Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune

of 8 Overvåkning av småvassdrag i Larvik kommune Farriselva november 2000 Robert Svendsen 2001 Resultat og prosjektevaluering 2000 og 2001 Innholdsfortegnelse

of 8 Målsetning * Varighet og tidspunkt * Metode, utstyr og analyse * Økonomi * Undersøkte lokaliteter * Resultat * Tolkning av resultater * Konklusjon * Prosjektvurdering * Mål oppnåelse * Videre arbeide, utvikling av tiltaksplan * Fremtidig forvaltning av vassdrag, fremtidens krav til dokumentasjon * Nasjonale og internasjonale føringer * Kommunens rolle i forvaltningen av vassdrag * Litteratur * Målsetning Periodisk dokumentasjon av viktige vannparametere i småvassdrag som grunnlag for vassdragsforvaltning, herunder arbeidet med å opprettholde et rikt biologisk mangfold. Varighet og tidspunkt År 2000 År 2001 Uke 18 og 19 Uke 23 og 24 Uke 30 og 31 Uke 32 og 33 Tabell 1. Prøvetakningstidspunkt i år 2000 og 2001 Overvåkningen er et prøveprosjekt i perioden 2000 til 2001. Videre overvåkning besluttes etter en evaluering i Miljøforum og til mulig oppstartet "Overvåkningsplan for vannforekomster i Vestfold" i regi av Fylkesmannen i Vestfold. Metode, utstyr og analyse Prøvetaking på definerte punkter i utvalgte vassdrag.

of 8 Vannprøver og målinger tas midt i bekken, 0,2-0,5m under overflaten. Vannprøve tas med prøveflaske 500ml på teleskopstang. Prøvene konserveres og analyseres ved NMT-laboratoriet Larvik og Lardal. Alle vannprøver analyseres for: Nitrogen (tot.n μ g/l) Fosfor (tot.p mg/l) Totalt organisk karbon (TOC mg C/l) Turbiditet (FTU) Vannprøvene tatt i vassdragets nederste prøvepunkt analyseres i tillegg for: Tarmbakterier (TKB 44 o MF antall/100ml). Tarmbakterier (TKB 37 o MF antall/100ml). Analysemetoden for tarmbakterier har blitt forandret fra 2000 til 2001. Resultatene i 2000 var så entydig høye at det ble tatt i bruk en bedre metode for analyse på tarmbakterier. Det gjør sammenstilling av denne parameteren over de to årene vanskelig. Økonomi Kostnader ved prøvetakingen. Økte kostnader i 2001 skyldes økt antall prøvetakingspunkter og en mer kostbar og omfattende analyse på TKB. Prøveperiode Kostnad pr. år 2000 Kr. 16204.- 2001 Kr. 30636.- Sum Kr. 46840.- Tabell 2. Kostnader for prøvetaking. Pris er eksklusive mva og rabatt. Undersøkte lokaliteter Vassdrag Hemsvassdraget Hemsvassdraget Hemsvassdraget Hemsvassdraget Bjønnesvassdraget Bjønnesvassdraget Bjønnesvassdraget Neselva Neselva Neselva Farriselva Farriselva Lokalitet Hemsbrua, før samløp Istreelva/Syrristvei Istrelva/Skalleberg Vittersøbekken Kaupangveien/Bjønnes Guribekken/Oppstrøms Valbybrekka Neselva ved riksvei Vei til Hågan Djupedal Mølla Knappenålsbekken

of 8 Foldvikbekken Foldvikbekken Bergselva Bergselva Bergselva Møllebekken* Rødbergbekken* Jordfallbekken* Agnesbekken* Stretrebekken* Barkevikselva* Kloppa ved kyststien Kryss FV58/RV301 FV55/Gusland Camping RV301/Berg steinkirke Sanniveien Møllebekken Rødberg v/stranda Jordfallbekken v/ stranda Agnesbekken v/kloppe Stretre v/ stranda Barkevik v/ kyststi Tabell 3. Oversikt over vassdrag og prøvepunkter. Lokaliteter merket med * eksisterer kun prøver fra 2001. Resultat Resultatet er aritmetisk middelverdi av alle fire prøvetakingene. Tilstandsklassen i tabellene er i henhold til tabell 5. Klassifisering av tilstand (Veileder 97:04 SFT), der klassene med farger har denne betydningen: Tabell 4. Tegnforklaring til Tilstandsklasse SFT Veileder 97:04 Prøveresultater for år 2000 Vassdrag Lokalitet O2 % N micro g/l P micro g/l TOC * TKB 44 100 ml Hemsvassdraget Hemsbrua, før samløp 65,975 4300 210 9,1 Hemsvassdraget Istreelva/Syrristvei 85,3 4300 110 7,2 Hemsvassdraget Istrelva/Skalleberg 84,4 4700 102,5 8,85 Hemsvassdraget Vittersøbekken 94 3650 80 7,2 Bjønnesvassdraget Kaupangveien/Bjønnes 89,75 6000 130 7,2 >150 Bjønnesvassdraget Guribekken/Oppstrøms 81,6 6050 230 7,75 Bjønnesvassdraget Valbybrekka 86,6 3800 95,5 8,5 Neselva Neselva ved riksvei 96,61 935 42,5 6,65 >150 Neselva Vei til Hågan 96,35 695 24 7,1 Neselva Djupedal 100,6 610 16,75 4,85 Farriselva Mølla 78,7 925 60,5 7 Farriselva Knappenålsbekken 98,1 4700 380 8,15 >150 Foldvikbekken Kloppa ved kyststien 89 5700 65,5 6,15 >150 Foldvikbekken Kryss FV58/RV301 88,4 6150 201 6,05 Bergselva FV55/Gusland Camping 87,7 1195 17 4,4 >150 Bergselva RV301/Berg steinkirke 94,2 1200 13 4,1 Bergselva Sanniveien 99,8 635 6,75 4

of 8 * Analysemetode for TKB har maksimalt utslag på 150 ant/100ml. Tabell 5. Analyseresultater plassert etter tilstandsklasser etter SFT veileder 1997:04 Prøveresultater for år 2001 Vassdrag Sted N micro/l P micro/l TOC mg/l FTU * TKB44 ant/100ml Hemsvassdraget Hemsbrua, før samløp 3125 118,5 7,125 21,975 20 Hemsvassdraget Istreelva/Syrristvei 4200 110,75 7,675 21,975 Hemsvassdraget Istrelva/Skalleberg 4400 107,5 7,75 20,475 Hemsvassdraget Vittersøbekken 3975 130 7,875 25,5 Bjønnesvassdraget Kaupangveien/Bjønnes 6675 207,5 7,675 11,5 >1 Bjønnesvassdraget Guribekken/Oppstrøms 7000 167,5 7,8 10,475 Bjønnesvassdraget Valbybrekka 3405 125,5 8,2 7,025 Neselva Neselva ved riksvei 1330 30,75 4,625 9 >1 Neselva Vei til Hågan 865 25,5 5,525 5,325 Neselva Djupedal 585 14 3,8 3,725 Farriselva Mølla 665 26,25 5,125 3,85 Farriselva Knappenålsbekken 1237,5 87,5 6,6 4,975 1 Foldvikbekken Kloppa ved kyststien 4225 108,75 6,875 11,85 1 Foldvikbekken Kryss FV58/RV301 4175 131,75 6,4 28,2 Bergselva FV55/Gusland Camping 1950 71,25 5,025 17,225 Bergselva RV301/Berg steinkirke 1800 70,25 4,975 20,175 Bergselva Sanniveien 1180 170,625 5,4 38,1 Møllebekken Møllebekken 5350 324,75 6,55 14,975 Rødbergbekken Rødberg v/stranda 4100 242,25 8,25 9,525 1 Jordfallbekken Jordfallbekken v/ stranda 1005 115 6,675 43,275 Agnesbekken Agnesbekken v/kloppe 2375 102,75 11,45 11,8 Stretrebekken Stretre v/ stranda 7125 63,5 9,2 5,975 Barkevikselva Barkevik v/ kyststi 900 13 5,95 1,675 18 * Analysemetode for TKB har maksimalt utslag på 1600 ant/100ml. Tabell 6. Analyseresultater plassert etter tilstandsklasser etter SFT veileder 1997:04 Resultater og resultatbehandling Måleresultater blir lagt inn i regneark -EXCEL, og koblet mot tema som geografisk plasserer bekkene i GIS-programmet ArcView. Tidligere målinger blir samlet og fremstilt på samme måte. Agregerte resultater oppsummeres i notat for hver måleperiode. Resultatet blir tolket og presentert med utgangspunkt i "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" (Veileder 97:04 SFT). Resultatene sees også i sammenheng med forvaltning av anadrome laksefisk og andre forekomster av sårbare arter, eksempelvis elvemusling Margaritifera margaritifera. Nedbørsmengder i prøveperioden Sammenligninger av prøveresultatene må sees i sammenheng av nedbørsmengden 14 dager før prøveperioden. På denne måten kan man se sammenhengen mellom nedbørsmengde og analyseresultater. Ved store nedbørsmengder før prøveperioden vil en høyere vannføring i

of 8 vassdraget muligens føre til lavere innehold av målte parametre i analysene på grunn av fortynning. Motsatt kan resultatene få forhøyede verdier ved høyere nedbør på grunn av utspylingseffekt, økt avrenning og overløp. På denne måten kan forurensningsgraden øke ved høyere vannføring. Periode vår 2001 Millimeter nedbør SUM uke 22 7,5 SUM uke 23 21,8 SUM uke 24 0,0 Totalt i prøveperioden Periode høst 2001 29,3 Millimeter nedbør SUM uke 31 35,5 SUM uke 32 54,3 SUM uke 33 9,4 Totalt i prøveperioden 99,2 Tabell 7. Tallene er hentet fra Larvik brannstasjon 17/9 2001 Nedbørstall for prøvetakingsperioder i 2000 finnes i delrapport for prosjektet. Det er i tillegg utarbeidet en spesiell rapport for Farriselva. Tolkning av resultater Det kan forekomme store variasjoner i vannføring og konsentrasjoner over kortere tidsrom. Det anbefales derfor å følge opp med hyppigere prøvetaking enn det er gjort i dette prosjektet (SFT Veileder 97:04). Våre analyser vil gi en indikasjon på tilstand i aktuell prøveperiode, og ingen klassifisering av elvas/bekkenes totaltilstand. Prøvetakingstidspunktet i år var litt senere enn i fjor. I høstperioden var det mer nedbør i prøvetaksperioden i år enn i fjor. Det er derimot ingen stor forskjell i analyse resultatene, noe som kan bety at vannføringen ikke er en så avgjørende faktor eller at avrenning og utspylings effekt opphever den fortynnings effekten en ellers kunne forvente seg ved økt vannføring. Tilstanden, på grunnlag av fire prøveperioder, viser totalt sett at flesteparten av elver/bekkene er i en tilstandsklasse mellom "mindre god" til "svært dårlig" (klasse III, IV og V). Det ble ikke analysert på O 2 i 2001. Målingene fra i fjor viser at O 2 forholdene ikke har signifikant betydning for vassdragets totale tilstand. Tidligere undersøkelser gjort med hensyn på gyte og oppvekstområder for sjøørret viser at flere av elvene har en god bestand av gytende anadrom laksefisk på tross av at tilstandsklassen er "mindre god" og "svært dårlig" (u.publ. Aasestad 1998). Vi vet at Hemsvassdraget, Foldvikbekken, Bjønnesvassdraget, Neselva og Bergselva har gode gytebestander av sjøørret. Vi vet også at Bergselva har en bestand av elvemusling (Enerud 2000). Selv om rekrutteringen er liten for elvemusling er dette er en indikasjon på at vannkvaliteten i store perioder av året er

of 8 så bra at arter som er ømfintlige for dårlig vannkvalitet lever i disse vassdragene. Konklusjon For å kunne gi et helhetlig bilde av prøvevassdragenes miljøtilstand må det tas hyppigere prøver fordelt gjennom året. Det vil være knyttet usikkerhet til å konkludere med et vassdrags miljøtilstand på grunnlag av så få prøver (ref. Veileder 97:04 SFT). Men enhver dokumentasjon/ tilstandsvurdering av vannkvalitet er bedre enn ingen dokumentasjon. Selv om prøvene sannsynligvis viser noen av de mest ekstreme forholdene som forekommer i løpet av året, er forholdene ikke gode nok for å opprettholde det biologiske mangfoldet på sikt. I sommere med svært lite nedbør kan sterk forhøyning av næringsalter kombinert med høye temperaturer føre til saprobiering, oksygensvikt og økologisk kollaps. Dette kan for eksempel ødelegge rekruttering av 1 til 2 generasjoner med sjøørret, og dermed rekrutteringen av en svært ømfintlig art som elvemusling. Inneholdet av TKB i utløpet av alle vassdragene gir etter "Klassifisering av egnethet for bading og rekreasjon" en kategori som "mindre egnet". Forholdene like i nærheten av utløpet fra disse vassdragene vil det dermed ikke være anbefalt å bade (Veileder 97:04 SFT). Dette vil spesielt gjelde Foldvikbekken og Bergselva som begge renner ut i nærheten av områder med turistbasert næringsliv. Men dette gjelder også Rødbergbekken og Jordfallbekken som begge renner ut på strender brukt til bading. Inneholdet av TKB og Fosfor av alle prøvene gir etter "Klassifisering av egnethet for jordvanning" kategorier som "mindre egnet" og "ikke egnet" avhengig av hvilke vekster som vannes (Veileder 97:04 SFT). Dette er alarmerende når vi vet at flere av de større vassdragene blir brukt til jordvanning. Alle vassdragene er i stor grad påvirket av restutslipp fra separate avløpsløsninger. Mengden av TKB indikerer dette. Resultatet fra målingene brukes i dag sammen med andre parametre som grunnlagsmateriale for å utarbeide nedbørsfeltvise miljømål for kommunen. Prosjektvurdering Mål oppnåelse Målsetning: Periodisk dokumentasjon av viktige vannparametre i småvassdrag som grunnlag for vassdragsforvaltning, herunder arbeidet med å opprettholde et rikt biologisk mangfold. Mål oppnåelse: Målsetningen om en dokumentasjon av vannparametre som grunnlag for vassdragsforvaltning er oppnådd på flere måter. I løpet av prosjektperioden har vi opparbeidet oss systematisk kunnskap om de utvalgte vassdragenes vannkvalitet. Resultatene har vært med på å synliggjøre behovet for utvikling av miljømål for vassdragene som resipienter av avløpsvann. Resultatene har sammen med brukerinteresser i vassdraget vært grunnlag for fastsetting av miljømålene. Som eksempel er det høyt målte innholdet av TKB i de kystnære vassdragene, hvor bading og lek i vannkanten er en stor brukerinteresse, en lokal trussel mot badevannskvaliteten. Resultatene viser at det biologiske mangfoldet i flere vassdrag er truet av dårlig

of 8 vannkvalitet. Manglende rekruttering av en art som elvemusling i flere vassdrag er en indikasjon på dette. Resultatene fra prøveprosjektet vil kunne bidra sterkt til kartleggingen av biologisk mangfold i vann, DN Håndbok 15; Kartlegging av ferskvannslokaliteter. Måleresultatene setter fokus på problemstillinger man vet har eksistert men har hatt problemer med å dokumentere. Nå har vi kommet et lite steg videre, og kan ta utgangspunkt i dokumentasjonen og omsette den til tiltak for å bedre vannkvaliteten. Utarbeidelsen av miljømål for alle kommunens nedbørsfelt er et av flere slike tiltak som kommer i kjølvannet av dette prosjektet. Fremtidig forvaltning av vassdrag, fremtidens krav til dokumentasjon Nasjonale og internasjonale føringer Dokumentasjon av miljøpåvirkning vil få økt fokus i fremtiden. Kravene til dokumentasjon av vannkvalitet både nasjonalt og internasjonalt vil i fremtiden øke. Nasjonale føringer er gitt gjennom forskrifter og lovverk som Forurensningsloven, Vannressursloven og Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Hver av disse stiller i en eller annen form krav til dokumentasjon av dagens tilstand. Internasjonale avtaler og direktiver som Avløpsdirektivet, Vannressursdirektivet og Nordsjøavtalene. For å kunne følge opp de føringer som blir gitt i disse direktivene og avtalene er det viktig å dokumentere tilstand. Uten denne bakgrunnsinformasjonen finnes det ikke noe beslutningsgrunnlag. Litteratur Bratli et. al. 1997: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann SFT veileder 97:04 Cole 1994: Textbook of Limnology Økland & Økland 1996: Vann og Vassdrag 2, Økologi Simonsen 1999: El-fiske i Farriselva, notat fra Naturplan Aasestad 1998: Sjøørret i kystvassdragene i Larvik kommune - Utbredelse, bestandssituasjon og trusler Svendsen 2000, notat: Status rapport Farriselva 2000. økologisk/limnologisk tilstandsrapport Svendsen 2000, notat: Overvåkning av småvassdrag i Larvik kommune resultat 2000