1998 8 prosent i 2007-2009 Kilde: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2011. SSB-rapport 8/2012, hentet fra Tone Fløtten: http://www.arbeidslivet.no/velferd/sosialpolitikk/barnefattigdom/ Utviklingen barnefattigdom

SSB 30. august 2012: Økning av hushold med barn som lever i mer enn 3 år på ei inntekt som ligger under 60% av medianen = EUs fattigdomsmål Etniske minoriteter Flere ungdommer Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom hushold med barn og unge

Underlid Kjell (2005): Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Norge. Samlaget. Formålet med psykologisk fattigdomsforskning bør være å få tilgang til fattige sin subjektivitet, dvs opplevelser i form av tanker, følelser, adferd og sosial samhandling Fattigdommens psykologi

Underlid har kategorisert fattigdommens psykologi i 4 essenser : Opplevd uttrygghet Hemming/tap av autonomi Sosial devaluering Truet selvbilde og selvoppfattning Hovedkonklusjon

Informantene føler skyld og skam fordi de ikke klarer seg uten økonomisk hjelp fra staten Mange kvier seg for å be sosialtjenesten om hjelp De fleste føler de blir negativt vurdert både når det gjelder personlighetstrekk og egenskaper. De mener andre oppfatter dem som verdiløse, late, arbeidssky, kravstore, mislykkete, dumme og udugelige, dvs følelsen av vanære og devaluering. Ofte unnlater sosialtjenesten å benytte seg av helsetjenester på grunn av pengemangel Suppe og grøt er vanlig middagsmat. Næringsrik mat har de ikke råd til, og kostholdet blir derfor gjerne dårlig De har konstant økonomiske bekymringer. Utrygghet og fryktrelaterte helseproblemer gir lavere livskvalitet Fattigdomsopplevelsen forsterkes i sommerferier og helger, til jul og 17.mai. Særlig gjelder det de som har barn. De fleste kvier seg for å oppsøke sosialtjenesten og opplever seg dårlig behandlet. Funn:

Barn som lever i familier der voksne har det slik som rapportert i Underlids studie, skal håndtere både fars og mors bekymringer og egne barndomsbekymringer Vedr. Underlids undersøkelse

Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår: Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms. Fra SIMBA Drammen

Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også) Fra SIMBA - Drammen

Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst til å ta med venner hjem fra skolen og sånt. Det er flaut å vise dette her. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut å spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en ordentlig familie, hvorfor kan ikke vi ha det hyggelig på lørdager sånn som andre? Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger. SIMBA gutt 15 år

SIMBA gutt 14 år Gutten er hjemme fra skolen når vi kommer til familien første gang. Han har da vært hjemme fra skolen i nesten 2 uker fordi han ikke har vinterjakke, lue, votter eller vinterstøvler. Han har for kort genser og for korte bukser på seg. Ute er det bort i mot 20 minusgrader. Han ler litt og sier; jeg drar sokkene utenpå buksa, så ser ikke de andre at den er så kort. Han har regulering, men de klarer ikke betale timene, så han får ikke gått til oppfølgingstimer. Han forteller at til helgen er det turnering med idretten han er med på, men han får ikke deltatt for han har ikke drakt lenger. Den han hadde har blitt altfor liten. Han kunne tenke seg å lære seg å spille gitar, men mangler gitaren

Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi har ikke råd til å betale det selv. Og så har ikke jeg vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er vanskelig og flaut ( informanten er på gråten når hun snakker). Jente 15 år

Jeg er ikke med på noe, jeg kan ikke være med på kino på lørdagskvelder, jeg sier at jeg ikke kan. Jeg er da hjemme med min mor. Og denne turen til Polen. Det var foreldre som arrangerte, alle var med, jeg var ikke med, vi søkte om det i Drammen kommune, men jeg fikk det ikke. Jeg var tre dager på skolen, resten var helgen og høstferien. Vi var nesten ingen på skolen. Det var bare jeg og et par til. Jeg hadde lyst til å være med til Polen. Det var veldig grusomt å være igjen hjemme. SIMBA 15 år

Vi har ikke pc. Vi har ikke pc, det har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til å ha bursdag for egne barn. De får gå i andres bursdag, men da finner vi billigst mulig gave. Ingen av barna deltar i aktiviteter. Hadde vi hatt råd så hadde de fått lov til hva de måtte ønske. Eldste jenta vil gjerne gå på skøyter, men det går ikke, utstyr koster jævlig mye penger. Barna merker vi har dårlig økonomi. En far fra SIMBA

Jeg skulle ønske sønnen min kunne ta med seg venner hjem, men de vil ikke bli med hit for vi har ikke internett eller gode møbler. En mor fra SIMBA

Familieliv: Barn og unge fra lav-inntektsfamilier beskytte sine foreldre Skolehverdag: Barn og unge fra lav-inntektsfamilie føler seg utenfor et fellesskap de oppfatter er dominerende Vennskap og sosiale nettverk som verdi: Barn og unge fra lavinntektsfamilier har langt større problemer med å beholde adekvat sosiale nettverk Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140): Ridge viser til at nær 1/3 av alle barn i Storbritannia, lever i fattigdom.

Ridge fant også at fattige barn opplevde at de ble mobbet i større grad enn andre barn, de hadde langt høyere grad av mistrivsel på skolen, fravær av ferie og opplevelser var vanlig, de er bekymret for skolen, for sine foreldre og for fremtiden. Barnefattigdom

Barnefokusert sosial eksklusjon: Dataene viser at barn og unge fra lavinntektsfamilier er svært bekymret for å se annerledes ut, ikke ha mulighet til å passe inn og er bekymret for hvilke sosiale implikasjoner dette kan ha for dem. Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140):

Deltagelse generelt: Fakta (http://www.nova.no/id/22192. Kilde: Sletten, M.A. (2010). Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience and social isolation among 13-16-year old Norwegians. Journal of Youth Studies, 13(3):291 315 Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter og har mindre sosial omgang med venner enn annen ungdom. Forskeren finner også at opplevelsen av å ha mindre enn andre økonomisk, er relatert til en subjektiv følelse av utenforskap. Ungdom i familier med dårlig råd opplever oftere enn andre lav grad av intimitet og aksept i relasjonen til jevnaldrende (kontrollert for kjønn, innvandrerbakgrunn, urbanitet og depressivt stemningsleie).

For en familie koster det mellom 20 000 og 300 000 kroner å ha en aktiv 14 åring på konkurransenivå1. Det man kan se ut i fra tallene er at det er stor forskjell på hvilken idrett man velger i forhold til økonomien. Hestesport, motorsport og alpint er noen av de dyreste idrettene man kan utøve. Håndball og fotball har vært noen av de mest populære idrettene gjennom årene og er også noen av de billigste. Håndball og fotball ligger mellom 20 000 og 30 000 i året for en aktiv 14 åring. Tallene kommer fra Dn` s beregninger. Det som ligger i disse beløpene er obligatorisk treningsavgift, klubbmedlemskap, lisens/forsikring i tillegg til treningstøy og utstyr. I beregningen er også transportutgifter og egenandeler til reiser tatt med.

Økonomi påvirker kulturskolebruken ( Gustavsen og Hjelmbrekke 2009 ) Kulturskolen

Foreldre og barn Eier sjeldnere de tingene som utgjør "standardpakken". Barna har langt oftere opplevd å ikke få penger til aktiviteter med venner Prosjektet Barn og levekår NOVA - 2008

At ungdom i fattige familier deltar mindre i sosialt samvær med jevnaldrende, kan ikke alene forklare opplevelsen av utenforskap i forhold til andre ungdommer. Mekanismer som skam og stigmatisering spiller også en rolle (Sletten ). Deltagelse generelt: Fakta

mange savn bevisst sin situasjon som fattig innsnevret sosialt handlingsrom mange reagerer med resignasjon Vidar Hjelmtveits (2004) studie viser følgende funn (samsvarer med funn i studien til Gustavsen Tvetene (2001), Tess Ridge 2002 og Haju (2008) viser tilsvarende funn)

Hjelmtveit sier videre: Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altså samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det å ikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering. Barnefattigdom

Fra Hjelmtveits studie: du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at vi kan ikke drive og spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på ting. (jente, 15) - jeg sier bare at nei det gidder jeg ikke være med på, men det har også gjort at jeg har mistet kontakten med mange. (jente, 17) Barnefattigdom

Foreldrene skjermer barna Studier viser også at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør Barns behov prioriteres høyt også i fattige familier. Fra prosjektet til NOVA:

For å lykkes med arbeidslinja må vi først lykkes med utdanningslinja. Frafall og sosiale skjevheter er i dag et problem på alle nivåer i utdanningssystemet. OECD Utdanningslinja St.meld. nr. 44 (2008-2009)

Aftenposten 13. august 2013 Aftenposten 13. august 2013 Vi satte oss klare mål i 2010, og startet en forsterket innsats mot frafall i samarbeid med fylkene. Elever i 10. klasse fikk et forsterket tilbud og de som dropper ut blir fulgt tettere opp. Vi ser bedringer i VG1 og VG2, men ikke ennå i siste året. Jeg tør ikke fastslå at vi er i rute, men det jobbes mer systematisk enn tidligere, sier Halvorsen Andelen som faller i fra videregående skole har stått stille i 20 år. Det er en utfordring, men vi ser at norske elever på mellomtrinnet viser fremgang på internasjonale tester. Det er sterk sammenheng mellom faglig grunnlag fra grunnskole og gjennomføring av videregående skole. Ting tar tid, og det er en stund før disse begynner på videregående. Men det er en god trend i norsk skole, sier Halvorsen. Klarer ikke bremse frafallet fra videregående skole

I snart 20 år har politikerne prøvd å redusere frafallet i videregående skole. - Ikke å fullføre videregående i dag har mye større konsekvenser enn for noen tiår siden, sier NOVA-forsker Christer Hygg Ramler ut av arbeidslivet før de har startet aftenposten 13. august 2013

Unge arbeidsledige har lite utdanning Kilde: SSB og NAV 100 % 90 % 3 % 12 % 9 % 6 % 9 % 15 % 1 % 80 % 22 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 85 % 90 % 50 % 68 % Uoppgitt eller inga fullført utdanning Universitet og høgskole Vidaregåande skole 20 % 10 % 29 % Grunnskole 0 % Folkemengda, Heilt arbeidslause Folkemengda, Heilt arbeidslause årsgjennomsnitt 4. kvartal årsgjennomsnitt 4. kvartal 16-19 år 20-24 år NAV, 09.10.2013 Side 63

Utdanning varierer sterkt med sosial bakgrunn. Jo høyere utdanning foreldrene har, jo høyere familie inntekten er, og jo høyere faren og moren er plassert i yrkeshierarkiet, jo mer utdanning tar barna i gjennomsnitt. Dette mønsteret finnes i alle vestlige land og er et sentralt tema i utdanningssosiologien ( Elstad 2011) (Boudon 1974; Bourdieu & Passeron 1977; Gambetta 1987; Goldthorpe 1996; Hansen 1999, 2005; Hansen & Mastekaasa 2006; Jaeger 2007; Jaeger & Holm 2007). Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad

Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad (http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utdanning-oghelseulikheter/publikasjoner/utdanning-og-helseulikheter.pdf Flere studier viser at trang familieøkonomi er relatert til tenåringers rapportering om psykosomatiske plager. En svensk studie av over 5000 10-18-åringer var basert på en datainnsamling der foreldrene rapporterte om yrkesklasse, familieøkonomi, mv., mens barna selv rapporterte om psykosomatiske plager. Funnene tydet på at ikke familiens yrkesklasse i og for seg, men først og fremst graden av økonomiske problemer i familieøkonomien, var relatert til høyere rapportering av psykosomatiske plager blant barna (Ostberg et al.2006).

Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad En finsk studie fant at opplevelsen av økonomiske problemer ga et viktig bidrag til forståelsen av sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og sønnenes/døtrenes psykisk-relaterte problemer (Frojd et al. 2006). Denne studien kartla depressive symptomer og uheldig drikkemønster blant vel 3000 15-16-åringer. Begge disse utfallene forekom oftere der far og/eller mor hadde et lavere utdanningsnivå, og særlig opplevelsen av økonomiske problemer så ut til å forklare utdanningsforskjellene. Forfatterne mente at ungdommenes oppfatning om familiens økonomi reflekterte den objektive finansielle situasjonen, og at trang økonomi derfor var en risikofaktor for de observerte problemene blant ungdommene.

En amerikansk studie fant en overhyppighet av dårlig helse blant lavstatusbarn, og denne dårligere helsetilstanden var relatert til et seinere lavt utdannings nivå (Haas 2006). Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad

Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad I det norske systemet, med en relativt åpen adgang til et stort sett av utdanningsinstitusjoner, er det selvfølgelig at anlegg, interesser og skolekarakterer har betydning for barn og unges utdanningsforløp. Det er hevdet at sambandet mellom sosial bakgrunn og utdanningsforløp vesentlig skyldes at evner og aspirasjoner varierer med foreldrenes utdanning. Utdanningssosiologien har imidlertid dokumentert at sosiale prosesser og sosiale omstendigheter som strekker seg langt utover elevenes individuelle evner er av betydning. For eksempel vil familienes materielle, sosiale og kulturelle ressurser, trekk ved nabolag og lokalsamfunn, og kvaliteten på og tilbudet av skoler og utdanningsinstitusjoner i seg selv ha betydning for hva slags utdanningsnivå ungdommene oppnår.

En sosioøkonomisk tilnærming til elevidentitet Fokus levekårsutsatte og elevidentitet Læring for livet!

Jeg skulka gymmen hver gang i hele 8.klasse. Jeg orket ikke å ha det. Jeg hadde ikke gymklær og alle de andre kom i sånne proffe gymtøy og sånn. Og så hadde ikke jeg noen ting. Jeg fikk 2 minus i karakter. Læreren spurte meg en gang om fraværet. Jeg sa at jeg ikke likte gymmen. Det var det jeg svarte. Man har ikke lyst til å si at man er fattig, liksom. ( jente 15 år ) Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen

Så husker jeg en gang vi hadde heimkunnskap. Da hadde vi fem om dagen greier. Da skulle vi trene en time om dagen og så spise masse frukt og sånn. Og det koster mye penger. Og så gikk jeg og sa det til mamma, og vi har jo ikke penger til så mye frukt, så da måtte hun skrive melding til læreren at vi ikke hadde penger til frukt og det var skikkelig flaut. Og da sa lærer: Å nei, men gulrøtter er billig! Alle så det liksom. Det var skikkelig flaut. Grusomt. Jeg hadde bare lyst til å synke i gulvet. Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen

På spørsmål om hun tror lærerne forstår den situasjonen hun og familien er i, svarte informanten: Nei, nesten ingen lærere forstår det, de er liksom mer sånn byfolk, de har masse penger og, de er ikke helt vant med at det finns folk som ikke har så mye penger, de er uvant med det, å møte på noen, det er ikke naturlig for dem liksom. Det er kanskje litt med holdninger å gjøre også, at de ikke er lært opp til at noen i det rike landet Norge har det sånn. De veit ikke bare helt åssen de skal takle det. Det er fremmed for dem. Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen

En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna. Studien viser at barna gies ulike muligheter og spor ut av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna SNAKKE MED SNAKKE TIL Børnehaven gør en forskel. Charlotte Palludan: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. 2005.

KAN FAGPRAKSIS BIDRA TIL Å REPRODUSERE SOSIALE ULIKHETER? Snakke MED Snakke TIL Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir tillagt vekt Anerkjennelse Likeverd Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir ikke tillagt vekt Underkjenne Underlegen

To studier fra 2008 omhandler hvorvidt fattigdom går i arv mellom generasjoner. Den ene studien fra NOVA, ser på forholdet mellom barnevern og sosialhjelp. Den andre studien, fra Fafo, ser på langtidseffektene av å voksne opp i familier som mottar sosialhjelp. Begge studiene konkluderer med at det foreligger en vesentlig overføring av fattigdom, sosial ulikhet og sosial eksklusjon mellom generasjoner i Norge i dag. Reproduksjon av fattigdom