Kommunedelplan Kultur,

Kommunedelplan Kultur, utfordringer og målbilde, utkast 17.02.2014 Utfordringer Beskrivelsen av utfordringer for kultur bygger på kommunens felles utfordringer i Planstrategien (ISK), gjeldende Strategisk kulturplan (2005-2010), nye utfordringer i henhold til Årsrapporten for 2012, utfordringer klarlagt i temaplaner, Kulturloven fra 2007, og nye nasjonale føringer i NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014. Folkehelse: De største folkehelseutfordringene i dag er skapt av samfunnet selv, og må dermed også løses i og av samfunnet. Helse og livskvalitet skapes der folk bor, lever, leker, har sin fritid, arbeider og eldes. Alle bor i en kommune, og det er derfor kommunene som har fått et hovedansvar i folkehelsearbeidet. Kultur i sin bredde er sentrale virkemidler i folkehelsearbeidet 1. Forskning viser at folks helse og velvære forbedres ved kulturdeltakelse både gjennom aktiv utøvelse og som følge av kulturelle opplevelser. Det er dokumentert at jevnlig deltakelse i kulturaktiviteter gir økt velvære og egenmestring, og at det kan redusere forekomsten av demens 2. Forskning, blant annet fra HUNT3, viser at kulturdeltakelse øker livskvaliteten, gjør folk mer tilfredse med livet sitt og bidrar til mindre forekomst av ensomhet, angst og depresjon 3. Negativ utvikling i nevnte faktorer er sterkt kostnadsdrivende i et samfunnsøkonomisk perspektiv 4. Det er et stort uforløst potensiale i kulturdeltakelse som mestrings- og helseressurs 5. Dersom dette ikke blir tilstrekkelig vektlagt og innarbeidet på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, forblir potensialet uforløst. Helhet og samhandling: Det er et økende krav til effektivisering og ressursutnyttelse i samfunnet. En utfordring blir å samordne eksisterende kulturelle ressurser i det offentlige (kunnskap, personer, lokaler, anlegg og utstyr), ta ut synergieffekter og potensiale i de ressursene vi har og etablere nye løsninger. Kulturdeltakelse bidrar til sosial trening, inkludering, innovasjon og kunnskapsutvikling. Utfordringen blir å inkludere kultur i oppvekst og utdanning, helse og omsorg, i næringsliv og øvrig samfunnsutvikling. Frivilligheten er en del av dette. Det er en utfordring å avklare frivillighetens ansvarsområder, å gi forutsigbare rammebetingelser for frivilligheten og å forsterke samhandlingen mellom offentlig og frivillig kulturliv. Anerkjennelsen av frivilliges innsats og kompetanse er nødvendig, men kan utfordres av offentlig ansattes behov for å beskytte eget arbeidsområde. 1

Verdien i kulturdeltakelse kan være like stor for den som er på et amatørnivå, som for den profesjonelle, og det er behov for å tilrettelegge for et bredt spekter med aktiviteter for alle for også å rekruttere og inkludere de som er minst deltakende i slike aktiviteter. Demografisk utvikling: Fram mot år 2040 dobles andelen innbyggere over 67 år. Samtidig øker tjenestebehovet i enda større grad for gruppen under 67 år. Dette øker det samlede tjenestebehovet og gir sterk vekst i kommunale kostnader, noe som i Meld. St. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, sies å «kunne true samfunnets økonomiske bæreevne» 6. Færre yngre skal ivareta en økende andel eldre. Det er nødvendig å sikre at alle barn, ungdom og den yrkesaktive del av befolkningen får bærekraft til dette. Det store frafallet i den videregående skole er en stor utfordring i dette perspektivet 7. Det er en utfordring å styrke og videreutvikle lokaldemokratiet og forstå at alle har en rolle og et ansvar i dette arbeidet, ikke minst ungdom. Økonomisk usikker framtid: Økt press på kommunal økonomi nødvendiggjør innsats som kan bidra til å redusere framtidige kostnader. Det blir da avgjørende å velge de rette virkemidlene og rett sammenheng mellom dem. Det er behov for å sikre myndiggjøring av lokalsamfunnet og våre innbyggere, slik at de i større grad tar i bruk egne og andres ressurser til å bidra til et bærekraftig kultur- og samfunnsliv 8. Det vil være et økende behov for å foreta valg gjennom godt begrunnet og dokumenterbar kunnskap. Det er en utfordring å dokumentere kort- og langsiktige effekter av kulturdeltakelse og kulturens samfunnsverdi, og omsette kunnskap til handling. Resultatet kan bli at kultur i økonomisk trange tider nedprioriteres. Attraktivitet og bolyst: Arbeidsplasser er viktigste kriterium for valg av bosted. Men attraktivitet og bolyst betinger også et stabilt, inkluderende, trygt og forutsigbart lokalsamfunn. Forskning viser at et velfungerende kultur- og organisasjonsliv og kulturell infrastruktur som bibliotek, kulturskole, kulturhus, kino/digitale visningsrom, idrettsanlegg, grendehus, ungdomshus og lag/organisasjoner er viktige elementer for å oppnå dette 9. Kulturelle fyrtårn, lokale aktiviteter og begivenheter som virker identitetsskapende og samlende må i økt grad sikres, utvikles og løftes fram som en del av samfunnsutviklingen 10. God estetisk planlegging, tilgjengelighet til kunst i offentlige rom, satsing på samtidskunst, kvalitet på arkitektur og landskapsarkitektur preger kommunen og bidrar til bolyst. Det kan være konflikt mellom markedskreftene, ivaretakelse av gode arkitektoniske løsninger og offentlig planlegging. 2

Bruk av teknologi: Teknologi og ulike digitale medier representerer kilde til kunnskap, treffpunkt og informasjonskanaler for store deler av befolkningen. Teknologi gir mange muligheter, men også mange utfordringer. En utfordring blir å sørge for tilrettelegging og brukervennlighet, slik at teknologi blir et hjelpemiddel og ikke et hinder for deltakelse på kulturområdet. Global nettunderholdning utfordrer nasjonal og lokal kultur. Enkelte former for teknologi gir også utfordringer når det gjelder mellommenneskelig kontakt og kan skape isolasjon, utenforskap og utstøting etc. Videre kan teknologi begrense barn og unges fysiske aktivitet og evne til sosial omgang og samtale. Nyere forskning viser også at overdreven bruk av teknologi kan hemme barns kognitive utvikling, såkalt «digital demens» 11. Samfunnssikkerhet: Kulturdepartementet har utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse for hele sektoren, som omfatter frivillighets-, idretts-, kultur- og mediesaker. Dette for å gi sektoren bedre planleggingsgrunnlag, forståelse og bevissthet i samfunnssikkerhetsarbeidet 12. Det vises til punktet «bruk av teknologi». Muligheten for å etablere samfunnsskadelige nettverk i den digitale verden utenfor myndighetenes kontroll, medfører økt samfunnsrisiko. Forskning og dokumentasjon viser at det er viktig å se det enkelte barn og den enkelte ungdom og å gi dem en plass i fellesskapet, fordi dette reduserer negativ adferd som kriminalitet og rus 13. Kulturell deltakelse gir mulighet for dette. Men da lokal statistikk (Kunnskapsgrunnlaget, UngHUNT3) og forskning også viser at sosioøkonomiske forskjeller (utdanning og inntekt) gir ulik kulturdeltakelse blant barn og unge, er utfordringen å sikre tidlig kulturell deltakelse for alle barn og unge 14. Individualisering og rettighetssamfunn: Kulturdeltakelse gir positive effekter på andre sektorer, så som oppvekst og helse, jfr punktet «Folkehelse». Mange tjenester i samfunnet er rettighetsbasert. Kulturloven av 2007 lovfester retten til kulturtjenester, men spennet mellom individers rettigheter og samfunnets ressurser gjør det utfordrende å sikre tilstrekkelig satsning på kulturtjenestene. Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering: Den demografiske utviklingen krever innsats som kan bidra til å redusere de eldres tjenestebehov og å sikre barn og unges mestringsevne. Det vil bli et stort misforhold mellom de som ønsker seg inn i omsorgsyrker og behovet for ansatte i omsorgsyrkene. Kulturell kompetanse innarbeidet i helsefagutdanningene gir ansatte nye virkemidler for å løse sammensatte utfordringer. En annen utfordring blir å sikre kompetanse og stillinger i offentlig sektor som kan utvikle kultur, idrett og aktivitet som sikrer deltakelse for alle. Muligheten til dette utfordres av kampen om arbeidskraften. 3

Framtidens arbeidskraft trenger kreativitet og evne til nytenkning som del av basiskunnskapen, for å kunne ivareta samfunnets innovasjonsbehov 15. Kultur må inngå som del av en tverrsektoriell kompetanse for å løse dette. Globalisering: Teknologi gir mulighet for tilgang til et mangfold av kulturuttrykk fra hele verden som kan bidra til økt kreativitet, nyskapning og nye kulturuttrykk (gjerne der flere kulturuttrykk blandes sammen). Tilflytting fra andre land og en mer sammensatt befolkning med ulik etnisk og kulturell bakgrunn gir nye kulturelle impulser og kan bidra til lokal vekst. Det er en utfordring å legge til rette for både nasjonalt og internasjonalt kulturelt mangfold på lokale kulturarenaer for å nyttiggjøre oss dette mangfoldet. Flere eldre med andre språk og kulturer gir utfordringer med hensyn til tilrettelegging for kulturell deltakelse. Viser for øvrig til punktet «Bruk av teknologi». Økte sosiale forskjeller: Lokale data fra Ung-HUNT og forskning viser at mange ekskluderes fra kultur- og organisasjonsliv på grunn av levekårsknapphet eller opplevelse av ikke å passe inn (lav selvfølelse) 4. Et ekskluderende kulturliv kan bidra til å øke sosiale forskjeller i befolkninga. I store deler av kulturlivet spesielt innen idretten stilles det krav til dyrt utstyr, reiser på samlinger/konkurranser ect. Dette forsterker ekskluderingsproblematikken 5. Det samme gjør prestasjonsretting i idretten og på andre kulturområder. Dette fører til stor grad av frafall i medlemskap i frivillige lag og organisasjoner, og at det er betydelige sosiale forskjeller knyttet til frafallet. Kultur- og organisasjonsdeltakelse går i arv fra foreldre til barn. Det er en felles utfordring å dra med seg de minst aktive inn i ulike former for fellesskap. Det samlede sosioøkonomiske ulikhetsbilde i oppvekst og reproduksjon av sosiale ulikheter og ekskludering, er vår tids største humanitære utfordring i Norge 6. Inkludering i barne- og ungdomstid legger grunnlaget for borgerskap som voksen, og kulturfeltet er en sentral arena for dannelse. Aktiv samfunnsdeltakelse i voksen alder, begynner i barne- og ungdomstiden. Barn og unge som vokser opp i levekårsutsatte familier blir i større grad enn andre barn ekskludert fra deltakelse og medvirkning i kulturliv og øvrig samfunnsliv. 5 Arealdisponering: Det fysiske miljøet som omgir oss, enten det er naturskapt eller menneskeskapt, har stor påvirkning på helse, trivsel og livskvalitet. Det er behov for å utvikle sunne, bærekraftige og inkluderende lokalsamfunn 16. I lys av dette er det en utfordring å ivareta, bevare og utvikle arealer og kulturell infrastruktur som del av øvrig by- og stedsutvikling. 4

Utforming av bygg, bomiljøer og offentlige rom kan bidra til å fremme gode møteplasser, og legge til rette for samvær og verdiskaping, blant annet gjennom kulturopplevelser og estetiske omgivelser. Fysiske omgivelser som ikke stimulerer til folkeliv, gode opplevelser og fysisk aktivitet kan virke direkte hemmende for menneskelig utfoldelse, vekst og utvikling. Det er en utfordring å bevare og utvikle fysiske omgivelser som virker positivt på befolkninga. Et eksempel: Kun en av fem voksne og bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller anbefalinger om minst henholdsvis 30 minutter og 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Arealdisponering som ikke stimulerer til fysisk aktivitet, inkludert aktiv transport på hverdagsreiser (sykling/gange) forsterker problematikken 17. Urbane grønne områder er viktig for fysisk aktivitet og psykisk helse 18. Det er en utfordring at areal- og områdeutvikling skjer i tråd med befolkningens ønsker og behov på kort og lang sikt, og det kan oppstå interessekonflikter mellom markedskrefter og befolkningens ønsker og behov med tanke på arealdisponering. 5

Målbilde 2030 Målbildet for kultur bygger på felles målbilde for 2030 og utfordringer i Planstrategien, satsingsområder med mål i Kommuneplanens samfunnsdel, gjeldende strategiske kulturplan (2005-2010), gjeldende temaplaner, NOU:4 2013 Kulturutredningen og utfordringer som skal håndteres framover. Om kultur Kultur er en grunnleggende del av del av innbyggernes hverdag. Det mangfoldige kulturlivet omhandler sang og musikk, litteratur, dans, teater, kunst, foto og film, idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv, kulturminner/kulturarv mv. Kulturlivet ivaretas både av frivillige og profesjonelle, og omfatter både kulturarven og nyskapende kunst og kultur. Kultur i samfunnsutviklingen Kultur er en nøkkel til det gode møtet mellom generasjoner og mennesker med ulik kulturell bakgrunn, og til læring, forståelse og innsikt. Kultur og kulturdeltakelse er viktig for opplevelse, tilhørighet og for utvikling av lokaldemokratiet. Kultur gir oss kunnskap om fortid og nåtid, og inngår i utformingen av vår felles framtid. Kultur fremmer kreativitet og nytenkning og gir merverdi på andre samfunnsområder. Kulturell kompetanse er i betydelig grad tatt i bruk i ulike sektorer. Kulturdeltakelse og kulturopplevelser motvirker inaktivitet og gir mestring, glede og god helse. Levanger er en toneangivende kultur- og helsekommune, og bidrar sammen med forsknings- og utdanningsinstitusjoner til nasjonal utvikling på feltet. Kulturskolen og utvikling av estetiske fag Estetikk og kulturfag inngår i barn og unges basiskompetanse, og ved å bidra til god oppvekst, motivasjon, mestring og glede for barn og ungdom, er kultur en motkraft mot frafall i skole og utenforskap. Kulturskole for alle barn og unge under 16 år og desentralisert kulturskoleundervisning har økt deres kulturelle og sosiale kompetanse, både som utøvere og tilskuere. Kulturskolen som ressurssenter bidrar til kompetanseutvikling og samhandling mellom frivillig og offentlig kulturliv. Deltakelse i kulturlivet og i frivilligheten har høy status blant ungdom. Bibliotek, kultur- og kunnskapsformidling Biblioteket har en forsterket rolle i kunnskapssamfunnet, bla gjennom sin rolle som debattarena, sin kompetanse i å tilrettelegge for bruk av en stadig økende mengde informasjon og kilder til kunnskap og opplevelser, og er et lett tilgjengelig lavterskel møtested for alle. Det er et omfattende samarbeid mellom biblioteket, barnehager og skoler i forhold til kunnskapsformidling og læring. Ny teknologi benyttes i stor grad til bibliotekets formidling av opplevelser og kunnskap. Et nytt vitensenter knyttet til biblioteket bidrar med aktiviteter og eksperimenter i naturvitenskap, teknikk og matematikk. 6

Biblioteket tilbyr utstyr og teknologi som innbyggere kan disponere for å tilegne seg kunnskap eller for å skape og formidle ulike former for kulturuttrykk. Frivilligheten Frivillig innsats er anerkjent som en betydelig kraft i samfunnsutviklingen. Frivilligheten involverer store grupper i befolkningen og bidrar til verdiskaping i form av styrking av folkehelsen, økt verdiskaping, et mer inkluderende lokalsamfunn, mer demokrati, større tilhørighet og økt kunnskap 19. Det er et betydelig samarbeid mellom frivillig innsats og offentlig sektor. Anlegg, synergi og ressursutnyttelse Levanger har et mangfoldig og moderne kulturtilbud og gode og tidsriktige arenaer som blant annet omhandler anlegg for fysisk aktivitet som også ivaretar frie aktiviteter for alle. Behovet for best mulig ressursutnyttelse, synergi og tilgjengelighet har ført til at kulturinstitusjoner som kulturskole, bibliotek/vitensenter, digitale visningsrom, kino, kultursal, ungdomshus, senter for frivillighet er samordnet. Ny teknologi har fjernet grenser for kulturelle opplevelser lokalt, nasjonalt og globalt - levende bilder, film og sceneforestillinger fra hele verden er tilgjengelig i egnede lokaler. Kultur skaper arenaer for nye kulturuttrykk og fremhever lokal egenart. God estetisk planlegging, tilgjengelighet til kunst i offentlige rom, satsing på samtidskunst, kvalitet på arkitektur og landskapsarkitektur preger kommunen og bidrar til bolyst. De nye idrettshallene på Moan og i Åsen har skapt nytt engasjement og økt tilstrømmingen til fotball og håndball mv som helårsidretter. Det samme har uteområdene på Røstad, Levanger Stadion og nye uteområder på Skogn og Åsen. Anleggene, både innendørs og utendørs og for alle årstider, har samlet sett skapt møteplasser og treningsarenaer for innbyggere som tradisjonelt deltar lite i organisert idretts- og kulturliv. Fyrtårn institusjoner, virksomheter og større arrangement Større institusjoner som HINT Røstad, Falstadsenteret og Trønderhallen, merkevarer som Trehusbyen Levanger og Marsimartnan og arrangementer som Operaen i Bjørvika, Tour de Tomtvatnet og Ungdommens Kulturmønstring skaper gode opplevelser, identitet og kompetanse hos innbyggerne. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet er stort, og det finnes mange attraksjoner innenfor natur- og kulturopplevelser. Kulturminner er en vesentlig kilde til kunnskap om fortid og nåtid for innbyggerne, og museene i Levanger med sine rike kulturminner bidrar til kunnskap og opplevelser for hele befolkningen. Falstadsenteret er et godt besøkt kultur- og menneskerettighetssenter som driver med undervisning, dokumentasjon og forskning. Falstadsenteret har utstrakt samarbeid med Levangersamfunnet om formidling på museumsområdet. Trehusbyen Levanger er et attraktivt turistmål med handel/næring, opplevelser og kultur. De unike 7

bakgårdene er tatt i bruk som byrom av huseiere, håndverkere, kunstnere og andre som trivelige møtesteder med servering av lokal mat. Bygningsvern- og opplevelsessenteret Smia som er et samarbeid mellom kommunale, regionale (fylkeskommunale) og nasjonale myndigheter, er et senter for opplevelser, kunnskap, kompetanse og formidling av trehusarkitektur, tradisjonshåndverk, estetikk og arkeologi forankret i trehusbyen Levanger. I de livskraftige grendene er grendehusene/samfunnshusene forsterket som viktige samlingspunkt. Festiviteten kino og kulturhus framstår som et kulturelt samlingspunkt i sentrum. Mens samfunnshusene er arenaer for lokal kulturaktivitet og amatørkultur, er Festiviteten som kulturhus, i større grad «formidlingssentral for det profesjonelle kulturlivet» 20 Interkommunalt og regionalt samarbeid Levanger og Verdal er samarbeidende og komplementære kommuner som utnytter hverandres sterke sider. Samarbeidet øker bredden i tjenestetilbudet og gir økt kulturaktivitet for innbyggerne. Det regionale samarbeidet på kulturfeltet er forsterket. Samarbeidet har bidratt til nye tilbud og et nærmere samarbeid mellom Trondheim som storby og mindre bykommuner i regionen. Vedlegg: Referanser 8

Referanser: 1 Meld. St. 24, (2012-2013); WHO, 2013; Folkehelseloven, (2012) 2 Verghese et al. (2003): Leisure activities and the risk of dementia in the elderly. New England Journal of Medicine, 348(25), 2508. 3 Cuipers et al (2011): "Patterns of receptive and creative cultural activities and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway." Journal of Epidemiology and Community Health, 2011, DOI: 10.1136/jech.2010.113571 4 Marmot et al. (2010): Fair Society, Healthy Lives. The Marmot Review. Independent review, ordered by the Department of Health, England. University College of London 5 Enjolras et al. (2012): Deltakelse i frivillige organisasjoner. Forutsetninger og effekter. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Bergen/Oslo: Rapport 2012:4. Loga (2011). 6 Stortingsmelding 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen 7 Vogt, K (2008) http://www.forskning.no/artikler/2009/februar/210042 Vogt, K (2013) http://www.uib.no/info/dr_grad/2013/vogt_kristoffer.html 8 WHO, (2012); Meld. St. 34 (2012-2013). Folkehelsemeldingen 9 NOU:4 Kulturutredningen 2014. Barton et al, (2009) 10 Landry, C (2011): Creativity, Culture & the City. Ministerium für Familie, Kinder, Jugend, Kultur und Sport des Landes Nordrhein-Westfalen 11 Spitzer, M (2012). Digitale Demenz. Wie wir uns und unsere Kinder um den Verstand bringen. Ulm: Droemer Knaur. 12 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/prop/2013-2014/prop-1-s-20132014/6.html?id=740230 13 Werner, E E (1993): Risk, resilience and recovery: Perspectives from the Kauai Longitudinal Study. Development and Psychopathology, 5 (1993), 503-515. 14 NOVA, (2013): Ungdata. Nasjonale resultater 2010-2012. Nova Rapport 10/13. Oslo, NOVA. Loga, (2011). Inkludering i nærmiljø. En studie av frivillige organisasjoner som flerkulturelle møteplasser. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Bergen/Oslo: Rapport 2011:5. 15 St.meld. 2011:11 Innovasjonsmeldinga, og Meld.St. 2012-2013:29 Morgendagens omsorg. 16 WHO (2013). Health 2020: A European policy framework supporting action across government and society for health and well-being. Copenhagen, Denmark: World Health Organization, Regional Office for Europe. Meld. St. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen. Sørensen, T., Mastekaasa, A., Sandanger, I., Kleiner, R., Moum, T., Klepp, O., Bøe, N. (2002). 17 Meld. St. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen. God Helse felles ansvar 18 H. S. Gardsjord; M. S. Tveit; H. Nordh (2013). Promoting Youth s Physical Activity through Park Design: Linking Theory and Practice in a Public Health Perspective. Landscape Research, 2013. DOI: 10.1080/01426397.2013.793764 19 Stortingsmelding nr 39 (2006-2007) Frivillighet for alle 20 Dahl og Helseth (2006: 252) To knurrende løver. Kulturpolitikkens historie 1814 2014. Oslo: Universitetsforlaget. 9