Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo

Transkript

1 Norsk institutt for kulturminneforskning Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo Rehabilitering Brit Heggenhougen

2 Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning, NINA NIKU. Instituttet har som oppgave å utføre anvendt forskning og forskningsbasert oppdragsvirksomhet innenfor kulturminnevernet og målsettingen er å være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen anvendt kulturminneforskning. NIKU har kompetanse bl.a. innen arkeologi (forhistorie og middelalder), arkitektur, etnologi, fotografi, fysisk antropologi, geografiske informasjonssystemer, informatikk, konservering og kunsthistorie. Instituttet utfører forskning og oppdrag innenfor følgende områder: Arkeologi i middelalderbyene Arkeologiske registreringer og overvåkinger Bygningsundersøkelser Fargeundersøkelser (bygninger) Fotodokumentasjon Humanosteologi Konservering og restaurering Landskap og kulturminner Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i samband med naturinngrep og arealendringer Miljøovervåking Oppmålinger Registrering av kulturminner De største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøverndepartementet og Norges forskningsråd, Riksantikvaren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og andre offentlige institusjoner og bedrifter (Statsbygg, Forsvaret ol.). Heggenhougen, Brit Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo. Rehabilitering NIKU publikasjoner 115: 1-92 Oslo, januar 2002 NIKU publikasjoner 115 ISSN ISBN Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NIKU har sitt hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo (Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Fellesadministrasjonen med det andre instituttet i Stiftelsen, NINA, ligger i Trondheim. NIKU Publikasjoner Fra 2001 går instituttet bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding og Temahefte, og utgir én serie, NIKU Publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier. Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre viktige resultater av den faglige virksomheten tilgjengelig for et større publikum. Fakta-arkene er gratis; de er også tilgjengelige på hjemmesiden til NINA NIKU, Prosjekt nr.: Oppdragsgiver: Forsvarets Bygningstjeneste Tilgjengelighet: Åpen Ansvarlig signatur: Bilde på tittelbladet: Tollbugata 10 i Oslo; Krigsskolens fasade mot vest. Udatert oppmålingstegning av J. H. Berner. Riksantikvaren. Redaktør: Grete Gundhus Design og layout: Elisabeth Mølbach Tegnekontoret NINA NIKU Opplag: 150 Sats: NINA NIKU Trykk: Signatur AS Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NIKU Dronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum N-0105 Oslo Tlf.: Faks: Internett:

3 Referat Heggenhougen, Brit Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo. Rehabilitering NIKU publikasjoner 115: 1-92 Rehabiliteringen av hovedbygningen i Tollbugata 10, et rokokkopalé fra 1760, innbefattet en brannteknisk oppgradering og nye tekniske installeringer i både paleet og sidebygningene, restaurering av paleets interiør i 1. og 2. etg. samt utbedring av sidebygningenes fasader inn mot bakplassen. Paleet er administrativt fredet og i statlig eie. Det betraktes som et av landets fremste rokokkopaleer og er av stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Mye arbeid ble gjort i å finne gode løsninger på de nødvendige sikringstiltakene og de moderne tekniske installasjoner under rehabiliteringen slik at de ikke skulle komme i konflikt med vernehensynet. Sluttrapporten presenterer alt materiale vedrørende rehabiliteringsarbeidene og inneholder i tillegg instrukser for vedlikehold. Med bakgrunn i bygningens og interiørenes høye kulturhistoriske verdi, anbefales det at det blir utarbeidet en helhetlig møbleringsplan. Nøkkelord: 1700-tallet, fargeundersøkelser, interiør, kalkpusset teglstein, murbygning, rehabilitering, restaurering, rokokkopalé. Forord Topografisk nr. og navn: B1 Krigsskolen NIKU-prosjektnummer: NIKU-prosjektnavn: Sluttrapport for rehabiliteringen av Tollbugata 10 NIKU-prosjektansvarlig: Brit Heggenhougen Periode Høsten våren Rapport avsluttet november Prosjektorganisasjon for rehabiliteringen Saksbehandler Byggherre, oppdragsgiver: Forsvarets Bygningstjeneste Per Thune Byggeledelse: KPP-Byggadministrasjon AS Gjermund Nilsen Prosjekteringsgruppe: Antikvar Forsvarets Bygningstjeneste Christian Borhaven Riksantikvaren Marte Oftedal, Brita Nyquist ARK 4B Arkitekter AS Trine Faye-Lund, Åsmund Skard Konsulentgruppe: Byggeteknisk Seim & Hultgren AS Helge Seip VVS Ingenia AS Dag Hals Elektro Lassen & Bjervig AS Thor Rondestvedt, Odd Bjørn Eriksen Brann- og sikkerhet- Rådgivning Oslo Brann og Redningsetat Helge Bjerland Maleteknisk NIKU Brit Heggenhougen, Jon Brænne, Randi Gjertsen Utførende firma: Murerentreprise- Fasade T. Berner & co AS Terje Berner Tømrer-/snekker- /malerentreprise Klaveness & Bratfoss Magne Bratfoss Rørentreprise Andenæs VVS AS Tom Busch, Odd Hågensen Elektroentreprise Standard Installasjon Thor Strømdahl, og Service AS Odd T. Thomassen, Thomas Holsten Stukkentreprise Oslo Gipsforum AS Kent Andersson Intensjonene med sluttrapporten: Informasjon om all dokumentasjon vedrørende dagens rehabilitering skal være samlet og lett tilgjengelig. Rapporten skal inneholde gode instrukser for det jevnlige vedlikeholdet av bygningen og for nødvendige reparasjoner. Den skal videre kunne brukes som et godt grunnlag for senere rehabiliteringer og være informativ om de valg og målsettinger som ble lagt til grunn for dagens rehabilitering. Sluttrapporten inneholder forundersøkelser samt tekst fra konsulenters og utførende firmaers anbudsbeskrivelser og FDV-rapporter. Flere av disse rapportene inneholder svært mye informasjon, og NIKU har i sluttrapporten bearbeidet tekstene for å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. De versjonene som presenteres her er lest og godkjent av de aktuelle firmaene. 3

4 Vedlegg Plantegninger over de enkelte rom er gjengitt som vedlegg 1. Når det gjelder tidligere undersøkelser, tilstandsbeskrivelse før rehabiliteringen samt forslag til tiltak, har vi i samråd med oppdragsgiver valgt å gjengi en forkortet versjon i hovedteksten, mens de detaljerte beskrivelsene finnes som vedlegg 2, 3 og 4. Som vedlegg 5 gjengis en utførlig liste over den samlete dokumentasjon som er laget i forbindelse med rehabiliteringen. Dette gjelder konsulenters og utførende firmaers rapportmateriale, anbudsbeskrivelser og FDV-rapporter med tegninger og fotodokumentasjon. Materialet befinner seg hos Forsvarets Bygningstjeneste (FBT). NIKU utførte fotoopptak av hele rehabiliteringsprosessen. Fotoliste og -dokumentasjonen befinner seg i Riksantikvarens antikvariske arkiv (RAA). Vedlegg 6 består av Faktablad med blant annet konkrete anvisninger for utføring av ulike rehabiliterings- og vedlikeholdstiltak. Forsvarets Bygningstjeneste og Riksantikvaren benevnes med forkortelsene FBT og RA videre i rapporten. Oslo, november 2001 Brit Heggenhougen Prosjektleder Innhold niku 115 Referat Forord Innledning Tollbugata 10, Krigsskolen Rehabiliteringen; bakgrunn, mål og omfang Retningslinjer Branntekniske Antikvariske Dokumentasjon Undersøkelser Interiør Tidligere undersøkelser og tiltak Tilstand før oppussing Fargeundersøkelser med forslag til tiltak Møblering Eksteriør Fargeundersøkelser av fløybygningenes fasader med forslag til tiltak Råteskader i tak Arkeologisk overvåking Rehabilitering Interiør Snekker- og tømrerarbeider Behandling av tregulv Gjørtlerarbeider Mur-, puss-, stukk- og flisarbeider Maler- og tapetserarbeider Elektroarbeider Rørleggerarbeider Vinduer Eksteriør Paleet. Takarbeider Paleet og fløybygninger. Malerarbeider på treverk Fløybygningene, puss- og overflatebehandling av fasadene Tekniske installasjoner Brannsikring Sprinkleranlegg Sanitæranlegg Elektrisk anlegg Ventilasjonsanlegg Audiovisuelt utstyr

5 5 Vedlikehold og skjøtsel Interiør Lys, klima, rengjøring Behandling av gulv Gjørtlerarbeider Mur-, puss-, stukk- og flisarbeider Maler- og tapetserarbeider De enkelte rom Vinduer Eksteriør Paleet - takarbeider Paleet og fløybygningene - maler- og pussarbeider Lagring av bygningselementer Tekniske installasjoner Litteratur og referanser Vedlegg Plantegninger Interiøret: Oversikt over tidligere undersøkelser og tiltak, tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak etg.: Rom , rom etg.: Rom ; rom Forslag til møblering av tre rom i 2. etg (Kay Staaland) Restaurering av speilet i rom Oversikt over komplett dokumentasjon av rehabiliteringsprosjektet (hos Forsvarets bygningstjeneste) Faktablad: Grønnsåpeimpregnering av tregulv (NIKU) Overflatebehandling: Rengjøring av inventar og gjenstander (Riksantikvarens informasjonsblad 3.3) Vedlikehold av vinduer (Riksantikvarens informasjonsblad 3.8.1) Interiører: beskyttelse mot lys (Riksantikvarens informasjonsblad ). 79 Malingfjerner STS 7 (HMS-Datablad) Kalkpuss - kalking (NIKU)

6 1 Innledning 1.1 Tollbugata 10, Krigsskolen Rokokkopaleet i Tollbugata 10 ble bygget av stiftamtmand geheimråd Caspar Herman Storm rundt Figur 1 og tittelblad. Det Stormske Palé ligger på hjørnet av Tollbugata og Dronningens gate i bydelen Kvadraturen; som er betegnelsen på byen som ble grunnlagt av Christian IV i På tomten lå opprinnelige en annen gård, Kantslergaarden, bygget av kansler Jens Bjelke. Storm kjøpte gården og gjorde en omfattende ombygging slik at huset framsto som et av byens mest staselige paleer. 2 Rokokkobygningen ble bygget med franske paleer som forbilde. Den er oppført i pusset teglsteinsmur og er i to etasjer. Mansardtaket med arker er teglsteinsdekket. Vestfasaden har et trekantet fremskutt midtparti (frontispise) med et rundt takvindu. En dobbeltløpet utsvunget steintrapp med smijernsstakitt er sentrert midt på vestfasaden og fører opp til inngangspartiet. Inngangsdøren er en tofløyet fyllingsdør med rokokkoornamenter og fører inn til hovedtrapperommet. Under taket løper en kraftig, profilert gesimslist. Mot øst til Dronningens gate har bygningen to smale sidefløyer i to etasjer med en liten have mellom fløyene. Figur 2. En akvarell fra 1824 i Oslo Bymuseum viser at vestfasaden har vært dekorert med guirlandere over og under vinduene. Storm gikk konkurs i 1772, og zahlkasserer Jacob Juel kjøpte gården. Han ble senere tatt for underslag, og gården ble da solgt ved auksjon i 1785 til grosserer Jess Anker. I taksten står det at første etasje hadde syv betrukne og ett panelt værelse, og andre etasje hadde åtte betrukne værelser. 3 Jess Anker gikk også konkurs, og i 1798 overtok broren kammerherre Bernt Anker gården. 4 I 1802 skjenket han bygningen til Krigsskolen som flyttet inn i Etter at skolen overtok bygningen, ble det gjort en del endringer. Rommene ble omgjort til undervisningsrom, bibliotek og leiligheter for generalmajor Diedrich Hegermann og et par lærere. 6 Stallen ble tatt i bruk som eksers- og voltigersal (ridekunster). Kadettenes antall var mellom 50 og 100. Vinduene ble skiftet ut rundt Figur 3, side 8. De originale torams vinduene med 2x6 ruter i hver ramme ble skiftet ut med torams krysspostvinduer med tre glass i hver ramme. Nedre ramme er delt i to glass med en tynn sprosse. Den to-etasjers vinkelbygningen som er bygget inn mot sydsiden av hovedbygningen ble trolig også bygget i Anleggets bygninger er nevnt i en auksjonsskjøte fra Akvarellen fra 1824 viser hovedbygningen og en del av østfløyen av vinkelbygningen. Fløybygningen mot vest er yngre og ble bygget i Bygningene som tidligere sto på vestsiden av gårdsrommet ble revet i I 1898 ble hele anlegget solgt til en privatperson som ønsket å rive for å bygge nytt. Et bolig- og byggekrakk i 1899 forhindret heldigvis dette, og salget ble noen år senere omgjort. Fra 1899 var anlegget igjen i bruk som lokaler for Ingeniørvåpenets Underoffiserskole fram til Krigsskolen flyttet tilbake i 1932, bortsett fra årene mellom 1940 og 45 da den tyske hirden benyttet anlegget som hovedkvarter. I 1944 ble paleet sterkt skadet av sprengladninger. Innvendige tak fikk sprekker, og store deler av ornamentene ble ødelagt i tillegg til at gesimslister ble deformert. En del av en vegg ble sprengt ut, flere vinduer og dører skadet og gulvet i et rom revet opp. 8 Fram til 1969 holdt skolen til i Tollbugata10 før den flytter til større lokaler på Linderud. Anlegget disponeres fremdeles av Krigsskolen. Paleet blir primært anvendt til seminarer, konferanser og mottagelser, mens sidebygningene disponeres til kontorer. Paleet ble fredet i Mye av det opprinnelige faste interiøret er bevart, men det meste av inventaret ble solgt da Jess Anker gikk konkurs. Krigsskolen overtok en bygning tom for møbler. Det eneste som ble igjen og som fremdeles er bevart, er de veggfaste speilene, to av disse med konsollbord. 9 Møblene som i dag finnes i bygningen ble samlet og satt inn under rehabiliteringen i De originale ovnene er alle borte, og de som i dag finnes er satt inn etter Malerisamlingen er gitt av Krigsskolens sjefer. I rom 204 er alle fire vegger dekorert med 1700-talls malte jaktscener. 1.2 Rehabiliteringen; bakgrunn, mål og omfang Bakgrunn Rehabiliteringen av Tollbugata10 ble igangsatt på bakgrunn av et pålegg fra Oslo Brann og Redningsetat om å foreta en brannteknisk opprustning av paleet og sidebygningene. I tillegg var det behov for omfattende vedlikehold og teknisk oppgradering. Anlegget ble sist pusset opp i perioden , og en større rehabilitering og restaurering var nå nødvendig. Krigsskolens 250-årsjubileum i år 2000 framskyndet denne prosessen. Mål Foreta en brannteknisk opprustning av bygningsmassen. Fornye og oppgradere de tekniske installasjoner. Foreta en nødvendig istandsetting og rehabilitering av interiøret 1. og 2. etg. i paleet. Omfang Rehabiliteringen har omfattet: Brannteknisk opprustning av bygningsmassen. Omfattende tekniske installeringer i bygningsmassen. Paleets interiør: Undersøkelser av utvalgte rom, oppussing av samtlige rom i 1. og 2. etg. Paleets eksteriør: Utbedring av råteskader i tak, beslagarbeider på tak og fasadeoppussing av fløybygningene. Prosjekteringen og den praktiske gjennomføringen ble utført i nært niku 115

7 Figur 1. Tollbugata 10, Krigsskolen. Hjørnet av Dronningens gate og Tollbugata. Akvarell av Anna Diriks, Oslo Bymuseum Figur 2. «Krigsskolens gaardsrum». Gouache av M. W. Eckhoff, Oslo Bymuseum. 7

8 Figur 3. De originale vinduene er under utskiftning. Foto av paleets vestfasade. Foto O. T. Olsen, Pl. Oslo Bymuseum. samarbeid mellom byggherre, arkitektfirma og antikvariske myndigheter. Alt arbeidet ble tilpasset og underlagt antikvariske krav. 1.3 Retningslinjer Branntekniske Bygningen hadde en mangelfull brannseksjonering, og de branntekniske løsningene måtte oppgraderes. Brannsikringen ble foretatt på grunnlag av Oslo Brann og Redningsetats retningslinjer og tilpasset den eksisterende bygningen. Forskrifter om Brannforebyggende Tiltak og Brannsyn (FOBTOB) av 5. juli 1990 pålegger eierne av Særskilte Brannobjekt (brannvernloven 22) å dokumentere sikkerhet, ifølge 2-1. Følgende brannsikringstiltak ble pålagt gjennomført: Installering av sprinkleranlegg. Skille hovedvolum og bitrapperom med brannskiller. Forbedring av branncelleinndeling. Forbedring av rømningsveiene med nød- og retningslys. Installering av nytt tidligdetekterende brannvarslingsanlegg, nytt slokkeutstyr Antikvariske Den fredete hovedbygningen anses som et av landets fremste rokokkopaleer, og de antikvariske myndigheter vurderer det til å ha stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Det var derfor påkrevet at antikvariske retningslinjer skulle ligge til grunn for alle inngrep som skulle gjøres, dette for å sikre at bygningens opprinnelige karakter ville bli betryggende ivaretatt. Det er lagt vekt på grundige forundersøkelser for å kartlegge paleet bygningsteknisk og fargehistorisk før rehabiliteringen. Alle tiltak ut over vanlig vedlikehold skal godkjennes av Riksantikvaren. 8 Følgende krav ble lagt til grunn: Alle materialer som skulle benyttes i bygningskonstruksjoner og til overflatebehandlingen skulle tilsvare de originale materialene, og arbeidet skulle utføres med originale teknikker. Alle farger og materialer skulle baseres på resultatene av farge- og bygningsundersøkelser. Det skulle benyttes kvistfritt treverk til reparasjoner i trekonstruksjoner, gips til stukkarbeid, kalkmørtel til innevegger, linoljekitt i sårskader i treverket, limfarge og linoljemaling til innvendig overflatebehandling, kalkmørtel og kalkmaling til utvendige murvegger. Tekniske installasjoner skulle i størst mulig grad legges skjult slik at de nødvendige sikringstiltakene og moderne tekniske installasjoner ikke skulle komme i konflikt med vernehensynet. Det videre vedlikeholdsarbeidet skal utføres etter fastsatte retningslinjer. Bygningen er i jevnlig bruk og vil derfor bli utsatt for slitasje. Bygningsdeler, lister, veggtrekk og beslag som er skiftet ut skal tas vare på som dokumentasjon og for eventuelt senere bruk. 1.4 Dokumentasjon I det følgende gjengis en forenklet oversikt over dokumentasjon som finnes over rehabiliteringstiltakene. Materialet er i sin helhet samlet hos byggherre (Forsvarets Bygningstjeneste), når unntas fotodokumentasjonen av rehabiliteringen av eksteriøret og interiøret som finnes i Riksantikvarens antikvariske arkiv (RAA), samt materialprøver av malinglagene i de undersøkte rommene som befinner seg hos NIKU. Se ellers vedlegg 5 for en spesifisert oversikt over dokumentasjon. Rapporter Forundersøkelser. Eldre fargeundersøkelser i RAA. Rådgivning. Tilbudsmaterialer fra utøvende entreprenører. FDV-rapporter. Tegninger Grunnplantegninger. Romplantegninger. Kalkeringstegninger av original fugeopptegning på sydfasadens vegg. Tekniske tegninger.

9 De nevnte undersøkelsene foreligger i rapportform og er delvis med fotodokumentasjon. Utdrag av rapportene ble samlet og utgitt i NIKU oppdragsmelding nr. 45 fra 1997; Bygninger - samlerapport Det ble i tilniku 115 Foto Fotodokumentasjon av rehabiliteringen. Interiøret i dias småformat. Eksteriøret i dias småformat og i svart-hvitt. Maler- og tapetseringsarbeider. Digitale bilder. Rehabilitering av vinduer. Digitale bilder. Utbedring av råteskadede trekonstruksjoner i tak. Digitale bilder. Annet Fargeundersøkelsesskjema. Materialprøver av malinglagene i de undersøkte rommene. 2 Undersøkelser Nedenfor følger en forkortet versjon av tidligere undersøkelser og tiltak; tilstandsbeskrivelse før oppussing; fargeundersøkelsen med undersøkelsesmetoder samt forslag til tiltak. Detaljerte beskrivelser finnes i vedlegg 2, 3 og Interiør Plantegninger gjengitt i vedlegg 1. De innvendige veggene er i pusset bindingsverk. To innvendige trapper med rette løp, en hovedtrapp og en bitrapp, fører opp gjennom etasjene. Rommene i 1. og 2. etg. er organisert likt med ni rom i begge etasjer. Fra hovedtrapperommet i begge etasjene er det inngang til tre rom; en stor sal mot øst, en kvadratisk gang mot syd og et avlangt rom inn til fløyen mot nord. Det avlange rommet fyller hele fløyens lengde og bredde. Kjelleren er avdelt i 10 rom, åtte er hvelvet og to er bjelkekjellere. I loftsetasjen er det 14 rom, hvor flere er forholdsvis små. De fem største rommene i 1. og 2. etg. har stukktak med rokokkodekor. Takene i de resterende rommene er glatte eller har en enkel stukklist langs veggene. Takene avrundes mot veggene ned til en bred profilert gesimslist i stukk. De innvendige dørene i 1. og 2. etg. er tofløyete trefyllingsdører. Dørene i rommene mot vest og øst ligger en filade mot hverandre. Geriktene er brede og kraftig profilerte. Alle rom har brystningspanel i høyde med vinduene, og flere av rommene har smale fyllingspartier på hver side av hjørnene i rommets hele høyde. Over fyl- lingsfeltene er veggene enten trukket med tapet, malt strie eller er kalkpusset. Et rom har malte veggtrekk med jaktscener som motiv. Vinduene er torams med krysspost med tre ruter i hver ramme. Geriktene er brede og kraftig profilerte. Veggfast inventar som speil og kasettbord hører til det originale inventaret. De opprinnelige jernovnene i rommene var alle borte, men nye og tidsriktige til bygget ble fremskaffet under rehabiliteringen i Stilistisk er interiøret holdt i rokokkostil. Det er likevel ikke helt frigjort fra regencestilen med hensyn til det faste interiøret, med veggene oppdelt i felter over en brystning bestående av fyllinger med profiler på rammeverket som gir relieffvirkning. Koloritten er også regence. Stukktakene er derimot ren rokokko Tidligere undersøkelser og tiltak Se også vedlegg 2. Fargeundersøkelse Finn Krafft beskriver den tidligste fargeholdningen som har vært holdt i grått og hvitt, og sandsteinsgrå trappebrystning. Ingen fargestaffering, med unntak av rom 205 med listverk i polergull. I første etg: (101): grått og hvitt, stuen mot haven (102 eller trolig 103) grått og opal. I annen etg: (201): Matt blått til grått treverk. Hjørnekarnappet (202) svakt gult til perletonet treverk. Trolig silketapeter eller dekorerte veggtrekk. Blå sal i annen etg var sannsynligvis opprinnelig blå (trolig rom 201). I Ankers tid får den en dypere og mer uren blåfarge, hvitt rundt blindrammene kantet med rødbrunt mot den blåmalte lerret. Hjørneværelset i annen etg. var opprinnelig malt hvitgul på puss og listverk i stukk. I Ankers tid ble det forandret til grålilla og senere til rosa. Korridoren blir i Ankers tid eplegrønn. Trappegangen var opprinnelig gråhvit med sandsteinsfarge på brystning. Fargeundersøkelser Odd Helland og Ove Quale foreslo at rommene fargemessig skulle tilbakeføres til den første malte perioden. Det fremkommer ikke hvilke råd som ble gitt håndverkerne vedrørende de materialer og metoder som skulle anvendes under overflatebehandlingen. I en rapport fra 1966 ble det imidlertid gitt råd om at gamle malinglag må fjernes ned til bunnmaterialet for å unngå for mange fargelag på overflatene. Fargeundersøkelse av rom 202, 1993 Undersøkelsen ble utført av Tine Frøysaker ved RA, og rapporten inneholder en grundig beskrivelse av material- og metodevalg. Imidlertid ble ikke alle rådene fulgt, og resultatet ble ikke tilfredsstillende, noe som medførte at flatene måtte slipes ned og alt males på nytt som del av denne rehabiliteringen

10 legg laget er perm med kopier av de aktuelle rapportene. Permen ble oversendt Per Christian Bogstad ved Krigsskolen. Arbeidet ble utført av Randi Gjertsen, malerikonservator ved NIKU Tilstand før oppussing En generell beskrivelse av tilstanden følger nedenfor. NIKUs tilstandsrapport over de enkelte rom før oppussingen følger som del av vedlegg 2. Overflatebehandlingen ble ikke utført på en håndverksmessig tilfredsstillende måte under rehabiliteringen i Alle treoverflater ble da helsparklet, og mur- og stukkflatene ble også omfattende sparklet. Overflatene var til dels svært ujevne fordi sparklingen ikke hadde blitt godt nok utført med utdragninger og sliping før oppmaling. Tykke sparkellag tettet fine profiler langs listverk. Overflatene var heller ikke grundig nok støvrenset før oppmaling, slik at støv og fiber ble trukket inn i malingen ved påføringen. Det ble benyttet alkydoljemaling som bygger et tykt lag. Det var delvis benyttet malerulle, noe som har gitt overflatene en nuppete tekstur. Høy romtemperatur har ført til uttørking og blant annet resultert i en del sprekkdannelser i treverket. Sprekkene er dannet langs hjørneforbindelsene og i limfugene på fyllingene. Det er også en god del sprekkdannelser og noe utfall av puss og malinglag i takene, på gesimslister og brannmurer. Sprekkdannelsene er forårsaket av klimaforholdene i bygningen. På sommerstid kan temperaturen bli høy på grunn av sollyset som varmer opp rommene og gjør luften er tørr, noe som gjør at treverket tørker og krymper. Når treet krymper, oppstår sprekker i fuger, skjøter og hjørneforbindelser. Det tykke og rigide sparkellaget på flatene er ikke fleksibelt nok til å følge treverkets bevegelser og mister vedheft til underlaget over tid. Problemet er størst langs tekniske sammenføyninger som skjøter og fuger hvor det har oppstått opp- og avskallinger i bemalingen. Overflatene i rommene i 2. etg. er i en noe bedre stand enn i rommene i 1. etg., og den maletekniske utførelsen her ser ut til å være av bedre kvalitet Fargeundersøkelser med forslag til tiltak Interiørets nåværende fargesetting er fra rehabiliteringen i perioden 1966 til Denne bygger på fargeundersøkelser som ble utført av konservatorer ved daværende Riksantikvarens restaureringsatelier. Under dagens rehabilitering ble de samme fargene benyttet i flere av rommene. På 1970-tallet var det ennå ikke utarbeidet et fargekodesystem for å beskrive fargeblandinger. Malingen ble derfor blandet på stedet på grunnlag av avdekkingsprøver (fargetrapper). Resultatet ble at den lyse grå som er en gjennomgående farge i rommene varierte noe i valør fra rom til rom. Til den foregående oppmaling ble det valgt en felles lys grå farge til rommene. Det var imidlertid behov for supplerende undersøkelser i flere av rommene. NIKU fikk oppdraget med fargeundersøkelsene, som omfattet rommene 100, 104/106, 108, 109 og 110 i 1. etg. og 206, 208 og 209 i 2. etg. For rom 206 ble det utført en mere omfattende antikvarisk undersøkelse da det er blitt gjort en del endringer av interiøret. I rom 100, 104 og 106 ble kun enkelte elementer undersøkt, dette grunnet valg tatt underveis i rehabiliteringsprosessen. Nedenfor presenteres resultatene av fargeundersøkelsene. Hvert rom blir presentert for seg med forslag til fargesetting og valg av malematerialer basert på resultatene av fargeundersøkelsen. For hvert rom foreslås en fargemessig tilbakeføring til en bestemt periode i bygningens dekorasjonshistorie. Fargene fra den valgte perioden er så oppsummert som tabeller i teksten med beskrivelse med NCS-koder. Alle de resterende fargene og tapetlagene som ble funnet behandles ikke grundig, men blir kort omtalt i teksten. En samlet informasjon om interiørets fargehistorikk er ført inn på NIKUs skjema for fargeundersøkelser. Dokumentasjonen finnes hos FBT og RA. Undersøkelsesmetode og dokumentasjon I en fargeundersøkelsene avdekkes alle maling- og tapetlag ned til det bærende underlaget, såkalte fargetrapper, samt ved stikkprøver med skalpell. Der det har vært ansett som nødvendig er det blitt tatt ut fargesnitt av malinglagene for videre undersøkelser i forskningsmikroskop. Alle bygningselementene i de enkelte rommene er undersøkt med unntak av rom 100 og 104/106 hvor undersøkelsene ble konsentrert om veggene og brystningen. Alle fargene er kodet etter NCS-S fargekodesystemet (Natural Colour System, et system for fargebeskrivelse). Fargetrappene er dokumentert gjennom spesielt utarbeidete skjemaer som er utarbeidet for lagbeskrivelser. Undersøkelsene er foretatt ved bruk av skalpell og organiske løsemidler. Det er imidlertid vanskelig å finne en farge i NCS-S systemet som helt ut samsvarer med den fremkalte fargen. Fargekodene må derfor sees på som indikasjoner og må betraktes som veiledende. Der originalfargene og fargesystemet avviker mye er flere fargekoder satt opp. Det gjøres også oppmerksom på at flere faktorer kan innvirke på tolkningen som får betydning for resultatet, som lysforholdene under arbeidet og undersøkerens subjektive vurdering av fargene. I tillegg vil de originale fargene ha endret seg noe over tid, blant annet ved bleking, mørkning av bindemidlet, påvirkning av overliggende oljefargelag, slitasje og skitt. Romnummereringen forholder seg til nummereringer benyttet på plantegninger fra 4B Arkitekter. De enkelte rom Som nevnt i det foregående inneholder vedlegg 2 en samlet oversikt i tabellform over tidligere undersøkelser og tiltak samt tilstandsbeskrivelser og anbefalinger for tiltak i herværende rehabiliteringsprosjekt. I det følgende begrenser vi oss til en enkel beskrivelse av rommet, før resultatene av undersøkelsene presenteres med forslag til valg av farger og materialer. Forslagene er også presentert skjematisk, med farger, malematerialer og fargekoder for lesbarhetens skyld. Alle de originale interiørene har gjennomgått større eller mindre endringer, og for noen roms del har endringene delvis endret rommets opprinnelige karakter. Endringene beskrives nær-

11 mere i teksten nedenfor. Den opprinnelige romplanen fra 1760 og det meste av de originale interiørelementene er imidlertid bevart. Dette gjelder blant annet yttervinduenes karmer, midtpost og rokokkohengsler, trefyllingsdørene med rokokkohengsler og brede gerikter med senbarokk profil, samt takene med rokokkodetaljer i stukk. Ut- og innvendige vindusgrinder ble skiftet rundt Rom 100. Hovedtrapperom Trapperommet går over tre etasjer. I løpet av rehabiliteringsarbeidet ble det besluttet å fjerne maling- og sparkellagene på veggene ned til kalkpussunderlaget, da fargen og overflatestrukturen på dagens vegger ikke samsvarer med den originale flaten. Veggene ble i den forbindelse fargeundersøkt for å finne den opprinnelige overflatebehandling. Tabell 1. Resultatet av undersøkelsen med forslag til behandling Vegg. Veggene kalkpusses og males med limfarge. Alt treverk, som vinduer, dører, brystning og listverk males lys gråbeige som i rommene ellers. Rom 104 og 106. Garderobe og toaletter Rom 104 og 106 var opprinnelig ett stort kvadratisk rom. Rommet ble senere delt av i to like store rom med en lettvegg. På 1970-tallet ble det bygget garderobe med toaletter langs rommenes sydvegger. De resterende veggene ble dekket med fiberplater og trukket med malt strie over brystningsfeltet. Garderoben ble nå revet for å bygges om til moderne standard. Etter at alle platene og lettveggene som utgjorde garderoben var tatt ned, kom de originale veggene bak til syne. Det var dermed mulig å foreta fargeundersøkelser på veggen og brystning. Resultatet av undersøkelsen med forslag til behandling Rom 104: Første fargelag på veggtrekket er lys beige, og brystningen og fotlisten er malt med lys gråbeige, litt mørkere enn veggfargen. Rom 106: Veggtrekket er malt med lys rødbrun linoljemaling. Fotlisten er lys gråbeige som i rom 104. Ombyggingen gjør at rommene er svært forandret i forhold til det opprinnelige utseende, og det kan derfor forsvares at det benyttes estetisk skjønn i forhold til valg av farger ved ny oppmaling. NIKU foreslår at rommene males ensartet, og at veggfargen funnet som bunnfarge på veggtrekket i rom 106 benyttes. Tabell 2. Rom 108 og 109 Tabell 1 Rom 100 Originale farger og malematerialer Rom 108 er nærmest kvadratisk med en tofløyet fyllingsdør til rom 105 og en ut til trapperom B. Rommet har ett vindu mot syd. I nordvestre hjørne står en nyere bardisk. Det er åpent inn mot rom 109, et avlangt rom med to vinduer mot nord og ett mot øst. En tofløyet fyllingsdør fører inn til rom 110. Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Vegg Lys gul limfarge 1010-Y20R Tabell 2 Rom 104 og 106. Originale farger og malematerialer Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Rommene utgjør sammen ett stort og avlangt rom. Et skille mellom rommene er markert av en bred bue på tvers av taket og en vertikal smal murkant ned langs sydveggen. Da rommene ble undersøkt i 1976, var de delt i to adskilte rom med en skillevegg i pusset mur og med en tofløyet fyllingsdør mellom. Murpussen på veggen ble undersøkt, og etter nedhakking av denne, kom det fram en bred bue langs taket som viste at det opprinnelig hadde vært åpent mellom rommene. Den sekundære veggen ble derfor fjernet. Interiøret i rom 108 og 109 er identisk med malte pussede vegger, brystningspanel med stående bord med avrundet profil langs sidene, og en profilert brystningslist som i tillegg er krabbet rundt de flate og uprofilerte vindusgeriktene. Vindusgeriktene og brystningen er bare benyttet i disse rommene, men den samme paneltypen var tidligere benyttet til brystning i rom 110. Under en tidligere oppussing ble det originale brystningspanelet og vindusgeriktene skiftet ut til dagens. Et lite veggfelt under vinduet i rom 108 er dekket av en brystning med ramtre og fyllinger som ellers i bygningen, og dette feltet er sannsynligvis en rest av den opprinnelige brystningen. Det er nærliggende å tenke seg at de to rommene gjennomgikk en større oppussing etter brannen i nabogården i1862 da rom 110 ble brannskadet (se under beskrivelsen av rom 110). Muligens ble de tilstøtende rom til rom 110, 108, 109, 208 og 209, også skadet. Panelet og vindusgeriktene har imidlertid en utforming som stilistisk passer bedre til senere på 1800-tallet enn tidspunktet for brannen. Fargeundersøkelsen viser at veggene og panelet i rom 108 og 109 har omtrent samme antall fargelag, og elementene har i flere faser vært malt i samme farge. Grunnen til veggene ikke har flere fargelag enn det yngre panelet, kan muligens være at rommene fikk en fullstendig oppussing på denne tiden, med ompussing av veggene og nytt brystningspanel. Vegg Lys rødbrun linoljemaling S 2020-Y50R/3030-Y50R Fotlist Lys gråbeige Ikke kodet 11

12 Resultatet av undersøkelsen med forslag til behandling Med unntak av vinduene og dørene vet man ikke med sikkerhet hvordan rommenes opprinnelige interiør og dets fargesetting har vært. Det bør derfor tas utgangspunkt i det interiøret som rommene har i dag og tilbakeføre dagens interiør fargemessig til den tidligste malte periode. Fargene beskrives nedenfor. Tabell 3. Tak og gesims var malt med hvit limfarge. Taket og gesimslisten har i alle perioder vært hvitmalte, men det har vært benyttet ulike malingtyper. På gesimsen må løst gods langs setningssprekken hakkes vekk, og skaden bygges opp med ny puss i til nivå med flaten rundt. Overflatene vaskes med salmiakkvann og males. Dagens lateksoverflate mattes ned og beholdes som et underlag for et nytt hvitt limfargeoppstryk. Ved en framtidig oppmaling vaskes dagens limfargelag ned før nytt lag påføres. Man unngår dermed at det bygges opp tykke malinglag. Vegg. Det første overflatelaget på kalkpussen er trolig en emulsjonsmaling. Fargen er lys gulaktig rosa, og laget er tykt og overflaten har tydelige penselstrøk. Fargen i begge rom ser ut til å være den samme. Veggfargene har i en tidligere rapport blitt beskrevet som ulike, med rosa i rom 108 og gråbeige i rom 109 (Odd Helland 1976). Fargeprøver fra dagens undersøkelse er betraktet i mikroskop og viser at det er benyttet den samme fargen på veggene i begge rom. På murflaten ligger et lys gråbeige seislag som grunningsstrøk. Laget ligger ujevnt på i varierende tykkelse og kan ha blitt tolket som det første fargelaget. Veggene har senere blitt malt grå, grønne, beige, gule og oker i forholdsvis lyse nyanser. Løs puss langs sprekkene hakkes vekk, skadene renses og kalkmørtel fylles i skadene i nivå med veggen rundt. Pussoverflatene vaskes med salmiakkvann og males. Det anbefales her å benytte en limfarge som legges på fyldig og strykes vertikalt med bred pensel for å gjenskape den opprinnelige matte glansen og overflateteksturen. Brystning. Fargen på brystningen har gjennom tiden variert mellom lys grå, grønn, beige, gul og oker i forholdsvis lyse nyanser. Vegg og panel har i mange perioder vært malt i samme farge. Avdekkingsprøven er gulhvit, trolig en gulnet hvit linoljefarge. Løs maling fjernes, og sparkel slipes jevn. Overflaten vaskes med salmiakkvann og males med hvit linoljemaling. Vindu. Vindusrammene og smygene som hører til 1760-interiøret har i bunnen den lys gråbeige farge som er funnet i de øvrige rom. Geriktene, som er fra oppussingen sent på 1800-tallet, var hvitmalt i første periode. Innevinduene og smygene var også malt hvite. Vinduene har ellers hatt fargene lys grå og beige i litt varierende nyanser med noen innslag av oker. Yttervinduene males i lys gråbeige som i bygningen ellers. Dør. Dørene er originale fra 1760, og det første fargelaget er den samme lys gråbeige som er benyttet i de øvrige rom. Fargene på dørene og geriktene ble senere malt i fargene beige, lys brun, grønn og grå i varierende nyanser. Da det er anbefalt at interiørene tilbakeføres til fargene i en yngre periode, må også de eldre dørene og dørgeriktene males i fargen fra samme periode. Løs maling fjernes og sparkel slipes jevn. Overflaten vaskes med salmiakkvann og males med hvit linoljemaling. Gulv. Gulvlisten følger panelets farger og males hvit som treverket ellers. Linoleum og plater fjernes, og det underliggende originalgulvet under slipes og grønnsåpebehandles. Rom 110, 1. etg. Festsal, Ordresalen Festsalen går over to etasjer og ligger i en sidebygning til hovedbygningen. Opprinnelig var sidebygningen bygget som stall. Den fikk senere funksjon som gymnastikk- og ordresal. I dag er salen benyttet til festsal. Rommet har høye sprossevinduene i metall på østog vestvegg. Gulvet ligger i et lavere plan enn hovedbygningen, og en dobbelløpet firetrinns trapp fører opp til et lite repos, og derfra går en tofløyet fyllingsdør inn til rom 109. Smyget er bredt og har fyllingsfelt på sidene og i overkant. Over trappen er det et utbygg i hele rommets bredde med inngang fra rom 209. Stallen ble bygget i 1760 samtidig med hovedbygningen. I 1859 ble bygningen skadet av en brann som oppsto i nabobygningen i Dronningens gate 13, den gang Hotel du Nord. I 1862 ble rommet som allerede da fungerte som ordresal pusset opp etter brannen. 10 I 1966 ble salen omgjort til festsal. Riksantikvaren la da fram et forslag til fargesetting av festsalen. Forslaget ble utarbeidet uten å binde seg til de opprinnelige fargene med begrunnelse av salens funksjonsendring. De opprinnelige fargene beskrives i rapporten som: Hvit himling og vinduer, gråblå vegger og grålig okergul brystning og dører. Hvilke farger som ble brukt i 1966 er ikke beskrevet i noen rapport, men det henvises til oppstryk av fargeprøver som skal være arkivert, men som nå ikke er å finne. Tabell 3 Rom 108 og 109. Farger, fargekode og anbefalt malematerialer Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Tak og gesims Hvit limfarge 0500-N Vegg Lys gulorange limfarge 1020-Y30R Panel med list Hvit linoljemaling 0500-N Innvendig vindu, smyg og gerikt Hvit linoljemaling 0500-N Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Dør Hvit linoljemaling 0500-N Gulvlist Hvit linoljemaling 0500-N 12

13 En tidligere brystning med stående bord tilsvarende rom 108 og 109 ble fjernet i forbindelse med en ny oppussing i 1989 og erstattet med dagens brystning. Dette ble akseptert av Riksantikvaren som imidlertid ønsket å gi råd om fargevalg. Forslaget tok utgangspunkt i at rommet ble pusset opp på slutten av 1800-tallet og tidstypiske farger ble foreslått: Varm lys grå i taket, lys gule vegger og grønt brystningspanel. 11 Arkitekt Koppang som sto for oppussingen ønsket derimot en friskere fargesetting med den samme rødfarge som var anvendt i bygningen Det Militære samfunn, noe som ble aksepterte mot at fargen ble lagt litt dypere og at listene skulle males i gullfarge. Tak og vegger fikk lys og mellomgrå farger. Det følger ingen referanser til koder i rapporten. Dagens bjelketak og det tidligere brystningspanelet av samme type som finnes i rommene 108 og 109 kan være fra oppussingen etter brannen i Stilistisk vurdert er bygningsdelene trolig fra tallet. Dagens brystningspanel er fra Dørene er skiftet ut i forbindelse med oppussingen i Døren inn til 109 er en kopi av dørene i hovedbygningen. Forslag til behandling, råd om valg av farger og malematerialer Tabell 4 Tak. Fargene i lys grå i to valører med gullmalte stafferinger malt i 1989 ønskes beholdt av Riksantikvaren og vil blir malt opp i dagens farger. Det bør gjøres en enkel fargeundersøkelse av tak og bjelker for å dokumentere tidligere fargelag. Overflaten vaskes med salmiakkvann. Taket males med linoljemaling. Løse partier langs sprekker hakkes vekk og kalkmørtel fylles i skadene til nivå med veggflaten rundt. Overflaten vaskes med salmiakkvann. Veggen males med lys varm beige limfarge. Brystning. Brystningslisten er original mens selve brystningen er ny. Fargen på brystningslisten var opprinnelig mørk grågrønn, malt med linoljemaling. Fargene på brystningslisten har ellers vært holdt i lyse valører av grågrønn, brun og grå. Overflaten vaskes med salmiakkvann og males med lys brunbeige linoljemaling. Gull-stafferingen beholdes. Panelet er nytt og trenger lite bearbeiding før maling. Vindu. Trolig har vindussålene i stein under de høye sprossevinduene i metall opprinnelig stått umalte. Vinduene var opprinnelig malt i en lys grå farge. Løs maling fjernes og sparkel slipes jevn. Overflaten vaskes med salmiakkvann og males med lys beige linoljemaling. Yttervinduene males lys gråbeige som vinduene i bygningen ellers. Dør. Dørene er nye og har kun dagens fargelag. Løs maling fjernes og sparkel slipes jevn. Overflaten vaskes med salmiakkvann og males med lys brunbeige linoljemaling. Gullstafferingen beholdes. Gulv. Nyere list males i brystningsfargen. Gulvet behandles ikke. Rom 206, 2 etg. Rommet er kvadratisk og har en beliggenhet i sydvestre hjørne av bygningen. I rommets nordøstre hjørne går et pipeløp. Rommet har to vinduer som vender mot vest, og mellom vinduene henger et stort speil som dekker hele veggflaten mellom vinduene. Speilet, som består av et speilglass som er felt ned i en treplate, har trolig hengt i rommet siden 1760, men undersøkelsene tyder på at det har hatt forskjellige plasseringer i rommet. Tre tofløyete fyllingsdører på de øvrige veggene fører til tilstøtende rom. Interiøret har gjennomgått en del endringer siden Det ble foretatt fargeundersøkelser i rommet under rehabiliteringen på 1970-tallet, men det var behov for ytterligere undersøkelser for å beskrive dets tidligere utseende. Taket har beholdt sitt originale utseende. Veggene har gjennomgått flere endringer. Den største forandringen ble gjort forholdsvis tidlig i bygningshistorien. Da ble det originale lerretstrekket som dekket bindingsverksveggene skåret ned, og veggene ble påsatt rupanel. Panelveggen ble så lerretstrukket og tapetsert. Rommets originale veggtrekk finnes bare intakt på veggfeltet mellom vinduene, og i tillegg henger det en smal rest bak den sørligste vindusgerikten. Grunnen til at feltet mellom vinduene ble beholdt kan være at det store speilet hang der. Vegg. Fargeundersøkelsene viser at veggene har vært lys varm beige i siste del av 1800-tallet. Som første lag på den kalkpussete veggen ligger et kalkhvittingslag fra perioden rommet var benyttet til stall. Veggene har deretter stort sett vært holdt i lyse farger, i grå, beige, og lys oker valører, men har også hatt en mørk periode med brungrønn. De første lagene er kalkmalte før man går over til å male veggene med linoljemaling. Fargen som er valgt fungerer med dagens takfarge fra Tabell 4 Rom 110. Farger, fargekode og anbefalte malematerialer Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Tak og gesims Lys grå og gull i alkydolje Ikke undersøkt Vegg Lys varm beige linoljemaling 1005-Y50R Brystning Lys brunbeige linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R Innvendig vindu, smyg og gerikt Lys beige linoljemaling 1002-Y/1005-Y20R Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Dør Lys brunbeige med gull 3010-Y50R/4010-Y50R Gulvlist Lys brunbeige linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R 13

14 Den neste store endringen av veggene skjedde under rehabiliteringen på 1970-tallet hvor stort sett alt av eldre veggtrekk ble fjernet og erstattet med nytt. En rest av tidligere tapet- og fargelag er bevart på nordveggen, på et smalt veggfelt mellom østlige dørgerikt og brannmuren. Det originale veggtrekket med dets farge- og tapetlag De pussete bindingsverksveggene var opprinnelig trukket med malt jutestrie. Nivåforskjellen mellom veggflatene og til de ytterste flatene på gerikter og brystning var da 5 cm. Lag 1: Det originale veggtrekket har en lys beige farge i bunnen. Det er sannsynligvis benyttet linoljemaling. En avdekkingsprøve på vestveggen mellom vinduene viser at laget har vært dekorert med en frihåndsdekor i olje. Dekoren var svært vanskelig å avdekke, og prøven angir ikke motivet godt nok ut over at det trolig er en form for rankedekor med en tynn mørk blå konturstrek utfylt med lys gråblå og grønnblå. Det er umulig å fastslå om alle veggene i rommet har vært omfattende dekorert på grunnlag av den lille avdekkingsprøven. Den hvitbeige fargen gjenfinnes også som første lag på treverket på speilet som i dag henger mellom vinduene, og speilet kan derfor med all sannsynlighet knyttes til rommets tidligste periode. Imidlertid har speilet trolig hatt en annen plassering i rommet enn det har i dag på grunn av frihåndsdekoren som er funnet på veggtrekket mellom vinduene. Lag 2: Ensfarget olivengrønn, sannsynligvis linoljemaling, trolig uten dekor. Tilsvarende farge er benyttet på treplaten rundt speilet, noe som forteller at speilet heller ikke nå har hengt mellom vinduene, men har hatt en annen om veggplassering. 14 Lag 3: Skarp grønnblå, sannsynligvis linoljemaling. Langs de vertikale vindusgeriktene inn mot veggfeltet er det avdekket et negativt fargespor i den grønnblå malingen. Det er blitt skapt en negativ form hvor fargen mangler, og hvor det olivengrønne laget under ligger synlig. På denne formen finnes også noen skruehull, og det er nærliggende å tolke formen til å være omrisset etter et rokokko gardinbeslag som var montert på den olivengrønne veggen. Når veggen senere males i den blågrønne fargen, tar de ikke beslaget av, men man maler rundt. Hvis det medfører riktighet at det har vært montert gardinbeslag på veggfeltet, kan ikke speilet ha hengt på vestveggen mellom vinduene (formen er avtegnet, befinner seg hos FBT). Tilsvarende farge gjenfinnes på platen rundt speilet. Nytt panel og veggtrekk med tapeter og fargelag Alle veggene, med unntak av feltet mellom vinduene, ble deretter utforet med et 3 cm kraftig rupanel, og flatenes opprinnelige relieffkarakter ble nå redusert betraktelig. Det originale veggtrekket ble imidlertid først skåret ned langs lister og brystning før panelet ble satt opp, og bare smale rester av trekket er funnet liggende igjen bak gerikter. Speilet har nå sannsynligvis fått plasseringen mellom vinduene siden veggtrekket her ble spart. Lag 4: De panelte veggene ble trukket med jutelerret og tapetsert. Både vegger og treplaten på speilet ble dekket med et tapet med et velourisert rankemotiv med stjerneformete blomster i burgunder på en lys beige bunn med burgunderrøde tynne striper. Ifølge forsker Jon Brænne ved NIKU kan tapetet dateres til rundt /- 5 år. Dateringen er gjort både på stilhistorisk og teknisk grunnlag. De tekniske kriteriene er: Tapetet er trykket på uendelig papir som teknisk kunne utføres etter Det er ikke benyttet klutepapir, men cellulosepapir. Det er grunnet for hånd. Det er maskin trykket i limfarge, trolig med håndrulle. Trykkmerker kan sees i jarekanten. Det er glittet. Stripemønsteret er regelmessig og forholdsvis bredt. Det originale malte lerretstrekket er som tidligere beskrevet intakt på veggfeltet mellom vinduene på vestveggen. Muligens ble trekket beholdt fordi speilet var plassert mellom vinduene da panelingen ble utført. Både veggene og platen på speilet ble tapetsert mens feltet mellom vinduene mangler tapetlaget. Lag 5: Det neste tapetet er også et velourtapet med ranker, blomster og klaser i motivet i flere lysegrå valører trykket i limfarge og med velourdetaljer i lys varm brun. Tapetet kan stilistisk dateres til ca , men må her ha vært benyttet etter 1850, jfr. dateringen av første tapet. Platen på speilet har tapetlaget. Lag 6: Tredje tapet er motivmessig et nyrenessansetapet, ca , med mellomgrå bunn og med et spinkelt motiv i gull og slanke bladverk lys grått. Platen på speilet har tapetlaget. En prøve av tapetet oppbevares hos NIKU. Lag 7: Det fjerde tapetet er et limfargetrykk med skråstilte ruteformer og holdt i brune farger. Det kan dateres til ca Platen på speilet har tapetlaget. Lag 8: Lag 7 ble senere overmalt med burgunderrød linoljemaling. Dagens kvartstafflister rundt veggfeltene hører trolig til det burgunderrøde laget. Platen på speilet har det samme fargelaget, og det samme har veggfeltet bak speilet. Det ser dermed ut til at speilet ble fjernet fra plassen mellom vinduene etter tapetperiodene og hengt opp et annet sted i rommet. Lag 9-14: Neste fargelag males inntil kvartstafflistene. Veggene males deretter i fargene lys blågrønn, lys grønn, sterk gul, lys beige, lys grårosa og dagens beige. Kvartstafflistene utspares ikke når veggene senere males igjen, men holdes deretter i veggfargene. Veggfeltet mellom vinduene males som veggene ellers. Det samme gjøres med speilet. Det siste malinglaget på veggfeltet mellom vinduene er lys grønn lagt på i en stopleteknikk. Deretter ser det ut til at speilet finner sin plass mellom vinduene igjen, da de fire ytterste fargelagene på veggene og på speilet ikke finnes på feltet mellom vinduene. Nyere endringer Alle tidligere lag på øst- og sydveggen ble fjernet under forrige rehabilitering, og rupanelet er i dag trukket med et nytt lerret pålimt et malt maskinpapir. Det er derfor få rester bevart av de eldste tapet- og fargelagene. De er bevart i et smalt veggfelt på

15 nordveggen, mellom østlige dørgerikt og brannmuren. I tillegg ble noen biter av tapetlagene tatt vare på. De finnes hos NIKU. Et parti på nordveggen, fra stykket over døren og inn til nordvestre hjørne, er dekket med ca. 4 mm malt trefiberplate. Platen har ikke lerretstrekk, men er dekket av malt veggpapp i dagens farge. Grunnen til at de eldre veggtrekkene ble tatt ned er muligens på grunn av omfattende skader eller sig i trekkene, men det fremkommer ikke i noen rapport. Speilet. Speilet består av et todelt speilglass som er nedfelt i en treplate satt sammen av flere stykker. Denne treplaten er dekorert med gipsornamenter, et guirlander på undersiden av speilglasset og et løvehode på oversiden. En liten kvartsstaffprofil er frest ut langs sidene på platen. Speilet er ikke bevart i sin opprinnelige høyde, men er kappet av i flukt med øvre vindusgerikt. Figur 4 (neste side). Veggfeltet over vinduene er foret ut i flukt med speilet. Speilet passer nå akkurat inn mellom brystningslist, vertikale vindusgerikter og utforet veggfelt over vinduene. En løs bronsemalt halvstafflist er festet langs ytterkantene på speilet. En oppmålingstegning av speilet, utført av arkitekt Jørgen Berner rundt , viser at speilet har vært høyere enn det er i dag. Figur 5 (neste side). På tegningen går speilet opp til gesimslisten langs taket, og det avsluttes i øvre del med en topplist. Den viser i tillegg at partiet over det innfelte speiglasset har vært ytterligere dekorert med et malt, kvadratisk felt med en rund dekorert medaljong i sentrum. Under speilet er det inntegnet et konsollbord tilsvarende det i rom 205. På et fotografi fra 1931 har speilet blitt kappet til dagens høyde. Det er ikke funnet spor etter konsollbordet på brystningen. Vi kan ikke si om øvre del av speilet er blitt kappet i perioden mellom og 1931, eller om J. Berner tegnet speilet slik han antok det opprinnelig så ut. Trolig har speilet hengt i rommet allerede fra Som beskrevet tidligere har platen på speilet alle de tidlige fargelagene som også er funnet på det originale veggtrekket. I tillegg har platen en liten hulkilprofil langs sidene. Denne har vært bronsemalt i flere omganger, noe som tyder på at profilen har vært ment å bli sett, noe som den er i liten grad fra plassen mellom vinduene. Speilet har spor etter tidligere monteringshull. Det ser ut til at speilet ble flyttet til feltet mellom vinduene samtidig med at veggene ble utforet med rupanel og tapetsert. Platen på speilet har de samme tapetlagene som er funnet på veggene, mens feltet mellom vinduene mangler disse. Speilet ser ut til nok en gang ha blitt flyttet, da veggfeltet bak speilet har fargelagene burgunder, grønn, gul og til slutt lys grønn, farger som også finnes på speilet og på veggene ellers. Speilet kan ikke ha blitt tatt ned hver gang veggene skulle males, så årsaken må være at speilet en tid har hengt et annet sted i rommet. Deretter flyttes speilet mellom vinduene igjen. Veggene og speilet males i fargene lys beige, blek grårosa og dagens beige farge. Disse lagene finnes ikke på veggfeltet mellom vinduene. Speilets montering var gjort med to grove skruer festet til de øvre hjørnene av vindusgeriktene. Der den øvre delen av speilplaten ble kuttet ble det brukt limbånd for å holde tapetlagene på plass inntil platen. Limet har med tiden blitt svekket og løsnet fra platen. Tapetene har deretter seget litt, og det har dannet seg deformasjoner langs øvre kant. Ved siste oppmaling ble deformasjonene sparklet over for å gi en planere flate. Brystningen er noe forhugget i høyden. Den er uten speil i fyllingene, noe som avviker fra de resterende brystningene i bygningen. Fargene i bunnen, mørk gråblå fylling mot lysere gråblå ramtre, avviker også noe fra det som er funnet ellers. Både utformingen og fargebruken kan være en indikasjon på at brystningen kan være gjenbruk fra den tidligere bygningen. Brystningen er ellers malt som det resterende treverket i rommet, hvor fargene går i lys beige, brunt, grønt og lys grått. Til første tapetlag over panel og jutestrie ble brystningen malt sandsteinsfarget med bruk av en lys gråbeige linoljemaling. Brannmuren ved pipeløpet har et sekundært pusslag over den opprinnelige kalkpussen. Den originale pussen var hvitkalket i flere perioder. Med det nye pusslaget ble oljemaling introdusert på muren med flere påfølgende fargelag i olje. Muligens skjedde ompussingen samtidig med at veggene ble panelt, noe som medførte endringer inn mot brannmuren. På den ene flaten er det benyttet glassfiberduk til bruk som armering. Duken ligger under siste malinglag. Brannmuren til venstre for pipeløpet har i en periode vært dekket av en kasse som ble bygget for å skjule gjennomgående rør. Kassen dekker en glattpusset brannmur med listverk langs ytterkant og ytterkanten av brystningen. Den er malt beige som vegg og brannmur. En av kassekantene ble dekket med glassfiber før den ble malt. Vinduene er som ellers i bygningen. Geriktene har i alle perioder vært malt som resten av treverket i rommet. Vindussmyg og vindu har vært holdt i lysere farger, som hvitbeige, lys grønnblå, mange hvite lag og lys brunbeige lag. Dørene er utformet som ellers i bygningen. De er i alle perioder malt som treverket ellers i rommet. I perioden med burgunderrøde vegger er denne fargen benyttet på profilene på ramtreet. Gulvet er dekket med et linoleumsbelegg. Tregulvet som ligger under var ubehandlet i en lang periode før det ble malt. Forslag til behandling, råd om valg av farger og malingtyper Alle foreslåtte fargelag beskrives med NCS-fargekoder i Tabell 5 (side 17). Tak og gesims har vært hvite og malt med limfarge. Dagens lateksoverflate beholdes som underlag for nytt oppstryk med hvit limfarge. Ved neste oppussing vaskes dagens limfargelag ned før nytt påføres, og unngår derved den lagvise oppbygningen av malinglag til tykke sjikt. 15

16 Figur 4. Speilet i rom 206. Foto datert Riksantikvaren. Figur 5 (til høyre). Tegning av speilet i rom 206. Udatert tegning av J. H. Berner. Riksantikvaren. Vegg. Det ses som uaktuelt å tilbakeføre rommet til veggens opprinnelig utseende med malt jutestrie. Det finnes bare små rester igjen av det originale jutetrekket, og en slik løsning vil medføre at det kraftige rupanelet må tas ned og nytt trekk strekkes opp. Endringene som panelet førte med seg preger i dag rommets karakter med et lavt relieff mellom veggtrekk og listverk. NIKU vil anbefale å tilbakeføre rommet til perioden da veggene ble kledt med panel og tapetsert, og at det blir laget en kopi av tapetet fra denne perioden. En tapetprøve oppbevares hos NIKU og er stor nok til at det kan lages kopi av mønsteret. Til kopieringen vil vi anbefale å ta kontakt med Christiania Tapet- og Papirverksted ved Victoria Brand. 16

17 Speilet tapetseres med samme tapet som på veggen. Halvstafflisten hører ikke til perioden, og benyttes derfor ikke. Speilet må få en bedre montering til veggen med beslag. Restaurering av speilet er beskrevet i vedlegg 4. Brystningen hvor fargen skulle illudere sandstein, males i en lys gråbeige linoljemaling. Brannmur. Kassen tas ned, og skader i pussen repareres. Muren males med hvit limfarge. Vinduene med smyg og gerikter males i samme lyse gråbeige linoljemaling som brystningen. Dør og dørgerikter males i samme lyse gråbeige linoljemaling som brystningen. Kassen som dekker de vertikale rørføringene langs nordøstre hjørne ved pipestokken må begrenses i størrelse. For at kassen skal synes så lite som mulig må den tapetseres og males som vegg og brystning, og gesimslisten trekkes rundt i øvre kant. Rom 208, 2. etg. Bibliotek Rom 208 og rom 209 har vært benyttet til bibliotek og lesesal. Åpningen mellom rommene er markert med en bred kant langs taket. En grunntegning fra rundt av J. Berner viser at åpningen har vært smalere enn dagens. Den tidligere åpningen kan anes ved vertikale og horisontal sprekk over dagens åpning, og viser at åpningen var høyere og smalere enn dagens. Hvordan åpningen har vært mellom rommene opprinnelig, er det ikke funnet belegg for. Det kan muligens ha vært en tofløyet dør mellom rommene som mellom rom 201 og 202, eller det kan ha vært åpent som mellom rom 108 og 109. Rommet har et fast, lavt skapinteriør under vinduet på sydveggen. De samme skapene er benyttet i rom 209. Resultatet av undersøkelsen med forslag til farger og malingtyper NIKU vil anbefale at skapinteriøret beholdes, og at rommet males i de fargene rommet hadde etter at innredningen ble satt inn. Innredningen er en del av bygningshistorien som viser Tabell 5 Rom 206: Farger, fargekoder og malematerialer Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Tak og gesims Hvit limfarge 0500-N Vegg Velourtapet i burgunder og beige, limfargetrykk Kopi Brystning Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R Brannmur Hvit limfarge 0500-N Innvendig vindu, smyg og gerikt Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Dør Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R Gulvlist Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R rommets funksjon som bibliotek og bør derfor tas vare på. Det er ingen datering på innredningen, men rent stilistisk kan den være fra slutten av tallet. Tabell 6. Tak og gesims har vært hvite og malt med limfarge. Dagens lateksoverflate mattes og beholdes som underlag for nytt hvit limfargeoppstryk. Ved neste oppussing vaskes det limfargelaget som nå påføres ned før nytt strykes på, og man unngår derved den lagvise oppbygningen av malinglag til tykke sjikt. Veggene var opprinnelig malt i en lys grå limfarge, men ble senere malt i flere omganger med gule farger både i limfargemaling og linoljemaling. Veggene har også hatt en varm brun farge. Strie og malt papp ble fjernet på 1970-tallet, noe som har medført at en del informasjon om farge- og tapetlag er borte. En malt sjablonert bord med eikeløv som løper langs gesimsen kom fram bak tapetlagene. Tabell 6 Rom 208: Farger, fargekoder og malematerialer Avskallingene i malinglaget langs nordvestre hjørne skrapes først for all løs maling før overflatebehandling. Veggene males i en lys gulbeige limfarge. Fast skapinnredning. Innredningen har vært holdt i lys brune og lyse grå farger samt hvite lag. Platen har i tillegg hatt en klar blå farge. Glassfiberstrien fjernes fra platen. Skapinnredningen males lys brungrå med lys gråbeige plate, samme farge som på vinduene. Vinduet har vært holdt i lys brune og lyse grå farger samt hvite lag. Gerikten har i tillegg vært blåmalt som platen over skapene. Vinduet males i lys gråbeige linoljemaling som stemmer tidsmessig med oppussingsperioden på slutten av 1900-tallet. Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Tak og gesims Hvit limfarge 0500-N Vegg Gubeige limfarge 0510-Y20R/1030-Y20R Skapinteriør Lys brungrå linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R Plate over skapinteriør Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Innvendig vindu, smyg og gerikt Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Dør Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Gulvlist Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R 17

18 Dørene og dørgeriktene Dør og dørgerikter har hatt fargene grå, lys blågrønn, oker, brun og hvit. Dørene males i samme farge som vindusgeriktene. Gulvlisten er ny, og det finnes ingen holdepunkter for tidligere farger på gulvlist i rommet. Gulvlistene ellers i bygningen er malt som brystningene, og det anbefales at listen males lik skapene. Gulv. Linoleumbelegget fjernes. Tregulvet slipes og grønnsåpebehandles. Rom 209, 2. etg., Bibliotek Rommet har vært benyttet til bibliotek. Åpningen mot rom 208 er beskrevet foran under rom 208. Rommet har som rom 208 et fast lavt skapinteriør. Skapene dekker hele nordveggen. Bak skapene er veggene heltrukket med strie fra gulv til tak. Den originale gulvlisten er intakt bare bak skapene. Resultatet av undersøkelsen med forslag til farger og malingtyper NIKU vil anbefale at skapinteriøret som er fra rommets periode som bibliotek beholdes, og at rommet males i de fargene rommet hadde etter at innredningen ble satt inn. Innredningen er en det av bygningshistorikken som viser rommets funksjon som bibliotek, og bør derfor tas vare på. Etter at den innledende fargeundersøkelsen var avsluttet, ble det veggfaste skapinventaret i rommet demontert. Veggene bak ble da frilagt for nærmere undersøkelser. Tabell 7. Tak og gesims har vært hvite og malt med limfarge. Dagens lateksoverflate beholdes som underlag for Tabell 7 Rom 209: Farger, fargekoder og malematerialer nytt hvit limfargeoppstryk. Ved neste oppussing vaskes dagens limfargelag ned før nytt påføres, og man unngår derved den lagvise oppbygningen av malinglag til tykke sjikt. Vegg. Veggfeltet bak skaprekken ble frilagt da skapene ble demontert for å omplasseres. Det første malte laget på veggtrekket er et lyst brunbeige lag linoljemaling. Veggene males gulbeige som var et av de første fargelagene etter at innredningen ble satt inn. Veggen har ellers vært holdt i fargene oker, grå, beige og brun. Veggen mot rom 210 har nyere trekk bestående av strie og malt veggpapp. Det er få fargelag på pappen. Det gjøres reparasjoner i det nyere trekket med revet papp som limes over revnene og sparkles lett over. Fast skapinnredning har vært lys brungrå, og har ellers hatt hatt fargene lys grå, varm brun og hvit. Innredningen males med linoljemaling i fargene lys brungrå med lys brunbeige plate, samme farge som på vinduene. Brannmuren ligger i sydøstre hjørne mot rom 208. Dagens pusslag er sekundær, og den har i flere faser hatt den samme fargeholdningen som veggene. Brannmurslisten langs venstre side har de samme fargelag som muren. Den opprinnelig murpussen ligger intakt under, og den originale muroverflaten var opprinnelig kalkhvittet. Brannmuren males lys gulbeige som veggen. Brannmuren har hatt fargene gråbrun, hvit og gul. Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Tak og gesims Hvit limfarge 0500-N Vegg Gubeige limfarge 0510-Y20R/1030-Y20R Skapinteriør Lys brungrå linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R Plate over skapinteriør Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R Innvendig vindu, smyg og gerikt Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Dør Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Gulvlist Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Vinduene har hatt fargene lys beige, lys brunbeige, lys oker, hvit. Vinduene males i lys brunbeige linoljemaling. Dørene og dørgeriktene males i samme farge som vindusgeriktene. Gulvlisten males i samme farge som skapene. Gulv. Linoleumsbelegget fjernes og tregulvet slipes og grønnsåpebehandles. Den originale gulvlisten som er fremkommet etter at skaprekken ble tatt ned vil bli undersøkt nærmere Møblering Som del av prosjektet fikk interiørarkitekt Kay Staaland i oppdrag fra Riksantikvaren å bistå med valg av møbler og gardiner i rom 206, 208 og 209. Oppdraget var å tilpasse innredningen til rommenes karakter og finne møbler som passet rommene i tid og miljø. Forslaget var å benytte gode stilkopier og er gjengitt som vedlegg 3. Rommene var satt i stand etter fargeholdningen fra tidlig til midten av 1800-tallet. Da resten av bygningen var preget av 1700-tall, ble det foreslått å velge møbler fra slutten av 1700-tallet. Et svensk firma som lager gode kopier etter eksakte oppmålinger og som er godkjent av Riksantikvarieämbetet i Sverige ble foreslått. Møbleringsplan Rom 209 skal benyttes til matsal. Det ble foreslått å benytte en type slagbord som ikke tar stor plass når det står sammenslått langs veggene, og hvor flere bord kunne settes sammen i store lengder ved behov. To av bordene har en avrundet klaff til å plasseres i endene av langbordet. Rom 208 kan brukes til utvidelse av langbordet. Overflødige stoler settes langs veggene som skikken var. Rom 206 kan benyttes til servering av kaffe etter middag. I de to sistnevnte rommene skal det ellers være tre sittegrupper, noen med runde bord i 72 cm høyde for å tilpasses stolene som skulle benyttes i alle rom. Stolene skal ha armlen i matsalen. Møbelstoffer og gardiner er foreslått. Forslaget til Kay Staaland ble godkjent av RA og FBT. Brukerne ved 18

19 Krigsskolen mente imidlertid at forslaget ble for dyrt og tok på eget initiativ kontakt med møbelleverandøren som leverte andre møbler til bygningen. Kay Staalands møbelplan ble forsøkt fulgt, men intensjonen i planen ble ikke forstått. Matsalbordet er nå et bord med tre innleggsskiver og med avrundete kortender slik at det ikke kan utvides ytterligere. Småbord i matsalen har for lav høyde og passer ikke til stolene. Utformingen av møblene er dårlige etterligninger av gustavianske stilmøbler; for spinkle og med for lys og ensformig lasering. Møbelstoffene er imidlertid gode. Konklusjonen er at møbelvalget ikke viser forståelse for et bevaringsverdig miljø. Det er derfor viktig å dra veksler på disse erfaringene for å unngå lignende resultat i fremtiden. Krigsskolens gamle bygning var gjennom hele 1700-tallet en av landets fornemste byboliger. Ikke minst var dette tilfelle etter Storms ombygging i 1760-årene og frem til Jess Ankers konkurs i Etter dette opphørte huset å fungere som et privat hjem, og få år senere ble bygningen tatt i bruk som offentlig institusjon. Bygningen er i dag et av svært få bypaléer som er bevart her til lands. I norsk sammenheng er interiørene blant de fremste i sitt slag fra denne perioden. Den samme høye kvaliteten har opprinnelig avspeilt seg i husets møbler, tekstiler og annet innbo. For å unngå lignende situasjoner i fremtiden, som den i rom 206, rom 208 og rom 209, bør det vurderes å få utarbeidet en helhetlig møbleringsplan for bygningen sett under ett, med retningslinjer for anskaffelse av møbler, tekstiler og annet innbo. I utarbeidelsen av en slik plan bør det trekkes inn kunsthistorisk kompetanse med spesialkunnskap om norsk innredningskunst i siste halvdel av 1700-tallet. En slik plan bør om mulig ta utgangspunkt i de dokumenterte historiske forhold. Mulighetene for å supplere de historisk viktige interiørene med innbo fra tiden eller kopier av tidsriktig inventar fra 1700-tallets Christiania bør vurderes. En slik plan vil bidra til å klarlegge hva det enkelte rom skal formidle/representere og på den måten bidra til å øke bevisstheten og interessen for Krigsskolens unike interiører. 2.2 Eksteriør Figur Fargeundersøkelser av fløybygningenes fasader med forslag til tiltak I 1972 ble veggene på paleet og østfløyen fargeundersøkt av Odd Helland. Deretter ble kalkpussen med alle fargelag hakket ned, og veggene samt sokkelen ble slammet med sement. Veggene ble malt gule, soklene malt lys grå og vinduene grå, alt med alkydmaling. Små rester av det originale pusslaget finnes imidlertid intakt langs gesimsen, langs taket og hjørnet mot sydfløyen. Figur 6. De enkelte bygningene i anlegget. Udatert oppmålingstegning av J. H. Berner. Riksantikvaren. 19

20 Dagens undersøkelser av puss- og malinglag ble gjort på syd- vest- og østfløyenes fasader inn mot bakplassen. Undersøkelsene ble utført av NIKU, og ny fasadebehandling ble gjort på grunnlag av undersøkelsene. Følgende bygningselementer ble undersøkt: Fasadenes originale pusslag og materialsammensetning. Fasadenes fargelag og malematerialer. Sydfløyens fasade: Vegg, sokkel, vindu, dør og port. Vestfløyens fasade: Vegg, sokkel, vindu, dør. Østfløyens fasade: Vegg og sokkel. 12 Registrering av fasadenes bevaringstilstand. Bygningenes utvendige fargehistorikk ble kartlagt gjennom fargeundersøkelser av fasadenes puss- og fargelag. Deretter ble alle malinglag på veggene fjernet med kjemiske malingfjerningsmidler ned til mineralsk underlag. Som dokumentasjon ble det satt igjen små kvadrater med alle fargelagene bevart. Etter avdekkingen viste det seg imidlertid at noen av kvadratene var satt av på sementreparasjoner og derfor manglet eldre fargelag. Treverk ble skrapt ren for løs maling. Fasadenes tilstand med skader og eldre reparasjoner kunne nå registreres. Fargeundersøkelsesmetode Metoden er den samme som beskrevet under innvendig fargeundersøkelse. Kalkfargelagene er fargekodet etter det svenske Riksantikvarieämbetets anvisning for blanding av kalkmelk og pigment (Kalkfärglikaren). 13 I reseptene anvises hvilken mengde pigment som benyttes i forhold til kalkmelk. Fargene på treverket er fargekodet etter NCS-S fargesystemet (Natural Colour System). Fargene presenteres i rekkefølge fra bunnmaterialet og opp til dagens lag. Sparkellag og grunningslag er ikke tatt med. De første fargelagene på syd-, vest- og østvegg var kalkbaserte. Senere fargelag ble utført med olje-, alkyd- og plastbasert maling. De yngre fargelagene er ikke blitt forsøkt knyttet opp mot kjente dateringer i bygningens historie. 20 Dokumentasjon av fargeundersøkelsen: Fargeundersøkelsen av de enkelte bygningselementene er dokumentert i skjemaform som beskriver stratigrafien på undersøkelsespunktene. Se Dokumentasjonsoversikt i Vedlegg 4. Sydfløyens fasade Sydfløyen av vinkelbygningen bygget på 1700-tallet, trolig samtidig med paleet. Pusset vegg og sokkel Avdekkingen viste at en god del av den originale overflaten var intakt under mange lag med maling. Teglsteinsveggen var overtrukket med et tynt, ujevnt og gjennomfarget pusslag i en lys gul farge. Avdekkingen av originalpussen viser også at vinduene på hver side av porten opprinnelig har vært brede portåpninger tilsvarende dagens port. Ifølge branntaksten fra 1827 var bygningen mot syd vært stall og fjøs, så med stallfunksjon virker det sannsynlig med tre porter inn i bygningen. Senere, med bruksendring av bygningen, ble åpningene redusert og vinduer satt inn. Døren vest for portene har sin opprinnelige størrelse. Alle reparasjonene på veggene er utført med sementholdig puss. Sokkelen er bygget opp av bruddsten. Det er lite rester av original puss på bruddsteinen som er ommurt med sement. Fargelag på vegg og sokkel På pussen ligger det ovenfor nevnte gjennomfargete gule finpusslaget, muligens er fargen fremkommet ved at det er brukt mursteinsmel laget av finknust gul stein. I laget finnes også rødbrune korn, trolig rød murstein. På det gjennomfargete gule kalklaget ligger et tynt, litt lysere lag med oppmalte mursteinsfuger. Fugene er svarte, sannsynligvis trekullsvart. De malte fugene følger stort sett fugene på mursteinsveggen under. Enkelte steiner mellom fugene er rødfarget, muligens med rød mursteinsmel. Figur 7. Den originale overflatebehandlingen er fotodokumentert i svart/hvit og dias, og områdene med fugetegninger er i tillegg kalkert av. Pussbehandlingen kan være en referanse til hvordan veggene på paleet har vært behandlet. I dag er de slemmet med sementpuss. Langs kanten i portåpningen inn til portrommet ligger et tykkere kalklag i samme farge som veggen, men uten oppstreking av fuger. Veggene ble deretter påført et tynt grålig kalkslammingslag. Over dette ligger et kalkpusslag med et lys gult kalkfargelag, et lag som gjenfinnes som det første overflatelaget på vestfløyens vegg. Deretter males veggene med linoljemaling, først med en mellommørk gråbrun, så brun og deretter følger mange lag i lys gulbeige og lys oker i forskjelline lyse nyanser. De siste lagene er malt med moderne, tettere plast- og alkydbasert maling. Det ser ut til å ha vært malt en ca. 120 cm høy brystning i flere omganger i partiet mellom portåpningen på sydfløyens fasade, langs muren mot vest inntil vestfløyens fasade. Sokkelen har få spor av original puss. Restene viser at pusslag og første fargelag er identisk med veggen, med tynn og bindemiddelrik kalkpuss med et lys gult kalklag over. Deretter følger en lys varm rødbrun kalkfarge. Neste lag er mørk gråbrun, og deretter lys gråoker. Sokkelen males så svart med linoljemaling. Etter dette følger lys gulbeige lag, mørk brun, mørk rødbrun, mørk varm brun, to lys okerlag, mørk brun, to gul okerlag og mørk brun. Malingtypene benyttet i malingstrukturen følger veggen. Etter det første kalklaget er det benyttet oljemaling fram til de siste lagene som er malt med moderne, tettere plast- og alkydbasert maling. Fargelag på vindu Vinduene er ikke originale. Muligens ble vinduene skiftet til dagens samtidig med paleets utskiftninger av vinduer rundt Det første fargelaget er et varm brunt linoljelag. Fargene på begge sidefløyenes vinduer er de samme. Vinduene beholder en mørk brun farge i 4-5 lag, før fargen skifter til lys beigeoker i 2-3 lag. Deretter følger noen okerfargete lag med plast- og alkydbasert maling. Fargelag på dør Den tofløyete døren har olivengrønn oljemaling i bunnen. Deretter følger mørk brungrønn, mørk brun, rødbrun,

21 Det ligger kun tre malinglag over sementpussen. Første lag over kalkmørtelen er et lys gråbeige kalkfargelag. Deretter følger et svart oljefargelag, mørk rødbrun, rødbrun, brun, mørk brun. Deretter følger malinglag med moderne malingtyper, i beigeoker, sementmørtel, gul oker, grålig oker, oker. Fargelag på vindu og dør Første fargelag er en brun oljefarge. Vinduene beholder brunfargen i fire til fem lag, før to til tre lys beigeoker lag. Deretter følger malinglag med moderne malingtyper i okerfarger. Figur 7. Fugestreker. Foto Birger R. Lindstad brune lag, og tre nyere grå lag med plast- og alkydbasert maling. Fargelag på port Portens første fargelag er mørk varm brun linoljemaling tilsvarende fargen på vinduene. Deretter følger fargene rødbrun, gråbrun, mørk brun, lys grå, grå, lys grå som er dagens lag. Det er benyttet samme type maling på porten som på vinduene. Vestfløyens fasade Bygningen mot vest ble satt opp i Pusset vegg Etter avrensingen av malinglagene ned til pussunderlaget, viste det seg at det bare var noen mindre veggfelt igjen av den originale pussen. Den har under en oppussing blitt hugget ned og erstattet med en glatt sementholdig puss. Årsaken til en så omfattende reparasjon må være at den originale pussen har vært svært dårlig. Feltene med originalpuss finnes på den korte sydveggen og på muren mellom sydveggen og sydfløyen. Pussrestene viser en kalkbasert puss med mye sandtilslag. Pusslaget er tykkere enn sydfløyens pusslag. Det er store klumper med ublandet kalk i pussen, noe som tyder på at mørtelen har blitt plassblandet, og hvor ulesket kalk har blitt lesket sammen med sandtilslaget. Ulesket kalk og vann danner høy varmeutvikling. Mørtelen som blandes er varm og er en metode som ble benyttet til å forlenge arbeidssesongen på. Fargelag på vegg og sokkel Alle malinglagene er bevart på restene av originalpussen. Over pussen ligger et lys gult og kalklag. Deretter følger et lag lys grå kalkfargelag. Deretter et lag tynnpusslag med en blek gul kalkfarge. De neste lagene er malt med linoljemaling i fargene mellommørk gråbrun, brun og deretter følger mange lag i lys gulbeige, lys gråbeige og lys oker i litt varierende nyanser. De siste lagene er malt med moderne, tettere malingtyper som plast- og alkydmaling. Østfløyens fasade Østfløyen av vinkelbygningen er bygget inntil paleet. Akvarellen fra 1824, malt av major Eckhoff (figur 2), viser en del av østfasaden mot paleet med lys sandsteinsfarget vegg, mørk brun eller svart sokkel, og hvite vinduer og takgesims. Pusset vegg Det er lite igjen av original puss på vegg og sokkel. I 1970 ble hovedbygningen og østfløyens fasader renset for puss- og malinglag ned til teglsteinsveggen for nærmere undersøkelser. Fasadene ble deretter dekket med et 0,5-1 cm tykt sementslammingslag og malt med alkydoljemaling. En smal kant langs sydøstre hjørne av østfløyens fasade står ennå igjen, og det er tatt ut prøver av puss- og malinglag til bruk som sammenligningsmateriale for undersøkelsene av sydfasaden som er samtidig. Fargelag på vegg og sokkel Det er tatt pussprøver fra en smal rest av originalpusslaget ved sydøstre hjørne. Pusslaget er tykkere enn laget på sydveggen. Prøven viser en homogen mørtel med ren kalk som bindemiddel iblandet ren kvartssand. På pusslaget ligger et kalklag innfarget med knust gul murstein som sydfløyens vegg. Over originallaget følger et gulbrunt lag. De følgende lagene er alle med linolje som bindemiddel og ser ut til å tilsvare sydfløyens farger. De siste lagene er malt med moderne, tettere malingtyper som plast- og alkydmaling. 21

22 Det er kun funnet små rester på sokkelen; litt kalkpuss med originalfargen og litt av de overliggende lagene. I bunnen ligger en lys rødbrun kalkfarge, deretter en mørk gråbrun og så et lag svart. Resten er sementmørtel samt de nyere fargelag i grånyanser som ligger over sementmørtelen. Forslag til behandling NIKU foreslår at de aktuelle fasadene males i de fargene og med malematerialene fasadene fikk da vestfløyen ble bygget til anlegget. Hele anlegget ble da trolig ensartet fargesatt. Arbeidet forutsetter riktig valg av materialer og utføring, slik at veggens opprinnelige struktur opprettholdes. Pussmørtelen består av ren kalk i- blandet fin kvartssand. Vestveggen behandles med et kalkslemmingslag over dagens 1800-talls sementpusslag. De kalkpussete veggene og soklene kalkmales. Kalkmalingen består av kalkmelk iblandet pigment. Linoljemaling anvendes på bygningselementene i tre. Gesimsen males i veggfargen med linoljemaling. Fargekoder og blandingsforhold beskrives under Vedlikehold, pkt Utvendig kalkpussarbeid bør utføres i perioden fra 15. april til 15. september for at karbonatiseringsprosessen skal forløpe uten at den stoppes av frost. Utbedringen av skader i veggene, påføring av ny puss og overflatelag beskrives under kapittel nr. 3 Rehabilitering, pkt Råteskader i tak En visuell inspeksjon av området rundt fremskutt midtparti og arkene er foretatt av Mycoteam, med tanke på registrering av synlige tegn til skader forårsaket av råtesopp. Bakgrunnen for inspeksjonen var at det i forbindelse med rehabiliteringsarbeidet ble oppdaget råtesoppskader i utvendige trekonstruksjoner i øvre del av fasaden mot gårdsrom. Materialprøver ble tatt med for analyse. Tabell 8. Skadeomfang ble beskrevet så langt det var mulig, og anvisning til nødvendige utbedringstiltak ble gitt. Lukkede konstruksjoner er ikke åpnet for kontroll, men steder hvor dette anbefales er beskrevet i rapporten. Skadeområdene er fotodokumentert. Undersøkelsene viste gamle omfattende skader av kjellersopp, tømmersopp og barksopp på innmurte trematerialer og utvendig belistning i overgangen vegg/tak i forbindelse med kilrenner rundt det fremskutte midtpartiet på fasaden, samt på alle andre synlige trematerialer i dette området. I tillegg ble det observert gamle råtesoppskader på undertaket på arkene på begge sider av bygningen. Skadene må avdekkes videre og utbedres som anvist i rapporten. Skadegjørere Kjellersopp (Coniophora puteana) Trolig den vanligste råtesoppen som forekommer som skadegjører i bygninger. Soppen forårsaker skader på materialer som utsettes for vedvarende høy fuktighet / lekkasjer. Er angrepet først etablert, krever soppen imidlertid svært lite fuktighet for at skaden skal kunne videreutvikle seg. Lokalt kan soppen forårsake omfattende skader, men den har liten evne til å spre seg. Tømmersopp (Antrodia sp.) En vanlig skadegjører på materialer som utsettes for høy fuktighet/lekkasjer, gjerne i kombinasjon med høy temperatur. Barksopp (Corticiaceae) Forekommer som skadegjører på materialer som utsettes for høy fuktighet / lekkasjer, eller som sekundær skadegjører på materialer som er angrepet av andre råtesopp (vednedbrytende sopp). Skadeårsak De registrerte råtesoppskadene har trolig oppstått som en følge av lekkasjer over lengre tid i forbindelse med kilrenner rundt fremskutt midtparti og ved lekkasjer gjennom yttertaket på arkene. Tiltak Skader av kjellersopp og tømmersopp utbedres ved at all fukttilgang stanses, og råtesoppskadete materialer skiftes med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. Det er derfor viktig at angrepet avdekkes i sin helhet før utbedringene utføres. Det er ikke nødvendig med bruk av noen form for kjemikalier. I de fuktutsatte områdene rundt fremskutt midtparti anbefaler vi på det ster- Tabell 8 Resultater av soppanalyser Prøvenr. Prøvested Type Resultat /1 Ytre innmurte rem venstre side ved fremskutt midtparti mot bakgård. Treprøve. Kjellersopp /2 Indre innmurte rem venstre side ved fremskutt midtparti mot bakgård. Treprøve. Tømmersopp /3 Innsiden av utvendig trelist venstre side ved fremskutt midtparti mot bakgård. Treprøve. Barksopp /4 Ytre innmurte rem venstre side ved fremskutt midtparti mot bakgård. Treprøve. Kjellersopp /5 Utvendig list venstre side ved fremskutt midtparti mot bakgård. Treprøve. Kjellersopp /1 Svill oppå muren bak utvendig list, høyre side ved fremskutt midtparti mot bakgård. Treprøve. Kjellersopp /2 Takbord innerst på venstre side av venstre ark mot bakgård. Treprøve. Gammel råtesoppskade og svertesopp /3 Utvendig trelist høyre side av venstre ark mot bakgård. Treprøve. Tømmersopp. 22

23 keste at også gulvbjelker og taksperrer/stikkbjelker kontrolleres for eventuelle skjulte hussopp-/råtesoppskader. Konstruksjonen i Tollbugata 10 med teglstein og trebjelkelag er en konstruksjonstype som ofte er utsatt for biologiske skader. Dette har flere årsaker: Trematerialene har sitt opplegg inne i tykk teglsteinsvegg, og dette medfører at en oppvarming (ute- og innetemperatur) går sakte. Veggen har stor evne til å holde på fuktighet, og små temperaturvariasjoner medfører en meget langsom uttørring hvis oppfukting har funnet sted. I Tollbugata 10 har det pågått lekkasjer i forbindelse med kilrenner over lengre tid, noe som har ført til oppfukting av de innmurte trematerialer. En av de mest vanlige råtesoppene i denne type bygninger er ekte hussopp. Ekte hussopp må ha et basisk materiale (kalk, stubbloftleire) for å kunne vokse og utvikle seg. Soppen skiller ut oksalsyre (ph 1,5) som må nøytraliseres for at soppen skal trives. Det porøse murverket lar seg lett gjennomvokse av soppmycel (dvs. «sopptråder»). Spesielt har ekte hussopp stor evne til å vokse igjennom slike teglsteinsvegger, og soppen kan frakte vann og næringsstoffer over flere meter murverk uten at det er trematerialer til stede. På bakgrunn av dette anser vi det som svært viktig å kontrollere innmurte trematerialer, det vil si taksperrer og gulvbjelker på loftet, samt bjelker i etasjeskillere mellom alle etasjene for eventuelle skjulte hussopp/råtesoppskader. 2.3 Arkeologisk overvåking Det ble gravd grøft ned til deler av hovedledningstrasè for vannledning i Tollbugata samt gravd inne i gårdsrommet for inntak til bygningen. Dybden var på maks 1,6 m, og gravingen skjedde i en i eksisterende ledningsgrøft. All graving som utføres innenfor Kvadraturen skal gjennomgå arkeologiske undersøkelser for om mulig å innhente opplysninger om den etterreformatoriske byutviklingen. Hovedbygningen fra 1760 er bygget på en tomt som inneholder deler fra bebyggelse fra Christianias grunnleggelse i Det meste av renessansebyen er borte, men på denne tomten kan det fortsatt finnes spor. Det kan blant annet finnes gamle vannrør av hule tømmerstokker. På oppdrag av Riksantikvaren ble det utført arkeologisk overvåking av NIKU. Overvåkingen ga ingen funn Rehabilitering 3.1 Interiør Før de innvendig arbeidene ble satt i gang, ble tapetene og de malte veggtrekkene tildekket med plast, gulvene belagt med plater og faste møbler, som speil og konsollbord, ble kasset inn Snekker- og tømrerarbeider Treinteriør. Reparasjoner av skader og sprekker i treverket ble utbedret ved at tilpassede trestykker ble limt inn i skadene. I rom 104 og 106 ble nye garderobehyller montert. Eksisterende vindusbenker med underskap i rom 208 og 209 ble demontert for tilgang til oppussing av gulvet og til montering av el-føringer. Oppussingen innebar fjerning av linoleumsbelegg og sliping av underliggende tregulv. Ved remonteringen av den tidligere sammenhengende skaprekken ble det nå åpnet for plass til panelovner under vinduene, og skapene ble derfor plassert mellom vinduene. De tiloversblevne skapene ble montert langs østveggen sammen med et nyprodusert skap. Nye fotlister ble montert mellom smygene under benkerekken. Benkeplaten ble lagt langs nord- og østvegg som tidligere. Metallrister i benkeplaten ble fjernet og erstattet med treverk tilpasset utsparingen. I rom 210 ble det gamle kjøkkeninteriøret revet og nytt kjøkken av type HTH Design Bøk ble montert. Dører. Dørene mot trapperom samt dør mellom rom 205 og 208 er av branntekniske hensyn opprustet med fjærhengsler og tetningslister. Det ble montert brannklassifiserte dører El 60 S 990 x 2090 mm i rom 006, El x 2300 fra kjeller til trapperom B. I 1. og 2 etg. i trapperom B til sidefløy er det satt inn El 60 S dører til sidefløyen. Dørene til trapperom ble justert og tettet til med neopren tettelister i innfreste spor i dørblad for å bedre dørenes røyktetthet. Til hvert dørblad er det montert tre hengsler hvor den midterste ble erstattet med en kopi utstyrt med fjær. Innfelling av nytt trestykke i skade på dør i rom 103 som fører inn til rom 105. Montering av nye innerdører og i garderoberommene 104 og 106. Ny dør inn til rom 210 ble satt inn. En skade i døren mellom rom 103 og 105 er reparert ved at skadet treverk er fjernet og et nytt trestykke er felt inn. I alt 22 stk demonterte hengsler er lagret og skal benyttes til å erstatte slitte hengsler. Dørpumpe på inngangsdøren males. Messingbeslag står umalt, stålbeslag males. Gulv. Gulvbord og gulvlister ble demontert for å installere tekniske føringer under disse. Gulvlistene ble deretter remontert mens det ble lagt ned nye bord i gulvene. For å få bordene på plass ble undersiden av fjæren saget av. I rom 101 var sprekkene mellom gulvbordene sparklet. Flere steder har sparklet begynt å løsne, og det ble nå fjernet. Sprekkene står nå åpne, og det er forslag om å legge ned trelister i sprekkene. Tre gulvbord og en terskelplate ble skiftet ut i rom 201 på grunn av slitasje. To gulvbord ble skiftet ut i rom 202. I rom 206, 208 og 209 ble gulvbelegg med underlag fjernet ned til tregulvet. Gulvene ble deretter slipt. En terskel ble skiftet i rom 206. I overgangen mellom rom 208 og 23

24 209 var det benyttet avretningsmasse. Dette ble nå fjernet og nye gulvbord lagt på tvers av det eksisterende gulvet. Lakkerte tregulv fikk lakken fjernet ved sliping. I første etasje i rom 100 ble gulvflisene fra 1970-tallet fjernet, og det ble i stedet lagt skifer. Vegger. I kjellerrom 006 er det satt opp vegg m/dør av stenderverk og gipsplater til el-tavle og sprinkler. Vegg m/dør i korridor i sidefløy i 2. etg av er satt opp av stenderverk av tynnplateprofiler med gips på hver side. En eldre innkassing av rør i rom 206 ble revet og ny innkassing bygget. Garderobe. Garderoben i rom 104 og 106 fra 1970 ble revet. Gulvbelegg og undergulv av plater lagt på bærende underlag og himling ble revet. Nyoppført garderobeanlegg har stenderverksvegger av tynnplateprofiler med gipsplater. Nytt oppforet gulv ble lagt i toaletter og el-tavle. Nye himlinger ble satt opp i toalettene med en bærekonstruksjon av gipsplater. Det ble laget hull for elektrobokser og armaturer i takhimlingen. Spikerslag for innfesting av sanitærutstyr ble montert på veggen etter anvisning fra rørlegger. Inspeksjonsluker ble laget i himling og vegg. Nye garderobehyller er montert. Anretningskjøkken. Eksisterende kjøkkeninnredning, gulvbelegg og undergulv, kledning på vegg mot rom 110, lettvegg, innkassing og himling ble revet. Ny vegg av gipsplatete stenderverk med tynnplateprofiler ble satt opp, og rommet fikk ny himling og oppforet gulv. Bygningsmessige arbeider VVS. Det er foretatt hulltaking gjennom vegger, etasjeskiller, i dekket av trebjelkelag og stubbeloft for rørgjennomføringer. Det er laget slisser for videreføring av rørføringer. Åpninger er etter gjennomføring av kanaler og rør tettet igjen. Hullene er tettet med godkjent brannmasse. Dekket er etterfylt med steinull der hvor stubbloftfyllet har rent ut ved hulltakingen. I branncellebegrensende konstruksjoner er det tettet med typegodkjent system for branntetting. Bygningsmessige arbeider EL. Alle gulvlister, dør- og vindusgerikter ble demontert for installering av tekniske 24 føringer. Det ble laget utfresinger for plass til kabelkanaler for el-føringene. Listene ble deretter remontert. For føringer forbi dørterskler ble dekklisten på terskel demontert for å føre kanalen bak denne. Gulvlistene er montert med stjerneskruer med linsehode slik at listene er lett demonterbare. I rom med nedforete himlinger er det lagt skjult røranlegg. En nødvendig slissinger gjort i trekonstruksjoner som sviller og spikerslag for innføring av rør. I plater og paneler er det skåret nøyaktige hull for bokser, lysarmarur m.v. I gipsplatevegger er rør skjøtet fram til bokser og skap. Skjøtingen er utført av el-installatør. Bygningsmessige arbeider for brannsikringsanlegg. Det er foretatt hulltaking gjennom vegger og etasjeskiller og slissing for videreføring for sprinklerrør og brannmeldere. Det er laget demonterbare utforinger ved terskel til rom 202 for inspeksjon av skjøter i sprinkelrør. Det er foretatt hulltaking for kabelføring til detektor i vegger og dekker Behandling av tregulv Forbehandling: Bordene ble vannbeiset for å få fibrene til å reise seg og deretter slipt før grønnsåpebehandling. Grønnsåpeblandingen besto av 10 l vann tilsatt 1 l grønnsåpe. Blandingen viste seg å være for tynn, og behandlingen må gjentas for å få en tilfredsstillende porefylling av treoverflaten (vedlegg 6) Gjørtlerarbeider Restaurering og produksjon av hengsler til innvendige dører: 16 stykker fjærhengsler i messing er laget etter demontert hengsel fra bygningen, med dreid messingavslutning i topp og stålavslutning i bunn. Det har senere vist seg at de fleste dørene har stålavslutning i bunn, og at det oversendte hengselet er atypisk for bygningen. Nye messingavslutninger kan senere lages. Det er et omfattende arbeide å endre da de nye hengslene er remonterte i karmen. Verkstedet har to messinghengsler (prøver) hvor topp er i messing og bunn er i stål, og ett hengsel i stål. På tre dobbeltdører er hengslene i stålutførelse, og verkstedet anslår dem til å være av nyere dato enn de resterende hengslene på grunn av produksjonsmåten. Det viste seg å være vanskelig å lukke dørene med de gamle låskassene, og noen ble byttet til nye. Endringene er synlige. Gamle låskasser ble lagret sammen med hengslene Mur-, puss-, stukkog flisarbeider Tak. Taket i rom 101 var i dårlig forfatning, og det ble laget fester med skruer i kryssmønster. Det ovale ornamentet ble også festet med skruer. Profilene på brannmuren ble utbedret. I de resterende rommene i bygningene var det mindre skader i tak og hulkilgesims som sprekker og utfall. Disse ble utbedret. Alt løst gods ble først fjernet, og reparasjonene i sprekker og utfall i ble utført med gipsmørtel. Det ble gjort en ny trekking av profillist langs sidene på brannmur i rom 204. I rom 101 ble en tynn glassfiberduk i taket og på gesimsen fjernet, og taket ble skrapt grundig ned. Ujevnheter ble slipt ned og profilen i oval stukkdekor renset og strammet opp. De resterende rom med stukk i tak og gesims ble skrapt bare der det var løs maling. Dagens overflater er malt med lateks. Flatene ble vasket rene og overstrøket med limfarge direkte på latekslaget. Ved neste oppmaling vil limfargen vaskes av før nytt strøk males på for å forhindre at det dannes tykke malinglag på overflaten og at stukkmodelleringene gror ytterligere igjen av malinglag. Rustgjennomslag fra spikre i pussen ble isolert med shellakk. Gesims. Skader i stukkgesimsene og setningsskader i alle hjørner ble utbedret. Større skader som dype sprekker ble reparert med gipsmørtel i nivå med flaten rundt, og smale sprekker ble injisert med gipsvelling. Stygge sparklinger ble pusset ned og flatene renskrapet for løs maling. Vegg. Strukturmaling på veggene i hovedtrapperommet (100) ble fjernet ned til kalkpussen med kjemisk avrensing. Løs puss ble hugget vekk og reparert med kalkmørtel. Føringer for rør ble frest ut i pusslaget og teglveggene, og brannslangeskap ble innfelt i teglveggene i 1. og 2. etg. I rom 110 ble

25 bom og løst gods i veggpuss hugget ned og reparert med kalkmørtel. I trapperom B er veggene i pusset bindingsverk. Her ble løs puss hugget bort og reparert med kalkmørtel. Vegger på toalettene i rom 104 og 106 samt i rom 210 ble kledd med fliser. Brannmur. Utbedringer er gjort ved at utfall er renhugget for løst gods og ujevnheter etter stygge sparklinger pusset ned. Reparasjoner i sprekker og utfall er utbedret med kalkmørtel. I rom 101 ble brannmuren renset ned til kalkpussunderlaget. Gulv. I rom 100, hovedtrapperom, 1. etasje, ble det flislagte gulvet fra 1970-tallet hugget opp, og mørtel- og limrester ble fjernet ned til undergulvet. På dette ble natursteinplater, Ottaskifer i formatet 30x30, limt på varmeledende ABS sparkelmasse med varmekabler. Kablene lagt av el-installatør. Gulv på toalettene i rom 104 og 106 ble flislagt. Bygningsmessige arbeider VVS. Boring av huller ble først merket opp av teknisk entreprenør før snekkerne utførte boringsarbeidet. Åpninger i vegger med lydkrav ble tettet etter gjennomføringen av kanaler og rør. Åpninger i branncellebegrensende konstruksjoner ble tettet med typegodkjent system for branntetting. Det ble utført åpning og gjentetting av huller for sprinkelanlegget. EL. Det ble slisset spor i veggene til elektrorør, elektrobokser og elektroskap. I hovedtrapperommets gulv i 1. etg. ble det støpt inn varmekabel forlagt i 20 mm støpemasse. Brannsikringsanlegg. Hulltaking og skisser for føringer av anlegget samt gjenmuring Maler- og tapetserarbeider Fargene og malematerialene som er benyttet er basert på NIKUs fargeundersøkelser. De benyttede fargekodene er beskrevet i kapittel 2, avsnitt Forbehandling Tapetserte vegger og tregulv ble tildekket med plast før behandling. All løstsittende maling ble skrapt og ujevne overflater pusset til et jevnt og akseptabelt underlag for ny malebehandling. Langs avskallet maling ble malinglaget slipt ned til 0-nivå i overganger maling og tre. Et akseptabelt renhetsnivå for ny malebehandling ble vurdert og godkjent av Klaveness & Bratfoss AS, RA, FBT og NIKU. Skader i treverket ble utbedret med linoljekitt, men ikke over skjørter i treverk hvor det vil danne seg nye sprekker etter hvert. I rom 101 ble alle malte flater renset for maling og sparkel helt ned til underlaget. Dette ble bestemt da det viste seg at malingen på treverket hadde svært dårlig heft til underlaget, og det hadde oppstått luftblærer mellom treverket og malinglaget. Malingen ble her fjernet ved bruk av Speedheater infrarød bestråling. Bestrålingen myknet malinglaget, som deretter kunne skrapes av. Overflaten ble slipt i vedretningen, støvrenset og vasket med salmiakkvann. Mindre skader ble kittet med linoljekitt. Kanten rundt tapetsert veggfelt mot syd og vest i rom 201 var kraftig sparklet. Veggen besto ikke av et rammeverk rundt et tapettrekk som i de resterende rom, men tapettrekket var festet direkte på rupanelveggen bak. Deretter var det laget en rammekant rundt trekket ved hjelp av glassfiberstrie og sparkel som skulle illudere treramme. Da rammen av sparkel og glassfiberstrie ble fjernet, ble rupanelet eksponert med brede sprekker mellom bordene. De horisontale kantene over og under trekket ble nå dekket til med en tynn plate i riktig bredde og malt for å dekke sprekkene. Overflatebehandling Maling av treverk: På avrensete flater av eldre treverk og på nytt treverk ble det grunnet med fortynnet linoljemaling. Det ble deretter malt med tre strøk linoljemaling. Malingen ble påstrøket med pensel i treets vedretning. Maling på gipsplatekledning: Gipsplatevegger i garderobe ble flekksparklet og skjøtsparklet, glassfiber opplimt før veggene ble malt med to strøk linoljemaling. Treverket i rom 203 var malt i tre gråfarger. Det ble bestemt å male treverket i samme lys grå som i de resterende rom. Malte hengsler og låskasser ble renset for å få fram metallet. Tapetsering: I rom 206 ble alle overliggende tapet- og strielag fjernet ned til panelet. Veggene over brystningen ble tapetsert med en kopi av et eldre velourtapet som ble funnet under mange maling- og tapetlag. Det frilagte rupanelet ble deretter strielagt. Strien ble stiftet til veggene langs listverk, og i tillegg ble de enkelte striebanene sydd sammen av jutetråd. Over dette ble maskinpapir limt til strieunderlaget før kopien av det gamle tapetet ble satt opp. Kopien er laget av Oslo Tapetfabrikk AS. Velourtapetet beskrives nærmere i avsnitt Maling av pussete vegger: Forbehandling: Veggene i hovedtrapperommet ble i 1970 malt med alkydmaling på nyere sementpuss. Det ble bestemt å fjerne alle overliggende lag med maling og sementpussen ned til original pussoverflate. Malingen ble fjernet med organisk malingfjerningsmiddel. Løs puss ble hugget vekk, skaden renset for løse partikler og reparert med kalkmørtel. Overflatebehandling: Før maling ble nye og sterkt sugende flater grunnet med limoppløsning for å begrense porøsiteten. Veggene ble deretter malt med temperamaling i to strøk. Fargene ble valg på grunnlag av fargeundersøkelser. På jevne flater ble det benyttet malerrull, på ujevne flater ble det benyttet pensel som ble strøket én vei. Maling av tak- og brannmurer: Forbehandling: I alle rom ble alt løstsittende skrapet av og skader utbedret med kalkmørtel og gipsmørtel i tak og gesims. Glatte flater ble vasket med salmiakkvann. I rom 101 ble malingen fjernet ned til pussunderlaget. Malingen ble hovedsakelig fjernet ved å skrape den av mekanisk. I tillegg ble det stedvis benyttet malingfjerningsmiddel. Overflaten ble deretter vasket for å fjerne løst støv og rester etter kjemikalier. Overflatebehandling: Nye, sterkt sugende flater ble grunnet med limoppløsning for å redusere innsuging. Forurensete flater ble i tillegg grunnet 25

26 med 10% grønnsåpeløsning som så ble strøket på med 10% alunoppløsning. Flatene ble deretter malt med limfarge. Limfargen ble sprøytet på taket, og på brannmuren ble det benyttet pensel som ble strøket én vei Elektroarbeider Det elektriske anlegget ble i det vesentlige lagt i skjult installasjon med hovedføringer i skjulte føringskanaler bak listverk, tak, vegger og gulv. Der det er eksisterende skjulte rør er disse benyttet. Det ble slisset spor i veggene til elektrorør, elektrobokser og elektroskap. Over de nedforete himlinger i toalettene i rom 104 og 106 ble det lagt skjult røranlegg. Rør, bokser, stikkontakter m.v. ble montert. På brystningene under vinduene i kontorene ble det lagt utenpåliggende horisontale kabelkanaler for innmontering av stikkontakter for el-kraft og tele. Det ble gjort mindre hullføringer for fremføring og feste av kabler, apparater samt hulltaking i kabelkanal for avgrening til stikkontakter og ovner. Disse ble utført av elektroentreprenør, de resterende ble utført av bygningsentrepenør. Etter montering av føringer i mur, ble rør og bokser murt igjen med kalkmørtel av bygningsentrepenør. I hovedtrapperommet i 1. etg. ble det støpt inn varmekabel i gulvet Rørleggerarbeider Det ble foretatt hulltaking gjennom vegger og etasjeskiller og slissing for videreføring for rørføringer. Boring av huller for gjennomføring av rør ble merket opp av teknisk entreprenør, mens hulltakingen, slissing og den senere tettingen ble utført av bygningsentrepenør. Arbeidet beskrives nærmere i kapitel 4 Tekniske installasjoner. 3.2 Vinduer Utvendige og innvendige vindusrammer ble demontert fra karmene og fraktet til et midlertidig vindusverksted etablert i rom 110. Vinduene er i eik (karmene) og furu (rammene). I rom 110 er det metallvinduer med faste og hengslete ruter i rammer av stål/jern. Disse ble ikke demontert fra karmene, men behandlet på stedet. 26 Forbehandling All maling ble fjernet på ytterrammer og utvendig karm inntil fals. Reparasjoner i karmer ble utført på stedet. Innvendige karmer fikk all løstsittende maling fjernet. Innervinduer ble demontert og pusset i plasttelt ved rom 110. Utvendig ble vinduene pusset med vinkelsliper. Vindusbeslagene som var malt ble demontert, renset og varmebehandlet med linolje før ny montering. Rustne spiker og skruer ble skiftet ut. Smidde spiker ble erstattet med nyproduserte smidde spikre. Rammene ble utbedret ved at løse hjørner ble limt, og råteskadete deler ble skiftet ut med nytt trevirke. Nye og gamle deler ble skjøtet og limt. Det ble montert tetningslister på innvendige rammer. Glassene ble demontert og renset. Sprukne glassruter ble skiftet ut med Kulturglass. Vinduene har fått tetningslister der det har vært teknisk mulig. Overflatebehandling Trevinduer: Vinduene har fått samme farge inne og ute. Karmer og vindusrammer ble grunnet med fortynnet linoljemaling. Vinduer og karmer ble deretter malt med to strøk linoljemaling. Metallvinduer: Metallvinduene i rom 110 ble etter avrensing av løst materiale behandlet med et korrosjonshindrende grunnstrøk. Det ble sparklet med linoljekitt og deretter malt med to strøk linoljemaling. 3.3 Eksteriør Paleet. Takarbeider Det ble påvist råteskader i taket inn mot bakplassen. Disse ble registrert og utbedret. Skadene er dokumentert gjennom tegninger av de skadete konstruksjonene og oppriss av utbedrede konstruksjoner. Det er i tillegg gjort omfattende fotodokumentasjon av råteskadene og en fotoserie som beskriver arbeidsforløpet av utbedringene. Det ble gjort utbedringer av fem arker mot Dronningens gate, to arker mot Tollbugata, to arker mot gårdsrom og gesims med møne mot gårdsrom. Taksten og mønebord ble demontert og råteskadete materialer ble utbedret eller erstattet av nytt virke av samme dimensjon. Bærende sperreender ble skjøtet. Råteskadete deler av taksperrer ble skiftet ut og utstikksbjelker ble erstattet med nye i full lengde. Forankringsjern ble benyttet til å binde sammen originale og nye deler. Taket ble utbedret med ny papp og sinkbeslag. Det skal på sikt gjøres ytterligere undersøkelser av taket Paleet og fløybygninger. Malerarbeider på treverk Gesimser og karnapper ble skrapt ned til bart treverk, grunnet med fortynnet linoljemaling og malt med to strøk linoljemaling. Porter, dører og vinduer på syd- og vestfløyens fasader ut mot bakplassen ble behandlet på samme måte. Fargene beskrives under avsnittet Porten var svært oppskrapet og skadet etter inn- og utkjøring. Skadene har oppstått både før og under rehabiliteringen. Porten ble tatt ned for oppussing. Skadete deler ble erstattet, og porten ble malt i fargen fra Renner, nedløp og beslag i metall ble malt med linoljemaling Fløybygningene, puss- og overflatebehandling av fasadene Det utvendige kalkarbeidet Utvendige kalkarbeider bør legges til den frostfrie perioden i året, da kalk trenger en viss temperatur for at herdingsprosessen (karbonatiseringen) skal fungere. Av tidsmessige årsaker ble det utvendige kalkarbeidet i Tollbugata 10 likevel satt i gang høsten Det ble utført i perioden fra september til november. Ettervanning ble gjort med kalkvann ca to ganger daglig mellom 6. og 30. desember avhengig av relativ fuktighet og temperatur. For å beskytte kalkflatene mot frost, ble det rigget opp plasttrukket stillas foran fløyene. Plastteltet ble satt opp 4. oktober og nedrigget 17. januar Luften i teltene ble varmet opp med anleggsovner, og temperaturen lå fra +5 til 15 C. Noen steder hvor duken var utett ble det målt minusgrader. Utetemperaturen i store deler av perioden viste seg imidlertid gunstige med temperaturer som holdt

27 seg over frysepunktet. I januar 2000 ble det foretatt karbonatiseringsprøver av pussen som viste at kalken var ferdig herdet, og teltene ble tatt ned. Under arbeidet med malingfjerning og pussbehandling ble vinduer og dører tildekket med plast. Løs sten og puss, tynn sementpuss over originallag og nyere reparasjoner ble fjernet, og overflaten kostet ren for løse partikler. Skadene ble deretter utbedret med kalkmørtel og biter av knust teglstein i dype sprekker. Pussutbedringer fikk stå og herde en uke innen veggen ble ompusset. Sydfløyens vegg: Fjerningen av eksisterende malinglag ned til pusslaget viste at det har vært gjort omfattende reparasjonsarbeider i veggene tidligere, og det er blant annet benyttet sementholdig puss. Sementreparasjonene i veggen ble nå hugget av. En større sementreparasjon på veggen over buen inn til portrommet ble beholdt. Over reparasjonen har veggen brede diagonale setningssprekker. Å fjerne reparasjonen ville føre til omfattende oppbygging av den nye buen, og da det ble antatt at det var lite originalt å finne under sementen, ble reparasjonen beholdt. Før ompussingen ble veggen vannet til den var jevnt nedfuktet, og veggen ble deretter pusset med en 3-6 mm finkornet kalkpuss av våtlesket kulekalk bestående av 1 del kalk til 2 deler sand. Pussoverflaten ble sekkeskurt med myk svampflis. Den nye pussen ble avsluttet inntil små felter med original overflate som ble satt igjen udekket for å vise den opprinnelige overflaten med malte fuger. Det ble benyttet hydraulisk kalk på sokkelen. Vestfløyens vegg: På denne veggen var det bare bevart noen fragmenter av det originale pusslaget. Rundt disse ble det pusset med kalkpuss som en buffer. Det ble benyttet hydraulisk finkalk i reparasjoner og til ompussing av veggene ellers og deretter malt med kalkmaling i samme farge som på sydfløyens vegg. Utbedring av veggene Reparasjonene ble fjernet med unntak av et større område over portåpningen, som nevnt over. Eldre reparasjoner ble ellers hugget ned og erstattet med våtlesket kalk. Store skader ble bygget opp med knust teglstein. Til pussutbedringer og finpusslag ble det benyttet en mørtel av våtlesket kulekalk. Pussen ble sekkeskurt med myk svampfils. Sokkelen ble ommurt med «blødstrøgen» dansk tegl og murt samt pusset med hydraulisk kalkmørtel. Vegg og sokkel ble deretter kalkmalt. Kalking med pigment Syd- og vestfløyenes vegger: Fargen er blek gul, og tilsvarer prøvenummer 4-3 på kalkfargekartet (Kalkfärglikaren). utarbeidet av Riksantikvarieämbetet i Sverige Pigmentet benyttet i veggmalingen er gulloker, og resepten beskriver 650 g tørrpigment pr. liter kalkmelk. Resepttabellen baseres på 100 l kalkmelk angir 18 desiliter pigment. Sokkel på syd- og vestfløyene: Fargen er lys grålig brun, og tilsvarer prøvenummer 7-5 på kalkfargekartet til Riksantikvarieämbetet i Sverige. Pigmentene som ble benyttet er gulloker 37 desiliter; ubrent terra di Siena 12 desiliter; og svart 5 desiliter i forhold til 100 liter kalkmelk. Før maling ble underlaget vannet. Fargen ble strøket opp i tynne lag. Etter kalkingen ble overflaten overstrøket med kalkvann. Prøveoppstryk Da pigmenter kan variere noe i farge etter forekomst, ble det ved utblanding av maling etter oppskrift gjort prøveoppstryk for justeringer. Etter prøveoppstryk på fasadene på syd- og vestfløy, ble det gjort følgende endringer i forhold til de anbefalte fargekodene: Vegg: Anbefalt farge brekkes noe mot brunt med umbra. Sokkel: Anbefalt farge gis en litt varmere valør med terra di Siena. Vindu, dør: Den anbefalt kode viste seg for lys, og det er valgt en dypere nyanse: NCS 8010-Y50R. 27

28 4 Tekniske installasjoner niku 115 Den 250 år gamle bygningen fikk installert strøm tidlig på 1900-tallet. Siden da er det gjort mange tekniske installasjoner i bygningen. I dag stiller samfunnet store krav til høy kapasitet på den tekniske siden. I tillegg til at bygningen skal fremstå så uberørt som mulig, skal den ha skjult høyteknologi i tak, vegger og gulv med tilstrekkelig med føringsveier for strøm, telefon og data, og den skal tilfredsstille høye krav til sikkerhet for varsel av brann og innbrudd. Rehabiliteringen av hovedbygningen krevde oppgradering av dagens utstyr, både gjennom et supplement av eldre utstyr og ved installasjon av nytt. Det har ligget store utfordringer i å finne gode løsninger for å få den 250 år gamle fredete bygningen med et svært verdifullt interiør så funksjonell som mulig i forhold til dagens krav og samtidig ivareta premissene de antikvariske hensyn stiller i forhold til bygningens integritet. Følgende er prosjektert: Brannsikring Sprinkleranlegg Sanitæranlegg Elektrisk anlegg Ventilasjon Opprusting av toalettanlegg og kjøkken Kjeller, loft og sidefløyer har ikke inngått i rehabiliteringsarbeidene, men arealene er brukt til framføringer. Hovedtrapperom og Ordresal er brukt til vertikal slissing for føringer gjennom etasjene. Hovedprinsippet har vært å skjule alle føringer og gjøre synlige installasjonene små. Det er etablert et moderne anretningskjøkken og nytt toalettanlegg. Over toalettanlegget er taket senket, og hulrommet er benyttet til føringssone for installasjoner. 4.1 Brannsikring Hos Forsvarets Bygningstjeneste oppbevares: Plantegninger for brannseksjonering utarbeidet av 4B Arkitekter og brannbok med opplegg for opplæring, brannøvelser og vedlikehold av brannverntiltak. 28 Plasseringen av brannvarslingsanlegget og sprinkleranlegget skal både tilfredsstille hensynet til god funksjon og dekke de antikvariske krav med hensyn til diskret plassering. Det eksisterende brannvarslingsanlegget ble beholdt, men oppgradert. Det opprinnelige anlegget ble lagt skjult der det var mulig. Sikringstiltak Sprinkleranlegg i hovedbygningen, side- og bakbygning. Brannvarslingsanlegg med røykdetektorer, alarmklokke og deteksjon ute. Elskap i kjeller og i topp av hovedtrapp er utført med røykceller. Vegg mellom hovedfløy, bakbygning og trapperom oppgradert som brannskille. Brannsentral plassert i hovedbygningen. Installering av brannslangeskap. Branntetting av gjennomføringer i rømningsveier. Plassering av sprinklerhodene, valg av føringsveier, lokalisering av stigeledninger, plassering av sprinkelsentral, vanninntak ble utført i samarbeid med prosjekteringsansvarlig. Brannskiller: Det er etablert vertikalt brannskille gjennom alle etasjer mellom hovedbygning og sidefløy. Vertikal seksjoneringsvegg er opprettet i 1., 2. og 3. etg. mellom bitrapperom og kontorfløy, i kjeller i vegg mellom trapp og hovedvolum og mellom Ordresal/kjøkken og hovedvolum. Hele hovedbygget er blitt én branncelle og trapperommene betraktes som to brannceller. Fra hver branncelle skal det være uhindret adgang til to rømningsveier. Dørene skal slå ut i rømningsretningen. Hensikten med brannceller er å forsinke brannspredning. Brannvesenet krevde A60 ståldør inn til Ordresalen, men dette ble ikke godtatt av Riksantikvaren. For å unngå å bytte tredørene til ståldører i det vertikale skillet, ble alle dører til rom 108/109 oppgradert til nærmest mulig B30 med fjærhengsler og røyktetting med tetningslister samt brannhemmende maling på døren til Ordresal. Flere dører enn de som står i selve skillet er opprustet og supplert med fjærhengsler og med tettelister. Det gjelder de tofløyete dørene mot trapperommene og dør mellom rom 205 og 208. A60 dør plasseres mellom 209 og 210, mellom 109 og 110, på hovedtavle i kjeller og mellom kjeller til bitrapperom. Av plasshensyn må denne døren stå i dørsmyget. Pumpe for dør er nedfelt i gulvet. Mellom rom 209 og 210 er det plassert en A60 dør i tillegg til den eksisterende døren. Rømningsvei i kjeller: Blendet dør i kjeller skal gjenåpnes som rømningsvei. Her skal det settes det inn en ny utgangsdør. Dører som slår i feil retning, dørene fra 103 mot trapperom og fra rom 109 til 110 har fått stå under forutsetning av at åpning må inngå i en organisatorisk instruks. Brannvarslingsanlegg: Anlegget har en ny sentral, og nye røykdetektorer ble montert i himlingen i alle rom. Framføringer til utløserbrytere og alarmklokker er lagt skjult. Røykdetektorer og alarmklokker er malt i veggfargen. Branndeteksjon for tidlig varsel til brannvesenet. Brannslangeskap: Skapene ble innfelt i veggene i hovedtrapperommet i 1., 2. og 3. etg., i kjeller og i hovedkjøkken. Skapene er merket med fluorescerende tekst i henhold til NS Eksisterende slange i hovedkjøkken er byttet til kombinert brann- og spyleslange for slokking i rom 110. Anretningskjøkkenet i 2. etg. har en husbrannslange. Det er pulverapparater i kontorer ved bitrapp i 1. etg. Kontorfløyen er supplert med to slangeskap i kjeller og loft. Det er dimensjonert for maksimum to brannslanger i bruk samtidig. Ledelyssystem: Det er etablert et nødlysanlegg med sentral for forsyning av armaturer med 230V. Sentralen overvåker tilstanden på anlegget som nettspenning, batterispenning, feil i ladekrets, elektronikk og lysrør i lede- og markeringsarmaturer. Ledelysene er integrert i rommenes generelle belysning. Nødlys tennes automatisk ved sikringsbrudd eller alarm fra brannsentral.

29 Rømningsskilter: Det er satt opp rømningsmarkering over dørene. I rommene er begge rømningsveiene merket. I rom som bare har én dør til et annet ble denne merket. Rom 205 ble ikke merket da det er suprapporter over dørene. Rom 204 ble merket over dør til trapperom. Rømningsskiltene har ledelys som er dempet til minimal styrke, men som økes ved brann. Skiltene er laget uten løpende mann. Brannsikring av dører: En blendet dør fra kjelleren og ut er gjenåpnet som rømningsvei. En ny utgangsdør vil bli satt inn. Brannklassifiserte dører El 60 S 990 x 2090 mm ble montert i rom 006, og El x 2300 fra kjeller til trapperom B. Av plasshensyn måtte den sistnevnte døra stå i dørsmyget. I 1. og 2 etg. i trapperom B ble det satt inn El 60 S dører til sidefløyen. De har innebygget holdemagnet tilkoplet det elektriske brannvarslingsanlegget. Gangdør til 104, 103, 101, 203 og 204 ble også utstyrt med holdemagnet. Dørene til trapperom er justert og tettet til med neopren tettelister i innfreste spor i dørblad for å bedre dørenes røyktetthet. Dør fra 206 til trapperom B er avstengt. Dør mellom 108 og 105 har ikke lukkefunksjon. Dører til trapperom B og mellom 110 og 109 har dørpumpe med innebygget koordinator og magnet. Pumpene er montert ut mot trapperommet. Det er imidlertid ikke montert dørpumper på dørene mot hovedtrapperommet i 1. og 2. etg. da RA anser dette som svært skjemmende for bygningen. Sikkerheten skal i stedet ivaretas under forutsetning av at: Det ene dørbladet skal ikke kunne åpnes til daglig. Det sørges for vakthold når begge dørblad er åpne ved selskaper. Tetting rundt dører kontrolleres. Fjærhengsler sjekkes jevnlig og strammes når det er nødvendig. 4.2 Sprinkleranlegg Hos Forsvarets Bygningstjeneste oppbevares tegninger som vedlegg til VVS-FDV og tegninger for ledningsnettet utarbeidet av 4B Arkitekter. Hovedbygning, side- og bakbygninger er helsprinklet etter FG s regelverk og etter retningslinjer utarbeidet av Riksantikvaren for utforming og montasje av sprinkelanlegg i antikvarisk verdifulle bygninger. Sprinkleranlegget er ansluttet det eksisterende vanninnlegget. Nytt sprinklerinnlegg er etablert fra Tollbugata og til kjeller i vestfløyen. Sprinklersentralen er i 1. etg. i vestfløyen, rett over det nye innlegget. Vann til hovedbygget går via vestfløyens sydside i 2. etg. Den krysser gårdsplassen og inn i til kjellerrom 006 i hovedbygningen ved hovedtavle. Vertikale føringer går derfra opp gjennom etasjene via toalettkjernen i 1. etg. og gjennom rom 206 til 3. etg. Vannmengde i sprinklerinntaket er 375 l OH-1. 5 mm pr. min. pr m 2. Tilgjengelighet til anlegget er konsentrert rundt koblinger. Føringsveiene for kobling av sprinkleranlegget er delvis skjult. Føringssoner er vertikalført ved slissing i trapperom og pipe fra kjeller gjennom 1. etg. God tetting av gjennomføringer og gjeldende regelverk er fulgt. Det er benyttet galvaniserte rør. Dysehoder uten dekselringer er plassert i taket. Plasseringen av sprinklerhodene er avmerket på tegningen hos Forsvarets Bygningstjeneste. Sprinklerhodene er i hovedsak konvensjonelle, noen er montert med sidewall-dyser. Ved bruk av sidewall-sprinklerhoder kan tilførselsrør gjemmes i rom som er av mindre representativ betydning. Utvendige hoder er i messing. Innvendige hoder og dekklokk er hvite bortsett fra i rom 110 som er i spesialfarge. Enkelte hoder er innfelt bak dekklokk. Sprinklerhodene er beskyttet mot frost. For å unngå frost er deler av systemet tilsatt frostvæske (glycol). Åpen rørføring i liten bakgård på vegg mot rom 110 er plassert oppe under gesims for å unngå konflikt med taknedløp. 4.3 Sanitæranlegg Nytt vanninntak fra Tollbugata er lagt i grunnen i gårdsplassen. Det er tilført ny 32 mm vannledning som iostermrør med prefabrikert varmekabel over gårdsplass sammen med sprinklerledning for å dekke brannskap i hovedbygg. Det er montert nye brannskap samt ny toalettkjerne i 1. etg. Videre er det er lagt opp ny 110 mm avløpsrør fra 1. etg. over toalettkjerne og opp til tak i 2. etg. samt nye rør rundt anretningskjøkken i 2. etg. Det er nytt vanninnlegg i 160 mm PE50 rør tilknyttet eksisterende rør i Tollbugata. Dette ble lagt i pressede varerør fram til tilknytning på andre siden av gata ved posthuset. Alle toaletter er tilknyttet ø 110 eksisterende opplegg og luftet over tak. Resterende utstyr i toalettkjerne luftes med sekundærlufting til hovedlufting. Eksisterende spillvannsuttrekk er benyttet. 4.4 Elektrisk anlegg Elkraft-, tele- og automatiseringsinstallasjon Et nytt hovedjordanlegg er nedgravd i gårdsplassen. Det er installert jordelektrode i grøften, og Statens forskrifter om jordingsbestemmelser er fulgt. Jordingsanlegget er merket med skilt beskyttelsesjording ved jordingsstedene. Installasjonene i bygningen er utført som delvis skjult anlegg. Fordelingsanlegg og bæresystemer Det er laget nytt inntak fra trafostasjon i kjeller til hovedtavle. Et nytt fordelingsanlegg i hovedtavlen inneholder kurser for sterkstrøm, svakstrøm og data. Det er beregnet god kapasitet til å ivareta fremtidige bruksbehov. Sikringskursene er gruppert for lys, varme og tekniske kurser. Jordledning er ført fram til de enkelte anleggsdeler fra fordelingene. Vertikale føringer går fra hovedtavlen i kjeller gjennom gulv til underfordelingsskap i vestibyle, trapperom A i 1., 2. og 3. etg., kjøkken i 1. og 2. etg. og lager i sydfløy. Tilførslene ligger på kabelstige som er installert i taket i garderoben i 1. etg. Skilleplater for skille av sterk- og svakstrøm er montert på alle stiger. Det er lagt fram nye ledninger i eksisterende røranlegg til lamper i tak for senere behov. El-føringer for svakstrøm, sterkstrøm og data i rommene er lagt i plastkanaler i utfresinger i veggen bak gulvlistene. Listene er festet til veggen med skruer for å få en 29

30 lett tilgang til de demonterbare kanalene. Kabelbroer og montasjekanaler av ledende materiale er jordforbundet. Branntetting for føringsveier: Kabelbroer/stiger er ikke ført gjennom brannskiller. For kabler som er ført gjennom murvegger/gipsvegger og dragere som det er stilt brannkrav til, er gjennomføringene tettet med brannhemmende mørtel eller plastisk fyllmasse. Branntetting El 120 av utsparingskasser for installasjonsrør og kabler, og branntetting El 60 av hull for kabler. El-varme: Anlegget er styrt av romfølere over termostat i tavler. De gamle vedovnene har god varmekapasitet og benyttes som rommenes hovedvarmekilde. Termostatstyrte varmeelementer er installert i vedovnene og erstatter de gamle panelovnene. I rom 104, 106, 108, 109, 110, 206, 208 og 209 som mangler jernovner, er nye panelovner med termostat montert. I alle rom er strøm lagt frem til hvert vindussmyg med enkle stikkontakter, slik at oljefylte mobile ovner kan benyttes ved behov for ytterligere oppvarming. Slanke og enkle panelovner som spenner fra side til side i vindussmygene er montert like over gulvlistene i rom 208 og 209. Ovnene er malt i samme farge som veggene. Kabler i skifergulv i varmer opp hovedtrapperom A. Som frostsikring er det montert selvregulerende varmekabler på varmtvannsledning for bibeholdelse av temperatur på varmtvannsrør. De har i tillegg egne overvåkingslamper montert i front av hovedtavle i kjeller. Lysanlegg: Det er ingen fastmonterte vegg- eller takarmaturer i rommene. Belysningen er basert på eksisterende lamper supplert med flyttbare gulvlamper og nødvendig antall stikkontakter i gulvlisten. Det er i tillegg lagt fram nye ledninger i eksisterende røranlegg til lamper i tak, ved eventuell senere behov. Brytertypene er for lavvolt. Små brytere i messing er plassert sentrisk på malt felt ved dør i samme høyde som dørhåndtak. Ny belysning i kjøkken, bad, garderobe. Ellers er belysningen basert på eksisterende lamper og lysekroner, supplert med løse gulvlamper. Brytertyper for lavvolt. Liten bryter i messing plasseres sentrisk på malt felt ved dør i samme høyde som dørhåndtak. Lavvolt halogenlamper er innfelt i gipstakene i toalettsone. Et nødlysanlegg er bygget opp med sentral for forsyning med 230V. Sentralen befinner seg i kott ved garderobe i 1. etg. Lede- og markeringslys er integrert i rommets generelle belysning. Ledelys Spotlighter over dørene er malt i veggfarge. Teleinstallasjoner: Det er montert et spredenett for telefon/data med ett telefonuttak i hvert rom. Alle kontorer i kontorfløyen har installasjonskanaler for horisontal og vertikal montering på veggen til stikkontakter for strøm, tele og data. Alle komponenter er merket. Tilførslene kommer fra et datarom i 2. etg. i kontorfløyen. Dert er installert ITV overvåking av hovedinngangsdør med porttelefon. Monitor er plassert i vaktrom i 1. etg. Når porttelefonen aktiviseres, vises inngangen på monitoren. 4.5 Ventilasjonsanlegg Eksisterende ventilasjonsanlegg var ubrukelig og står frakoblet. Et nytt ventilasjonsanlegg er installert til toalett og kjøkken. I kjelleren er anlegget knyttet til et eldre anlegg nedstøpt i kjellergulvet med aggregat i bakgården. Motoren er i ustand. Avtrekk, men ikke innluft. Pipen fra kjeller og gjennom rom 106, 206 og loft er utstyrt med vifte i topp og rister og kanalføringer for avtrekk i kjeller. Avtrekket er ute av funksjon og bør demonteres. Pipen kan senere benyttes som føringsvei for framtidige installasjoner. 4.6 Audiovisuellt utstyr Det er lagt til rette for AV-utstyr i rom 110, og føringer for å kunne sette inn utstyr er installert. Oversiktstegning for kabelanlegget finnes hos Forsvarets Bygningstjeneste. Visningslerret er montert fra himling, skjult bak bjelke. Røret som lerret ligger i er malt i himlingsfargen. Høytalere er plassert på vegg (fire stk.) og nedsenket fra himling (fire stk.). Kontrollpanel og tilførselskap er plassert i rommet under trappen. Kabler ligger bak fotlist. Prosjektor står på gulvstativ, ikke fastmontert. Lystette gardiner på vinduene for avblending. Alarmanlegg: Utskifting av adgangskontrollenhet og nye ITV-kameraer. 30

31 5 Vedlikehold og skjøtsel Nye skader som oppstår eller skadelig nedbrytning på overflatene som registreres må varsles ansvarshavende. Arbeidet hører administrativt under vedlikeholdsavdelingen i Forsvarets bygningstjeneste, Akershus. Vedlikeholdet må utføres med tilsvarende materialer som ble benyttet under rehabiliteringen. Nedenfor følger råd om det videre vedlikeholdet av bygningen med oversikt over anvendte materialer ved rehabiliteringen Interiør Lys, klima, rengjøring Interiørets tilstand påvirkes av ytre faktorer som lys og klima og rengjøring. Dersom disse faktorer ikke holdes under kontroll, vil de forårsake hurtig nedbrytning av ulike materialer og føre til uopprettelige skader. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for å unngå dette. Det kan først og fremst gjøres ved preventiv konservering; det vil si å etablere gode rutiner for regulering av de nevnte faktorene. Ved å kontrollere interiøret og inventarets omgivelser, vil nedbrytningen i materialene forsinkes, og varigheten av rehabiliteringstiltakene forlenges. Lys. Alt lys er skadelig og kan føre til nedbrytning av materialer. Hovedproblemet er knyttet til UV-strålene som fremkaller de fotokjemiske reaksjonene. Dagslys inneholder 15% UVstråling. Lysmengden må derfor begrenses, spesielt direkte sollys som er det mest skadelige. Lysskader på de restaurerte interiørene kan forhindres ved at det benyttes rullegardiner i alle vinduer mot sør og øst når rommene ikke benyttes. Gardinene skal være i ubleket naturmateriale, ikke helt lystett. Monteringen må gjøres så diskret som mulig i vindussmyget bak gardinkappene. Det er viktig å velge riktig type lyskilder, og de må ikke avgi for mye varme eller for mye UV-stråler. Det henvises i tillegg til vedlegg 6 Riksantikvarens faktaark nr. nr Interiører: beskyttelse mot lys. Klima utgjøres av forholdet mellom temperatur og luftens relative fuktighet (RF). Høy temperatur tørker ut luften og fører til lav RF, mens lav temperatur øker RF. Organisk materiale er hygroskopiske og tar opp eller avgir fuktighet. Store variasjoner i de klimatiske forhold innenfor et begrenset tidsrom, vil forårsake spenninger og skader i de ulike materialene som utgjør bygning og inventar, som for eksempel revnedannelser i treverk og opp- og avskallinger i malinglag. Et for tørt klima kan føre til uttørringsskader i materialene, mens for høy fuktighet kan føre til at treverk sveller, samtidig som det skaper mulighet for mugg- og soppdannelser. Slike forhold kan lett oppstå i en bygning i løpet av fyringssesongen. I sommerhalvåret vil klima innendørs i stor grad følge variasjonene i klima utendørs, men i vinterhalvåret vil oppvarmingsrutinene i stor grad bestemme bygningens innvendige klimaforhold. Temperaturen i bygningen styres av termostat og er en bra regulator for å holde stabil temperatur og dermed også relativ fuktighet. Til daglig når paleet står tomt i vinterhalvåret, bør det holdes en lav hviletemperatur på rundt 8ºC. Denne økes til maksimalt 20º når bygningen er i bruk, for så å senkes igjen. Tilstedeværelse av mennesker vil sørge for ytterligere temperaturøkning ved bruk. Rullegardinene i vinduene må benyttes for å hindre at solen varmer opp rommene. Rengjøring. Det er svært viktig at renholdet av bygningens interiør utføres på en forsvarlig måte da feilaktig rengjøring kan forårsake skader. Rengjøring av gulvene kan reduseres betraktelig om det benyttes matter i gangområdene. Når det gjelder rengjøringsmetoder, henvises det til vedlegg 6; Riksantikvarens faktaark nr Overflatebehandling: rengjøring av inventar og gjenstander. Malerier Den riktige belysningen for maleriene er den generelle belysningen i rommene. Maleribelysning påmontert malerier skal derfor ikke forekomme. Lamper med synlige ledninger er svært uheldig da det er gjort store bestrebelser på å legge all ledningsføring i bygningen skjult. Malerisamlingen ser ut til å være i god stand. På vestveggen i rom 103 står en sofa med ryggen tett oppunder et stort maleri. Maleriet må ha rom rundt seg, og det må derfor heves noe. Gardiner, vegg- og møbeltrekk Silkedamaskstoffet som er benyttet til gardiner, vegg- og møbeltrekk i rom 103 og 203 er fra rehabiliteringen på tallet. Det har oppstått en del skader på tekstilene siden da. Fibrene i gardinene er nedbrutte, og stoffet har revnet langs ytterkantene. I tillegg har fargen falmet. Skadene er forårsaket av sollysets nedbrytende UV-stråler. Tekstilene er i tillegg skitne. Det ble gjort renseforsøk på veggtrekkene tidlig på 1990-tallet. Trekkene ble da ikke tatt ned, men forsøkt renset på veggene ved bruk av en metode for møbelrens. Resultatet var uheldig da det ble dannet omfattende fuktskjolder. Under dagens rehabilitering ble tekstilene tatt ned og renset kjemisk. Resultatet er bra med unntak av områdene på veggtrekkene som hadde blitt forsøkt renset tidligere, og hvor skitten har festet seg godt ned i fibrene. Et forslag til gardiner i rom 108, 109, 206, 208 og 209 er under utarbeidelse av arkitekt Kay Ståland. Fargene på møbelstoffene vil bli gjentatt i gardinene for å harmonere møbler og gardiner og for å gi et godt helhetsinntrykk av rommene. Gardiner og møbeltrekk i rom 103 og 203 er nedbrutt og vurderes skiftet ut. Gardiner i rom 101, 102, 201 og 202 anbefales skiftet ut. Møbler Møblene i bygningen er overflatebehandlet med oljemaling eller politur, og de er trukket med stoffer som trenger spesiell behandling. Rengjøringen av møblene må utføres av konservator som har kjennskap til materialenes beskaffenhet og hva overflatene tåler av behandling. Moderne vaskemidler må ikke benyttes da man ikke kjenner de kjemiske sammensetting- 31

32 ene av disse og langtidsvirkningen på gjenstandene. I en del av rommene står eldre, bevaringsverdige møbler. Det må lages en vedlikeholdsplan for disse på grunnlag av en grundig tilstandsvurdering. Tilstandsvurderingen må utføres av konservator. Det anbefales å skifte møbler i rom 108 og 209. Nye møbler til kjeller og rom 206, 208 og 209 er innkjøpt av brukere. Lysekroner Ingen av lysekronene er originale. Flere er kopier av lysekroner laget på Nøstetangen. Lysekronene ble tatt forsiktig ned før arbeidet ble satt i gang. Lysekronene var støvete og ble støvtørret. To demonterte lysekroner forsvant under rehabiliteringen Behandling av gulv Gulvene i bygningen er tregulv med unntak av 1. etg. i hovedtrapperommet som er belagt med stein. Gulvene må beskyttes mot slitasje ved å bruke matter i gangområdene. Materialet i mattene må være av god kvalitet, og de må ha tett bunn for å hindre at jord og sand slipper igjennom. Mattene må være brede nok til å trå på med begge føtter og skal rengjøres jevnlig. Tregulvene er grønnsåpeimpregnert. Såpen er laget av fett og kalilut og har den egenskap at den beskytter treverket samtidig som den renser. Senere renhold av så vel tregulvene som skifergulvet gjøres ved jevnlig vasking med grønnsåpevann( Såpevannblanding: 1 dl såpe til 10 l vann). Gulvet skal ikke gjøres for vått og heller ikke skrubbes da det tærer på impregneringen. Impregneringen av tregulvene gjentas ved behov. Se Vedlegg 6 Grønnsåpebehandling av tregulv. Anvendte materialer Skifergulv: -ABS sparkelmasse. -Otta-skifer, 30x30. Grønnsåpeimpregnering av tregulv -Ufortynnet såpe, står natten over. -Vaskes over med 2 dl såpe til 10 l vann. Ingen etterskylling. Overflødig væske tørkes bort etter 15 min Gjørtlerarbeider Messing og stål er benyttet i hengslene. Fjærhengslene er laget ut fra prøve som imidlertid viste seg å være atypisk. Utskifting av stålavslutning til messingavslutning kan utføres i forbindelse med rehabilitering og reparasjon av øvrige hengsler Mur-, stukk- og flisarbeider Takhimlinger og gesimser Flere av himlingene ble sterkt skadet under en eksplosjon i 1944, og det er gjort rekonstruksjoner og reparasjonsarbeider i flere av takene. Det er i dag ingen skader i stukkdetaljene i taket. Gesimsen har en del mindre utfall og sprekker, samt en del opp- og avskallinger i og sparkel- og malinglagene. Grunnarbeide før maling: Taket må sjekkes grundig for bom og disse må utbedres. Alt løstsittende må fjernes og ny gipspuss legges i skader i plan med overflaten. Reparasjonene bør utføres med samme type materiale som underlaget. Blir det aktuelt med en opprensing ned til original overflate, benyttes IR-apparatur («Speedheater») som mykner opp malinglagene før avskraping. Murvegger og brannmurer De fleste murflatene har svært mange malinglag. Opp- og avskallinger på overflaten skyldes at det har blitt bygget opp tykke sjikt med sparkel- og malinglag som har mistet vedheft til underlaget. Grunnarbeide før maling: Alt løstsittende materiale fjernes. Skadene reparerer med gips eller kalkmørtel og males. Dagens overflater mattes ned med salmiakk og beholdes som underlag for et limfargelag. Ved neste oppmaling kan limfargelaget vaskes ned til alkydoljelaget før nytt strøk males på, dette for å forhindre at det bygger seg opp med lag på overflaten. I tillegg til de overnevnte opplysningene trengs en uttalelse fra en stukkatør som kan vurdere skadene. Limfargen som er benyttet i takene og brannmurene er vannløselig. Når det igjen blir aktuelt å male tak og gesims, vaskes dagens lag ned til et underliggende isolasjonslag og males på nytt med limfarge. På denne måten vil ikke malingen tette igjen ornamentene. Materialer i tak og gesims Skruer Norgips skruer T36/Z, T41/Z, T 57/Z (Sinkbelagt). -Shellakk. -Gipsmørtel. -Gips Gipskleber. -Pussgips. -Gipslim. -Limfargemaling av celluloseklister, malerkritt og pigment. Materialer på murvegger og brannmur Kalkmørtel, kalk i pulverform. -Limfargemaling. Består av celluloseklister, malerkritt og pigment. Malingfjerningsmidlet som er benyttet til fjerning av lateks og oljemalingslag er i hovedsak STS No 7. Se faktablad i vedlegg Maler- og tapetserarbeider Nye skader må behandles med materialer og metoder som beskrevet i det følgende. Hovedprinsipper for et godt sluttresultat: Godt grunnarbeid. Fjerning av løst materiale, sliping, sparkling i skader, overflaterensing. Riktig materialbruk. Benytte tradisjonelle materialer og teknikker for å oppnå samme overflatetekstur og glans. Malingstrukturen må ikke bygges opp i for tykke lag. En del sprekker må aksepteres i et gammelt interiør. Bevegelser i treverket vil uansett medføre at sprekkene vil komme tilbake. Grunnarbeid før maling Overflatene må utbedres eller skrapes ren til treoverflaten for ny oppmaling. Alternativ 1: En partiell utbedring i synlige skader. All løs maling fjernes og flatene slipes. De pussete områdene må flekkmales før et helt nytt strøk males over. De sparklete og malte flatene og profilene må skrapes og slipes jevne. Glassfiberduken på treverket fjernes der den forårsaker skader. Sparkelet som er problemmaterialet ligger fremdeles i strukturen. Nye sprekkdannelser og oppskallinger vil

33 med tiden lett oppstå om det ikke legges bedre betingelsene for kontroll av temperatur og direkte sollys. Overflatene slipes i vedretningen, støvrenses, vaskes med salmiakkvann og males med linoljemaling. Alternativ 2: Full avrensing av alkyd- og sparkellag. Flatene rengjøres deretter for skitt og pussestøv og overflatene males opp på nytt. Ved rensing ned til original overflate kan det benyttes IR-apparatur som mykner opp malinglagene før avskraping. Alle flater slipes i vedretningen, støvrenses, vaskes med salmiakkvann. Før påføring av maling, må alle flater rengjøres. Det benyttes linoljekitt på skader i treverket. Flater som er ferdig til behandling grunnes med fortynnet linoljemaling. Overflatestrøket som er ufortynnet linoljemaling, strykes på med fordriver i vedretningen. Fargene som skal benyttes er delvis de som er funnet under undersøkelsen fra 1970-tallet. Resultatet vil bidra til at materialer, farger og tekstur vil bli riktig i forhold til ulike tidsepoke bygningshistorikken. Undersøkelser av malematerialene og fargene kan leses under avsnitt Anvendte materialer Materialer på treverk: -Vari Tradisjon Linoljemaling, Jotun -Linoljekitt (Glassmesterkitt), ÅFFÅ Produkter AS, Broeweg 4 DK 2635 Materialer til tapetsering: - Strie. - Maskinpapir. - Celluloseklister. - Velourisert papirtapet; kopi av eldre tapet, Oslo Tapetfabrikk AS ved Viktoria Brand. 5.2 De enkelte rom Under følger anvisninger for de enkelte rom. Det gjelder både anbefalte strakstiltak og vedlikehold på sikt. Rom 100. Hovedtrapperom. Dørpumpe på inngangsdøren males. Det ble ikke foretatt noen konklusjon vedrørende eventuell maling av tersklene. Vedlikehold og justeringer av dørhengsler må utføres jevnlig. De demonterte hengslene kan benyttes til å erstatte slitte hengsler. Sistnevnte repareres hvis mulig. Steingulvet vaskes med grønnsåpe. Rom 101. Ny impregnering av gulvene med grønnsåpe. Det legges matter på gulvene langs gangområdene. Rullegardin foran vinduene. Holdes nedtrukket når rommet ikke er i bruk. Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. Rom 102. Ny impregnering av gulvene med grønnsåpe. Det legges matter på gulvene langs gangområdene. Rullegardin foran vinduene. Holdes nedtrukket når rommet ikke er i bruk. Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. Rom 103. Silkedamaskstoffet som er benyttet på møblene og gardinene er falmet. I tillegg er fibrene langs kanten på gardinene nedbrutt og stoffet henger stedvis i tynne tråder. Årsaken til skadene skyldes sollysets UV-stråler. Det foreligger forslag å bytte ut stoffet fra 1970 og samtidig henge opp rullegardiner i vinduene til beskyttelse mot direkte sollys. Et stort maleri på vestveggen er av brukere påmontert maleribelysning. Ifølge RA skal belysningen tas ned da det ikke er tradisjon med direktebelysning av malerier. Direkte belysning på maleriet kan i tillegg gi skadelig nedbryting av materialene i maleriet. Strømledningen er synlig. Det er svært uheldig da det er lagt mye arbeide i å skjule all ledningsføring i bygningen. Maleribelysning i form av små spots festet i lysekronen kan aksepteres. Ny impregnering av gulvene med grønnsåpe. Det legges matter langs gangområdet. Rullegardin foran vinduene som holdes nedtrukket når rommet ikke er i bruk. Stearinflekker fjernes med avskraping og deretter rensing med white-spirit. Det lages en plan for behandlingen av møblene i rommet. Maleribelysningen tas ned. Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. Levende lys slukkes med lyseslukker. Rom 104 og 106, Garderobe. Gulvene i begge rom er slipt og grønnsåpebehandlet. Resultatet viste at blandingen har vært for svak. En ny impregnerering skal utføres etter ny anvisning Se vedlegg 6. Krigsskolen ønsker å tone ned gulvfargen for å få et preg tilpasset de resterende rom. Forslaget er ikke akseptert av RA. Gulvene dekkes med matter i gangområdet for beskyttelse av overflaten. Ledelysspot males i veggfargen. Det legges matter langs gangområdet. Brannvarsler på ny vegg mot garderobe males. Jevnlig vask av gulvet med grønnsåpe, vedlegg 6. Rom 105. Treverket er behandlet som beskrevet i kap. 3 og malt med linoljemaling. Tak og gesims er reparert med gips, og brannmur er reparert med kalkmørtel. De er malt med limfarge. Ny impregnering av gulvene med grønnsåpe. Det legges matter langs gangområdet. Rullegardin foran vinduene. Holdes nedtrukket når rommet ikke er i bruk. Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. Rom 108 og 109. Rommene er malt i fargene basert på undersøkelse som del av prosjektet. Det ble stilt spørsmål ved fargevalget, og det ble hevdet at treverket burde holdes i samme farge som i de tilstøtende rom. Det ble valgt å tilbakeføre rommet fargemessig til en fase da det ble gjort større arbeider, som utskifting av brystningen og vindusgerikter. Se avsnitt Det anbefales skifte ut dagens møblement. Gardiner skal bestilles. Rullegardiner bør henges i vinduene til beskyttelse av tekstiler og møbler mot direkte sollys. Det lages en møbleringsplan for rommet. Dagens møblementet må ha filtknotter under ben og eventuelt inn mot vegg for å forhindre slagmerker og slitasje. Rullegardiner foran vinduene til beskyttelse av tekstiler og møbler mot direkte sollys. Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. Rom 110, Ordresalen. Det settes rist foran hull til kanaler. Ved en enkel undersøkelse ser taket ut til tidligere å ha vært holdt hvitt. Taket bør gjennomgå en grundigere fargeundersøkelse ved neste oppussing. Rom 201. Ny impregnering av gulvene med grønnsåpe. Gulvene vaskes 33

34 jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. Rom 202. Ny impregnering av gulvene med grønnsåpe. Rullegardiner foran vinduene. Holdes nedtrukket når rommet ikke er i bruk. Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. Rom 203. Et stort maleri på vestveggen er blitt påmontert maleribelysning. Strømledningen er synlig. Det er svært uheldig da det er lagt mye arbeide i å skjule all ledningsføring i bygningen. Maleribelysning i form av små spots festet i lysekronen kan aksepteres. Ny impregnering av gulvene med grønnsåpe. Maleribelysning demonteres. Tekstilene skiftes ut. Rullegardin foran vinduene. Holdes nedtrukket når rommet ikke er i bruk. Det lages en plan for behandlingen av møblene i rommet. Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. Rom 204. Ny impregnering av gulvene med grønnsåpe. Det lages en plan for behandlingen av møblene i rommet. Ledelys males bronsefarget. Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. Rom 205. Ny impregnering av gulvene med grønnsåpe. Rullegardin foran vinduene. Holdes nedtrukket når rommet ikke er i bruk. Maleribelysning demonteres. Det lages en plan for behandlingen av møblene i rommet. Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. Rom 206. Ny grønnsåpe impregnering av gulvene. Brannvarsler males mørk rødbrun som fargen på tapetmønsteret. Kassen kan benyttes til føringsvei for eventuelle nye ledninger. Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg 6. Rom 208 og 209. Rommet skal ha nye gardiner. Ny impregnering av gulvene med grønnsåpe. Rullegardin foran vinduene. Holdes nedtrukket når rommet ikke er i bruk. Ny lysekrone. Gulvene vaskes jevnlig med grønnsåpe. Se anvisning vedlegg Rom 210. Eksisterende kjøkkeninnredning, kledning på vegg revet og ny kjøkkeninnredning installert. Kjeller. Kjelleren er bygningens eldste del, fra midten av 1600-tallet, men var ikke en del av rehabiliteringen ut over tekniske installeringer. Kjelleren skulle pusses opp av Krigsskolen, og plastmaling var innkjøpt til formålet. FBT påpekte at plastmalingen ikke skulle benyttes, og det ble anbefalt å bruke limfarge som er mer forenlig med de antikvariske krav. Da det var påvist saltutslag på en vegg i kjelleren, måtte saltutfellingene utbedres og veggene deretter males med limfarge, eventuelt komposisjonsmaling. Brukerne valgte likevel å benytte plastmalingen. RA og FBT har etter dette laget en forpliktende plan hvor brukerne er pålagt å fjerne malingen og male på nytt innen utløpet av Vevde tepper dekker to blendete utganger fra rom 001 og 006 ut mot gårdsplassen. Brannsikringskravet om å benytte jerndør mellom trapperommet og kjeller ble ikke godkjent av RA. Løsningen ble å oppgradere den originale døren med anslag og lukkemekanismer, og den blendete utgangen i kjellerrom 006 ble oppgradert som rømningsvei. Rømningsveien var ennå ikke åpnet ved befaringen i juni Synlig sprinkelanlegg er malt hvitt. Anlegget fører videre opp i etasjene. I rom med bjelketak i tre er rørene hvite og må males om for bedre tilpasning til treverket. Gulvet har skiferheller som er impregnert med olje. Møblement til kjelleren er innkjøpt av brukerne. Rørene til sprinkelanlegget i rom med bjelker males brune for å gjøre dem mindre synlige mot taket. RA og FBT pålegger brukerne å fjerne plastmalingen på veggene. Veggene males med limfarge eller komposisjonsmaling. STS AS kan gi forslag om kjemikalier for fjerning av malingen. Vedlikehold av veggene vurderes etter ny behandling. 5.3 Vinduer Vinduene ble grundig satt i stand med fjerning av løs maling og skadet tre. Hjørneforbindelser ble montert sammen med gjennomgående tretapper og hjørnejernene festet med nyproduserte smidde spikre. Materialer på vinduene : -Vari Tradisjon Linoljemaling, Jotun. -Linoljekitt ( Glarmesterkitt), ÅFFÅ Produkter AS, Broeweg 4 DK Rusthindrende grunnstrøk på bart metall. -Glassruter i Kulturglass, glassmester Sørlie, Oslo. -2 smidd spiker (sort), Øyvind Karlsen, Fyresdal. Vinduslemmene i vindussmygene i rom 101. Det mangler flere låser og vriderbeslag til lemmene som nå er låst i lukket stilling av gardinbrett. Brettene må skiftes ut, og det må lages låser og vridere for lemmene. Beslagene er de samme som er bevart i rom 104/106 og kan kopieres. Forsker Jon Brænne, NIKU, har gitt følgende råd: 1. Det skjæres forsiktig rundt et av nøkkelskiltene på beslagene. Dette for å unngå skader i malingen når det løsnes. 2. Malingen fjernes rundt skrue/spikerfestene, og festeskruene/spikrene fjernes. 3. Den samme vinduslemmen må renskjæres i den falsen hvor den nå er malt igjen, slik at det lar seg gjøre å åpne den. Lemmen åpnes, og festesplinten på baksiden av håndtaket fjernes. 4. Håndtaket kan nå løsnes og tekkes ut. 5. Håndtak og nøkkelskilt må fargeundersøkes for å fastslå om de opprinelig har stått umalt, eller om de har blitt malt i lemfargen. Hvis det er messing, ble de ofte pusset og sto umalte. Beslag av jern ble som oftest malt. 6. Nye beslag støpes som nøyaktige kopier hos gjørtler. 7. For dyktige gjørtlere, kontakt Håndverksregisteret på Maihaugen, Norsk Teknisk Museum eller Norsk Veteranvognklubb, v/trygve Krogseter, Fritz Kiærs vei, Oslo. Vedlikehold Årlig vedlikehold: Det malte treverket vaskes med grønnsåpevann. Kittet sjekkes. Det legges i kitt i revner der det har oppstått. Det sjekkes om kitt-

35 fasene mot glasset er tett, og om nødvendig strykes linolje på kittet og 2 mm opp på glasset. Tetningslister sjekkes. Vedlikehold hvert femte år: Alminnelig pleie. Alle utvendige malte overflater på vinduenes rammer strykes over med et tynt lag kokt linolje. Vedlikehold hvert 10. år: Alminnelig vedlikehold om nødvendig. Falser og anslag sjekkes. Hengsler smøres. Løs maling skrapes av og treverket males med linoljemaling. Beslagenes rustflekker slipes inn til bart jern og rustbehandles med kokt linolje og mønje før påstryking av linoljemaling. Sprekker mellom tre-tre, kitt-glass, tre-beslag forsegles med linolje, linoljekitt og linoljemaling. Se Vedlegg 6 Riksantikvarens Informasjonsblad Vedlikehold av vinduer. 5.4 Eksteriør Paleet - takarbeider Råteskadete trekonstruksjoner ble utbedret. Skadeomfanget og utbedringene er beskrevet gjennom tegninger med angivelse av skadete konstruksjoner og utbedrete konstruksjoner samt fotodokumentasjon før og etter utbedringene. Det vil bli utarbeidet en plan for tilstandsundersøkelser av taket. Denne innebærer nedtaking av takstein. Anvendte materialer Sydfløyens fasade Kalkmørtel til pussutbedringer: Finpuss på vegg: Kalkmørtel til sokkel, murt og pusset: 1 del våtlesket kalk 2 deler sand, 0-4 mm 0,5 del grov dolomitt Våtlesket kalk 3 deler finsand 0-0,5 mm Bløtstrøken tegl 1 del Jura hydraulisk kalk, plassfremstilt pulverkalk 3 deler sand, 0-4 mm Kalkmaling: Vegg: 160 l kalkmelk 3120 g Ochre Jeune (ekte jord) 320 g Grønn umbra Sokkel: 30 l kalkmelk (Franzefoss våtlesket kalk) g Siena naturale Vestfløyens fasade Mørtel til pussutbedringer: Finpuss: Kalkmaling: Optiroc produkter, ferdig tørrblandet: Optiroc hydrautisk kalkmørtel med knust teglstein i forholdet: Grovpuss 1:5. Grunning 1:3. 1 del Optiroc hydrautisk finkalk 3 deler finsand, 0-3,5 Som på sydvegg Paleet og fløybygningene - maler- og pussarbeider Treverk: Maling av treverk (vinduer, dører og gesimser) : -Vari Tradisjon Linoljemaling, Jotun. -Linoljekitt (Glassmesterkitt), ÅFFÅ Produkter AS, Broeweg 4 DK Nye skader må behandles med materialer og metoder som beskrevet. Brannklokken males i veggfargen. Murvegger: Reparasjoner av syd- og vestfasadens vegger ble utbedret. Nedenfor beskrives materialer og blandingsforhold i mørtlene og kalkmalingen. Undersøkelser av fasadenes materialer og farger beskrives under avsnitt 3.3. Malingfjerningsmidlene som er benyttet er i hovedsak STS No 7 (vedlegg 6). For tildekking av stillasene ble det benyttet plastmaterialet Monoflex. Se ellers vedlegg 5 Kalkpuss - Kalking. Ytterligere informasjon finnes i dokumentasjonsvedlegg hos Forsvarets Bygningstjeneste. Nye skader må behandles med materialer og metoder som beskrevet. På sikt vil det bli aktuelt å male paleets fasader. På 1970-tallet ble pusslaget hakket ned for å undersøke den underliggende teglveggen. Et tynt slammingslag ble deretter strøket på teglsteinen og veggene malt. I en rapport datert 28.mai 1964 beskrives oppsetting på prøver av to akrylbaserte fasademalinger Primal og Miraplast. Det står imidlertid ikke noe om hvilken maling som ble valgt. Slammingslaget er hardt og vanskelig å fjerne uten å skade steinen. 5.5 Lagring av bygningselementer Ulike bygningselementer befinner seg i rom mot kaldt loft i 3. etg. ved trapp mellom palé og sidefløy. 5.6 Tekniske installasjoner Siden de tekniske installasjoner kan endre seg forholdsvis hurtig og derved også informasjonen om deres vedlikehold, henviser vi til aktuell FDV-dokumentasjon hos Forsvarets Bygningstjeneste: Brannsikring, sprinkler- og sanitæranlegg, elektroarbeider og ventilasjonsanlegg. 35

36 6 Litteratur og referanser De upubliserte rapporter i det følgende omhandler befaringer, undersøkelser og tiltak vedrørende Krigsskolen. RAA = Riksantikvarens antikvariske arkiv. Anker, B Donasjonsbrev. - I: Sinding-Larsen, Fr Den norske krigsskoles historie i ældre tider. Festskrift for Krigsskolens 150-årsjubileum i år Kristiania. Bratlie, E Upublisert rapport. - RAA. Christiania Bys pantebog Auksjonsskjøte. - I: Morgenbladet 1898, no Collett, A Gamle Cristiania-billeder. - Christiania. Dahlin, E. 1966, 1970, Upubliserte rapporter. - RAA. Erdmann, D. & F. Krafft Den gamle krigsskole. - I: Årbok til Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevarings årbok s Foreningen for norske fortidsminners bevaring Statens gamle bygninger. Festninger og andre militærbygninger. I Årbok 1934:s Frøysaker, T Upublisert rapport. - RAA. Gjertsen, R Krigsskolen, Tollbugt. 10, Oslo kommune. Oppsummering av tidligere undersøkelser av interiør. Anbefaling av tiltak. - I: Bygninger - samlerapport (red. G. Gundhus). - NIKU Oppdragsmelding nr. 45: Helland, O. 1969, Upubliserte rapporter. - RAA. Krafft, F Upublisert rapport. - RAA. Krigsskolen Jubileumsskrift Sinding-Larsen, Fr Den norske krigsskoles historie i ældre tider. Festskrift for Krigsskolens 150-årsjubileum i år Kristiania. Sommerfeldt, W. P Norges topografi. - Oslo: Tschudi Madsen, S. Den gamle Krigsskole, Tollbugaten Hefte utgitt i anledning fullføring av restaureringen i Vreim, H Upublisert rapport. - RAA. Wilse, J. N Reise-Iagttagelser. - I: Sinding-Larsen, Fr Den norske krigsskoles historie i ældre tider. Festskrift for Krigsskolens 150-årsjubileum i år Kristiania. Woxholth, Y. (red.) Kongeboliger og nasjonalskatter i Norge. - Oslo. Noter 1 Den moderneste og smukkeste af private Bygninger er den, Geheimeraad Storm lod opbygge efter den Smag, som hersker i Carl Wiinbland architekniske Ridser, den er af to høie Etager foruden Kielder og Tag Etagerne. Taget er à la mansarde, de 2 Fløie du til Gaden ere forbundne med Jern-Gitterværk imellem Steen-Pillarer med Vaser paa. Hr. Etatsraad Ancher har i Følge hans store Genie og Indsigt i saa meget smukt og lærerigt, som han har seet udenlands, med Smag udziret hans Vaaning overalt.» (Wilses Reiseiaktagelser I, s ). 2 Den nye gården bygges delvis på murene til Kantslergården. Skader etter en eksplosjon i 1944 avdekket rester av en hvitkalket murvegg med brente fuger og rester av en vindusbue (kurvhankbue ) i rom 109. Arno Berg 1945, RAA. 3 «Gaarden bestaar af en grundmuret 2 Etage Bygning, hvorudi er 6 hvelved Kjældere og en Bielke ditto samt en Gang tvert igjennem, hvorudi er adskillige Skaber og Indretninger saa og en Rulle Stue med Bagerovn og en enkelt Kachelovn udi. I første Etage befindes 7 betrukne Værelser og et Panelet, derudi er 8 Stk. Jernkachelovner deels af 3 og deels af 2 Etager forufen Kiøchen med Dobbelt Skorsteen udi. 5 Fyhr og 2 Bakkelse Ovne. Udi 2 Etage befindes og 8 Stk. betrukne Værelser, hvori er 8 Stk. Etage Jernkachelovner, for de fleste af bemelte Værelser ere Dobbelte Dørre med Messing beslaug. I midten af Bygningen er een stor Forstue med rommelig Opgang til over værelsene samt op til 3 Værelser som med Kachelovner ere forsynede saavelsom andre beqvemmelige Indretninger.» Morgenbladet 1898, no Christiania Bys Pantebog for 1785, Auctions-Skjøde udstedt til Jess Anker. 4 Bernt Anker I rom 100 finnes en minnetavle over Bernt Anker. 5 Donasjonsbrev fra Bernt Anker. Mottatt av General Major v. Haxthausen: «Ofte har Deres Høyvelbaarenhed yttret, at det militaire Instituts Bygning var for indskrænket og nu i meget brøstfældig Tilstand, og at De derfor ønsker et passeligere Local. Dette foranlediger mig, til at anbyde min afdøde Broders dertil tjenelige Gaard, jeg nu eier ved at have betalt hans Gjæld og paa Skiftet efter ham erholdt den i Udlæg. Strax har jeg ladet den istandsætte og befri fra al Hæftelse, og derfor kan overlevere den i complet Stand med iværende ufraskillelige Speyle og andet Inventario. Dens Beliggenhet er just i Byens bedste Kvarteer, og lige overfor Kathedral Skolen, som har kostet en saare betydelig Summa, uden at kunne komme i nogen Sammenligning med hiin Gaard. Ogsaa kan den u-undværlige Plads for Cadetternes gymnastiske Øvelser just med denne min Gaard combineres. Gjennemtrængt af patriotiske Følelser for et Institut, som styres med Hæder og Orden for at danne duelige, moralske Mennesker og kundskapsfulde Krigere for Konge og Fædreland under Deres Høybaarenheds gode og fornuftige Bestyrelse,

37 vover jeg at nedlægge dette Offer paa Fædrelandets Alter, i Haab at Hans K. H. Kron Prindsen, hvis store og arbeidsomme Aand utbreder sig over alle Regjeringens Greene, naadigst vil antage og bifalde dette mit underdanigste Anbud. Taal derhos, at det skeer med dette udtrykkelige Forord: at det bekjendtgjøres for ingen Dødelig, uden net op for alle allerhøystbemeldte vor Regent, hvis naadigste Samtykke Ds. Høyvelbr. har sagt mig at maatte uomgjængelig indhente. Christiania den 13. Novbr. 1802» Brevet er det eneste adkomstbevis krigsskolen har til eiendommen. Sinding-Larsen, Fr Den norske krigsskoles historie i ældre tider. Festskrift for Krigsskolens 150- årsjubileum i år Kristiania: s «Ved innredningen av 2. etg. hadde man for øye at den skulle vedligeholdes til Benyttelse for det Kgl. Herskab i Tilfelde af dets Nærværelse her paa Stædet. (Collett: Gamle Christiania-Billeder, s ) 7 «Dernæst een Sidebygning af 2 Etager, hvorudi er eet Spisekammer, Drængekammer med Kachelovner, Vognremisser, Bryggerhuus med 2 Brygger Pander og Vandpompe udi, 5 overværelser med Kachelovner i, hvoraf 2 Værelser ere betrukne, over den hele Bygning findes Korn Lofter og andre Indretninger. Nok een Side-Bygning bestaaende af Madboed og Salterboed, Tiener- Kammer med Kachelovn udi, Spring Vand med Kum, der oven over ere rummelig Veedelofter; Endelig findes i Baggaarden Vand Kum med Spring Vand, Stald til 12 Hæste, Fæehuus til 14 Kreaturer og Hønse Huuse med meere, oven over findes rommelige Høelofter. Imellem de Fløjer af Bygningen til gaden er en Blomster Hauge indhegnet med Jern Gitterværch.» Morgenbladet 1898, no Christiania Bys Pantebog for 1785, Auctions-Skjøde udstedt til Jess Anker. 8 Tilstandsrapport, 22. des av Håkon Vreim, RA. 9 «Dessuden følger med Gaardens Salg som i Auctionsforretningen er ansat paa Bohne Salen 2de store Speiler med 2 Glas i hver forgyldte Rammer og ooverstaaende Portement forgylt, indfattet i Væggene samt 2 Speilborde med Marmor Plader og 3de Rullegardiner» (Christiania Bys Pantebog for 1785, Auctions-Skjøde udstedt til Jess Anker). 10 Foreningen til Norske Minnesmerkers Bevaring. Årsberetning for 1934 s Varm lys grå i tak ( 2005-Y20R), lys gule vegger (0030-Y20R), grønt brystningspanel (7020-G50Y). 12 Pussen på veggen var hugget av, men noen rester lå igjen langs hjørnet mot sydfløyen. 13 Anvisning for kalkfärglikaren. Fargkonsult Gosta Pettersson, RAÄ 14 Den arkeologiske overvåkingen ble utført av Tina Wilberg, NIKU. 37

38 Vedlegg niku 115 Vedlegg 1 Plantegninger 38

39 39

40 Vedlegg 2 Interiøret: Oversikt over tidligere undersøkelser og tiltak, tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak Tidligere undersøkelser og tiltak Tilstandsbeskrivelse 1999 Forslag til tiltak 1999 Det enkelte rom behandles for seg. Først presenteres en oversikt over tidligere undersøkelser og tiltak slik det fremkommer av arkivalia. Dernest beskrives interiørenes tilstand før rehabiliteringen i 2000, og til slutt gis forslag til behandling av de enkelte rom med korte anvisninger for ny overflatebehandling. 1. etg.: Rom , rom etg.: Rom ; rom

41 41

42 42 niku 115

43 43

44 44 niku 115

45 45

46 46 niku 115

47 47

48 48 niku 115

49 49

50 50 niku 115

51 51

52 52 niku 115

53 53

54 54 niku 115

55 55

56 56 niku 115

57 57

58 58 niku 115

59 59

60 60 niku 115

61 61

62 62 niku 115

63 Vedlegg 3 Forslag til møblering av tre rom i 2. etg (Kay Staaland) 63

64 64 niku 115

65 65

66 Vedlegg 4 Restaurering av speilet i rom 206 Under rehabiliteringen ble det avgjort at speilplaten skulle tapetseres som veggene. Det viste seg imidlertid at det var ikke trykket opp nok tapet til å dekke speilplaten. Ved nærmere undersøkelse av speilet viste det seg at mye av det originale tapetet lå intakt under det tykke sjiktet som hadde dannet seg på overflaten. Det ble da avgjort å fjerne alle overliggende tapet- og malinglag ned til det originale tapetet. Alle overliggende lag ned til det første tapetlaget ble fjernet med palettkniv og skalpell. Stedvis ble det også benyttet litt vann for å gjøre papiret mer bearbeidbart. Avdekkingen viste at partier av originaltapetet var revet av, limrester fra overliggende tapeter har festet seg godt til velouren, tapetet var stedvis slitt, fragmentarisk og oppsprukket. Tilstanden viste at det var nødvendig å foreta en behandling. Skitten overflate ble tørrenset med en syntetisk svamp. Det ble fjernet stifter i hulkilprofilen langs sidene og enkelte spiker på selve platen. Under oppussingen av rommet på 1970-tallet ble det tatt vare på et ca 50x70 cm stykke av originaltapetet. Denne biten ble nå benyttet, delt opp og tilpasset områdene som manglet eller som var fragmentarisk dekket av originalen. Den løse delen var klebet opp på en glassfiberduk med en fotoklebefolie. Både strien og folien måtte fjernes før bitene kunne limes på platen. Det bevarte løse stykket var av begrenset størrelse, og det ble utnyttet så godt som mulig. Lappingen måtte følge motivet, og det var derfor ikke alle dårlige områder som kunne dekkes. De små restene som ble igjen ble lagt langs kanten inn mot rammen rundt selve speilet, men det var ikke mulig å følge motivet her. Det virker imidlertid ikke skjemmende. Til oppklebingen ble det benyttet et tapetklister (Arabin celluloseklister). Seks eldre monteringshull i treplaten ble benyttet til å feste speilet til veggen. Det var ikke mulig å feste skruene direkte i den porøse murveggen, og det ble derfor boret ut huller til feste av treplugger som speilet kunne skrus fast i. Monteringshullene ble deretter dekket over med små tapetbiter etter at speilet var oppmontert. Tapetet ble deretter retusjert med pastellblyanter. 66

67 Vedlegg 5 Oversikt over komplett dokumentasjon av rehabiliteringsprosjektet (Befinner seg hos byggherre) Forundersøkelser Tilstandsundersøkelser før oppussing Fargeundersøkelse av seks rom med forslag til behandling Material- og fargeundersøkelser av fløybygningens fasader med forslag til behandling Graving av vannledningsgrøft Ansvarlig NIKU NIKU NIKU NIKU Rådgivning Brannteknisk utredning Brann- og Sikkerhetsrådgivning AS Inspeksjon av råtesoppskader i utvendige trekonstruksjoner på øvre del av fasaden Mycoteam Tegninger (del av tilbudsgrunnlaget) Grunnplantegninger, 1., 2. og 3. etg Fasade mot gate Fasade mot gårdsplass Himlingsplan 1. og 2. etg Plan kjeller Kjøkken Sanitæranlegg Elektroanlegg Sprinkleranlegg Oversikt over brannskap Oversikt over kabelanlegg i rom 110 Arbeidstegning for gulv i hovedtrapperom Arbeidstegning for brannmurlist og gesimslist i rom 206 Arbeidstegning, snitt gjennom gulv i rom og tak i rom 102 Jørgen Haslef Berner. Tegninger fra tidlig 1900-tall, udaterte J. H. Berner J. H. Berner J. H. Berner J. H Berner 4B Arkitekter 4B Arkitekter 4B Arkitekter 4B Arkitekter 4B Arkitekter 4B Arkitekter 4B Arkitekter 4B Arkitekter 4B Arkitekter Rehabiliteringsarbeidene Snekkerarbeider Tollbugaten 10 renovering og opprustning. Tilbudsbeskrivelse, snekkerarbeider Tømrerarbeider Tollbugaten 10 renovering og opprustning. Tilbudsbeskrivelse, tømrererarbeider Stukkarbeider Oppussingsarbeidet i Tollbugaten 10. Stukkentreprise Gjørtlerarbeider Restaurering og produksjon av hengsler til dører Ansvarlig Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS Oslo Gipsforum Myhre Lås og Mekaniske verksteder AS 67

68 Rehabiliteringsarbeidene (forts.) Mur-, puss-, stukk- og flisarbeider Tollbugaten 10 renovering og opprustning. Tilbudsbeskrivelse, Mur, puss, stukk og flisarbeider Fotoserie 1 A Dokumentasjon om rehabiliteringen av innvendig malerarbeide år 2000 Maler- og tapetserarbeider Tollbugaten 10 renovering og opprustning. Tilbudsbeskrivelse, malerarbeider Fotoserie 2 A Dokumentasjon om rehabiliteringen av innvendig malerarbeider år 2000 Tollbugt. 10 Forpliktende plan for tilbakeføring av overflater i kjelleren Elektroarbeider Elkraft, tele- og automatiseringsinstallasjoner FDV Tollbugaten 10 Rørleggerarbeider Automatisk sprinkleranlegg. Tilbudsbeskrivelse Rørlegger. Drifts- og vedlikeholdsinnstruks Rehabilitering av vinduer Fotoserie 1 A Dokumentasjon om rehabiliteringen av vinduer år 2000 Takarbeider Dokumentasjonsrapport på utbedring av råteskader i trekonstruskjoner i tak Undersøkelser og forslag til utbedring av råteskader i trekonstruksjon i tak Fotoserie 3 A Utv. takarbeidet. Dokumentasjon om rehabiliteringen av utvendig takarbeidet år 2000 Ansvarlig Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS Tømrer-/snekker- /maler- enterprise: Klaveness & Bratfoss AS Tømrer-/snekker- /maler- enterprise: Klaveness & Bratfoss AS Forsvarets bygningstjeneste, Eiendomsavdelingen Lassen & Bjervig AS Standard Installasjon og Service AS InterConsult Group Andenæs VVS AS Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS Rapport av Ing. Seim & Hultgreen AS Tømrer-/snekker- /maler- enterprise. Klaveness & Bratfoss AS Fløybygningene mot syd og vest, fasadene mot bakplass Fasademessige arbeider sør- og vestfløy i gårdsrom Murerentreprise: Murmester Terje Berner 68

69 Vedlegg 6 Faktablad Grønnsåpeimpregnering av tregulv (NIKU). 69

70 70 niku 115

71 71

72 72 niku 115

73 Overflatebehandling: Rengjøring av inventar og gjenstander (Riksantikvarens informasjonsblad 3.3). 73

74 74 niku 115

75 Vedlikehold av vinduer (Riksantikvarens informasjonsblad 3.8.1). 75

76 76 niku 115

77 77

78 78 niku 115

79 Interiører: beskyttelse mot lys (Riksantikvarens informasjonsblad ). 79

80 80 niku 115

81 Malingfjerner STS 7 (HMS-Datablad) 81

82 82 niku 115

83 83

84 84 niku 115

85 Kalkpuss - kalking (NIKU). 85

86 86 niku 115

87 87

88 88 niku 115

89 NIKU publikasjonsliste / Publications pr Fagrapporter / Scientific reports 2. Oppdragsmeldinger / Assignment reports 3. Temahefter / NIKU Topics 4. Faktaark / Fact Sheet 5. NIKU publikasjoner / NIKU publications Fra 2001 går NIKU bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding og Temahefte, og utgir én serie, NIKU publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier. Faktaark er gratis. Øvrige publikasjoner koster fra kr. 100,- avhengig av størrelse. Det tas forbehold om at enkelte publikasjoner kan være utsolgt. Kontaktadresse / Publications can be bought from: NINA NIKU, Dronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum, N-0105 Oslo Tlf./Tel.: (+47) Faks/Fax: (+47) NIKU Fagrapporter 001 Malte 1500-talls bonader i Rygnestadloftet, Valle i Setesdal. Presentasjon av et konserveringsprosjekt. Gundhus, G., Gjertsen, R. & Andersson, G s. 002 Haug på Hadseløya: en gravplass fra kristningstiden. Antropologiske undersøkelser av skjelettmaterialet. Sellevold, B.J s. 003 Historiske kart og kulturminnevern. En metode for landskapsanalyse. Jerpåsen, G., Sollund, M.-L.B. & Widgren, M s. 004 Klima i stavkirker: Lokal klimatisering av menigheten i Kaupanger stavkirke, Sogndal kommune. Olstad, T.M. & Haugen, A s. 005 Begrensing av skader på kulturlag i middelalderbyene. Reed, I.W Skjelettfunnene fra Ytre Elgsnes. Antropologiske undersøkelser. Sellevold, B.J s. 007 Konserveringsarbeider i Olavsklosteret i Oslo En kilde til økt kunnskap om klosterets bygningshistorie. Hauglid, L s. 008 Trondenes kirkes tidligste bygningshistorie. Storsletten, O s. 009 Storøya - Hamarbiskopens ladegård i middelalderen? Seminarrapport Brendalsmo, A.J. (Red.) s. 010 Picts and Vikings at Westness. Anthropological investigations of the skeletal material from the cemetery at Westness, Rousay, Orkney Islands. Sellevold, B.J s. 011 Twelve whalers from Svalbard. Skeletal remains from Liknesset on the Vasa peninsula. Sellevold, B.J s. 012 Tjærebreing av stavkirker fra middelalderen. Egenberg, I.M s. 2. NIKU Oppdragsmeldinger 001 Utstein kloster - planlagte vedlikeholdstiltak: utredning av konsekvensene for kulturminnet. Dunlop, A.R s. 002 Utstein kloster: resultatene fra de arkeologiske forundersøkelsene mars 1995 og innstillinger til det videre arbeidet i Dunlop, A.R s. 003 Ommundgård gnr 134 bnr 1 Viggja, Skaun k, Sør-Trøndelag: Antropologisk undersøkelse av skjelettmateriale. Sellevold. B.J s. 004 Innberetningen om arkeologiske forundersøkelser i Skagen 18, Stavanger. Dunlop, A.R s. 005 Clemenskirkeruinen Saxegaardsgate 11, Gamlebyen, Oslo:Antropologisk undersøkelse av skjelettmateriale. Sellevold. B.J s. 006 Konserveringsarbeid i Lyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M s. 007 Registrering av nasjonale kulturminner. Delprosjekt: Forslag til oppbygging av en database til registrering av bevaringstilstanden for kirkekunst og veggfast dekor i kirker og fredede bygninger. Sommer-Larsen, A s. 008 NSB. Nytt dobbeltspor fra Skøyen - Asker. Kulturminner og kulturmiljø, KU-fase 2. Skar, B., Hov, K. & Tønnesen, T. L s. 009 Ny E18 Melleby - Askim, Østfold fylke. Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Sollund, M.-L. B.,Tønnesen, T. L. & Bergstøl, J s. 010 Vegetasjonshistorisk undersøkelse av felt med rydningsrøyser på Forsand gnr. 41 bnr. 6, Forsand i Rogaland. Prøsch-Danielsen, L s. 011 Befaring og rådgiving for kulturetaten i Hedmark Fylkeskommune etter flommen i Østerdalen, juni Brænne, J s. 012 Lydvaloftet, Voss kommune i Hordaland. Undersøkelser og konservering av malt dekor fra middelalderen. Gundhus, G s. 013 Domkirkegården i Trondheim. En evaluering av arkeologiske interesser i området. Reed, I.W Archaeological excavation at 3-5 Bersvendveita, Trondheim, Towle, B., Booth, A.H. & Sandvik, P.U Arkeologiske forundersøkelser i BRM 480 Nonneseterkvartalet 1995 & Dunlop, A.R s. 016 Bf 85 Agerup Gård, Nøtterøy kommune i Vestfold. Befaring og fargeundersøkelser Konservering av et 1700 talls papirtapet Brænne, J. & Heggenhougen, B s. 017 Jernbanetunnel under Gamlebyen, Oslo. Konsekvensutredning. Kvalitetssikring tema Kulturmiljø. Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L s. 018 E6 Tysfjord, Nordland fylke. Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Hauglid, M. & Steinlien, O s. 019 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 487 Nonneseterkvartalet, Dunlop, A.R s. 020 Krusifiks fra Vågå kirke, Vågå kommune i Oppland. Konservering. Hauglid, L.K s. 021 E18 mellom Ekebergtunnelen og Oslotunnelen. Utredning av kulturminner og kulturmiljø. Konsekvensutredning. Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L s. 022 A 335 Grip Stavkirke, Grip, Kristiansund kommune. Tilstandsbeskrivelse og forslag til konserveringstiltak Olstad, T.M s. 023 Den middelalderske Kristusfiguren fra Otterøy kirke, Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Et konserveringsprosjekt. Frøysaker, T s. 024 Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet. Undersøkelser, konservering og restaurering. Gundhus, G s. 025 Orgelprospektet i Oslo Domkirke - Undersøkelser. Norsted, T s. 026 Kaupanger stavkirke / De Heibergske Samlinger: Kristi Oppstandelse malt av A. Askevold Konservering og restaurering. Andresen, J. & Gundhus, G s. 027 Madonna med barnet. Konservering og restaurering av en polykrom treskulptur fra 1200 tallet i Vallset kirke, Stange i Hedmark. Olstad, T.M s. 028 Rapport fra seminar om Norges kirker 21.november Fikkan, A s. 029 Videreføring av konserveringsarbeidene i Lyngdal kirke, Numedal. Konservering av limfargedekor i kor og skip. Olstad, T.M s. 89

90 Forts. NIKU Oppdragsmeldinger 030 Damsgård. Fargeundersøkelser Systematisering og tolking av funn samt restaureringsforslag. Frøysaker, T. & Solberg, K s. 031 Arkeologisk sjaktovervåking og undersøkelser i Nedre Langgate, Tjømegaten og Pelagoskvartalet, Tønsberg. Gansum, T s. 032 Arkeologiske undersøkelser og overvåking i Nedre Langgate 30E, Tønsberg. Problematikk omkring typer og bruk av kvistnagler. Gansum, T s. 033 Mindre arkeologiske undersøkelser i Vestfold Edvardsen, G., Gansum, T., Sønsterud, K.E. & Ulriksen, E s. 034 Mindre arkeologiske undersøkelser i Telemark Gansum, T. & Sønsterud, K.E s. 035 Sørkorridoren E6 og E18. Kulturminner og kulturmiljøer. Skar, B., Grimsrud, O., Hov, K. & Tønnesen, T.L s. 036 Diverse arkeologiske oppdrag i og omkring Bergen Dunlop, A.R s. 037 Krusifiks fra ca 1500 i Granvin kirke, Hordaland. Undersøkelser, konservering og restaurering. Bratlie, E s. 038 Innberetningen om de arkeologiske undersøkelsene ved Utstein Kloster Dunlop, A.R s. 039 Konsekvensutredning for ny Rv-2, Kløfta- Kongsvinger. Kulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Sollund, M.-L.B., Tønnessen, T.L. & Rui, L.M s. 040 Konservering av limfargedekor i Nore stavkirke. Solberg, K Decorations and wall-paintings in vernacular buildings, burial sites, monasteries and temples. Mission for NORAD and the Norwegian Directorate for Cultural Heritage to The Peoples Republic of China and Tibet Autonomous Region. Brænne, J s. 042 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Skien kommune, Telemark Sollund, M.-L.B s. 043 Utstein Kloster: resultatene fra de arkeologiske forundersøkelsene Dunlop, A.R s. 044 Arkeologiske forundersøkelser ved BRM 528 Nonneseter/ Bystasjonen, Dunlop, A.R s. 045 Bygninger - Samlerapport Gundhus, G.(red.) s. 046 Arkeologiske undersøkelser langs Strandpromenaden, Hamar, Nondal, N.T., Roll- Lund, E., Sæther, T. & Wiberg, T s. 047 Gården Berg Vestre i Furnes, Ringsaker kommune. Behandling av to dekorerte rom. Olstad, T.M s. 048 Objekter - samlerapport Gundhus, G.(red.) s Vevelstad kirke, Vevelstad kommune. Et 1700-talls monumentalt oljemaleri på papir. Konservering og restaurering. Norsted, T s. 050 Tydal kirke, Tydal kommune. Undersøkelser, konservering og restaurering av dekorert kortak fra ca Bratlie, E., Kusch, H. J., Sommer- Larsen, A. & Gundhus, G.(red.) s. 051 Konservering av den middelalderske Kristusfigur fra Leksvik kirke, Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Frøysaker, T s. 052 Museumsbygninger i Hedmark fylke. Undersøkelser og evalueringer. Brænne, J s kv-i Øyberget-Vågåmo Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø. Justerte alternativer. Helliksen, W Utgått 054 Mindre arkeologiske overvåkinger og undersøkelser i middelalderbyene Tønsberg og Skien Edvardsen, G. & Sønsterud, K.E s. 055 Utgravningene ved vestfronten av Nidaros domkirke. Del I og II. Reed, I., Kockum, J., Hughes, K. & Sandvik, P.U Utgått 056 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og på Vestlandet Dunlop, A.R., Gellein, K. & Hommedal, A.T s. 057 Arkeologiske undersøkelser ved Vincens Lunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen, Dunlop, A.R s. 058 Bredsgården, Bryggen i Bergen. Konservering av 1700-talls limfargedekor. Olstad, T.M s. 059 Arkeologisk undersøking på Klosteret, Bergen Vevatne, K Utgått 060 Tradisjonell fargebruk på bygårder, Grünerløkka i Oslo. Hvinden-Haug, L,J., Torp, I. & Olstad, T.M s. 061 Arkeologiske undersøkelser i og omkring Kjøttbasaren, Vetrlidsalmenning 2, Bergen Dunlop, A.R Utgått 062 Bf 93 Yttersø gård, Larvik kommune i Vestfold. Innvendig fargeundersøkelse. Heggenhougen, B s. 063 Konservering av predellan til altartavlan i Rödenes kyrka, Marker kommune i Østfold. Gjertsen, R s. 064 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag, Binns, K.S s. 065 Rock Art Safeguarding in Zimbabwe. Norsted, T s. 066 Miljøopparbeiding av Nedre Langgate, riksveg 308, Tønsberg kommune. Edvardsen, G s. 067 Altertavlen i Førde kirke, Sogn og Fjordane. Konservering og restaurering Gundhus, G s. 068 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Tromsø kommune, Troms, Holm-Olsen, I.M s. 069 Mindre arkeologiske overvåkninger og undersøkelser i tilknytning til middelalderkirker og -kirkegårder i Agder, Telemark og Vestfold, 1997 Edvardsen, G., Helliksen, W. & Sønsterud, K s. 070 Rehabilitering av Tønsberg torv. Arkeologisk overvåking og undersøkelser Edvardsen, G., Gansum, T s. 071 To båtvrak fra 1600-tallet. Arkeologiske utgravinger på Sørenga i Oslo. Molaug, P.B Utgått 072 Oppussing og vedlikehold av eldre murfasader Samlerapport. Hauglid, L., & Gundhus, G. (red.) s. 073 Bygningshistoriske undersøkelser. Samlerapport Christie, H., Hauglid, L., Norsted, T. & Storsletten, O. (Gundhus, G. red.) s. 074 Snøhvitutbyggingen. LNG-anlegg på Melkøya, Hammerfest kommune. Konsekvenser for samiske kulturminner. Johnskareng, A. & Holm-Olsen, I.M s. 075 Fargeundersøkelser i Kiøsterudgården, Åsgårdstrand, Olstad, T.M s. 076 Konservering av bemalte veggplanker fra Ål stavkirke, Buskerud. Olstad, T.M s. 077 Avslutning av konserveringsarbeidene i Lyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M s. 078 Fortidsminne i dagens landskap. Status for automatisk freda kulturminne i Voss kommune, Hordaland i Fasteland, A s. 079 Baroniet Rosendal i Kvinnherad kommune, Hordaland. Delprosjekt 1: Undersøkelser og forslag til tiltak i 24 utvalgte rom i slottet. Brænne, J s. 080 Stiftsgården i Trondheim. Fargeundersøkelser og konserveringsarbeider Solberg, K s. 081 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og på Vestlandet Dunlop, A. R., Gellein, K., Hommedal, A. T. & Birkenes L. Ø s. 082 Samiske kulturminner og kulturlandskap i Mauken-Blåtind øvings- og skytefelt. Utvikling av en GIS- og fjernmålingsbasert metode. Holm-Olsen, I. M., Grydeland, S. E. & Tømmervik, H s. 083 Flahammar gård, Luster kommune i Sogn og Fjordane. Konservering av panelen till två 1700-tals dekorationsmålade rum. Gjertsen, R s. 084 Arkeologiske undersøkelser ved Vincent Lunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen, Dunlop, R.A s. 085 Bamble kirke, Telemark. Fargeundersøkelse av interiøret, Solberg, K s. 086 Planlagt golfbane på Breivikeidet, Tromsø kommune, Troms. Konsekvenser for samiske kulturminner og kulturmiljø. Buljo, T.-H. & Holm-Olsen, I. M s.

91 Forts. NIKU Oppdragsmeldinger 087 Fornyelse av reguleringskonsesjon for Mjøsvatn, Vinje og Tinn kommuner i Telemark. Konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. Risbøl, O s. 088 Bygninger: Undersøkelser - Tilstand - Tiltak. Samlerapport Gundhus, G. (red.) s. 089 Interiør og gjenstander: Undersøkelser Tilstand Tiltak. Samlerapport Gundhus, G. (red.) s. 090 Metall med verneverdi. Handsaming, lagring og vedlikehald av innandørs metallgjenstandar. Bjørke, A s. 091 På sporet av en mangfoldig historie. Kalvariegruppen i Romfo kirke, Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Gundhus, G. & Winnes, M s. 092 Kongsberg kirkes glasslysekroner. Konservering, sikring og dokumentasjon. Sommer-Larsen, A s. 093 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt Østlandet, Åmot kommune i Hedmark. Arkeologiske registreringer 1999, fase 1. Risbøl, O., Vaage, J., Ramstad, M., Narmo, L.E., Høgseth, H.B., & Bjune, A s. 094 Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger. Ingeniørbrigadens arkiv hos Riksantikvaren. Korff, K s. 095 Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland. Konservering 1999/2000. Frøysaker, T s. 096 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Grong kommune, Nord-Trøndelag. Binns, K.S s. 097 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Gjesdal kommune, Rogaland Haavaldsen, P s. 098 Diverse arkeologisko oppdrag i Bergen, Dunlop, A.R., Hommedal, A.T:, Moldung, H.R., Nøttveit, O., Trædal, V. & Åstveit, J s. 099 Bygninger, interiører og gjenstander: Samlerapport Gundhus, G. (red.) s. 100 Asker kirke, Asker kommune i Akershus. Bevaring av kirkens barokke inventar. Stein, M s. 3. NIKU Temahefter 001 Fornminnevern og forvaltning. En teoretisk og metodisk tilnærming til planlegging og praksis i fornminnevernet. Hygen, A.-S s. 002 Saving art by saving energy. Olstad, T.M. & Stein, M Utgått 003 «Utkantens håndverkere og arbeidere». En aktivitetsanalyse av «Nordre bydel» i middelalderens Tønsberg. Avhandling til magistergrad i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo, høsten Ulriksen, E s. 004 Landskapet som historie. Brendalsmo, J., Jones, J., Olwig, K. & Widgren, M s. 005 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic Analysis; Area C. Revised stratigraphic Analysis: Areas A, B and K. McLees, C s. 006 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt D. Petersén, A s. 007 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt E. Saunders, T Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic analysis: Area F. Saunders, T s. 009 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analys: Delfält G. Olsson, A. & Pettersén, A s. 010 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic Analysis: Area H. McLees, C s. 011 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt M og I. Tegltypologi Larsson, S., Hommedal, A.T., & Nordeide, S.W s. 012 Excavations in the Archbishop s Palace: Methods, Chronology and Site Development. Nordeide, S.W. (ed) s. 013 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Aktivitet og plantebruk belyst ved botaniske analysar. Sandvik, P.U s. 014 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Arbeidsstyrke og lønnsforhold ved erkebispesetet i 1530-årene. Nissen, H.A s. 015 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Parasittologisk undersøkelse av latriner. Hartvigsen, R s. 016 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Erkebiskopens armbrøstproduksjon. Booth, A. H Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Kosthold og erverv i Erkebispegården. En osteologisk analyse. Hufthammer, A.K s In prep. 023 Steinvikholm slott - på overgangen fra middelalder til nyere tid. Nordeide, S.W s. 024 Røde låver alt under ett tak. NIKU-seminar om enhetslåven, Norges landbrukshøgskole og Norsk Landbruksmuseum, juni Risåsen, G.T. (red.) s. 025 Registrering av fornminner for Det økonomiske kartverket Skjelsvik, E s. 026 Dendrokronologi og bygningsforskning. Christie, H., Stornes J.M. & Storsletten, O s. 027 NIKU strategisk instituttprogram Norske Middelalderbyer Forskning om norske middelalderbyer. Seminar april Molaug, P.B. (red.) s. 028 NIKU strategisk instituttprogram Norske Middelalderbyer Registre ved bygravninger. Red. Molaug, P.B. og Nordeide, S.W s. 029 Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, kultur og natur i Rørosområdet. Daugstad, K. (red.) s. 030 Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens Museum Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.) s. 031 NIKU Kulturminneforskningens mangfold. Gundhus, G., Seip, E. og Ulriksen, E. (red.) s. 032 NIKU strategisk instituttprogram Hus i Norge. Kilder om hus. Skriftlige kilder, bilder, muntlige kilder. Horgen, J.E s. 033 Hertug Skule til evig minne. Rekonstruksjon og fargesetting av en middelaldersk gravplate. Brendalsmo, A.J., Plahter, U. & Selsjord, M s. 034 Grindbygde hus i Vest-Norge. Eksempelsamling. Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.) s. 4. NIKU Faktaark Om 1500-talls bonader i Setesdal Om utgravinger i Domkirkegården i Trondheim Om gravfunn på Hadseløya i Vesterålen Om Lydvaloftet på Voss Om kulturminner og E18 gjennom Oslo Om kvistnagler fra Tønsberg Om kristusfigur fra Otterøy kirke Om konservering i Nore stavkirke Om ødeleggelse av kulturminner i Skien kommune Om historiske vandringer i Trondheim Om konservering og restaurering av 1700-talls maleri i Vevelstad kirke Om skader på kulturlag i middelalderbyer Om utgravingene i Erkebispegården Om ødeleggelse av kulturminner i Trondheim Om Fuglefrisen i Olavsklosteret i Oslo Om konservering og restaurering av altertavlen i Førde kirke Om to båtvrak fra 1600-tallet funnet på Sørenga i Oslo. 91

92 Forts. NIKU Faktaark Om arkeologiske utgravinger av Vestfrontplassen i Trondheim Om armbrøstproduksjon i Trondheim Om utgravninger på Tønsberg torv Om konserveringen av 19 bemalte veggplanker i Ål stavkirke Om kosthold og erverv i Erkebispegården i Trondheim Om fargene i Kiøsterudgården i Åsgårdstrand Om fargeundersøkelser og konserveringsarbeider ved Stiftsgården i Trondheim Om jubileumstemaheftet «NIKU Kulturminneforskningens mangfold» Om GIS og samiske kulturminner i Mauken-Blåtind øvings- og skytefelt i Troms Om fargeundersøkelser i Bamble kirke i Telemark Om grindbygde hus i Vest-Norge Om handsaming av metallgjenstandar med verneverdi Om kalvariegruppen i Romfo kirke Om bygningshistoriske kilder Om Kongsberg kirkes glasslysekroner fra omkring Om Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden Om den røde hverdagshelten Om Eidsvoll-anlegget kan gjenskapes slik det var i Om krusifikser gjennom 850 år Om kultirminner og -miljø i Gråfjell Om Hertug Skules gravplate rekonstruert på dataskjermen Om konservering - strategi og metodeutvikling Om tjærebreing av stavkirker fra middelalderen 5. NIKU publikasjoner 101 Brekke Søndre, Skien i Telemark. Fargeog bygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen Brænne, J. & Winness, M Utgått 102 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt Østlandet, Åmot kommune i Hedmark. Arkeologiske registreringer 2000, fase 2. Risbøl, O., Vaage, J., Fretheim, S., Narmo, L.E., Rønne, O., Myrvoll, E., & Nesholen, B s. 103 Eidsvoll 2014 et visjonsprogram. Risåsen, G.Th s. 104 Strategisk instituttprogram Konservering: strategi og metodeutvikling. Swensen, G. (red.) s. 105 Kors og krusifiks. Tre utsnitt av deres historie. Brendalsmo, A.J., Frøysaker, T., Jensenius, J.H s. 106 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Fræna kommune, Møre og Romsdal Binns, K. S s. 107 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Nord-Aurdal kommune, Oppland Sollund, M.-L. Bøe s. 108 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune, Finnmark, Myrvoll, E. R s. 109 Strategisk instituttprogram Hus i Norge. Storsletten, O s. 110 Polychrome wooden ecclesiasticalart - Climate and dimensional changes. Olstad, T.M., Haugen, A. & Nilsen T.-N s 111 Kirkested i 1000 år. Grend, gård og grav i Liknes, Kvinesdal kommune i Aust Agder. Brendalsmo, A. J. & Stylegar, F.-A s. Denne publikasjonen kan bestilles hos: Kvinesdal kommune, administrasjonsetaten Tlf.: Faks: Evaluering av arkeologiske utgravninger i norske middelalderbyer Molaug, P. B s. 113 The Norwegian Rock Art Project - Documentation Standard. Bergkunstprosjektet - Dokumentasjonsstandard. Helliksen, W. & I. M. Holm-Olsen s. 114 «..med Guld, Sølf oc Farvue..» - Den barokke altertavlen i Oslo domkirke som kulturhistorisk kilde. Stein, M s Om status for automatisk fredete kulturminner i Fræna, Nord-Aurdal og Guovdageainny/Kautokeino kommuner 92