FARGEUNDERSØKELSER PÅ LEDAAL Anne Ytterdal. Malerikonservator, Arkeologisk museum i Stavanger (foto: AY)

Transkript

1 FARGEUNDERSØKELSER PÅ LEDAAL Anne Ytterdal. Malerikonservator, Arkeologisk museum i Stavanger (foto: AY) Det ble før oppstart av fargeundersøkelsene bestemt at tak og taklister i Festsalen, Altanværelset, Bysalen og Biblioteket skulle males med hvit limfarge uavhengig av hva fargeundersøkelsene ville vise. Det samme var tilfelle med brannmurer. Kjøkkenet skulle fargesettes på fritt grunnlag. METODE Fargeundersøkelsene er blitt utført ved stratigrafisk (lagvis) avdekking i form av fargetrapper. For å få samtidighet i lag ble fargetrappene tatt på tvers av tilstøtende elementer. Malinglagene ble frilagt ved hjelp av skalpell. For å sikre at alle lag var registrert i fargetrappen ble det tatt ut snitt for nærmere betraktning i mikroskop av de viktigste elementene. Fargene som fremkom ved de stratigrafiske undersøkelsene ble gitt en fargekode i NCS (Natural Colour System), som igjen er brukt som utgangspunkt for ny oppmaling. Det er utarbeidet lagbeskrivelsesskjema med NCS-koder for alle undersøkte elementer. For hvert rom er det i tillegg utarbeidet en 132 INNLEDNING Innvendige og utvendige fargeundersøkelser på Ledaal ble utført i tidsrommet april 1999 til mars I forkant av prosjektet var det bestemt at en omfattende undersøkelse av enkelte rom var å foretrekke fremfor en forenklet undersøkelse av alle rom i huset. Undersøkelsene ble valgt konsentrert om 2. etasje med hovedvekt på de tre salene; Festsalen, Altanværelset, Bysalen samt Biblioteket. Kjøkkenet, Forværelset og trappeløp ble også undersøkt, men i noe mindre omfang. Utvendig ble dører, vinduer og skodder i tillegg til husets pussede flater undersøkt. Fig. 1 Rolf E. Johansen og Anne Ytterdal i arbeid med fargeundersøkelser. (HS) sammenfattende periodisk oversikt som foreligger som del av AmS-rapport 2002/6; Ledaal, Stavanger Museum. Fargeundersøkelser Systematisering og tolking av funn.

2 133 datert 1863 datert 1803 Fig. 2 Fargetrapp på dørblad, østvegg i Festsalen. Fargetrappen viser at dørbladet har hatt 8 lag med maling. Lag 1 i trappen er dørens originale prøysserblå farge. På forskjellige fargetrapper fremtrer den blå fargen bleket og varierende i fargekraft, avhengig av hvor eksponert elementet har vært for lys. Fig. 3 Snitt av fargetrapp ( 70x forstørrelse) Et snitt er et bløtkakestykke av alle fargelag ned til treverket. Fragmentet med malinglagene fra ønsket element blir støpt inn i en kube av klar silikon, slipt plant og betraktet i mikroskop. Snittet er tatt fra brystningen på østveggen i Festsalen og har tilnærmet lik lagstruktur som fargetrappen på fig.2.

3 134 INTERIØR FUNN De tre salene Tilbakeføringsperiode: 1863 Til tross for interne variasjoner ble det gjort mange felles funn for de tre salene. Likhetene er størst mellom Bysal og Altanværelse. I Festsalen er mange elementdeler gjenbrukt i tilknytning til ombyggingene i 1863 og i 1947, noe som gjorde deler av undersøkelsesarbeidet forvirrende. FELLES FUNN FOR HOVEDELEMENTENE I DE TRE SALENE: Tak De pussende og limfargemalte takene har i hele husets historie hatt en hvit eller lys grå/grågrønn farge. Den originale, pussede brannmuren ANNO 1800 i Altanværelset følger behandlingen av takene med limfarge i grått og senere hvitt. Det er mulig at alle lagene har vært hvite, men at de pga nedsoting har endret farge mot grått. Brannmuren i Altanværelset skal, i følge Thor. B Kiellands bygnings- og møbelbeskrivelse fra 1930, ha blitt flyttet fra Festsalen til Altanværelset i Ved restaureringen i 1947 ble en kopi av brannmuren gjeninnsatt i Festsalen. Vegger Den lerretstrukne delen av veggene har fire lag oljemaling i alle tre rom, men fargene varierer. Hvert roms valgte farge har fulgt fargeholdningen på veggfeltenes dekorative tapetborder. Treomrammingene, som også er spennrammer for lerretene, har kun to lag mørk brun maling, men er trolig originale. I Festsalen er dagens tapetborder med blomsterranker sekundære. Under nåværende bord ligger en smalere fascesbord som har stått til en hvit farge på lerretsfeltene. Borden er typisk for perioden rundt Da Festsalen i 1863 ble omgjort til to soveværelser har en valgt å beholde den originale salens veggtrekk og heller tilpasse, endre og fornye der det ble nødvendig. Begge soverommenes lerretsfelt ble malt lys blå og påklebet dagens blomstertapetbord (se tekst til fig. 5). Det er ikke gjort funn av underliggende tapetbord i Altanværelse og Bysal. Brystninger, dører og vinduer samt vindusskoddene har vært malt med oljebasert maling med samme fargevalg i de tre rommene gjennom hele husets historie. Originalt har disse elementene vært malt i en kraftig blå farge, trolig prøysserblå (fig.2 og 3). (Fargetrapper for brystninger, dører og veggfelt står i dag synlige på vestveggen i Bysalen.)

4 135 Fig. 4a-b Veggfelt fra Festsalen funnet på loftet To veggfelt som ikke lot seg plassere ved tilbakeføringen av Festsalen i 1947 ble funnet på loftet under restaureringen. Disse ga nyttig informasjon. 4a: På venstre felt sees en smalere fascesbord under nåværende blomsterbord(detalj 5b). Ca. midt på høyre side av høyre felt sees to halve sider av en malt omramming tilsvarende dagens omramming for kobberstikkene. Formatet er liggende, noe som må bety at lerretet er gjenbruk av et større lerretsfelt med breddeformat. Spor etter den originale tapetborden sees også på dette feltet, langs øvre og nedre kant. 4b: Detalj av Festsalen originale lerretstrekk med hvit maling kantet med fascesbord.

5 136 Gulv Gulvene er i dag umalte. Festsalens gulv ble i sin helhet skiftet ut ved restaureringen i Et fragment med to lag lys oker farge i en sprekk mellom gulvbordene i Altanværelset kan tyde på at gulvet i dette rommet har vært malt i minst en periode. Tilsvarende funn er ikke gjort i Bysalen. Gulvlistene har fulgt brystningens farge i alle perioder. BIBLIOTEKET Tilbakeføringsperiode: 1890-årene på grunnlag av veggdekor. Biblioteket har pussede vegger og tak med en rosett plassert midt i taket. Oppdeling av veggene i skyggemalte brystningsfelt og malte innramminger for felt med blomster er trolig en malt tilnærming til veggene i salene og ble valgt beholdt. I følge Føreren for Ledaal har rommet opprinnelig vært to soverom som ble omgjort til spisestue i Undersøkelsene viser da også spor etter en skillevegg sammenfallende med et tversgående bord litt øst for midten i dagens gulv. Fargeundersøkelsene konkluderte med at rommets midtplasserte rosett er original og at veggfargen i hele dagens romstørrelse originalt har vært mørk grå. Det ble på grunnlag av dette trukket i tvil om Biblioteket opprinnelig hadde bestått av to rom. Hvis det originalt har vært to rom ville en forvente en rosett plassert i senter i hvert av rommene og kanskje også malt i to ulike farger, noe det ikke er funnet spor etter. Denne konklusjonen er i ettertid revurdert. De to originale soverommene må ha vært malt med lik farge på veggene og har trolig ikke hatt rosetter i taket. Dagens rosett er da trolig fra ombyggingen av Ledaal i 1863, hvor en valgte å ta de to rommene i bruk som spisestue. Spisestuen har hatt mørk rosa vegger. Taket har vært malt grått frem til 1947, da det ble hvitt. Dagens bokskap i Biblioteket er tidligere kjøkkenskap (se fig.6) og satt inn i rommet i 1947.

6 Fig. 5 Avdekking av overmaling på vegg i Biblioteket Dekoren fra 1890-åra er senere delvis overmalt. De malte feltomrammingene har fått en mørkere farge med skyggekant, en skittengrå farge er påført feltene og blomsterrankene er stedvis retusjert/nymalt på en noe sjuskete måte. Fargemessig ser overmalingene ut til å ha sammenheng med nymaling av de tidligere kjøkkenskapene som ble satt inn i I tillegg kan problemer med saltutfellinger og sprekker i pussen ha medført behov for flikking. KJØKKENET Tilbakeføringsperiode: Fargesatt på fritt grunnlag. Kjøkkenet var allerede under rehabilitering da fargeundersøkelser ble igangsatt. Innvendig kledning på sør-, vest- og østvegg samt gulv og tak var skiftet ut. Resultat fra undersøkelser i rommet er derfor mangelfulle, men noen observasjoner på nordveggen kan nevnes. Innekledd bak dagens nyinnsatte kjøkkenbenk mot nord, står originale brystningsfelt. Brystningen er sammenfallende med de vi ser i de tre salene, både i utforming og mål. Over brystningen har det vært ulik materialbruk, noe som indikerer inndeling i to rom originalt; østre del med pussede vegger og vestre del med trepaneler med speilfyllinger. Trepanelenes ramtre har originalt hatt en mørk brun farge (tilsvarende omrammingen for lerretsfeltene i salene) og speilfyllingen har vært blå (trolig prøysser). Disse to fargene i kombinasjon på samme element er ikke å finne andre steder, men begge fargene er representert i salene som originale lag. 137 Som ledd i tilbakeføringen i 2000 ble overmalinger og sekundære blomsterranker fjernet på øst- og vestvegg og over bokskapene på sørvegg. Sekundære blomsterranker på pipeløpet i nordvestre hjørne ble fjernet i sin helhet. Saltutfellinger ble behandlet og sprekker i veggene utbedret i tilknytning til avdekkingsarbeidet.

7 138 Fig. 6 Dagligspisestuen Dette fotoet fra ca 1900 viser et rom som var bredere enn dagens kjøkken. Østre del av dagens kjøkken, telefonrommet (og et lite lager bak) samt nordre del av Festsalen ble omgjort til dagligspisestue i Midt i bildet sees skapene som i 1947 ble flyttet til Biblioteket. Døren i midten går inn til det samtidige kjøkkenet. Det lille lageret bak Telefonrommet har fremdeles vegger dekorert med skyggemalte, innrammede felt over brystningen med malte hengende eikeløvsranker. Tilsvarende dekorfelt ble funnet mellom de to østre vinduene på nordveggen i dagens kjøkken. Del av en eikeløvsdekor ble avdekket og står i dag synlig bak kjøkkenviften (detaljfoto).

8 Fig. 7 Forværelset. Detalj av dekor Forværelset var ikke en del av fargeundersøkelsen og har heller ikke blitt fargemessig endret under rehabiliteringen. Det skal likevel nevnes at dagens girlanderdekor i gråtoner opprinnelig har vært langt mer fargerik. Små stikk i dekoren viser at det under dagens oppmaling ligger en identisk girlander, men med bl.a rosa, grønt og gult. 139 TRAPPELØP Tilbakeføringsperiode: 1803 Det innvendige trappeløpet går fra etasje med betegnelsene Trappehall i 2. etasje og Trapperom i 3. etasje. Fargeundersøkelsen viste at trappens forvange og veggvange originalt har vært en malt imitasjon av sitrontre (typebestemt av J. Brænne, NIKU). De perforerte fyllingene i tre, Balustrene, er malt kun to ganger, begge gangene som sorte støpejernsimitasjoner. Håndrekken er original og i ekte mahogny, men bare opp til Trapperommet. Der har man nøyd seg med å ådre håndrekken mørke brun. Fig. 8 Avdekket felt med sitrontre-ådring på trappens forvange Det ble avdekket maling på et felt på forvangen mellom 1. og 2. etasje som ga grunnlag for gjenskaping av original sitrontre-ådring (utført av malermester E. Syrstad). Avdekkingen er utført med skalpell og er ikke retusjert. Feltet står i dag utildekket som dokumentasjon.

9 EKSTERIØR 140 Trappens trinn samt gulv i Trappehall og Trapperom har i hele husets historie vært malt i mørke grålige farger. Gulvlist og veggvange ble i 1863 malt i en mørk oker farge, men har deretter vært malt i lyse, varme gråtoner. I samråd med Riksantikvaren ble det på et tidlig tidspunkt bestemt at hele trappeløpet etter restaureringen skulle fremstå med originale farger, som ble antatt å være hvitkalkede vegger og tak og med sitrontre-ådret trapp. Den valgte og gjenskapte fargen på veggene samsvarer imidlertid ikke helt med rommets opprinnelige farge. De pussede murveggene har originalt vært fargesatt med en lys rødlig grå limfarge. For å få samstemte farger i Trappehall og Forværelset ble det i tillegg valgt å bruke dagens dør- og vindusfarge i Forværelset som utgangspunkt for ny oppmaling, ikke Trappehallens originale lyse varmgrå. UTVENDIG VEGG Det var ikke mulig å foreta stratigrafiske undersøkelser på bygningens yttervegger. På østveggen var malingslagene kjemisk fjernet da undersøkelsene ble igangsatt. Fasaden mot sør ble undersøkt etter at en tykk sementpuss fra 1947 var fjernet. Svært lite av den underliggende malingen var bevart. To fragmenter som med stor grad av sikkerhet kunne fastslås å være hvit kalkmaling med en rød kalkmaling oppå ble funnet. Sammenholdt med prospekt av Ledaal fra midten av 1800-tallet ble det konkludert med at det røde laget var en oppmaling fra denne tiden. Ut fra arkitektur og byggets forbilder er det mest sannsynlig at hele bygningen originalt har hatt umalte teglstensvegger (slik nordveggen fremdeles fremstår). Tidspunkt for påføring av hvit kalkmaling er ikke kjent. På østveggen ble det også funnet hvit kalkmaling som første lag på veggen. Oppå dette ble to okerfargede og et hvitt kalklag funnet, men kun som fragmenter i enkelte fuger. Til tross for iherdig leting ble det ikke observert spor etter rød farge tilsvarende den som ble funnet på sørfasaden. Siden funnene som ble gjort var svært fragmentariske, ble det konkludert med at veggfargen trolig har fulgt sørfasaden da rødfargen ble introdusert midt på 1800-tallet. Trapperommet, som nærmest er en liten avsats for inngang til 3. etasje, har fulgt trappeløpets farger, men skiller seg ut ved bruk av treverk på veggene. Malermester Morten Sørensen lager fargeprøver til eksteriøret på Ledaal. (HS)

10 DØRER OG VINDUSSKODDER 141 Fig. 9. Referansefelt avsatt på dører og skodder. Både dører og skodder har i nesten hele byggets historie vært malt i mørke grønne og grågrønne farger. Originalt har de imidlertid vært okerfargede. All maling måtte fjernes på de originale dørene og alle vindusskoddene. For å sikre informasjon om disse elementenes oppmaling gjennom 200 år, ble det satt igjen referansefelt.