RAPPORT FRA SIKKILSDALSSETER

Transkript

1 RAPPORT FRA SIKKILSDALSSETER Dato: 6-8 OKTOBER 2014, skrevet av Jørn Ulven (4) Forord: Jeg kom sammen med en gruppe bygningsvern studenter til Sikkilsdalseter høsten 2014 for å gjøre en vurdering av stedets miljø og bygninger sett i en sammenheng, min gruppe fikk Arken som hovedobjekt. Sikkilsdalen ligger i nord Fron kommune mellom Skåbu og Gjendesheim, dalen på ca mål er meget frodig med en spesiell og rik flora (3) tross sin beliggenhet høyt til fjells mellom ruvende topper på 3 sider. Sikkilsdalseter ligger på 1016 moh mens øvre og nedre Sikkilsdalsvann ligger på mellom 990 og 1000 moh. Innholdsfortegnelse: Rapporten inneholder: - Historikk. - Forutsetninger og undersøkelser av Arken. - Endringer av Arken. - Byggteknisk historisk verdi.

2 - Hva bør tilbakeføres og vernes i Sikkilsdalen. - Kilder og littratur. Historikk: (2) Dalen som har ligget under gårdene Graupe på Kvikne i Skåbu har siden 1700 tallet og muligens før, vært brukt til sætring og hamning. Den ene halvdelen av dalen som Nigard Graupe hadde ble solgt til Grosberg, også fra Kvikne, i Dalen har vært utleid som setersdal først på 1800 tallet til bla Huseby fra Stange på Hedmarken mens den i 1868 ble solgt til lord Charles Bamford. Han eide den frem til 1874 da 2 gårdbrukere fra Skåbu kjøpte den, dalen ble deretter solgt til den Norske stat i 1881 for kr Dalen var ettertraktet for sine gode jakt og fiskemuligheter samt god hamning. Statens hesteavelsenter har leid hamning siden 1862, den gang i nedre Heimdalen, siden i Sikkilsdalen fra 1868 og altså eierskap fra Dette har hatt mye å si for dalens utvikling og for hvilket bygningsmiljø som har blitt bygd opp. Prinsehytta som ble bygd ferdig i 1902 var en gave til de svenske prinsene men etter unionsoppløsningen ble den lite brukt og gitt til prins Olav i Anne og Sjur(Syvert) Sande fra Vågå flyttet i 1868 til Sikkilsdalseter for å bo der fast etter ønske fra lord CB som trengte en kjentmann i området. Sande familien levde som helårs gårdbrukere i Sikkilsdalen i nesten 100 år, og har siden vært vertskap ved Sikkilsdalsseter som de er i dag. Forutsetninger og undersøkelser: Det ble satt av ca 5 timer til befaring av bygningen Arken som var vår hovedoppgave, vår gruppe gikk raskt i gang med en befaring der tilstands analyse og gamle spor ble vektlagt. De andre bygningene på stedet som er vernet/ fredet ble avsatt med en rask vurdering. Vår vurdering på Arken ble gjort uten noen form for demontering eller inngrep i bygningen, det ble basert på visuelle inntrykk.

3 Det ble samtidig tid til å se noen gamle bilder fra stedet, mer analyse er gjort siden for å kunne danne ett bilde av bygningen. Arken: Dette er postkort med bildet av Arken før 1914 (5). - Arken som er den eldste midtromsstue bygningen på seterområdet ble oppført som gjestehus i 1988, men også brukt som vinterbolig for gårdbrukerfamilien frem til ny turisthytte ble bygd i 1951 (1). Bygningen er oppført i kantet 6 tømmer som har ganske jevn avsmaling, noe som tyder på hogst fra bygda, antakelig Skåbu/Kvikne (2). Bygningen ble oppsatt ferdig panelt utvendig med hvitmalte novkasser, og snart også vindskier, (se bilde fra 1890 årene (2) ). Taket var tekket med torv og never som var vanlig på den tiden, på vær harde områder var 2 vindskier, også stein heller på husets gavler og møne brukt. Vinduene var 2 rams med 3 glass i hver ramme unntatt vinduet ved siden av døra som antakelig hadde 2 glass i hver ramme. Døra ser ut til å være ei panelt innad slående dør uten ruter (4). Både dører og vinduer har samme plassering i dag som da Arken ble bygd, også størrelsen er ganske lik noe som sikkert er dokumentert ved montering av ny kledning i Grunnmur består av tørrmurt

4 gråsteinsmur, som opprinnelig, den har noe setnings synk i nordvest hjørne. Pipe var ganske sikkert murt av stein eller tegl med kalkpuss. Torv og stein fra Sikkilsdalen. Som Nils Sande (sønnesønn av Sjur) sier: Husene var skrøpelige mot vinterkulda, dobbeltvinduer fantes ikke og det var ingenting som kaltes stubbloft i Sikkilsdalen den gang. Ofte kunne det ligge snø frampå gulvet om morgenen (2). (2) Interiør fra Arken: Rommene i hjørnene av huset består av malte tømmervegger, malt vekselpanelt himling og nyere malt gulv mens de 2 rommene i midtre del har panelte vegger og reisverk skillevegger. De 4 hjørne rommene og gangen har den opprinnelige himlingen bestående av håndhøvlede rot/topp bord samt opprinnelige tømmervegger. Dørene er av 3 speils sen empirisk stil, døra midt i huset har rute, gamle kanthengsler og dertil vrider som

5 antakelig er opprinnelig. 2 etg. har synlig åstak med panel mellom og panelte knevegger, gulvet er nok originalt, det samme kan dørene være som har sveitserpreg med rute i øverste liggende speil, 2 stående og 2 liggende speil. Endringer i nyere tid: (6) Eksteriør: Utvendig taktekking i dag består av papp mot torv tidligere, moderne sorte takrenner og nedløp, før ingen. Utvendig kledning er i dag vanlig justert panel med vannbrett som skille i gavler, novkasser er panelt inn og lafteveggen påført 5 cm utlekting med glava og panel rett på asfaltplate, her burde det være lufting mellom plate og panel. Dessuten er det brukt en del byggskum for vindtetting, den fungerer ikke lenge åpen. (6) (6)

6 Tidligere hadde trolig Arken topp-rot panel rett på tømmerveggen, og uten vannbrett mellom 1 og 2 etg. Vinduene i dag er koblede isolerglass, mot antatt enkle ett lags glass vinduer opprinnelig, vannbrett og beslag er av nyere dato. Døra er av ny fullisolert type med vindu mot sannsynlig ei enkel panelt dør uten vindu opprinnelig. Pipene over tak ble ikke kontrollert men var pusset med beslag på toppen. (4) Interiør: Innvendig har soverom NØ fått endret vegg mot vest, døra er flyttet sin bredde mot sør og nytt løp for ovnsrør som er lavere med ny ovn, gulv og senger av nyere dato. Rom SØ har nyere gulv, senger, skap og ovn. Rom SV har endring av peisgruve fra åpen til lukket og nyere gulv, rommet fungerte etter all sannsynlighet som kjøkken. (6) Rom NV har nyere gulv, skap og ovn og blendet døra inn til rom SV. Vaskerommet v inngangsdøra er av nyere dato og er årsaken til at veggen mot soverommet ble endret. Soverommet i midtpartiet er også av nyere dato. Gangen både i sør og nord del har blitt delt fra antakelig å innholdt stue i sør og åpen i nord, trappa har blitt endret til slakere og med repos, gulvet er av nyere dato. Dørene unntatt den mellom sør og nord gang er av nyere dato. 2 etasje har mye originalt. Gulvet i hele 1 etasje har vært gulvbord (antakelig rot topp)rett på tilfarere som synes under hytta.

7 (6) (6). Patina: Den utvendige røde overflate behandlingen er av nyere olje eller vann basert maling, her har det nok vært ubehandlet panel som ganske tidlig er malt rød med komposisjonsmaling. Novkassene har vært hvite sammen med vindskier og vinduer, dør og forkantbord/torvholdstokk har etter all sannsynlighet vært ubehandlet. Innvendig har de fleste malte flater kommet på i nyere tid, gangen er ubehandlet noe som nok var opprinnelig også for de andre rommene. (2) Bildet viser tydelig at den første turisthytta hadde hvite novkasser og vinduer mens panelet vart ubehandlet. Mens maleriet viser rødmalt Arken i 1914.

8 (7) (7) Bygningsteknisk historisk verdi: Det er flere spor her etter håndsagde materialer, både i himling og gulv i 2 etg. Dermed kan vi anta at tømmer ble kjørt opp til Sikkilsdalseter vinterstid 1886/87 eller 1887/88, huset ble laftet og utvendig kledning, taktro, gulv og himling ble håndsagd på sagstilling. Laftekassa er nesten urørt, himling både i 1 og 2 etg. er rot/topp bord. Gamle gulvet ser ut til å ligge under det nye, 3 gamle dører og nesten identisk rom inndeling i 1 etg. mens 2 etg. antas som opprinnelig. (6)

9 (6) (6) Hva bør tilbakeføres og vernes i Sikkilsdsalen: Noen tanker om hva jeg synes bør gjøres for å gi Arken ett mer tidsriktig riktig inntrykk er: - tilbakeføre taktekking til torvtak med eventuelt tre takrenner. demontere dagens kledning og bruke stående høvlet rot/topp bord festet med klypt spiker og fjerne vannbrett på gavlsider. fjerne beslag og endre vannbrett. bytte ut døra med ei panelt dør (og helst ha tilbake enkle vinduer). kledningen og døra bør være trehvit eller rød, mens vinduer, gjerekter, vindskier og novkasser bør være hvite. vanlig med helle på piper i Gudbrandsdalen. Innvendig er det greit uten endringer.

10 Det jeg synes gjør vern i Sikkilsdalen aktuelt er stedets sammenhengende historie fra 1860 årene og frem til i dag med hestesenteret, prinsehytta og fastboende gårdbrukere på over 1000 meters høyde. Samt dalens spesielle flora og fauna som er enestående (3). Fredning av dalen fra brua ved sikkilsdalseter og vestover til Bristol vil bevare egenarten i kulturlandskapet og hindre fremtidig utbygging. (2) Av bygningene på Sikkilsdalseter ville jeg valgt Arken, stallen, naustet, fjøset med låve, gammel gjeterbu, villa dilla, turisthytta og utedo som fredet. Gammel gjeterbu og Villa dilla med panel på værsidene og patina som beskrevet over av arken. De andre bygningene er av mindre interesse for helheten av miljøet. Turisthytta fordi den representerer den lange tradisjonen med bosetning og turisme i Sikkilsdalen. Fjøset, stallen og utedo representerer bygninger som har vært på stedet siden starten som helårs gårdsbruk, og er viktige i ett helhetsperspektiv. Naustet viser hvor viktig båten har vært som fremkomstmiddel, ekstra inntekt og matauk ved fiske. Gammel gjeterbu og Villa dilla er de eldste gjenværende bygninger på tunet og har sammen med Arken vært hestegjetere, eiere og fastboende sine muligheter til

11 overnatting i lang tid, dessuten representerer bygningene sine epoker i fjellet. (4). Dokumentasjon: (1)- Forvaltningsplan for vernede bygg Sikkilsdalseter av Forsvarsbygg (2) Sikkilsdalen av Arvid Møller 1989 (3) Sikkilsdalen og Norges fjellbeiter ved Rolf Nordhagen (4) Bildematriale fra Jørgen N Elstad Nord Dakota/Ringebu fra (5)- Arnfinn Engen, Dovre, sitt arkiv, i hans album med postkort, er motiv fra Sikkilsdalen/Sikkilsdalshorn, skrevet i Usikker produksjonsdato. (6)- Bilder tatt av Jørn Ulven. (7)- Fra maleri som henger i turisthytta på Sikkilsdalen.