Bf1 Akershus festning, Fengselskirken

Transkript

1 NIKU Oppdragsrapport 13/2012 Bf1 Akershus festning, Fengselskirken Fargeundersøkelse av eksteriør Foto: Norske kirkebygg Ellen Hole 1 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør

2 Oppdragsgiver: Multiconsult/Nasjonale festningsverk Bygning: Fengselskirken, Akershus festning Inventarnummer: 0009 Prosjektnr NIKU: Prosjektleder: Ellen Hole, konservator Gjennomføring: November 2011-januar 2012 Kvalitetssikring: Merete Winness, avdelingsleder Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Metode Fargeundersøkelse Materialprøver og snitt Arkivundersøkelser Foto Historikk Beskrivelse/tilstand Undersøkelse Diskusjon/konklusjon Litteratur og kilder Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør

3 1 Bakgrunn I november 2011 ble NIKU kontaktet av Nasjonale festningsverk v/håvard Christiansen, fordi de ønsket en fargeundersøkelse av gesimsbånd og trukne elementer på fengselskirkens eksteriør. Bygningens eksteriør undergår for tiden en helhetlig renovering. Undersøkelser på stedet ble foretatt av konservator Ellen Hole (NIKU) 7. og 8. november Metode 2.1 Fargeundersøkelse NIKUs fargeundersøkelser gjøres ved lagvise avdekkinger og registrering av malingslag på relevante elementer. Ved en fargeundersøkelse gjøres undersøkelser og prøveuttak i områder der det er mest sannsynlig å finne rester etter opprinnelig materialbruk. Dette er gjerne på steder som har vært vanskelig tilgjengelig etter tidligere malingsfjerning/skraping. Fargeregistrering gjøres ved bruk av NCS-systemet (Natural Color System Index 2004) Materialprøver og snitt I tillegg til avdekkinger på stedet, er det tatt ut materialprøver fra områder som kan antas å inneholde originale malingslag (se vedlegg). Prøvematerialet er støpt inn i plast, slipt på tvers av malingslagene og undersøkt i mikroskop. Prøvematerialet oppbevares på NIKU, og er ført inn i NIKUs register for materialprøver. 2.3 Arkivundersøkelser Historiske opplysninger er i hovedsak hentet fra Verneplanen for Akershus festning. Aktuelle arkiver er undersøkt med tanke på informasjon om original fargesetting, oppussinger og renoveringer, men det har vist seg å foreligge lite relevant informasjon for dette prosjektet. 2.4 Foto Fotografier er tatt av konservator Ellen Hole, NIKU, med mindre annet er oppgitt. 3 Historikk Opplysningene er i hovedsak hentet fra verneplanen for Akershus festning Fengselskirken ble oppført etter tegninger av H.E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Bygningen huset fengselets kjøkken og bad i 1. etasje og kirkesal og skoleværelse i 2. etasje Bygningen ble ominnredet til kontorer, bibliotek og undervisningssal Kirkesalen restaureres Bygningen blir totaltrehabilitert til bruk for Forsvarets skoletjeneste 3. 1 NCS er et system for fargebeskrivelse av moderne farger. Kodene må i de fleste tilfeller oppfattes som veiledende, ettersom det sjelden er mulig å finne en NCS-kode som fullstendig samsvarer med den avdekkede fargen Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør

4 Bygningen er administrativt fredet (verneklasse I) 4. Figur 1 Fengselskirkens hovedfasade, med dagens fargesetting (foto: Norske kirkebygg). Figur 2 Fengselskirkens bakre fasade (foto: Verneplan for Akershus festning). 4 Beskrivelse/tilstand Fengselskirkens hovedfasade er vendt mot Store provianthus i Festningsgata. Den er oppført over to plan, i upusset tegl med trukne detaljer og dekorative elementer i puss. Stiluttrykket er nygotikk. Både hovedfasaden og bakre fasade har en grunnleggende symmetrisk komposisjon. Hovedfasaden er den mest forseggjorte, med fremskutt midtparti og gavlspir Hentet fra 4 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør

5 Figur 3 Fengselskirkens beliggenhet på festningsområdet. Foto: Verneplan for Akershus festning. Figur 4 Detalj av vindu, dagens fargesetting. Foto: Fasadenes pussede elementer er i dag malt i en lys beigerosa farge. Dette omfatter gesimsbånd, sålebenker, søyleutsmykning mellom vinduer, samt buer over vinduer og dører. I tillegg til at malingen flasser er det sprekker, revner og løse biter i de trukne detaljene. I vegglivet er det flere steder bortfall av fuger og løs tegl. Det er forskjellige typer mørtelreparasjoner fra flere oppussinger, disse er sementholdige. Originalt materiale er i kalkmørtel. 5 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør

6 Figur 5 Maling flasser, og det er revner og løse biter. Bortfall av fugemørtel forårsaker løs tegl. 5 Undersøkelse I forbindelse med renovering av fasade var det satt opp stillas, som ble benyttet ved feltundersøkelsene av gesimsbånd og trukne elementer. Det ble tatt ut 14 materialprøver for innstøping av snitt og nærmere analyse(se vedlegg). På grunnlag av feltundersøkelser og analyser kan følgende fargestratigrafi fastsettes: Lagnr Farge NCS-kode Bindemiddel Merknad Årstall 0 Kalkmørtel Luftkalk 1866/67 1 Hvit 0502-Y Kalk Eldste malte 1866/67 overflate 2 Gul 1040-Y20R Kalk eller annen 1948 eller 1968? mineralsk maling 3 Hvit slemming Ikke observert overalt. Sementreparasjoner observert under denne slemmingen. Trolig ikke et overflatelag, men underlag for dagens 1998/99 4 Beigerosa 0505-Y50R Moderne murmaling farge. 1998/99 6 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør

7 Figur 6 Til høyre i bildet ovenfor ses Fengselskirken 6. Fotografiet er ikke datert, men boken det er trykket i ble utgitt i 1947, og det må derfor være tatt før den tid. Bildet er sorthvitt, men buen over døren er tydelig malt lys. Tegl ubehandlet. Foto: fra Dagfinn Hauges bok «Slik dør menn». Figur 7 Bildet viser dagens nedbrutte, beigerosa malingslag. Under dette ligger det en hvit slemming. Innerst på dette bildet er det gule malingslaget. Det eldste, hvite kalklaget opptrer fragmentarisk og ses best ved mikroskopering av prøver. 6 Bildet er hentet fra boken «Slik dør menn» av Dagfinn Hauge (1947). Boken er basert på Hauges dagbokopptegnelser og forteller om dødsdømte menn han møtte som fengselsprest på Akershus under andre verdenskrig. 7 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør

8 Det er få oppmalinger i forhold til bygningens alder, men ikke helt uvanlig for murfasader. Fasaden kan ha blitt renset grundig før en eller flere av oppmalingene. Det eldste malingslaget er svært nedbrutt og fragmentert, det er vanskelig å avdekke mekanisk med skalpell, men kommer lett til syne i mikroskop. Undersøkelser og analyser understøtter at dette er det opprinnelige overflatelaget. På de støpte buene over hovedvinduene på fasaden mangler de innerste malingslagene, så disse må ha vært renset før oppmaling av dagens beigerosa lag. På hver side av gavlen er det uthevede «skulderpartier», som er utsmykket med kors. Undersøkelsene viser at korsene opprinnelig har vært kalket hvite (direkte overkalking av teglen, uten underliggende puss eller slemming). Figur 8 Røde sirkler markerer hvor korsene er plassert. Figur 9 Rød pil viser rester av opprinnelig overkalkningslag på kors. 8 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør

9 Figur 10 Under takutspringet er enkelte av teglstenene kalket hvite. Rød pil viser detalj. Figur 11 Gulmalte fuger, hovedfasaden (vest). Under takutspringet er enkelte av teglstenene kalket hvite. Dette opptrer ikke systematisk og de hvitkalkede stenene danner ikke noe mønster. Kalkingen er tydelig og med synlige penselstrøk. Det er vanskelig å si noe eksakt om årsaken til dette. En forklaring kan være at dette elementet har vært malt hvitt som øvrig detaljering, og at det så har blitt renset bort på de fleste teglstenene, men det er ikke holdepunkter for å konkludere sikkert med hensyn på dette. På store deler av hovedfasaden har fugene rester av en gul farge ytterst i overflaten. Denne fargen ligger på en sementholdig mørtel og er ikke original. Fargen er kun å finne på hovedfasaden. Det kan tenkes at fasaden har blitt malt gul i sin helhet, at denne malingen siden har blitt fjernet og at det 9 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør

10 ligger igjen rester i fugene. Men det ble ikke observert gule fargerester på teglstenen og det er ikke funnet tidligere dokumentasjon eller fotografier som kunne gitt klarhet i dette. 6 Diskusjon/konklusjon De trukne og støpte detaljene på Fengselskirkens eksteriør har opprinnelig vært kalket hvite. NIKU anbefaler at dagens malingslag fjernes kjemisk og at elementene på nytt hvitkalkes. Dette gjøres etter å ha utført nødvendige reparasjoner med mørtel 7. Informasjon om kalking er å finne på Riksantikvarens nettsider For eiere av fredete bygg og anlegg Råd om bygningsvern Murverk: Kalking. Verneplanen gir også noe informasjon om utbedring av mur og steinbygninger, se kapittel 7.3 Mur og steinbygninger 8. På grunn av at Fengselskirken er automatisk fredet må valg av materialer og metoder vurderes og diskuteres i samråd med Riksantikvaren før man setter i gang tiltak. Se punktene 3.1 Eksisterende vernestatus og reguleringsforhold og 3.2 Eksisterende saksbehandlingsrutiner i Verneplanen om vernebestemmelser og hva som må meldes og godkjennes av Riksantikvaren. 7 Litteratur og kilder Verneplan for Akershus festning, Nasjonale festningsverk, «Guide til Akershus festning», utgitt av Forsvarets bygningstjeneste, Artemisia, / med presentasjoner av en rekke verneverdige bygninger i Oslo. Dagfinn Hauge: «Slik dør menn», Lutherstiftelsens forlag, Oslo Boken er basert på Hauges dagbokopptegnelser og forteller om dødsdømte menn han møtte som fengselsprest på Akershus under andre verdenskrig. VEDLEGG Oversikt over materialprøver 7 Ved det pågående restaureringsarbeidet benyttes NHL5 til bånd og trekninger, og NHL3,5 til spekking. Informasjon per mail, , Håvard Christiansen i Nasjonale festningsverk Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør

11 11 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør