Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til pol der hvert belte er 6 grader brede (180 vest til 180 øst) der nummereringen fra 1 til 60. Hvert belte kan deles opp i 20 nye soner ved hjelp av linjer som er parallelle med breddegradene, der de fleste beltene er 8 grader høye (80 sør til 84 nord) der bokstavene C til X brukes (unntatt I og O). I tillegg er det litt spesiell håndtering av polområdene. Dersom man kombinerer både tall og bokstav kan man identifisere en bestemt rute i dette systemet. Figur 1 - UTM grid for verden (http://en.wikipedia.org/wiki/universal_transverse_mercator_coordinate_system) Norge deles inn i flere UTM ruter som vist i neste figur. Disse er 32V, 32W, 33V, 33W, 34W, 35W og 36W.
Figur 2 - UTM soner i Europa (http://no.wikipedia.org/wiki/utm#mediaviewer/fil:la2-europe-utm-zones.png) Nullpunktet for et sonebelte regnes som punktet der senterlinjen i beltet krysser ekvator. For nord/sør er verdien 0 i dette punktet, mens for øst/vest verdien 500.000 (dette er for å unngå negative verdier). En posisjon basert på UTM systemet oppgis som sone nord/sør østlig nordlig, for eksempel 32N 508629 7008777. På fastlandsnorge er det som regel bestandig 6 siffer i østlig retning og 7 siffer i nordlig retning. Den posisjonen eksempelet viser til er 8629m øst for senterlinjen i sone 32 og 7008777m nord for ekvator.
Kart Kart kommer i mange variasjoner og målestokker. Dersom man får utlevert et ukjent kart, er det viktig å gjøre seg kjent med ting som målestokk, datum og ekvidistanse. Figuren er hentet fra Statens Kartverks kartsett M711 og forteller oss at: Ekvidistansen (høydeforskjellen mellom høydekurver) er 20 meter Geodetisk datum (utgangspunktet for posisjonene på kartet) er EUREF89 (også kalt WGS84), og dette er det mest brukte i dag. Med andre ord er grader på kartet i WGS84. Blått rutenett og tall gir oss kartreferanser og ruter fra UTM med EUREF89, noe som også er det mest vanlige i dag Figur 3 - Informasjon hentet fra M711 Orkanger Målestokken for kartet forteller oss hvor mye kartet er forminsket. M711-serien har målestokk 1:50000. Det betyr at 1 cm på kartet er 50000 cm i virkeligheten. Dvs at 1 cm på kartet er 500 meter. En kartrute på et M711 kart er 2cm x 2cm, altså 1km x 1km. En ting som kan være verdt å merke seg er at gamle kart ofte har en annen datum en EUREF89. Derfor ble blått rutenett innført, og dette skulle gjelde UTM i EUREF89. Dersom man har et kart av gammel type vil ikke kartreferanser stemme overens med nye kart! Under vises et rutenett fra et typisk kart (1:50000). Legg spesielt merke til informasjonen som nederst til venstre. Dersom kartet sier at dette er sone 32 med UTM, er nederst venstre hjørne UTM referansen 32N 537000 7014000. Dersom vi snakker om en vanlig kartreferanse, er det vanlig å kun oppgi 3 siffer pr akse. Samme hjørnet ville få kartreferanse 370 140. Hvor kommer 370 fra tenker du? For det første, hver kartrute er 1000m x 1000m. For ikke å ha så lange kartreferanser, er vi kun interesserte i to av sifrene som angir kilometer. Siden punktet er 537000m blir dette 537km som igjen blir rute 37. På kart i denne målestokken er vi som regel interesserte i å dele hver rute inn i et nytt rutenett bestående av 100m linjer (dette gir 10 linjer). Dette tar vi med i kartreferansen, slik at kartreferansen blir 370 hundredemeter. Phu Det kan hende at figuren under kartet forklarer det bedre. Der er ruta med grønn X forstørret opp, og det er satt inn 100-meters linjer. Kort fortalt kan man plukke ut kartreferansen utfra en full UTM referanse som det i fet skrift her viser: 32N 537000 7014000 blir til 370 140. Dersom man benytter forkortet kartreferanse, kan det også hende man angir hvilket kartblad den er fra (eksempel 370 140 1521 I Orkanger ).
Nøkkelinfo fra kartet : Ruta som er markert med gult sier vi er kartrute 40 16 Rød x har kartreferanse 385 155. Full UTM koordinater er 32N 538500 7015500 Grønn x har kartreferanse 392 177. Full UTM koordinater er 32N 539200 7017700 X 17 16 15 X 70 14 000 N 5 37 000 E 38 39 40 179 178 177 X 176 175 174 173 172 171 170 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399
Kompass Et kompass viser retningen til magnetisk nord. Husk at metall som klokke osv kan påvirke nøyaktigheten. For informasjon om å ta ut kompasskurs, se http://www.statkart.no/kunnskap/posisjon-ognavigasjon/slik-finner-du-kompasskursen/ Ved bruk av kompass er det viktig å huske at det er noe som heter misvisning. Dette er forskjellen i grader mellom magnetisk nord og geografisk nord. I Norge varierer denne, men enkelte steder som i Finmark kan den være opptil 11 grader! Misvisningen er som regel oppgitt på kartet som vist i figuren under. Figur 4 - Informasjon om misvisning GPS GPS er et nyttig verktøy når det gjelder å bestemme hvor man er med stor nøyaktighet, eller dersom man har en kartfreferanse man ønsker å finne fram til. Husk bare på begrensninger som: Batterikapasitet (kulde reduserer denne betraktelig) Dekningen kan være dårlig i tett skog eller dype/bratte daler Det er viktig å kunne å bruke den før det haster o Kunne å skifte batteri o Kunne å finne egen posisjon o Kunne å skrive inn ønsket destinasjon og navigere dit
Orientering Orientering er en ferdighet som det må øves på for å bli god i! Evnen til å lese et kart og kjenne igjen kartet i terrenget (og motsatt) krever at man bruker kartet aktivt, gjerne i områder der man er kjent. Det er vanskelig å skulle skrive teori om orientering, så dette må det øves på ute i naturen. Prøver meg uansett på liste opp noen punkter det kan være verdt å huske: Når man går i terrenget kan det være lurt å ha en formening om hvor raskt man beveger seg. Kombinerer man dette med å bruke klokka kan det gi deg en god formening om hvor langt du har gått Når man ønsker å ta terrenget over på kartet (altså finne ut hvor man er, skal gå osv) er det lurt å orientere kartet etter terrenget. Dvs at nord på kartet peker mot virkelig nord. Da slipper man å snu om på terrenget i hodet, noe som er slitsomt i lengden. Det er en fordel å planlegge ruta man ønsker å gå til en hvis grad på forhånd. Dersom man ikke ønsker det, er det lurt å unngå bratte områder (tette høydekurver) og store myrområder, samt unngå gå opp og ned i høyden hele tiden Ved orientering etter kompasskurs (tåke, lavt skydekke, snaufjell/vidde, osv) er det lurt å plukke seg ut et mål ikke for langt borte som ligger på kompasskursen. Gå til det stedet, finn et nytt punkt, gå dit. Gjenta så mange ganger som nødvendig Skal man gå på kompasskurs i veldig dårlig sikt (f.eks tett tåke og snøstorm) kan det dersom man er flere være lurt å gå på ei linje, der den første og siste i linja går på kompasskurs. Den bakerste korrigerer den fremste dersom kursen avvikes Det er mye enklere å til en hver tid vite ca hvor man er på kartet enn å ikke ha peiling å så skulle finne ut hvor man er Da er det bare å kjøpe deg et kompass om du ikke har, ta med kart og kompass ut i skogen og øve til du føler du behersker det!