FESTIVALAR SOM MOTOR I LOKALSAMFUNNSUTVIKLING Om inspirasjon, gnistar og tiltak Voss 2011 -Lennart Fjell UiB/Fjell kommune
BAKGRUNN Tematikk: Identitet, ideologi, maktkamp, sentrum periferi, regionalisering Multivit Kultur & Næring PhD-student, Universitetet i Bergen - Program: Region & Regionalisering Dagleg leiar Stiftinga Kystsogevekene Fleire festivalundersøkingar Kultursjef Fjell kommune Lennart Fjell
EMPIRI 1. Lost Weekend 2. Periferifestivalen 3. Vestkystfestivalen 4. Kystsogevekene
Skil ikkje mellom bygder som slit med fråflytting, tap av identitetsberande institusjonar, tilflytting/vekst etc. Reknar festivalane som eit middel i å tilføre bygda identitet, attraktivitet, næring og meining Sosial kapital Kulturell kapital Økonomisk kapital Og hugs: alle festivalar er ikkje like
STRENGANE PÅ HESJO Kvifor ein festival? Korleis oppstår gnisten? Festivalars innverknad på lokalsamfunnet - På gode og onde måtar?!
Kvifor ein festival? Kva ønskjer eg å sjå etter i dette innlegget? - Er festivalar gode nok verkty i bygdeutviklingsperspektiv? - Korleis fungerer festivalar som verkty? - Kva effekt har dei?
Pre-festivalitet/tiltak INITIATOREN-ELDSJELEN-GLØD-EIGARSKAP- GNIST-ENTREPENØRSKAP-BÆRAREN-ORGANISATOR- NETTVERKSBYGGAR-MAKT DET FRIVILLIGE ORGANISASJONSAPPARATET NÆRINGSLIVSARENA POLITISK ARENA Og kven av desse er viktigast for festivalen? Og kan det viktigaste leddet og verte det svakaste?
Sjølve festivalen: KORLEIS VIRKER SÅ FESTIVALANE PÅ FOLK og folk på festivalen Ritual (daglegliv-oppleving-daglegliv) Communitas (fellesskap og symbolverden) Kamp om festivalens stemme Kopling av stad og sosialt fellesskap - Initiator - kulturell kapital - Festivalleiing formalisert ideologi - Publikum sosialt fellesskap - Artistar/Pol./Kommers. samfunnstrukturar STYRKING AV LOKAL IDENTITET
Festivalar i distrikta lukkast: Særeigne Spissa merkevare Trufast publikum Natur Sterkt lokal forankring (frivillige, bygdemiljø, org., komm. etc) Lokalt eigedomsforhold - likevel viktig med publikum og anerkjenning utanifrå Dei har rom og plass kan difor utfordre det etablerte Festivalane opnar slik opp for mangfald i utviklinga av
Festivalane er i dag underlagte forventingar om både kulturpolitiske og reisemessige/lokaløkonomiske synergieffektar - difor vert dei raskt forankra i lokalsamfunnet, får ei brei oppslutnad og oppfattast som positive tiltak innetter, og som synleggjerarar ovanfor omverda. SETT PÅ KARTET + REFORTELJING + økonomiske gevinstar
FESTIVALLEIING OG IDEOLOGI: Politisk agenda > Ein formalisert reaksjon mot sentralisering Kamp om hegemoni blant festivalane innanfor regionen Identitetsagenda > komplekst Formalisert ideologisk strategi velfundert og sikker organisasjon STADIG PÅ VEG LOKAL IDENTITET + GLOBAL MUSIKALSK UTTRYKK Habitus Kulturell kapital Sosial kapital Kystkultur Urban/global (?!) = Redefinerer identitet i periferien Lokal global Glokalittet Et attraktivt verktøy for dei unge generasjonane?!
MERKEVARE OG PROFILERING Nettverk-Habitus Restival eller Festival? Rekruttering
EI SYMBOLSK VERD EITT NARRATIV EITT FENOMEN - MEN: ER DET EIN GLORIFISERING AV PERIFERIEN? Moods of Norway Periferifestivalen
Utkantfestivalen periferifestival Bygdalarm (<> Bylarm) Sounds of the Village
STR[I]L
EIN NY KNAGG Å HENGJA DET PÅ da va et meir sånn idealistisk prosjekt då for å finna ein annen kulturell knagg å henga regionen på enn den som har vært gjeldande fram til no i alle fall etter vårt inntrykk då EIN IDE VERT TIL MAKT OG INFLUENS
- EIN DEL AV EIT STØRRE FENOMEN?!
GLOKALISERING Omgrepet peikar på at globaliserings- prosessane særskilt i dag ikkje er ei einvegsprosess, men ein prosess som absorberer og omdannar lokal kultur, økonomi og politikk. RURBANISERING
DISTRIKTSPOPULISME? Fleire faremoment med dei ulike verktøy som blir nytta i denne omgjeringsprosessen Sel ein seg for lett? Stadsutviklingsstrategi for innbyggjarane eller ei andre? Initiatormakt KvarDagen derpå Glorifisering Aktualiseringsverktyet bryt saman Kun for å vere attraktiv/sexy Imageløft? Ingen rotfeste? Kommersialisering Sjølvutsletting?
Eller er motivasjonen å finne seg sjølv att? For kvar kjenner ein seg eigentleg heime? her? der?
DET NYE PARADIGMET Kulturmarknaden i endring Kulturboblene sprekk Kulturaktørar klarar ikkje stå åleine Samarbeid naudsynt Store fordelar ved rask tilpassing, sterk forankring og godt reflektert fundament. Dei profesjonelle festivalane klarar seg EIN SKULLE ØNSKJE AT EITT KONSEPT, EIN AKTØR ÅLEINE KAN STÅ, MEN DRIFT OG ØKONOMI DET ER IKKJE DIFOR DEI ER MED I GAMET, ER DET? Nei, stort sett ikkje til å byrje med i alle fall
Spørsmål til slutt Har festivalane som har vore igjennom ein overgangsfase med kaos som har stabilisert seg? Har dette enda i ein profesjonalisering og tilpassing?! Og kven overlever og kven døyr? KULTURBOBLE ELLER NOKO FOR FRAMTIDA?? Er festivalane som verktøy i utvikling av lokalsamfunn då berre ein fling eller er det eit verkty for nyskaping og/eller gnist?
Konklusjonar eg likar å konkludere med nye spørsmål Er festivalen ein næringsutviklar eller berre ein trivselsfaktor, eller begge delar og kan ei bygd si utvikling kvile på ein festival? Og i so fall: Kor lenge og korleis? Det ligg i eit lokalsamfunn eller bygd sin sjel å endre fokus og berebjelkar liksom alle andre delar av samfunnet. Det sosiale fellesskapet er limet i eit lokalsamfunn, og limet/berebjelka er noko som i periodar er ny, stabilisert og til slutt døyande. Men nye berebjelkar veks fram med ulike grad av innovasjon, næringspotensiale, inspirasjon osv. Det viktigaste for festivalar og for dei som nyttar festivalar er emna til å sjå omgrensingane ein festival lever ikkje til evig tid og kva står då klar for å ta over? Deterministisk?