Recoveryorienterte praksiser en introduksjon Recovery historiske røtter og ulike forståelser Hva innebærer recoveryorientert hjelp? Hvor starter vi?
Laurie Curtis (1998) Recovery er en prosess Det handler om å ta tilbake alt som er tapt; rettigheter, roller, ansvar, avgjørelser, muligheter, støtte og hjelp Det handler ikke om å bli kvitt symptomer, men å ha et liv. Om hvordan komme seg dit og hvordan andre kan hjelpe. Holde håpet levende
Recovery.en ungdom sier: «Jeg vil ikke bli fiksa. Det er ikke nyttig å bli møtt av en «besserwisser» som skal fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt. Jeg vet jeg har problemer. Fagpersonene trenger ikke å fortelle meg det. Det er veldig ydmykende. Men dersom de er litt ydmyke og ikke dømmer meg når de møter meg så skapes det respekt».
Recovery. «Jeg vil ikke ha det du har å tilby..jeg vil ha det samme som du har» Patricia Deegan
Recoverykunnskapens bidrag. Personens liv i fokus, ikke problemer/ lidelse Hva hverdagslivet innebærer Se det store i det «små» Se muligheter sammen Personer som aktive & kompetente Motsatt psykiatrisk pasient rusmisbruker Jobben med livet være i førersetet Oppgjør med pessimisme Håp og valgmuligheter
Recovery 1) Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap fra de det gjelder Kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer 2) Vokst ut fra kritikk mot inhumane møter med de som skal hjelpe og krenkelser i samfunnet og tjenester 3) Forskning i form av forløpsstudier viser at personer med alvorlige psykiske lidelser «kommer seg»
Se & anerkjenne erfaringer Kompetanse -leve med psykiske helseproblemer & konsekvensene av dette Kunnskap og erfaring med sosiale utfordringer Kompetanse -finne fram til strategier & saker som hjelper i livet & finne fagfolk & tjenester som er nyttige Innse at: vet mye om hva som hjelper og hva som ikke hjelper og hva som hindrer & kommer i veien Innse at: personer med psykiske &/eller rusvansker kan formidle sin kunnskap & erfaringer og gjør det om de inviteres
Beslektede begrep: Bedringsprosesser Personorientering Citizenship / borgere Forebyggende & helsefremmende arb Salutogenese; resilience; helsebegrep; endringsstrategier, sosialt nettverksarb & Åpen dialog, empowerment (Tilfriskning)
Godt politisk forankret Opptrappingsplaner innen psykisk helse & innen rusfeltet Samhandlingsreformen FNs Konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemning WHO.«Mental Health Action Plan 2013-2020». WHO. (2000). Mental health and work: Impact, issues and good practices. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012. Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.. Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse 2013-2016. Fokus på helseforskjeller og levekår; stigma & sosial inklusjon Sosial modell for mennesker med funksjonsproblemer
Opptrappingsplanen En$person$med$psykiske$problemer$må$ikke$bare$ses$som$pasient,$ men$som$et$helt$menneske$med$kropp,$sjel$og$ånd.$nødvendig$ hensyn$må$tas$<l$menneskets$åndelige$og$kulturelle$behov,$ikke$ bare$de$biologiske$og$sosiale.$psykiske$lidelser$berører$ grunnleggende$eksistensielle$spørsmål.$brukernes$behov$må$ derfor$være$utgangspunktet$for$all$behandling$og$kjernen$i$all$ pleie,$og$debe$må$prege$oppbygging,$praksis$og$ledelse$av$alle$ helsetjenester!! (Opptrappingsplanen)!
Ulike perspektiver Personlige prosesser - personens innsats for å få et godt liv- med/uten problemer Sosiale prosesser - sosiale vilkår & betingelser Naturlige prosesser - uten profesjonell hjelp Åndelige prosesser- - søke mening, tilhørighet i religiøse & spirituelle miljøer Kliniske prosesser - behandlingsresultater
Personlige prosesser Recovery som en personlige prosesser beskrives med ulike dimensjoner; håp og tro på egne muligheter, opplevelse av mening, ta kontroll og anerkjenne at psykisk helseproblemene kun er en begrenset del av en selv. Håndtere psykiske problemer både personlig og sosiale, arbeide for et godt liv, oppleve tilhørighet, læring og utvikling og relasjoner og samarbeid med andre. Bedringsprosesser kan foregå med eller uten hjelp fra profesjonelle.
Recovery som sosiale prosesser Kontekstuelt perspektiv: levekår, hjem, arbeid og aktivitet, utdannelse, lokalmiljøet, venner og familie, alt som har betydning for recovery «Recovery av et liv». «Recoverynærende omgivelser»: noen omgivelser gir næring til vekst, utvikling og håp. Andre representerer barrierer og krenkelser. Dynamiske forholdet person - omgivelser
Personlige og sosiale prosesser «Recovery handler om å skape et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik som personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå.» (Shepherd, Boardman & Slade, 2008)
Naturlige prosesser «Self-change is a major pathway to recovery» Mange finner måter å komme seg ut av avhengighet uten profesjonell hjelp Uensartet ( person & kontekst) Et kunnskapsområde som er lite kjent økende interesse Klingemann, Klingemann & Sobell
Self-change friendly society Belief in self-change Tro at det er mulig Social distance Stigma & avh miljøer: barriere mot endring Self-reported lay help Bolig/økonomi/ tilhørighet/hverdagslivet Likemenn Klingemann, Oslo, 2013
Resultatorientering (klinisk recovery) Fokus på resultatorientering og er utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer som har fokus på objektive resultatmål og behandlingseffekt. Slade (2009) peker på fire sentrale trekk ved det som betegnes som klinisk recovery: Det er et resultat eller en tilstand, det er observerbart, det er vurdert av en fagperson og det er en tilstand som ikke varierer mellom individer.
Samlet om recovery Forstå psykiske problemer i det daglige. Se folk i sin sosiale sammenheng se ressursene & mulighetene - verdsatte roller Forstå samfunnsforhold inkl tjenester som skaper problemer eller hindrer folks utvikling Egen mening og forståelse av situasjonen. Ha kontroll selv Forstå løsningene i det daglige og hv dan overkomme hinder. Valgmuligheter Forstå & belyse mangfold og kompleksitet Motvirker individualisering
Recovery Ikke spesifikk behandling/metode/modell Alt personen selv gjør for å håndtere ulike vansker og leve et meningsfullt liv Gjenskape tilhørighet i nærmiljøet og en identitet utenfor problemene sine Skape seg et liv på tross av eller innenfor begrensningene av den situasjonen man er i Kunnskap om bedringsprosesser må knyttes til livssituasjonen til den enkelte (Davidson et al 2009)
Recovery.. Jeg tenker på den Nike reklamen: Bare gjør det! Det dreier seg om å måtte gjøre det...jeg tenker egentlig mest på hva jeg mener bedring ikke er., og det er dersom noen andre bestemmer over meg Når jeg leser om bedringsprosesser omtalt som noe målrettet, kan det bare være skrevet av fagfolk, for hvor mange av oss er det som står opp om morgenen og sier: Hvordan skal jeg få til å nå målene mine i dag, mon tro? Det er rett og slett ikke noe du gjør..
Å skape seg et godt hverdagsliv «Ah jeg vil vel beskrive det å «komme seg» som å fungere normalt, i den forstand at.. Jeg jobber, og det tar en stor, stor del av min tid og mine krefter, antakeligvis for mye. Jeg er gift, og det er en veldig viktig del..med normal tenker jeg på å holde fast i alle de sakene som bare skal gjøres, som å handle og vaske og betale regninger og ha ressurser nok til å leve videre»
Recoveryorientering Recovery: ulike måter som personer med psykisk helse-/ rusproblemer arbeider med å håndtere situasjonen sin skape et liv Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner/ kollegaer/ arb givere gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeidet med å komme videre. Personnivå (relasjonen, håp) & organisasjons- & samfunnsnivå og Paradigmeskifte
Recoverykunnskapens bidrag Bredere kunnskapsutvikling- anerkjennelse av erfaringskunnskap Recovery= evidensgrunnlag som må påminnes Utfordrer NPM, smale veiledere og faglige retningslinjer Oppgjør med sykdomsmodell & pessimisme Tilpasning av rammebetingelser og finansieringsordninger som muliggjør andre samarbeidsformer Andre resultatmål og et mer humant språk
Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1. fremme medborgerskap (støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2. støtte til personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 3. samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd). 4. organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer),
Gode samarbeidsrelasjoner Det hverdagslige i fokus Hvordan påvirker vanskene livet ditt? Se og verdsette «småtingene» Samarbeid.gå sammen finne løsninger Å møte folk som folk Håp innebærer optimistiske støttespillere
Samarbeid. Jeg syns han er så rolig og avbalansert og han hører på meg og det jeg sier, og har ikke så masse program for det vi skal snakke om. Jeg kan ta opp sånn dagligdagse ting som ligger nær på hjertet. Det behøver ikke være en masse problemer.så det er jeg som bestemmer hva vi skal snakke om M.Borg_2015
Revoveryorientert fagperson Fremstår som en person ikke en «standardprofesjonell» Er tilgjengelig og tilstede Forsøker være åpne for folks eget «program» - der de er Er med gir ikke opp «Regelbrytere» setter personen foran systemet
Respekt og litt fantasi Respekt da vi møtes. Litt fantasi og det å bli møtt som et menneske Det er vel det de har hatt felles de som har vært til hjelp. De har ikke vært redde for å si at de ikke kan forstå helt hvordan jeg har det og hva jeg føler. Du trenger ikke å forstå situasjonen min for å være medmenneskelig.
Strategier- recoveryorienterte praksiser ImROC Endre de daglige praksiser med brukere & nettverk som ikke er helhetlige & tilgjengelige & samarbeidsorienterte Forpliktende på alle nivå. Fokus på ledelse Bevissthet om stigma og brudd på rettigheter Likemannsarbeid & ansatte med egenerfaring Recoveryscollege: Brukerstyrte & felles opplæringsprogram Recovery baserte dokumentasjons- & evalueringssystemer Styrke mulighetene til et liv utenfor problemene Håpefulle praksiser Støtte fagpersoners recoveryutvikling www.imroc.org
Håpefulle hjelpere Håpefulle hjelpere.ha tro på at det går bra Stå for håpet når det er på det mest «håpløse» Å sette seg inn i et medmenneskes situasjon innebærer å kunne se problemene, men også all kompetansen vedkommende har Å se hverdagen og hjelpetilbudene fra personens eget ståsted.
Recovery-arenaer Noen arenaer støtter noen hindrer. Gode Gir mening å være der Mulighet til å treffe andre Føler seg velkommen Oppleve mestring om muligheter Et sted der fagfolk mer er personer enn profesjoner...
Hvordan starte.fortsette Bottom-up»-prosess, der det starter med et lokalt samarbeid mellom brukere, pårørende og fagpersoner. «Top-down»-prosess med innføring av konkrete modeller Miljøer som ser nødvendigheten av et paradigmeskifte for å kunne snakke om en helhetlig recoveryorientert praksis. Endring av hele organisasjonen Miljøer som innfører mer avgrensede recoverymodeller, som brukes sammen med ulike andre behandlings- og rehabiliteringstilbud http://www.researchgate.net/publication/ 281440305_The_empirical_evidence_about_mental_health_and_rec overy_how_likely_how_long_what_helps
CHIME- ramme for recoveryorientering Connectedness: Tilknytning/tilhørighet Hope: Håp Identity: Identitet Meaning:Mening Empowerment: Egenmakt Leamy, Bird,Le Boutillier, Williams & Slade ( 2011) INSPIRE - evalueringsverktøy
Bevege seg utenfor «boksen» «Når jeg er kreativ med hjertet går det alltid bra, mens når jeg bruker hodet går det ikke i det hele tatt.» Mark Chagall