Metodisk lærerhefte til. Maktspillet. et interaktivt rollespill om etikk, moral og det norrøne Tinget. Målgruppe: Ungdomsskole Videregående skole

Metodisk lærerhefte til Maktspillet et interaktivt rollespill om etikk, moral og det norrøne Tinget. Målgruppe: Ungdomsskole Videregående skole Nordvegen Historiesenter Cathrine Glette -08

Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. Men mennesket kan også handle destruktivt: i strid med sin samvittighet, på tvers av normer og mot bedre vitende, til skade for egen og andres tarv. Kunnskapsløftet, Generell del. 2

Hva er Maktspillet? 4 Gangen i spillet 4 Det historiske Tinget 5 Praktisk informasjon 6 Maktspillet og læring 7 Rollespill som virkemiddel til læring 7 Moral og etikk, valg og konsekvenser 8 Argumentasjon og samarbeid 9 Historisk kunnskap 10 Maktspillet som bidrag til historisk perspektiv 11 Maktspillet som bidrag til å menneskeliggjøre historien 12 Maktspillet og undervisningen på skolen 13 Demokratisk styreform 13 Kriminalitet og Rettsystemet 15 Menneskerettigheter 16 Maktkamp, krig og konflikter 17 Religion og livssyn i forhold til etikk og konflikt 18 Fakta om Tinget 19 Hva var Tinget? 19 Hvem møtte på Tinget? 19 Lovene og Tingene 20 Konfliktløsing på Tinget 21 Ære, slektskap, allianser og hevn 21 Noen eksempler fra lovene 22 En quiz om Tingsystemet / Fasit 23 Steder å finne mer info 25 3

Hva er Maktspillet? Etikk og moral, rett og galt, valg og konsekvenser. Dette er tema for det interaktive rollespillet som utspiller seg på Nordvegen Historiesenter. Etiske og moralske spørsmål er tidløse, men menneskene har alltid måttet løse disse innenfor de lover, regler og konvensjoner som til enhver tid gjelder i samfunnet de lever i. I Maktspillet er disse spørsmålene ført tilbake til vikingtiden. Den gang skulle slike spørsmål løses på Tinget. Elevene må ta stilling til disse etiske og moralske spørsmålene, og løse dem ut fra de samfunnsmessige lover og normer som vikingtidens mennesker måtte forholde seg til. Gangen i spillet Rollespillet blir ledet av formidler i rollen som lovseiemann. Gjennom film og muntlig fortelling fra loveseiemannen får elevene innblikk i tingsystemet. Deretter blir de delt i grupper og får utdelt saksmapper som presenterer dem for saker i form av faktiske historisk hendelser knyttet til Avaldsnes. Elevene skal diskutere seg fram til en dom i hver sak, basert på informasjonen i mappene. Men etikk, moral og evner til vurdering, samarbeid og argumentasjon blir satt på prøve ved at mappene inneholder forvirrende og gjerne selvmotsigende informasjon. Etter hver domsfremsigelse får gruppene se en film som forteller det faktiske historiske utløpet av hendelsen. 4

Det historiske Tinget Tinget var vikingtidens lovgivende og dømmende forsamling. Alle frie menn hadde plikt til å møte på Tinget, kvinnene kunne møte hvis de ville. Ordet Tinget viser også til stedet hvor forsamlingen møttes. Her skulle det lages lover og konflikter og tvister skulle løses. Her fikk også de som hadde brutt loven sin dom. I Norden representerer tingsystemet vår tidligste form for demokrati i form av et større organisert system. Tingsystemet var et viktig virkemiddel i sin tid for å bevare orden i samfunnet og blant annet unngå blodhevn. 5

Praktisk informasjon Målgruppe Målgruppen for spillet er elevgrupper i ungdomsskole og videregående skole. Antall elever Den optimale gruppestørrelsen er 25 elever, men spillet vil også fungere med et antall ned til ca 20 og opp til ca 30 elever. Varighet Selve spillets varighet er beregnet til ca 1 time og 45 minutt, men pass på å ha minst to timer til rådighet. Kunnskapsløftet og kompetansemål Maktspillet har mange aspekter og går på tvers av flere fag. I heftet her finner du mål fra både Prinsipper for Opplæringen, Kunnskapsløftets generelle del og fra fagene Norsk, Samfunnsfag og Religion, Livssyn og Etikk. Forarbeid og etterarbeid Spillet har ingen krav til forarbeid på skolen for å fungere. Faktisk kan det være en fordel om elevene ikke har for mye kjennskap til de historiske sakene spillet tar opp. Da kan de lett bli låst i det å komme med den historisk riktige løsningen, i stedet for å tenke over hvordan de selv ville ha dømt. Derfor vil jeg heller ikke presentere de konkrete sakene i heftet her. Men det er selvsagt ikke noe problem for spillets gang om elevene skulle kjenne til noen av historiene. Innsikt i tingsystemet kan være et fint forarbeid, men er ikke nødvendig for å delta. Spillet kan knyttes til mange emner i undervisningen, jeg presenterer flere temaer her i heftet. Bakerst finner du en del fakta om Tinget, en tilhørende quiz, samt forslag til andre kilder for informasjon. 6

Maktspillet og læring Rollespill som virkemiddel til læring Både rommet og kulissene rundt, filmene, lyssettingen og lovseiemannen i kostyme er med på å sette en mystisk og spennende ramme rundt spillet. I tillegg blir elevene kledd opp i kapper for lettere å kunne gå inn i roller de også. Ved å velge rollespill som et verktøy for å formidle historie, oppnår man å engasjere elevene til aktivt å delta. Deltakelse gir økt læring, samtidig som spillet er gøy og underholdene for elevene. Læring og underholdning er likestilte faktorer i Maktspillet. I tillegg til å lære om historien på en underholdende måte, får elevene øvelse i å dramatisere og uttrykke seg muntlig. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere. Kunnskapsløftet, Læreplan i Norsk, Kompetansemål etter 10.årstrinn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører. Kunnskapsløftet, Læreplan i Norsk, Kompetansemål etter Vg1 stud.forb. utdanningsprog. og Vg2 yrkesfagl. utdanningsprog. 7

Moral og etikk, valg og konsekvenser Læringsplakaten i Kunnskapsløftet sier blant annet at skolen skal stimulere elevene til å utvikle evne til kritisk tenkning og til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse, samt legge til rette for at elevene får øve seg i problem- og konflikthåndtering og i å foreta bevisste verdivalg. I Maktspillet må elevene sortere informasjon som noen ganger veier for og noen ganger mot et visst utfall i en sak. Et valg som med første øyekast virker moralsk og etisk riktig, kan ved nærmere granskning vise seg å få store negative konsekvenser man først ikke tenkte på. Slik får elevene øvelse i etiske verdivalg og kritisk tekning, og ikke minst i det å tenke over at valgene man tar får konsekvenser. For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Kunnskapsløftet, Prinsipper for opplæringen. Den (opplæringen) må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar - til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. Kunnskapsløftet, Generell del. Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Kunnskapsløftet, læreplan i Religion, Livssyn og Etikk. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter. Kunnskapsløftet, Læreplan i Religion, Livssyn og Etikk, Filosofi og etikk, Kompetansemål etter 10.årstrinn. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Historie, kompetansemål etter 10.årstrinn 8

Argumentasjon og samarbeid Hver av deltakerne på gruppen får ulik informasjon om saken, denne må de dele med de andre, slik at de som gruppe kan vurdere alle sidene ved saken og sammen felle en dom. Så her får elevene prøvd ut samarbeidsevnene sine, samt øvd seg på både det å gi utrykk for egne meninger og samtidig høre hva de andre på gruppen har å si. Det at det dreier seg om etiske valg og vurderinger, betyr at det ikke er noen fasitsvar. Det kan bidra til at alle på gruppen føler seg frie til å si sin mening om saken; man risikerer ikke å svare feil. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring, refleksjon og argumentasjon. Kunnskapsløftet, Læreplan i Religion, Livssyn og Etikk. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon. Kunnskapsløftet, Læreplan i Norsk, Kompetansemål etter Vg1 stud.forb. utdanningsprog. og Vg2 yrkesfagl. utdanningsprog. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon. Kunnskapsløftet, Læreplan i Norsk, Kompetansemål etter Vg3 stud.forb.utdanningsprog. 9

Historisk kunnskap I opplegget lærer elevene både om Tinget og hvordan det fungerte, og om flere viktige historiske hendelser knyttet til Avaldsnes. Stedets viktige maktpolitiske rolle gjorde at mange av hendelsene hadde konsekvenser ikke bare lokalt men også nasjonalt og internasjonalt. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Historie, kompetansemål etter 10.årstrinn. Mange aspekter ved historien kommer opp i spillet; fra de store maktpolitiske linjene til personlige skjebner. Allianser og høvdinger, blodhevn, drap, rikssamling og kongemakt, slag, strid, åsatru og kristning er temaer som kan nevnes. Elevene får møte mange historiske karakterer i spillet; Harald Hårfagre, Eirik Blodøks, Håkon Adalsteinfostre, Olav Tryggvason, Snorre, Tore Sel og Erling Skjalgsson er noen av skikkelsene elevene får kjennskap til. I en sak er festemålsavtaler og alliansebygging mellom slekter tema, i en annen må tinget velge mellom to kandidater til kongetronen, hvem har de evnene som kreves? Skal tinget gi den saksøkte anledning til å kjøpe seg fri fra drap ved å betale bøter, og skal de dømme dødsstraff ved brudd på troskapsed til kongen eller ved mistanke om drapsforsøk? Vikingenes trosliv kommer også til uttrykk i Maktspillet, med selveste Odin som deltakernes overvåker og som forteller i filmene. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Historie, kompetansemål etter 10.årstrinn 10

Maktspillet som bidrag til historisk perspektiv Gjennom å måtte vurdere utfallet av disse historiske hendelsene, og få vite hvordan det faktisk endte, får elevene innsikt i at det disse menneskene gjorde påvirket retningen historien tok derfra. Med innblikk i historiske sammenhenger, ser man forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid. Kunnskaper om fortiden kan bidra til å forstå det som skjer i nåtiden og til å være forberedt på fremtiden, og ikke minst det å bli minnet på at det vi gjør i nåtiden får konsekvenser for de som kommer etter oss. Gjennom Avaldsnesprosjektet ønsker vi å få fram at vi alle er ledd i en kjede som går fra fortid, via nåtid inn i framtida. Det våre forfedre gjorde, har fått konsekvenser for oss som lever i dag. Det vi gjør, får konsekvenser for dem som kommer etter oss. Eit vindauge mot Noreg, Marit S. Vea Kjennskap til fortidens hendelser og ytelser knytter menneskene sammen over tid. Historisk kunnskap utvider også erfaringer for å sette mål og velge midler i framtiden. Fortrolighet med det mennesker har følt, tenkt og trodd, utvider rommet for innsikt og handling, og minner om at dagens forhold vil endre seg. Kunnskapsløftet, Generell del Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Kunnskapsløftet, Læreplan i samfunnsfag 11

Maktspillet som bidrag til å menneskeliggjøre historien Ofte kan historien virke fjern og uvirkelig, og de historiske skikkelsene kan virke nesten eventyraktige for oss. Selv om vi med hodet og fornuften vet at dette er mennesker som har levd og virket her, kan det være vanskelig å forstå det helt likevel. Ved å sette seg inn i historiske situasjoner, og selv måtte prøve å gjøre tilsvarende etiske vurderinger som de historiske skikkelsene får man et innblikk i den menneskelige siden av disse historiske hendelsene. Ved å forestille seg situasjonen, tankene og følelsene til disse menneskene får man trukket historien litt nærmere seg. De historiske hendelsene blir menneskeliggjort. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Samfunnskunnskap. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Historie, kompetansemål etter 10. årstrinn. I en presentasjon av noe som er svært fremmed og eksotisk bør en få fram det kjente og nære ved hjelp av fokus på enkeltindivider og gjenkjennbare følelser, Utstillingene i Nordvegen Historiesenter Innholdet, 25.10.01, Vea, Sør-Reime, Opedal 12

Maktspillet og undervisningen på skolen Å delta i Maktspillet på Nordvegen Historiesenter kan være en inspirerende introduksjon til opplegg på skolen, men kan like gjerne brukes midt i eller som en avslutning av et undervisningstema. Det kan være naturlig å bruke den historiske læringen i Maktspillet som utgangspunkt for å sammenligne før og nå, belyse dagsaktuelle temaer og reflektere over linjene fra historien, gjennom nåtiden og inn i fremtiden. Opplæringen må formidle hvordan levekårene stadig er brakt framover gjennom generasjoners prøving og feiling, ved famling og forsøk i det praktiske liv. Det gjelder også sosiale oppfinnelser: konstitusjonelle styreformer, kollektive ordninger som fagforeninger eller lovverk om miljøvern. Viten om denne del av kulturarven og historien gir både trygghet i tradisjon og beredskap til å gjøre forandringer. Kunnskapsløftet, Generell del Demokratisk styreform Med Tingets rolle som grunnlag for vår demokratiske rettstat er det naturlig å trekke linjene frem til vår tids demokratiske system. Kunnskapsløftet legger naturlig nok stor vekt på at elevene skal få god kjennskap til de demokratiske prosessene, og at undervisningen skal forberede dem på selv å være aktive deltakere i demokratiet. Skolen og lærebedriften skal forberede elevene på deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. I opplæringen skal elevene utvikle kunnskaper om demokratiske prinsipper og institusjoner. Skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning i demokratiske prosesser. Kunnskapsløftet, Prinsipper for Opplæringen Elevene får delta i demokratiske prosesser og kan slik utvikle demokratisk sinnelag, og forståelse for betydningen av aktiv og engasjert deltakelse i et mangfoldig samfunn. Kunnskapsløftet, Prinsipper for Opplæringen Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Samfunnskunnskap, kompetansemål etter 10.årstrinn 13

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. Kunnskapsløftet, Læreplan i Religion, Livssyn og etikk, Filosofi og etikk, kompetansemål etter 10.årstrinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Politikk og demokrati, kompetansemål etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring 14

Kriminalitet og Rettsystemet Tinget dømte etter først muntlige så etter hvert nedskrevne lover. Lovene dannet grunnlaget for et samfunn basert på lov og rett. I Maktspillet blir elevene presentert for ulike kriminelle lovbrudd, og må sette seg inn i årsakene til at disse menneskene valgte å begå disse bruddene. Opplæringen skal gi elevene anledning til å reflektere over årsakene til kriminalitet, og få kjennskap til hvordan lovbrudd blir strafferettslig forfulgt i Norge. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Samfunnskunnskap, Kompetansemål etter 10.årstrinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Individ og samfunn, Kompetansemål etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring 15

Menneskerettigheter I flere av sakene i Maktspillet vil man kunne se flere brudd på de menneskerettighetene vi prøver å rette oss etter i dag. Selv om vi i vår tid har vedtatte nedskrevne menneskerettigheter for det internasjonale samfunnet, vet vi jo at disse stadig blir brutt også i våre dager Dette er et stort og viktig tema, og kan knyttes til både historiske og dagsaktuelle saker både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Samfunnskunnskap, kompetansemål etter 10.årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Kunnskapsløftet, Læreplan i Religion, Livssyn og Etikk, Filosofi og etikk, kompetansemål etter 10.årstrinn Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Politikk og demokrati, kompetansemål etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring 16

Maktkamp, krig og konflikter Sakene i rollespillet er alle knyttet til maktkamp og konflikter. Flere av sakene har tilsynelatende personlige følelser til grunn, men det viser seg at det også er allianser og maktpolitiske feider inne i bildet. Lærer menneskene av historien? Kriger og konflikter er dessverre ikke et vikingtidsfenomen; det er nok av konflikter i form av verdenskriger, borgerkriger og okkupasjoner, som man kan knytte Maktspillet til i undervisningen på skolen. Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Kultur Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Internasjonale forhold, kompetansemål etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Internasjonale forhold, kompetansemål etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring 17

Religion og livssyn i forhold til etikk og konflikt I rollespillet ser man at kristningen av Norge ikke bare hadde åndelige hensikter, men at makt og politikk også spilte inn i religionsutøvelsen. Både vikingenes norrøne livssyn og den nye kristendommen påvirket menneskenes etiske valg. Også her kan man trekke linjer ut i verden, både i fortid og nåtid, og se på hvordan religion og livssyn påvirker menneskers verdivalg, og hvordan dette spiller inn i ulike konflikter. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Kunnskapsløftet, Læreplan i Religion, Livssyn og Etikk, Filosofi og etikk, kompetansemål etter 10.årstrinn Samtidig må de unge lære at skiftende epoker har hatt vekslende sed og skikk, og at forskjellige samfunn har ulike regler for rett livsførsel De unge må forstå at moralsyn kan være en kilde til konflikt, men at de også gjennomgår endringer, slik at det gjennom refleksjon, kritikk og dialog kan dannes nye modeller for samfunnsforhold og samkvem mellom mennesker. Kunnskapsløftet, Generell del. 18

Fakta om Tinget Hva var Tinget? Vikingene hadde et demokratisk rettsystem kalt Tinget. Tinget hadde både lovgivende og dømmende funksjon; altså at lovene både ble laget og bestemt på Tinget, og at man også dømte etter dem der. Kongen måtte også velges på Tinget; det kaltes å hylle Kongen på Tinget. I våre dager er makten til å sette lovene og til å dømme etter dem delt mellom Stortinget, Regjeringen og Domstolene. Tinget i Norge går sannsynligvis helt tilbake til folkevandringstiden, altså eldre jernalder. Hvem møtte på Tinget? I begynnelsen var Tingene Allting ; det betydde at alle frie, våpenføre menn hadde plikt til å møte på Tinget, og rett til å tale der. Treller hadde ikke rett til å møte på Tinget. Man tror at trellene utgjorde mellom 25-35% av befolkningen. I 1814 hadde omtrent 40% av menn over 25 år stemmerett, og det er anslått at i 1860-1870-årene hadde kun 7,5% av befolkningen i landet stemmerett. Det var gjerne overhodet i husholdet, husbonden på gården, som talte på Tinget hvis det for eksempel var behov for å forsvare noen av husholdets medlemmer. Kvinner hadde også rett, men ikke plikt, til å møte på Tinget. Dette kunne være spesielt nyttig for blant annet enker som nå var overhode for sitt hushold, eller for ugifte, myndige kvinner. Men i ekteskap var det vanlig at mannen representerte kona si på Tinget. Først i 1913 fikk kvinner igjen stemmerett i Norge Etter hvert gikk Tinget over fra å være et Allting til å bli et Lagting. Et Lagting består av representanter valgt fra hvert distrikt, i stedet for at alle møter som på et Allting. Dette skjedde trolig i løpet av 900-tallet. Lag i ordet Lagting betyr Lov; så Lagtinget betyr enkelt og greit Lovtinget. Man regner med at det var Håkon den Gode som offisielt gjorde ordningen med Allting om til et Lagting. 19

Tinget var også en viktig sosial arena. Man var som regel samlet over flere dager, og folk som ellers ikke ville ha møttes kunne bli kjent. Man fikk anledning til å knytte kontakter, pleie allianser, kanskje fant man kandidater til fremtidige ekteskap. Det var sannsynligvis også vanlig å holde markeder samtidig som man holdt Ting, så folk kunne handle med seg hjem. Det var også et sted hvor man fikk vite siste nytt, både fra distriktet, men også nyheter langveisfra; fra folk som hadde vært ute å reist. Lovene og Tingene Før skriftkulturen ble etablert måtte noen huske alle lovene som var laget på Tinget... Dette store ansvaret var det spesielt utvalgte Lovseiemenn som hadde. De måtte memorere all lovene og legge dem frem for Tinget muntlig. Lovseiemannen var dermed en veldig viktig person på Tinget. Lovene var i hovedsak bygd på sedvane, det vil si at de var i tråd med folkets vanlige meninger, skikker og vaner. Så når lovseiemannen fremsa lovene følte folk at han oppsummerte det de selv mente var rett og galt, ikke at han påla dem lover som de var uenige i. Det store Tinget her på Vestlandet het Gulatinget. Vikingene tok med seg mange av sine skikker til andre land. Det kjente alltinget på Island ble etablert med utgangspunkt i Gulatinget på vestlandet. De andre store Tingområdene i Norge var Eidsivatinget, Frostatinget og Borgartinget. Hvert slikt lagting hadde egne lover, mange av bestemmelsene var ganske like i de ulike områdene, mens andre igjen kunne være ganske særegne for det enkelte Tinget. Man vet ikke sikkert når lovene ble skrevet ned første gang, men mange forskere mener det må ha vært i andre halvdel av 1000-tallet, og senest på begynnelsen av 1100-tallet. Gulatingsloven er den eldste nedskrevne lovsamlingen vi kjenner til i Norden. Også i tiden etter at lovene ble skrevet ned hadde Lovseiemannen en viktig rolle på Tinget. Kong Magnus Håkonsson (kalt Kong Magnus Lagabøte) samlet alle de eksisterende nedskrevne lovene fra de ulike lagtingene, og fikk de skrevet ned som en samling kalt Landsloven. Gulatingsloven var den største og mest fullstendige av lovskriftene som Landsloven bygget på. Forsamlingen som satt på Eidsvoll i 1814 og skrev Norges grunnlov, var klar over hvor viktig Tingsystemet hadde vært i landets storhetstid. De kjente til de gamle nedskrevne lovene samlet i Landsloven, og de bestemte at nasjonalforsamlingen i Norge skulle kalles Stortinget; et Ting for hele landet. 20

Konfliktløsing på Tinget På Tinget løste man konflikter gjennom forhandling og dialog. På stedet hvor Tinget ble holdt ble det markert opp et rundt område; dette kaltes Vebandet og omkranset de som skulle dømme, resten av folket på Tinget stod utenfor. Vebandet var et symbol på at området var hellig og at det var lov og rett som rådde inne i sirkelen. Det het seg at retten skulle gjelde likt for alle frie menn og kvinner. Men i praksis så var det nok ofte slik at de som hadde mye makt og rikdom hadde lettere for å få loven over på sin side. Den strengeste straffen Tinget kunne gi var å dømme noen fredløs (utlægd). Da hadde man ingen rettigheter i samfunnet, man var fritt vilt og folk kunne drepe deg uten å bli straffet for det. Mange som ble stilt for retten på Tinget prøvde å gjøre væpnet motstand eller til og med rømme. Så skulle man anklage noen for noe på Tinget gjaldt det å ha nok menn med seg på laget. Ære, slektskap, allianser og hevn I vikingtiden var enkeltpersonen knyttet nært sammen med slekten, kalt ætten. Hevn og ære var to nøkkelord for vikingenes rettssystem i praksis. Var en persons ære blitt krenket var det en plikt å skaffe oppreisning for dette. Oppreisningen måtte stå i forhold til hvor mye æren var krenket. Denne oppreisningen kunne bestå av hevn eller betaling, altså bøter, eller annen straff dømt av Tinget. En kriminell handling eller overgrep mot en enkeltperson ble regnet som et overgrep mot hele ætten. Dermed så medlemmene av ætten det som deres plikt å skaffe oppreisning for ærekrenkelsen. De stilte heller ikke bare selve gjerningsmannen til ansvar, men hele hans slekt, så straffen kunne like gjerne gå ut over uskyldige medlemmer av den andre ætten. Mange konflikter ble løst direkte mellom slektene; man skulle helst klare å komme til enighet uten å trekke inn det offentlige. Men om man ikke klarte å bli enig så ble saken løst på Tinget. Også på Tinget ble ætten stilt til ansvar for enkeltpersoners handlinger, for eksempel ved at mange i slekten måtte betale store bøter for noe én person hadde gjort. Å hevne drap eller andre alvorlige overgrep med drap var ikke uvanlig, og ble kalt blodhevn. Når ættene tok loven i egne hender på denne måten, kunne det ofte føre til en langvarig og innviklet spiral av hevn, gjerne over flere generasjoner. En sak med ett drap i utgangspunktet, kunne ende med mange drap i en dominorekke av hevn. Tingsystemet og lovene tok sikte på å begrense og forebygge bruken av hevn og blodhevn. Lovene tillot bare bruk av hevn ved enkelte bestemte rettsbrudd. 21

Det fantes ikke noe politi og fengsel i vikingtiden, derfor måtte folk stole på Tinget, lovene og slekta si når noen skulle fanges og straffes for noe galt de hadde gjort. På denne tiden var et rike bundet sammen av allianser og lojalitetsbånd mellom ætter, ikke av grenser som i vår tid. Alliansene ble stadfestet med gaver. Den mest kostbare gaven en stormann kunne gi bort var sin egen datter. Økonomi hadde svært mye å si i vikingtiden; rikdom og makt hang nøye sammen. Var man rik kunne man kjøpe seg støtte og venner, og man hadde råd til å betale bøter om man ble dømt i å ha gjort noe galt. Noen eksempler fra lovene Tyveri ble slått hardt ned på; i Gulatingsloven kan man lese at det var lov å drepe en som ble tatt på fersk gjerning i å stjele, og det var dødsstraff for tyveri over en viss minstesum. De strengeste straffene var for drap og for voldtekt. Oftest ble folk som ble dømt for dette dømt fredløse. Bøter som ble satt som alternativ var så høye at ætten ofte ikke kunne betale. En mann hadde loven i ryggen om han ville drepe en annen mann han fant i seng med kvinner i nær familie (kone, søster, datter, mor, stemor, svigerinne eller svigerdatter). En mann kunne lovlig drepe eller få full oppreisning på Tinget (med strengeste staff for den tiltalte) hvis noen krenket æren hans på grovt vis; med særlig grove seksuelle krenkelser eller ved å kalle ham trell eller trollmann. Den samme retten til oppreisning hadde en kvinne som ble kalt hore. Det var gjerninger som ble sett på som særlig foraktelige som gjerne ble straffet med utlægd (fredløs). Eksempler på dette er overfall og drap på en mann i hjemmet sitt, å brenne noen inne, å stjele klær eller våpen fra en fallen mann eller vikingherjing i egen bygd. Men foruten lovene for disse mest ekstreme handlingene, fantes det mange lover som handlet om mer hverdagslige ting, som handel, eiendom, gårdsdrift og fiske, arverett, odel og ekteskap. Det var blant annet lover for gjerdeplikt, for å holde husdyr borte fra dyrket mark. Den som forsømte gjerdeplikten slik at husdyr kom på ville veier var ansvarlig for all skade dyrene hadde gjort, gjerne med bøter i tillegg. Ku, hingst og sau var gyldige betalingsmidler å betale bøter med. Men da måtte dyrene være friske og i passe alder. Det var også lover rundt kjøp og salg av treller. En trell kunne også brukes for å betale bøter. 22

En quiz om Tingsystemet 1: Tinget hadde to hovedfunksjoner, hvilke var disse? 2: Hva betyr det å hylle Kongen på Tinget? 3: Hvem er det som setter lovene og dømmer etter dem i våre dager? 4: Hvem hadde både rett og plikt til å møte på Alltinget? 5: Hadde trellene rett til å møte på Tinget? 6: Hva skiller et Lagting fra et Allting? 7: Hva betyr ordet Lagting? 8: Hvordan holdt man styr på alle lovene før det ble vanlig å skrive dem ned? 9: Hva mener man med at lovene var bygd på sedvane? 10: Hva het det store Tinget for hele Vestlandet? 11: Når tror forskerne at man begynte å skrive ned lovene? 12: Hvordan løste man konfliktene som ble tatt opp på Tinget? 13: Hva betydde det å bli dømt til utlægd? 14: Hvem andre enn den enkelte var opptatt av å få oppreisning hvis æren hans eller hennes var blitt krenket? 15: Hva var blodhevn? 16: Hva var det som definerte og holdt et rike sammen i tiden før vi fikk offisielle grenser? 17: Tinget og lovene prøvde å forebygge all volden og blodhevnen i vikingtiden, ga loven i det hele tatt folk lov til å drepe? 23

Fasit: 1: Å lage lovene og å dømme etter dem. 2: At Kongen blir valgt på Tinget. 3: I vår tid er denne makten fordelt mellom Stortinget, Regjeringen og Domstolene. 4: Frie, våpenføre menn hadde plikt til å møte på Alltinget og rett til å tale der. Kvinner hadde ikke plikt til å møte, men de hadde rett til det. Spesielt enker og ugifte, myndige kvinner hadde nytte av dette. 5: Trellene hadde ikke rett til å møte på Tinget. 6: Alle med stemmerett møtte på Alltinget, men når det gikk over til å bli Lagting ble det valgt ut representanter for hvert distrikt som så dro til Tinget. 7: Lagting betyr Lovting. 8: Utvalgte Lovseiemenn memorerte alle lovene og fremsa dem muntlig for Tinget. 9: Det betyr at lovene var bygget på vanlige folks meninger, skikker og vaner. Dermed var det folkets egne lover. 10: Tinget på Vestlandet het Gulatinget. De andre store tingene i landet het Eidsivatinget, Frostatinget og Borgartinget. 11: Mange forskere mener det må ha vært i andre halvdel av 1000-tallet, og senest på begynnelsen av 1100-tallet. 12: Man brukte dialog og forhandlinger for å løse konfliktene. 13: Det var å bli dømt fredløs. Da hadde man ingen rettigheter i landet, man var fritt vilt og folk kunne drepe deg uten å bli straffet for det. Dette var nok den strengeste straffen Tinget kunne gi. 14: Æren til den enkelte var nært knyttet til æren til hele ætten. Derfor så ætten det som en plikt å sørge for oppreisning for ærekrenkelsen. 15: Når vikingene tok loven i egne hender og hevnet drap med drap kaltes det blodhevn. 16: Da bestod et rike av et maktområde bundet sammen av allianser og lojalitetsbånd mellom ætter. Det ble ofte brukt gaver for å knytte og styrke alliansebånd. 17: Selv om Tinget prøvde å forebygge at folk tok retten i egne hender, ga lovene i enkelte, spesifiserte situasjoner folk lov til å drepe. Eksempler på det er hvis de tok noen på fersk gjerning i å stjele eller i å ligge med kona si. 24

Steder å finne mer info Bokforslag: Gulatinget og Gulatingslova av Knut Helle, ISBN 82-7959-022-6 Forslag til nettsted: http://www.gulatinget.no (under Skuleverkstaden ) Kongshaugen på Avaldsnes var tidligere et lokalt Tingsted. Cathrine Glette, Formidler, Nordvegen Historiesenter 2008 Siste tillegg juli-09 Illustrasjoner: Snorres Kongesagaer, Hybris AS, Nordvegen Historiesenter Foto: Cathrine Glette 25