Forsidefoto: Marius Fiskum < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK www.fagbladet.no Nr. 6/7-2012 < For medlemmer i Fagforbundet Yalda mister pappa hvis familien utvises Side 8 13 Tjener på useriøse omsorgstilbud Side 18 Tariff 2012 Side 14 Asfalten sliter på helsa Side 32
Samferdsel og teknisk Innhold Krever oppreisning Den oppsagte renovatøren Jørn Roar Hansen Rollstad i Avfallsservice AS i Nord-Troms krever økonomisk oppreisning etter å ha blitt ulovlig overvåket på jobb. 29 20 30 Foto: Kjell Inge Søreide 8 TEMA: Barn på flukt 14 Tariff 2012 18 Useriøs drift betalt av det offentlige 20 PORTRETTET: Anne Lindboe 27 38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Duften av nyvasket 46 Grå ukrainere blir hvite polakker 58 Diskriminerende yrkesskadeerstatning FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Velg sjøveien! 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 Gjesteskribent: Mohammed Omer 54 Oss 56 Kryssord 62 ETTER JOBB: Hjertesjuk blues 64 EN AV OSS: Hjelp til selvhjelp På parti med barna Anne Lindboe vil være barneombud for alle barn i Norge, men tror folk vil merke hennes spesielle engasjement for voldsutsatte barn. Foto: Werner Juvik 8 Miljøvennlig satsing Kristiansand har en visjon om å skape en bydel der energibruk, materialvalg og transportløsninger blir miljøvennlige, og der alt får universell utforming, sier prosjektleder Eirik Martens Svensen. Risikerer slitasjeskader Trafikkbetjentene på Hamar går i opptil to mil om dagen. Det krever god fysikk og gode sko, mener forskere. 32 0 36 Sjøtransport på dagsorden Gjennom Sjøtransportprosjektet, som startet i 2006, har havnene og sjøtransporten fått en helt annen anseelse enn før, skriver fokusforfatter Finn Sneve. ISSN 0809-9278 Foto: Werner Juvik Siste håp er domstolen Familien Gazul-Bahadori i Tromsø skal kastes ut av Norge. Mor og datter til Moldova. Far til Afghanistan. Datteren Yalda (9) er oppvokst i Norge. Tromsøværingene har samlet inn penger til rettssak mot staten. 18 Uten styring Det offentlige betaler millioner for pasienter som bor på private døgninstitusjoner. Hvordan er kontrollen? Les om den lille institusjonen der 30 ansatte har sluttet, og der daglig leder er en eiendomsspekulant som det ikke er mulig å få kontakt med. Foto: Marius Fiskum 2 < Fagbladet 6-7/2012
Prosentenes diktatur 13 er ikke alltid ulykkestall, viser det seg. På kommunestreikens 13. dag ble partene enige, og dermed var streiken avblåst. Streikeviljen har vært stor blant Fag - forbundets medlemmer, selv om det bare er to år siden sist forbundet var ute i streik. Mange kan fortelle om den støtten de har fått i lokalsamfunnet sitt, til og med fra foreldre som fikk problemer fordi ikke kunne sende ungene sine i barnehagen mens streiken pågikk. Dette betyr forhåpentligvis at folk har skjønt at de streikende ikke gjør dette for moro skyld, men at de går ut i konflikt fordi de syns kravene deres er rettferdige og på sin plass. Men alt har ikke vært bare fryd og gammen i disse ukene. Noen kan også fortelle om verbale angrep fra sinte forbipasserende. Og i mediene har en og annen stukket hodet fram og ment at de offentlig ansatte har det de trenger, ja, at de sågar har vært vinnere i den norske lønnsutviklingen i den siste tiårsperioden. I prosent. Det er rart hva man kan gjøre med tall. Og hvilke høyst ulike konklusjoner det går an å trekke. Det blir veldig feil dersom prosentsatsen blir det eneste målet for hvor godt et lønnsoppgjør er. «Det blir veldig feil dersom prosentsatsen blir det eneste målet for hvor godt et lønns - oppgjør er.» De kan godt ha rett, de som hevder at lønnsutviklingen i offentlig sektor prosentvis har vært høyere enn i privat sektor siden 2001, men det sier likevel fint lite om hvor mye den enkelte arbeidstaker har fått i lønn. Det er en smal sak å regne ut at en som tjente 200.000 kroner i 2001 og har fått 58 prosent økning over ti år som i offentlig sektor i dag vil sitte igjen med en årslønn på 316.000 kroner. En som imidlertid tjente 300.000 for ti år siden, og har fått 57 prosent lønnsøkning som i privat sektor vil i dag ha en lønn på 471.000 kroner. Hvem av dem er lønnsvinneren da? Det er mange grunner til å glede seg over resultatet i årets tariffoppgjør, ikke minst at oppgjørene i stat og kommune har sikret at alle arbeidstakere på disse områdene får et tillegg på minst 12.000 kroner. Og skulle dette bety at de lavest lønte får en prosent - sats som overgår den de litt høyere opp på stigen får, er det dem vel unt. Men å kalle dem for lønnsvinnere av den grunn, er vel å ta for hardt i. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate 0166-7 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.6-723 Fagbladet 6-7/2012 < 3
Siden sist Feil om Bekkelaget renseanlegg I reportasjen om tilstanden til vann- og avløpsrør i Norge i Fagbladet nr. 5, bruker pro - fessor Oddvar G. Lind holm og instituttleder Jarle Bjerk holt Bekkelaget renseanlegg som eksempel. De hevdet at renseanlegget ville hatt kapasitet i mange år til, dersom man hadde fått vekk de store mengdene fremmedvann. Det er helt feil, sier sjefingeniør Ola Jakob Johansen i Oslo vann og avløp. Renseanlegget utvides for å overholde utslippskravene til nitrogen. I tillegg er anlegget overbelastet med andre organiske stoffer som skyldes befolkningsøkning og ikke fremmedvann. OT Renholdsgigant brøt loven Renholdsgiganten ISS ignorerte klare pålegg fra Arbeidstilsynet om å rette opp brudd på arbeidsmiljøloven. Det kan bli dyrt for dem. Ordner ikke selskapet opp før 25. juni, truer Arbeidstilsynet med bøter på drøyt 1,4 millioner kroner per uke. Blant stedene Arbeidstilsynet har inspisert er t-baneverkstedet på Ryen i Oslo. Her fant tilsynet flere overtramp begått av ISS. Betalte ikke ved sykdom Mest alvorlig var det at ISS lot være å betale renholderne for egenmelding ved sykdom. I stedet ble de tilbudt å arbeide på dager da de egentlig skulle hatt fri. At renholderne ikke fikk betalt for sykefraværet, betydde at de LOVBRUDD: Arbeidstilsynet vil ilegge ISS dagsbøter hvis de ikke rydder opp. valgte å gå på jobben selv om de var syke. De stilte med sykenær - vær i stedet for å holde seg vekk med sykefravær, Øystein Eriksen, seniorinspektør i Arbeidstilsynet. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt Uforutsigbare arbeidstider Arbeidstilsynet fant også ut at arbeidsplanene var svært uforutsigbare. De ansatte visste ikke når de skulle jobbe eller ha fri. Og de kunne bli ringt opp kort tid i forveien med beskjed om å stille på jobb. Etter mitt skjønn er påleggene veldig omfattende, ikke minst med tanke på at ISS er så store, sier Øystein Eriksen. Ordner opp Jeg trodde vi hadde fikset avvikene, og vi tar selvfølgelig på - leggene alvorlig. Veldig mange ansatte i selskapet jobber for å rette opp dette nå, inkludert både tillitsvalgte og verneombud, sier konserndirektør Jan Bjørneboe i ISS til Fagbladet. Tekst: VEGARD VELLE Uten dere intet resultat Jeg er stolt av å være leder for en organisasjon der medlemmene sto samlet og viste styrke da det virkelig gjaldt. Den 13 dager lange streiken var avgjørende for å få på plass et godt resultat, akkurat som den var det i 2010. Tariffoppgjøret sikrer rettferdig lønn og ryddige arbeidsforhold i kommunal sektor. Det var flott å oppleve alle oppslagene i lokal- og regionaviser som viste både en enorm streikevilje og en effektiv organisering av streiken. Da er det tilfredsstillende å kunne presentere et slikt resultat. Det er ikke hver dag vi får 12.000 kroner mer i årslønn og minstelønnssatser som øker enda mer. Jobben med å heve tilleggene for ubekvem arbeidstid er i gang. Denne gangen fikk vi opp lørdagsog søndagstillegget. Det blir spennende å se hvordan vi kan bruke de nye bestemmelsene for heltid, kompetanse og likelønn. Gjennom organisasjonen skal vi sørge for at den nye tariffavtalen blir godt kjent, og vi må sikre at vi har felles retnings linjer for hvordan avtalen «Oppgjøret har også vært en kamp for en god arbeidsmarkedspolitikk, mot sosial dumping, for heltid og for å beholde frontfagmodellen.» skal brukes slik at den kommer til best nytte for medlemmene våre. Det som virkelig har kommet tydelig fram, er hvor usynlige flere av yrkesgruppene våre er inntil den dagen de går i streik. Så viktig er altså renholderen, renovatøren, skoleassistenten, barnehageassistenten, den kontoransatte og det administrative personalet i kommunene. Uten dere stopper samfunnet til slutt helt opp. Dette tariffoppgjøret har ikke bare vært en kamp for kroner og øre. Det har også vært en kamp for en god arbeidsmarkedspolitikk, mot sosial dumping, for heltid og for å beholde frontfagmodellen. Og vi klarte det, denne gangen også. Gjennom streiken har vi fått mange nye medlemmer. Streikene i 2010 og i år har vist at det er styrken i å være mange medlemmer som avgjør hvilket resultat vi får til slutt. Gratulerer med et godt tariffoppgjør. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 6-7/2012
Politikerne i Moss ga blanke i streiken Midt i streiken gjorde poli - tikerne i Moss flere vedtak som rammer ansatte. Da politikerne ankom formannskapsmøte på morgenen 4. juni, måtte de gå forbi mer enn 300 streikende foran rådhuset. De holdt en stille protest mot møtet og sakene på sakskartet. På formannskapsmøtet ble det blant annet behandlet konkur - ranseutsetting og fritt brukervalg i hele sektoren for hjemmebaserte tjenester saker som krever drøftinger med ansatte. Forslag fra Arbeiderpartiet og SV om å utsette møtet til streiken var over, ble nedstemt. PROTEST: De fleste av de 350 streikende i Moss møtte opp foran rådhuset 4. juni. Inne satt politikerne for å vedta en rekke saker som angår de ansattes framtid. Foto: Fagforbundet Moss Bruker streiken Dette er ikke tilfeldig. De bruker fraværet av tillitsvalgte for å få gjennomslag for sakene sine, mener leder av Fagforbundet Moss, Hilde Torgersen. Siste arbeidsdag for Kari Fredriksen og Thoril Gjerløw ble tilbrakt som streikevakt i Fredrikstad kommune. De streiket seg inn i pensjonistenes rekker. Jeg støtter selvsagt streiken, men det er litt trist å slutte på denne måten. Helst ville jeg satt fra meg moppen, ryddet skapet og gått ut fra ungdomsskolen med en følelse av at jobben var unnagjort, sa Kari Fredriksen da Fagbladet møtte henne under streiken. Selv om det var en krevende jobb, har jeg stått på i 46 år og aldri vært sykmeldt. Det skyldes delvis helse og delvis stahet, sa renholderen som nå er pensjonist. Også Thoril Gjerløw, førstesek - 18. juni skal sakene behandles i kommunestyret. De ansatte risikerer å få et sykehjem, ren - holdstjenester og revisjons - tjenester konkurranseutsatt. En innstilling om fritt brukervalg retær på Vestsiden helsestasjon, avsluttet arbeidslivet på streike - vakt. Hun har jobbet i kommunen i 34 år og vært tillitsvalgt for de merkantilt ansatte i 25 av dem. Streiket seg ut av arbeidslivet TAKKER FOR SEG: Kari Fredriksen (t.v.) og Thoril Gjerløw (t.h.) tilbrakte sine siste arbeidsdager på streikevakt. I midten Lisbeth Kristiansen, leder av Fagforbundet i Fredrikstad. Jeg har vært heldig. Arbeidsplassen har vært som en familie. Å slutte blir en omveltning, tror Gjerløw. Tekst og foto: VEGARD VELLE for praktiske tjenester ble utvidet til hele sektoren. Samtidig ønsker høyreflertallet i kommunen en annen representasjon i «Sammen for en bedre kommune» framfor dagens trepartssamarbeid mellom tillitsvalgte, politikere og administrasjonen. Maksimerer konflikten Moss er på vei til å privatisere og konkurranseutsette for ideologiens skyld. Det er ikke noe å spare på dette utover kuttene i ansattes pensjoner, påpekte Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundets ledelse i en appell til de streikende. Larsen lover at Fagforbundet Moss skal få all mulig støtte i den kampen de nå fører mot ideolo gisk basert konkurranse - utsetting. Vi stiller opp med både faglig og økonomisk støtte. Som normalt Ordfører Tage Pettersen (H) avviser at sakene kom opp under streiken fordi tillitsvalgte var avskåret fra å være med. KS støttet oss i at møtene kunne avvikles som normalt. Bystyret skal behandle disse sakene 18. juni, og kan drøftes med de tillitsvalgte, nå som streiken er over. Tekst: OLA TØMMERÅS og PER FLAKSTAD Fagbladet 6-7/2012 < 5
Siden sist Trakassering av streikende i Vardø Vardø kommune stengte barna til de streikende ute fra barnehagen. Det mener Forbundsadvokatene er usaklig. Den kommunale barnehagen i Vardø ble rammet av streik. Derfor var tre av fire avdelinger stengt. Barna fikk tilbud noen dager i uka etter et rulleringsprinsipp i den åpne avdelingen, men tilbudet ble fratatt barn med foreldre i streik. Vardø kommunes løsning for å utnytte kapasiteten bedre ved den streikerammede barnehagen i kommunen provoserte Fagforbundets streikende. Forskjellsbehandling Dette er en trakassering av ansatte i en lovlig konflikt. Kommunen møter den ved å skyve barna foran seg. Det er urettferdig overfor barna, mener streikeleder Torbjørn Leistad i Vardø. Foto: Fagforbundet Vardø Advokat Børge Benum ved Forbundsadvokatene har sendt brev til kommuneledelsen der han ber BARNEHAGESTRID: Vardø kommune stengte barna til de streikende ut av barnehagen. Her sitter Rolf Bakken (sittende), La Mai Kårvik og Dag Edvard Øvrevalle streikevakt utenfor Vardø barnehage. om en forklaring på denne praksisen. Dette er en klart usaklig forskjellsbehandling, som vanskelig kan tolkes som annet enn diskriminering på grunn av fagforeningstilhørighet, skriver han i brevet. Omprioritering Dette er en omprioritering slik at de med størst behov for barnehageplass skal få det, forklarte enhetsleder for grunnskole og barnehager i Vardø, Børge Martinussen til Fagbladet. Det er lettere å ha barn med på streikevakt enn på jobb i et sykehjem, argumenterte enhetsleder Martinussen. Tekst: OLA TØMMERÅS Ampert i Narvik Kommuneledelsen truet med å la være å betale ut feriepenger til de streikende. I tillegg stoppet utbetaling av sykepenger opp til langtidssykmeldte som ved en feil var tatt ut i streik. På Fagforbundets streikekontor i Narvik var stemningen både oppgitt og amper. Det er krigstemning her, men vi prøver å få til en dialog, sa hovedtillitsvalgt Sissel-Anne Clausen og leder Børre Liebeck mens det raste som verst. Selv om det er konflikt, må begge parter te seg og respektere spillereglene, mener Clausen. FORSVARLIG: Hovedtillitsvalgt Sissel-Anne Clausen og leder Børre Liebeck i Narvik syns de bor i Nordlands beste kommune, men overrasket over kommunens overdramatisering under streiken. Samme helgebemanning Ordføreren i Narvik gikk ut i mediene og sa at streiken førte til krise i kommunen. Sissel-Anne Clausen og Børre Liebeck ble overrasket, og de mente at streike uttaket var forsvarlig. Bemanningen på sykehjemmene var på samme nivå som i helger og sommerferier. Dispen sasjoner ble behandlet fortløpende, sa de. Andre overskrifter i lokalavisa var at Narvik kunne bli blomsterløs på grunn av manglende vanning. Fagforbundet fikk skylden for at blomster til 500.000 kroner kunne bli ødelagt, men vi ga dispensasjon til vanning, framholder de tillitsvalgte. Ikke fare for liv Det er ikke umiddelbar fare for liv i Narvik, men jeg er bekymret for helsebiten. Jeg er redd for at vi ikke får fulgt opp innbyggere med forverring i sykdomsbildet, sa ordfører Tore Nysæter (H) under streiken. I tillegg var han bekymret for de to tredelene som var igjen på jobb. I tillegg måtte en del holde seg hjemme siden skole og barnehager var stengt. Ordfører Nysæter mener det var et godt samarbeidsklima også under konflikten. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL 6 < Fagbladet 6-7/2012
Foto: Tore Skadal/Harstad Tidende PÅ PLASS: Streikevakter fra Fagforbundet Harstad hindret streikebryteri da hurtigrutene ankom havna. Aksjonerte i Harstad havn Hver morgen aksjonerte Fagforbundet i Harstad havn. Hurtigruten ble fortøyd til tross for at de som normalt gjør jobben var i streik. Første dag i streiken fortøyde et lokalt firma trossene som streikende ansatte har ansvaret for. Andre dag dro havnestyrets leder selv trossene. Deretter møtte Fagforbundet mannsterke opp på kaia. En morgen begynte hurtigrute - skipet Nordkapp å legge til, men avbrøt anløpet og stakk til havs. Kapteinen tok hintet, sa hovedtillitsvalgt Eva Granås. Hurtigruten valgte deretter å sette eget mannskap på land for å fortøye skipene. Det reagerte Berit Rustad i Fagforbundet Troms på. Dette er oppgaver våre medlemmer fra Fagforbundet har gjort for Hurtigruten i mange år, uttaler hun til Harstad Tidende. Fagforbundet Troms har flere spørsmål de vil ta opp med Harstad havn. OT < ARBEIDSTILSYNET PÅ TWITTER Arbeidstilsynet har opprettet en twitter-konto der de blant annet vil legge ut linker til nyheter om arbeidsmiljø, faktastoff fra nettsidene sine og aktuelle mediesaker. twitter.com/arbeidstilsynet < DISKRIMINERER ETTER UTSEENDE Åpenbare religiøse kjennetegn som skjegg og hijab er med på å minske jobbsjanser, viser en fersk rapport fra Amnesty International om diskrimi - nering av muslimer i Europa. < VIKARBYRÅENE VOKSER Vikarbyråene opplevde en vekst på hele ni prosent i fjor, men skandalerammede Adecco tapte markedsandeler til konkurrentene. < HØYRE VIL TVANGSSAMMENSLÅ Høyre åpner for å slå sammen kommuner med tvang, og vil at Stortinget skal tegne kommunekartet på nytt. Ordførere i distriktskommuner mener imidlertid at tvangssammenslåinger ikke kommer til å gi bedre kommunale tjenester. Adecco-ansatte får sikret pensjonen Fagforbundet og Adecco Helse har inngått en avtale som rydder opp i pensjonsrotet for medlemmer som arbeidet ved Adecco-drevne sykehjem. Adecco har innbetalt for lite til flere hundre ansattes pensjonskonti. Dette dreier seg om betydelige beløp, sier advokat Børge Benum i Fagforbundet. Gjennom avtalen forplikter Adecco Helse seg til å innbetale minst differansen mellom det som er betalt inn for lite og det som skulle ha vært skutt inn i pensjonsordningen. De som har fått for lite innbetalt i henhold til Adecco Helses egen pensjonsordning og i forhold til det regelverket foreskriver, ville ha tapt mange pensjonskroner hvis dette ikke hadde blitt ryddet opp i, sier forbundsadvokat Benum. Vi er fornøyd med få på plass denne avtalen med Fagforbundet og er glad for å kunne sette punktum i saken med dette, sier konsernsjef i Adecco Anders Øwre-Johnsen. Det er viktig for oss å ha god dialog med arbeidstakerforeningen, og gjennom hele denne prosessen har vi hatt et positivt klima og et godt samarbeid, mener konsernsjefen. Tekst: PER FLAKSTAD < FLERE PENSJONISTER BOR I UTLANDET I mars bodde 37.000 norske alderspensjonister i utlandet. Fra 2003 har andelen økt fra 3,4 prosent til 5,1. De fleste har bosatt seg i Sverige. < KARASJOK MÅTTE KUTTE BUDSJETTET Økonomien er trang i Finnmark-kommunen Karasjok. I mai måtte et enstemmig kommunestyre kutte i årets budsjett med nesten 17 millioner kroner. Fagbladet 6-7/2012 < 7
SPLITTES: Familien Gazul-Bahadori oppholder seg nå ulovlig i Norge. Av hensyn til barnet vil de ikke oppfølge utreiseplikten som tilsier at far sendes til Afghanistan og mor og datter til Moldova.
TEMA: Barn på flukt Norge vil splitte familien Gazul-Bahadori. Yalda (9) skal sendes til Moldova sammen med mamma. Pappa utvises til Afghanistan. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM Yaldas siste håp Siste håp for å unngå atskillelse, er å prøve vedtaket fra UNE (Utlendingsnemnda) for retten. Både under saksbehandlingen i UDI (Utlendingsdirektoratet) og anken i UNE ble innvandringspolitiske hensyn tillagt større vekt enn Yaldas rett til å leve sammen med faren sin. Det finner både Yalda, hennes foreldre og lokalsamfunnet i Tromsø urimelig. Sliten familie Etter flere år med søknader, ankebehandling og omgjøringsbegjæringer er både mor, far og datter slitne. Det er vanskelig å få sove om natta. De vet at politiet kan effektuere utvisningsvedtaket når som helst, og de kommer gjerne natterstid. Siden de fikk endelig avslag på asyl - søknaden 28. januar, har det vært stand i gågata i Tromsø hver eneste lørdag. Det har vært bilder av Yalda og faren hennes, underskriftskampanjer og innsamling av penger til rettssak. Barn på flukt 449 av asylsøkerbarna med avslag på opphold har bodd mer enn tre år i Norge 89 av disse har bodd mer enn fem år i landet. Noen er født i Norge. Den største gruppa av asylbarn er fra Russland, deretter følger Irak, Iran, Afghanistan og statsløse. 603 barn har bodd mindre enn tre år i landet. All eksponeringen i lokalsamfunnet er mye å bære for en niåring, men jeg ser ikke noe alternativ, sier pappa Abdul Jabar Bahadori. Jeg frykter en retur til Afghanistan, men først og fremst er jeg livredd for hvordan Maria og Yalda skal klare seg alene i Moldova. Yalda er et av 446 barn med lang botid i Norge som risikerer utsendelse, samtidig som regjeringen jobber med den lenge lovede stortingsmeldingen om barn på flukt. Samlet inn penger Ved årsskiftet var det 229 løpende rettssaker mot staten i saker der asylsøkere har fått endelig avslag. De fleste er realisert takket være lokale ildsjeler og idealistiske advokater som finner regler og politisk grunnlag for avslagene blodig urettferdig. I fjor kunne enkeltpersoner og familier puste ut etter rettskraftig dom i deres favør i < Fagbladet 6-7/2012 < 9
RING RUNDT FAMILIEN: Hver lørdag siden avslaget har støttegruppa aksjonert i gågata i Tromsø. De samler inn penger til rettssak. De samme ildsjelene hadde akkurat vunnet en sak, da de brettet opp ermene igjen. Foto: Ola Tømmerås totalt 22 saker. Enda flere fikk sine vedtak omgjort av UNE etter at advokatene hadde tatt ut stevning. Støttegruppa i Tromsø har fått inn om lag 100.000 kroner, som er beløpet de trenger for å bringe saken inn for tingretten. Fagforbundet Tromsø og representantskapet i Fagforbundet Troms er med på spleiselaget. Ønsker å bidra Mamma Maria Gazuls hjemland er Moldova. Pappa Abdul Jabar Bahadori flyktet fra Afghanistan for 17 år siden. Han traff Maria, men i det sterkt konservativt kristne landet aksepteres ikke ekteskap mellom muslimer og kristne. Abdul ble banket opp og knivstukket. De valgte å reise. Vi hadde ikke noen framtid i Moldova. Vi turte ikke å bli der sammen, forklarer Maria. Yalda ble født mens de ventet på svar på asylsøknad i Danmark. Det ble avslag. De forsøkte på nytt i Norge, der Yalda nå har levd det meste av sitt liv og vokst opp til å bli ei tromsøjente. Alt vi ønsker er en mulighet til å jobbe, bidra til samfunnet og oppdra vår datter sammen under trygge forhold, sier Abdul. Saken skal vinnes. Den må vinnes. Helge Hole, støttegruppa Ikke viktig nok Norske myndigheter vil utvise, til tross for at familien splittes. De sier at vi kan søke familiegjenforening i Moldova. Vet ikke norske myndigheter noen ting om Moldova, spør Maria. Skal vi oppnå familiegjenforening, må vi bruke store beløp på bestikkelser penger vi ikke har. Uansett ville ei framtid i Moldova være håpløs. De hater muslimer der, poengterer Maria. Maria innser at de bryter loven ved å oppholde seg i Norge etter endelig avslag med påfølgende utreiseplikt. Hun registrerer at de er nettopp blant de foreldrene som i debatten omtales som en slags kriminelle, de som skyver barna foran seg for å få opphold. De bryter utlendingsloven. De har ikke rett på beskyttelse. De har spekulert i å la barnet bli tilknyttet for å få opphold. Men skjønner de ikke at det er nettopp barnas beste som gjør at vi kjemper for å bli? spør Maria. Det blir brukt mot oss at vi har latt Yalda bli integrert. Hva skulle vi gjort? Skulle vi gjemt henne i en kjeller, spør Maria. Vi blir opprørt Helge Hole er opprørt og sint. Han leder støttegruppa for Yaldas familie. Ildsjeler i Tromsø hadde akkurat gått seirende ut i en 10 < Fagbladet 6-7/2012
TEMA: Barn på flukt MOR, FAR OG HUS: Yalda tegner sitt høyeste ønske. Mor, far og Yalda foran et hus i Tromsø. Tegningen ble til to kjempestore postkort som støttegruppa sendte justisminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg. Avgjort i retten Ved årsskiftet var det registrert 229 løpende saker mot staten ved UNE der asylsøkere har fått endelig avslag. I 2011 ble det rettskraftige dommer i 22 saker der asylantene fikk medhold og vedtak ble omgjort. Antallet som får sine vedtak omgjort etter at det er tatt ut stevning, er usikkert fordi flere av disse sakene kunne fått samme utfall på grunn av omgjøringsbegjæringer. Staten ved UNE fikk medhold av retten i 55 saker i fjor. Advokatforeningen har ført 39 saker på eget initiativ de siste tre åra. De har seiret i 25 av dem. Fem saker er under ankebehandling. De bestemmer skjebnen: UDI (Utlendingsdirektoratet) iverksetter regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk. UDI behandler alle typer søknader om asyl, innvandring og opphold i landet. UNE (Utlendingsnemnda) er et uavhengig forvaltningsorgan under Justis- og beredskapsdepartementet. De behandler alle klagesaker og begjæringer om å omgjøre vedtak. UNE behandlet i fjor 10.263 klagesaker og omgjøringsbegjæringer fra asylsøkere. rettssak for en kurdisk familie da de fikk høre om familien Gazul-Bahdori. De brettet opp ermene igjen. Saken skal vinnes. Den må vinnes. Det er ikke noe annet alternativ, fastslår Hole. Arbeidet blir stadig mer organisert. De samarbeider og deler erfaringer med andre støttegrupper. Målet er å vinne enkeltsaker i retten og sette fokus på lengeværende barn på flukt fram mot den varslede stortingsmeldinga. Vi kan ikke fortsette å ta mer hensyn til såkalt innvandringspolitikk enn til barna. Påstandene om at Norge blir frihavn for alle dersom barna får bli her med sine familier, er sludder, mener Hole. Det er absurd at det må en rettssak til for å bli hørt, istemmer Britt Ås, leder av Fagforbundet Troms. Hun er stadig på gata med bøsse for å samle inn penger til rettssaken. Over tusen barn Barna har ikke valgt sin skjebne. De er ofre for foreldrenes valg og myndighetenes politikk, sier Jon Ole Martinsen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). På konferansen «Barn på flukt» i mai la han fram oppdaterte tall på barn i Yaldas situasjon. Konferansen ble til på initiativ fra støttegruppene til Yalda i Tromsø og Nathan i Bergen. 1049 barn risikerer utsendelse fra riket. 449 av disse har vært i Norge i mer enn tre år, 89 mer enn fem år. De lengst værende i mer enn ti år. Noen er født i Norge. < Fagbladet 6-7/2012 < 11
Martinsen avviser at det er grunn til å frykte masseinnvandring om barnefamiliene med lengeværende barn får bli. I 2004 fikk 238 barn og 161 voksne i familier som hadde vært i landet i mer enn tre år amnesti og fikk bli. Asyltallene gikk ned de to påfølgende årene. Andre land i Europa gir amnesti til millioner som oppholder seg ulovlig der. I Norge har vi bare 449 lengeværende barn. Vi har ikke et problem, fastslo han. Prisgitt frivillige Advokat Arild Humlen overtok saken til Yalda og familien i mai. Han leder Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe. Aksjonsgruppa har vunnet 25 av 39 saker mot staten ved UNE. Fem saker er i ankeprosess. Rettssikkerheten er for dårlig. Medholdsprosenten sier noe om alle de sakene som aldri er kjørt for retten, mener Humlen. Asylsøkere får tilbud om seks timer fri rettshjelp. Det holder knapt til rettsmøtet. Advokater må i så fall gjøre alt for- og etterarbeid gratis, mener Humlen. Humlen skisserer tre punkter der han mener utlendings - forvaltningen ikke er god nok: Generell mangel på grundighet. Det er ingen kontradiksjon, det vil si avveiing for og imot, slik det er i en domstol. Det er for dårlig kunnskap om inter - nasjonale rettsforpliktelser. Hennes høyeste ønske Til daglig er Yalda elev i 4. klasse på Gyllenborg skole i Tromsø. Hun har levd hele livet i Norden, og til sammen sju år i Norge. På spørsmålet om hvordan hun ser på framtida, svarer hun: Jeg er redd for å miste han pappa. Jeg ønsker at jeg, ho mamma og han pappa skal få bli i Norge sammen. Asylbarna stadig til debatt Stortingsmeldinga om barn på flukt er utsatt til høsten, og blir altså mer enn ett år forsinket. I juni ble det kjent at meldinga ikke endrer lov eller forskrift, men politikerne presiserer at deres intensjon er at barns tilknytning til riket skal vektlegges. UNEs direktør, Terje Sjegge - stad, er imidlertid urokkelig i sin tolkning av lovverket. Han fastslår overfor NRK at UNE ikke endrer praksis før en eventuell lovendring. Vant 25 av 39 saker Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe har hittil tatt 39 saker på idealistisk basis. I 25 saker har asylsøkeren fått sitt avslag omgjort. Fem saker er per i dag under ankebehandling. I ni saker har staten ved UNE fått medhold av domstolen. Sakene gjelder både enkeltpersoner og familier. I omtrent halvparten av sakene er det gjort en ny og annen vurdering av beskyttelsesbehov. De øvrige har fått omgjort vedtak av menneskelige hensyn. Se oversikt over sakene her: http://tiny.cc/hajdfw Et fattighus, dr Per Bertelsen leder Veumalleen asylmottak i Fredrikstad. Han ser daglig fortvilelse og knuste drømmer mennesker som knekkes psykisk. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: CHRISTINE HEIM Det bor 152 personer i bygningene som tidligere var psykiatrisk klinikk i Fredrikstad. Det er et fargerikt internasjonalt miljø. De kommer fra 17 land; 42 av dem er barn under 18 år. Menneskene som fyller de gamle og enkle rommene representerer hele spekteret av asylantsituasjoner: Færre enn halvparten er i en søkeprosess. Hele 53 personer har fått endelig avslag. De kan bli tvangsutsendt når som helst. Andre venter på bo - setting. Oppretter fattighus Norsk Folkehjelp er operatør for mottaket på Veum i Fredrikstad. Bertelsen har vært leder for mottaket i ti år. Han har fulgt søkeprosessen til alle slags familier og enkelt personer. Behandlingen av disse asyl søkerne er statlig terror. Per Bertelsen, mottaksleder Det var kraftig kost da han beskrev asylmottakene på «Barn på flukt»-konferansen i Oslo i mai. Beskrivelsen var vel gjennomtenkt, forsikrer Bertelsen når han tar imot oss på Veum. Han kaller mottaket for fattighus, og behandlingen av disse asylsøkerne for statlig terror. Må være nøkternt Norsk Folkehjelp driver 9 av landets 128 mottak. Vi jobber blant annet for å få på plass en verdig minstestandard på mottakene, opplyser han. Han viser til at kravet til standard i anbudskonkurransene, er at den skal være nøktern. Hvert fjerde år er det nytt anbud. Vi konkurrerer om arbeidsplassen vår. Mottak blir nedlagt og asylantfamilier revet opp og sendt av gårde, alt etter hvem som vinner, sier han. 12 < Fagbladet 6-7/2012
TEMA: Barn på flukt evet av private på vegne av staten TIL VESTBREDDEN: Familien Batran reiser frivillig. Så snart papirer og billetter er i orden, drar vi til Jordan og så hjem til Vestbredden. Situasjonen for vår del er endret hjemme, forteller far Ahmad Batran, her med mor Wafaa Batran og døtrene Dariu og Azhar samt babyen Ibrahim. Familien har vært på flukt i ett år. Etter avslag Skattekort inndras. Arbeidsgivere som likevel lar asylanten jobbe, risikerer store bøter. Asylanten blir henvist til å leve på tilskudd fra staten. Satsene er 1800 kroner per måned for en voksen person med egen husholdning. Asylanten har kun rett på helsetjenester i akutte tilfeller. Utsending skjer fortrinnsvis på natt eller tidlig morgen mens familiene er samlet. Se oversikt over alle støttegruppene på www.fagbladet.no. Statlig terror Et mottak er ikke et sted å bli boende, mener Bertelsen. Like fullt klamrer mange seg fast. Som oftest bare for å bli vekket en natt av politiet, videresendt til transittmottak og deportert. Det er traumatisk for barn å bli vekket tidlig om morgenen mens foreldrene blir påført håndjern, sier Bertelsen. Etter avslag blir friske og arbeidsføre mennesker fratatt skattekort og nektet å jobbe. De må leve på tilskudd, og tilskuddet halveres. Et voksent menneske med egen husholdning får 1800 kroner måneden å leve av. Det virker som om staten mener de returnerer om de bare får mindre mat, sier han. Ikke en trussel Han understreker at verken han eller Norsk Folkehjelp vil ha automatikk i å få asyl i landet. Det skal være grunnlag for asyl før det innvilges. Men FNs barnekonvensjon sier også at barns beste skal være et grunnleggende hensyn. Da blir det helt feil at barn som har bodd her i årevis og har sterk tilknytning til riket, deporteres. Disse barna er ingen trussel mot asylinstituttet, sier han. FATTIGHUS: Per Bertelsen har drevet asylmottak i ti år. Et statlig fattighus, er hans beskrivelse av mottakene. Fagbladet 6-7/2012 < 13
TARIFF 2012 Takker for innsatsen Den viktigste årsaken til at vi fikk et akseptabelt resultat, er innsatsen til medlemmene som har vært ute i streik, sa forhandlingsleder Jan Davidsen etter at kommuneoppgjøret var i mål. Tekst: PER FLAKSTAD Uten en samlet og velorganisert medlemsmasse i ryggen, ville vi aldri klart å få i havn et helhetlig oppgjør, fortsatte Davidsen. Han mener årets resultat i kommune - sektoren sikrer de ansatte en god lønnsutvikling og ryddige arbeidsforhold. Streiken viste at Fagforbundet er godt smurt i alle ledd. Alt gikk på skinner fra dag én. Streiket i 13 dager For andre gang på to år endte kommuneoppgjøret i streik. Konflikten varte i 13 dager før kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS og arbeidstakerorganisasjonene aksepterte forslaget til løsning som mekler Reidun Wallevik hos riksmekleren la fram om ettermiddagen 5. juni. Forhandlingsleder Jan Davidsen er sterkt kritisk til måten dette oppgjøret ble gjennomført på. Etter hans mening var kommunestreiken unødvendig, og et resultat av at KS aldri la fram noe tilbud med en økonomisk ramme, selv seks timer etter meklingsfristen. Vi hadde varslet streik fra klokka seks om morgenen, og det må vi nesten forvente at arbeidsgiversiden forholder seg til, sier Davidsen. Nå varsler han en gjennomgang av årets oppgjør. Flere i konflikt Også i statsoppgjøret ble det meklingsbrudd og streik i ni dager før LO Stat aksepterte et forslag til løsning. Da Fagbladet gikk i trykken, var Unio stat fortsatt i streik. Partene i Oslo-oppgjøret fortsatte å mekle på overtid i flere døgn. Til slutt la mekler Geir Engebretsen fram et forslag som Fagforbundet og Akademikerne anbefalte, mens YS, Unio og de tre LO-forbundene FO, Musikernes Fellesorganisasjon og Skolenes Landsforbund sa nei til, og gikk ut i streik. Den ble avsluttet 6. juni. Fagforbundet Oslo fikk kritikk for å ha TAKKNEMLIG: Forhandlingsleder Jan Davidsen mener det ikke hadde vært mulig å få et akseptabelt resultat uten en samlet organisasjon av entusiastiske medlemmer i ryggen. godtatt resultatet, men nestleder Roger Dehlin forsvarer beslutningen med at dette var et lavlønnsoppgjør med en god sosial profil og gode tiltak for arbeidet med retten til hele stillinger. Foto: Ola Tømmerås Lønnsløft for bussjåførene Bussjåførene måtte også gjennom en lang meklingsrunde. Nesten tolv timer på overtid kom partene 22. mai fram til en avtale som ifølge Fagforbundet, Transportarbeiderforbundet, Jernbaneforbundet og Yrkestrafikkforbundet styrker bussbransjeavtalen som ble forhandlet fram som en felles avtale for bransjen i 2007. Også Nettbusssjåførene fikk et tilsvarende resultat i den samme meklingen. Tidligere har blant andre frisørene og sporveisansatte kommet i mål med tillegg omtrent som i det sentrale oppgjøret i industrien. 14 < Fagbladet 6-7/2012
Minst 12.000 til alle i kommunene Foto: Tor Arne Johannessen STREIKETOG: Gatene i Haugesund ble trange da streiketoget gikk fredag 1. juni. Disse oppgjørene er ikke ferdige 11. og 15. juni: Forhandlinger PBL Private Barnehagers Landsforbund. 12. juni: Forhandlingsstart HUK-området, institusjoner innenfor helse, utdanning og kultur som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. 14. juni: Forhandlingsstart pleie- og omsorgsoverenskomsten med NHO. 18. juni: Forhandlingsstart KA Kirkens Arbeidsgiverforening. Uke 24: Forhandlingsstart Spekter Helse, A2-oppgjøret. August: Brudd 6. juni i forhandlingene om ny energiavtale for de kommunale energiverkene. Mekling til høsten. Vi er fornøyd med resultatet, særlig med de økonomiske tilleggene, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommunes forhandlingssammen - slutning. Det er et helhetlig resultat. Alle grupper blir løftet, og det tas hensyn til både kompetanse, lederskap og utdanning. Dette er det viktigste i kommuneoppgjøret: Generelt tillegg på 2,7 prosent, minimum 12.000 kroner til alle. Minstelønnssatsene økes med mellom 15.300 og 25.100 kroner. Ubekvemstillegget lørdag og søndag økes fra 35 til 50 kroner per time. Minstelønna for ufaglærte uten ansiennitet økes fra 246.800 til 262.100 kroner. Stillinger med krav om høgskoleutdanning går opp med 22.000 kroner til minimum 350.900 kroner. Arbeidstakere med 20 års ansiennitet skal etter 6. juni ha ei grunnlønn på minimum 338.300 kroner i året. Lokal pott på 1,2 prosent. Likebehandling av innleide vikarer, tilsvarende resultatet i statsoppgjøret. NEI TAKK: KS tilbyr oss spikersuppe, men den sier vi nei takk til, sa lederen i Fagforbundet Lillehammer, Helge Galtrud, under en av streikemarkeringene i byen. Foto: Wenche Skjønberg < Fagbladet 6-7/2012 < 15
TARIFF 2012 Nesten industrilønn for bussjåførene Foto: Vegard Holm Flertallet i Fagforbundets forhandlingsdele - gasjon anbefalte forslaget, mens et mindre - tall mente det var for dårlig. Totalt sett må vi si oss fornøyd, sier leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen, selv om han er skuffet over at det ikke var mulig å få utvidet tidspunktene for helgetillegg til å gjelde fra fredag kveld til mandag morgen. Det eneste de oppnådde er at sjåfører i nye anbud nå får helgetillegg fra klokka 6 på lørdager i stedet for fra klokka 15. Dette er det viktigste i oppgjøret i bussektoren: Gjennomsnittslønna øker med opp mot 21.000 kroner fra 1. april. Fagbrevtillegget øker til 17.550 kroner fra 1. april. Etterslepstillegg på 2 kroner i timen fra 1. desember. Reguleringstillegg på 3 kroner i timen i tillegg til resultatet i mellomoppgjøret neste år. Kompetansemodellen i bussbransjeavtalen er omgjort. De ulike modellene skal fortsatt gi økonomisk uttelling og lede fram til fagbrev. Sjåførene er nå oppe i 97 prosent av industriarbeiderlønn, og muligheten for ytterligere å korte ned avstanden er til stede i kommende oppgjør, i første rekke fordi resultatet inneholder en reguleringsbestemmelse med konfliktrett som skal LØNNSLØFT: Jon H. Stordrange fra NHO Transport. Ved bordet f.v. Stein Guldbrandsen fra Fagforbundet, Kjell Atle Brunborg fra Jernbaneforbundet og Roger Hansen fra Transportarbeiderforbundet. bidra til at sjåførlønningene holder følge med industrien også mellom hovedoppgjørene. Minimum 10.750 i Oslo Vi sikret økt kjøpekraft for våre medlemmer og styrket rettighetene deres gjennom avtaleverket. Ikke minst har vi I MÅL: Leder i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden styrket (t.v.), og forhandlingsleder Anne Green Nilsen god - helgetilleggene, et tok mekler Geir Engebretsens forslag til løsning. viktig bidrag for å få flere heltidsansatte, sier lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. Dette er det viktigste i Oslo-oppgjøret: Tillegg fra 1. mai på minimum 10.750 kroner. Fra lønnstrinn 30 gis et tillegg på 2,78 prosent. For de lavest lønte betyr dette et tillegg på 3,5 prosent. I tillegg er det satt av 216 millioner kroner, eller 0,7 prosent av lønnsmassen, til lokale forhandlinger. Dersom partene er enige om at tariffoppgjøret i staten har en høyere økonomisk ramme enn oppgjøret i Oslo, vil det overskytende bli lagt til den potten som er avsatt til lokale forhandlinger. Foto: Monica Schanche Generelt tillegg på 12.000 i staten Vi er glad for å være i havn med et godt resultat. Ingen får mindre enn 12.000 kroner i året, og mange får mer, sier forhandlingsleder Tone Rønoldtangen i LO Stat. Oppgjøret gjelder rundt 1400 av Fagforbundets medlemmer, blant andre prester, miljøarbeidere, miljøterapeuter, ledere, kontoransatte og saksbehandlere i det statlige barnevernet. Dette er det viktigste i statsoppgjøret: Generelt tillegg på 12.000 kroner opp til lønnstrinn 55, deretter 2,7 prosent fra lønnstrinn 56 til 101. Det er satt av penger til sentrale tiltak som har en tydelig likelønnsprofil, med virkning fra 1. juli. Det er avsatt en pott på 1 pro - sent til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. september. Partene skal se på lønnsutviklingen i industrien, og justere Forhandlingsleder i LO Stat Tone Rønoldtangen. lønnstillegget til neste år hvis det viser seg at statsansatte blir hengende etter. Partene har også avtalt at innleide vikarer og fast ansatte skal likebehandles, på samme måte som det er avtalt i industrien. Foto: Scanpix 16 < Fagbladet 6-7/2012
Alle priser nå med FRI FRAKT! Den ekstremt støt dempende GRETE WAITZ SÅLEN i alle modeller! 1.150,- Art 213 Koboltblå. Str. 36-42. Finnes også i sort og lilla. 799,- 1.150,- 799,- OBS! Fri retur. Bestill nå! www.footcare.no Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no Art 401 Orange. Str. 36-41. Finnes også i beige og flower. Art 211 Lilla. Str. 36-42. Finnes også i sort og hvit. Art 541 Sort. Str. 36-42. Foot Care as Pb 75 1471 Lørenskog Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!
30 medarbeidere er sparket eller har sluttet de siste to tre årene på døgninstitusjonen Parat Omsorg AS. Eieren er en tidligere eiendomsspekulant som skifteretten har ilagt flere konkurskarantener de siste årene. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK For Fagbladet begynner denne saken som en tilsynelatende ganske vanlig sak: Et medlem trenger hjelp til å få utbetalt lønn og feriepenger. Etter hvert dukker det opp den ene underlige historien etter den andre. Etter intervjuer med mange av de tidligere ansatte, danner det seg et bilde av en bedrift som er uten kontroll. Betalt av det offentlige. Eiendomsspekulant I Brønnøysundregisteret står Øyvind Horn - næss oppført som eier, styreleder og daglig leder i Parat Omsorg AS i Nedre Eiker. Hornnæss har flere konkurskarantener bak seg, ble knyttet til rettslige krangler om forsvunne Munch-bilder og skippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikk trøbbel med. I fjor fikk han en knusende dom i tingretten i forhold til sin næringsdrift, og han er nylig innkalt i forliksrådet på grunn av manglende utbetaling av lønn til ansatte. Fagbladet har ringt Øyvind Hornnæss gjentatte ganger uten å få kontakt. Historien om et oppkjøp Historien om Parat Omsorg AS begynner i 2009 da eiendomsspekulanten Øyvind Hornnæss kjøpte bygningene til institusjonen Tunvoll utenfor Drammen. Etter hvert overtok han også driften med bemanning, ledelse og pasienter. Dette er pasienter som det offentlige har ansvaret for, og betaler millioner for. Det er krevende pasienter, noen trenger tett oppfølging. Flere er alvorlig syke, noen med psykiske lidelser, ofte kombinert med rusproblemer. I skrivende stund bor seks pasienter fra ulike bydeler i Oslo og kommuner på østlandsområdet på institusjonen. Medarbeidere forsvinner Etter at Hornnæss kjøpte institusjonen, blir den daværende ledelsen raskt skiftet ut, angivelig på grunn av samarbeidsproblemer. Parat Omsorg søker og får inn nye, faglige ledere. Men ingen blir lenge. Flere slutter i løpet av uker eller noen måneder. Noen går på dagen. Ikke bare ledere har sluttet. Når Fagbladet ringer den lange listen av tidligere medarbeidere, skjer det samme gang på gang. 18 < Fagbladet 6-7/2012
Tilsynslegen trakk seg Jeg kunne ikke akseptere måten Parat Omsorg behandlet de ansatte og pasientene på da de kjøpte opp institusjonen, sier tidligere tilsynslege Arnhild Flikke. Flikke var i flere år tilsynslege på institusjonen Tunvoll som ble kjøpt av Parat Omsorg AS. Opprørt Etter overtakelsen ble mange av de best kvalifiserte ansatte sagt opp, eller sluttet. Pasientene mistet der - med noen av de viktigste personene i livene sine, sier Flikke. Hun innrømmer at hun var veldig opprørt over måten Parat Omsorg gjennomførte overtakelsen på. Flikke berømmer arbeidet det tidligere personalet på Tunvoll hadde gjort i forhold til pasientene. Anbudskarusell Flikke hadde ikke inntrykk av at det var pasientenes beste som lå til grunn for at Parat Omsorg byttet ut personalet. Jeg fikk inntrykk av at det var økonomiske drivkrefter og tanke om å vinne anbud. Jeg kunne ikke stå inne for at det ble gjort uten skik - kelig faglig vurdering. Mangler tilsynslege Flikke veiledet personalet på Tunvoll jevnlig. Så vidt hun vet, har det ikke vært en fungerende tilsynslege ved institusjonen etter at Parat overtok. Inntil midten av mai i år sto lege Selma Al-Hellali oppført som tilsyn s - lege på Parat Omsorgs nettsider. Det har hun ikke vært klar over. Hun sier hun ikke har vært ansatt som tilsynslege, men har vært fastlege for noen av pasientene og vært tilkalt i akuttsituasjoner og ved behov. Nylig var det snakk om en fast - ere tilknytning, men det har jeg ut ifra den faglige personellsituasjonen ved institusjonen sagt fra meg, bekrefter Al-Hellali. Legens navn og henvisninger til medarbeidere med faglig bakgrunn ble fjernet fra nettsidene etter at Fagbladet begynte å undersøke saken. Raske innpust og svar om at den ubehagelige perioden har de lagt bak seg. Flere ber om tenkepause, om de kan ringe tilbake. Ubehagelig personalpolitikk Tross tydelig ubehag, ringer de tilbake. De vil være anonyme, men bekrefter at de sluttet fordi de verken faglig, etisk eller i forhold til personalbehandlingen kunne fortsette i jobben. Tidligere ansatte beskriver en arbeidsplass med mange rykter og beskyldninger som det er vanskelig å renvaske seg fra. Om varsler om avviksmeldinger i forhold til behandlingen av pasienter som ikke blir fulgt opp. «Det handlet om å vinne anbud.» «Det var en markedstenkning som var uforenelig med pasientbehandling.» «Total mangel på langsiktig personalpolitikk.» Alle ønsker at noen skal sette søkelys på driften av institusjonen, men ingen orker å stå fram. Hvem er ledelsen? I Brønnøysund-registeret står Parat Omsorg oppført med fire fem ansatte. Men det er en overdrivelse. Fagbladet ber om intervju med Jens Petersen, som står som administrativ leder for Parat Omsorg AS i anbudspapirer og i informasjonsbrev til medarbeiderne. Han henviser PARAT OMSORG AS oss til institusjonsleder Eier, styreleder og daglig leder er Therese Offerdahl. Der får vi vite at dette er hennes siste arbeidsdag, og at det ikke er ansatt noen ny Øyvind Hornnæss. Skifteretten har ilagt Hornnæss flere konkurskarantener. Han knyttes til de falske skipper - sertifikatene i Sverige, som bl. a. leder. Kjell Inge Røkke var innblandet i. Hvem leder da institusjonen i morgen når du har Han fikk en tingrettsdom for forretningsdriften sin i 2011. sluttet? Dommen er anket av Hornnæss. Det er Jens Petersen, svarer Offerdahl. Han er innkalt i forliksrådet på grunn av manglende utbetaling Hun svarer på noen av lønn. spørsmål, men henviser stadig til Jens Petersen for å få svar på. Hvor er ledelsen? Vi ringer igjen til Petersen, som benekter at han er fungerende daglig leder og viser til at han ikke har noen kontrakt. Vil det si at det for tiden ikke er noen leder av Parat Omsorg? Vi har en som leder boenheten, men hun er sykmeldt. Er kommunene og bydelene informert om situasjonen? Jeg har ikke tenkt å uttale meg til deg. Du må snakke med styret, sier Petersen, og legger på. Institusjonslederen har sluttet. Petersen nekter for at han har den daglige ledelsen, enda han underskrev brev der han titulerte seg som administrativ leder så sent som i slutten av mars i år. Eier og styreleder Øyvind Hornnæss er som sunket i jorden. Igjen på institusjonen utenfor Drammen, sitter seks pasienter, noen av dem alvorlig syke. Ukjent for de betalende kommunene Fagbladet har kontaktet noen av bydelene og kommunene som betaler for pasientene. For dem er dette urovekkende opplysninger. Fagbladet går i trykken før de har rukket å få undersøkt saken. Følg saken på fagbladet.no Fagbladet 6-7/2012 < 19
Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK Hun har snilt smil, mild stemme og er flink til å snakke med barn. Men det nye barneombudet kan også bli sint og heve stemmen når det trengs. Barnas våpendrager Anne Lindboe Alder: 40 år Familie: Gift, tre barn (2, 8 og 10 år) Yrke: Barnelege. Doktorgradstipendiat ved Rettsmedisinsk institutt. Aktuell som: Nytt barneombud. Når Anne Lindboe har en ekstra tøff dag på jobben, obduserer hun først et lite barn som er mishandlet til døde. Så tar hun trikken ned til Barnehuset i Oslo sentrum og undersøker barn som har vært utsatt for alvorlige overgrep fra sine nærmeste. Slike dager er det umulig å legge jobben bak seg på den korte veien hjem til Ullevål hageby, mannen og de tre barna. Da hender det hun må stenge seg inne på soverommet og gråte noen minutter for seg selv. Selv om jeg er lege og har jobbet med dette i mange år, er jeg ikke laget av stein. Noen klarer å bygge opp en forsvarsmekanisme rundt seg selv, men jeg er nok ikke blant de tøffeste der, sier Anne Lindboe. Jeg tar med meg disse barna hjem. Jeg blir trist og tungsindig, samtidig som det vekker et veldig sinne og engasjement i meg. Et engasjement jeg kan bruke til å gjøre noe positivt. Nå tar hun barna, sinnet og engasjementet med seg til jobben som barneombud. 25. juni overtar hun stolen til Reidar Hjermann, som har sittet i åtte år, fordi rotet rundt ansettelsen av nytt barneombud i 2007 gjorde et skifte umulig. Denne gangen har både et rekrutteringsbyrå og et barnepanel vært med på utvelgelsen. Barnelegen og lærerdatteren Anne Lindboe fra Re i Vestfold er et ubeskrevet blad i mediesammenheng, og så langt har ikke pressen klart å avdekke noen skjulte, politiske kontakter. Hun møtte minister Inga Marte Thorkildsen for første gang på jobb som lege på Barnehuset noen dager før utnevnelsen. Ingen ba henne søke jobben, det bestemte hun seg for på egenhånd. Dette er selve drømmejobben for meg. Å kunne jobbe for barns rettigheter på et høyere nivå og samtidig ha kontakt med barn og unge i det daglige arbeidet, er en unik kombinasjon. I Norge fins det én slik jobb, og det er seks år mellom hver gang den blir ledig. Så selv om det passet litt dårlig å avbryte doktorgradsarbeidet, måtte jeg bare slå til. Hun smiler mye, det nye barneombudet. Selv når hun snakker om de bitte små, døde babyene hun undersøker i jakten på en løsning på krybbedødgåten, og øynene blir litt våte, kommer det et mildt smil over munnen. Kanskje hun gjør det for ikke å bli overmannet av tungsinn. Eller kanskje hun rett og slett er en som smiler mye. Det var i alle fall en av tingene de pekte som på positivt ved henne, de ti barna som satt i barne - panelet og var med på å velge henne. Blid, snill og flink til å snakke med barn. Det var skussmålet hun fikk. Barnetekket oppdaget Anne Lindboe da hun hadde praksis på barneavdeling under studiene. Hun hadde lett for å oppnå kontakt med barna, og de var ikke redde for henne slik de ofte var for leger i hvite frakker. I dag praktiserer Lindboe som barnelege 20 < Fagbladet 6-7/2012