Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE A1 og A



Like dokumenter
Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE M-146

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

Sikkerhetskurs i presis Kjøreteknikk

2.3 Trinnvurdering jf. 7-5

Velkommen til en av Norges største trafikkskoler!

Føreropplæringen fra

Jan Petter Wigum Høgskolen i Nord-Trøndelag

sikkerhetskurs i trafikk for klasse AM 147.

Veiledningstime. Hensikt og erfaringer. Hell, 5. mars 2009

Infoskriv til nye elever

Lærerveiledning. Sikkerhetskurs i trafikk AM146

Er MC-opplæringen et trafikksikkerhets5ltak? Seniorrådgiver Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

April Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Læreplan Førerkortklasse A1, A2 og A

Vedlegg 1 Høringsnotat Høring om forslag til endring i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m. m.-implementering av direktiv 2006/126/EF

Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A

Spesialutdanning for klasse AM 146 for trafikklærere og lærere i offentlig skole

Rammene for videreutvikling av føreropplæringen

Normalplassering i sving Rapport fra samkjøringssamling Tore Johannessen, fagkonsulent

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs

Vedlegg 1 Høringsnotat

Informasjonssamling: Revidert føreropplæring

Førerkortklasse A1 og A

Eleven skal i tillegg til sikkerhetskurs på veg ha tilstrekkelig øving til å kunne kjøre i samsvar med hovedmålet.

Nasjonal transportplan for perioden :

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal

din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

Våre avdelinger i norge

AGENDA Velkommen med presentasjon av møtedeltagere Gjennomgang av del B kravspesifikasjon

Skolereglement og priser

Motorsykkel - spesialutdanning for trafikklærere, 15 studiepoeng

Veilednings- og vurderingskompetanse utfordringer og muligheter for trafikklæreren

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse:

Høring om forslag til endring av vegtrafikkloven 26, 27 og 29

Henry Ford. Kvalitet betyr å gjøre det riktig når. ingen ser på. Gjelder oss alle!

Lærerveiledning. Sikkerhetskurs i trafikk klasse A1

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Læreplan for førerkortklasse A

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Førerkortklasse M 146

Undervisningsplaner mars Bente Nygren og Per Gunnar Veltun

Velkommen til en av Norges største trafikkskoler!

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

Vedlegg - Høringsoppsummering

2 Bakgrunnen for forslaget

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A

Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Instruktør i utrykningskjøring for trafikklærere, 20 studiepoeng

Norges arbeid med å inkludere motorsyklister i transportpolitikken. MORTEN HANSEN generalsekretær i Norsk Motorcykkel Union (NMCU)

KVELDSKURS KLASSE C/D. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C/D, og inviterer deg med dette til neste kveldskurs som starter:

Tungbilopplæringen status og veien videre Jan E. Isachsen og Lennart Garnes, Vegdirektoratet

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.

Kapittel 4 Opplæringen i klassene B kode 96 og BE

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser. Kåre Robertsen

Saksbehandler: Stig Anders Ohrvik, telefon Deres referanse: 2012/ U Vår dato:

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Læreplan for klassene A1 og A

Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse. Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk

Mopedlærerutdanning for trafikklærere og lærere i offentlig skole

Høring fra Moss kommune - Med forskertrang og lekelyst - Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn

KVALITET i føreropplæringen

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Vegdirektoratet Læreplan Førerkortklasse S

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse AM147

Høring Forslag til endring i forskrift av 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. - høringsinnspill fra Trafikkforum

FFTP Den nasjonale føreropplæringskonferansen

Læreplan for førerkortklasse A1


Læreplan klasse S juni Læreplan Førerkort klasse S

Kjøreteknikk motocross

Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring

KVELDSKURS KLASSE C1/D1

Læreplan for førerkortklasse A2

Evaluering av norsk føreropplæring etter 2005

HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN

Pedagogiske modeller

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C og/eller D, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter:

Firmapost Sendt: 16. mars :31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav

Førerkortklasse B og BE

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Vedlegg 1 - Høringsoppsummering Høring av forslag til endringsforskrift til forskrift om krav til førerprøvesensorer m.m. (sensorforskriften)

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk, 6 studiepoeng

Transkript:

Til: Statens vegvesen Vegdirektoratet Att: Marit Aasen Heggdal Fra: Norsk Motorcykkel Union (NMCU) Ref: Morten Hansen Dato: 20. juli 2004 Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE A1 og A Innledning Et av de største problemene med dagens motorsykkelopplæringen har vært at kvaliteten på opplæringen har variert voldsomt fra trafikkskole til trafikkskole. Dette blir bekreftet av sensorkorpset, som har kunnet fortelle om store forskjeller i nivået på førerkortkandidater fra ulike skoler. Progressive skoler, med bevisste og faglig oppdaterte MC-lærere, har gitt en presis og fullgod opplæring med fokus på at elevene skal kunne kjøre sikkert på egen hånd etter bestått førerprøve. Ved andre skoler har MC-opplæringen vært mangelfull og først og fremst innrettet mot selve førerprøven. Etter vår mening er det særlig to årsaker til denne situasjonen. For det første har de formelle kompetansekravene til MC-lærere vært svært lave, noe som har ført til at det kun er de progressive lærerne som på eget initiativ har tatt seg bryet med å oppdatere egen kompetanse. For det andre er målene i nåværende læreplan (Normalplan klasse A) rundt formulert og av mange derfor oppfattet som tolkbare eller valgfrie. NMCU har gjennom årene blitt mer og mer oppmerksom på at mange MC-ulykker kan skyldes mangelfull opplæring. Vi har derfor vært en av pådriverne i arbeidet med å få på plass en ny og bedre opplæring for motorsyklister og var veldig spente på Vegdirektoratets forslag til ny føreropplæring klasse A1 og A. Vi er glade for å kunne melde tilbake at vi i all hovedsak er svært fornøyde med forslaget! Struktur og innhold i den nye MC-opplæringen tar nettopp tak i de problemene vi har beskrevet ovenfor, gjennom gode definisjoner og begrepsavklaringer, presise målformuleringer, en logisk progresjon i det trinnvise opplæringsløpet, innføring av obligatorisk sikkerhetskurs og økte krav til MC-læreres formelle kompetanse. Vi er sikre på at de progressive trafikkskolene ikke vil ha noen problemer med å tilpasse seg den ny opplæringsmodellen. Andre skoler derimot vil være nødt til å ta et stort kompetanseløft for å kunne være i stand til å undervise i samsvar med kapittel 9 i den nye trafikkopplæringsforskriften. 3. Om læreplanutkastet NMCU er glad for at norsk føreropplæring endelig har fått en skikkelig forankring i rapporten Forslag til ny føreropplæring (2002). Vi setter også pris på at man nå er villig til å se på trafikal kompetanse og kjøreteknisk kompetanse som to like viktige deler av førers samlede kompetanse. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-post Organisasjonsnr: NMCU Dronningensgt. 6 + 47 69 20 46 46 nmcu@nmcu.org 971 248 947 Boks 5126 inngang Skoggaten Telefax: Internett: Kontonr. N-1503 MOSS Moss + 47 69 20 46 40 www.nmcu.org 1080 1833 050

NMCU er svært positiv til strukturen i den nye føreropplæringen. Den trinnvise opplæringen gir en logisk progresjon og forutsetningen om at opplæringsmålene for ett trinn skal nås (obligatorisk måloppnåelse) før neste trinn påbegynnes er en forsikring om at elvene får utbytte av opplæringen på neste trinn. Vi støtter også forslaget om en obligatorisk veiledningssamtale mot slutten av trinn 2 og 3. Denne måten å vurdere måloppnåelse på forutsetter imidlertid at lærer har høy faglig og pedagogisk kompetanse og stor integritet. Punkt 6.1.3. i rapporten Forslag til ny føreropplæring legger opp til at Statens vegvesen skal kunne foreta uanmeldte stikkprøver når en trafikkskole, via det elektroniske opplæringskortet, melder inn at en elev er ferdig med et trinn i opplæringen. For å hindre utglidninger anbefaler NMCU at det tas høyde for at en slik kontrollordningen skal fungere fra første dag. Fordi NMCU i all hovedsak er enige i det pedagogiske og motorsykkelfaglige grunnlaget for opplæringsmålene støtter vi også den detaljerte og presise måten trinnmålene er formulert på. Slike eksplisitte målformuleringer, gitt i forskrifts form, vil fjerne all mulig tvil hos elever og trafikklærere om de konkrete målene for opplæringen og samtidig tvinge fram en presis og effektiv undervisning. 3.1 Trinn 1 - Trafikalt grunnkurs NMCU har ingen innvendinger mot innføring av obligatorisk trafikalt grunnkurs. Vi har heller ikke sterke synspunkter på omfang og innhold i det trafikale grunnkurset. 3.2 Trinn 2 - Grunnleggende kjøretøy og kjørekompetanse Vi forstår prinsippet om at lærestoff som kan kontrolleres ved en førerprøve ikke skal være obligatorisk og at man derfor vil fjerne størstedelen av den nåværende obligatorisk undervisningen i klassespesifikke, teoretiske emner. Vi er imidlertid glade for at man har beholdt 3 timer obligatorisk MC-teori i starten på trinn 2. NMCU tror disse teoritimene er nødvendig for å skape den forståelsen som behøves for å gi elevene rett innstillingen i resten av opplæringsløpet. En reduksjon i antall obligatoriske teoritimer stiller imidlertid store krav til at lærer klarer å integrere de klassespesifikke teoriemnene i den praktiske undervisningen. Det krever også at flere av de lærebøkene som finnes på markedet får en gjennomgripende oppdatering. Etter vår mening er det i realiteten kun én lærebok på markedet som er i overensstemmelse med den nye læreplanen. Selv om mange av de foreslåtte kjøregårdsøvelsene er svært gode er vi enige i at de ikke må oppfattes som obligatoriske - en slik oppfatning ville i tilfelle kunne hindre utvikling av nye og bedre øvelser. Det er derfor naturlig at øvelsene er beskrevet i et vedlegg til selve læreplanen. Vi vil imidlertid anse det som nokså naturlig at flere av de beskrevne øvelsene blir tatt med i vurderingen ved en framtidig revisjon av den praktiske førerprøven for motorsykkel. Bruk av bremser I boken Full Kontroll hevder NMCU at forbremsen er hovedbrems på de aller fleste motorsykler på markedet. Vi mener det er svært krevende for en uerfaren motorsyklist å lære seg korrekt dosering av to separate bremsesystemer samtidig og har derfor anbefalt at opplæringen først og fremst fokuserer på korrekt og effektiv bruk av forbremsen. Selv om læreplanen i prinsippet fremdeles krever bruk av begge bremser samtidig, registrer vi at Vegdirektoratet nå legger for dagen et mye mer nyansert syn på bremsing av motorsykler og at det blant annet åpnes for at en førerprøvekandidat på en egnet motorsykkeltype kan 2

gjennomføre bremseøvelser i kjøregård med kun forbrems. Vi tar dette som et tegn på at dagen rigide krav til samtidig bruk av begge bremser er forlatt og velger derfor ikke å komme med innvendinger til dette punktet i læreplanen. ABS bremser vil vi kommentere senere i høringssvaret. 3.3 Trinn 3 - Grunnleggende trafikal kompetanse NMCU er veldig fornøyd med den nye strukturen i innlæring av trafikal kompetanse. Det er både logisk og begripelig at dette trinnet i læreplanen er delt inn i opplæring i ulike trafikkmiljøer og vi synes det er bra at begreper som samhandling, handlingsberedskap, handlingsrom og instinktive feilhandlinger er fokusert i hovedmomentene. Den kanskje aller største forbedringen i forhold til dagens Normalplanen er imidlertid den klare intensjonen om å integrere presis kjøreteknikk i den trafikale opplæringen. NMCU har mange ganger blitt misforstått når vi har hevdet at motorsykkelopplæringen må ha et større fokus på innlæring av kjøreteknisk kompetanse. Vi har imidlertid aldri ment at kjøreteknisk kompetanse er et mål i seg selv. Vår tanke har alltid vært at en presis og effektiv kjøreteknikk er et handlingsverktøy i kjøreprosessen. Vi er derfor svært glade for at trinn 3 i opplæringen omfatter teoriemnet Fysikk og kjøreteknikk, at presis kjøreteknikk er integrert i praktisk øving i ulike trafikkmiljøer og at opplæringen i trinn 3 avsluttes med et obligatorisk banekurs i presis kjøreteknikk. Plassering i kurve NMCU er svært skeptisk til bruk av begrepet Normalplassering i sving. Vår samlede erfaring fra praktisk motorsykkelkjøring har vist at et uendelig antall variabler gjør begrepet meningsløst. I noen svinger, under noen forhold, kan det sporet som beskrives under punktet Normalplassering i sving (Definisjoner og begrepsavklaringer) være fornuftig, men i andre svinger, under andre forhold, kan et slikt spor være direkte livsfarlig. Løsningen på problemet med det store antallet utforkjøringsulykker med motorsykkel er at motorsyklistene lærer riktig fartsavpassing og riktig styreteknikk ( Sving-sirkelen ) i den grunnleggende føreropplæringen. Vi forstår at Vegdirektoratet forsøker å ta høyde for at noen elever ikke vil lære slik riktig fartsavpassing og riktig styreteknikk. NMCU mener en slik bekymring er overdrevet. Den nye læreplanen sterke fokus på presis kjøreteknikk og krav til obligatorisk måloppnåelse vil effektivt hindre at elever som av ulike grunner har problemer med å tilegne seg den nødvendige kompetansen kommer videre til neste trinn i opplæringsløpet. Vi er redde for at definisjonen av normalplassering i sving skal bli tolket på en rigid måte under førerprøven og derfor føre til at kompetente elever som gjør et annet (les: mer fornuftig) sporvalg blir underkjent. Vi foreslår derfor at begrepet tas ut av læreplanen, alternativt erstattes med en formulering som sier at sikker svingkjøring er avhengig av riktig fartsavpassing og riktig styreteknikk og at ekvipasjen (motorsykkel/fører) normalt alltid skal befinne seg innenfor eget kjørefelt. 3.4 Obligatorisk kurs: Sikkerhetskurs på bane - presis kjøreteknikk NMCU stiller seg fullt og helt bak følgende utsagn i høringsbrevet: Dette kurset er plassert i trinn 3 med den begrunnelsen at presis kjøreteknikk ikke må betraktes som en isolert kompetanse, men må sees i sammenheng med elevens trafikale kompetanse. Vi er helt enige i de beskrevne målene for kurset og har ingen innvendinger mot omfanget (1 time teori/3 timer praksis på bane). Forslaget om at elevene kan benytte egen sykkel under kurset kan være kostnadseffektivt og vi har ingen innvendinger mot de begrensninger i bruk 3

av egen sykkel som beskrives. Vi har heller ingen innvendinger mot forslaget om at maksimalt antall elever per instruktør settes til 3 elever. De øvelsene som beskrives for kurset høres i utgangspunktet fornuftige ut. Vi har imidlertid noen betenkeligheter med at øvelsene blir gjort obligatoriske og sementert i forskrifts form. I ett perspektiv er dette en fornuftig kvalitetssikring av kurset, noe som kanskje er helt nødvendig, særlig i introduksjonsfasen. På den andre siden kan et slikt grep stoppe utvikling av nye og bedre baneøvelser. Det foregår som kjent et rivende utviklingsarbeid i det progressive motorsykkellærermiljøet og det er svært sannsynlig at disse trafikklærerne etter noen tids erfaring vil komme med fornuftige forslag til endringer/forbedringer av baneøvelsene. Dersom øvelsene skal være obligatoriske og beskrives i forskrifts form bør det derfor legges inn en forutsetning om jevnlig revisjon av læreplanen og Trafikkopplæringsforskriftens kapittel 9, 9-6. 3.5 Obligatorisk sikkerhetskurs på bane - behov for øvingsområder Med den situasjonen vi har i Norge i dag forstår vi at det må legges inn en forutsetning om at sikkerhetskurset kan foregå på andre (egnede) områder enn virkelige rundbaner. Vi frykter imidlertid at noen trafikkskoler vil misbruke denne muligheten og redusere sikkerhetskurset til noe som mer likner en kjøregård. I så tilfelle oppfylles ikke forutsetningen om at elevene skal oppleve sikkerhetskurset som noe nytt, som ligger på et høyere nivå enn de innledende kjøretekniske øvelsene i trinn 2. NMCU mener derfor at det umiddelbart må settes i gang et arbeid for å kartlegge områder som 1) allerede er virkelige, egnede rundbaner, 2) rundbaner som med små investeringer kan gjøres om til motorsykkeløvingsbaner og 3) områder som gjennom særskilt oppmerking kan fungere som motorsykkeløvingsbaner. Arbeidet bør ha som konkret målsetting å produsere et dokument med en regionsvis liste over slike områder, med en beskrivelse av nødvendige forbedringer/endringer og forslag til mulig organisering av bruken av området (avtale med baneeier/kostnader/fordeling av banetid osv.) Noen eksempler på type områder det kan være fornuftig å kartlegge: Go-cart baner som allerede fyller alle krav til en motorsykkeløvingsbane (eks: Trøgstad-banen/Forus/Molde) Eksisterende og planlagte go-cart baner som med mindre investeringer kan utvides til motorsykkeløvingsbaner (eks: Kongsberg) Andre motorsport anlegg, utenom storbanene (eks: Lånke-banen, Ringbanen) Trafikkøvingsbaner, utenom storbanene (eks: Skandinavisk trafikksenter) Glattkjøringsbaner der det er mulig å kjøre utenom selve glattkjøringsanlegget Nedlagte forsvarsanlegg eller forsvarsanlegg som ikke er i daglig bruk (eks: den militære delen av Flesland flyplass) Områder som eies/disponeres av Statens vegvesen og som ikke er i bruk (eks: lagerplasser/nedlagte kontrollområder) Nedlagte industriområder NMCU har tro på at dette arbeidet kan bli enklere enn man kanskje skulle frykte. Vi har blant annet hatt uformell kontakt med folk som representerer eierne av go-cart anleggene i Norge og disse har vært svært positive til et samarbeid om flerbruk av anleggene. Vi vet imidlertid av tidligere erfaringer fra slike saker at det beste ofte blir det godes fiende. Vi foreslår derfor at en strengt praktisk og kostnadseffektiv tilnærming legges til grunn for arbeidet med å finne anlegg som egner seg til gjennomføring av obligatorisk sikkerhetskurs i presis kjøreteknikk. 4

3.6 Avsluttende opplæring NMCU er helt enig i trinnmål, hovedmomenter og omfang for trinn 4 - obligatoriske sikkerhetskurset på veg. Vi legger merke til det sterke fokuset på det NMCU i sin artikkelserie i MC-bladet har kalt Strategisk motorsykkelkjøring og at planlegging, risikovurdering, presis kjøreteknikk, refleksjon over egen kompetanse og veien videre er sentrale momenter i opplæringen. Vi er positive til at det med visse begrensninger åpnes for å la elevene gjennomføre praksisøvelsen på egen sykkel (les: uten trafikklærer bakpå). Dette kan gi elvene en type erfaring som kan vise seg svært nyttig i den første tiden alene på egen motorsykkel etter bestått førerprøve. Vi er også positive til at det med visse begrensninger åpnes for at trafikklærer kan gjennomføre praksisøvelsen med to elever samtidig. Dette kan bidra til å holde kostnadene nede. 3.7 Utvidelse fra klasse A1 til A I utgangspunktet var NMCU tvilende til påstanden om at det å kjøre en lett motorsykkel skulle være så veldig forskjellig fra det å kjøre en tung motorsykkel. Vi tenkte: Fysikken er den samme, kjøreteknikken er den samme og de trafikale utfordringene nøyaktig de samme. Vi var derfor forberedt på å komme med innvendinger mot kravet om gjennomføring av obligatorisk opplæring ved utvidelse fra klasse A1 til A. Men, etter å ha snakket med erfarne trafikklærere om saken har vi forstått at det kan være større forskjeller mellom lette og tunge motorsykler enn det vi trodde. Trafikklærerne kunne blant annet fortelle at noen av 125cc maskinene på markedet er så late at førerne opplever overgangen til en kraftigere, tung motorsykkel som dramatisk stor. Med bakgrunn i denne kunnskapen er NMCU enig i de foreslåtte kravene ved utvidelse fra A1 til A. Vi er derfor også enig i at omfang og innhold i opplæring klasse A1 skal være noe redusert i forhold til klasse A. 5. Krav til bekledning og radiokommunikasjon Vi er enig i at det stilles samme krav til bekledning og radiokommunikasjonsutstyr under opplæring som under førerprøven. 6. Krav til læremotorsykkel Vi er enig i den foreslåtte presiseringen av krav til lærevogn, klasse A. 6.1 ABS bremser Vi vet at feil bruk av konvensjonelle bremser er direkte årsak til at motorsyklister velter og skader seg: De rett og slett bremser seg over ende. Vi oppfatter at dette nettopp er grunnen til at den nye læreplanen legger så stor vekt på korrekt bremsing. Dersom en person er helt uten motorsykkelerfaring og gjennomfører både opplæring og førerprøve på en motorsykkel med aktive ABS bremser, er NMCU bekymret for hva som vil skje dersom denne personen senere blir tvunget til å nødbremse en motorsykkel uten ABS. Motsatt er vi mindre bekymret for overgangen fra konvensjonelle bremser til ABS bremser. Vi ber derfor direktoratet revurdere forslaget om å frafalle kravet om at lærevogn klasse A, utstyrt med ABS bremser, skal ha utkoblingsbryter. 5

7. Formell spesialkompetanse for MC-lærere NMCU er en av de organisasjonene som sterkest har tatt til orde for at det må stilles langt større krav til MC-læreres formelle kompetanse. NMCU satt blant annet med i det utvalget som i 1999 utredet behovet for en formell kompetanseheving hos trafikklærere og sensorer på motorsykkel. Det er snart 5 år siden dette utvalget avga sin rapport, som konkluderte med at det var et umiddelbart behov for opprettelse av en formell, obligatorisk tilleggsutdanning for nye trafikklærere og et obligatorisk oppdateringskurs for lærere som allerede var i yrket. En liknende målsettingen ble senere også nedfelt i Nasjonal transportplan 2002-2011 og i Handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002-2011. NMCU er derfor skuffet over at det fremdeles ikke er innført slik formell, obligatorisk tilleggsutdanning for motorsykkellærere. Når ny føreropplæring klasse A innføres 1. januar 2005 kan kompetanseproblemet i deler av MC-lærer korpset bli veldig synlig. Dette kan få minst to negative konsekvenser: For det første er det en fare for at MC-lærere som mangler nødvendig kompetanse vil forsøke å omgå eller nedprioritere de områdene i den nye læreplanen de ikke er fortrolige med, noe som i tilfelle vil forsinke en rask etablering av den nye motorsykkelopplæringen. For det andre vil MC-lærere som mangler nødvendig kompetanse neppe kunne tilby den presise og effektive undervisningen som er helt nødvendig for å holde opplæringskostnadene nede. Hvis enkelte elever, på grunn av dårlige lærere, opplever at den nye motorsykkelopplæringen blir uforholdsmessig dyr, vil det fort kunne utvikle seg til å bli et politisk problem. Heldigvis vil det faktum at mange progressive MC-lærere, på eget initiativ, har tatt bryet med å oppdatere egen kompetanse begrense de negative konsekvensene av at det ikke finnes spesialutdanning for MC-lærere i Norge. Det haster med å få på plass en formell, obligatorisk spesialutdanning for nye MC-lærere og obligatoriske oppdateringskurs for MC-lærere som allerede er i yrket. Selv om vi er skuffet over at trafikklærerskolen, som jo ledet utredningen i 1999, ikke har vist større initiativ, forstår vi det logiske i at HiNT, avdeling for trafikklærerutdanning, er foreslått som hovedansvarlig for utvikling og organisering av slike tilbud. Vi vil imidlertid påpeke at trafikkskoleorganisasjonene de siste årene har tatt et stort ansvar for utvikling av MC-kompetanse i trafikklærermiljøet. Vi ber derfor direktoratetat vurdere om det kan være hensiktsmessig at Trafikkforum/ATL, i samarbeid med en egnet høyskole, også gis et ansvar for utvikling og gjennomføring av tilleggsutdanning for MC-lærere. 8. Konsekvenser NMCU mener det bør tas høyde for at det kan bli nødvendig å avsette midler til mindre investeringer i områder som enkelt kan utvikles til brukbare øvingsbaner for obligatorisk sikkerhetskurs på bane. Vi vil også kort nevne at vi tror innføring av ny føreropplæring klasse A antagelig vil føre til et snarlig behov for en full gjennomgang av førerprøven for motorsykkel. vennlig hilsen Norsk Motorcykkel Union Morten Hansen 6