Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk Norsk som andrespråk i og utenfor nordiskstudiet ved universiteter og høgskoler Rapport 19.5.2000 Jon Erik Hagen, Olaf Husby, Anne Hvenekilde
2 1. Bakgrunnen for rapporten 1 På møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk 22.10.99 ble følgende lagt fram som sak 14/99: "Norsk som andrespråk i norskstudier ved høyskoler og universitet": "I framtida kan en forvente at det vil finnes elever med minoritetsspråklig bakgrunn ved alle pedagogiske tilbud fra barnehage til videregående skole. Fagrådet ønsker å få en oversikt over hvordan de ulike utdanningsinstitusjonene forbereder sine studenter på denne situasjonen." Fagrådet vedtok å ta kontakt med Nordisk institutt ved de ulike universitetene for å finne ut i hvor stor grad norsk som andrespråk inngår som en del av grunn- og mellomfagsstudiet i nordisk Praktisk- pedagogisk utdanning ved universitetene for å kartlegge tilbud de har i norsk som andrespråk Høgskolerådet for å få en oversikt over i hvilken grad norsk som andrespråk inngår i allmennlærerutdanning og nordiskstudiet ved de regionale høyskolene Private høgskoler for å få en oversikt over i hvilken grad norsk som andrespråk inngår i førskolelærerlærerutdanningen Saken ble tatt opp igjen på fagrådsmøte 17.3.00 som sak 7/00 "Norsk som andrespråk i norskstudier ved høyskoler og universitet". Det var ikke kommet svarbrev fra alle institusjoner. Sekretær for Det nasjonale fakultetsmøte for de historisk-filosofiske fag, Ivar Østerlie, deltok som observatør under behandlingen av saken, og bad om at Det nasjonale fakultetsmøte fikk en rapport om arbeidet Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk er i gang med, innen medio mai. Følgende vedtak ble gjort: "Det nedsettes en komite bestående av Anne Hvenekilde, Jon Erik Hagen og Olaf Husby. Komiten skal redegjøre for hva som finnes av tilbud i norsk som andrespråk på norske universitet og høgskoler i dag og hvordan lærere rustes til undervisning i dagens flerkulturelle skole. Dette blir utgangspunktet for en drøfting av forholdet mellom norsk som andrespråk og nordiskfaget. Rapporten sendes Det nasjonale fakultetsmøte for de historisk-filosofiske fag v/ Ivar Østerlie." I denne rapporten vil vi først referere tidligere omtaler av forholdet mellom det tradisjonelle norskfaget og norsk som andrespråk. Deretter følger oversikter over tilbudene i norsk som andrespråk som eget studiefag og over den plassen norsk som andrespråk har innenfor det tradisjonelle norskfaget. 1 Terminologi i dette dokumentet: Norsk 1, Norsk 2: 10-vekttallsenheter i norsk i allmennlærerutdanningen NO1 Norsk som førstespråk NO2 Norsk som andrespråk
3 2. Forholdet mellom det tradisjonelle nordiskstudiet og norsk som andrespråk tidligere meningsytringer Problemstillinger knyttet til forholdet mellom norsk som andrespråk og det klassiske norskfaget er i den senere tid blitt aktualisert på ulike felt. Temaet ble allerede tatt opp av Anne Hvenekilde i Norsklæreren nr.2/1996 hvor hun skrev at dersom " morsmålsfaget [skal] fungere godt som felles dannelsesfag for alle de elevene som har gode nok språkkunnskaper til å få fullt utbytte av undervisningen, må det til en revurdering av fagets nasjonale orientering, Men det skjer neppe over natta. Og neppe før det er utviklet større forståelse for at dette er noe som vil være en fordel også for majoritetselevene." Temaet er senere tatt opp både av Lise Iversen Kulbrandstad og Landslaget for norskundervisning (LNU). I artikkelen "Norsk for språklige minoriteter i grunnskolen" gir Kulbrandstad (1999) følgende kommentar til utviklingen av det tradisjonelle norskfaget: "Selv om det naturligvis ligger store utfordringer i å videreutvikle de spesielle norsktilbudene for minoritetene slik at de blir enda bedre tilpasset behovene, er det kanskje først og fremst det ordinære norskfaget som vil møte.de største utfordringene om nyorientering i årene som kommer. Det skyldes blant annet at den offentlige innvandringspolitikken ser norsk som andrespråk som et overgangsfag. (...) Det ordinære norskfaget må med andre ord forholde seg til elever både med førstespråksog med andrespråksbakgrunn i norsk." I Norsklæreren nr. 1. 2000 følger Kirsten Palm debatten på LNUs konferanse om det nye norskfaget i november 1999. Hun refererer til Geir Knudsens foredrag hvor han hevdet at mens det i læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk og i planen for "Norsk som andrespråk" kommer fram ulike aspekter ved Norge som et flerkulturelt samfunn, er dette perspektivet helt fraværende i læreplanen i norsk som morsmål, den såkalte "Norsk 1-planen". Norsk for morsmålsbrukere bygger på et tydelig norsk, nasjonalt vi, hvor det legges vekt på "norskfaget som formidlar av den nasjonale kulturarven». I læreplanen i norsk for elever med samisk er "vi" utvidet til et flerkulturelt samisk vi, der norskfaget "er en viktig formidlar av den fleirkulturelle, nasjonale kulturarven.» Når det gjelder Læreplan for videregående opplæring. Norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Felles allment fag for alle studieretninger finnes det derimot ikke noe eksplisitt minoritetsspråklig "vi", men derimot et implisitt norsk vi. Det heter blant annet: "Elevene fra språklige minoriteter må kunne ta del i den norske kulturarven, og de må få kjennskap til og bli fortrolige med den felles referanserammen, både språklig og kulturelt". I sin artikkel framholder Palm at det vil være en fordel for majoritetselevene om læreplanens nasjonale orientering ble vurdert, og da ikke bare fagets litteraturdel. Hun mener at den nevnte læreplanen i norsk som andrespråk for språklige minoriteter inneholder en del momenter som ville forbedre læreplanen i det tradisjonelle norskfaget, spesielt målene innenfor emnet språkkunnskap. Hun mener at et utvidet perspektiv på morsmålsfaget, et blikk på norsk språk utenfra, kan gi elevene større innsikt i eget språk. Mens Læreplan for vidaregåande opplæring. Norsk. Felles allment fag for alle studieretningar fokuserer mest på det nasjonale, har NO2-planen et tydelig flerkulturelt og flerspråklig perspektiv.
4 Noen stikkord fra NO1-planen er: 1. kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag 2. ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket 3. ha noko kunnskap om andre nordiske språk ( ) I NO2-planen finner en emner som: 2. kunnskap om tospråklighetfor individer og samfunn, 3. hvordan språkbruksregler varierer i ulike kulturer, 4. ha kunnskap om hvordan norsk og andre språk kan karakteriseres utfra språkslektskap og strukturelle fellestrekk, 5. fierspråklige samfunn, 6. de språklige minoritetenes språksituasjon og språklige rettigheter i Norge. Læreplanen i NO2 legger her opp til en sammenlikning av ulike språk. Undervisningen skal preges av en kontrastiv tilnærming, ikke bare i forhold til norsk, men også i forhold til fremmedspråkene elevene velger (engelsk, tysk, fransk) og også deres morsmål. Hun mener at elevene med annen språklig bakgrunn enn norsk dermed får en bevissthet om sitt eget språk og forhold i og mellom andre språk som de majoritetselevene ikke får. Palm peker på at de to planene er forskjellige når det gjelder norskfagets identitetsskapende side. NO2-planen er alene om ha som mål å "utvikle en positiv holdning til språklig og kulturelt mangfold". Minoritetselever flest lever i en flerkulturell situasjon og opplever dette mangfoldet som helt selvfølgelig. Palm mener at dette også skulle være et mål også for majoritetselevene. I 1997 var hadde 6% av elevmassen i grunnskolen andre morsmål enn norsk, i Osloskolen var andelen 27%. Selv om elever med andre morsmål enn norsk teoretisk sett har mulighet til å følge undervisning i Norsk som andrespråk så lenge de måtte ønske, dvs i grunnskolens 10 år, har de full rett til å "velge å gå over til opplæring i etter læreplanen i faget norsk" (jf Kulbrandstad 1998:115). I Stortingsmelding 25/98, pkt. 5.7 heter det dessuten at det "tilstrebes" at elevene "kan følge den ordinære læreplanen i norsk når de er klare for det". Dermed er det gitt at det ordinære norskfaget må forholde seg til elever med både første- og andrespråksbakgrunn i norsk. Elevene kan komme inn allerede i første klasse, eller det kan komme et tilsig av elever med andrespråksbakgrunn i høyere klassetrinn. Planen krever heller ikke at elevenes overgang fra andrespråksfaget til det tradisjonelle norskfaget skal være relatert til deres språkferdigheter. Dette er et valg som elevene/foreldrene kan gjøre, dermed åpnes det for at en får elever i det ordinære norskfaget som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge opplæringen i faget. Kulbrandstad trekker den konklusjon at "verken planen for norsk i L97 eller lærerutdanningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til at det ordinære norskfaget også skal være et norskfag for en gruppe elever som ikke har norsk som morsmål" (ibid. s 116). Kulbrandstad, som arbeider med lærerutdanning, kommenterer den nye rammeplanen for det tradisjonelle norskfaget i allmennlærerutdanningen og sier at den i utgangspunktet "er så sprengt med hensyn til innhold at den bare i liten grad har kunnet gi rom for emner innenfor norsk som andrespråk." Hun uttrykker stor grad av bekymring over dette forholdet, spesielt med hensyn til at den nye planen i i mindre grad enn tidligere åpner for mulighet til å velge f.eks migrasjonspedagogikk, norsk som andrespråk eller fordypning i norsk. Hun utfordrer også universitetene, ved å spørre i hvor stor grad "innholdet i studiefagene skal være tilpasset det framtidige skolefaget".
5 3. Norsk som andrespråk som eget studiefag ved universiteter og høgskoler 3.1 Universitetene Universitetet i Oslo Ved Universitetet i Oslo har norsk som andrespråk, som er ved Institutt for lingvistiske fag, vært tilbudt som eget studiefag fra 1984. Faget er gradvis blitt bygd ut fra semesteremne til grunnfag og videre til mellom- og hovedfag. Første hovedfagskull startet i 1998. Siden faget ikke har større overlapping med nordiskfaget enn med andre språkfag ved fakultetet, har det ikke vært behov for å sette sperre mellom disse to fagene. Det betyr at begge fagene kan inngå i en grad samtidig. I studieplanen plasserer faget seg slik i forhold til andre fag: "Faget kan med hell kombineres med andre språkfag, og særlig arabisk, urdu eller tyrkisk, og med nordisk." 10-vekttallsemnet "Flerkulturell pedagogikk", som tilbys ved Pedagogisk forskningsinstitutt, er et videreutdanningstilbud for lærere. Det inneholder en del emner fra norsk som andrespråk. Det er utarbeidet en 10-vekttallsenhet i fagdidaktikk i norsk som andrespråk ved det praktisk-pedagogiske studiet ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling for kandidater med norsk som andrespråk i sin grad. Tilbudet skal gis første gang høsten 2000. Universitetet i Bergen UiB tilbyr ved Nordisk institutt "Norsk som andrespråk" som en grunnleggende 10 vekttallsenhet (i Bergen kalt "delfag"). Denne enheten kan bygges ytterligere ut, ved "grunnfagstillegg" (ytterligere 10 vekttall) til et samlet grunnfag på 20 vekttall. Dette studiefaget har en språklig og språkpedagogisk snarere enn migrasjonspedagogisk profilering. Studiefaget norsk som andrespråk" (nedenfor kalt NO2) overlapper såpass lite med NO1 at det kan tas ved siden av NO1 uten noen form for sperre. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Ved NTNU har norsk som andrespråk vært gitt som 5-vekttallsemner på grunn- og mellomfag i anvendt språkvitenskap. Det har også vært mulig å ta emnene som frittstående enheter. Studieplanen for anvendt språkvitenskap er nå forandret og i dag tilbys emnene kun som mellomfagsemner. Det er imidlertid fremdeles mulig å ta dem som frittstående emner. Det er ingen sperrer mellom emnene og andre fag ved NTNU. Det finnes ingen emner i fagdidaktikk i norsk som andrespråk. Det arbeides nå for å utvikle et studieprogram i Norsk som andrespråk. Her vil de fire eksisterende emnene inngå, i tillegg vil nye emner bli utviklet i samarbeid med andre institutt. I første omgang er det startet et samarbeid med Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap hvor målsettingen er å få satt i gang et sosiolingvistisk emne vårsemesteret 2001. Det er også uformelt startet en diskusjon om utvikling av emner innenfor litteratur og fagdidaktikk. Universitetet i Tromsø Ingen tilbud
6 Oppsummering. Universitetene: Oslo har tilbud fra grunnfag til hovedfagsnivå, Bergen på grunnfagsnivå. Ved NTNU kan 5- vekttallsemnene inngå i mellomfag i anvendt språkvitenskap. 3.2 Høgskolene Oversikten under er delvis basert på de svar som kom på henvendelsen fra fagrådet, delvis på komiteens egne undersøkelser ved direkte kontakt eller søk på høgskolenes hjemmesider. Høgskolen i Finnmark 2000: 10 vt Norsk som andrespråk. Tilbudet opprettholdes ikke neste studieår. Høgskolen i Hedmark Fra høsten 2000 vil det være et 10 vekttalls tilbud i norsk som andrespråk. Høgskolen i Stavanger Arbeider med å utvikle 10 vt-enhet som skal tilbys fra høsten 2001 som IKT-enhet. Høgskolen i Sør-Trøndelag: Ingen tilbud pr dags dato men et 10vt-emne i NO2 vil bli gitt som fjernstudium/samlinger vil gå i perioden juni 2000-juni 2001 Oppsummering. Høgskolene: Det er bare 3-4 høgskoler som har tilbud i norsk som andrespråk som selvstendig studiefag. 4. Norsk som andrespråks plass innenfor nordiskstudiene På bakgrunn av de svar som er kommet på Fagrådets henvendelse gjennomgang av hjemmesider til de læresteder som ikke svarte på henvendelsen fra Fagrådet kan en gi følgende situasjonsbeskrivelse:
7 4.1 Universitetenes institutter for nordisk språk og litteratur Universitetet i Oslo NO2 inngår ikke, og har heller ikke vært drøftet som komponent i grunn- eller mellomfagsstudiet. Til tross for at NO2 har ikke noen plass i det faste pensumet, er det mulig å legge opp en spesialemnekrets (5 vt) til hovedfag og mulig å skrive hovedfagsoppgave om emner fra NO2. Universitetet i Bergen Når det gjelder norsk som andrespråk innenfor NO1, er det prinsipielt tre åpninger, men ingen av dem er obligatoriske. 1. Innenfor rammen av NO1 kan et lite pensum norsk som andrespråk legges opp som såkalt "særpensum" i forbindelse med særskilt undervisningstilbud fra instituttets side. Dette dreier seg om en liten enhet Når det gjelder norsk som andrespråk innenfor NO1, er det prinsipielt tre åpninger, men ingen av dem er svarende omtrent til ett vekttall. men dersom studenten skulle ønske å legge opp et NO1 grunnfag kjemisk fritt for norsk som andrespråk, er det full anledning til det. 2. Innenfor NO1 mellomfagstillegg, som ialt består av 10 vekttall, kan 5 vekttall velges fritt fra studentenes side. Dette fripensumet kalles "valgemne", og det er ingenting i veien for å legge opp norsk som andrespråk som mellomfagsvalgemne, men her er det sperre mot NO2 delfag og grunnfag. det vil si at dette valgemnet kan tas av studenter som ikke har NO2 i fagkretsen. Disse kan så følge forelesningene i NO2 som instituttet anbefaler, og flere studenter har tatt denne opsjonen. Men heller ikke på mellomfag er som andrespråk noe obligatorium. 3. Nordisk hovedfag har i dag en så åpen og valgfri studieplan at et nordisk hovedfagsstudium i praksis kan fylles opp til 75% med norsk som andrespråk hvis studenten så velger (hovedfagsavhandling inklusive). Men også her kan andrespråklige emner velges helt bort, dersom studenten skulle ønske det. Konklusjon: NO1-studiet i Bergen har ikke på noe nivå norsk som andrespråklige emner som obligatorium. Men studieplanene har store muligheter til å ta det som tilvalgsemne for interesserte studenter. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NO2 har ingen plass. Nordisk institutt planlegger samarbeid med Inst. for anvendt språkvitenskap om mellom-/hovedfagstilbud våren 2001 Innledende diskusjoner blant ansatte på både språk- og litteratursiden når det gjelder bidrag til studieprogram i NO2. Universitetet i Tromsø Ingen tilbud
8 Oppsummering. Nordiskfaget ved universitene: Det finnes ingen obligatoriske innslag av norsk som andrespråk ved noen av universitetene, men visse muligheter til å velge komponenter med norsk som andrespråk på mellom- og/eller hovedfagsnivå. 4.2 Universitetenes praktisk-pedagogiske utdanning Universitetet i Oslo Ved Pedagogisk forskningsinstitutt tilbys 10-vekttall i flerkulturell pedagogikk. Dette er et videreutdanningstilbud for lærere. Enheten inneholder en del emner fra norsk som andrespråk. Det er utarbeidet en ti-vekttalls-enhet i fagdidaktikk i norsk som andrespråk ved det praktisk-pedagogiske studiet ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling for kandidater med norsk som andrespråk i sin grad. Tilbudet skal gis første gang høsten 2000. Universitetet i Bergen Ingen tilbud. Ønsker permanent tilbud. Forhandler med HF-fakultetet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Ingen tilbud Universitetet i Tromsø Ingen tilbud Oppsummering. Universitenes praktisk-pedagogiske utdanning: Det er bare tilbud ved Universitetet i Oslo. 4.3 Høgskoler norsk som andrespråk innenfor migrasjonspedagogikk og/eller det tradisjonelle norskfaget Dronning Mauds Minne. Høgskole for førskolelærerutdanning Ingen tilbud i Norsk som andrespråk tilbud i flerspråklighet (20 sider pensum)
9 Høgskolen i Agder Norsk 1 4 t forelesning 2 t forelesning Fordypning i norsk (FLU) 6 t forelesning Ekskursjon PPU 2 t forelesning Grunn-, mellomfag Ikke del av obligatorisk kjernepensum Gr.f.:2 vt fordypning M.f. "valdel" (2,5 vt) Høgskolen i Bergen Norsk 1: Ingen undervisning i emnet NO2. Temaet er tatt opp på pensum. Norsk 2: Ingen undervisning i emnet NO2 I det obligatoriske norskstudiet på 5 vt: 4 t undervisning Migrasjonspedagogikk. Norskseksjonen bidrar med 50%. Språklig pensum på 750 sider i tillegg til relevant pensum på Fellesdel (som totalt er på 350 sider. 3 alternativer) Høgskolen i Bodø Ikke eget fagtilbud Tema i 2. studieår ved allemennlærerutdanningen Høgskolen i Hedmark Over lengre tid har det vært gitt studietilbud i migrasjonspedagogikk (10 vekttall). Dessuten vil det våren 2001 komme et nettbasert fjernstudium i migrasjonspedagogikk 2 (10 vektall). Alle disse tilbudene er tilvalgsenheter. I det felles norskfaget i allmennlærerutdanninga (10 vekttall) inngår norsk som andrespråk som ett av flere obligatoriske emner, men det er ikke vekttallsfestet. Det samme gjelder norskfaget i førskolelærerutdanninga (5 vekttall) og i norsk i praktisk-pedagogisk utdanning (5 vekttall). Videre har vi norsk som andrespråk som emne i norsk 2 (10 vekttall) og som mulig språklig emnestudium på mellomfagstillegget i nordisk (10 vekttall). Høgskolen Stord/Haugesund Fagplan Norsk 1: Refererer til hovedmomentet "Kunnskap om språk og tekst" hvor delemnene i prinsisppet kan være andrespråksrelatert. Ikke uttrykt eksplisitt Fagplan utarbeidet for norsk 2. Delemne under "Norsk"
10 Høgskolen i Stavanger Lærerutdanning Norsk 1 Mindre komponent i dette 10 vt-emnet Mindre komponent i 5 vt norsk Grunn-, mellomfag Ingen tilbud Høgskolen i Telemark Definert emne i fagplanen for allemennlærerutdanning Høgskolen i Tromsø. Ingen tilbud Høgskolen i Vestfold Lærerutdanning: Begrenset. Temaet behandles generelt i sammenheng med undervising i grammatikk, begynneropplæring og arbeid med elevtekster. 4 timer gjesteforelesning med øvingslærer med undervisingserfaring fra skole med fr.spr. elever 50 s pensum 4 t gjesteforelesning Høgskulen i Volda Lærerutdanning Lite tydelig pr dags dato. Under revisjon (rammeplanen krever det) 4-5 timer undervising. Noe kontrastiv vinkling i ordinær undervisning Som ovenfor PPU "Stemoderlig behandlet". Indirekte berørt. Grunnfag, mellomfag Ingenting Høgskolen i Østfold Ingen tilbud
11 Samisk høgskole Norsk 1 Kontrast norsk samisk Andrespråk, flerspråklighet tas opp Kontrast norsk samisk Andrespråk, flerspråklighet tas opp Oppsummering. Høgskoler norsk som andrespråk innenfor migrasjonspedagogikk og/eller det tradisjonelle norskfaget. De fleste høgskolene har bare noen få timer i norsk som andrespråk innenfor nordisk-faget, slik kravet er i rammeplanen for allmennlærer- og førskolelærerutdanning 5. Oppsummering og sluttkommentar a) Norsk som andrespråk har bare svært begrenset plass blant de obligatoriske emnene innenfor det tradisjonelle norskfaget i de pedagogiske høgskolene. Der det finnes emner fra norsk som andrespråk, er omfanget lite. b) På universitetene har ikke det tradisjonelle norskfaget noen obligatoriske emner fra norsk som andrespråk overhodet. c) Norsk som andrespråk kan velges som tilvalgsfag på ulike nivåer ved forskjellige læresteder, men bare få av de pedagogiske høgskolene har norsk som andrespråk eller migrasjonspedagogikk som et stabilt tilbud til studentene, selv om slike tilbud er planlagt ved enkelte høgskoler. d) Av universitetene er det bare UiO og UiB som tilbyr norsk som andrespråk som en uavhengig utdanningsenhet på 10 vekttall eller mer. UiO tilbyr også norsk som andrespråk som eget mellomfags- og hovedfagsstudium. e) Hvor godt de kommende norsklærerne kan sies å bli rustet til undervisning i dagens flerkulturelle skole har ikke bare å gjøre med det pensum i norsk som andrespråk eller migrasjonspedagogikk de måtte ha i sin grunnutdanning, men må etter komiteens vurdering også ses i sammenheng med det tradisjonelle norskfagets innhold, substans og ideologiske grunnlag. Dette krevet imidlertid en dypere utredning enn det som komiteen oppfatter som sitt mandat.
6. Litteratur Hvenekilde, Anne (1996): "Norsk og morsmål for språklige minoriteter: Litt faghistorie" i Norsklæreren 2/1996 Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (1993) Læreplan for vidaregåande opplæring. Norsk. Felles allment fag for alle studieretninger. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (1994) Læreplan for videregående opplæring. Norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Felles allment fag for alle studieretninger. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (1998) St.meld. nr 25 (1998-99): Morsmålsopplæring i grunnskolen Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (1998) Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning. Midlertidig utgave http://odin.dep.no/kuf/proj/lareut/allmen.html Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (1998) Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning. Midlertidig utgave Rammeplaner for de enkelte studieenheter. Norsk. http://odin.dep.no/kuf/proj/lareut/allmen2.html#3.11 Kulbrandstad, Lise Iversen (1999): Norsk for språklige minoriteter i grunnskolen. I Hagen og Tenfjord (red): Andrespråksundervisning Ad notam Gyldendal Palm, Kirsten (2000) Læreplanene i norsk og norsk som andrespråk i vgs - noen tanker etter Geir Knudsens foredrag på LNUs konferanse om det nye norskfaget Norsklæreren 1/2000. LNU 12