1 Tvestua på Elvsholmen gnr 7 bnr 3 i Hamar kommune Dokumentasjonsvedlegg til fredningssak Bebyggelsen på Elvsholmen 1898, fotograf Albert Steen, Domkirkeodden Innhold: side Innledning... 2 Tvestuene på Åker..... 3 Første kjente beskrivelse av Elvsholmen.... 4 Endringshistorikk.... 6 Bygningsbeskrivelse nåsituasjon. 7 Eksteriør.. 10 Grunnplan, oppmålt av Svein Arne Rudi.. 17 Tilstand, tiltak og kostnadsoverslag ved Sletten Vøling AS...18 Dato: 12. oktober 2015 Utarbeidet av Hedmark fylkeskommune
2 Innledning Kart over indre del av Åkersvika fra 1879. Dette er første gang det er avmerket bebyggelse på Elvsholmen. Rørosbanen er anlagt, veiforbindelse ble det først 20 år senere. Kartet er tegnet av Scinstad og Collin, revidert 1879. Kilde: Kartverkets base for historiske kart. Det gamle navnet på Elvsholmen er Disenhaugen/Disenhagen. Navnet henspiller på at holmen, historisk sett, har ligget til Disen på vestsiden av Åkersvika. I nyere historisk tid, lå Disen til Åker frem til 1750. Da Peder Todderud kjøpte Åker gård i 1751 ble Disen holdt utenom, mens holmen fulgte med på kjøpet. Frem til ca. 1878 ble det dyrket korn på deler av arealet. Holmen ble ikke landfast før Hamar-Grundsetbanen åpnet i 1862. Kjørevegen over vika var ferdig i 1899. Det er ikke påvist spor etter bebyggelse på holmen før tvestua ble satt opp kort tid før 1878, men den store gravhaugen som ligger rett øst for stuebygningen forteller om at holmen har vært viktig sted i førhistorisk tid. I følge SEFRAK-registeret er tvestua flyttet fra Åker. Opprinnelig har den antagelig stått i den gamle plassgrenda Åkershavnen, der de gamle tvestuene, som ble satt opp mellom 1780 og 1800, ble byttet ut med en arbeiderbolig beregnet på fire familier mellom 1875 og en branntakst fra 1878.
3 Navnet Elvsholmen ble første gang brukt da bebyggelsen og mesteparten av holmen ble fradelt Åker i 1898. Til tross for fradelingen ble eiendommen brukt som arbeiderbolig under Åker gård til hele holmen ble solgt til Østlandsmeieriet i 1934. Tvestua var bebodd til slutten av 1990-årene. Hamar kommune, Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen gikk sammen om å kjøpe området, med Hamar kommune som eier, da Østlandsmeieriet la eiendommen ut for salg i 1998. Hamar kommune og fylkeskommunens motiv for dette var ønske om å sikre de kulturhistoriske verdiene bygningene representerte. Tvestuene på Åker Tvestua på Elvsholmen i februar 2015 Tore Lahn Hedmark fylkeskommune Plassgrendene Åkershagen og Åkershavnen er første gang nevnt i en synfaring i forbindelse med eierskifte på Åker i 1737. Av rapporten etter befaringen ser det ut til at alle stuebygningene var av akershusisk type, med stuerom og langkammers. Arealene på Åkershagen ble, da og senere, brukt som beite og slåtteland under Åker. I Åkershavnen, som lå nærmere hovedgården, ble stadig mer av arealet brukt som åkerland under hovedgården inntil alt var trukket inn under Åker ved folketellingen i 1865. De første tvestuene ble bygget på Østre og Vestre Åkershagen i 1784-85. Med utgangspunkt i samme tredelte grunnplan ble det innredet toroms- og treromsleiligheter med loft over. Alle leilighetene hadde kjeller og var utstyrt med ovner i tillegg til en kjøkkenpeis. I toromsleilighetene var det et stuerom i hele bygningens bredde. Kjøkkenene var plassert rygg i rygg i midtdelen med, felles pipeløp. Tvestua på Elvsholmen har opprinnelig vært av denne typen. I treromsleilighetene var stuerarealet delt i to rom. Det ene fungerte som kjøkken. Disse bygningene hadde derfor to piper. Midtdelen var delt i to kammers. Ved folketellingen i 1801 ser det ut til at alle de åtte arbeiderfamiliene var flyttet inn i tvestuer. Stua som senere ble flyttet til Elvsholmen er den eneste som er bevart i dag.
4 Første kjente beskrivelse av Elvsholmen Bebyggelsen på Elvsholmen 1898. Utsnitt av foto tatt av Albert Steen, : Domkirkeodden Bebyggelsen på Elvsholmen er første gang beskrevet i en branntakst fra 1878. Den må ha vært satt opp ganske kort tid før taksten ble foretatt, for i folketellingen fra 1801 til 1875 er det ikke nevnt folk her. Taksten omfatter stuebygningen et lite fjøs og en liten låve. Uthusene Uthuset som står på Holmen i dag er ikke foreslått fredet etter KML 15, men inngår i området som foreslås fredet etter 19. Årsaken er at bygningen av i dag ble satt opp i 2001 etter en brann i 1999. Den består av materialer dels fra de opprinnelige bygningene, dels av annet gjenbrukstømmer. Etter Hedmark fylkeskommunes oppfatning forsvarer det sin plass som en del av bygningsmiljøet, men det er uten selvstendig fredningsverdi. I den første branntaksten fra 1878 er uthusene beskrevet som et lite fjøs med en inntilsatt løe på sørsiden. Fjøset hadde båsrom for to kyr og to høytrev. Løa sto på stolper og var inndelt i tre rom. Begge takene var tekket med teglstein over flis. I 1895 var uthusene fornyet. Fjøset som nå var oppført i teglstein med høytrev i tømmer sto lengst mot sør med den inntilsatte låven på nordsiden. Fjøset var inndelt i to rom hvert av dem hadde to båser og en binge. I 1902 var det ene fjøsrommet ominnredet til verksted. Låven hadde tre rom, et rom til høy på hver side og et lite treskegolv i midten. I 1927 var teglsteinsfjøset fjernet og løa omtales som en vedskåle, en del av tømmerveggene var fjernet og erstattet med
5 bindingsverk. På et tidspunkt ble den søndre delen av skålen bygget om til grisehus med støpt innredning. Dette er ikke nevnet i noen av de tilgjengelige branntakstene. Uthuset før ombyggingen i 2001 Antikvarisk restaurering Stuebygningen -og etter. Foto tatt 2012 Kari Lintoft Hedmark fylkeskommune Branntakstene fra 1878 til 1927 omtaler tvestua som en tømmerbygning. Foto fra 1898 (se ovenfor) viser at bygningen var tømret til røstet. Gavlene var, som nå, oppført i enkelt reisverk, beslått med panel. I hver gavl var det satt inn et lite vindu. Taket var tekket med teglstein over flis. Det er ikke nevnt adkomst til loftet. Bygningskroppen hadde en grunnflate
6 på ca. 18 x 11 alen (ca. 11,3 x 6,9 m). Den var innredet med en stue på ca 23m2 i hver ende av bygningen og to små kjøkken på ca 6.5 m2, plassert rygg i rygg midt i bygningen, med felles pipe. Hver leilighet hadde adkomst til kjeller fra stuen. Det er nevnt fire dører, ytterdørene som førte inn til stuene og en dør fra hver av stuene til kjøkkenene. Det er nevnt i alt åtte vinduer. Historiske foto viser at det, som nå, var tre vinduer på sørveggen, ett på hver kortvegg, ett på nordveggen mellom inngangsdørene og ett i hver gavl. Vinduene har vært torams med tre ruter i hver ramme. Rutene er mindre og geriktene er bredere enn de som står i bygningen i dag. Bislag foran inngangsdørene er ikke nevnt. Endringshistorikk Foruten branntaksten fra 1878 er det bevart takster fra 1895, 1902, 1910, 1915, 1927 og 1955. I tillegg til branntakstene bygger endringshistorikken på historiske foto, SEFRAKregistrering 1991, brannsynsrapport fra 1999 og gjennomgang av bygningen med håndverkeren som var med på å sette bygningen i stand i 2001. Branntakst 1927 endringer i eksteriør og interiør Før 1927 er den eneste endringen at det ble satt opp et lite bislag foran hver ytterdør. I 1927 er bislagene beskrevet som en åpen veranda, som ut fra det som er synlig på foto fra perioden, har dekket mesteparten av fasaden mot nord. Bygningen var rappet utvendig. Innvendig var alle rom var panelt og malt. De store stuerommene var delt i to og antall dører var følgelig økt til seks. Stuebygningen fra sørvest 1930, utsnitt av foto datert 1930, fotograf Oscar L Berg, Domkirkeodden. Bildet ovenfor er datert 1930 og viser flere endringer i forhold til branntaksten tre år tidligere. Bygningen nå har to piper, og det er lagt inn elektrisitet. Det er satt inn dør til loftet i gavlene og de to små gavlvinduene er erstattet med fire, ett på hver side av dørene.
7 1955 1999 Branntaksten fra 1955 er meget kortfattet og bringer lite nytt. Bygningen er fremdeles beregnet på to familier med to kjøkken og fire andre rom og bislaget er nå omtalt som gang. Foto fra SEFRAK-registrering 1991, eier Hedmark fylkeskommune SEFRAK bildene viser hvordan svalen er ombygget til en lukket gang og at vinduene er skiftet ut med ett ramsvinduer med en hel rute. I 1999 ble bygningen rammet av brann. Brannen startet ved den østre pipa i det gamle kjøkkenet. Det gikk mest utover dette rommet og taket, men hele bygningen ble så skadet av sot og røyk at den ble vurdert som totalskadd. Forsikringssummen ble etter avtale med Hamar kommune, som eier, og Hedmark fylkeskommune som kulturminneansvarlig, brukt til istandsetting og tilbakeføring. Istandsettingen omfattet også uthuset (se ovenfor). Brannsynsrapport 1999 Beskrivelsen i brannsynet viser at bygningen i det store og hele var uendret utvendig, men at interiøret var modernisert. Vinduet i det nordre kjøkkenet var erstattet med en dør og fungerte som innergang. Kjøkkenet var flyttet til den nordvestre stuen. Der det var vanninntak med varmtvannstank og vaskemaskin i kjelleren. Himlingene var beslått med plater, trukket med strie og malt. Veggene hadde dels plater og dels panel. Hovedinntrykket var slik at takstmennene antok at bygningen var fra ca. 1920. Bygningen ble vurdert som totalskadet. Bygningsbeskrivelse nåsituasjon Beskrivelsen dokumenterer bygningen slik den står i dag etter istandsetting av brannskadene i 1999. Bygningen har et overveiende klassisistisk preg, men detaljer som dørene og panelet i gavlene har sveitserstilkarakter. Ved istandsettingen ble det så langt råd var benyttet gjenbruksmaterialer. Største endring i eksteriøret er at bislaget ikke ble gjennoppført, og at
8 en sekundær dør i det nordre kjøkkenet ble fjernet og erstattet med et vindu, slik det opprinnelig hadde vært. Valget av disse endringene er tatt på grunnlag av bygningsdeler og materialer som kom til syne da nyere innvendig kledning ble fjernet på grunn av brannskadene. Eksteriør Tvestua ligger på Elvsholmens høyeste punkt med møneretning øst vest og med inngang fra nordsiden. Bygningskroppen og innerveggene som deler bygningen i tre deler består av tømmer. Tvestua sett mot sørøst og nordvest, Foto: Svein Arne Rudi, oktober 2013 Takkonstruksjonen består av sperrer med langsgående lekter for festing av takflis. Over flistaket er det lagt sutaksplater. Over platene er det lagt lekter og sløyfer for feste av gammel enkeltkrum teglstein. Røste er kledd med låvepanel. På vestveggen er bordene spisset i nederkant, mot øst er panelet avsluttet med et enkelt vannbrett. Grunnmuren er av naturstein, påført et lag sementstøp innvendig og utvendig. Nordfasaden 2015 Kari Lintoft Hedmark fylkeskommune
9 Bygningen har to midtstilte piper av teglstein, noe asymmetrisk plassert ved mønet. Veggene, med unntak av røstet er rappet, med bordkledde nov. Det er utvendig adkomst til loftet via en enkel labankdør, beslått med faspanel, i hver ende. Loftet får lys via to smale ettrams vinduer med to ruter, plassert på hver side av dørene. Grunnmuren har en potetluke på hver gavlvegg. Leilighetene har hver sin ytterdør som fører inn til stuerommene. Dørene har fire smale, rektangulære fyllinger. De øverste og nederste er liggende. I midtfeltet er de stående. Første etasje har seks vinduer. De er av empiretype, torams, med tre ruter i hver ramme. Vinduene, som er gjenbruksdeler fra en bygning under riving på Sælid gård, erstattet ettrams vinduer uten sprosser da tvestua ble satt i stand etter brannen i 1999. Eksempler på ytterdør, vinduer og dør til loftet. Foto: Kari Lintoft Hedmark fylkeskommune, juni 2015
10 Interiør Der ikke annet er nevn er alle interiørfoto tatt av Kari Lintoft Hedmark fylkeskommune Nedenfor: Planskisse av «tomannsbolig for husmenn» på Persbråten i Vestre Aker, gjengitt i Gunnar Jahns bok om «Bygningsskikken på den norske landsbygd», 1925. Skissen viser hvordan pipe og kjøkkenpeis kan ha vært plassert også i tvestua på Elvsholmen før bygningen fikk to piper. Planskisse av stua på Elvsholmen gjengitt etter Bjørn Bækkelund. Gul markering gjelder østre del, blå vestre. Deleveggen mellom rom 1 og 2 er ikke opprinnelig. Det er heller ikke døren mellom rom 1 i vestre del og 3 i østre. Rom 3 er beskrevet som kjøkken i branntakster fra 1895 til 1955. Hver boenhet har opprinnelig bestått av en stue i hele bygningens bredde og et lite kjøkken midt i bygningen. Skilleveggen mellom stuene er sekundær. Den er oppført i en lett
11 konstruksjon med adkomst mellom rommene via skyvedører med en grovt skåret rombedekor i fire tverrgående felt. Døren fra vestre stue (blå 1) til kjøkkenet (gul 3) og den brede åpningen mellom rom 2 og tre (blå) er også sekundære. Dekor på skyvedøren mellom stuene i østre leilighet. Tilsvarende dør i vestre leilighet er av samme type, men er hvitmalt. Østre leilighet (gul) Rom 1, stue Rommet har adkomst fra nord med vindu mot øst og dør til kjøkkenet (rom tre) mot vest. Den gamle himlingen og vestveggen kunne ikke bevares, men ble skiftet ut med gjenbruksmaterialer fra en av bygningene på Sælid gård som skulle rives. Vinduet, utgangsdøren og døren til kjøkkenet er også hentet fra Sælid. Nyere gulvbord ble fjernet. Eldre gulvbord er bevart. Pipa ble satt i stand og pusset med sement. Skyvedøren mellom rom 1 og 2 er bevart. Rom 1 mot sørvest, døråpningen fører inn til den søndre stua, den lukkede fører til kjøkkenet
12 Rom 2 stue Rom 2 mot sørøst. Flere flater og spor etter eldre fargebruk er bevart. Veggene har flere typer panel. Himlingen og østveggen har bred perlestaff, mens sør- og østveggen har faspanel. Øvre del av øst- og sørveggen mangler panel. Hensikten er uviss, men kan være et forsøk på å gi rommet et løft ved hjelp av en brystning. Under, rom 2 mot sørvest. Det brede faspanelet under, og i overkant av, vinduet er antagelig skiftet ut etter en tidligere råteskade. Det grågrønne panelet på resten av sørveggen og vestveggen er et nyere, smalere faspanel med spor etter gjenbruk. Panelet tilsvarer det som er brukt etter utbedring av taklekkasje i kjøkkenet i østre leilighet og henger sannsynligvis sammen med en større utbedring av råteskader i tak og gavler en gang mellom 1927 og 1955 (se ovenfor). Rom 3 kjøkken Brannen i 1999 startet i pipa i dette rommet. Det har vindu mot nord og dører til henholdsvis rom1 i østre og vestre del. Døren til vestre del er sekundær. Vinduet, dører,
13 panelet i himlingen og på vestveggen ble skiftet ut med tilsvarende gjenbruksmaterialer etter brannen. Panelet på nord- og østveggen er bevart. Kjøkkenet mot nord Istandsatt pipe i det sørøstre hjørnet. Vestre leilighet (blå) Rom 1 stue Rom 1 sett fra nord Rommet har adkomst fra nord og vindu mot vest. Mot øst er det en sekundær dør til kjøkkenet i østre leilighet. Det er adkomst til kjeller via en lem i gulvet ved sørveggen. Dørene har rametrekonstruksjon med fire rektangulære speil, to liggende øverst og nederst og to stående midt på. Pipeløpet er plassert ved romskillet mellom vestre og østre leilighet,
14 med sementpusset brannmur på øst og sørveggen. En sekundær lett veggkonstruksjon med skyvedør deler den opprinnelige stua i to jevnstore rom. Rommet ble lite berørt av brannen i 1999. Ytterdøren, døren til østre leilighet, vindu og dørog vindusomramming ble erstattet med gjenbruksdeler, brannmurene ble pusset opp. Øvrige flater ble rengjort. Himlingen og nordveggen er kledd med bred perlestaff. De øvrige er kledd med bred faspanel. Gulvet har brede gamle bord. Materialene har preg av 1920 1930-tallet. Veggene er malt gråhvite, eldre rosa og lyst blå fargelag skinner igjennom. Listverket er smalt, uten profilering. Rom 2, stue Rom 1 sett fra sør Rom 2 fra sørvest Rommet har et vindu mot vest, adkomst fra rom 1 mot nord og til rom 3, det gamle kjøkkenet mot øst. Adkomsten til kjøkkenet ble endret før brannen i 1999. Døren er fjernet og erstattet med en bred åpning. Rommet er lite preget av brannen. Vinduet er, som ellers i huset, gjenbrukt. Gulvet har brede, slitte bord. Himlingen er kledd med bred perlestaff, vestog sørveggen har bred faspanel, mens skilleveggen mot rom 1 har smal faspanel.
15 Brannmuren er pusset med sement. Veggene er malt gråhvite. Et eldre blårosa fargelag skinner igjennom. Listverket er smalt, uten profilering. Rom 3 kjøkken Rommet var lite berørt av brannen i 1999. Det har adkomst fra rom 2 mot vest og vindu mot sør. Himling og vegger er kledd med faspanel. Brannmuren er pusset med sement. Vinduene er som ellers i huset. Taklisten langs sør- og østveggen har profiler av sveitsertype. I rommet for øvrig er de enkle, men bredere enn i resten av bygningen. En del av himlingen og veggen over vinduet mot sør har faspanel med avvikende farge. Det samme gjelder sidegeriktene rundt vinduet. Disse elementene er malt med et tett lag grå farge. Dette er antagelig spor etter en større istandsetting på 1950-tallet (se ovenfor under endringshistorikk). Kjeller Bygningen har to kjellere, begge med adkomst via lem og trapp fra det nordre stuerommet i hver leilighet. Begge kjellerne har støpt gulv og et lag støp utenpå natursteinsmurene. Den vestre kjelleren har hatt vanninntak og varmtvannsbereder Vestre kjeller mot øst Tore Lahn Hedmark fylkeskommune
16, Bjelkelag og luftekanal i østre kjeller. Tore Lahn Hedmark fylkeskommune Loftet Loftet mot øst. Sveinung Sletten Sletten Vøling Loftet er uinnredet med adkomst via stige fra utsiden i hver ende. Lyset kommer inn gjenom to små vinduer på hver side av dørene i gavlen. Takkonstruksjonen ble istandsatt, men ikke endret etter brannen. Det vesentlige av gammel flis er bevart. På gulvet er det lagt isolasjonsmatter til erstatning for gammel isolasjon.
17 Grunnplan oppmålt for Hedmark fylkeskommune av Svein Arne Rudi 2013
18 Tilstands- og tiltaksplan med kostnadsoverslag utført av Sveinung Sletten, Sletten vøling AS, utført for Hedmark fylkeskommune 2015 Tilstand og tiltaksplan for arbeiderboligen på Elvsholmen Utvendig beskrivelse Tilstand grunnmur/terreng Bygningen står på en støpt grunnmur som er i god tilstand. Huset står godt på muren og det er ikke antydninger på noen setningsskader som er et veldig vanlig problem på lignende bygg. Huset står på en haug så det er fin naturlig avrenning vekk fra bygningen, med unntak av vestveggen der terrenget heller inn mot bygget. Grunnmuren har to potetluker, en på hver gavl. Det er for lite lufteventiler. Tiltak grunnmur/terreng Nye lufteventiler monteres inn i grunnmuren tre stykker på hver langvegg så totalt seks nye ventiler. Terrenget bearbeides med en gravemaskin så det blir fall vekk ifra bygningen på alle fire veggene så overflatevannet renner bort. Bjørka på sørvestre hjørnet står for nærme bygget så den kan med fordel fjernes i samme prosessen. Da kan stubben og røttene fjernes for å hindre at det blir et bo for stokkmauren. Man kan med fordel opparbeide plen rundt bygget så det er lett å slå graset rundt bygget for å holde vegetasjonen nede. Og for at det blir mindre attraktivt å gjøre hærverk på en bygning der alt er på stell. Tilstand vegger
19 Bygningen er ei tømmerkasse som er rappet. Hjørnekassene er kledd med bord. Taket er et sperretak og røste er kledd med låvepanel. Dørene inn til loftet på gavelveggen er laget av faspanel. Røste på vestveggen har sveiterstilpreg, der nedkanten av bordene er spisse. Østveggen har ikke det, men i stedet vannbrett i nedkant av panele for å hindre at vannet renner inn bak rappingen. Bilde av vestveggen Bilde av østveggen De rappede veggene er i generelt god tilstand. Veggene er rappet med kalkpuss, men det har blitt feltvis reparert med nyere sementpuss. Østveggen har noen langsgående sprekker i samme retningen som spilene som er spikret opp på veggen så rappen skal sitte bedre. Noe kalkpuss har falt av på nordveggen. Og på nordveggen har noe tagget ned veggen. Røste på østveggen har råteskader på vannbrettet og i nedkant på panele. Tiltak vegger Der veggen har sprekker i pussen suppleres dette med å bruke kalkpuss. Og der det har falt av partier på nordveggen pusses det på ny kalkpuss. Så males de rappede partiene med diffusjonsåpen kalkmaling etter gammel resept. Hjørnekassene males og med to strøk linoljemaling. Røste mot øst utbedres råteskaden med å bytte ut bordene med bord i samme utførelse og kvalitet som originalt. Nytt vannbrett i malmet furu. Deretter kan begge røstene males med linoljemaling. Tilstand vinduer og dører Huset har seks tofagsvinduer med tre ruter i hvert fag. Et vindu mot nord, vest og øst. Det er tre vinduer på sørveggen. I tillegg er det to små vinduer på røste mot øst med to ruter i faget og to små vinduer mot vest med fire ruter i faget. De er i genert god tilstand men tofagsvinduet mot nord har blitt utsatt for hærverk og det ene småruta vinduet mot vest har og lidd samme skjebnen så de trenger mere stell. De andre trenger generelt vanlig vedlikehold. Dørene i sveitserstil har blitt brutt opp og er ødelagte. Vindu på sørveggen
20 Tiltak vinduer Vindu på sørveggen Samtlige vinduer tas ut av karmen. Skrapes rene for maling, rutene demonteres skånsomt. Beslagene demonteres og rust behandles. Kvistlakk påføres på kvister og i kittfalsen. Beslagene monteres igjen. Så grundes vinduene med linoljemaling for så å montere glassene tilbake med linoljekitt. Trykk kitt og fals kitt. Males så med to strøk med linoljemaling. Alle rutene som har sprekker eller er ødelagt erstattes med tilsvarende munnblåst glass. De vinduene som er blitt utsatt for hærverk kopieres sprossene etter de andre som er hele som sitter i huset. Nytt treverk spunses inn der det er skader på ramtreet. Dørene felles inn nytt treverk der de har blitt brutt i stykker. Nye tidsriktige dørhåndtak monteres. Tilstand tak Taket er et sperretak der det er spikret langsgående lekter på for flistak. På flistaket er det sutaksplater, sløyfer, lekter og enkeltkrummet tegeltakstein. Taket har ingen synlige lekkasjer. Over himlingen på loftet ligger det sydde matter som er fylt med glava. Bilde fra loftet Siden det er ei bjørk som vokser ved siden av huset er taket mosegrodd og fra erfaring med tilsvarende tak er hver taklekt fra takskjegg opp til møne fylt med rakler og løv fra bjørka. Pipebeslag på begge pipene mangler. Pipene ser ut som at de er i god tilstand med unntak av noe støp på utkragingen som er løs. Tretakrenner uten nedløp er montert på taket. Bilde av taket på sørsiden.
21 Tiltak tak Taket på sørsiden Sette opp stilas og demontere taksteinene skånsomt. Vurdere tilstanden på sløyfer og lekter. Troligvis må de byttes ut siden sløyfene nå er veldig lave for å få bedre lufting. Sløyfene og lektene i malmet furu monteres så. Taksteinen remonteres. Nye pipebeslag i zink monteres. Støpen på utkragingen utbedres med ny støp. Og nye takrenner og nedløp monteres. Slettens Vøling A/S Romedal 07.08.2015
22