Brekke Søndre, Skien i Telemark

Transkript

1 Norsk institutt for kulturminneforskning Brekke Søndre, Skien i Telemark Farge- og bygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen 1999 Jon Brænne Merete Winness Foto: Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, 1999

2 Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning, NINA NIKU. Instituttet har som oppgave å utføre anvendt forskning og forskningsbasert oppdragsvirksomhet innenfor kulturminnevernet og målsettingen er å være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen anvendt kulturminneforskning. NIKU har kompetanse bl.a. innen arkeologi (forhistorie og middelalder), arkitektur, etnologi, fotografi, fysisk antropologi, geografiske informasjonssystemer, informatikk, konservering og kunsthistorie. Instituttet utfører forskning og oppdrag innenfor følgende områder: Arkeologi i middelalderbyene Arkeologiske registreringer og overvåkinger Bygningsundersøkelser Fargeundersøkelser (bygninger) Fotodokumentasjon Humanosteologi Konservering og restaurering Landskap og kulturminner Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i samband med naturinngrep og arealendringer Miljøovervåking Oppmålinger Registrering av kulturminner De største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøverndepartementet og Norges forskningsråd, Riksantikvaren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og andre offentlige institusjoner og bedrifter (Statsbygg, Forsvaret ol.). Brænne, J. & M. Winness Brekke Søndre, Skien i Telemark. Farge- og bygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen NIKU publikasjoner 101: Oslo, januar 2001 ISSN ISBN Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NIKU har sitt hovedkontor er i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo (Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Fellesadministrasjonen med det andre instituttet i Stiftelsen, NINA, ligger i Trondheim. NIKU Publikasjoner Fra 2001 går instituttet bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding og Temahefte, og utgir én serie, NIKU Publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier. Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre viktige resultater av den faglige virksomheten tilgjengelig for et større publikum. Fakta-arkene er gratis; de er også tilgjengelige på hjemmesiden til NINA NIKU, Prosjekt nr.: 21220, Oppdragsgiver: Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, Riksantikvaren Tilgjengelighet: Åpen Ansvarlig signatur: Redaksjon: Grete Gundhus Design og layout: Elisabeth Mølbach Tegnekontoret NINA NIKU Opplag: 150 Sats: NINA NIKU Trykk: Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NIKU Dronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum N-0105 Oslo Tlf.: Faks: Internett:

3 Referat Forord Brænne, J. & M. Winness Brekke Søndre, Skien i Telemark. Farge- og bygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen NIKU publikasjoner 101. Oppdragsmeldingen omhandler fargeog bygningshistoriske undersøkelser av hovedbygningen og sidefløyenes eksteriør samt av utvalgte rom i 1. etg. i hovedbygningen på Brekke i Skien. Hovedbygningen er antagelig oppført 1777 og er den eldste delen i et større anlegg med flere side- og bifløyer. Resten av anlegget er tilføyet i årene Undersøkelsene er utført for å gi kulturminnevernet og eieren, Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, best mulige bygnings-, farge- og dekorhistoriske kunnskaper om bygningen. På grunnlag av undersøkelsene er det utarbeidet forslag til konservering og restaurering av de enkelte rommene. Med basis i forslagene til tiltak bør det være mulig for museet å utføre restaureringsarbeidene på et høyt museumsfaglig nivå. Som de fleste større bygninger fra og 1700-årene har også hovedbygningen på Brekke blitt bygget om og modernisert en rekke ganger. Dette resulterer i at kartleggingen av bygnings-, farge- og dekorhistorien til denne typen bygninger er meget vanskelig. Brekke er i denne sammenhengen intet unntak, det er fremdeles enkelte spørsmål omkring den historiske utviklingen i bygningen som er ubesvart. Nøkkelord Fargeundersøkelse, trehus, dekorativ maling,1600-tallet, 1700-tallet, Brekke Søndre, Skien, Telemark Prosjektnavn 1. Brekke i Skien. Fargeundersøkelse av eksteriøret 2. Brekke i Skien. Fargeundersøkelse av interiøret i 1. etg. Topografisk nr. og navn Bf 161. Brekke Søndre, G.nr.61/ Br.nr.2. Øvregate 32, 3715 Skien. Oppdragsgiver 1. Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, 2. Riksantikvaren Prosjektnummer og Prosjektleder Jon Brænne Prosjektmedarbeidere Eksteriør: Merete Winness Interiør: Anne Bjørke, Tone Marie Olstad, Kristin Solberg, Merete Winness. Fotograf Birger R. Lindstad Periode: Eksteriør: Feltarbeid utført juni og 3. september Interiør: Feltarbeid utført 1.-4., og februar Foreløpig rapport avsluttet januar De rommene som i dette prosjektet er undersøkt av NIKU, ble i 1998 undersøkt av to lokale malere. Deres undersøkelser var også basert på stratigrafiske (lagvise) fargeavdekkinger. Undersøkelsene hadde frembragt både historiske fargelag og malt dekor som verken var dokumentert eller satt i system. NIKU har derfor vært nødt til å gjøre undersøkelsene på nytt fra grunnen av, og vi har kun benyttet de tidligere undersøkelsene som referanser i vårt arbeide. Da vi begynte våre undersøkelser, var det derfor en mengde avdekkingsprøver på de forskjellige elementene i rommene. I denne rapporten er det i beskrivelsen av de enkelte rommene ikke redegjort for hvor alle disse prøvene har blitt utført. Uttakssted for prøver av malinglag som er foretatt av NIKU er beskrevet på undersøkelseskjema som tidligere er sendt oppdragsgiver. vist på grunnplanene i Figur 1 og 2 (neste side). Figur 1 refererer til dagens romnummerering, mens Figur 2 er merket med de numrene som er brukt i tidligere beskrivelser. Dokumentasjon Dokumentasjonen fra undersøkelsene er ført på NIKUs skjemaer for fargeundersøkelser. Originalene oppbevares i Riksantikvarens arkiv. Utskrifter finnes i Riksantikvarens arkiv, NIKUs arkiv og i arkivet til Fylkesmuseet for Telemark og Grenland. Øvrig dokumentasjon oppbevares: Tapetprøver i NIKUs Tapetarkiv, Snitt av maling, utvendig, i NIKUs Materialarkiv, Dias av snitt og fargetrapper i Riksantikvarens arkiv, Avtegninger av dekor i Riksantikvarens arkiv. Se for øvrig vedlegg 2 og 3. Romnummereringen og rombetegnelsene som er brukt i rapporten er Oslo, november 2000 Jon Brænne Prosjektleder 3

4 Figur 1. Brekke Søndre. Grunnplan. Eldre umerket planskisse. Romnummer henviser til rapporten. Vest er opp på planen, øst er ned. Figur 2. Brekke Søndre. Grunnplan. Planskisse fra Aarsskrift Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland og A/S Brekke. Romnummer henviser til rapport og beskrivelser fra arkitekt Heinrich Jürgensen i Vest er opp på planen, øst er ned. 4

5 Innhold Referat Forord Innledning Kort historikk Metodikk Forholdet mellom fargekoder og opprinnelige farger Faser Eksteriøret Problemstillinger Gjennomføring Valg av fargesetting Resultat av fargeundersøkelsene Opprinnelige farger på hovedbygningen i Farger på hovedbygning og begge sidefløyer mot øst Konklusjon Interiøret i 1. etg Utseende og tilstand før fargeundersøkelsen Rom 101. Gang/hall Rom 102. Antekammeret/soverom Rom 103. Prinseværelset Rom 104. Den Grønne Stue Rom 105. Havestuen Rom 106. Spisestuen Rom 107. Hjørnerommet Rom 108. Kjøkkenet Rom 109. Forstuen Rom Gang og lager Resultat av undersøkelsene og forslag til behandling Problemstillinger Generelle råd Rom 101. Gang/hall Rom 102. Antekammeret/soverom Rom 105. Havestuen Rom 106. Spisestuen Rom 107. Hjørnerommet Rom 108. Kjøkkenet Rom 109. Forstuen Referanser og noter Vedlegg 1 Historisk oversikt over eierforhold og endringer på Brekke Søndre Fra Snipetorp og Søndre Brekke. Borgerhus og herregård i Skien Fra Aksjeselskapet Brekke års beretning Fra Aksjeselskapet Brekkes 10 års beretning Fra Til Søndre Brekkes historie Vedlegg 2 Eksteriør Oversikt over fargelagene på enkelte undersøkte deler Oversikt over uttakssteder for fargesnitt Fotodokumentasjon av fargesnitt Vedlegg 3 Interiør Fra Aarsskrift 1911, Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland Skisser av bygningsdetaljer Fotografier av tapetrester funnet i huset Impregnering og behandling av gulv med grønnsåpe Fotodokumentasjon interiør

6 1 Innledning niku 101 Gården Brekke ligger i dag inne i Skien byområde på åsryggen nordøst for sentrum. 1 Gårdsanlegget består av en hovedbygning som ligger tilnærmet nord/ syd, to parallelle sidefløyer øst for hovedbygningen og to parallelle uthussidefløyer mot syd fra den søndre sidefløyen. Anlegget er en kombinasjon av byhus og gårdsanlegg som det i dag ikke er mange igjen av i Norge. Hovedbygningen er i utgangspunktet utformet og innredet som et byhus, samtidig som det har fungert som hovedbygningen i en større gårdsdrift. Hovedbygningen er antagelig bygget Sidefløyene og driftsbygningene er tilføyet i årene (1816). Vinduene Nesten alle vinduene i huset er opprinnelige. Utførelsen er rikt profilert av senbarokk/rokokkotype. Typen var vanlig i bruk i Norge i store hus i perioden ca Forbildene til disse vinduene kommer fra Danmark og kalles ofte Københavnervinduer. Vinduene har sentral krysspost med fire like store grinder. Grindene har 2x3 glass og er hengslet på midtposten. Både de tilhørende vindussmygene og vindusgeriktene er rikt profilerte og er opprinnelige i likhet med vinduene. Vinduene har både tidligere og nylig blitt reparert og rengjort for maling. De fleste vinduene var nå nymalte med hvit linoljemaling. Av den grunn har det bare i begrenset grad blitt tatt stikkprøver på vinduene, vindussmygene og vindusgeriktene. De fargespor som ble funnet, var alle hvite. Det er stor sannsynlighet for at vinduene både opprinnelig og har vært hvitmalte ved de fleste senere oppmalinger. 1.1 Kort historikk Ved gjennomgang av relevant litteratur, fant vi at mange av de opplysningene som var nedtegnet om bygningens historie også var relevante for forståelsen av de endringene som var foretatt i bygningen. Vi har derfor valgt å systematisere disse opplysningene kronologisk i vedleggene 1 og 3.1. I denne innledningen er det kun tatt med de viktigste hendelsene og endringene i bygningens historie. De årstallene som er relevante for endringer vi har kunnet påvise ved undersøkelser er tatt med og brukt som faste årstall. De må imidlertid ikke tolkes som absolutte dateringer for ombygginger/endringer/moderniseringer av tidligere faser i bygningens eller det enkelte roms historie. Vi vet at arbeidene med ombygginger og moderniseringer ofte strekker seg over mange år. Når vi likevel har valgt å presentere endringer og faser i husets historie med faste årstall, skyldes det at endringene på den måten lettere kan knyttes til eierskifter, ombygginger eller moderniseringer, og på denne måten er det lettere å presentere endringene i relasjon til de enkelte rommene. For en utfyllende historisk oversikt henvises det til Historisk oversikt over eierforhold i vedlegg 1.1. Denne er i det vesentlige bygget på Snipetorp og Søndre Brekke (Jensen 1964). Sidehenvisningene i historikken er til denne artikkelen. I forbindelse med de gjennomførte prosjekter er det ikke naturlig å gå lenger tilbake enn til tiden like før hovedbygningen på Brekke oppføres i nåværende utstrekning og form Tvangsauksjon Tvangsauksjon over Brekke Søndre etter eieren Simon Schweder, 14. oktober I Bamble Sorenskriveries Auctions Protocol heter det bl. a.: paastaaende forfaldne Huuser s Eierskifte Simon Schweders svoger, Jochum Adtzlew overtok gården Bybrann i Skien Simon Schweder mistet sin bygård i Skien i Brannen. Etter brannen bodde han på Brekke året rundt Ny hovedbygning Iflg. T. Aslaksby 3 bygger Jochum Adtzlew den nye hovedbygningen på Brekke. Denne står ferdig ca Eierskifte Jochum Adtzlew dør i Sønnen Petter overtar Eierskifte Susanna Hedevig Ording kjøper Brekke av Jochum Adtzlew s sønn Petter sitt bo Eierskifte Niels Aall kjøper Brekke av Susanna Hedevig Ordings bo Ombygging Ombygging begynner. Niels Aall begynner ombyggingen av Brekke til et empireanlegg Bygging Byggearbeider. Store om- og tilbygginger av anlegget til dagens eksteriørutseende. 4 Eksteriøret trolig ferdig i Interiøret i Parken Parken anlegges Eierskifte Hans Aall, sønn av Niels Aall, kjøper Brekke Forpakter Chr. Myhre forpakter gården Forpakter Gården er i den første del av perioden forpaktet bort til Kjøpmann Christian Myhre, deretter til bankkasserer Hans Hoell Eierskifte Hans Hoell kjøper gården av Hans Aall Eierskifte Skipsreder Nils P. Høyer kjøper gården av Hans Hoells arvinger Eierskifte Et interessentskap kjøper Søndre Brekke til museumsformål Store oppussinger. Arkitekt Heinrich Jürgensen, Kristiania, foretar fargeundersøkelser i hovedbygningen. En rekke rom tilbakeføres til opprinnelig utseende etter Jürgensens anvisninger Museet åpnes offisielt 19. august

7 2 Metodikk I alle beskrivelser av hovedbygningen vil det for enkelthets skyld henvises til at bygningen ligger med hovedretningen nord/syd. Dette betyr at hovedfasaden med inngangen omtales som østvegg og havefasaden som vestvegg. De samme betegnelsene vil bli brukt på alle innvendige vegger. Rombeskrivelsene er i henhold til de romnumrene som er gitt i figur 1. Navn på rommene er tatt fra tidligere betegnelser og beskrivelser. I alle beskrivelser av dørene er de omtalt med en betegnelse som viser hvilken side av døren som omtales. Døren mellom rom 101 Gang og rom 102 Antekammeret vil ha betegnelsen Dør 101/102 når siden som vender inn mot rom 101 beskrives. Den samme døren vil hete Dør 102/101 når siden som vender inn mot rom 102 beskrives. Fargeundersøkelsene er gjort ved stratigrafiske avdekkinger i form av fargetrapper, samt ved stikkprøver med skalpell. Der det har blitt ansett som nødvendig er det tatt ut fargesnitt av malinglagene for videre undersøkelser og fotografering i forskningsmikroskop. Det er gjort få eller ingen inngrep i bygningen i forbindelse med undersøkelsene, f.eks. ved å fjerne listverk eller sekundære taktrekk. Det betyr at ved fremtidig reparasjon eller eventuelt ombyggingsarbeid som krever at bygningselementer må løsnes eller fjernes, kan viktig informasjon om bygningen som ikke er registrert i denne undersøkelsen avdekkes. 2.1 Forholdet mellom fargekoder og opprinnelige farger Fargeregistrering og beskrivelse gjøres ved bruk av NCS systemet (Natural Color System Index edition 2 (NCS)). NCS er et system for fargebeskrivelse. Kodene i de fleste tilfellene oppfattes som veiledende, ettersom det sjelden er mulig å finne en NCS-kode som fullstendig samsvarer med den avdekkede fargen. De avdekkede fargen vil dessuten endre seg over tid. Oljen i malingen gulner når den ikke utsettes for lys. Det betyr at de fargene som avdekkes vanligvis er for varme eller gule i forhold til hva de opprinnelig har vært. Oljen vil blekes når fargen står fremme i lyset. I de fleste tilfellene kodes fargen av en person alene. De forskjellige personers fargesyn er ulikt, og fargetolkningen avhenger av erfaring med historiske farger og overflater. Dette betyr at en i enkelte tilfeller kan få forskjellig fargekode for samme farge. Dette er det korrigert for i fasetabeller og restaureringsforslag i rapporten. Ved en eventuell oppmaling bør farger justeres på stedet mot blekede avdekkingsprøver på elementene. Når malte overflater beskrives i rapporten, nevnes malingtype bare når malingen er annet enn oljebasert. 2.2 Faser En fase i fargearkeologisk sammenheng betegner et gitt tidspunkt i bygningens eller rommets historie hvor det er foretatt et helt eller delvis tiltak i rommet. Det betyr at ethvert tiltak som kan betegnes som avsluttet og som har stått synlig over en periode, betegnes som en fase. Dette er for eksempel utskifting av bygningsdetaljer med eller uten etterfølgende overflatebehandling, fjerning eller tilføyelser av bygningsdetaljer, hel eller delvis oppmaling, påføring av malt dekor og lignende. Bruk av tabeller Når det gjelder undersøkelsene av interiøret i 1. etg., er fasene også gjengitt i tabellform (kap. 4.2). De ulike rommene kan ha ulikt antall faser, og derfor er hvert enkelt rom er fasebeskrevet for seg. For å se sammenhengen mellom de enkelte rommene, må de angitte årstallene for hver fase benyttes og ikke nummeret for fasen. Overganger mellom elementer innenfor hver fase er sjekket i den grad det er mulig for å kunne si hvilke farger som har stått sammen. Blanke felt markerer at elementet ikke eksisterte i rommet i den angitte fasen. Usikkerhet med hensyn til utseende, overflatebehandling eller farger i en fase, er markert med spørsmålstegn. Den fasen som anbefales ved restaureringsarbeidene og tilbakeføring av overflatene er markert med fet skrift. 7

8 3 Eksteriøret niku Problemstillinger I forbindelse med de store reparasjonsog restaureringsarbeidene som er igangsatt på Brekke, er ett av delprosjektene oppmaling av bygningene. Museets ledelse var i den forbindelse usikre på om dagens hvite fargesetting var riktig i forhold til den opprinnelige eller tradisjonelle. I forbindelse med de undersøkelsesarbeidene NIKU utførte i hovedbygningen (kapitel 4 Interiøret) ble temaet brakt på bane. NIKU mente i den sammenheng at dagens fargesetting trolig var svært ulik både den opprinnelige og den fargesettingen bygningene fikk etter om- og utbyggingen i Trolig var dagens farger et utslag av en tilfeldig fargesetting ved en av de siste oppmalingene fordi den ikke har noen rot i tradisjonell fargesetting på den typen bygninger. 7 Fra museets side ble det derfor besluttet å engasjere NIKU til å foreta utvendige fargeundersøkelser av hovedbygningen fra 1777 og sidefløyene mot øst fra Gjennomføring Fargeundersøkelsen er foretatt som beskrevet i foregående kapitel. I tillegg er det fortatt en rekke stikkprøver på relevante områder. Dette er eksempelvis utført i overgangene mellom de ulike bygningselementene for på den måten å kunne avgjøre hvilke fargelag som tilhører samme fase i bygningenes historie. I tillegg er det tatt ut 27 fargesnitt av malinglagene. Av disse er 19 prøver støpt inn og slipt for betraktning og fotografering i mikroskop. Se vedlegg 2. Ved fargeundersøkelser av eksteriør på bygninger med så høy alder, er det mange feilkilder; nedskraping, skitt, bleking eller gulning av maling, samt eventuelt skifte av bygningselementer. Det er derfor viktig at alle funn kryssjekkes en rekke ganger for å sikre et så korrekt resultat som mulig. 3.3 Valg av fargesetting Hovedbygningen på Brekke er som tidligere nevnt oppført ca 1777, mens sidefløyene ble oppført i perioden Samtidig med at sidefløyene ble bygget, ble hovedbygningen modernisert, noe som innebar en del forandringer i eksteriøret. På Brekke er svært mange av de opprinnelige materialene og bygningsdetaljene bevart både fra oppføringen og fra ombyggingen i Dette er to viktige tidspunkter i bygningskompleksets historie som hver for seg har satt sitt preg på bygningenes arkitektoniske formgiving og fargesetting. Disse tidspunktene er også viktige når det gjelder valg av historisk fase med tilhørende fargesetting ved ny oppmaling Ca ble hovedbygningen bygget. Hovedbygningen har stilelementer fra flere perioder. Selve bygningskroppen har med sin store tyngde, kraftige tak og volum et klart preg av barokk. Dette understrekes av geriktene rundt vinduer og dører som er utformet med forkrøpping, noe som er svært vanlig i barokken. I Skiensfjorddistriktet ble forkrøpping av listverk brukt lenge i forhold til mange andre steder i landet. Pilastrer, slik som de er utformet på Brekke, var vanlige på denne typen bygninger under rokokkoen i Norge. Vinduene er en type som har forbildene fra Danmark og som var vanlige på store hus i siste del av barokken og gjennom rokokkoen, dvs. frem til ca Branntaksten fra 1807 beskriver hovedbygningen som hvitmalt. 9 Dette ble bekreftet ved fargeundersøkelsene. Hvit fargesetting var brukt i senbarokken og rokokkoen, fortrinnsvis hos folk med meget god råd. I tillegg hadde anlegget noen uthus. Disse ble senere revet for å gi plass til dagens side- og uthusfløyer Anlegget ble modernisert i empirestil. Hovedbygningen ble bygget om med frontispise, søyler, pilastre, nytt inngangsparti og balkong. Deler av dette ble reparert og muligens delvis fornyet både i og i i forbindelse med reparasjonsarbeider. Fløyer og uthusbygninger ble bygget til i , og anlegget ble da fargesatt som en enhet. Fargeundersøkelsene viser at fargeholdningen var sterkt preget av klassisismens tankegang, og er typisk for de store bygningene innen trearkitekturen i Norge i denne perioden. Steinarkitekturen i Sentral- og Sør-Europa dannet forbildene. Etter 1813 er det foretatt svært få arkitektoniske endringer av eksteriøret på hovedbygningen eller sidefløyene. Enkelte dører og vinduer er skiftet, men dette har ikke endret bygningens arkitektoniske uttrykk. I en periode var det påbygget en veranda med utgangsdør fra spisestuen mot vest. Denne ble fjernet da Brekke ble museum i Hvis hovedbygningen ved den forstående oppmalingen ble malt i den opprinnelige fargeholdningen og fargesettingen fra ca. 1777, ville det oppstå et problem i forhold til den store moderniseringen av anlegget drøye 30 år senere. Resultatet ville bli at hovedbygningen ville få farger slik den sto da den var ny, mens sidefløyene ville måtte få en fargesetting som var fra en valgt fase på et senere tidspunkt, mest sannsynlig fra oppføringen i Undersøkelsene har bekreftet at panelet på hovedbygningen kun har vært hvit en periode gjennom historien, i to faser (kap ). Dette var før fløyene ble oppført. 13 Hovedbygningen har senere aldri vært hvit. På denne måten ville valget av hvit hovedbygning heller ikke kunne forsvares ut fra en senere historisk fase. Ettersom hovedbygningen ble ombygget og modernisert, og fløyene ble bygget til i , mener NIKU at det er riktig å velge fargesettingen fra denne perioden. Vi har godt belegg for hvordan bygningskomplekset så ut i Ved å velge denne fasen kan den historiske konteksten i det moderniserte anlegget synliggjøres, samtidig som bygningskomplekset får gjenskapt den fargesettingen det hadde etter moderniseringen i 1813.

9 3.4 Resultat av fargeundersøkelsene Opprinnelige farger på hovedbygningen i 1777 Panel: Hvit. Oljebasert maling. Det ser ut til at det er bevart et tynt grunningsstrøk enkelte steder. Grunningen har med stor sannsynlighet blitt påført hele bygningen før første strøk. Videre ser det ut til at hvitfargen har vært malt i to lag. Det betyr at bygningen har vært hvit i to faser. Fargen er meget nedbrutt og avslitt alle steder, og den er derfor svært vanskelig å finne og tolke. Vindusgerikter: Hvit. Oljebasert maling. Geriktene er grunnet med grått. Dette er svært vanlig i perioden. Vinduer og dører ble som regel levert grunnet fra snekkeren. Der ser også her ut til at det er to lag med hvit maling. Som på panelet er malingen meget nedslitt. Vinduer: Hvit. Oljebasert maling. Vinduene ser også ut til å være grunnet med grått. Det ser også her ut til at det er to lag med hvit maling. Malingen meget nedslitt som på panelet. I tillegg er alle vinduene i flere omganger skrapt helt ned, slik at det bare er meget små rester av malinglagene som er bevart. Pilastre og sokkelist: Hvit. Oljebasert maling. Det er funnet spor av en hvit grunning som fremstår som en tynn vask. Deretter to hvite lag. I likhet med de øvrige undersøkte elementene var malinglagene meget nedbrutt. Dør: Ny (se kap. 3.3) Søyler og halvsøyler: Ny (se kap. 3.3) Veranda: Ny (se kap. 3.3) Frontispis: Ny (se kap. 3.3) Gesims: Ikke undersøkt Farger på hovedbygning og begge sidefløyer mot øst Panel: Gulrosa Sandsteinsfarge. Oljebasert maling. Fargen ligger mellom NCS S 2010 Y40R og 1010 Y40R. Fargen kan blandes av like deler av disse to kodene. Hovedbygningen har i tillegg hatt kvadermaling på hjørnene på dette laget. Det er ikke funnet kvadermaling på fløyene. Kvadermaling De første undersøkelsene viste at bygningen hadde hatt kvadermaling på hjørnene i den fasen som foreslås rekonstruert, dvs Sporene var imidlertid svært få og meget vanskelige å tolke, slik at vi ikke klarte å fastslå hvordan kvadermalingen var utformet ved den første undersøkelsen i juni Det ble funnet spor av kvadermaling på østveggen, nordveggen og sydveggen. På østveggen var sporene kun svake skygger. Nordveggen ga noe mer informasjon om utstrekning og komposisjon. På sydveggen inne i huket mellom tilbygget og sydfløyen var det så mye bevart av kvadermalingen at det ved de utfyllende undersøkelsene den , var mulig å få klarhet både i opprinnelige farger og den totale komposisjonen i kvadermalingen. Kvadermaling ble brukt på store trehus i Sør-Norge i perioden ca til ca Hovedforbildet til denne måten å utforme arkitekturen på var trolig Skrivergården i Mandal. Denne ble oppført av Konsul Fridrich Fridrichsen i 1767 av importert skotsk sandstein. En nær parallell til dekoren på Brekke er kvadringen som er utført i panel på nabogården, Frogner Hovedgård, Gjerpen. På Frogner er kvadringen utført i perioden ca Kvadermalingen er på Brekke utført etter det samme mønsteret som på Frogner (se skisse i vedlegg 3.2). Bunnen er malt først, deretter er skyggefugene trukket. Legg merke til at det ikke er malt vertikale skyggefuger. Dette gir en effekt som kan sammenlignes med den som er oppnådd på Frogner ved å bruke profilerte panelbord. Den varianten av kvadermaling som er funnet på Brekke er ikke tidligere registrert i Norge. Siden Brekke har pilastrer som sto igjen fra den opprinnelige utformingen av bygningen i 1777, er bredden (den vertikale utstrekningen) på kvadermalingen vesentlig mindre på Brekke enn på Frogner. Det er ikke funnet sikre spor etter kvadermaling, kun antydninger av rester etter det vi kan tolke som kvadermaling på vestveggen. Analoge eksempler fra Norge og utlandet tilsier imidlertid at alle hjørnene opprinnelig har vært kvadermalt. Det anbefales derfor at kvadermalingen rekonstrueres på alle fire hjørner på hovedbygningen. Bakgrunnen/bunnen i kvadermalingen på hjørnene: Sandstein. Oljebasert maling. Tilsvarer NCS S 3010 Y70R. Utstrekning og mål, se skisse i vedlegg 3.2. Strekene i kvadermalingen: Gråsort. Oljebasert maling. Tilsvarer NCS S N. Bredden på strekene er ca. 2 cm. Inndelingen og mål, se skisse i vedlegg 3.2. Gesimser og pilastrer på hovedbygningen: Lys sandstein. Oljebasert maling. Mellom hvit og NCS S 1010 Y40R. Denne fargen kan ha vært hvit. Tolkningen av avdekkingene og snittene er imidlertid vanskelige og ikke entydige. Det er mest sannsynlig at fargen har vært en lys, nærmest hvit sandsteinsfarge. Overlysvinduet i hoveddøren: Hvit. Oljebasert maling. Både karm og den utskårete pynten har alltid vært hvit. Dører: Mørk olivengrønn. Oljebasert maling. Fargen er noe mørkere enn NCS S 8010 G90Y. Hovedøren og begge dørene i sydfløyen inn mot gårdsrommet mot øst er fra Den vestlige døren i nordfløyen er trolig fra samme periode. Den østligste døren i nordfløyen er av nyere dato. Kjellerdøren mot nord på hovedbygningen har klare barokke stilpreg og detaljer. Døren er trolig fra oppføringen i 1777, men den kan også være gjenbruk fra et tidligere hus. Døren var meget malingslitt, men alle de eldste fargelagene var helt mørke som den opprinnelige dørfargen på de øvrige dørene fra Det var derfor ikke mulig å bringe på det rene om døren var en gjenbruksdør som hadde vært sort/ mørk grønn i en tidligere bruksperiode, om den var fra 1777, eller om den var 9

10 satt inn ved ombyggingen i samtidig som de øvrige dørene. Vinduer: Hvit. Oljebasert maling. I sidefløyene har vinduene har vært hvite i alle faser fra de var nye i med unntak av en kort periode, sannsynligvis ved opprettelsen av museet i , da de var kraftig røde. Vindus- og dørgerikter. Sandstein. Oljebasert maling. Som NCS S 3010 Y70R. Fargen er meget nedbrutt slik at den fremstår som mørk grå med fiolett innslag. Ved betraktning i mikroskop viser det seg at fargen i utgangspunktet ser ut til å ha vært lysere, og at fargeendringen skyldes nedbryting. Denne fargen var meget vanskelig å klassifisere, og resultatet var ikke entydig etter de første undersøkelsene. Analoge eksempler tydet på at den kombinasjonen som ble funnet mellom fargene på gerikter, panel og vinduer var riktig. Ved de siste undersøkelsene samt gjennomgangen og kontroll den , ble det funnet rester av maling som ikke var nedbrutt og som bekreftet de tidligere observasjonene om en sandsteinfarge. Søylene og halvsøylene som bærer balkongen og pilastrer i 2. etg. i frontispisen. Hvit. Oljebasert maling. Bortsett fra noen grå fragmenter i grunningslaget, har søylene hele tiden vært hvite. Det er så mange malinglag på deler av søylene at det er lite sannsynlig at de er fullstendig fornyet ved reparasjonene i 1840 og Vi har ikke undersøkt gavlen over søylene, men det vanlige er at bakgrunnsfeltet følger veggfargen, og at de profilerte listene følger søylefargen. Ballustre på balkongen. Hvit. Oljebasert maling. Mange elementer i rekkverk og ballustre er skiftet ved tidligere reparasjoner. Rester av grå innslag i malingrestene var ikke mulig å tolke. Det kan se ut til at ballustre og rekkverk hele tiden vært hvite. Sokkel/grunnmur. Sort/gråsort. Kalk. Grunnmuren har mange lag pigmentert kalk i de underste lagene. Fargene er gjennomgående meget mørke, nærmest sorte. Det ser ut til at kalken har blitt pigmentert med trekullsort, bensort eller kjønnrøk. De øvre (yngre) lagene er grå og mørk grå. Det var vanlig i perioden ca ca å male grunnmurene helt mørke, - nærmest sorte. Vi vil anbefale at den mørk gråsorte fargen benyttes ved oppmalingen. 3.5 Konklusjon På bakgrunn av de argumenter som er fremført i det foregående (kap. 3.3), vil NIKU anbefale at den fargeholdningen som anlegget fikk ved ombyggingen i legges til grunn for oppmalingen av hovedbygningen og fløyene mot øst. Det benyttes ren linoljemaling til arbeidene. Alt malerarbeid skal utføres med pensel. Siden bygningene er fredet, må vårt forslag godkjennes av antikvariske myndigheter. 4 Interiøret i 1. etg. 4.1 Utseende og tilstand før fargeundersøkelsen I 1955 ble de fleste gulvene i 1. etg. slipt (Landsverk 1959) slik at tidligere overflatebehandlinger ble fjernet. Det var derfor begrenset hvor meget informasjon vi kunne hente her ved undersøkelsene Rom 101. Gang/hall Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i Hovedinngangsdøren er fra øst. Det er ett vindusfag mot øst i rommet, på nordsiden av inngangsdøren. Rommet har dører til rommene 102, 105, 109, 201og til kjelleren. I tillegg har rommet to skapdører, en under nordtrappa og en mot kottet i nordtrappa. Trapp til 2. etg. rom 201 på sydveggen. Blindtrapp til kott på nordveggen. Himling: Pløyd, høvlet bordtak. Malt gråhvit med mager oljefarge. Frihånds-, sjablon- og strekdekor av høy kvalitet antagelig utført ca 1864? Paralleller til dekorasjonsmalingen 10 finnes bla. på Stortinget i Oslo (1863) og på Milberg, Borøya (1864). Under gardinbrettet foran vinduet ses et delvis avdekket og ødelagt felt med dekor i limfarge(?). Dekoren er trolig fra Overflaten er skitten med mekaniske skader, slitasje etter overkant av dører. Noen avskallinger og stygge avdekkinger. Dette gjelder særlig fem prøver i buefeltet over dørene 101/105. Avdekkingene viser rester av underliggende dekor. Taklist: Profilert hulkil-list, Malt fersken og hvit med mager oljefarge. Opprinnelig dekor fra er synlig over vinduet. Denne er malt med limfarge som en illusjon av gjennombrutt stukk i mellomoker, fersken og hvit. Dekoren er bevart på denne delen av taklista og på veggfeltet innenfor vinduet, fordi det har stått buete gardinbrett festet til overkant av vinduene på dette stedet. Denne typen gardinbrett var vanlige under rokokkoen og var i bruk fram til senempiren. 14 Gardinbrett av denne typen er bevart og i bruk blant annet på Lysgaard, Lillehammer ca og Petershagan, Glomdalsmuseet ca Vegger: Pløyd glattkant panel. Malt blekfiolett m/ mager oljefarge. Frihånds-, sjablon- og strekdekor av høy kvalitet utført i feltinndeling, antagelig ca 1864(?). Paralleller til dekorasjonsmalingen finnes bla. på Stortinget i Oslo (1863) og på Milberg, Borøya (1864). En klar parallell til løvene over dørene til rom 105 finnes over døren til Romerikssalen i nordre trappetårn på Akershus festning i Oslo. På Akershus holder løvene Oscar 1 s ( ) monogram. Med sin arkitektoniske utforming og malte dekor er rommet et av de få eksemplene på en komplett trompel oeil 15 interiørbehandling i Norge. Arkitektur og dekor er behandlet som en enhet for at rommet skal virke som et komplett symmetrisk oppbygget hele. Ettersom hovedinngangsdøren ikke står symmetrisk plassert i rom-

11 met, er det bare nord, vest og sydveggene som inngår i den komplette komposisjonen av rommet. Det er usikkert om rommet i sin opprinnelige utforming og malte dekor var utformet med samme hensikt, men undersøkelsene kan tyde på at rommets faste innredning enten er fra byggeåret eller fra ombyggingen i Det er da overveiende sannsynlig at den opprinnelige eller tidligere malte dekoren også var utformet slik at den inngikk i en komposisjonell helhet, muligens også da som en trompe-l oeil. Dagens malte dekor er trolig utført i 1860-årene, sannsynligvis like etter eierskiftet i Denne typen dekor ble etter hvert meget populær i Norge. Forbildene kommer bl.a. fra Tyskland, hvor typen allerede var i bruk i årene. 16 Midtfeltene i dekoren er overmalt. Dekoren er forhugget over dørene 101/102 og 101/109, men er senere reparert ved innbøtinger. Utseendet skjemmes av stygge avskallinger, særlig i sydøstre hjørne; utfall; oppskallinger; mekaniske skader; kittinger; skitt, særlig i sydøstre hjørne og over dørene. Vindu: 101/Ø. Opprinnelig, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindu over dør: Utsveifete motiv med illusjonsmalte overflødighetshorn på hvit bunn. Fuktskader, mekaniske skader og gjennomslag av rust fra beslag. Vindussmyg: 101/Ø. Opprinnelig, Nymalt hvit med linoljemaling. Vindusgerikt: 101/Ø. Opprinnelig, Nymalt hvit med linoljemaling. Dører: Dør 101/Ut. To-fløyet dør Ådret i pyramidemahogni, All ådringen fra 1864 har høy kvalitet. Sprekker og mekaniske skader. Søl av utvendig maling. Dør 101/201. To-fløyet dør med glass i øvre felt Ådret i pyramidemahogni, Mekaniske skader og slitasjeskader. Dør 101/Kott 2.etg. To-fløyet dør Ådret i pyramidemahogni, Mekaniske skader og slitasjeskader. Dør 101/102. Barokk/ rokokko to-fyllingsdør med utsveifete, profilerte fyllinger Det er mulig at døren har stått her opprinnelig. Var fjernet ved en modernisering, trolig ved eierskiftet i Døren ble remontert i Ådret som dør 101/Ut. Pyramidemahogni, Mange mekaniske skader og stor slitasje. Dør 101/109. Barokk/ rokokko to-fyllingsdør med utsveifete, profilerte fyllinger Det er mulig at døren har stått her opprinnelig. Var fjernet ved en modernisering, trolig ved eierskiftet i Døren ble remontert i Ådret som dør 101/Ut. Pyramidemahogni, Mange mekaniske skader og stor slitasje. Dør 101/105. To fløyet dør, Ådret i pyramidemahogni, Noen slitasjeskader. Dør 101/105. Blinddør. To fløyet dør, Illusjonsmalt i Ådret i pyramidemahogni, Noen få mekaniske skader. Dør 101/Kjeller. To fløyet dør. Malt i farger som veggfeltene. Dørene henger og kan ikke lukkes helt. Mekaniske skader og slitasjeskader. Dør 101/Kott under nordtrapp. Blinddør. Malt som dør 101/Kjeller. Noen få mekaniske skader. Dørgerikter: Dør 101/Ut. Symmetrisk profilert senempiregerikt Ådret/lasert i mahogniillusjon som dører. Noen mekaniske skader og avskallinger. Malt Dør 101/102. Kannelert Louis-XVI list Ådret/lasert i mahogniillusjon som dører. Malt Noen mekaniske skader og avskallinger. Dør 101/109. Symmetrisk profilert senempiregerikt Ådret/lasert i mahogniillusjon som dører. Malt Noen mekaniske skader og avskallinger. Dør 101/105. Symmetrisk profilert senempiregerikt Ådret/lasert i mahogniillusjon som dører. Noen mekaniske skader og avskallinger. Dør 101/201. Ingen gerikt. Dør 101/Kott 2.etg. Ingen gerikt. Dør 101/Kjeller. Ingen gerikt. Fotlist: Enkel, profilert i to avtrappinger. Ant Malt lys grå med alkydmaling ca Gulv: Tavlegulv. Malt illusjon av hollandsk flisegulv. Diagonalt lagt. Malt opp i av vaktmester Jarle Ravik på grunnlag av tidligere spor. To variasjoner av lys grå alkydmaling. Noen mekaniske skader og litt slitasje. Terskler er malt i lys grå alkydmaling og har slitasje som gulv. Trapper: Malt i lys grå alkydmaling, Slitasje som gulv. Innside av trappevanger malt i lys grå alkydmaling, Slitasje som gulv. Toppen av trappevangene, megler og håndlist. Ådret i mahogniillusjon. Dekor både fra 1864 og Mekaniske skader, avskallinger og slitasje. Ballustre. Malt sort, matt, Slitasje og noen mekaniske skader. Annet: Negativt fargespor etter knaggrekke fra dør 101/Ut til dør 101/109, i s/ø hjørne. Skjemmende elektrisk opplegg og sprinkleranlegg i rommet Rom 102. Antekammeret/soverom Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i Det er i dag dør mot syd til rom 101. Hall/Gang. Tidligere, antagelig opprinnelig, har det også vært dør mot rom 103, Prinseværelset. Denne døren er i dag blindet. Det er et fag vindu i rommet mot øst, 102/Ø. Vinduet er opprinnelig, fra Pipa som betjener norddelen av bygningen er plassert i dette rommet. Denne pipeplasseringen er ikke som forventet i bygninger fra denne perioden, idet blant annet røkføringen fra rom 105 da må gå gjennom 1. etasjes største rom, Den Grønne Sal, rom 104. Det er en mulighet for at pipeløpet tidligere var plassert i rom 104, men at denne måtte flyttes i forbindelse med ombygging og innredningen av salen i 2. etasje. Denne teorien er ikke etterprøvet, men det vil muligens kunne finnes svar på dette hvis 2. etasje en gang blir undersøkt. Det er en liten brannmur på nordveggen tilknyttet pipa. Rommet har opprinnelig fungert som et forrom til rom 103, Prinseværelset. Det ser ikke ut til at dette rommet opprinnelig har hatt noen form for utsmykning eller statushevende utsmykningsdetaljer. Himling: Trukket lerretstak. Pålimt papir. Nytt. Malt hvit med pensel. Alkyd? God stand. 11

12 Taklist: Øverste del. Ny, hvitmalt som tak. Nedre del, profilert, trolig Malt et tynt strøk maling som tak. Vegg: Stående pløyd panel. Malt blått med alkydmaling. Rester av papir fra vinyltapet/ naturfarget strie, sparkel og tetningsmasse. Mange sprekker og skader. Mot rom 103/Prinseværelset er opprinnelig dør panelt igjen med ny, pløyd, umalt panel (i 1998?). Brannmur: Pipe i nordvestre hjørne. Brannmur mot nordvegg. Malt blå som vegg malingen er delvis dekket av rester av vinyltapet. Brannmurslist: Nyere hulkilslist, malt blå som vegg, delvis dekket av rester av vinyltapet og avispapir. Vindu: Opprinnelig, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelig, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindusgerikt: Rokokko, kopi? Som de øvrige vinduene i huset. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dør: Barokk/ rokokko to-fyllingsdør med utsveifete, profilerte fyllinger Malt mørk blå med alkydmaling. Opp- og avskallinger; slitasjeskader. Dørgerikter: Nyere rokokko/ barokk kopi. Se skisse i vedlegg 3.2. Malt som dør. Opp- og avskallinger; slitasjeskader. Fotlist: Profilert Se skisse i vedlegg 3.2. Malt som dør. Opp- og avskallinger; slitasjeskader. Gulv: Ligger nord/syd. Fallende bredder. Trolig eldre enn Oljet. Slitt Rom 103. Prinseværelset Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i Det er i dag dør mot vest til rom 104, Den Grønne Stue. Tidligere, antagelig opprinnelig, har det også vært dør mot rom 102. Antekammeret. Denne døren er i dag blindet. Det er to fag vinduer i rommet mot nord, 103/Ø og 103/V. Vinduene er opprinnelige, fra oppføringen i Rommet har brannmur i sydvestre hjørne. Innredningsdetaljer i tre er fra ombygningen i Det ble ikke utført fargeundersøkelser i dette rommet, da det allerede var ferdigstilt. Fargesettingen og oppmalingen ble utført i 1998 av Fylkesmuseets maler Morten Andersen under ledelse av malermester Kay Tjønneng. Himling: Trukket med papirkledd lerret, malt. Sekundær takrosett, trolig satt inn da bygningen ble museum ca Hvitmalt med linoljemaling. Vegger: Trukket med lerret, påklebet papir og malt blått. Dette ser ut til å være sekundært, fra museet tok over bygningen ca Flere lag oljemaling. Opprinnelig døråpning 103/102 tettet. Nymalt blå med linoljemaling. Brystning: Fyllinger med ramtrær og profilerte lister. Nymalt benhvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindu: To vinduer mot nord. 103/Ø og 103/V. Opprinnelige, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelige, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindusgerikter: Opprinnelige, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dør: Tofløyet dør 103/104 mot V/ Den grønne stuen. Nymalt benhvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Gulv: Oljet Rom 104. Den Grønne Stue Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i Det er dører mot rom 103, Prinseværelset, og mot rom 105, Havestuen. Det er to fag vinduer mot vest i rommet, 104/N og 104/S. Vinduene er opprinnelige (1777). Det er en flat brannmur asymmetrisk plassert på østveggen (se rom 102). Innredningsdetaljer i tre er fra ombygningen i Det ble ikke utført fargeundersøkelser i dette rommet, da det allerede var ferdigstilt. Fargesettingen og oppmalingen ble utført i 1998 av lokale malere Rom 105. Havestuen Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i Det er dører mot rom 101 Hall/Gang, 104 Den Grønne Stue og mot rom 106 Spisestuen. Det er to fag vinduer mot vest i rommet; 105/N og 105/S. Vinduene er opprinnelige (1777). Det er brannmur i nordøstre hjørne. Brannmuren er ikke tilknyttet pipe (se rom 102). Innredningsdetaljer i tre er fra ombygningen i Himling: Trukket himling. Papir på lerret? Ant Blank, hvit alkydmaling. Rulletekstur. Diverse avdekkingsprøver med fargelag og dekor i taket er ikke merket. Enkel rund takrosett av tre med kannelert ytterkant. Ny ved opprettelsen av museet i 1910? Malt som himling. Taklist: Enkel hulkil i tre, 11 cm høy. Ant Malt hvit matt med alkydmaling. Vegg: Trukket lerret fra På alle vegger er det delvis avdekket frihåndssdekor utført i tørrende olje. Dekoren ble nylig oppdaget da museet fjernet overliggende lag med nyere blåmalt veggtrekk. Dette veggtrekket er nå kastet. Det øverste nå synlige malinglaget på originallerretet er malt med lysgrå oljemaling i stople/rulletekstur. På nordveggen er det et større stykke som mangler i originallerretet. Videre er det flenger, rifter, hull, krakeleringer, sprekker, buler, avskallinger og avskrapinger i lerretet. Flere av flengene er tydelig laget med hensikt. Der hvor veggtrekket har hatt mange markerte buler i bølgeform i samme retning, har det blitt skåret snitt i ulik lengde parallelt med bulkene slik at det kunne bli mulig å stramme lerretet og stifte det ned mot underlaget. Dette har utvilsomt blitt gjort da siste lerretstrekk ble påsatt. Det ser ut til at det siste lerretstrekket ble satt opp i forbindelse med eierskiftet i Brystning: Fyllingspaneler opp til vindushøyde, 92 cm inkl. brystningslist Fyllinger av varierende størrelser med fint profilerte runde og ellipseformete felter i fyllingene. Flere av fyllingene er forhugget, noe som kan tyde på at de er sekundært benyttet i dette rommet. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling.

13 Brystningslist: Enkel list, 3 cm høy, Se skisse i vedlegg 3.2. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling. Brannmur: Nordøstre hjørne ? Malt lilla med oljebasert maling. Under reparasjon. Nysparklet. Brannmurslist: Hulkil av tre. Ny. Malt lys grå med alkydmaling? Vinduer: To vinduer, ikke symmetrisk plassert i rommet; 105/N og 105/S. Opprinnelige, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelige, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindusgerikter: Smal, symmetrisk gerikt, 4,5 cm Se skisse i vedlegg 3.2. Identisk med dørgerikt. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dører: 105/101. To-fløyet dør som slår inn i rommet. Tre fyllinger på hver fløy Opprinnelige beslag. Nederste fyllinger er formet som stående ellipser som på brystningene. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling. 105/106. To-fløyet dør som slår inn i rommet. Tre fyllinger på hver fløy Opprinnelige beslag. Nederste fyllinger er formet som stående ellipser som på brystningene. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling. 101/104. To-fløyet dør som slår inn i rommet. Tre fyllinger på hver fløy Opprinnelige beslag. Nederste fyllinger er formet som stående ellipser tilsvarende på brystningene. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling. Dørgerikter: Smal, symmetrisk gerikt, 4,5 cm Som vindusgeriktene. Se skisse i vedlegg 3.2. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling. Fotlist: 9 cm høy Som rom 102. Se skisse i vedlegg 3.2. Malt gråsort. Gulv: Tregulv lagt N-S. Nyslipt Rom 106. Spisestuen Rommet har utforming og utstrekning slik det sto etter oppførelsen i Det er dører mot rommene 105 Havestuen, rom 107 Hjørnerommet og 109 Forstuen. Det er to fag vinduer mot vest i rommet; 106/N og 106/S. Vinduene er opprinnelige (1777). Vindu 106/N var i en periode erstattet av en dør som ledet ut til en terrasse. Døren ble blindet og vinduet gjeninnsatt i Det er brannmur i sydøstre hjørne som er tilknyttet pipa i rom 108. Himling: Trukket med lerret, Malt lys gråhvit. Symmetrisk profilert list i takflaten, Malt som himling. Enkel rund takrosett av tre med kannelert ytterkant. Ny ved opprettelsen av museet i 1910? Malt som himling. Taklist: Forholdsvis kraftig hulkil, Malt lys gråhvit. Vegg: Lerretstrekk, Malt gult med alkydmaling. Sist malt tidlig på 1990-tallet i samme gulfarge som den forrige museumsfargen. Store sprekker og mekaniske skader på grunn av strekk og setninger i lerretet samt tyngden og spenningen forårsaket av vekten av mange malinglag. Brystning: Liggende pløyd panel i fallende bredder, Sort bunn med gul oker marmorering. Tydelige spor etter tidligere grov nedskraping. Fargeundersøkelsen viste at det er skrapt nesten ned til treverket fordi det kun var punktvise rester av tidligere farger å finne. Flere større avdekkingsområder. Brystningslist: Enkel profilert list, Malt sort som brystningen. Brannmur: Sydøstre hjørne, Malt gul som veggtrekket. Brannmurslist: Enkel hulkil-list, Malt gul som veggtrekket. Slitasje. Vinduer: To vinduer. 106/N og 106/S. Opprinnelige, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelige, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindusgerikter: Smal, symmetrisk gerikt, 4,5 cm Se skisse i vedlegg 3.2. Identisk med dørgerikt. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dører Dør 106/105. To-fløyet fyllingsdør med tre fyllinger i hvert dørblad Enklere utførelse enn dørene 105/106, idet det ikke er ellipser i nederste fyllinger på denne siden av dørbladene. Mahogniådret i pyramidemahogni. God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Noen mekaniske skader og slitasjeskader. Dør 106/107. To-fløyet fyllingsdør med tre fyllinger i hvert dørblad Enklere utførelse enn dørene 105/106, idet det ikke er ellipser i nederste fyllinger på denne siden av dørbladene. Mahogniådret i pyramidemahogni. God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Noen mekaniske skader og slitasjeskader. Dør 106/109. Barokk/ rokokko tofyllingsdør med utsveifete, profilerte fyllinger, Spor i veggtrekket viser at døren var tatt ut og erstattet med en større dør. Dette har trolig blitt gjort i forbindelse med eierskiftet i Døren er satt tilbake på denne plassen i Det er usikkert om det er denne døren som har stått på dette stedet tidligere, eller om det har skjedd en rokering mellom de gjeninnsatte dørene i huset; 101/109, 101/102, 106/109, 108/109 og 108/110. Mahogniådret i pyramidemahogni. God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Noen mekaniske skader og slitasjeskader. Dørgerikter: Smal, symmetrisk gerikt, 4,5 cm Se skisse i vedlegg 3.2. Identisk med vindusgerikt. Mahognilasert. Noen mekaniske skader og slitasje. Fotlist: Enkel eikelist, oljet, trolig Gulv: Eikeparkett lagt i mønster over tidligere gulv. Lakke/ oljet, trolig Annet: 1700 talls kassejernovn i sørøstre hjørne. Trenger ettersyn Rom 107. Hjørnerommet Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i Det er dører mot rom 106 Spisestuen og rom 108 Kjøkkenet. Det er tre fag vinduer i rommet, to mot vest og ett mot syd; 13

14 107/V/N, 107/V/S og 107/S. Vinduene er opprinnelige, I sydøst hjørnet er det plassert et meget stort skatollformet skap. Skapet er opprinnelig og fungerer som en overbygging av kjellernedgangen. Denne typen kjellerskap var ikke uvanlig i deler av det sydlige Norge fra ca til ca Størst utbredelse finner vi i Telemark, Vestfold og i den sydlige delen av Hedmark. Kjellerskapene ble nesten uten unntak bygget hos huseiere som hadde vesentlig bedre råd enn gjennomsnittet. I byene og de bynære strøkene i Telemark var kjellerskapene vanligst fram til ca Nordøst hjørne og nesten halve østveggen utgjør en brannmur. På østveggen er brannmuren ryggen til grua i rom 108. Rommet har til nylig hatt monterinnredning som har bestått av faste underskap med glassmontre over. Disse montrene har skapt et eget mikroklima som har skilt seg fra rommets øvrige klimatiske forhold. Dette har resultert i at det er vesentlig større skader i overflatebehandlingen på vegger og øvrig innredning områdene hvor det har stått monterinnredning. Himling: Nyere strie trukket med papir Malt hvit med alkydmaling. Rulletekstur. Negative fargespor etter montre som nylig er fjernet. Sprekker, revner og avskallinger i papiret ned til stria og diverse revner i strien. Taklist: Smal profilert list av tre Malt hvit som taket. Vegger: Pløyd rupanel i fallende bredder 11-14,5 cm. Malt blå med en emulsjonsmaling? Negative fargespor etter montrene. Store fuktskader pga. mikroklimaet i montrene. (Se over). Store opp- og avskallinger i malinglagene. 14 Brannmur: Kalkpusset tegl,1777? Blåmalt som vegger. Mye bom i pussen. Sår etter skruer og lignende. Negative fargespor etter hyller og montrene. Trolig også fuktskader i pussen. Store opp og avskallinger i malinglagene. Rester av blå tapet med prikker i mønsteret. Enkel, malt strekdekor synlig nederst. Dekoren er lys gråblå med mørk innramming og tynn brunsvart strek. Brannmurslist: Enkel trelist med kvartstaff. Malt som vegger. På nordveggen, nyere hulkillist mellom brannmurslist og panel, ? Vinduer: Opprinnelig, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelig, 1777 Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Barokk profil. Vindusgerikter: Kraftig sen-sveitsergerikt. Tilsvarer dørgerikt i rom ? Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dører Dør 107/106. To-fløyet fyllingsdør med tre fyllinger i hvert dørblad, Enklere utførelse enn dørene 105/106, idet det ikke er ellipser i nederste fyllinger på dørbladene. Ådret i pyramidemahogni, God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Mekaniske skader og slitasjeskader. Rund dørvrider, Dør 107/108. Barokk/ rokokko tofyllingsdør med utsveifete, profilerte fyllinger, Låsbeslag m/ skjellmotiv oppe og nede. Mahogniådret i pyramidemahogni. God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Mekaniske skader og slitasjeskader. Dørgerikter: Kraftig sen-sveitsergerikt. Tilsvarer dørgerikt i rom ? Som vindusgeriktene. Mahogniådret i pyramidemahogni. God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Mekaniske skader og slitasjeskader. Fotlist: Enkel profilert list. ca 7 cm. høy Som rom 102. Se skisse i vedlegg 3.2. Brunmalt, bortsett fra største delen av sydveggen hvor lista er malt hvit. Oljebasert maling. Mekaniske skader og slitasjeskader. Gulv: Smale, jevnt brede bord. Gulvet er nyslipt uten videre overflatebehandling. Annet: Stort skap i sydøst hjørnet. Nesten til takhøyde. Skapet skjuler kjellerluken. Malt blått som vegg. Store opp- og avskallinger i malinglagene. Inne i skapet er veggpanelet tapetsert med en tapet som tilsvarer det som ble funnet under dørgerikt 107/108. Tidligere avdekkinger på bekroningen og noen små prøver nede på skapet viser at det opprinnelig har hatt rik, malt dekor i blått og hvit Rom 108. Kjøkkenet Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i Det er hovedbygningens eneste rom med synlige tømmervegger. Rommet har dører mot rom 107 Hjørnerommet, rom 109 Forstuen, rom 110 Gang, rom 112 Gang og rom 208 Kabinett. Dør til 208 Kabinett blir beskrevet under dette rommet. Det er i tillegg en enkel skapdør under trappa. Det er to fag vinduer i rommet mot øst; 108/Ø og 108/V. Vinduene er opprinnelige, Under vinduene, fra nordveggen, og nesten i rommets fulle bredde, er det montert en kjøkkenbenk. Benken er opprinnelig, Avslutningen mot syd er utsveifet. Det er to faste skap mot nord i benken og en hylle i midtseksjonen. Mellom vinduene er det montert en meget fint utformet tavle. Listverk og bekroning har barokke detaljer. Midtfeltet er malt sort. Feltet har opprinnelig vært marmorert med mørke tegninger 19 på sort bakgrunn. Det er usikkert hva denne typen tavler ble benyttet til; mest sannsynlig ble de benyttet til beskjeder angående mat og husstellet. I nordvestre hjørne er det en meget stor grue. Grua har opprinnelig utforming fra 1777 med en kraftig, knekket gesims. Langs deler av sydveggen og med repos i sydvestre hjørne løper trapp til 2. etasje. Trappa har et rett løp på sydveggen, deretter går den i 90 vinkel mot høyre i et nytt rett løp opp til rom 208 i 2.etg. Trappa er sekundær i rommet. Lett synlige negative fargespor viser at det også tidligere har vært trapp på dette stedet, men at den tidligere trappa hadde et annet løp. I sydveggen er det diverse innspunsinger i tømmeret. Disse viser at rommet før ombyggingene i , og muligens 1890, hadde et vindu også på denne veggen, og at det kan se ut til at det var ytterligere en dør på denne veggen. Det er usikkert hvor denne døren ledet. Himling: Pløyd kraftig rupanel i fallende bredder. Takbordene ligger nord/syd. Diverse skjøter. Nymalt med hvit linoljemaling. Taklist på nord- og sydvegg: Enkel profilert list. Ca. halv bredde av takbjelke Nymalt som tak. Øst- og vestvegg. Liten listebit ved grue, ellers

15 malte taklister ned på tømmeret i samme bredde som takbjelkene. Takbjelker: Bjelker med profiler på bjelkenes undersides sidekanter. Bjelkene ligger øst/vest. Se skisse i vedlegg 3.2. Diverse utvekslinger. Nymalt som tak. Vegger: Synlige tømmervegger malt grønne med oljemaling. Diverse negative fargespor etter bla. hyller og tallerkenhyller. Diverse innkabbinger etter tidligere åpninger på sydveggen. Malingen på veggene er delvis avskrapet. Brannmur: Stor åpen grue i nordvestre hjørne. Marmorert i grått/ blått/ blågrønt med alkyd- eller oljemaling. Noen skader i pussen særlig på sydveggen. Vinduer: Opprinnelig, Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Som øvrige vinduer i huset, nylig malt hvite. Ikke undersøkt. Vindusgerikt: Opprinnelig, Se beskrivelse under kap. 1 og skisse i vedlegg 3.2. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dører: Rommet har dører mot rom 107 Hjørnerom, rom 109 Forstuen, 110 Gang, og 112 Gang. Alle dørene er barokk/ rokokko to-fyllingsdører med utsveifete, profilerte fyllinger Alle er malt med alkydoljemaling. Blå ramtrær og lys blå fyllinger. Opprinnelige beslag. Dørene er delvis avskrapt og har i tillegg skader i overflaten. Dør 108/110 har ikke smyg. Dørgerikter: 108/109 har empiregerikt,ca ; Se skisse i vedlegg /110 har sveitser-empire-rokokkogerikt ; Se skisse i vedlegg /112 har barokkgerikt 108/107 har rokokkogerikt. Se skisse i vedlegg 3.2. Alle geriktene er delvis avskrapt og har i tillegg skader i overflaten. Gulv: Opprinnelig? Pløyd bordgulv ligger nord/syd. Diverse skjøter. Malt grått med alkydoljemaling. Diverse avskallinger og slitasje. Annet: Kraftig rettløpet trapp m/ repos til 2 etg. Louis-XVI / empire. Trappeløp malt grått som gulv, vange, megler og håndlist malt mørk blått som ramtrærne på dørene. Ballustre malt halvmatt sorte. Trappa er avskrapt og slitt i overflaten. Kjøkkenbenk med skap, hyller og tavle (se beskrivelse foran). Malingen er delvis avskrapt og i tillegg slitt i overflaten Rom 109. Forstuen Rommet har utforming og utstrekning slik det sto etter oppførelsen i Det har dører mot rommene 101 Hall/ Gang, rom 106 Spisestuen og 108 Kjøkkenet. Det er to fag vinduer i rommet mot øst; 109/N og 109/S. Vinduene er opprinnelige, Rommet har synlig bjelketak med profilerte undersider. Brannmuren står i sydvestre hjørne og er knyttet opp mot pipa i rom 108 Kjøkken. Foran brannmuren står en meget sjelden jernovn fra 1600 tallet. Himling: Pløyd kraftig rupanel i fallende bredder, Takbordene ligger nord/syd. Diverse skjøter. En lengde takbord går frå syd veggen til femte bjelke fra syd, mens andre takbordlengde går fra femte bjelke fra syd til nordveggen. Nymalt med hvit linoljemaling. Takbjelker: Syv bjelker som ligger øst/vest, Påsatt løst profilert bord på undersiden. Profilen er 1700 talls, men er en kopi påsatt i forbindelse med innredningen av rommet til utstillingsrom da museet tok over i Nymalt med hvit linoljemaling. Taklist/Stussbrett: To bredder helt enkle trebord, Rørene til sprinkelanlegg er montert i det nederste bordet av stussbrettet. Nymalt med hvit linoljemaling. Vegg: Veggtrekk i strie, Malt mørk grønn med linolje eller linoljeemulsjonsmaling. Krakeleringer, setninger og buler i lerretet. Dette skyldes blant annet spenninger og tyngden av de mange malinglagene på lerretet. Rundt alle dørene er det skjøtet inn finvevd lerret for å dekke til åpningen etter en høyere og bredere dør som har vært montert i en periode. Andre dører har sannsynligvis stått i rommet i perioden /11. På veggtrekket er det flere relativt store avdekkingsprøver. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Spesielt store skader rundt dørene i skjøtene mellom originallerretet og innbøtingene. Brystning: Enkel brystning som består av flate, høvlete bord, ca. 87 cm høy inkl. brystningslist. Diverse skjøter i brystningen, men ingen spor etter skjøting av brystningen der veggtrekket er skjøtt. Malt bondeblå med linolje eller linolje-emulsjonsmaling. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Brystningslist: Slank list, ca. 3,5-3,7 cm. høy og ca. 4,5 cm. bred. Se skisse i vedlegg 3.2. Malt bondeblå med linolje eller linolje-emulsjonsmaling. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Brannmur: Brannmur i sydvestre hjørne, Malt som veggtrekk og brystning med skille i samme høyde som brystningslist. Spor etter gjenmurt pipeløp høyere opp på sydvegg enn det nåværende i hjørnet. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Brannmurslist: Enkel list med flat hulkil, bredde ca. 3,5 cm. Malt som veggtrekk og brystning med skille i samme høyde som brystningslist. Vinduer: Opprinnelig, Se beskrivelse kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelig, Se beskrivelse kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindusgerikter: Smal, kannelert gerikt, ant /13. ca. 4,2 cm bred. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dører: Rommet har dører mot rom 101 Hall/Gang, 106 Spisestuen og rom108 Kjøkken. Alle dørene er barokk/ rokokko to-fyllingsdører, Dør 109/108 har utsveifete, profilerte fyllinger. Dørene 109/106 og 109/101 har glatte fyllinger, med utsveifingen i fyllingene på utsiden. Malt bondeblå med linolje eller linolje-emulsjonsmaling. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Dørgerikter: Barokk/rokokko kopier, Malt bondeblå med linolje 15

16 eller linolje-emulsjonsmaling. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Fotlist: Enkel. profilert list, Ca. 6,5 cm høg, Malt mørk brun. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Gulv: Pløyde granbord i fallende bredder. Alder ukjent. Slipt og lakket/oljet. All maling fjernet. Annet: Meget sjelden sylinderformet støpejernsovn i sydvestre hjørne fra Rom Gang og lager Rommene 110 Gang, 111 Lager, 112 Gang og 113 Lager er ikke undersøkt, men har fått romnummer og er med i rapporten pga. henvisninger fra rom Resultat av undersøkelsene og forslag til behandling Problemstillinger I våre forslag til tiltak i interiørene på Brekke har vi tatt hensyn til det enkelte roms utvikling og historie. Vi har ikke vurdert en helhetlig tilbakeføring av interiørene til en gitt, ofte eldste fase i husets historie, slik det var vanlig tidligere. Den metoden ble benyttet ved innredning av Brekke til museum i Vi har som hovedtanke benyttet prinsippet om at nyeste innredningselement i rommet har satt grensen for tilbakeføring. Prinsippet er beskrevet i en rekke fagartikler og konvensjoner, og i Norge er det et ofte benyttet prinsipp. 20 Dette innebærer at et rom som for eksempel har fått en dør innsatt i 1864, ikke kan rekonstrueres eller restaureres til en eldre periode uten at denne døren erstattes med en eldre dør fra den perioden som skal rekonstrueres. Dette prinsippet har etter hvert blitt mer og mer benyttet ved bygningsrestaurering og har vært hovedprinsippet ved valg av fase. På Brekke er det imidlertid blitt utført så store ombygginger i forbindelse med innredning til museum i at vi i de fleste rommene har vært nødt å fravike prinsippene på ett eller flere 16 punkter. Vi har valgt den fasen i rommets historie som lettest kan integreres i en helhet i bygningen, samtidig som vi har sett på de økonomiske konsekvensene av tiltakene som blir foreslått Generelle råd Vinduer: Ettersom alle vinduene i huset nylig er satt i stand og malt, er det ikke nødvendig å foreta noen tiltak på noen av vinduene i 1. etasje. Vinduene blir derfor ikke nevnt i den følgende delen av rapporten, hvis det ikke er funn eller kommentarer som har relevans til de øvrige undersøkelsene. Etterspikring skal begrenses i størst mulig grad. Som regel er et nok at de løse bordene festes med eksisterende spiker ved hjelp av forsiktig doring. Hvis det er nødvendig med ytterligere fester, kan det benyttes dykkert med flatslått hode. Stiften dores slik at den ikke blir synlig. Det må ikke under noen omstendighet benyttes vanlig klipt spiker eller skruer. Malte eller dekorerte overflater som har behov for konservering må konserveres før etterspikring foretas. Kitting må begrenses til et minimum. Til kitting benyttes det kitt som er tilpasset den typen retusjer som skal ligge over. Det må også tas hensyn til i hvilken grad den ferdige overflaten skal utsettes for slitasje og rengjøring. Retusjering: Til retusjering benyttes det tubeoljefarger for kunstnere med en kunstharts som bindemiddel. Disse materialene har stor bestandighet; pigmentene i kunstnerfargene er meget motstandsdyktige overfor ultrafiolette (UV) stråler, og det er forholdsvis enkelt å tilpasse glansgraden etter den opprinnelige glansen til omkringliggende overflater. I enkelte tilfelle vil det være nødvendig å fernissere deler av malt dekor eller monokrome overflater for å oppnå riktig glans i forhold til de opprinnelige overflatene som det er et ønske om å restaurere. Fargetrapper og avdekket dekor: Det er opp til museet om de ønsker å eksponere enkelte fargetrapper og avdekket malt dekor. Det er viktig at de prøvene som eventuelt velges fyller en del krav. 21 Prøven renses og finavdekkes slik at den fremstår som ren Prøven bør være lett forståelig eller lesbar for betrakteren. Prøven må merkes slik at den kan settes inn i en sammenheng. Dette innebærer at lagene både nummereres og dateres i den grad det er mulig. Hvis prøven inneholder det fargeeller dekorlaget som blir rekonstruert i rommet, må dette laget merkes spesielt, slik at betrakteren umiddelbart kan identifisere det riktige laget Rom 101 Gang/Hall Resultat av undersøkelsene Rommet har malt dekor av meget høy kvalitet. Dekoren er trolig utført i Det var enighet mellom museet og NIKU at de eksisterende overflatene med dekor i rommet skulle beholdes. Det ble derfor besluttet å begrense undersøkelsene til et minimum. Grunnen til dette var at undersøkelsene nødvendigvis ville medføre nye sår i overflater som i utgangspunktet hadde begrensete skader, og som skulle beholdes mest mulig intakt. Ved hovedombyggingen i ble hoveddøren mot øst og deler av østveggen både ute og inne skiftet. Detaljer i rommet tyder på at dette rommet ble vesentlig ombygget i forbindelse med disse moderniseringene. Få fargelag og spor etter innredning og farger fra 1777 understreker dette. Ettersom rommet ikke er blitt fullstendig undersøkt, kan vi ikke presentere en fullstendig plan for hvilke elementer som er opprinnelige fra 1777, og hvordan de eventuelt var behandlet som nye. Det er en mulighet for at deler av takpanelet, veggpanelet, og trappene er fra Det samme gjelder dørene i rom 101 Gang/ Hall 101/102 og 101/ 109, men det er usikkert om dørene har stått i dette rommet opprinnelig. Dørene kan utmerket komme fra et annet rom i huset, ettersom blant annet alle dørene i 2. etasje er skiftet ved den samme ombyggingen. Vinduet med vindusgerikter er opprinnelig. Skader og tidligere avdekkinger i den nåværende dekoren i taket viser at det ligger eldre dekor under. Dekoren er

17 utført i limfarge, og er derfor meget vanskelig, eller umulig, å avdekke. Dekoren er også svært ødelagt av oljemalingen som er malt over. Dekoren som ligger under dagens dekorlag er utvilsomt malt ved moderniseringen i Forbildene er de klassiske kassett-takene i antikken. Forbildet til dekoren på Brekke kommer blant annet fra Amalienborg i København. På Fossum Hovedgård i Gjerpen ble taket i dansesalen dekorert med malt dekor som har samme forbilder som dekoren i taket i rom 101. Dekoren på Fossum er utført noen år senere enn på Brekke. Til det dekorerte taket har veggene vært malt i en gulbrun, halvblank linoljemaling. Fargen ligger mellom S Y20R og S 5030 Y30R. Det er ikke funnet spor av dekor på veggene i denne perioden. I høyde med vinduets nedre kant var det i en brystningslist. Denne var ca. 2,7 cm. bred. Lista er nå fjernet, og det er kun de negative fargesporene som fremkom ved undersøkelsene som bekrefter dette. Brystningen var ca. 84,5 cm. høy fra overkant gulv. Brystningslista og brystningsfeltet under var malt med halvblank linoljemaling i en noe dypere gråbrun farge enn veggen. Tilsvarer S 6020 Y10R. Det er usikkert om de eldre delene av ådringsdekoren på dører, dørgerikter og trappelementene er fra , eller om den er utført samtidig med den sekundære dekoren i Dette er ikke undersøkt da det i denne sammenhengen er uaktuelt å endre noe på dekoren. Uansett om dekoren er utført i eller i 1864, har den stått synlig fra den ble utført og frem til i dag. Det innebærer at hvis dekoren ble utført i , ble den stående urørt da resten av rommet ble nydekorert i På dørene og dørgeriktene 101/102 og 101/109 er som nevnt tidligere ådringen utført som kopier i Det ser ikke ut til at alt ble nyådret slik det nevnes i Aarsberetningen fra Det imiterte tavlegulvet har sine forbilder blant annet fra Holland og Danmark, hvor denne typen gulv ble lagt med ekte fliser. Moten kom til Norge i slutten av 1600 tallet 23, men fikk stor utbredelse under senbarokken og rokokkoen fra ca Moten holdt seg frem til ca. 1870, og enkelte av de flotteste dekorerte interiørene hvor tavlegulvsimitasjon inngår er utført i 1860 årene. Som eksempel kan nevnes hallen på Sorknes i Rena. Dekoren der er utført i Det er derfor mulig at tavlegulvsimitasjonen på Brekke i utgangspunktet var en overlevning fra en opprinnelig dekor fra 1777 som ble frisket opp eller nymalt og integrert i den nye dekoren i Hvis fargeholdningen i dagens tavlegulv er en god kopi av de opprinnelige gråtonene i tavlegulvsimitasjonen, er det stor sannsynlighet for at dekoren er fra 1864 og derved er en del av den helhetlige dekorkomposisjonen. Forslag til behandling Tak: Dekoren konserveres og renses. Løse takbord festes ved etterspikring. Oppflising og sprekker i treverket repareres av snekker, uten at dekoren får ytterligere skader. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier i dekoren retusjeres. Tidligere stygge avdekkinger i taket dokumenteres og retusjeres over. De stedene hvor opprinnelig dekor står synlig, og hvor dekoren aldri har vært overmalt, røres ikke. Disse feltene kan fungere som titteskap inn til fortiden. Originaldekoren fra renses forsiktig og konserveres om nødvendig. Taklister: Overflaten konserveres og renses. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier retusjeres. Vegger: Dekoren konserveres og renses. Løse bord over dørene festes ved etterspikring. Oppflising og sprekker i treverket repareres av snekker, uten at dekoren får ytterligere skader. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier i dekoren retusjeres. Det gjøres forsøk på å vaske av eller avdekke overmalingen i dekorens midtfelter. Hvis dette ikke fungerer, bør det vurderes om det eventuelt skal gjøres forsøk med å male opp midtfeltene. Dette må gjøres i farge og materialer som er mer korrekte i forhold til opprinnelige farger og materialer enn dagens overmalinger. Dører: Dekoren konserveres og renses. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier i dekoren retusjeres. Det vurderes om dekoren skal beskyttes med et tynt fernisslag. Dørgerikter: Dekoren konserveres og renses. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier i dekoren retusjeres. Det vurderes om dekoren skal beskyttes med et tynt fernisslag. Trapp: Dekor og monokrome overflater: Dekoren konserveres og renses. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier i dekoren retusjeres. Det vurderes om dekoren skal beskyttes med et tynt fernisslag. De delene av de monokrome overflatene hvor det ikke er naturlig å retusjere skadene, males opp i materialer, farger og tekstur som tilsvarer dagens overflater. Dette gjelder i første hånd trappevanger, inn- og opptrinn i trappa. Fotlister: Overflaten konserveres og renses. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier retusjeres. Det vurderes om overflaten skal beskyttes med et tynt fernisslag. De delene av overflatene hvor det ikke er naturlig å retusjere skadene, males opp i materialer, farger og tekstur som tilsvarer dagens overflater. Gulv: Rengjøres. De delene hvor det er begrensete mekaniske skader retusjeres. Skadene kittes ikke. I øvrig males de enkeltfeltene som er mest skadet opp. Malingen skal være tilsvarende dagens materialer, farger og tekstur. Overlysvinduet i hoveddøren: Dekoren renses og konserveres. Det gjøres forsøk med å fjerne rustutslagene i dekoren. Hvis det er mulig, bør de spikrene som forårsaker rustutslagene rustbehandles før skadene retusjeres. 17

18 4.2.4 Rom 102. Antekammeret/soverom Resultat av undersøkelsene Se Tabell 1 Rommet har i utgangspunktet vært et sekundærrom uten noen form for malt dekor. Rommet har stått svært lenge med synlige tømmervegger. Det ble først panelt i forbindelse med eierskiftet i Frem til da var rommet malt direkte på tømmerveggene. Ved eierskiftet i 1890 fikk rommet øket status, muligens som gjennomgangsrom eller som et lite kammers. Rommet ble panelt; det ble tapetsert og fikk enkel strekdekor på brannmur og pipa. Ved innredning til museum i var dette et av rommene som ble fargeundersøkt av arkitekt Jürgensen. Tapetet fra 1890 ble igjen fjernet, og rommet fikk en blåfarge som ligner på den opprinnelige blå som var malt på tømmeret. 26 Forskjellen var at i ble denne blåfargen malt på det sekundære panelet som var satt opp i Det ble også satt inn montre i rommet i Disse ble erstattet med andre, trolig i 1960 årene. De nye montrene var fjernet før våre undersøkelser. Forslag til behandling Det er etter vår mening to reelle muligheter for valg av fase for tilbakeføring: 1890 og Tilbakeføring til en av de eldre fasene vil medføre at panelet må fjernes. For disse fasene mangler også diverse innredningsdetaljer. Ved å velge fase 4, 1910, kan en restaurering utføres uten større kostnader, idet det kun er behov for maling til rekonstruksjonen av fasen. Hvis fase 3 velges, må tapetet trykkes opp. Enkel strekdekor skal da rekonstrueres på brannmuren og pipa. NIKU vil derfor foreslå at fase 4, 1910, i første omgang legges til grunn for restaureringen av dette rommet. Det er når som helst mulig å velge alternativene, fase 3 og 5 senere. Valg av fase 4 innebærer følgende behandling: Tak: Males kjølig hvit med halvblank linoljemaling. Glans Taklist: Males kjølig hvit med halvblank linoljemaling. I samme bredde som taklista, skal det males taklist også på brannmuren. Glans Vegger: Males lys blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende, mellom S B og S 2040 B. Glans 30. Brannmur: Males lys blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende, mellom S B og S 2040 B. Glans 30. Dør: Males blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende, mellom S 4020 B10G OG S 5020 B10G. Glans 35. Tabell 1. Rom 102 Antekammeret/soverom. Resultat av fargeundersøkelsene. Anbefalt valg av fase er fremhevet. Fase ? ? Tak Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Oljebasert maling, Oljebasert kjølig hvit maling, hvit Taklist/Gesims Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Oljebasert maling, Oljebasert kjølig hvit. På brann- maling, hvit muren, malt i samme bredde som taklist. Vegg Oljebasert maling, Oljebasert maling, Papirtapet, Oljebasert maling, Strietapet, lys blå (tømmer) lys blå (tømmer) Frølich?(panel) lys blå naturfarget Se Vedlegg 3.3 Brannmur* Oljebasert maling, Oljebasert maling, Oljebasert maling, Oljebasert maling, Strietapet, lys blå lys blå grå oliven m/ dekor lys blå naturfarget Brannmurlist* Oljebasert maling, Oljebasert maling, Strietapet, grå oliven lys blå naturfarget Dør Oljebasert maling, Oljebasert maling, Oljebasert maling, Oljebasert maling, Alkydmaling, grågrønn grågrønn grå blå blå Dørgerikt Oljebasert maling, Oljebasert maling, Alkydmaling, lys grå oliven blå blå Fotlist Oljebasert maling, Oljebasert maling, Alkydmaling, lys grå oliven blek dodenkopf blå *Brannmuren og brannmurslista har et ekstra malinglag; lys blå. Dette laget ligger mellom lagene fra og

19 Dørgerikt: Males blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende, mellom S 4020 B10G OG S 5020 Glans 35. Fotlist: Males blek dodenkopf med halvblank linoljemaling. Tilsvarende, litt rødere enn S 7502 R. Glans 30. Gulv: Rengjøres og oljes. Glans Rom 105. Havestuen Resultat av undersøkelsene Se Tabell 2, neste side Rommet har i lange perioder i bygningens historie vært et viktig rom med høy status. Dette vises blant annet på dekor og innredningsdetaljer. Under diverse lag overmaling er det bevart opprinnelig malt frihåndsdekor av meget høy kvalitet. Dekoren er nylig partielt avdekket. Dører, dørgerikter og brystninger ble satt inn ved ombyggingen i Det opprinnelige taktrekket er fjernet og nytt ble satt opp ca Dekoren som er synlig i avdekkingsfeltene er fra denne fasen. Taklista er opprinnelig og har bevart alle fargelag. Dekor på veggtrekket Veggtrekket av lerret er det opprinnelige fra Den opprinnelige malte dekoren som har blitt fremkalt i tilfeldige felter på alle veggene fremstiller sammenhengende landskaper med figurer. Over dørene er det en annen variasjon av malt dekor. Her er dekoren utformet som supraporter. Både supraportene og dekoren på veggfeltene er rammet inn av en malt feltinndeling. Feltinndelingen er utformet som illusjonsmalt listverk som er utført ved at det er trukket streker med lys- og skyggeeffekt. Dekoren har sine hovedforbilder fra Nord- og Mellom-Europa. Det er bevart flere paralleller til denne dekoren også i Norge. En del av disse er fremdeles overmalt og er bare funnet i forbindelse med fargeundersøkelser. Det nærmeste eksemplet er den overmalte dekoren som er funnet ved undersøkelsene i rom 109 Forstuen. Dette ser ut til å være en dekortype vi vanligvis omtaler som Fajansedekor på grunn av forbildene fra hollandsk malt fajanse. (Se rom 109). I Tollboden i Brevik er det fremkalt rokokkodekor i siennatoner i et tidligere kabinett. Denne dekoren er trolig malt rundt I et av stue/salsrommene i samme hus er det overmalte landskapsdekorasjoner fra samme periode. Her er hovedfargene i blåtoner. Det er mulig at det er samme type dekor i ytterligere et rom i Tollboden. Parallellene til dekoren på Brekke er så påfallende, både med hensyn til tid og utførelse, at det ikke kan utelukkes at det er samme maler som har utført disse arbeidene. Nærmere maleteknisk undersøkelse vil trolig kunne bekrefte dette. Innenfor samme tidsperiode og sjanger finner vi denne typen dekor flere andre steder i landet. For at museet selv kan gjøre en stilkritisk sammenligning, nevnes noen eksempler her: Fossesholm. Øvre Eiker. Salen, Fossesholm. Øvre Eiker. Midtstuen, Nå på Drammens museum. Fossesholm. Øvre Eiker. Soverom 2. etg. sekundært benyttet. Ant Tollboden, Brevik. Kabinet, ca Tollboden, Brevik. Sal. 2. etg. ca Store Milde, Fana. Stue. Ca Marienlyst, Drammen. Stue. Ca Hesselberg, Norderhov. Sal Futegården, Førde Flahammar, Dale i Luster. Ca Froen, Frogn. Sal 2. etg. Ca Froen, Frogn. Sal 1. etg. Ca Thomle, Lands Museum. Ca Dekoren har fått diverse skader ved den siste avdekkingen. Skadene er av flere typer hvorav slitasjeskader er den hyppigste. Disse fremkommer ved at det ikke er benyttet riktig fremgangsmåte, materialer og verktøy, og at maling og dekor ikke er sikret/konservert før avdekking. Videre er det på grunn av avdekkingsformen oppstått trykkskader i lerret og maling. Det har resultert i både opp- og avskallinger i dekorasjonsmalinglaget. Det som er verdt å legge merke til, er at frihåndsdekoren på veggene allerede etter ca. 35 år var så umoderne at den ble overmalt med en monokrom veggfarge i Det er ingen tvil om at den typen dekor som rommet opprinnelig hadde, ikke var forenlig med de nye stilidealene som overklassen ønsket å bruke i sine hjem i første del av 1800 årene. Dører og brystninger er satt inn ved moderniseringen i Som nevnt tidligere er deler av brystningene noe forhugget. Dette tyder vanligvis på at innredningsdetaljene er gjenbruk fra andre rom i huset eller at de kommer fra andre bygninger. Det er på Brekke svært lite sannsynlig at nye innredningsdetaljer som ble benyttet ved ombyggingen i , skulle være gjenbruk fra andre bygninger. Når det ble brukt så store ressurser på å modernisere bygningen, ville trolig ikke byggherren gå med på å benytte sekundære materialer til innredning av høystatusrommene. Det mest sannsynlige i denne sammenhengen er at brystningene er bestilt etter mål, uten at måltakingen har tatt hensyn til rommets skjevheter og uregelmessigheter. Ved monteringen ble det da nødvendig å tilpasse brystningsdelene til rommet. Dørene i dette rommet er blant de fineste i huset fra denne perioden, noe som ytterligere understreker rommets status. Brannmuren er nypusset i siste del av 1800 årene slik at det ikke er mulig å finne rester av opprinnelig eller tidligere behandling av denne. Ved innredning til museum i var dette et av rommene som ble fargeundersøkt av arkitekt Jürgensen. Jürgensen kan ikke ha funnet den opprinnelige dekoren, men har nok mistolket fargelaget fra 1864 som det eldste. Rommet ble derfor malt opp i en fargeholdning som kan minne om fargesettingen fra Forslag til behandling Ettersom de delene av den faste innredningen som er laget av tre, dvs. dører, dørgerikter, vindusgerikter, brystning og brystningslist, ble satt inn i rommet i , er en tilbakeføring av dette rommet til en periode eldre enn denne moderniseringen ikke mulig. Selv om vi mangler informasjon om de delene av innredningen som er satt inn i senere faser, som for eksempel brannmuren og taktrekket, kan dette rekonstrueres ut fra analoge 19

20 Tabell 2. Rom 105. Havestuen. Resultat av fargeundersøkelsene. Anbefalt valg av fase er fremhevet. FASER Etter ? Ca Lett oppussing 1998 Tak Nytt taktrekk Hvit? Hvit m/ dekor oljemaling oljemaling Taklist/ Hvit limfarge Lys gråhvit Hvit Hvit Mørk rødbrun Hvit Hvit Hvit Hvit Gesims limfarge limfarge limfarge oljemaling m/gul- oljemaling oljemaling oljemaling brun staffering Vegg Flatteljet Malt Malt Oker? Malt Ny strie m/ Lilla oljemaling? Blålig lilla tømmer trukket ensfarget ensfarget ensfarget maskinpapir Snurpete overm/ lerret. Dekorert gråfiolett gråfiolett grå Gråfiolett flate. Stopling m/ frihåndsdekor Brystning Lys Hvit Grå m/ brun Gulbrun m/ Lys gråfiolett Hvit Hvit Grå Lys grågrønn staffering staffering grågrønn Brystnings- Lys Hvit Brun Rødbrun Gråfiolett Hvit Hvit Grå Lys list grågrønn oljemaling grågrønn Brannmur Ny puss Gråfiolett Lilla Blålig lilla Malt dekor Oljemaling oljemaling Sjablon/strek Brannmurlist Hvit Hvit Dør Lys Kald Varm Oker Lys lilla Hvit Hvit Lys grålig Lys grågrønn gråhvit mellomgrå olivengrønn grågrønn Dørgerikt Lys Kald Varm Oker Lys lilla Hvit Hvit Lys grålig Lys grågrønn gråhvit mellomgrå olivengrønn grågrønn Fotlist Mellomoker Diverse lag. Diverse lag Diverse lag. Diverse lag. Diverse lag med mellom- med mellom- med mellom- med mellom- med mellomoker/brun oker/ brun oker/ brun oker/ brun oker/ brun maling maling maling maling maling 20

21 eksempler i huset. Dette innebærer at det er mulig å velge tilbakeføring til alle perioder fra og med og frem til i dag. Ettersom rommets innredning og helhetsvirkning er sterkt preget av empiren og moderniseringen i , vil det etter vår mening være riktig å velge denne perioden ved restaureringen av rommet. Deler av den opprinnelige dekoren er allerede avdekket. Dekoren kan isoleres og overmales uten at den tar skade. Det vil ved riktig behandling være forholdsvis enkelt å fjerne den nye overmalingen for å frilegge den overmalte, opprinnelige frihåndsdekoren. Fra museets side har det vært uttrykt ønske om at deler av den avdekkede dekoren skal bli stående synlig som titteskap inn til fortiden. Denne løsningen medfører at to perioder blir synlige i rommet samtidig. Dette kan løses ved at avdekkingene utføres slik at de både er plassert og ser ut som malerier på veggene. De avdekkede bildene kan da rammes inn med løse, passende rammer. Disse henges på veggen på vanlig måte. 27 Valg av fase 2 innebærer følgende behandling: Tak: Skader i taktrekket repareres. Overflaten mattes ned og takflaten males lys gråhvit med limfarge. Tilsvarende mellom S 0500 N og s 1000 N. Takfargen er en rekonstruksjon. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at taklist og tak har hatt samme farge i denne perioden. Det er også lite sannsynlig at taket har hatt noen form for malt dekor. Glans 0. Taklist: Overflaten mattes ned og takflaten males lys gråhvit med limfarge. Tilsvarende mellom S 0500 N og s 1000 N. Glans 0. Vegger: Alle skader i lerretet repareres. Det innebærer blant annet at deler av brystningen, brystningslister, taklister og veggtrekket må løsnes der dette er nødvendig for å få strukket trekket. For å få overflaten så slett som mulig, må trekket strekkes i etapper. Første strekking er viktig for å få åpningene i skadene til å ligge i samme nivå. Når lerretet har stabilisert seg på dette nivået, limes spjærer, kutt og andre skader butt i butt. Etter at dette er gjennomført, kan de neste omgangene med strekking gjennomføres. Det strekkes med lite spenn i hver strekkomgang. Det er best å bruke selvlagete strekkammer og syler til arbeidet. Hver strekkperiode må gå over flere dager for å få et permanent og stabilt, jevnt strekk. Det er mulig at lerretet må partielt fuktes før det strekkes. Dette er risikabelt fordi det kan oppstå nye skader på den malte dekoren. Fukting må derfor gjøres med stor forsiktighet. Alle steder i lerretet hvor det er huller eller hvor deler av originallerretet mangler, må nytt lerret limes inn butt i butt etter første strekking. Før videre strekking, bør de nye lerretsdelene limdrenkes og gis et tynt lag med grunningsmaling. Det er viktig at sikring, strekking og reparasjon av lerretet gjøres før det avdekkes mer av originaldekoren. Overmalingslagene vil virke stabiliserende og redusere påkjenningene for originaldekoren. Etter at lerretet er strukket og sikret, kan avdekkingsarbeidene eventuelt fullføres til ønsket nivå og omfang. Etter avdekking retusjeres skadene i dekoren. Retusjeringen bør reduseres til et minimum, men likevel være så omfattende at skadene ikke blir de fremtredende elementene i billedfremstillingene. Veggtrekket for øvrig renses. Skader kittes der dette er nødvendig. De områdene som har nytt lerret må behandles med flere lag maling for ikke å skille seg ut fra det øvrige lerretet. Lerretet males gråfiolett med linoljemaling. Tilsvarende litt mørkere enn S 4005 R20B. Overflaten skal stoples forsiktig. Glans etter stopling ca Brystninger: Males lys grå med linoljemaling. Tilsvarende mellom S 1502 Y OG 1502 G. Glans 30. Brystningslist: Males lys grå med linoljemaling. Tilsvarende mellom S 1502 Y OG 1502 G. Glans 30. Dører: Males lys grå med linoljemaling. Tilsvarende mellom S 1502 Y OG 1502 G. Glans 30. Dørgerikter: Males lys grå med linoljemaling. Tilsvarende mellom S 1502 Y OG 1502 G. Glans 30. Brannmur: Selv om brannmurens puss og overflater er senere enn , bør brannmuren behandles slik den etter stor sannsynlighet var behandlet og malt i Vi bruker her behandlingen fra samme periode på de bevarte brannmurene i resten av huset som modell. Overflaten renses og sparkles slik at den blir jevn. Males gråfiolett med linoljemaling. Tilsvarende litt mørkere enn S 4005 R20B. Overflaten skal stoples forsiktig. Glans etter stopling ca Brannmurslist: Selv om brannmurslista er senere enn , bør den behandles slik den etter stor sannsynlighet var behandlet og malt i Vi bruker her behandlingen fra , på de bevarte brannmurslistene i resten av huset som modell. Overflaten renses. Males gråfiolett med linoljemaling. Tilsvarende litt mørkere enn S 4005 R20B. Overflaten skal stoples forsiktig. Glans etter stopling ca Fotlist: Selv om fotlista er senere enn , bør den behandles slik den etter stor sannsynlighet var behandlet og malt i denne perioden. Vi bruker her behandlingen fra på de bevarte fotlistene i resten av huset som modell. Males lys grå med linoljemaling. Tilsvarende mellom S 1502 Y OG 1502 G. Glans 30. Gulv og terskler: Slipes og grønnsåpebehandles. Se anvisning i vedlegg Rom 106. Spisestuen Resultat av undersøkelsene Se Tabell 3, neste side Spisestuen har i perioder i bygningens historie vært et viktig rom med høy status. Dette vises blant annet på dekor og innredningsdetaljer. Spisestuen har ved oppmaling blitt modernisert en rekke ganger. Dette er et tegn på at rommet har vært et av de rommene i huset som har blitt mest benyttet. Det er lite trolig at betegnelsen Spisestue er riktig på dette rommet. Den mest sannsynlige funksjonen er at det i lange perioder har blitt benyttet som en salong. Utgangen til balkongen/verandaen som var gjennom dette rommet understreker denne bruken av rommet. 28 Fargehistorikken som har fremkommet ved undersø- 21

22 Tabell 3. Rom 106. Spisestuen. Resultat av fargeundersøkelsene. Valg av fase er fremhevet FASE Ca ?? ca ca ? Ca Tak Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Midtfelt: Blek Gråhvit Lys gråhvit Gråhvit grønn Sidefelt: oljemaling Mellomgrønn Taklist/Gesims Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge List i tak: Se Gråhvit Lys gråhvit Gråhvit skisse i oljemaling vedlegg 3.2. Sjablondekor Vegg Rød limfarge Skarp gul, Beige, gylden Lys gulbeige Beige Beige Lys grågrønn Lys grågrønn Kraftig rød Skarp gul Blek gul m/ gulldekor. Auripigment? sandstein Sjablon og strekdekor Brystning Sort m/ gul Skarp gul,? Ødelagt av? Ødelagt av? Ødelagt av? Ødelagt av? Ødelagt av Lys grågrønn Mørk blå Svart Svart bunn med marmorering Auripigment? skraping skraping skraping skraping skraping marmorering gul marmorering Brystningslist Sort m/ gul Skarp gul,? Ødelagt av? Ødelagt av? Ødelagt av? Ødelagt av? Ødelagt av Mørk grønn, Mørk blå Svart Svart bunn med marmorering? Auripigment? skraping skraping skraping skraping skraping "lasert" marmorering gul marmorering Brannmur Lys beige hvit Skarp gul, Beige toner Grågrønt Grågrønn Grågrønn Grågrønn Sjablondekor, Som vegg Som vegg Blek gul Auripigment? m/ strekdekor Sjablon og Strekdekor Strekdekor Strekdekor grågrønne. Kraftig rød Skarp gul og marmorering strekdekor Samme dekor som vegg Brannmurlist Lys beige hvit Som vegg Som vegg Som vegg Som vegg Som vegg Som vegg Som vegg Som vegg Som vegg Blek gul Skarp gul Beige, gylden Lys gulbeige Beige Beige Lys grågrønn Lys grågrønn Kraftig rød Skarp gul Auripigment? sandstein Dører Mahogniådring Dør 106/105 Mahogniådring Mahogniådring Lys eikeådring Lys eikeådring Mørk blå Mahogniådring Dør 106/107 Mahogniådring Mahogniådring Lys eikeådring Lys eikeådring Lys eikeådring Lys eikeådring Blekgrønn Mørk blå Mahogniådring Dør 106/109 Lys eikeådring Lys eikeådring Blekgrønn Mørk blå Mahogniådring Dørsmyg Mahogniådring 106/105 Mahogniådring Mahogniådring Lys eikeådring Lys eikeådring Lys eikeådring Lys eikeådring Blekgrønn Mørk blå Mahogniådring 106/107 Mahogniådring Mahogniådring Lys eikeådring Lys eikeådring Lys eikeådring Lys eikeådring Blekgrønn Mørk blå Mahogniådring 106/109 Mørk blå Mahogniådring Dørgerikt Mahogniådring 106/105 Mahogniådring Mahogniådring Lys eikeådring Lys eikeådring Lys eikeådring Lys eikeådring Blekgrønn Mørk blå Mahogniådring 106/107 Mahogniådring Mahogniådring Lys eikeådring Lys eikeådring Lys eikeådring Lys eikeådring Blekgrønn Mørk blå Mahogniådring 106/109 Mørk blå Mahogniådring Fotlist Oljet eik Oljet eik Oljet eik Gulv Opprinnelig Opprinnelig Opprinnelig Opprinnelig Opprinnelig Opprinnelig Opprinnelig Opprinnelig Eikeparkett Eikeparkett Eikeparkett gulv ligger gulv ligger gulv ligger gulv ligger gulv ligger gulv ligger gulv ligger gulv ligger lagt i mønster, lagt i mønster, lagt i mønster, under det under det under det under det under det under det under det under det beiset, lakkert beiset, lakkert beiset, lakkert nåværende nåværende nåværende nåværende nåværende nåværende nåværende nåværende 22

23 kelsene viser at rommet nok fortrinnsvis har vært brukt av kvinnene i huset. Under diverse lag overmaling er det på veggtrekket funnet rester av meget sjelden malt dekor. Dekoren er malt på det opprinnelige veggtrekket fra 1777 og er utført med gull (slagmetall) på en rød limfargebunn. Brystningen er opprinnelig fra Dørene og dørgeriktene ble satt inn ved ombyggingen i Ved innredning til museum i , var dette et av rommene som ble fargeundersøkt av arkitekt Jürgensen. Ved oppmalingen etter denne undersøkelsen ble det benyttet farger som ikke hadde rot i tidligere fargehistorikk for rommet. 29 Ved flere anledninger har brystningene blitt kraftig nedskrapt før påføring av ny maling. Dette har komplisert arbeidet med å utføre fargeundersøkelser fordi flere av lagene mangler, og det er da ikke mulig å få komplette faseinndelinger for dette rommet. Vi har sjekket overgangene mellom opprinnelige innredningsdetaljer og nye tilføyelser i brystningen på vestveggen og lerretet syd for dør 106/109. Dette har gitt en bekreftelse på hvilket fargelag som hørte til museumsinnredningen i Det har også bekreftet tidspunktet for innsettingen av dør 106/109. Videre har det gitt holdepunkter for datering av andre endringer i rommets historie. Brannmurene har flere fargelag enn veggene og rommet forøvrig. Mellom ca og 1864 er brannmurene malt opp to ganger uten at veggene har blitt malt opp. Begge lagene har enkel strekdekor. Vi mangler opplysninger om hvilken type dør som tidligere sto mellom rommene 106 og 109. Det har trolig blitt stående en originaldør av samme type som den nåværende i denne åpningen. Det kan også ha blitt skiftet dør på dette stedet allerede i til en dør av samme type som de øvrige i rommet. Dette måtte da være en enkeltdør, idet det ikke er plass i åpningen til en større dør. Sannsynligheten for dette er liten. Døren ble skiftet ved moderniseringen i Hvis det i åpningen 106/109 allerede hadde stått en enfløyet dør av samme type som 106/105 og 106/107, ville det vært stor sannsynlighet for at denne hadde tilfredsstilt de behovene den nye eieren hadde i forhold til modernisering. Døren ville både vært høy og trolig bred nok til å passe inn i 1890 årenes innredningssmak. Mest sannsynlig er det derfor at en dør fra 1777 sto i åpningen fra 1777 til 1890, og igjen fra og til i dag. Den døren som står i åpningen i dag, skiller seg i fargelagene vesentlig fra de to andre dørene i rommet. Det er derfor lite sannsynlig at dette er den opprinnelige døren i rommet. Forslag til behandling Museet ønsker en tilbakeføring til fase 2; ombyggingen Ettersom dørene og listverket mot rommene 107 og 105 ble satt inn på det tidspunktet, er det vanskelig å gjøre en tilbakeføring som går lenger bakover i tid enn dette. Alle faser yngre enn kan derfor være aktuelle for tilbakeføring. Den perioden som antikvarisk ville være den mest korrekte, ville være museumsfasen , da også døren mot rom 109 ble satt inn. Bortsett fra gulvet og fotlista, har vi også kunnskap om de fleste elementenes overflatebehandling i fasen. I tråd med museets ønske vil vi også foreslå at denne fasen legges til grunn for restaureringen. Valg av fase 2 innebærer følgende behandling: Tak: Skader repareres. Overflaten mattes ned. Males hvit med limfarge. Glans 10. Taklist: Skader repareres. Overflaten mattes ned. Males hvit med limfarge. Glans 10. Takrosett: Beholdes, selv om det er en dårlig kopi. Overflaten mattes ned. Males hvit med limfarge. Glans 10. Vegger: Skader i veggtrekket repareres. Sprekkene limes. Huller bøtes ved innfylling av nytt lerret. Se beskrivelsene for rom 105. Mekaniske skader og utfall repareres ved meget forsiktig kitting. Kittingene isoleres og gis et tynt strøk skjellakk før det males. Veggtrekket males skarp gul med linoljemaling. Tilsvarende mellom S 0520 Y og S 0540 Y. Halvblank. Glans 35. Brannmur: Skader repareres. Mekaniske skader og utfall repareres ved meget forsiktig kitting. Kittingene isoleres og gis et tynt strøk skjellakk før det males. Brannmuren males skarp gul med limfarge. Tilsvarende mellom S 0520 Y og S 0540 Y. Halvmatt. Glans 15. Brannmurslist: Skader repareres. Mekaniske skader og utfall repareres ved meget forsiktig kitting. Kittingene isoleres og gis et tynt strøk skjellakk før det males. Brannmurslista males skarp gul med linoljemaling. Tilsvarende mellom S 0520 Y og S 0540 Y. Halvblank. Glans 35. Brystning: Skader i treverket repareres. Sprekkene limes. Større sprekker fylles med tynne trelister som tilpasses og limes inn. Ved all innbøting med lister er det viktig at listene kun limes på denne ene siden, slik at det fremdeles er muligheter for treverket å bevege seg. Mekaniske skader og utfall repareres ved meget forsiktig kitting. Kittingene isoleres og gis et tynt strøk skjellakk før det males. Brystningene males skarp gul med linoljemaling. Tilsvarende mellom S 0520 Y og S 0540 Y. Halvblank. Glans 35. Brystningslister: Skader i treverket repareres. Sprekkene limes. Mekaniske skader og utfall repareres ved meget forsiktig kitting. Kittingene isoleres og gis et tynt strøk skjellakk før det males. Brystningene males skarp gul med linoljemaling. Tilsvarende mellom S 0520 Y og S 0540 Y. Halvblank. Glans 35. Dører: Den nåværende mahogniådringen er nesten identisk med den som ble påført da dørene ble satt inn i Vi ser derfor ingen grunn til å overmale eller endre dagens mahogniådring. Små utfall og oppskallinger i malinglaget konserveres. Skader kittes forsiktig, isoleres med skjellakk og retusjeres. Avdekkingsprøvene og fargetrappene på dørene i dette rommet bør trolig retusjeres slik at de ikke lenger er synlige. Fernisseres med en kunsthartsferniss. Glans ca. 25. Dørsmyg: Den nåværende mahogniådringen er nesten identisk med den som ble påført da dørsmygene ble satt inn i Vi ser derfor ingen grunn til å overmale eller 23

24 endre dagens mahogniådring. Små utfall og oppskallinger i malinglaget konserveres. Skader kittes forsiktig, isoleres med skjellakk og retusjeres. Avdekkingsprøvene og fargetrappene på dørsmygene i dette rommet bør trolig retusjeres helt bort. Fernisseres med en kunsthartsferniss. Glans ca. 25. Dørgerikter: Den nåværende mahogniådringen er nesten identisk med den som ble påført da dørgeriktene ble satt inn i Vi ser derfor ingen grunn til å overmale eller endre dagens mahogniådring. Små utfall og oppskallinger i malinglaget konserveres. Skader kittes forsiktig, isoleres med skjellakk og retusjeres. Avdekkingsprøvene og fargetrappene på dørgeriktene i dette rommet bør trolig retusjeres helt bort. Fernisseres med en kunsthartsferniss. Glans ca. 25. Fotlist: Fotlista er ny ved ombyggingen i Den har en utforming og utseende som ikke på noen måte harmonerer med det utseende den opprinnelige fotlista hadde. Det er likevel ikke aktuelt å fjerne fotlist og gulv. Siden dette er eik, bør det behandles som det var vanlig å behandle eik tidlig på 1800 tallet. Gammel olje og lakk fjernes ned til bart tre. Overflaten bones med bonevoks. Flere tynne strøk. Glans ca. 25. Gulv: Gulvet er nytt ved ombyggingen i Den har en utforming og utseende som ikke på noen måte harmonerer med det utseende det opprinnelige gulvet hadde. Det er likevel ikke aktuelt å fjerne fotlist og gulv. Siden dette er eik, bør det behandles som det var vanlig å behandle eik tidlig på 1800 tallet. Gammel olje og lakk fjernes ned til bart tre. Overflaten bones med bonevoks. Flere tynne strøk. Glans ca. 25. Ovn: Jernovnen demonteres og rengjøres nøye. Gammelt kitt fjernes. Overflatene rustbeskyttes og ovnen remonteres. Ved remontering kittes det med sort ovnskitt. Etterbehandles med ovnssverte Rom 107. Hjørnerommet Resultat av undersøkelsene Se Tabell 4 Hjørnerommet er et stort rom med spesielt godt lysinnfall. Beliggenheten nær kjøkkenet og med opprinnelig nedgang til kjelleren skulle tyde på at rommet opprinnelig har hatt funksjoner som har hatt tilknytning til kjøkkenet. Det at rommet ligger mot sydvest med sterk ettermiddagsvarme sommerstid svekker teorien om at rommet har hatt en matoppbevarende eller matpreparerende funksjon. Denne typen kjøkkennære rom var innredet som fruens rom i mange større bygninger i perioden fra ca til ca Det ble benyttet til å holde orden på husholdningen og styre gjøren og laden i kjøkken og anretning. Rom 107, Hjørnerommet er imidlertid vesentlig større enn det som er vanlig for fruens rom fra siste del av 1700 tallet. Det er stor sannsynlighet for at kjellernedgangsskapet er fra 1777, og at det står på opprinnelig plass i rommet. Skapet hadde opprinnelig malt dekor av høy kvalitet, noe som øker rommets status. I tillegg har vi funnet spor av at rommet har hatt veggtrekk av lerret. Dette øker statusen ytterligere, og vi kan derfor nesten gi rommet samme status som rommene 104, 105, 106 og 109. Det er imidlertid ikke spor etter brystninger i rom 107. Vi har ikke funnet noen spor som kan gi oss noen informasjoner om hvordan veggtrekket var behandlet. Den nære tilknytning til kjøkkenet kan indikere muligheten for at rommet har blitt benyttet som daglig spisestue. Trolig har rom 104 og salen i 2. etg. blitt benyttet til spisesaler ved større selskaper og tilstelninger. Ifølge plantegningen fra da museet overtok, var rommet delt i to rom med en skillevegg som gikk øst/vest (Figur 2). Det er funnet spor av malt dekor og tapeter som stadfester at denne skilleveggen ble satt opp ved eierskiftet i I den forbindelse ble også dør- og vindusgerikter skiftet. Dør 107/108 som er fra 1777 står på sin opprinnelige plass, og det ser ikke ut til at den noen gang har blitt rørt. Dette ga en god mulighet til å få stadfestet opprinnelige farger på dører og deler av innredningen i rommene 107 og 108. Ved innredning til museum i , var dette et av rommene som ble argeundersøkt av arkitekt Jürgensen. I forbindelse med dette arbeidet ble den sekundære skilleveggen tatt ned. Videre ble det innredet en mengde skap i rommet. Disse ble brukt til å stille ut porselen og fajanse. Rommet fikk en fargesetting som vi gjennom våre fargeundersøkelser ikke har klart å sette i en historisk sammenheng. 31 Forslag til behandling Ettersom vi har få eller ingen kunnskaper om hvordan dette rommet så ut før det ble delt i to mindre rom i 1890, er det vanskelig å foreslå en tilbakeføring til en fase eldre enn dette tidspunktet. Hvis det velges en fase fra perioden mellom 1890 og , vil dette medføre at rommet igjen må deles i to mindre rom, hvis det skal bli et korrekt bilde på hvordan rommene så ut. Museet ønsker en tilbakeføring til et utseende som er tilnærmet likt det rommet fikk ved innredning til museum i Det er ikke aktuelt å sette inn igjen montrene i rommet. De fargene rommet fikk i ligger ikke langt fra en fargeholdning som kunne blitt brukt omkring Det betyr at ved å velge denne fasen, får museet et rom som blir overflatebehandlet slik det så ut etter at museet var åpnet i 1911, samtidig som det får et preg av fargesetting fra 1700 tallets siste fjerdedel. Dette innebærer følgende behandling: Tak: Nåværende papir trekkes meget forsiktig av stria uten å skade denne. Stria repareres der den har huller og rifter. Løse partier som henger eller har buler etterstrekkes. Se beskrivelser under rom 105. Nytt papir limes opp på lerretet. Papiret males halvmatt hvit med linoljemaling. Glans 20. Taklist: Manglende taklister suppleres med kopier av de nåværende. De gamle taklistene repareres, sprekker limes. Skader kittes forsiktig. Males halvmatt hvit med linoljemaling. Glans 20. Vegger: All sparkel og rester av tapet og papir fjernes. Overflaten på de enkelte panelbordene slipes til de er jevne. Det er ikke mulig å få en jevn overflate panelbordene i mellom. Det er viktig å eliminere

25 Tabell 4. Rom 107. Hjørnerommet. Resultat av fargeundersøkelsene. Anbefalt valg av fase er fremhevet. FASE ? Rom107 N Rom 107 S Rom 107 N Rom 107 S Tak Nytt taktrekk. Nytt taktrekk. Ny strie, papir Malt hvit Malt hvit. Strie og papir. Strie og papir. Hvitmalt med med Plastmaling Malt hvit. Malt hvit. oljemaling oljemaling /emulsjon? Taklist/ Gesims Rommet delt Rommet delt Ny taklist Malt hvit Malt hvit. m/ skillevegg m/ skillevegg Ø-V. Hvitmalt med med Plastmaling Ø-V. Ny taklist? Ny taklist? oljemaling oljemaling /emulsjon? Vegg Flat-teljet tømmer, Ukjent. Malt Ukjent. Malt på Opprinnelig lerret Opprinnelig lerret Blåfiolett Som fase 4? Vegg revet. Blåmalt. Blå plastleirklinte Meddrag. på lerret fra lerret fra 1. periode fjernet. Ny panel fjernet. Ny panel papirtapet m/ Panel blåmalt Ikke inne i maling / Trolig lerretstrukne 1. periode + veggpapp + papir- + veggpapp + papir- svarte prikker Hyller bygget montre emulsjon? vegger. (Spor etter tapet. Se Vedlegg 3.3 tapet. Se Vedlegg 3.3 Se Vedlegg 3.3 til utstilling lerretsfibre under stifter på dørkarm 107/108) Lerretet var trolig malt. Brann- Malt blå som Malt brun Malt gråbrun Skillevegg 180 Malt med limfarge: Tapetsert som Som fase 4? Malt blå Malt blå Malt blå mur dører m/ rød strek cm fra Nordvegg. Blå m/ mørk blå vegger. Se som vegg som vegg som vegg Malt med olje- kant/strek Vedlegg 3.3 maling. Gråblå m/ mørk brun kant/strek Brann- Malt blå som Malt brun Malt mørk brun Mørk gråblå? Tapetsert som Som fase 4? Malt blå Malt blå Malt blå murlist dører vegger. Se som vegg som vegg som vegg Vedlegg 3.3 Dører Malt gråbrun Malt gråbrun Mahogniådring Mahogniådring Mahogniådring 107/108 Malt blå Gråsort. Ny Eikeådring Eikeådring Eikeådring fra fase 6. fra fase 6. dobbeldør, 107/106 Malt gråsort Eikeådring Eikeådring Eikeådring Dørsmyg 107/108 Malt blå Malt Gråsort Eikeådring Eikeådring Eikeådring? som dører Dørgerikter Malt gråbrun Malt gråbrun Mahogniådring Mahogniådring Mahogniådring 107/108 Ukjent. Trolig Ukjent. Trolig Ukjent. Trolig Nye gerikter, fra fase 6. fra fase /106 malt som dører malt som dører malt som dører malt grønne Fotlist Ny fotlist. Malt Ny gulvlist. Malt lys Malt lys Malt mellom- Malt brun Malt brun lys guloker Malt hvit. guloker guloker oker Gulv Gulver er trolig????? Slipt 1999 nytt i denne fasen. Annet Eikeådring. Malt. Skap i SØ Blåmalt m/ Malt gråsvart brun fyllingsprofil?? Malt gråbrun? Malt blå Malt blå Malt blå hjørne dekor i blå-hvit som dør og kant på speil som vegg 25

26 spikerhull, mekaniske skader og sprekker i de enkelte panelbordene. Sprekker mellom bordene skal stå som de er. Unntaket er hvis sprekkene noen steder er så store at tømmeret synes i sprekken. Disse sprekkene tettes ved at det limes lister i sprekkene (se beskrivelse rom 105.) Males blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende S 6020 B10G. Glans 30. Brannmur: All sparkel og rester av tapet og papir fjernes. Overflaten renses. Mekaniske skader og huller kittes. Males blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende S 6020 B10G. Glans 30. Brannmurslist: All sparkel og rester av tapet og papir fjernes. Overflaten renses. Mekaniske skader og huller kittes. Males blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende S 6020 B10G. Glans 30. Dører: Den nåværende mahogniådringen er den som ble påført da dørene ble malt i Vi ser derfor ingen grunn til å overmale eller endre dagens mahogniådring. Små utfall og oppskallinger i malinglaget konserveres. Skader kittes forsiktig, isoleres med skjellakk og retusjeres. Avdekkingsprøvene og fargetrappene på dørene i dette rommet bør trolig retusjeres helt bort. Fernisseres med en kunsthartsferniss. Glans ca. 25. Dørsmyg: Den nåværende mahogniådringen er den som ble påført da dørsmygene ble malt i Vi ser derfor ingen grunn til å overmale eller endre dagens mahogniådring. Små utfall og oppskallinger i malinglaget konserveres. Skader kittes forsiktig, isoleres med skjellakk og retusjeres. Avdekkingsprøvene og fargetrappene på dørsmygene i dette rommet bør trolig retusjeres helt bort. Fernisseres med en kunsthartsferniss. Glans ca. 25. Dørgerikter: Den nåværende mahogniådringen er den som ble påført da dørgeriktene ble malt i Vi ser derfor ingen grunn til å overmale eller endre dagens ådring. Små utfall og oppskallinger i malinglaget konserveres. Skader kittes forsiktig, isoleres med skjellakk og retusjeres. Avdekkingsprøvene og fargetrappene på dørgeriktene i dette rommet bør trolig 26 retusjeres helt bort. Fernisseres med en kunsthartsferniss. Glans ca. 25. Fotlister: Manglende deler suppleres. Skader repareres. Mekaniske skader og spikerhull kittes. Males mellomoker med linoljemaling. Tilsvarende S 5030 Y40R. Glans 35. Gulv og terskler: Rengjøres og grønnsåpebehandles. Se anvisning i vedlegg 3.4. Kjellerskap i sydøstre hjørne: De senere malinglagene som har kraftige opp- og avskallinger fjernes meget forsiktig. Dette bør gjøres ved skraping og sliping. Det må ikke brukes malingfjerner eller varmluft fordi dette ødelegger den underliggende malte dekoren. Bortsett fra noen mindre områder, er originaldekoren meget vanskelig å avdekke. Det betyr at selv de minste påvirkninger av organiske løsemidler og varme skader originaldekoren. Når en jevn flate er oppnådd, for eksempel ved å fjerne de to til tre øverste lagene, kittes de mekaniske skadene og skadene som har oppstått på grunn av oppskallinger i overliggende malinglag. Kittingen skal begrenses til et minimum. Males blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende S 6020 B10G. Glans Rom 108 Kjøkkenet Resultat av undersøkelsene Se Tabell 5 Kjøkkenet er av en type som ble innredet i de store bynære gårdshusene under senbarokken og rokokkoen i siste del av 1700 årene. Innredningen er typisk for denne typen hus fra denne perioden, og det er ikke bevart mange av slike kjøkkeninnredninger i Norge. 32 Grua er den opprinnelige fra Alle dørene i rommet er fra Ved undersøkelsene i rommet ble det registrert en rekke sekundære endringer i kjøkkenet, blant annet oppsetting og fjerning av skillevegger og ombygginger av trappa. De mest omfattende ombyggingene har vært gjenspunsing av tømmeret i sydveggen på grunn av flyttingen av dørene. Flyttingen av dørene var med stor sannsynlighet forårsaket av ombyggingen av trappa. Trappa fikk sin nåværende utforming i Det tømmeret som er benyttet til gjenspunsing av tidligere åpninger, har samme fargelag som resten av tømmeret på sydveggen. Dette betyr at tømmeret kun er flyttet sidelengs for å tette døråpninger, for derved å gi muligheter for nye åpninger. Vertikale, negative fargespor i kanten av dette tømmeret viser at endekanten tidligere har vært dekket av en list. I dette tilfelle markerer det negative sporet en dørgerikt i den opprinnelige døråpningen. Det er usikkert hvordan dør- og vindusåpningene nøyaktig var plassert på sydveggen. Enkelte faste tømmerdeler gir indikasjoner på hvordan det opprinnelig så ut. På grunn av dør- og vindusplasseringen på sydveggen, kan det opprinnelig, 1777, ikke ha vært noe tilbygg mot syd som har stått koblet inntil sydveggen. Det ser ut til at dørene 108/110, 108/112 og 108/107 er opprinnelige i dette rommet. Bortsett fra dør 108/107, har de andre blitt tatt ut og gjeninnsatt ved flere anledninger. Mellom dørene 108/107 og 108/112 er det på vestveggen negative fargespor som viser den opprinnelige trappens repos. Over dør 108/107 er det et diagonalt negativt fargespor som viser spor etter den opprinnelige trappevangen. Det er stor sannsynlighet for at lettveggene også ble satt opp i forbindelse med ombyggingen av trappa. Ifølge plantegningen fra , da museet overtok, var trapperommet delt av med en skillevegg som gikk øst/vest (Figur 2). Denne veggen kledde inn deler av trappa og lagde et inngangsrom fra dør 108/110 direkte opp i trappa. Fargespor viser at rommet tidligere også har vært delt av med en vegg som gikk vinkelrett på denne, nord/syd like foran peisen. Dør 108/107 som er fra 1777 står på sin opprinnelige plass, og det ser ikke ut til at den noen gang har blitt rørt. Dette ga en god mulighet til å få stadfestet opprinnelige farger på dører og deler av innredningen i rommene 107 og 108. Ved innredning til museum i , var dette et av rommene som ble fargeundersøkt av arkitekt Jürgensen. 33 Det ble da fargesatt med en fargehold-

27 ning som ikke har noen historisk relevans for rommet. Forslag til behandling Det vil være svært vanskelig med en komplett og korrekt tilbakeføring til en gitt fase i rommets historie. Grunnen til dette er at i alle fasene er det ett eller flere elementer som er fjernet eller bygget om. Museet ønsket en tilbakeføring til fasen Selv om det er foretatt større ombygginger etter denne fasen, vil det uten for store kompromisser være mulig å restaurere rommet til denne fasen. Det er innspunsingen i sydveggen og endringen av trappa som er de store endringene i rommet etter Valg av fase 4 innebærer følgende behandling: Tak: Males med linoljebasert maling. Hvit, halvblank. Glans ca. 30. Takbjelker: Males med linoljebasert maling. Hvit, halvblank. Glans ca. 30. Taklister: Males med linoljebasert maling. Hvit, halvblank. Glans ca. 30. Vegger: Males med linoljebasert maling. Gul oker. Fargen ligger mellom S 3030 Y30R og S 3030 Y40R. Fargen ligger meget nær Gjøco Herregårds farger 1402b og 1402c, og kan brekkes fra den lyseste varianten av disse, 1402 c, trolig ved tilsetting av en anelse engelsk rødt eller mellomoker og rå sienna. Hvis fargen skal blandes med pulver som basis, vil det være fornuftig å gå ut fra Obränd Terra. Nr. 46. fra Nitor. Denne kan kjøpes hos KEM eller MAL i Oslo. Denne brekkes trolig med hvit, Brent Terra/Sienna og/eller engelsk rødt for å få riktig farge. NB!! Meget små kvanta med brekkfarge kreves Tabell 5. Rom 108. Kjøkkenet. Resultat av fargeundersøkelsene. Anbefalt valg av fase er fremhevet. FASE ?? Tak Hvit limfarge Hvit oljemaling Hvit oljemaling Hvit oljemaling Hvit oljemaling Taklist/Gesims Hvit limfarge Hvit oljemaling Hvit oljemaling Hvit oljemaling Hvit oljemaling Takbjelke Hvit limfarge Hvit oljemaling Hvit oljemaling Hvit oljemaling Hvit oljemaling Vegg Umalt Umalt Umalt Gul oker Lys blå Brystning Umalt Umalt Muligens en Gul oker Lys blå mahognilasur? Brannmur Hvit kalket Hvit kalket Hvit kalket Grå limfarge Gråsort? Brannmurlist Hvit kalket Hvit kalket Hvit kalket Grå limfarge Gråsort??? Vindu Hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Smyg Hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Gerikt Hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Trolig hvit oljemaling Dør Usikkert hvilke Mørk blå Lys blå Mahognilasur Lys eikeådring dører som oppr. er "mahogni" Dørsmyg Usikkert hvilke Mørk blå Lys blå Mahognilasur Lys eikeådring dørsmyg som oppr. er "mahogni" Dørgerikt Usikkert hvilke Mørk blå Lys blå Mahognilasur Lys eikeådring dørgerikter som oppr. er "mahogni" Gulv Umalt? Umalt? Umalt? Umalt?/ Grått? Grått? Vegger. Spor etter tidligere trappeløp på vestvegg. Sporene er en mørk "mahogni" dvs.mørk oker, som ligger på det gule laget. Sporet er en malt "vange" som går fra bjelke nr. 2 fra grua og sørover fra S-hjørne på Dørgeriktene til dør 108/109 og ned til reposet. Det sees spor etter vangen på v-veggen. Se skisse i vedlegg 3.2. Første gjennomgående fargelag på veggene etter at trappa er fjernet er det blå/turkislaget på veggene 27

28 til brekkingen av fargene. Halvblank. Glans ca. 30. Dører og dørgerikter: Mahognilaseres. Undermales først med en matt oljebasert maling, tilsvarende S 3020 Y20R. Dette er en guloker med et klart grønnlig stikk. Fargen kan trolig blandes med basis i Gjøco Herregård 1402f. Basisfargen brekkes trolig med en anelse bensort eller prøysserblått og rå umbra for å få riktig resultat. Når dette er tørt, laseres det jevnt og forholdsvis tett med linoljebasert maling. Laseringsfargen skal ligge mellom S 6030 Y-60R OG S 6030 Y70R. I realiteten betyr dette at laseringen kan utføres med en mørk rød jernoksid, som f.eks. en mørk engelsk rød blandet med dodenkopf. Det må ikke blandes hvit i denne fargen for å lysne den, idet fargen da blakkes og lett får supperosa karakter. Glansen skal ligge mellom halvblank og matt. Glans ca Tallerkenhyller: Undermales med veggfargen. Samme glans og farge. Deretter males det sort med Bensort. Det er viktig at det ikke brukes kjønnrøk som vil gi et markert blåstikk i fargen. Den sorte skal være varm, og det oppnås ved bruk av bensort eller ferskensort. Halvblank. Glans ca. 30. Kjøkkenbenk: Utsiden inklusive skapdører. Males som dører. Mahognilaseres. Undermales først med en matt oljebasert maling, tilsvarende S 3020 Y20R. Dette er en guloker med et klart grønnlig stikk. Fargen kan trolig blandes med basis i Gjøco Herregård 1402f. Basisfargen brekkes trolig med en anelse bensort eller prøysserblått og rå umbra for å få riktig resultat. Når dette er tørt, laseres det jevnt og forholdsvis tett med linoljebasert maling. Laseringsfargen skal ligge mellom S 6030 Y-60R og S 6030 Y70R. I realiteten betyr dette at laseringen kan utføres med en mørk rød jernoksid, som for eksempel en mørk engelsk rød blandet med dodenkopf. Det må ikke blandes hvit i denne fargen for å lysne den, idet fargen da blakkes og lett får supperosa karakter. Glansen skal ligge mellom halvblank og matt. Glans ca Innsiden og hyller i kjøkkenbenk: Males som vegger. Males med linoljebasert maling. Gul oker. Fargen ligger mellom S 3030 Y30R og S 3030 Y40R. Fargen ligger meget nær Gjøco Herregårds farger 1402b og 1402c, og kan brekkes fra den lyseste varianten av disse, 1402 c, trolig ved tilsetting av en anelse engelsk rødt eller mellomoker og rå sienna. Hvis fargen skal blandes med pulver som basis, vil det være fornuftig å gå ut fra Obränd Terra. Nr. 46. fra Nitor. Denne kan kjøpes hos KEM eller MAL i Oslo. Denne brekkes trolig med hvit, Brent Terra/Sienna og/eller engelsk rødt for å få riktig farge. NB!! Meget små kvanta med brekkfarge kreves til brekkingen av fargene. Halvblank. Glans ca. 30. Benkeplate på kjøkkenbenk: Males med oljebasert maling. Brunlig grå. Noe gråere enn S 5005 Y50R. Fargen kan trolig blandes av rå Umbra og hvit. Halvblank ca. glans 30. Grue: Kalkes. Kalken farges med kjønnrøk pigment til en grå farge som tilsvarer S 2502 B. Det var ikke dekor på grua i Brannmurslist: Kalkes. Kalken farges med kjønnrøk pigment til en grå farge som tilsvarer S 2502 B. Det var ikke dekor på lista i Trapp: Trappa er bygget om og montert på nåværende sted i Dette betyr at trappas farger må baseres på analoge eksempler fra empiren. Trappevange: Inn- og utside males grå med halvblank, alkydforsterket linoljemaling. Linoljemalingen tilsettes opp mot 25% Benar- eller Oxanolje for å forsterke malingen. Tilsvarende S 4500 N. Glans 35. Inn- og opptrinn: Males grå med halvblank, alkydforsterket linoljemaling. Linoljemalingen tilsettes opp mot 25% Benar- eller Oxanolje for å forsterke malingen. Tilsvarende S 4500 N. Glans 35. Sprosser, ballustre: Males mørk olivenbrungrønne med matt linoljemaling. Tilsvarende S 8010 G90Y. Glans 10. Megler og håndlist: Mahognilaseres. Undermales først med en matt oljebasert maling, tilsvarende S 3020 Y20R. Dette er en guloker med et klart grønnlig stikk. Fargen kan trolig blandes med basis i Gjøco Herregård 1402f. Basisfargen brekkes trolig med en anelse bensort eller prøysserblått og rå umbra for å få riktig resultat. Når dette er tørt, laseres det jevnt og forholdsvis tett med linoljebasert maling. Laseringsfargen skal ligge mellom S 6030 Y70R og S 7020 Y70R. I realiteten betyr dette at laseringen kan utføres med en mørk rød jernoksid, som for eksempel en mørk engelsk rød blandet med dodenkopf. Det må ikke blandes hvit i denne fargen for å lysne den, idet fargen da blakkes og lett får supperosa karakter. Glans. Halvblank 35. Fotlister: Rommet har ikke fotlister. Gulv: På grunn av kraftig slitasje av gulvet var det ikke mulig å fastslå hvordan gulvet så ut i Sannsynligvis var det umalt og skurt. Det er da to muligheter for behandling. Den ene innebærer luting og fjerning av all maling. Det er da svært viktig at alle slitasjer og ujevnheter i gulvet opprettholdes. Etterbehandling med grønnsåpe. Se vedlegg 3.4. Den andre muligheten er maling. Det benyttes en alkydforsterket ca. 35% linoljemaling. Halvblank. Glans ca. 35. Gulvet males i en gråfarge som var vanlig i empiren. Fargen bør da ligge i området mellom S 3000 N og S 5000 N Rom 109. Forstuen Resultat av undersøkelsene Se Tabell 6, neste side. Rommets opprinnelige funksjon kan være en forstue, et kontor eller et mottagelsesrom. Denne typen rom var vanlig i de større bygningene i senbarokken og rokokkoen. Den typen rom var plassert innenfor inngangsrommet. På Brekke danner forstuen pendanten til antekammeret, men er et rom med mye høyere status. Selv om rommet hadde det noe gammelmodige, synlige bjelketaket, var det opprinnelig muligens et av bygningens fineste rom. Med så høy status kan både kontor og mottagelsesrom ha vært en aktuell bruk av rommet.

29 Rommet har bevart mange innredningsdetaljer; Takbord, takbjelker, veggtrekk, vinduer, brystning og brannmur er opprinnelige. Forstuen er det eneste rommet i 1. etasje som har brede, kannelerte vindusgerikter. Disse er fra ca og indikerer at det i denne perioden må ha vært påbegynt et istandsettingsarbeid eller modernisering som aldri kom lenger enn til å bytte ut noen detaljer i huset. Dette kan ha en forbindelse med eventuelle arbeider som ble igangsatt i forbindelse med at Andzlew døde i Stussbrettene og taklistene er nye i Det samme er profilene som ligger på bjelkenes underside. Disse elementene ble forsøkt rekonstruert av Jürgensen i Ved innredning til museum i , var dette et av rommene som ble fargeundersøkt av arkitekt Jürgensen. 34 Jürgensens fargesetting var ikke basert på en historisk fargesetting i dette rommet, men snarere på en sammenblanding av flere perioder. Jürgensen fjernet dørene fra 1890 som var satt inn i alle døråpningene og erstattet disse med originaldører fra Undersøkelsene viser at disse dørene ikke tilhører rommet, selv om det er stor sannsynlighet for at det opprinnelig hadde dører av samme type. Ved gjeninnsettingen av de mindre, eldre dørene i rommet, er det foretatt innbøtinger i lerretet rundt dørene. Under de nye innbøtingene ligger imidlertid mye av det opprinnelige veggtrekket bevart. Da de store dørene ble satt inn i 1890, ble veggtrekket skåret opp, brettet til side og brettet dobbelt. På den måten er mer opprinnelig veggtrekk bevart enn det som er synlig rundt dørene i dag. I sydvestre hjørne er det satt inn en meget sjelden jernovn fra 1600 årenes siste del. 35 Malt dekor Ved undersøkelsene ble det funnet malt frihåndsdekor på lerretstrekkets opprinnelige fargelag. Dekoren ser ut til å være det som ofte omtales som Fajansedekor. Vanligvis ble denne dekoren utført i to farger. Blyhvit, ren eller brukket, var alltid bunnfargen. Dekoren, som vanligvis hadde sterke stilinnslag av rokokko, ble vanligvis utført i indigo eller prøysserblått. I enkelte tilfelle ble dekoren utført i råog/eller brent sienna. I Forstuen er dekoren utført i blyhvitt og indigo eller prøysserblått. I tillegg er det rundt dørene, og muligens rundt vinduer og brannmuren, utført dekor med slagmetall eller bladgull. Gulldekoren ser ut til å ha blitt utført på samme måte som i rom 106 Spisestuen. Kombinasjonen av fajansedekor og gulldekor er meget sjelden i Norge. Det er mulig at denne kombinasjonen kun er registrert på Brekke. Gulldekor i rokokkostil er registrert blant annet på Buskerud Gård i Modum, 36 der med siennavarianter i kombinasjon med gullet. Fajansedekoren på Brekke har paralleller innenfor samme tidsperiode og sjanger. Vi finner denne typen dekor flere andre steder i landet. For at museet selv kan gjøre en stilkritisk sammenligning, nevnes noen eksempler her. Mælum, Modum. Ca Ellingård, Onsøy. Ca Rød, Halden. Ca Lilleaker, Vestre Aker. Ca Skolehuset, Vrengen, Hisøy. Ca Forslag til behandling Forstuen er det vanskeligste rommet i 1. etasje når det gjelder å finne en fase for forslag til restaurering. Grunnen til dette er at det ikke har vært mulig å avdekke nok av dekoren til å finne klare spor etter nøyaktig hvordan den har vært utført. Det mest naturlige er likevel å rekonstruere rommet til fase 1 fra Det blir da husets eneste rom som får et stilpreg fra den opprinnelige byggeperioden. Grunnen til dette er at, bortsett fra dørgeriktene, vindusgeriktene og listverket i taket, er det ikke her noen bygningselementer som er nyere enn Dette gjelder også dørene. Selv om dørene ikke har stått i dette rommet opprinnelig, er de fra huset og fra oppføringen i Hvis vi rekonstruerer denne fasen, vet vi fargene på de fleste bygningselementene i rommet. Det vi ikke har klarlagt kan rekonstrueres ved hjelp av andre eksempler fra huset eller ved analoge eksempler fra andre bygninger det er naturlig å sammenligne Brekke med. Veggtrekket hadde i 1777 malt polykrom dekor. Vi vet foreløpig for lite om dekoren til å kunne rekonstruere denne. Det betyr at vi foreslår at veggene inntil videre blir rekonstruert med en monokrom farge tilpasset resten av rommets fargesetting fra Museet har engasjert NIKU til å foreta ytterligere undersøkelser i rommet. Hvis det viser seg at det er mulig å kartlegge hvordan den opprinnelige dekoren var utformet, kan det vurderes om det senere skal gjøres forsøk på en rekonstruksjon av dekoren. I dette rommet er det mulig å velge alle senere faser for rekonstruksjon av farger og dekor. Som nevnt over mener vi likevel at det er riktig å velge eldste fase. Forstuen er det eneste rommet hvor det er naturlig med en tilbakeføring til eldste fase. Tilbakeføring til fase 1 innebærer følgende behandling: Tak: Males matt hvit med limfarge. Glans 10. Takbjelker: Males matt hvit med limfarge. Glans 10. Taklister/stussbrett: Males matt hvit med limfarge. Glans 10. Vegger: Lerretet repareres, skader kittes og isoleres (se beskrivelser i rommene 105 og 106). Males halvblank, lys grå som den opprinnelige bunnfargen i dekoren. Tilsvarende mellom S 1002 Y og S 0502 Y. Glans 30. Brystning: Brystningene repareres av snekker slik det er beskrevet for rom 106. Mekaniske skader kittes og isoleres. Brystningen undermales med en ensfarget halvmatt grå farge. Tilsvarende S 2005 G80Y. Glans 25. Når dette laget er gjennomtørt, laseres det meget tynt med en halvblank engelsk rød. Tilsvarende mellom S 3560 Y80R og S 3560 Y90R. Glans Brystningslist: Brystningslistene repareres av snekker slik det er beskrevet for rom 106. Mekaniske skader kittes og isoleres. Brystningen undermales med en ensfarget halvmatt grå farge. Tilsvarende S 2005 G80Y. Glans 25. Når dette laget er gjennomtørt, laseres det meget tynt med en halvblank engelsk rød. Tilsvarende mellom S 3560 Y80R og S

30 Tabell 6. Rom 109. Forstuen. Resultat av fargeundersøkelsene. Anbefalt valg av fase er fremhevet. FASE ? Museum Tak Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge?/ Hvit limfarge?/ Malt med hvit Himling under bjelker fjer- Hvit linoljemaling? Hvit linoljemaling? linoljemaling net, bjelketak gjort synlig. Malt med hvit linoljemaling Taklist/Gesims Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge?/ Hvit limfarge?/ Malt med linoljemaling Malt med hvit linoljemaling Stussbrett Hvit linoljemaling? Hvit linoljemaling? Takbjelke Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge?/ Hvit limfarge?/ Malt med hvit Malt med hvit linoljemaling Hvit linoljemaling? Hvit linoljemaling? linoljemaling Vegg Malte og dekorerte Gulgrønn maling Malt fiolett Malt lys grågrønn Malt mørk rød m/ brune Malt mørk grå med lerretstapeter Grågrønn maling kanter og svart strek linoljemaling Brystning Rødlig lasur. Rød lasur på gulbeige Malt grårosa / Malt lys olivengrå/ Brun ådring m/ brune Malt blågrønn med Mahogniimitasjon? bunn. Mah.imitasjon? lys grå m/ fiolett strek lys grågul m/ brun strek streker og feltinndeling linoljemaling Brystningslist Lys grå oppå. Som brystning Malt lys grå som bryst- Malt brun som bryst- Malt brun som bryst- Malt blågrønn med Rød lasur foran ningens "ramtre" ningens strek ningensstrek linoljemaling Brannmur??? Farger som vegg. Malt som vegg. Øvre del. Malt mørk grå Sjablon i hjørnet. Sjablon i hjørnet. med linoljemaling. Nedre Limfarge Oljemaling del. Malt blågrønn med linoljemaling Brannmurlist? Malt gulgrønn som vegg Malt fiolett, som vegg Malt lys grågrønn Malt brun som kanten Øvre del. Malt mørk grå (Hulkil av tre) som vegg på veggdekoren med linoljemaling. Nedre del. Malt blågrønn med linoljemaling Dører Ingen opplysninger 109/101 men trolig mahogni-???? Malt blå med linoljemaling 109/106 lasur som brystninger 109/108 Dørgerikter Ingen opplysninger 109/101 men trolig som dører.???? 109/106 Profiler trolig som Nye, kopier. Malt blå med 109/108 dør 108/107 linoljemaling. Fotlist????? Malt gråsort Gulv Ubehandlet? Ubehandlet? Ubehandlet? Ubehandlet? Ubehandlet? 30

31 Y90R. Glans Oversiden av lista skal ikke laseres. Brannmur: Skader repareres og kittes. Overflaten slipes slik at den blir forholdsvis glatt. Overflaten seises med en mager seis. Seisen kan lages av an halvblanding av Oxanolje og White-spirit. Seisen påføres to til tre ganger. Den må ikke danne en hinne på overflaten. Når seisen er gjennomtørr, mattes overflaten med lett salmiakkvask. Males matt hvit med limfarge. Glans 10. Brannmurslist: Øvre del. Repareres av snekker slik det er beskrevet for rom 106. Mekaniske skader kittes og isoleres. Males halvblank, lys grå som den opprinnelige bunnfargen i dekoren. Tilsvarende mellom S 1002 Y og S 0502 Y. Glans 30. Nedre del, tilsvarende brystningen. Repareres av snekker slik det er beskrevet for rom 106. Mekaniske skader kittes og isoleres. Brystningen undermales med en ensfarget halvmatt grå farge. Tilsvarende S 2005 G80Y. Glans 25. Når dette laget er gjennomtørt, laseres det meget tynt med en halvblank engelsk rød. Tilsvarende mellom S 3560 Y80R og S 3560 Y90R. Glans Dører: Løs maling fjernes forsiktig ved skraping. Skader i treverket repareres. Mekaniske skader kittes og isoleres. Dørene undermales med en ensfarget halvmatt grå farge. Tilsvarende S 2005 G80Y. Glans 25. Når dette laget er gjennomtørt, laseres det meget tynt med en halvblank engelsk rød. Tilsvarende mellom S 3560 Y80R og S 3560 Y90R. Glans Dørgerikter: Løs maling fjernes forsiktig ved skraping. Skader i treverket repareres. Mekaniske skader kittes og isoleres. Dørene undermales med en ensfarget halvmatt grå farge. Tilsvarende S 2005 G80Y. Glans 25. Når dette laget er gjennomtørt, laseres det meget tynt med en halvblank engelsk rød. Tilsvarende mellom S 3560 Y80R og S 3560 Y90R. Glans Fotlist: Løs maling fjernes forsiktig ved skraping. Skader i treverket repareres. Mekaniske skader kittes og isoleres. Males halvblank, mørk rødbrun. Tilsvarende S 8010 Y70R. Glans Gulv: Slipes og grønnsåpeimpregneres som beskrevet under vedlegg 3.4. Ovn: Jernovnen demonteres og rengjøres nøye. Gammelt kitt fjernes. Overflatene konserveres, rustbeskyttes og ovnen remonteres. Ved remontering kittes det med sort ovnskitt. Etterbehandles med ovnssverte. 5 Referanser Litteratur Aslaksby, Truls Skiensfjordklassisismen. - Magistergradsavh. i Kunsthistorie, Universitetet i Oslo. Dahl, Lausen Aksjeselskapet Brekke Års beretning. - Skien. Gardåsen, Tor. K Herregården Søndre Brekke s. - Upubl. Jensen, Jens Per Snipetorp og Søndre Brekke. Borgerhus og herregård i Skien. - I: Byminner 4. Skien. Landsverk, Halvor Aksjeselskapet Brekkes 10 års beretning Skien. Landsverk, Halvor Stort arbeid ned er lagt. Aktieselskapet Brekke gjennom 50 år. - Skien Schneider, J. A Til Søndre Brekkes Historie. - Fylkesmuseet og Brekke A/S. Årsskrift Swensen, Wilhelm Ulefos Hovedgård. -Oslo. Aall, Cato Et bidrag til Brekke gaards historie. - I: Historielaget for Telemark og Grenland. s. 59 ff. Aarsskrift Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland. - Skien Aarsberetninger for Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland Skien. - Bundet som en bok hos Riksantikvaren som Fylkesmuseet for Telemark, Aarskrift Arkivalia Branntakst Brekke Kommersekollegiet. Brannforsikringskontoret. B. Landbygn. Branntaks. Forr. med tilh. Lister. Pk 61. Bratsberg Amt. Takst av 14. juli Bamble sorenskriveri. Ekstrarettsprotokoll 1-2 ( ). Fol 191 b. 1846, 22/10. Utdrag av branntakst Søndre Brekke Lnr. 164 i Gjerpen tilh. Kammerherre Aall 1856, Utdrag av branntakst Søndre Brekke Lnr. 164 i Gjerpen tilh. Kammerherre Aall 1868, 9/10. Utdrag av branntakst Søndre Brekke Lnr. 164 i Gjerpen tilh. Kammerherre Aall Jürgensen, Hein Forslag til behandling av det indre av Brekkebygningen etc. -Kristiania 18.de mai Notat, 11.s. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. B.f.161. Skien. Brekke Søndre. Noter 1 Aslaksby, Truls s Aslaksby, Truls s Note 1. 4 Note 1. 5 Aslaksby, Truls s Aarsberetning for Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland s Drange, Aanensen og Brænne Gamle Trehus. - Oslo. 31

32 8 Den fargesettingen eksteriøret bygningene på Brekke hadde før undersøkelsene er ikke basert på tidligere fargeundersøkelser av bygningene. Dette kom frem ved undersøkelsene. 9 Branntakst, Brekke Kommersekollegiet. Brannforsikringskollegiet. Brannforsikringskontoret. B. Landbygn. Branntaks. Forr. Med tilh. Lister. Pk.61. Bratberg Amt. 10 Aslaksby, Truls s Aarsberetning for Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland s Idem. 13 Panelet på fløybygningene mangler grunningsstrøket og de to nederste hvite fargelagene som hovedbygningen har. 14 Se Gode Råd om Gardiner. Fortidsminneforeningen, Oslo. 15 Aschehougs Leksikon: Bedrar øyet, synsbedrag, gjenstandsmaleri fremstilt så minutiøs realisme at tingene ser ut som virkelige. Denne form for maleri ble ivrig dyrket i Nederland på 1600 tallet; særlig populær var fremstillinger av hverdagsgjenstander som tilsynelatende hang på veggen. Denne dekorformen ble videreført i den dekorative malerkunsten. Her kjenner vi den fra illusjonsmaleriet, hvor bl.a. ådring, marmorering, sjablon- og strekdekor ble benyttet for å skape helhetlige arkitektoniske effekter. 16 Sager, Pia Anna Die Wandmalerei Hermann Stilkes im kleinen Rittersaal zu Schloss Stolzenfels. Untersuchungen zur Technologie der Arabesken ( ). - I: Kunsttechnologie und Konservierung. Jahrgang 12/1998 heft 2. side ill. 17 Fylkesmuseets maler Morten Andersen under ledelse av malermester Kay Tjønneng. 18 Se note Se Brænne, Jon Dekorasjonsmaling. - Oslo. s Hansteen, Tale Kristina og Hans Jacob Damsgårds istandsetting. - I: Fortidsminneforeningens Årbok Brænne, Jon Fra Barokk til Louis-Seize. Fortidsminneforeningens Årbok Frøysaker, Tine og Kristin Solberg Damsgård. Fargeundersøkelser Systematisering og tolking av funn, samt restaureringsforslag. - NIKU Oppdragsmelding Nr Se vedlegg 3.1. Døre og trappegelænder er mahogny-malet. I Jürgensens egne notater sier han at Trappegelændrene erstattes med de gamle paa loftet. 23 Se Brænne, Jon Dekorasjonsmaling. s Idem s Idem s Se vedlegg 3.1. lyseblaa vægge og glasskape. 27 Metoden er blant annet brukt av Jo Sellæg i Cappelengården, Tollbugata 54, Drammen 28 Se note Se note 6. Nr. 6 terracottafarvede vægge med ultramarinblaa brystning og døre. 30 Eksempler er: Mælum i Modum, ca og Fagforeningenes Hus, Arendal, Se note 6. Nr. 7 blaagrønne vægge og skape, røde døre. 32 Eksempler på bevarte innredninger er: Damsgård i Laksevåg, ca.1770 og Fossesholm i Øvre Eiker, Se note 6. Nr.9 grønne vægge og blaagrønne døre. Peisens gamle blaamarmorisering bibeholdt. 34 Se note 6. mørkeblaa vægge med blaagrønn brystning og døre. Her er en senere anbragt takbeklædning fjernet og det gamle bjælketak frembragt likesom fire (Må være en feil. JB) gamle døre fundet i gaardens uthuse indsat. 35 Se Nygaard-Nilsen, Arne. Norsk Jernskulptur. Kapitlet om Fossummesteren. 36 Dekoren er tatt ned og er i dag i Drammens Museum. 32

33 Vedlegg 1 Historisk oversikt over eierforhold og endringer på Brekke Søndre 1.1Fra Snipetorp og Søndre Brekke. Borgerhus og herregård i Skien (Jensen 1964) Kirkens eiendom Eiendommen Brekke er nevnt i Biskop Eysteins røde bok. Delingen i Søndre og Nordre Brekke skjedde omkring Søndre Brekke tilhørte Mariakirken i Skien, og så sent som i 1667 er gården oppført som kirkens eiendom. (side 37). 1647, Jørgen Henriksen I et lensregnskap fra 1647 er Jørgen Henriksen oppført som bruker av gården. (Side 38). 1689, Hans Jacobsen I et manntall fra 1689 er Hans Jacobsen oppført som eier og besidder av Bræche Søndre. Hans Jacobsen Falck var rådmann i Skien fra 1669 og var vel den som kjøpte gården av kirken. Falck kom senere i økonomiske vanskeligheter. 1683, Jacobsen pantsetter I 1683 pantsatte han gården, og etter en dom i 1694 måtte han avfinne seg med at Søndre Brekke ble solgt på tvangsauksjon. Han døde i 1696 og ble gravlagt på Gjerpen. 1694, Tvangsaukssjon 1700, Henrich Adeler Den neste som ble eier av gården er rimeligvis amtmann Henrik Adeler. Han ble oppført som eier av Søndre Brekke i fogedregnskapet for Han døde i 1718, og datteren tok over gården etter hvert. Som enke giftet hun seg for annen gang med Petter Rüssel, som etter hvert fikk en høy sosial posisjon i byen. Til slutt misbrukte han sin makt og underslo offentlige midler. I 1722 ble han fratatt sin stilling, dømt som landsforræder og anbrakt i fengsel. Hans enke satt igjen med eiendommene, bl. a. Søndre Brekke, hvor hun i 1730 er oppført med en skatterestanse på 14 rd. 35. sk. 1723, Joachim Schweder og Kristine Gaj Så rykket familien Schweder inn på gården. Sageier og foged Joachim Schweder, som var gift med Kristine Gaj, bodde først i Skien og senere på Søndre Brekke, antakelig fra Hans siste regnskap er datert Breche Syndre ved Schien 31, En datter, Kristence Sofie, giftet seg med Johan Fredrik Monrad, prest i Gjerpen. En annen datter, Kirsten Marie, ble gift med Petter Adtzlew, en driftig kjøpemann og reder i Skien. Av de fem Schwedersønnene er det Simon Laurentius som står oppført som eier både av Søndre Brekke og Limi. Men økonomiske vanskeligheter meldte seg allerede under skiftet etter fogden og hans hustru. 1775, tvangsauksjon Det hele endte med tvangsauksjon over Søndre Brekke 14. oktober I en utskrift fra Bamble sorenskriveries Auctions Protocol heter det bl. a.: For korthets skyld summerer jeg bare her at fire forfalne hus er nevnt. Se s , Jochum Adtzlew Det ble Simon Schweders svoger, Jochum Adtzlew, som overtok gården. I et odelsskatt-manntall for 1779 står han oppført som eier av gården med adkomstdato 14/ Jochum Adtzlew var blant Skiens driftigste sageiere og redere. Han hadde en stor bygård i Kongens gate, men mistet den ved bybrannen i Skien, bybrann Etter brannen bodde han på Brekke året rundt Adtzlew dør Jochum Adtzlew døde i 1791, 56 år gammel. 1806, Susanna Hedevig Ording På det tidspunkt var økonomien vaklende i Adtzlewfamilien, og den eldste sønnen, Petter, måtte oppgi sitt bo. I 1806 ble gården solgt til Susanna Hedevig Ording (f. Flood) for ca rd. 1810, Niels Aall (f. 1769) Få år etter melder rådmann Niels Aall seg som kjøper. Susanna Hedevig Ording var da død. Så følger overdragelsen av SB til NA ved skjøte datert 22. november (se s. 45) Den omforente kjøpesum ble på rd. Utover det betalte Aall 600 rd. For en del inventar, som gårdsredskaper, kornstaurer, bønnestenger m.v. Niels Aall ble født i Porsgrunn Sammen med sin yngre bror, Jørgen, dro han i ung alder til England for å fullføre sin utdannelse der. Etter endt utdannelse dro de to brødrene til Frankrike, og så hjem via Belgia, Holland, Tyskland og Danmark. 1794, gift 1. gang m/ Marianne Møller I 1794 tok NA borgerskap i Porsgrunn og gikk inn i sin fars forretning. Samme år giftet han seg med Marianne Møller og flyttet inn i Floodgården, (bygd av hans bestefar Niels Aall d.e ). 1798, NA s far dør Nicolai Benjamin Aall dør (Niels Aall var hans eldste sønn, f. 1769). Han var da en av landets største eiendomsbesittere og redere. 1800, NA arver Ulefos etc. Som eldste sønn fikk Niels Aall ved skiftet i 1800 den mest verdifulle av eiendommene, Ulefos Brug med omfattende skogarealer, farens gård i Porsgrunn og flere skip. Umiddelbart etter overtakelsen av Ulefosbruket begynte Niels Aall, sammen med sin venn bergråd Collett på Bolvig ved Voldsfjorden å planlegge en ny sommerresidens ut fra et sterkt ønske om at kunne faae en Bygning i 33

34 antik Smag i en rik naturskjønn egn. (se side 45) Ved siden av Collett engasjerte Aall stadskonduktør i København, nordmannen Jørgen Henrik Rawert som konsulent og arkitekt for sin sommerbolig. (obs! dette er ikke Brekke, men stedet ovenfor) Snart tok det store byggearbeidet til, og det ble avsluttet i Regnskapet viser en samlet utgift på rd. 3 sk. Heri er visstnok det meste av uthusbygningen inkludert. (se s. 45) 1810, Brekke Da det vakre sommerslottet (obs! se over) var ferdig og hadde fått sitt komplette og kresne utstyr, gikk Niels Aall etter kjøpet av Søndre Brekke i 1810 i gang med omfattende byggearbeider der. Gården hadde vært svært dårlig vedlikeholdt i forrige eiers tid, og i en stevning til odelsbesiktigelse på Søndre Brekke 25. mars 1811 heter det bl. a. Denne Eiendom, da Hr. Raadmand Aall kjøbte den, var i en forringet Tilstand, Husebygningene tiltrænge mege Reparation, Jordveien i en slet og udyrket Forfatning og ingen Gjærder om Eiendommen. (Se s ) Aall lot saken falle av en eller annen grunn og gikk straks videre med å rette på forholdene. Oppussing, riving etc. Utfra en akvarell fra Søndre Brekke datert 1800 og et kart fra 1796 av jegerkorpset kan vi se at All har gjort en del forandringer, men at hovedbygningen med front mot et hageanlegg i sør og vest er lettere å kjenne igjen. (se s. 46) Det ligger nær å anta at bygningen i nord var det gamle våningshuset. Så vidt en kan se satte Aall i gang med riving av dette og samtlige driftsbygninger. Med den relativt nye hovedbygningen som det sentrale utgangspunkt oppførte han så en nordfløy og en sørfløy, begge i én etasje, og innrammet dermed det vel avveide inntun som åpnet seg mot øst. 34 Med sørfløyen som utgangspunkt oppførte han videre østre, søndre og vestre uthusfløy omkring uttunet, som da fikk sin kjøreatkomst fra en port midt på østre uthusfløy. De to tun, det kvadratiske, luftige inntunet og det lange smale, lukkede uttunet, dannet virkningsfulle kontraster til hverandre, samtidig som tunene igjen stod i sterk kontrast til det fritt beliggende, vakre hage- og parkanlegget vest for bebyggelsen og 1813 I og 1813 utførte han de store byggearbeidene. Ved regnskapsavslutning 31/ er verdien satt til , 01 rd. Den 15/ er verdien steget til rd. Da var også de vesentligste byggearbeidene avsluttet, men en del etterarbeider ble utført i årene (se s. 46 for tall og mer info.) Byggmester Aasmund Nordgaard ledet byggearbeidet Ole Nilsen. Den høyt kvalifiserte Ole Nilsen utførte snekkerinnredningen. Det var den samme mann som tegnet og bygde portstuen på Gimsøy (nå på Fylkesmuseet for Telemark og Grenland. Gartner Pries (tysk) Til utforming av parkanlegget tilkalte han den tyske gartner Pries, som kom i I er området blitt ryddet og planert, og anleggene har vel i hovedtrekkene vært avsluttet en gang i årene vanskelige økonomiske forhold 1830, sønnen Hans Aall kjøpte SB og NA flyttet til Ulefos Som mange andre av tidens handelsmenn, merket Aall etter hvert de vanskelige økonomiske forholdene i årene. Han måtte gå til innskrenkninger og i 1830 solgte han Søndre brekke til sin sønn kammerjunker Hans Aall, og tok Ulefos Hovedgård i bruk som helårsbolig. Forpaktere på Søndre Brekke: , Chr. Myhre , Hans Hoell Gården i Skien ble forpaktet bort til Kjøpmann Christian Myhre for 200 spd. i året, og deretter til bankkasserer Hans Hoell, som kjøpte gården i , latinskolen 3/4 år I 1854 tjente sørfløyen som lokale for latinskolen i Skien da den gamle skolebygningen nede ved torvet ble ombygd. 1855; SB innlemmet i Skien by 1890, Nils P. Høyer kjøpte Hans Hoells arvinger solgte i 1890 eiendommen til skipsreder Nils P. Høyer. Han satt som eier til 1909, da et interessentskap kjøpte Søndre Brekke til museumsformål. 1.2 Fra Aksjeselskapet Brekke års beretning (Dahl 1949) Side 5: Om gårdens eldste historie har overlærer J. A. Schneider skrevet en beretning, som var tatt med i Fylkesmuseets og A/S Brekkes årsskrift for En kortere beretning finnes også i Fylkesmuseets fører av 1927, hvortil henvises. Side 5/6: bankdirektør Hans Hoel, som kjøpte den i 1864 og bodde der til sin død i I 1890 ble den hovedsaklige del av eiendommen av Hans Hoel og hustrus dødsbo ved dets kurator, Paulus Hoel, solgt til skipsreder Nils P. Høyer ifølge skjøte fra 17. september Side 6: Schneider har nevnt at blant leieboerne på Brekke har det vært 3 amtmenn, nemlig Carl Valentin Falsen til 1846, Ulrik Fredik Christian Arneberg samt Otto Benjamin Andres Aubert, som i begynnelsen av 90 årene flyttet til Store Mæla. Disse bodde i 2. etasje i hovedbygningen, likeså etter dem oberst Middelfart, major Ramm og amtsingeniør Grung, som flyttet i Nils P. Høyer flyttet brannatten 1886 inn som leieboer i 1. etasje, med kontorer i nordfløyen. Hans Hoel flyttet da over i sydfløyen. Senere leiere i syd-

35 fløyen var kasserer Henrik Hjelm, havnefoged Olsen, direktør Emil Aubert og oberstløytnant Nicolai Fredrik Harboe, som også flyttet i Da Høyer hadde overtatt eiendommen, bygde han på hovedbygningens vestfasade en stor veranda i to etasjer. Den falt godt i stil med bygningen. Han fikk også fjernet den i skjøtet omtalte ladebygning som begrenset den indre gårdsplass mot syd. Denne var såleds helt inneklemt idet låven var bygd helt sammen med uthusfløyen. Side 7: Adkomsten til plassen ver derfor kun gjennom portåpningen i østre uthusfløy. Låven ble bygd opp igjen på høyden ved Grensegaten noe sønnenfor Brekkegaten. Side 7: Aksjeselskapet Brekke Dannelsen av Aksjeselskapet Brekke og innkjøpet av Søndre Brekke var en følge av de bestrebelser som i 1908 og 1909 ble gjort for å stifte et Telemarksmuseum. Tanken var da flere år gammel, men fikk sin første effektive støtte i Skiens Brændevinshandels utdelingskomites møte 26. april 1908, hvor et større beløp ble avsatt i museumsøiemed etter en tale av komiteens medlem politimester Ludv. Christophersen, hvori han varmt anbefalte komiteen å støtte museumssaken... Side 8: Det gjaldt nå å finne et passende sted for det kommende museum, og ettersom saken ble mer kjent blant publikum, kom inn en rekke tilbud på eiendommer. Men det som straks vakte den største oppmerksomhet, var konsul Nils P. Høyers tilbud om kjøp av hans eiendom Søndre Brekke. Denne eiendommen syntes å egne seg utmerket for øyemedet. I den vakre empire herregård kunne det jo bli de herligste utstillingsrom. Side 9: Her kunne også det allerede bestående lille Skiens Museum, som førte en ytterst beskjeden tilværelse på rådhusbygningens loft, gis plass, og i eiendommens 36 mål store park kunne Telemarkmuseet plasseres. Håpet var da at Skiens Brændevinshandel, for at dette kjøp skulle komme i stand, ville bevilge ytterligere midler. Side 10: Dette håp ble ikke skuffet idet Skiens Brændevinshandels utdelingskomite i møte 29. april 1909 bevilget et klekkelig beløp i museumsøiemed, og nedsatte en komite med konsul H. H. Holta som formann for å komme med forslag om anvendelsen av disse og de tidligere i samme øyemed avsatte penger. Den 24. mai beså denne komite eiendommen Brekke og fant den vel skikket for øyemedet, men ville først drøfte saken med museumsinteresserte før den anbefalte kjøpet. Dette møte fant sted den 11. juni og man besluttet der å sammenkalle et massemøte den 16. juni av museumsinteresserte, deriblant det nettopp forsamlede amsttings medlemmer for å drøfte museumssaken. Side 11: I møtet av utdelingskomiteen den 16. september ble så kjøpet av Brekke avgjort med kjøpesum kr. 80,000 ifølge skjøte av 16. september 1909, tingl. 18. nov Side 13: Men det var jo klart for alle at to konkurrerende museer i byen var en umulighet, og at en sammenslutning snarest burde komme i stand. A/S Brekke mottok vervet og oppfordret i skr. Av 23. mai 1910 begge museer til hver å velge to medlemmer til en sammenslutningskomite. I løpet av 1910 hadde selskapet gjort en begynnelse med istandsettelsen av gårdens bygninger for museet idet sydfløyen ble innredet til bolig for vaktmesteren og en del påkrevende reparasjoner i nordfløyen foretatt, således ble taket delvis omlagt, nytt gulv i biljardsalen og nye utgangsdører. Eiendommens bygninger ble oppmålt og en grunnplan tegnet. Side 16: For å assistere med detaljerte planer og utkast til den indre behandling, særlig av hovedbygningen, tilkalte man i mai 1911 som sakkyndig arkitekt Heinr. Jürgensen, Kristiania, medlem av Fortidsforeningens styre. Han avla to besøk, ett i mai og ett i juli. Han gjennomgikk eiendommens bygninger og foretok i hovedbygningen nøyaktige undersøkelser som fjernelse av tapetlag, skraping av maling etc. for å bringe på det rene så vel hvorledes denne utvendig har sett ut som rommenes størrelse, innredning og utstyr ved bygningenes oppførelse.. Side 17: Fra mai måned ble nå arbeidet drevet av full kraft, og ved årets utgang kunne følgende noteres: Hovedbygningen med sine 20 rom er i sin helhet restaurert og innredet. Rommene malt om med de funne farger. Verandaen mot vest fjernet. I sydfløyen er innredet bolig for konservator. I 1912 fortsattes innredningsarbeidene så museet i alt vesentlig kunne få sine samlinger på plass. All maling av bygningene, så vel innvendig som utvendig ble også utført dette år. Bygningene ble malt på ny i 1923, utvendig for kr. 4418, innvendig (gulver) for kr Hovedbygningen er atter malt i samt listverket i fløybygningene. Man hadde håpet å kunne foreta den høytidelige åpningen av museet en gang i 1912, men forskjellige omstendigheter, bl. a. konservator E. Hals s død, gjorde at så ikke kunne skje. Derimot fant man foreløpig å kunne åpne museet for publikum dette år. Den forløpige åpning fant sted 9. juni Statsminister Gunnar Knudsen. Ved 20 tiden åpnedes parken for almennheten. Over 1000 mennesker hadde innfunnet seg, og bymusikken spilte. Side 18: Den høytidelige åpning fant sted 19. august H. M. Kongen hadde lovet å foreta åpningen og komme til Brekke kl. 11 I første halvdel av 1913 var innredningsarbeidene på Brekke foreløpig tilendebrakt: Til disse var i det hele medgått kr. 17, 500, derav kr. 6,600 på hovedbygningen. Side 19: Da Nils P. Høyer i 1890 ble eier av gården, fikset han noe på anlegget, som var blitt temmelig forsømt. 1.3 Aksjeselskapet Brekkes 10 års beretning (Landsverk 1959) Side 4: I 1954 ble bygningene malt for tredje gang siden Samme år påbegyntes reparasjon av samtlige gårdens vinduer, et møysommelig og kostbart arbeid gjennom flere år, men som resulterte i at samtlige sterkt medtatte vinduer kunne beholdes og i fullgod stand. 35

36 I 1955 ble 18 gulv i hovedbygningen slipt og lakkert. I 1956 ble sydfløen restaurert og oppusset bryggerhus og rullebod med tilstøtende ganger og avtrede. I samme fløybygning ble 4 rom og 2 korridorer oppusset til bruk for museets Ibsenavdeling. Side 7/8: Først i 1952 kunne en for alvor ta fatt på utbedringsarbeidene som måtte til på herregården og bondebygningene.. Først de store utbedringsarbeidene, deretter en vidtgående indre oppussing og omfattende ommonteringer. Side 9: Skien byjubileum; 600 år. 1.4 Fra Til Søndre Brekkes historie (Schneider 1911) Side 16: Mangel på kilder:. Her møtes man straks av to betænkelige lakuner i de offentlige dokumenter, hvorfra oplysningenrne skulde hentes: Arkivet for Bamble sorenskriveri brændte i 1826, og dermed er pantergistrene væk som kunde gi let og førsteklasses oplysninger om, hvorledes eiendommene er gaaet fra haand til haand forut for nævnte tidspunkt; og Gjerpens lendsmands-arkiv, hvor de gamle brandtakster skulde findes, med beskrivelse av gaardens bebyggelse i ældre tid, har ingen dokumenter bevaret fra det 18de aarhundrede. Forsaavidt staar man fast, og oplysninger maa søkes fra andre kilder. Side 17: Brekke (hvis navn øiensynlig er hentet fra beliggenheten langs den bratte styrtning mot vest) nævnes i P. A. Munchs Norge i Middelalderen og biskop Eysteins Røde Bog : fortegnelse over kirkegodset i Oslo stift omkring aar Delingen i Søndre og Nordre Brekke findes allerede der. Søndre Brekke tilhørte Skiens kirke (Mariakirken) og opføres endnu i matrikulen av 1667 som kirkens eiendom med følgende beskrivelse:. Side18: Gaarden har gjennem flere hundrede aar været bebodd og eiet av fremtrædende familier i uavbrutt rækkefølge. Opsidderne har altsaa leiet gaarden av kirken; men i en fortegnelse fra kirkens gods 1691 nævnes ikke længer Brekke, 36 Side 21: Dommen er tydelig nok i hovedsak: at raadmand Falch maatte finde sig i, at Brekke blev solgt ved tvangsauktion. Side 22: Faa aar efter, i 1700, finder vi Brekke i en fornem og berømt families besiddelse. I fogedregnskapet for nævnte aar opføres nemlig justisraad Adeler som eier av Brekke. Side 23: Det næste avsnit i gaardens historie begynder med familien Schweder, som gjennem et længere tidsrum (helt til 1776) er indehavere av Brekke. Foged Joachim Schweder, gift med Kirstine Gaj, bodde først i Skien, senere paa Brekke, sikkert fra Side 24:. Saa nævnes der 5 sønner: Jens Severin, procurator, g. M. Helene Franch; Jacob. Eier av 3 Semsgaarde; Vilhelm; Olaus, prest i Sogn, Simon Laurentius, eier av Brekke og Limi. Sidstnævnte er hovedpersonen i det drama, som i utspilles og hvorved Brekke gaard er indsatsen og seiersprisen. Der har været økonomiske vanskeligheter under skiftet efter fogden og hans hustru; procurator Jens Schweder laante i 1763 av Ole Olsen Hofdefjord 800Rd. Mot pantobligation av 7/1 s.a. Med disse penge hjalp han broderen til at befri Brekke for den Indførsel Kongen derudi havde faat paa Kgl. Prætention og til at bestride omkostningene ( ca. 80 rd.) ved deres moders begravelse. Side 41: Udskrift af Bamle Sorenskriveries Auktion Protocoll Hrr Jochum Adtzlew var tilstæde som forhen og Erklærende paa Hans Morbroder Hrr Olaus Schweders Vægne som den 2den Prioritets Panthaver at ville indestaa og udbetale de 1820 Rd., som nu er buden, til næste nye Aar, naar det bliver afgjort ved dom eller paa anden maade, hvem dertil skal være berettiget, og til den Ende ville Han Deponere dem til Auctions Reqvirenten. Side 46-47: Det blev den med Schweder besvogrede Jochum Adtzlew, som overtok Brekke. I et odelsskat-mandtal for 1779 staar han som eier av gaarden med adkomstdato 14/ ; de nærmere omstændigher ved overtagelsen er ukjendt. Han var en velstående mand av Skien, eier av Spege-saug No. 27 og 2den Baade-saug No. 28, hvor der efter hans egenhændige angivelse av 28/ blev skaaret 13, 490 deler(: bord) og efter en designation fra 1779 sammesteds 16,080 bord.. Jeg har ikke fundet hans navn blant skibsrederne i den tid; men han drev utskibing av trælast og eiet bl. A. Lastepladsen lahelle. Bygaarden brændte i 1777, og av en bevaret familiebibel, med optegnelser av ham selv, fremgaar det tydelig nok, at han efter branden erbleven boende paa Brekke aaret rundt. Side 47: Han døde 11/6 1791, 56 aar gammel. i 1806 blev Brekke solgt ved auktion for ca rd., formodentlig for at redde det for slægten. Og saa melder i 1810 raadmand i Skien Niels Aall sig som kjøper. Side 51/52: Det var visstnok i mange henseender en ønskebolig Niels Aal ved dette kjøp erhervet sig; men eiendommenhadde været i en reduceret mands hænder, og der var betydelige mangler. Under 25de marts 1811 utstedte derfor procurator Brangstrup paa Grini paa aalss vegne stevning til en odelsbesigtigelse paa Brekke, av Kløcker fastsat til 10de juni s.a. I documentet heter det herom: Denne eiendom, da Hr. Raadmand Aall kjøbte den, var i en forringet Tilstand, Husebygningene tiltrængte megen reparation, Jordveien i en slet og udyrket Forfatning og ingen Gjærder om Eiendommen.n Allerede har Hr. Raadmand Aall gjort betydelige forbedringer i adskillige dele, og for de allerede gjorte, saa og for de flere Forbedringer herefter maatte skje, at kunde nyde vedbørlig Godtgjørelse, om nogen Odels baaren sin Tiid skulle indløse eiendommen, vil han have erhvervet en Odelsbesigtelses-Forretning. Side 52: Paa dette tidspunkt vil det være passende at optage til behandling spørsmålet om gaardens oprindelige bebyggelse. At Niels Aall har givet den det nuværende arrangement, med de 2 enetages fløie i symmetrisk anordning foran hovedbygningen (hvorved den har faat stor likhet med Jacob Aalls bolig paa Nes jernverk), er en tradition, som ogsaa bekræftes paa andre maater.. Heldigvis har man paalidelig veiledning i det kart over Skien, som i 1796 blev utført av det norske jægerkorps... Kartet er vakkert gjort og

37 mangler bare husnummere for at være en kilde av første rang. Side 53: Som man vil se av omstaande kopi, har gaarden paa dette (kartet fra 1796) tidspunkt den nuværende hovedbygning; det er ikke til at tage feil av. Antageligvis har Jochum Adtzlew bygget den omkring 1780, da han efter byens brand 1777 flyttet didop; han var velstaande nok til det, og det stemmer merkelig godt med at direktør Thiis under en befaring av Brekke henførte bygningen til samme aar efter dens profiler. Side 54: Med Niels Aall faar Brekke sin stormagts-tid og sine historiske dage. I 1811 anslog han sin formue til over en halv million rigsdaler; 1812 opføres Brekke til en værdi av rd.; indboet sammesteds til rd. Og til husholdningen medgik over rd. Dette er før statsbankerotten og pengereductionen i 1813, saa de anførte summer er ikke imaginære; man kan skjønne det har gaat stort til paa Brekke iden tid, skjønt Aal selv (like saa litt som broderen paa Nes verk) vistnok ikke personlig hadde tilbøielighet til luxus. Den høie sum, hvormed Brekke er opført kan vel tages som bevis paa, at den store ombygning da hadde fundet sted, og at gaarden ved fyrstebesøket i 1813 har præsenteret sig omtrent i sin nuværende skikkelse. Side 55: I og 1813 maa Aall ha utført meget betydelige byggearbeider, idet der stadig anføres betydelige beløp utbetalt til arbeidsfolk, materialer, tømmer, bord, kalk, spiker og lignende Ved regnskabsavslutningen 31/ opføres saaleds værdien med rdl og dette beløp stiger til 15 februar 1813 til rdl., der samme dato omsættes 30% til rigsbankdaler; hvorefter værdien 31. december 1813 bokføres med rbdl. Ved utgangen av 1813 maa byggearbeidet være i det væsentlige avsluttet, idet kontoen viser mer almindelige utgifter. En del efterarbeider maa dog være utført 1814, 15 og 16. Side 58: Det var i august 1813 at Brekke hadde sine berømmeligste dage. Den 2den august var den bekjendte danske skuespiller H Chr. Knudsen her, som brukt e sitt talent til at reise omkring og samle penge til de saarede soldater og matroser og til de faldnes efterladte.festen har antagelig fundet sted i den store park i det aapne terræn vestenfor hovedbygningen, hvor der var anledning til amfiteatralske arrangements..utbyttet blev over 6000 rdl. Til arrangementet synes at være meg at et par hundre rdl. 3 uker etter kom Christian Fredrik med et talrig følge av civile og militære embedsmænd; skuespiller Knudsen var også med. Prinsen reiste fort; den 21de om morgenen forlot han Nes verk, hvor han hadde været Jacob Aalls gjæst, og samme dags aften var han i Skien. Prinseværelset hvori Christian Fredrik sov, er et mindre rum i hustes nordøster hjørne, med utgang til en sal, der rimeligvis for anledningen har tjent som forsamlingsrum eller audinsgemak. Kammertjeneren har formodentlig havt det lille værelset mellem soveværelset og entreen. Prinseværelsets møblement (himmelsen etc.) findes endnu paa Ulefos. Side 58: Nils Aalls første hustru (Marianne Møller) var død i 1796; no. 2 var Christine Johanne Blom (datter av Hans Christophersen Blom) f. 1782, viet 11/ Side 60: Av livet paa Brekke i 1815 og utover har man en tilstrækkende skildring i provst Alexander Langes optegnelser. Lange var nemlig huslærer her i disse aar. Et større parti av hans meddelelser er avtrykt i den prægtige familiebok Slægten Aall (redigert av arkivar Krog Steffens). Han skildrer med levende farver sin indtrædelse i dette prægtige hus, med dets for ham uvante og ængstende elegance, og dets indvaaneres elskværdighet. -Det var stormfulde og vanskelige tider baade merkantilt og politisk, fra hungeraaret 1812 til statsfallitten og pengereductionen 1815, da den norske papirdaler bare var værd 8 skilling, saa man gjerne kunde bruke den til at tænde sin pipe med. Og Niels Aall hadde været midt oppe i alt dette, som medlem av provideringskommissionen, der skulle skaffe landet korn, av Christian Fredriks norske statsraad, av den mislykkede deputation til England (sammen med Christie og Rosenkilde) og som underskriver av konventionen i Moss. Side 60/61: Allerede i 1800 hadde N. Aall paabegynt opførelsen av den prægtige hovedbygningen paa Ulefos, hvor han senere pleiet at tilbringe sommeren, medens Brekke benyttedes til vinterbolig. I 1830 flyttet Aal for bestandig til Ulefos og utfærdiget skjøte til sønnen, kammerherre Hans Aall, som imidlertid aldrig kom til at bo paa Brekke. Gaarden blev i aarrekke (fra ) bortforpagtet til Christian Myhre, kjøpmand i Skien, for 200 spd. Aaret og derefter til bankkasserer Hans Hoell, som i 1864 kjøpte gaarden. En række brandtakstforretninger for aarene giver adskillige værdifulle oplysninger om bygningerne og deres benyttelse. Side 62/63: I 1849 hadde Brekke atter en av sine store dage: Ole Bull gav koncert i den store sal i nordfløien. Det var første gang han opptraadte i Skien, Først gav de en konsert den 5te mai og derpaa efter oppfordring nok en den 8de.. Det var særlig de nationale toner han henrev i sit norske publikum. Side 64: Efter koncerten steg Bull frem paa Hovedbygningens veranda og spilte for mængden. Side 65: I 1854, mens den gamle skolebygningen nede i byen blev ombygget, tjente Brekke i 3 fjerdingaar som lokale for latinskolen. Skolens program for 1855 meddeler blot det nøkne faktum, uten nærmere redegjørelse for arrangementet og i hvilken bygning man var indlogert. Dog har en forhenværende elev fra den tid /hr. bankchef Cappelen) meddelt mig, at skolen blev holdt i sydfløien, og at rektor Hammer ikke bodde paa Brekke under skolens interims-opphold der. 37

38 Vedlegg 2. Eksteriør Snitt nr. 1. Snitt Nr. 1. Dør: Vestre dør på sørfløy. Venstre ramtre, ca. 1 m. opp fra dørstokken. Grønn 2. Snitt Nr. 2. Dørkarm. Tilhører døren over. Venstre side, ca. 1.10m over dørstokken. Midt på. Hvit 3. Snitt Nr. 3. Dørgerikt. Tilhører døren over. Venstre side, ca. 1.10m over dørstokk. Hvit 4. Snitt Nr. 4. Vegg. Nordvegg på sørfløy til venstre for 1. vindu til venniku Oversikt over fargelagene på enkelte undersøkte deler Panel Lag. 1 Tynn hvit grunning påført som en vask Lag. 2 Hvit Lag. 3 Hvit. Lag 2 og 3 meget nedbrutt Lag. 4 Gulrosa sandstein NCS S 2010 Y40R/ S 1010 Y40R Lag. 5 Lys grågrønn Lag. 6 Lys grågrønn Lag. 7 Lys grå Lag. 8 Blek grågrønn Lag. 9 Blek grågrønn Lag. 10 Blek grågrønn Lag. 11 Gråbeige Lag. 12 Gråbeige Lag. 13 Kjølig grå Lag. 14 Kjølig grå Lag. 15 Varm grå Lag. 16 Varm grå Lag. 17 Grå Lag. 18 Beige Lag. 19 Kjølig grå Lag. 20 Kjølig grå Lag. 21 Grå. Nåværende farge Vindusgerikt, sydfløy, nordvegg Lag. 1 Tynn hvit grunning påført som en vask Lag. 2 Sandstein. Meget nedbrutt de fleste steder NCS s 4010 Y90R Lag. 3 Hvit Lag. 4 Hvit Lag. 5 Lys varmgrå Lag. 6 Hvit Lag. 7 Tynn lys grå grunning Lag. 8 Lys varmgrå Lag. 9 Lys kjølig grå Lag. 10 Lys varmgrå Lag. 11 Lys varmgrå Lag. 12 Hvit Lag. 13 Hvit Lag. 14 Hvit Lag. 15 Hvit Lag. 16 Tynn lys grå grunning Lag. 17 Blek grønn. Nåværende farge Vindusgeriktene på hovedbygningen har i tillegg, før lag 1 på sidefløyene: Lag. 1 Grå grunning Lag. 2 Hvit Lag. 3 Hvit? Meget avslitt Dør, sydfløy, nordvestdør nordvegg Lag. 1 Lys grå grunning Lag. 2 Mørk olivengrønn Mørkere enn S 8010 G90Y Lag. 3 Mørk olivengrønn Lag. 4 Mørk olivengrønn Lag. 5 Mørk olivengrønn Lag. 6 Mørk olivengrønn Lag. 7 Mørk olivengrønn Lag. 8 Lys olivengrønn Lag. 9 Lys olivengrønn Lag. 10 Blek grønn. Muligens en ødelagt saftgrønn Lag. 11 Blek grønn. Muligens en ødelagt saftgrønn Lag. 12 Blek olivengrønn Lag. 13 Blek olivengrønn Lag. 14 Blek olivengrønn. Nåværende farge Vindu, sydfløy, nordvegg Lag. 1 Sort grunning påført som en vask Lag. 2 Grå grunning Lag. 3 Hvit Lag. 4 Beigehvit Lag. 5 Beigehvit Lag. 6 Beigehvit Lag. 7 Hvit Lag. 8 Hvit Lag. 9 Sandstein Lag. 10 Sandstein Lag. 11 Sandstein Lag. 12 Lys grå Lag. 13 Grå Lag. 14 Lys grå Lag. 15 Lys grå Lag. 16 Hvit Lag. 17 Hvit Lag. 18 Gråhvit Lag. 19 Beigehvit Lag. 20 Hvit Lag. 21 Hvit. Nåværende farge Pilaster, nordvegg, øst Lag. 1 Lys grå grunning Lag. 2 Mørk olivengrønn Mørkere enn S 8010 G90Y Lag. 3 Mørk olivengrønn Lag. 4 Mørk olivengrønn Lag. 5 Mørk olivengrønn Lag. 6 Mørk olivengrønn Lag. 7 Mørk olivengrønn Lag. 8 Lys olivengrønn Lag. 9 Lys olivengrønn Lag. 10 Blek grønn. Muligens en ødelagt saftgrønn Lag. 11 Blek grønn. Muligens en ødelagt saftgrønn Lag. 12 Blek olivengrønn Lag. 13 Blek olivengrønn Lag. 14 Blek olivengrønn. Nåværende farge Vindu, sydfløy, nordvegg Lag. 1 Hvit grunning påført som en vask Lag. 2 Hvit Lag. 3 Hvit. Små fragmenter Lag. 4 Lys sandstein/hvit? Ikke mulig å kode i NCS koder Lag. 5 Lys grå. Meget tynn. Marmorering?? Lag. 6 Lys sandstein. Grunning Lag. 7 Lys sandstein Lag. 8 Lys sandstein Lag. 9 Lys grå Lag. 10 Lys grå. Kjølig Lag. 11 Lys grå. Kjølig Lag. 12 Lys grå. Kjølig Lag. 13 Lys grå. Kjølig Lag. 14 Hvit Lag. 15 Grå Lag. 16 Grå Lag. 17 Grå Lag. 18 Grå Lag. 19 Hvit Lag. 20 Hvit Lag. 21 Hvit Lag. 22 Hvit Lag. 23 Blek grønn Lag. 24. Blek grønn. Nåværende farge 2.2 Oversikt over uttakssteder for fargesnitt Fargene angitt i hermetegn tilsvarer nåværende farge.

39 stre for vestre dør. Underligger. Grålilla 5. Snitt Nr. 5. Vegg. Som over. Til høyre for 2. vindu vest for vestre dør. Grålilla 6. Snitt Nr. 6. Vegg. Under det første vinduet til høyre for vestre dør på nordveggen av sørfløyen. Underligger. Grålilla 7. Snitt Nr. 7. Vindusgerikt. Sørfløyen. Høyre side av 1. vindu til venstre for vestre dør. Grønnhvit 8. Snitt Nr. 8. Vindusgerikt. Sørfløyen. Høyre side av 2. vindu til venstre for vestre dør. Grønnhvit 9. Snitt Nr. 9. Vindusramme. Sørfløyen. Høyre ramtre på 1. vindu til venstre for vestre vindu på nordveggen. Hvit 10. Snitt Nr. 10. Vindusramme. Sørfløyen. 2. vindu til høyre for vestre dør. Nordvegg. Venstre ramtre. Hvit 11. Snitt Nr. 11. Vindu, midtpost. Sørfløyen. 1. vindu til venstre for vestre dør på nordveggen. Hvit 12. Snitt Nr. 12. Sokkellist. Sørfløyen. Under 3. vinduet til venstre for vestre dør på nordveggen. Grønnhvit 13. Snitt Nr. 13. Gesims. Sørfløyen. Midt mellom de to dørene. Grønnhvit 14. Snitt Nr. 14. Hovedbygningen. Nordveggen. Østre pilaster. Grønnhvit 15. Snitt Nr. 15. Hovedbygningen. Nordveggen. Panel. Under østligste vindu, nærmest trappen. Gråhvit 16. Snitt Nr. 16. Hovedbygningen. Nordveggen. Vindusgerikt. Under vinduet nærmest trappen, opp mot vannbrett. Grønnhvit 17. Snitt Nr. 17. Hovedbygningen. Nordveggen. Kjellerdør. 3. bord nedenfra. Grønn. 18. Snitt Nr. 18. Hovedbygningen. Nordveggen. Vindusramme. Vindu nr. 2 fra vest. Nedre ramtre. Hvit 19. Snitt Nr. 19a. Hovedbygningen. Nordveggen. Pilaster. Profil. Nordøstre hjørne. Grønnhvit 19. Snitt Nr. 19b. Hovedbygningen. Nordveggen. Pilaster. Base. Vertikalt felt nedenfor profilen. Muligens nedskrapt. Grønnhvit 20. Snitt Nr. 20. Hovedbygningen. Østveggen. Halvsøyle. Til høyre for døren. Innerste søylerekke. Grønnhvit 21. Snitt Nr. 21. Hovedbygningen. Østveggen. Hoveddør. Venstre dørblad, ramtre. 1.50m over dørstokk, midt på. Grønn 22. Snitt Nr. 22. Hovedbygningen. Østveggen. Hoveddør. Høyre dørblad, ramtre, høyre ytterkant mot hengsel. 1.20m over dørstokk. Grønn 23. Snitt Nr. 23. Hovedbygningen. Østveggen. Hoveddør, karm. Høyre side, 1.50m over dørstokk. Grønn/grålilla 24. Snitt Nr. 24. Hovedbygningen. Østveggen. Hoveddør gerikt. Høyre side 1.50m over dørstokk. Grålilla 25. Snitt Nr. 25. Hovedbygningen. Østveggen. Hoveddør. Overlysvindu. Horn Ramme, krans og høyre horn. Hvit 26. Snitt Nr. 26. Hovedbygningen. Nordveggen. Sokkellist. Nordøstre hjørne ved pilaster. Grønnhvit 2.3 Fotodokumentasjon av fargesnitt Oversikt over dias tatt av fargesnitt i mikroskop. Snitt Nr. 1. Dør Dias Nr. 1 Snitt Nr. 2. Dørkarm Dias Nr. 2 og 3 Snitt Nr. 3. Dørgerikt Dias Nr. 4 Snitt Nr. 4. Vegg Dias Nr. 5 Snitt Nr. 5. Vegg Dias Nr. 6,7 og 8 Snitt Nr. 6. Vegg Dias Nr. 10 Snitt Nr. 15. Vegg Dias Nr. 11 og 12 Snitt Nr. 19a.Pilaster Dias Nr. 13 og 14 39

40 Vedlegg 3. Interiør niku Fra Aarsskrift 1911, Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland Side 10: Hr. Jürgensen tilstillet selskapet et skriftlig forslag til behandling av bygningens indre, specifiseret for hvert enkelt rums vedkommende. I bygningen er den indredning, som er foretat i de senere aar forandret, saasom opførte kot og spiskammere, diverse letvegge og døraapninger. 3.2 Skisser av bygningsdetaljer Side 11: Samtlige ovne paa to nær er fjernet og erstattet med antike; kjøkkenets komfur er fjernet og peisen utmuret. Nyere takrosetter er erstattet med andre i antikt mønster. I værelse nr. 7 er indredet faste glasskape fra gulv til tak med hylder og tallerkenrækker for porcellain og fayance. I overensstemmelse med de resultater, man kom til ved hr. arkitekt Jürgensens undersøkelse, har de enkelte rum faat følgende farver, der altsaa er fundet at være de samme som oprindelig anvendt. Samtlige rums vægge, gulv, tak og vinduer er nemlig opmalet med undtagelse av hallen, hvis dekorationer fra midten av det 19de aarhundrede man foreløpig har fundet at burde beholde. Rum nr. 1. (Se grundplanen). Døre og trappegelænder er mahognymalet. Nr. 2 lyseblaa vægge og glasskape. Nr. 3 lyseblaa vægge med hvit brystning. Nr. 4 græsgrønne vægge; brystningens gamle grønmarmorisering er bibeholdt; elfenbenshvite døre. Nr. 5 lilla vægge med hvit brystning og døre. Nr. 6 terracottafarvede vægge med ultramarinblaa brystning og døre. Nr. 7 blaagrønne vægge og skape, røde døre. Nr. 9 grønne vægge og blaagønne døre. Peisens gamle blaamarmorisering bibeholdt. Nr. 10 mørkeblaa vægge med blaagrønn brystning og døre. Her er en senere anbragt takbeklædning fjernet og det gamle bjælketak frembragt likesom fire gamle døre fundet i gaardens uthuse indsat. Frogner Hovedgård. Kvader utført i panel. I dag malt hvit. Oppmålingsskisse JB. Oppmålingsskisse. Kvadermaling på Brekke i Skien, fase JB. 40

41 41

42 42 niku 101

43 43

44 44 niku 101

45 45

46 3.3 Tapetrester funnet i huset 46

47 3.4 Impregnering og behandling av gulv med grønnsåpe Utarbeidet av Jon Brænne NIKU Fremgangsmåte og materialer Til utprøvingen er tradisjonelle fremgangsmåter og teknikker benyttet. Impregneringsforsøkene er utført på godt malmen furu fra Lårdal i Vest Telemark. Impregneringen er utført med Lilleborgs Original Krystal Den rene naturlige Grønnsåpen i fast form. Fremgangsmåte som anbefales. Såpeblanding 2 kg Fast grønnsåpe legges i bløt i 4,8 liter vann. Vannet bør holde ca C. Etter ca. 10 minutter røres grønnsåpen inn i vannet. Dette gjøres best med drill og rørepropell til malingsblanding. Pass på at drillen ikke kjøres for raskt. Blandingen skal ikke skumme, men få konsistens som eggedosis. Blandingen må røres opp med jevne mellomrom, ca hvert 5 10 minutt, slik at den ikke bunnfeller. Hvis det er mulig bør såpeblandingen holdes varm. ca. 45. Dette vil gi bedre inntrenging av såpen. Ved å ha mindre kvanta over i små bøtter, som igjen settes over i større bøtter med varmt vann, vil blandingen holde seg varm lenger. Påføring Hvis det er mulig bør temperaturen i rommet ikke være over grader. Hvis gulvoverflaten er kjølig fordamper vannet i såpen senere, og inntrengningen blir bedre. Den delen av gulvet som skal impregneres fuktes jevnt med kaldt vann. Det skal ikke være overskudd av vann på gulvet. Overskuddsvann fjernes med en mopp eller klut. Fuktingen utføres for å unngå skjolder når såpen påføres. Såpen skal påføres i hele bordlengder. Del gulvet inn i seksjoner ved påføringen, og påfør såpe til skjøter, eller sprekken mellom to bord. På den måten unngås skjolder. Såpen påføres med svamp eller svaber. Ha rikelig med såpe på svaberen eller svampen, og massér såpen godt ned i treet. Det skal ikke skrubbes. Det skal ligge igjen et sjikt med grønnsåpe på overflaten etter påføringen. Dette sjiktet skal ikke tørke. Når første påføring begynner å tørke, gjentas prosessen. Det brukes litt mindre såpe i svaberen ved neste påføring. Gjenta denne delen av impregneringen 5 6 ganger. Pass på at såpen på overflaten ikke får tørke så mye inn at den blir hard mellom hver påføring eller før sluttbehandlingen. Hvis overflaten er så tørr at den er svakt klebrig er dette passe, idet neste påføring vil bløte opp restene av såpen på overflaten. Når siste impregneringspåføring er nesten tørr, fjernes såpeoverskuddet med en nal. Nalen skal brukes i vedretningen. Gulvet kan tørke til neste dag. Etterbehandling Samme blanding som i impregneringen brukes, men den tynnes ytterligere. 1 kg fast grønnsåpe legges i bløt i 3,8 liter vann. Vannet bør holde ca C. Etter ca. 10 minutter røres grønnsåpen inn i vannet. Dette gjøres best med drill og rørepropell til malingsblanding. Pass på at drillen ikke kjøres for raskt. Blandingen skal ikke skumme, men få konsistens som kremfløte/h- Melk. Blandingen må røres opp med jevne mellomrom, ca hvert minutt, slik at såpeblandingen ikke bunnfeller. Hvis det er mulig bør såpeblandingen holdes varm. ca. 45. Dette vil gi bedre inntrenging av såpen. Ved å ha mindre kvanta over i små bøtter, som igjen settes over i større bøtter med varmt vann, vil blandingen holde seg varm lenger. Hvis det er mulig bør temperaturen i rommet ikke være over grader. Hvis gulvoverflaten er kjølig fordamper vannet i såpen senere, og inntrengningen blir bedre. Såpen skal påføres i hele bordlengder. Del gulvet inn i seksjoner ved påføringen, og påfør såpe til skjøter, eller sprekken mellom to bord. På den måten unngås skjolder. Såpen påføres med svamp eller svaber. Ha rikelig med såpe på svaberen eller svampen, og påfør såpen i vedretningen. Det skal ikke skrubbes. Det skal ligge igjen et meget tynt, fuktig sjikt med grønnsåpevann på overflaten etter påføringen. Dette sjiktet skal ikke tørke helt. Når første påføring begynner å tørke men fremdeles kjennes fuktig, gjentas prosessen. Gjenta denne delen av impregneringen så mange ganger som man orker, minst 6 7 ganger, gjerne flere. Denne delen av arbeidet skal utføres vått i vått. Det betyr at man går runder på gulvet. Når en omgang er påført, begynner man umiddelbart på nytt der man startet. Når siste etterbehandlingspåføring er nesten tørr, fjernes det siste såpeoverskuddet med en nal. Nalen skal brukes i vedretningen. Gulvet bør tørke i et par dager før det tas i bruk. Ettersom det kan være avvik, både i såpen som brukes og i treverket, i forhold til de prøvene som er utført, er det viktig at det utføres prøver før hele gulvet behandles. Hvis gulvet reiser bust etter den første fuktingen, må det slipes forsiktig i vedretningen med et fint sandpapir før impregneringen tar til. Slipestøvet fjernes før impregnering. 47

48 3.5 Fotodokumentasjon interiør Fotograf: Birger Lindstad. Dato: Februar 1999 Under fargeundersøkelsen ble det tatt supplerende dias i småformat. Sort- Farge- Dias, Dias, Rom nr. Motiv hvitt neg Hall, N-vegg x x x 101 Hall, Ø-vegg x x x 101 Hall, S-vegg x x x 101 Hall, S-vegg, dør til kjeller Hall, V-vegg x x x 101 Hall, S-vegg, dekor over dør x x x 101 Hall, S/V, buet tak v/ dør 101/ Hall, S/V, buet tak v/ dør 101/105, tidl. avdekking av underl. dekor, detalj Hall, S/V, buet tak v/ dør 101/105, tidl. avdekking av underl. dekor, detalj Hall, V-vegg, bue, spandrel, dekor x x x 101 Hall, N-vegg, dør 101/102, mah. ådret x x x 101 Hall, N/Vhjørne, dobbeltdør til 2. etg, mahogny-ådret x x x 101 Hall, N/Vhjørne, dobbeltdør til 2. etg, mahogny-ådret Hall, himling, malt rosett, detalj Soverom, N-vegg x x x 102 Soverom, Ø-vegg, m/ vindu x x x 102 Soverom, V-vegg x x x 102 Soverom, N/V hjørne m/ brannmur x x x 103 Prinseværelset 104 Den grønne stue 105 Havestue, sett N-S x x x 105 Havestue, sett S-N x x x 105 Havestue, N-vegg, V for dør 105/106 x x x 105 Havestue, N-vegg, Ø for dør 105/106 x x x 105 Havestue, Ø-vegg, N for dør 105/101 x x x 105 Havestue, Ø-vegg, S for dør 105/101 x x x 105 Havestue, Ø-vegg, S for dør 105/101, dekor, detalj x x x 105 Havestue, S-vegg, Ø for dør 105/106 x x x 105 Havestue, S-vegg, V for dør 105/106 x x x 105 Havestue, V-vegg mot S/V hjørne x x x 105 Havestue, V-vegg mot S/V hjørne, dekor, detalj x x x 105 Havestue, V-vegg mot N/V hjørne x x x x x x 106 Spisestue, N-vegg, m/ dør 106/105 x x x 106 Spisestue, N/Ø hjørne m/ dører 106/105 mot N og 106/109 mot Ø x x x 106 Spisestue, Ø-vegg, m/ dør 106/109 x x x 106 Spisestue, S/Ø hjørne m/ brannmur x x x 106 Spisestue, V-vegg med vinduer x x x 107 Hjørnerom, N-vegg m/ dør 107/106 x x x 107 Hjørnerom, Ø-vegg m/ dør 107/108 x x x 107 Hjørnerom, S/Ø hjørne m/ dør 107/108 og innebygd skap x x x 107 Hjørnerom, S-vegg x x x 108 Kjøkken, N-vegg mot grue i N/V x x x 108 Kjøkken, Ø-vegg m/ vinduer x x x 108 Kjøkken, S-vegg m/ trapp til 2. etg. x x x 108 Kjøkken, V-vegg m/ grue i N/V x x x 109 Forstue, N-vegg m/ dør 109/101 x x x 109 Forstue, Ø-vegg m/ vinduer x x x 109 Forstue, S-vegg m/ dør 109/108 x x x 109 Forstue, S-vegg m/ dør 109/108 og ovn i S/V x x x 109 Forstue, S-vegg, v ende av brystning, tidl. avdekking av dekor, detalj x x x 109 Forstue, V-vegg m/ dør 109/106 x x x 48

49 NIKU publikasjonsliste / Publications pr Fagrapporter / Scientific reports 2. Oppdragsmeldinger / Assignment reports 3. Temahefter / NIKU Topics 4. Faktaark / Fact Sheet 5. NIKU publikasjoner / NIKU publications Fra 2001 går NIKU bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding og Temahefte, og utgir én serie, NIKU publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier. Faktaark er gratis. Øvrige publikasjoner koster fra kr. 50,- avhengig av størrelse. Det tas forbehold om at enkelte publikasjoner kan være utsolgt. Kontaktadresse / Publications can be bought from: NINA NIKU, Dronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum, N-0105 Oslo Tlf./Tel.: (+47) Faks/Fax: (+47) NIKU Fagrapporter 001 Malte 1500-talls bonader i Rygnestadloftet, Valle i Setesdal. Presentasjon av et konserveringsprosjekt. Gundhus, G., Gjertsen, R. & Andersson, G Haug på Hadseløya: en gravplass fra kristningstiden. Antropologiske undersøkelser av skjelettmaterialet. Sellevold, B.J Historiske kart og kulturminnevern. En metode for landskapsanalyse. Jerpåsen, G., Sollund, M.-L.B. & Widgren, M Klima i stavkirker: Lokal klimatisering av menigheten i Kaupanger stavkirke, Sogndal kommune. Olstad, T.M. & Haugen, A Begrensing av skader på kulturlag i middelalderbyene. Reed, I.W Skjelettfunnene fra Ytre Elgsnes. Antropologiske undersøkelser.sellevold, B.J Konserveringsarbeider i Olavsklosteret i Oslo En kilde til økt kunnskap om klosterets bygningshistorie. Hauglid, L Trondenes kirkes tidligste bygningshistorie. Storsletten, O Storøya - Hamarbiskopens ladegård i middelalderen? Seminarrapport Brendalsmo, A.J. (Red.) Picts and Vikings at Westness. Anthropological investigations of the skeletal material from the cemetery at Westness, Rousay, Orkney Islands. Sellevold, B.J Twelve whalers from Svalbard. Skeletal remains from Liknesset on the Vasa peninsula. Sellevold, B.J Tjærebreing av stavkirker fra middelalderen. Egenberg, I.M NIKU Oppdragsmeldinger 001 Utstein kloster - planlagte vedlikeholdstiltak: utredning av konsekvensene for kulturminnet. Dunlop, A.R Utstein kloster: resultatene fra de arkeologiske forundersøkelsene mars 1995 og innstillinger til det videre arbeidet i Dunlop, A.R Ommundgård gnr 134 bnr 1 Viggja, Skaun k, Sør-Trøndelag: Antropologisk undersøkelse av skjelettmateriale. Sellevold. B.J Innberetningen om arkeologiske forundersøkelser i Skagen 18, Stavanger. Dunlop, A.R Clemenskirkeruinen Saxegaardsgate 11, Gamlebyen, Oslo:Antropologisk undersøkelse av skjelettmateriale. Sellevold. B.J Konserveringsarbeid i Lyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M Registrering av nasjonale kulturminner. Delprosjekt: Forslag til oppbygging av en database til registrering av bevaringstilstanden for kirkekunst og veggfast dekor i kirker og fredede bygninger. Sommer-Larsen, A NSB. Nytt dobbeltspor fra Skøyen - Asker. Kulturminner og kulturmiljø, KU-fase 2. Skar, B., Hov, K. & Tønnesen, T. L Ny E18 Melleby - Askim, Østfold fylke. Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Sollund, M.-L. B.,Tønnesen, T. L. & Bergstøl, J Vegetasjonshistorisk undersøkelse av felt med rydningsrøyser på Forsand gnr. 41 bnr. 6, Forsand i Rogaland. Prøsch-Danielsen, L Befaring og rådgiving for kulturetaten i Hedmark Fylkeskommune etter flommen i Østerdalen, juni Brænne, J Lydvaloftet, Voss kommune i Hordaland. Undersøkelser og konservering av malt dekor fra middelalderen. Gundhus, G Domkirkegården i Trondheim. En evaluering av arkeologiske interesser i området. Reed, I.W Archaeological excavation at 3-5 Bersvendveita, Trondheim, Towle, B., Booth, A.H. & Sandvik, P.U Arkeologiske forundersøkelser i BRM 480 Nonneseterkvartalet 1995 & Dunlop, A.R Bf 85 Agerup Gård, Nøtterøy kommune i Vestfold. Befaring og fargeundersøkelser Konservering av et 1700 talls papirtapet Brænne, J. & Heggenhougen, B Jernbanetunnel under Gamlebyen, Oslo. Konsekvensutredning. Kvalitetssikring tema Kulturmiljø. Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L E6 Tysfjord, Nordland fylke. Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Hauglid, M. & Steinlien, O Arkeologiske forundersøkelser i BRM 487 Nonneseterkvartalet, Dunlop, A.R Krusifiks fra Vågå kirke, Vågå kommune i Oppland. Konservering. Hauglid, L.K E18 mellom Ekebergtunnelen og Oslotunnelen. Utredning av kulturminner og kulturmiljø. Konsekvensutredning. Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L A 335 Grip Stavkirke, Grip, Kristiansund kommune. Tilstandsbeskrivelse og forslag til konserveringstiltak Olstad, T.M Den middelalderske Kristusfiguren fra Otterøy kirke, Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Et konserveringsprosjekt. Frøysaker, T Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet. Undersøkelser, konservering og restaurering. Gundhus, G Orgelprospektet i Oslo Domkirke - Undersøkelser. Norsted, T Kaupanger stavkirke / De Heibergske Samlinger: Kristi Oppstandelse malt av A. Askevold Konservering og restaurering. Andresen, J. & Gundhus, G Madonna med barnet. Konservering og restaurering av en polykrom treskulptur fra 1200 tallet i Vallset kirke, Stange i Hedmark. Olstad, T.M Rapport fra seminar om Norges kirker 21.november Fikkan, A Videreføring av konserveringsarbeidene i Lyngdal kirke, Numedal. Konservering av limfargedekor i kor og skip. Olstad, T.M

50 Forts. NIKU Oppdragsmeldinger 030 Damsgård. Fargeundersøkelser Systematisering og tolking av funn samt restaureringsforslag. Frøysaker, T. & Solberg, K Arkeologisk sjaktovervåking og undersøkelser i Nedre Langgate, Tjømegaten og Pelagoskvartalet, Tønsberg. Gansum, T Arkeologiske undersøkelser og overvåking i Nedre Langgate 30E, Tønsberg. Problematikk omkring typer og bruk av kvistnagler. Gansum, T Mindre arkeologiske undersøkelser i Vestfold Edvardsen, G., Gansum, T., Sønsterud, K.E. & Ulriksen, E Mindre arkeologiske undersøkelser i Telemark Gansum, T. & Sønsterud, K.E Sørkorridoren E6 og E18. Kulturminner og kulturmiljøer. Skar, B., Grimsrud, O., Hov, K. & Tønnesen, T.L Diverse arkeologiske oppdrag i og omkring Bergen Dunlop, A.R Krusifiks fra ca 1500 i Granvin kirke, Hordaland. Undersøkelser, konservering og restaurering. Bratlie, E Innberetningen om de arkeologiske undersøkelsene ved Utstein Kloster Dunlop, A.R Konsekvensutredning for ny Rv-2, Kløfta- Kongsvinger. Kulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Sollund, M.-L.B., Tønnessen, T.L. & Rui, L.M Konservering av limfargedekor i Nore stavkirke. Solberg, K Decorations and wall-paintings in vernacular buildings, burial sites, monasteries and temples. Mission for NORAD and the Norwegian Directorate for Cultural Heritage to The Peoples Republic of China and Tibet Autonomous Region. Brænne, J Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Skien kommune, Telemark Sollund, M.-L.B Utstein Kloster: resultatene fra de arkeologiske forundersøkelsene Dunlop, A.R Arkeologiske forundersøkelser ved BRM 528 Nonneseter/ Bystasjonen, Dunlop, A.R Bygninger - Samlerapport Gundhus, G.(red.) Arkeologiske undersøkelser langs Strandpromenaden, Hamar, Nondal, N.T., Roll- Lund, E., Sæther, T. & Wiberg, T Gården Berg Vestre i Furnes, Ringsaker kommune. Behandling av to dekorerte rom. Olstad, T.M Objekter - samlerapport Gundhus, G.(red.) Vevelstad kirke, Vevelstad kommune. Et 1700-talls monumentalt oljemaleri på papir. Konservering og restaurering. Norsted, T Tydal kirke, Tydal kommune. Undersøkelser, konservering og restaurering av dekorert kortak fra ca Bratlie, E., Kusch, H. J., Sommer-Larsen, A. & Gundhus, G.(red.) Konservering av den middelalderske Kristusfigur fra Leksvik kirke, Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Frøysaker, T Museumsbygninger i Hedmark fylke. Undersøkelser og evalueringer. Brænne, J kv-i Øyberget-Vågåmo Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø. Justerte alternativer. Helliksen, W Mindre arkeologiske overvåkinger og undersøkelser i middelalderbyene Tønsberg og Skien Edvardsen, G. & Sønsterud, K.E Utgravningene ved vestfronten av Nidaros domkirke. Del I og II. Reed, I., Kockum, J., Hughes, K. & Sandvik, P.U Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og på Vestlandet Dunlop, A.R., Gellein, K. & Hommedal, A.T Arkeologiske undersøkelser ved Vincens Lunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen, Dunlop, A.R Bredsgården, Bryggen i Bergen. Konservering av 1700-talls limfargedekor. Olstad, T.M Arkeologisk undersøking på Klosteret, Bergen Vevatne, K Tradisjonell fargebruk på bygårder, Grünerløkka i Oslo. Hvinden-Haug, L,J., Torp, I. & Olstad, T.M Arkeologiske undersøkelser i og omkring Kjøttbasaren, Vetrlidsalmenning 2, Bergen Dunlop, A.R Bf 93 Yttersø gård, Larvik kommune i Vestfold. Innvendig fargeundersøkelse. Heggenhougen, B Konservering av predellan til altartavlan i Rödenes kyrka, Marker kommune i Østfold. Gjertsen, R Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag, Binns, K.S Rock Art Safeguarding in Zimbabwe. Norsted, T Miljøopparbeiding av Nedre Langgate, riksveg 308, Tønsberg kommune. Edvardsen, G Altertavlen i Førde kirke, Sogn og Fjordane. Konservering og restaurering Gundhus, G Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Tromsø kommune, Troms, Holm-Olsen, I.M Mindre arkeologiske overvåkninger og undersøkelser i tilknytning til middelalderkirker og -kirkegårder i Agder, Telemark og Vestfold, 1997 Edvardsen, G., Helliksen, W. & Sønsterud, K Rehabilitering av Tønsberg torv. Arkeologisk overvåking og undersøkelser Edvardsen, G., Gansum, T To båtvrak fra 1600-tallet. Arkeologiske utgravinger på Sørenga i Oslo. Molaug, P.B Oppussing og vedlikehold av eldre murfasader Samlerapport. Hauglid, L., & Gundhus, G. (red.) Bygningshistoriske undersøkelser. Samlerapport Christie, H., Hauglid, L., Norsted, T. & Storsletten, O. (Gundhus, G. red.) Snøhvitutbyggingen. LNG-anlegg på Melkøya, Hammerfest kommune. Konsekvenser for samiske kulturminner. Johnskareng, A. & Holm-Olsen, I.M Fargeundersøkelser i Kiøsterudgården, Åsgårdstrand, Olstad, T.M Konservering av bemalte veggplanker fra Ål stavkirke, Buskerud. Olstad, T.M Avslutning av konserveringsarbeidene i Lyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M Fortidsminne i dagens landskap. Status for automatisk freda kulturminne i Voss kommune, Hordaland i Fasteland, A Baroniet Rosendal i Kvinnherad kommune, Hordaland. Delprosjekt 1: Undersøkelser og forslag til tiltak i 24 utvalgte rom i slottet. Brænne, J Stiftsgården i Trondheim. Fargeundersøkelser og konserveringsarbeider Solberg, K Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og på Vestlandet Dunlop, A. R., Gellein, K., Hommedal, A. T. & Birkenes L. Ø Samiske kulturminner og kulturlandskap i Mauken-Blåtind øvings- og skytefelt. Utvikling av en GIS- og fjernmålingsbasert metode. Holm-Olsen, I. M., Grydeland, S. E. & Tømmervik, H Flahammar gård, Luster kommune i Sogn og Fjordane. Konservering av panelen till två 1700-tals dekorationsmålade rum. Gjertsen, R Arkeologiske undersøkelser ved Vincent Lunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen, Dunlop, R.A Bamble kirke, Telemark. Fargeundersøkelse av interiøret, Solberg, K Planlagt golfbane på Breivikeidet, Tromsø kommune, Troms. Konsekvenser for samiske kulturminner og kulturmiljø. Buljo, T.-H. & Holm-Olsen, I. M Fornyelse av reguleringskonsesjon for Mjøsvatn, Vinje og Tinn kommuner i Telemark. Konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. Risbøl, O

51 Forts. NIKU Oppdragsmeldinger 088 Bygninger: Undersøkelser - Tilstand - Tiltak. Samlerapport Gundhus, G. (red.) Interiør og gjenstander: Undersøkelser Tilstand Tiltak. Samlerapport Gundhus, G. (red.) Metall med verneverdi. Handsaming, lagring og vedlikehald av innandørs metallgjenstandar. Bjørke, A På sporet av en mangfoldig historie. Kalvariegruppen i Romfo kirke, Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Gundhus, G. & Winnes, M Kongsberg kirkes glasslysekroner. Konservering, sikring og dokumentasjon. Sommer-Larsen, A Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt Østlandet, Åmot kommune i Hedmark. Arkeologiske registreringer 1999, fase 1. Risbøl, O., Vaage, J., Ramstad, M., Narmo, L.E., Høgseth, H.B., & Bjune, A Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger. Ingeniørbrigadens arkiv hos Riksantikvaren. Korff, K Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, Hordaland. Konservering 1999/2000. Frøysaker, T Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Grong kommune, Nord-Trøndelag. Binns, K.S Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Gjesdal kommune, Rogaland Haavaldsen, P Bygninger, interiører og gjenstander: Samlerapport Gundhus, G. (red.) Asker kirke, Asker kommune i Akershus. Bevaring av kirkens barokke inventar. Stein, M NIKU Temahefter 001 Fornminnevern og forvaltning. En teoretisk og metodisk tilnærming til planlegging og praksis i fornminnevernet. Hygen, A.-S Saving art by saving energy. Olstad, T.M. & Stein, M «Utkantens håndverkere og arbeidere». En aktivitetsanalyse av «Nordre bydel» i middelalderens Tønsberg. Avhandling til magistergrad i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo, høsten Ulriksen, E Landskapet som historie. Brendalsmo, J., Jones, J., Olwig, K. & Widgren, M Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic Analysis; Area C. Revised stratigraphic Analysis: Areas A, B and K. McLees, C Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt D. Petersén, A Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt E. Saunders, T Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic analysis: Area F. Saunders, T Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analys: Delfält G. Olsson, A. & Pettersén, A Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic Analysis: Area H. McLees, C Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt M og I. Tegltypologi Larsson, S., Hommedal, A.T., & Nordeide, S.W Excavations in the Archbishop s Palace: Methods, Chronology and Site Development. Nordeide, S.W. (ed) Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Aktivitet og plantebruk belyst ved botaniske analysar. Sandvik, P.U Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Arbeidsstyrke og lønnsforhold ved erkebispesetet i 1530-årene. Nissen, H.A Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Parasittologisk undersøkelse av latriner. Hartvigsen, R Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Erkebiskopens armbrøstproduksjon. Booth, A. H Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Kosthold og erverv i Erkebispegården. En osteologisk analyse. Hufthammer, A.K Steinvikholm slott - på overgangen fra middelalder til nyere tid. Nordeide, S.W Røde låver alt under ett tak. NIKU-seminar om enhetslåven, Norges landbrukshøgskole og Norsk Landbruksmuseum, juni Risåsen, G.T. (red.) Registrering av fornminner for Det økonomiske kartverket Skjelsvik, E Dendrokronologi og bygningsforskning. Christie, H., Stornes J.M. & Storsletten, O NIKU strategisk instituttprogram Norske Middelalderbyer Forskning om norske middelalderbyer. Seminar april Molaug, P.B. (red.) NIKU strategisk instituttprogram Norske Middelalderbyer Registre ved bygravninger. Red. Molaug, P.B. og Nordeide, S.W Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, kultur og natur i Rørosområdet. Daugstad, K. (red.) Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens Museum Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.) NIKU Kulturminneforskningens mangfold. Gundhus, G., Seip, E. og Ulriksen, E. (red.) NIKU strategisk instituttprogram Hus i Norge. Kilder om hus. Skriftlige kilder, bilder, muntlige kilder. Horgen, J.E Hertug Skule til evig minne. Rekonstruksjon og fargesetting av en middelaldersk gravplate. Brendalsmo, A.J., Plahter, U. & Selsjord, M Grindbygde hus i Vest-Norge. Registrering. Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.) NIKU Faktaark Om 1500-talls bonader i Setesdal Om utgravinger i Domkirkegården i Trondheim Om gravfunn på Hadseløya i Vesterålen Om Lydvaloftet på Voss Om kulturminner og E18 gjennom Oslo Om kvistnagler fra Tønsberg Om kristusfigur fra Otterøy kirke Om konservering i Nore stavkirke Om ødeleggelse av kulturminner i Skien kommune Om historiske vandringer i Trondheim Om konservering og restaurering av 1700-talls maleri i Vevelstad kirke Om skader på kulturlag i middelalderbyer Om utgravingene i Erkebispegården Om ødeleggelse av kulturminner i Trondheim Om Fuglefrisen i Olavsklosteret i Oslo Om konservering og restaurering av altertavlen i Førde kirke Om to båtvrak fra 1600-tallet funnet på Sørenga i Oslo Om arkeologiske utgravinger av Vestfrontplassen i Trondheim. 51

52 Forts. NIKU Faktaark Om armbrøstproduksjon i Trondheim Om utgravninger på Tønsberg torv Om konserveringen av 19 bemalte veggplanker i Ål stavkirke Om kosthold og erverv i Erkebispegården i Trondheim Om fargene i Kiøsterudgården i Åsgårdstrand Om fargeundersøkelser og konserveringsarbeider ved Stiftsgården i Trondheim Om jubileumstemaheftet «NIKU Kulturminneforskningens mangfold» Om GIS og samiske kulturminner i Mauken-Blåtind øvings- og skytefelt i Troms Om fargeundersøkelser i Bamble kirke i Telemark Om grindbygde hus i Vest-Norge Om handsaming av metallgjenstandar med verneverdi Om kalvariegruppen i Romfo kirke Om bygningshistoriske kilder Om Kongsberg kirkes glasslysekroner fra omkring Om Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden. 5. NIKU publikasjoner 101 Brekke Søndre, Skien i Telemark. Fargeog bygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen Brænne, J. & Winness,M