Presentasjon av forsknings- og formidlingsprosjektet NORGES FISKERI - OG KYSTHISTORIE
Fisken i Vandet, det er vores Brød, skrev Petter Dass. Sjøen har vært en kilde til mat, og den har formet bosetning, økonomi og mentalitet langs kysten. Gjennom 1000 år har fisk og fiskeprodukter vært blant de viktigste eksportvarene fra Norge. Den dagen oljeeventyret tar slutt vil fiske og havbruk stå sentralt i å sikre fortsatt velstand. Til tross for fiskerinæringens store samfunnsbetydning finnes det ingen samlet framstilling av denne delen av vår historie. Det er derfor viktig at vi nå får skrevet en forskningsbasert Norges fiskeri- og kysthistorie. For kystbefolkningen og næringsutøverne er det viktig å få synliggjort bidraget til verdiskapning og matforsyning; i det hele: næringens betydning for samfunnsutviklingen og den norske kulturarven. Arbeidet vil også tydeliggjøre fiskerinæringens medvirkning i utviklingen av båndene mellom Norge og utlandet. Kunnskap om fiskerinæringen står i dag relativt svakt i media, skoleverk, forvaltning og blant folk flest. Norges fiskeri- og kysthistorie vil gi politikere, forvaltere, journalister, lærebokforfattere, aktører i næringen og den interesserte allmennhet en solid, faglig kunnskapsbase å øse av. Verket vil bidra til å styrke næringens posisjon i offentligheten, med positive effekter for omdømme og rekruttering, og bygge varig kompetanse innen fiskeri- og kysthistorie ved norske kulturvern- og forskningsinstitusjoner. Balstad i Lofoten ca 1910, foto: Wilse / Norsk Folkemuseum Espevær (Hordaland) under vårsildfisket, 1850-årene, tegning av Gudmund Stenersen
Bokverket 2 Norges fiskeri- og kysthistorie vil omfatte fire bind, hvert på ca. 500 sider. Verket skal være forskningsbasert, gjennomillustrert og ha en lett tilgjengelig form. Hvert bind skrives av fagfolk med ledende kompetanse på sine felt. Verket bindes sammen av gjennomgående tema som ressurser, etnisitet, teknologi, fiskeeksport og kystkultur. 1 3 4 Bind 1 Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk, fra de eldste tider til ca. 1720. Bindets første del vil fungere som en generell innledning til verket, hvor hovedproblemstillinger og lange linjer i utviklingen presenteres. Her får også naturgrunnlaget plass, med omtale av kystlinje, havområder, fiskebanker, bestander, gytevandringer og sesongfiskerier. Den kronologiske delen vil starte med beskrivelse av kystens fangstsamfunn i steinalderen, og deretter følge utviklingen i bruken av havets ressurser ved overgangen til gårdssamfunn og bofasthet gjennom bronsealder og jernalder. Fra 1000- tallet ble de kommersielle torskefiskeriene utviklet, først som sesongfiske i Lofoten, og deretter langs store deler av kysten. Fiskerbondesamfunnet vokste fram, men det ble også etablert spesialiserte fiskevær i løpet av høy- og senmiddelalderen. Bergen, stapelhavnen for tørrfiskhandelen, var typisk nok Nordens største by i perioden, og tørrfisken forble Norges klart viktigste eksportvare gjennom flere hundre år. Internasjonale impulser kom til å prege de norske kystsamfunnene. Fra ca. år 1600 inntraff imidlertid en langvarig nedgangsperiode i fiskeriene, som varte et stykke inn på 1700-tallet. 1: Bergkunst med skipsmotiv, Alta 2: Klippfisktørking i Alstahaug (Nordland), foto: Per Lillegaard 3: Stolt mannskap på Havstjerna 2008, foto: Runar og Tonny Grotle 4: Sildefiske. Olaus Magnus, De nordiske folks historie, 1555
Bind 2 Ekspansjon i eksportfiskeriene, ca. 1720 1880. I denne perioden ble klippfisk etter hvert en like viktig eksportvare som tørrfisk, og Norge ble storeksportør av salt sild, særlig etter 1815. Nye redskap, som line og garn, forandret torskefisket, og større båter ga muligheten til å søke fisken lenger fra land. Kjøpmenn opparbeidet seg kontroll over fiskevær og jordeiendom langs kysten, noe som skulle bli starten på væreiersystemet. Napoleonskrigene (1807 1814) førte til stopp i fiskeeksporten og store problemer for kornimporten. Dette skapte direkte nød i mange kystsamfunn. Etter 1815 startet imidlertid en oppgangstid for næringen. Stor etterspørsel fikk enkelte kjøpmenn til å satse kapital på fiske fjernere fra egne kyster. Væreiersystemet og pomorhandelen fikk stor betydning, og den sterke veksten i fiskerinæringen skapte ringvirkninger i form av sekundærnæringer og by- og tettstedsdannelse langs kysten. Bind 3 Fiskeriene i industrialiseringens tidsalder, 1880 1970. Mekaniseringen av fiskeflåten etter 1900 representerte ikke bare et teknologisk sprang, men førte også til endringer i samfunn, bosetning og kultur langs kysten. På land foregikk det en parallell industrialisering av produksjons- og transportleddet. Første verdenskrig, og de økonomiske problemene etterpå, medvirket til at staten kom til å gripe sterkere inn som regulerende og tilretteleggende aktør. For fiskerne ble faglig og økonomisk organisering ett av virkemidlene for å møte krisen. Andre verdenskrig skapte nye vansker for næringen, med knapphet på driftsmidler, mørklagte fyr og minelagte farvann, men førte samtidig til utvikling av en ny ferskfisk- og fryseindustri. Statlig innsats for rasjonalisering og regulering preget den første etterkrigstiden. Offentlig støtte og tett samarbeid mellom næring og myndigheter kulminerte med Hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag. Fiskeindustrien fikk nå sitt definitive gjennombrudd. Ny teknologi i årene rundt 1960 førte til en veldig vekst i fangstene, i første omgang uten at en bekymret seg for de økologiske konsekvensene. Bind 4 Kysten skifter ham. Regulerte fiskerier og nye næringer, 1970 2014. Perioden startet med full kollaps i sildestammen, fulgt av store problemer for bestandene av torsk og lodde. Ressursproblemene førte til et strengere forvaltningsregime, med regulerings-, konsesjons- og kvoteordninger. Tendensen gikk i retning av privatisering av fiskeressursene, og den statlige forvaltningen ble bygd ut for å håndtere de nye oppgavene. Internasjonalt stod den videre utviklingen av havretten sentralt. Anerkjennelsen av prinsippet om 200-mils økonomisk sone førte til en enorm territorial ekspansjon for Norge. Dette foregikk parallelt med en sterk nedgang i antall fiskefartøy og fiskere. Også antall mottaks- og foredlingsbedrifter på land ble redusert, mens både fangst- og mottakskapasiteten forble høy fordi næringen fortsatte å fornye seg teknologisk. Utviklingen fikk følger for fiskerinæringens plass i folks bevissthet, så vel som for bosetning, sysselsetting og økonomi i kystsamfunnene. Samtidig kom to nye, store næringer til å omforme kysten fiskeoppdrett og olje- og gassvirksomhet. Interessen for kystkulturen og kulturminnene langs kysten ble for alvor vekket. For noen år siden ble prosjektet Norsk oppdrettsnærings historie startet opp under ledelse av professor emeritus Dag Møller ved Universitet i Bergen. De to prosjektene vil samarbeide med sikte på å få utgitt havbrukshistorien som et femte bind i verket. Lofotbrevet. Maleri av Christian Krogh, 1896
Forskning og kompetansebygging Et viktig siktemål med prosjektet er å bygge ny kompetanse innenfor feltet fiskeri- og kysthistorie. Vi tar derfor sikte på å knytte både doktorgradsstipendiater og forskere på postdoktornivå til prosjektet. Stipendiatene vil utvikle egne forskingsprosjekter knyttet til temaene som tas opp i bokverket. Dette vil bidra med ny kunnskap som kan anvendes av forfatterne, og postdoktorer vil kunne bidra som medforfattere. Organisering, prosjektstyring Norges fiskeri- og kysthistorie organiseres som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Bodø, Universitetet i Tromsø og Norges Fiskarlag. Prosjektet innplasseres ved UiB, med førsteamanuensis Nils Kolle som forskningsleder, hovedredaktør og redaktør for bind 3. Professor Alf Ragnar Nielssen (HBO) blir redaktør for bind 1, professor Atle Døssland (HVO) for bind 2 og professor Pål Christensen (Museum Nord/ UiT) for bind 4. Arbeidet ledes av en styringsgruppe bestående av representanter fra Norges Fiskarlag, Fiskeri- og kystdepartementet, Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseer, samt de fire bindredaktørene. Sildesalting, Sandviken i Bergen 1912, foto: Wilse / Norsk folkemuseum
Kostnader Prosjektets kostnader kan deles i to. Produksjon av de fire bindene og forfatterlønninger, i alt 16 årsverk, er stipulert til 25 millioner kroner. Kostnader knyttet til stipendiat- og postdoktorstillinger kan anslås til omlag 20 millioner kroner, avhengig av antall og stillingskategori. Finansiering Norges fiskeri- og kysthistorie planlegges finansiert som et spleiselag mellom de interesserte partene. Hver av de fire forskningsinstitusjonene bidrar med en egeninnsats, tilsvarende lønnsmidler til et gitt antall stipendiater og postdoktorer. Norges Forskningsråd forutsettes å bidra med en tilsvarende innsats. Øvrige bidrag kommer fra Fiskeri- og kystdepartementet, fra institusjoner knyttet til fiskerinæringen, fra næringen selv og fra andre med tilknytning til næringen. Tidsplan Siktemålet er å starte opp prosjektet så raskt som mulig, fortrinnsvis når halvparten av finansieringen av de 16 forfatterårsverkene er sikret. Prosjektet skal avsluttes i 2014, og verket vil inngå som ledd i 200-årsmarkeringen av Grunnloven. Foto forside: Fiskere på Hemnes, Karmøy 1907, foto: Ketura Jacobsen / Riksarkivet Grafisk design og utforming: Formidlingsavdelingen, Universitetet i Bergen
Kontakt Leiv Grønnevet E-post: leiv.gronnevet@sintefmrb.no / Telefon: 90 15 45 93 Nils Kolle, Universitetet i Bergen E-post: nils.kolle@ahkr.uib.no / Telefon: 55 58 23 19 Torleif Paasche, Norges Fiskarlag E-post: torleif.paasche@fiskarlaget.no / Telefon: 73 54 58 60