T E M A H E F T E Likes lling i Farsund Likes llingsuke for alle barnehage og skoler i Farsund Kommune Uke 46 - høsten 2010
Innhold Likestilling i skolen...2 Funn i rapporten...3 Tar gutter og jenter like stor plass i klasserommet, og stilles det like krav til dem?...3 Betydning av lærerens kjønn for prestasjoner og læringsutbytte...4 Kjønnsrelatert mobbing og en inkluderende skolekultur...4 Likestilling i barnehager:...4 Fører menn i barnehagen til at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene opprettholdes?...4 Hvordan arbeide for likestilling i barnehagene?...4 Spørsmål:...4 Barnehage...4 Barneskole...4 Ungdomstrinnet...4 Voksenopplæringen...4 Litteratur:...4 Likestillingsuka, uke 46 Likestillingsuka skal avholdes i uke 46, altså fra mandag 15. og til og med fredag 19. november, i barnehager og skoler i hele Farsund kommune. I likestillingsuka vil det bli mest fokus på likestilling mellom kjønnene. Men vi åpner også opp for å bruke et videre perspektiv. Det skal settes av minst 1 time hver dag, altså 5 skoletimer i løpet av uke 46. Dette er bare et minimum og det oppfordres til å bruke mer tid. Alle står nokså fritt i forhold til hvordan de ønsker å utforme opplegg, både i forhold til fag, metode og innhold. Men alle oppfordres til å ta utgangspunkt i ordinære planer. 2
Likestillingsuka høsten 2010 For andre år på rad skal det arrangeres ei likestillingsuke. Likestilling er et stort og viktig tema. Også i år håper vi alle barnehager og skoler tar opp tema som omhandler likestilling og likeverd i uke 46. Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg sier: Kjønnet er tydelig til stede i ethvert klasse[rom] på enhver skole,. Og i enhver barnehage også. Gjennom organiserte læringsprosesser skapes, endres og omformes barnas syn på eget kjønn. Det betyr at alle vi som jobber med barn og ungdom er med å skape deres syn på likestilling og likeverd. Derfor vil vi oppfordre alle til å tenke igjennom følgende: Hvilke holdninger formidler jeg og hvordan behandler jeg jenter og gutter i lek og læring? I heftet vil dere finne noen forslag til konkrete oppgaver. Men dere står fritt til å velge hvilket opplegg dere vil bruke. Se gjerne igjennom de som ikke er foreslått for ditt trinn også. Det kan hende du får tips som du likevel kan bruke. Vi er opptatt av at dere som jobber med barna og ungdommene skal ha handlefrihet. Ja, det skal jobbes med likestilling denne uka. Ja, vi har noen forslag til hva dere kan jobbe med. Men ønsker dere å ta utgangspunkt i fagplaner, spesielle episoder eller hendelser i barnas og ungdommenes hverdag, er det også fullt mulig. Vårt mål er at alle barn og elever skal sitte igjen med en opplevelse eller tanke om noe som har med likestilling å gjøre. Vi tar et lite steg mot en større bevissthet om at vi som jenter og gutter og kvinner og menn er likeverdige og har samme muligheter, samtidig som vi representerer to ulike kjønn. Likestilling handler ikke bare om kjønn, men også sosial bakgrunn, religion, funksjonshemning og etnisk tilhørighet. Kanskje vi som førskolelærere, lærere, assistenter og fagarbeidere også blir litt mer bevisst på handlinger og undervisningsmetoder som styrker likestilling og likeverd. Arbeidsgruppa for likestillingsuka har bestått av Geir Sverre Grimsby, Tore K. Haus, Inger Stray Jensen, Sissel A. Marthinsen, Liv Midttun, Dag Sletten og Karen Brox Tregde. Vi ønsker dere lykke til med likestillingsuka! Ta kontakt hvis dere trenger hjelp eller lurer på noe. Med vennlig hilsen Sissel A. Marthinsen Arbeidsgruppe for Likestillingsuke for barnehage og skole høsten 2010, leder 3
Likestilling i skolen I rapporten Likestilling er jo ikke lenger det helt store. fra NIFU-STEP 2010 blir likestillingsarbeidet i skolen satt i søkelyset. For oss som er opptatt av samfunnsutvikling gjennom skolen, er det interessant å se likestillingen satt inn i et kulturperspektiv. Skoleutvikling må derfor ta opp i seg samfunnsproblemene og være en motvekt til uønskede trender i dagens samfunn. Funn i rapporten Ved halvparten av grunnskolene mener skolens ledelse at de legger vekt på å inkludere likestilling i undervisningen, mens dette gjelder 1 av 3 videregående skoler. Økt leselyst/bedre leseferdigheter blant gutter er det enkelttiltaket som synes å ha fått størst oppmerksomhet. Av grunnskolene har 72 prosent hatt satsinger/tiltak for lesing i skoleåret 2009/2010. I videregående er tilsvarende andel 39 prosent. Realfagssatsing, spesielt blant jenter, har det vært arbeidet med ved mange videregående skoler, 48 prosent. På ungdomstrinnet er det bare 28 prosent av skolene som har satset på jenter og realfag. Bevissthet om utdanningsvalg og om muligheten for å gjøre utradisjonelle valg med hensyn til kjønnsrollemønsteret anses som viktig. 43 og 32 prosent av skoleledere i henholdsvis ungdomsskoler og videregående skoler legger vekt på dette. Svært få barneskoler er opptatt av dette. Spørsmål som kjønn, kropp og helse og arbeid mot kjønnsrelatert mobbing, anses som svært viktige temaer/målsettinger i henholdsvis 43 og 63 prosent av ungdomsskolene, og 30 og 39 prosent av videregående skoler. h p://www.udir.no/rapporter/likes llingsarbeid-i-skolen-2009-2010/ 31 prosent av ungdomsskolene og 19 prosent av de videregående skolene har arbeidet med prosjekter/tiltak knyttet til kjønnsrelatert mobbing siste år. Satsingen blant skoleeiere på etter- og videreutdanning av lærere med sikte på å styrke likestillingsperspektivet i undervisningen er liten. Bare 10 prosent av kommunene og 5 fylker har tilbud her. Når det gjelder å benytte forskriften om særbehandling av menn ved ansettelser, er dette benyttet av en tredel av kommunene. 4
Tar gutter og jenter like stor plass i klasserommet, og stilles det like krav til dem? I Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008 2010 påpekes det at likestilling har vært integrert i læreplanene for grunnskolen og den videregående opplæring helt siden 1970-tallet. Innholdet i og organiseringen av opplæringen, bruk av læremidler og praktisering av arbeidsformer skal ivareta gutters og jenters læring og interesser like godt. De skal få lik oppmerksomhet både som individer og gruppe, og bli stilt overfor like krevende oppgaver og utfordringer (Kunnskapsdepartementet 2009:14). I de elektroniske spørringene svarte alle de fire skolene at de synes likestillingstiltak som likt læringsutbytte for jenter og gutter er svært viktig. I tillegg hadde to av skolene oppgitt at de jobbet aktivt med realfagssatsing, spesielt for jenter, og begge ungdomsskolene hadde jobbet konkret med økt leselyst og bedre leseferdigheter blant gutter. I intervjuene var vi interessert i å finne ut hva elever, lærere og rådgivere tenker rundt gutters og jenters muligheter til godt læringsutbytte, om jenter og gutter får ta like stor plass i undervisningen, og om det stilles like krav til dem. De aller fleste, både elever og lærere, mener at gutter og jenter får ta like stor plass i klasserommet. Vi har både fått historier om at guttene tar mer plass enn jenter fordi guttene bråker mer, men vi har også blitt fortalt at jentene behandles snillere enn guttene. Dette er blant annet eksemplifisert ved at alle gutter straffes fordi de som gruppe lager mer bråk enn jentene. Med andre ord gir elevene uttrykk for at det å ha unnlatt å gjøre lekser eller å forstyrre i timen, ikke blir slått ned på i samme grad når jenter gjør det som når gutter gjør det. Likevel er dette ikke et gjennomgående mønster, slik at historiene kan være utslag av tilfeldigheter. Lærerne er opptatt av at ingen grupper skal forfordeles, og at de ikke skal behandle elevene forskjellig etter kjønn. Ett felt skiller seg likevel ut, det gjelder gym (kroppsøving). Det blir flere steder kommentert at det i gym stilles forskjellige krav til gutter og jenter for å oppnå samme karakter,6og at de noen ganger i gym velger å dele klassen etter kjønn i timen. Ellers er det svært få eksempler på kjønnsdeling i undervisningen. En skole skulle ha en gruppe for svake gutter i lesing, men ellers deler de inn klassene etter andre kriterier enn kjønn. Dette var også noe som ble kommentert av elevene, at hvilken gruppe lærerne bruker mest tid på, oftest er basert på hvem som er flinkest eller svakest, og ikke basert på kjønn. Dermed er det et gjennomgående inntrykk både fra elever og lærere at de aller fleste lærere stiller samme krav til elevene uavhengig av kjønn, og at gutter og jenter får ta like stor plass i klasserommet. Dette er interessant, fordi kroppsøving er det eneste faget gutter nå i gjennomsnitt får bedre karakterer enn jenter (Utdanningsdirektoratet, 2010). Dette kan også være et uttrykk for en oppfatning om at likestillingen har kommet langt og er selvfølgelig. Mange av lærerne er bevisste på at de ikke skal forfordele gutter eller jenter. Dette er innarbeidet, sannsynligvis allerede fra den gang da de tok sin lærerutdanning. Betydning av lærerens kjønn for prestasjoner og læringsutbytte Elever og lærere er i stor grad enige om at lærerens kjønn har liten betydning for elevenes prestasjoner og læringsutbytte. Det er snarere lærerens personlighet, eller hvordan læreren formidler faget, som er viktig i forhold til elevens læringsutbytte og prestasjoner. Det ble nevnt at lærerens kjønn kunne ha betydning for noen elever; at lærere av begge kjønn kan fungere som forbilder eller motivere elever, men også dette presenteres som å være mer relatert til personlighet enn til kjønn. Det er ingen av informantene, verken blant elever eller lærere/rådgivere, som sier at elevene lærer 5
bedre av en lærer av et bestemt kjønn. Det våre informanter forteller, er således i tråd med de forskningsresultatene om dette temaet som vi har omtalt i kapittel 1. På den annen side var de som er ansatt i skolen, opptatt av at det skal være både kvinner og menn i kollegiet, ut fra et annet perspektiv. Det ble fremhevet at et kjønnsblandet kollegium vil gi det beste arbeidsmiljøet. Dette mente de var til gode både for elever og lærere. Det ble for eksempel nevnt at stemningen på skolen totalt sett, det vil si lærernes arbeidsmiljø, også påvirker elevenes læringsmiljø og da indirekte deres læringsutbytte. I et slikt perspektiv ville også elevene, mer indirekte, kunne dra nytte av Kjønnsrelatert mobbing og en inkluderende skolekultur Når vi skulle snakke om likestilling i skolen, syntes vi også at det var relevant å trekke inn spørsmål knyttet til kjønnsrelatert mobbing, altså erting, trakassering eller negativ karakterisering av medelever relatert til kjønn og/eller seksuell identitet. Kjønnsrelatert mobbing er nevnt i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008 2010, og det påpekes i denne blant annet at kjønn og seksualitet er en del av, og kilde til, konflikter mellom barn og unge. Handlingsplanen viser til undersøkelser som viser at fenomenet er utbredt (Helseth, 2007). Handlingsplanen trekker dessuten frem at kunnskap om seksuelle kjønnsroller og forventninger til hvordan disse spiller inn i konflikter mellom ungdommer, kan gjøre det enklere for skolene å ta tak i slike problemer dersom slike skulle oppstå, samt gjøre det enklere å forebygge kjønnsrelatert mobbing (Kunnskapsdepartementet 2009:21). I de elektroniske spørringene har skolene vi har besøkt og foretatt intervjuer ved, oppgitt at elever og lærere i stor grad vektlegger å skape en inkluderende skolekultur. Alle de fire skolene har også svart at de synes arbeid mot kjønnsrelatert mobbing (trakassering og plaging knyttet til elevens kjønn eller seksuelle identitet) er svært viktig, og tre av fire skoler har dessuten arbeidet aktivt med dette. Kjønn, kropp og helse anses også som svært viktig ved tre av de fire skolene. Vi var under intervjuene interessert i å finne ut i hvilken grad skolenes elever, lærere og rådgivere opplever at denne problematikken er på skolens dagsorden, og hva de legger i betegnelsen kjønnsrelatert mobbing? Ved de fleste skolene vi besøkte, relateres kjønnsrelatert mobbing først og fremst til en inkluderende skolekultur, og fokus på respekt og nulltoleranse for mobbing generelt. Det er dette som først trekkes frem både av elever, lærere og rådgivere. De fleste av skolene vi besøkte har altså ikke et fokus på kjønnsrelatert mobbing spesielt. Alle skolene er derimot særlig opptatte av hvordan gutter og jenter mobber forskjellig, noe det snakkes en del om. Det nevnes at jentene i stor grad bedriver skjult mobbing, i form av baksnakking og stygge meldinger på mobiltelefoner og på internett, mens guttene er mer direkte i sin mobbing, i form av slåssing og bruk av skjellsord. En av skolene forteller at de har et mangfold av elever ved skolen, både etnisk norske og ikke-etnisk norske, i tillegg til elever med nedsatt funksjonsevne, og at de er fokuserte på å opprettholde en god og inkluderende skolekultur, og det å skape et trygt læringsmiljø, for alle. Kjønnsrelatert mobbing faller således under paraplyen mobbing generelt. Kjønnsrelatert mobbing, og bruk av skjellsord som hore og homo, er altså ikke noe som straks assosieres til temaet likestilling. Lærerne og rådgiverne knytter det derimot i stor grad opp mot kulturforskjeller mellom etnisk norske og minoritetsspråklige. Det var også generelt vanskelig å få elevene til å snakke om kjønnsrelatert mobbing. En grunn kan være at de oppfattet det som lite 6
utbredt. På to av skolene vi besøkte, hevdet elevene at slik form for mobbing i svært liten grad forekommer. Ved den ene av disse skolene fortelles det at det har forekommet én gang, som de kan huske, og da tok rådgiver affære med det samme slik at saken raskt ble lagt død, og siden har ikke slik form for mobbing vært noe problem. En ungdomsskolelærer forteller at både gutter og jenter kommer med kommentarer til jenter som kler seg litt dristig, og at hun hadde en litt lang preken til klassen sin fordi hun hørte at det var en del som ble kalt hore. I den forbindelse hadde de også fått se en film fra Thailand som handlet om at noen kvinner faktisk måtte være hore for å overleve. Dette hadde gjort stort inntrykk på mange av elevene, og læreren mener at det handler om å realitetsorientere dem om hva ordene de bruker faktisk betyr. Elevene skjønner ikke helt hva som ligger i begrepene, når de bruker ord som hore og homo. Eksempler som disse illustrerer at konkrete hendelser gjør at skolene iverksetter enkelttiltak rettet mot kjønnsrelatert mobbing, men skolene har ikke dette innbakt i sine arbeidsplaner. Inntrykket er at det gjøres lite for å forebygge akkurat denne typen mobbing. På de skolene der kjønnsrelatert mobbing, særlig i følge lærerne, sies å være et stort problem, og faktisk oppfattes som en del av likestillingsdebatten, knyttes dette først og fremst til minoritetsspråklige gutter, ut fra at lærerne oppfatter at det i første rekke er denne elevgruppen som bedriver slike former for mobbing. Jenters slik det ble omtalt mer skjulte mobbing, i form av nedsettende omtale i elektroniske medier, ble imidlertid også trukket fram av lærerne i sammenheng med kjønnsrelatert mobbing. Når det ellers gjelder lærernes og rådgivernes beskrivelser av at dette først og fremst er et problem de knytter til minoritetsspråklige gutter, forklares dette med kulturforskjeller i holdninger til kvinner. Horebetegnelsen kan i følge lærerne ramme jenter som går med bare skuldre, eller som går på fest. Lærerne er også opptatt av å forklare grunnen; det antas at disse guttene bruker slike ord i kampen om å få oppmerksomhet fra jentene, eller fordi de er språklig fattige elever. Også noen av de minoritetsspråklige guttene selv forteller om bruk av kjønnsrelaterte skjellsord, og bekrefter at det er et ledd i å få oppmerksomhet. Ved en skole var det satt i gang et eget tiltak om skolemekling på bakgrunn av forekomst av kjønnsrelatert mobbing og det som ble opplevd som et negativt kvinnesyn. En annen av skolene vi besøkte planlegger andre former fortiltak. Felles for skolene er at de vektlegger å konsentrere tiltakene rundt spesielle grupper av elever som allerede har bedrevet kjønnsrelatert mobbing. Forebyggende tiltak, blant annet i form av et aktivt og konkretisert fokus på kjønnsrelatert mobbing, rettet mot alle ved skolen, ble ikke omtalt ved noen av skolene vi besøkte. Det kan i den forbindelse nevnes at i de elektroniske spørringene fant vi at 31 prosent av ungdomsskolene og 19 prosent av de videregående skolene hadde arbeidet med prosjekter/tiltak knyttet til kjønnsrelatert mobbing siste år (se kapittel 4). Hvorvidt disse tiltakene var av generell forebyggende karakter, eller som svar på problemer som hadde kommet fram i dagen, har vi ikke informasjon om. 7
Likestilling i barnehager Fører menn i barnehagen til at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene opprettholdes? Menn anses ofte som det sterke og dominerende kjønn og mange menn som arbeider i barnehage kan føle et press på å opprettholde dette synet. Her synes vi kvinnene spiller en viktig rolle. Mange argumenterer for å få menn inn i barnehagen, fordi barna trenger noen som kan ta dem med i skogen og leke røffe uteleker med dem. (Larsen og Slåtten, 2008:51) Det er ofte slik at mennene får de oppgavene i barnehagen som blir sett på som maskuline. Dette kan nok bunne i at kvinnene fra gammelt av har blitt regnet som omsorgspersoner fordi det er de som føder barn og som har tatt seg av omsorgen i familien. Mennene var ofte mye borte på jobb for å kunne forsørge familien og tilbrakte derfor lite tid med barna. Mennene skulle dessuten være barske og for all del ikke vise følelser, i motsetning til kvinnene. Denne forestillingen om omsorg som noe kvinnelig er fortsatt noe som preger samfunnet vårt. Disse holdningene kan også være grunnen til at mange menn velger andre yrker enn omsorgsyrker. Selv om det de siste årene har vært en økning av menn i omsorgsyrker, er fordelingen av arbeidsplasser fortsatt skjev. Man bør gå inn å fokusere på omsorgsbegrepet som noe kjønnsnøytralt, noe som omfavner både menn og kvinner. Det at barnehageyrker er så kvinnedominert som det er, kan gjøre at mange menn føler at egen maskulinitet blir truet, eller at de kanskje må være noe de ikke er. Dette kan føre til at mange menn påtar seg typiske mannsoppgaver, og dermed bidrar til å opprettholde de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene. Hvor langt har vi kommet i likestillingsarbeidet hvis det forventes at mennene løper rundt i skogen med barna, mens damene lager maten? Barnehagens fokus bør være på hvilke forventninger en tillegger de ulike personene. Dersom en forventer at mennene skal ta på seg typiske vaktmesteroppgaver, blir dette med på å forsterke de kjønnsrollene som er tradisjonen tro. h p://www.regjeringen.no/upload/ KD/Vedlegg/Barnehager/Rapporter%20og%20planer/Rapport%20likes lling%20i%20bhg%2022%2005 %2008.pdf Det er disse rollene Solveig Østrem fremhever i et intervju på nettsiden barnehage.no. Hennes forskning hevder å vise at forsøk på likestilling i barnehagen har vært mer eller mindre feilslått ved et ensidig fokus på å øke mannsandelen i barnehagen. Dette har i stor grad kun bidratt til at kjønnsrollene i barnehagen tydeliggjøres. Forskning viser at de ansattes kjønn har lite å si for hva gutter og jenter faktisk gjør, og hvordan de leker. En barnehage med like mange menn og kvinner kan like gjerne bety at kjønnsrollemønstrene segmenteres, og at man tenker mer tradisjonelt. Hvis likestilling blant barn er målet, kan man derfor stille spørsmål rundt hvor strategisk vellykket satsningen på å få flere menn i barnehagen har vært. 8
Hvordan arbeide for likestilling i barnehagene? Solveig Østrem har mye rett i det hun sier. At økt antall menn bidrar til et større skille mellom kjønnene kan nok ikke bestrides ut fra hennes funn, men å skylde på andelen menn er litt for enkelt. Fokuset bør, slik vi ser det, heller være rettet mot den enkelte barnehage, og hvordan den jobber. Ved å ha begge kjønn representert i ansattgruppen, krever det at barnehagen er bevisst sitt eget syn på hvordan man bør jobbe med kjønnsrollene. Ved kun å ha kvinner blant de ansatte visker man kanskje ut kjønnsforskjellene i hverdagen, men man har derimot låst barnehageyrket som et kvinneyrke. Vi mener det er viktig at begge kjønn er representert blant de ansatte. Barns behov for å ha omgang med både menn og kvinner i barnehager, skole og familiesituasjonen er godt dokumentert. Larsen og Slåtten (2008) skriver at man ikke bør ansette menn i barnehagen bare fordi de er menn. Fokus for likestilling i barnehagen bør heller være at man trenger kvinnelige og mannlige ansatte for å vise at det ikke trenger å være noe forskjell på hvilke oppgaver menn og kvinner utfører. Kanskje trenger barna i barnehagen å oppleve menn som omsorgspersoner som trøster og skifter bleier? Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell understreker dette: Barn i barnehagen trenger å oppleve at både kvinner og menn kan ta del i omsorg (Pressemelding 17.04.2008). Likestillingsarbeid krever handling her og nå. Samtidig er dette et systematisk holdningsarbeid som tar tid. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (2008) I denne oppgaven har vi sett at barnehagene er et av de områdene som kommer dårlig ut på likestillingsfronten. Regjeringen arbeider aktivt for å jevne ut kjønnsforskjellene ved å rekruttere flere menn til førskolelæreryrket. Vi har imidlertid sett på at det kan være grunn til å stille spørsmål ved regjeringens måte å håndtere likestillingsutfordringen. Likestilling i barnehagen er ikke nødvendigvis et resultat av flere menn i yrket. Forskning viser at menn og kvinner som arbeider i barnehage ofte utfører oppgaver knyttet til de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene. Dersom man ikke går aktivt inn for å bekjempe de stereotypiene som finnes om menn og kvinner i barnehagen, vil man heller ikke kunne si at man arbeider med likestilling. Forslagene er mange og det mye vi kan gjøre for å få menn inn i barnehagene. Men det viktigste burde ikke være satsing på å få inn menn, men å endre rollemønstrene. Vi mener at det fortsatt bør satses på flere menn i førskoleyrket, og vi er enig med kunnskapsminister Solhjell i det han sier om rekrutteringen av mannlige førskolelærere : Målet er ikke å få like mange menn og kvinner i alle yrker, men å bryte med de synlige og usynlige barrierene som hindrer jenter og gutter i å ta utradisjonelle valg. Ved å vise at menn også kan jobbe i et omsorgsyrke bryter man ned det tradisjonelle synet som finnes om at man bør være kvinne for å arbeide med barn. Ved økt mannsandel viser man at også barnehagen kan være en arena for menn, og slik også bidra til at vi får inn flere menn i andre omsorgsyrker For å få flere menn i barnehagen burde man starte allerede med barna. Det er viktig at vi er bevisst hvordan vi behandler jenter og gutter. Dette gjelder også for førskolelærerne. Dersom forventningen til mannlige førskolelærere er at de skal gjøre de maskuline oppgavene i barnehagen vil likestillingsarbeidet til regjeringen ha lite å si. Ved at alle barnehageansatte blir bevisst sin egen holdning til kjønnsroller i barnehagen, kan jobbe fremover for likestilling og flere menn i barnehagen. 9
Spørsmål: Bruk gjerne oppgavene fra fjor. Det forventes at man minst bruker 5 timer til likestillingsarbeid denne uka. Barnehage Hva med jentene? Gjør det noe med dem? Hvordan synliggjør dere kjønnrollene i barnehagen? Finn menn og kvinners plass i eventyrene dere leser! Hvordan kan dere bruke barnebøker til å utfordre kjønnrolletenkningen? Barneskole Hvilke program ser du på TV og hvorfor ser du det? Se gjennom en lekekatalog og merk av gutte- og jenteleker. Er det ulike presentasjonsmåter for disse? Analyser kjønnsrollene i følgende filmer/program ut fra din kjennskap: - Hanna Montana - Camp Rock - High School musikal Se gjennom en klesbrosjyre eller nettpresentasjon. Er det ulik fremstilling av jente- og gutteklær? Er det klær som fremstilles for begge kjønn? Hva gjør markedsføringen med oss? Læreroppgave: Er det gjennomgående fellestrekk med det gutter ser, og det jenter ser på TV? 10
Ungdomstrinnet Lag undersøkelser om holdningene til likestilling! Presenter resultatene. Hvordan fremstilles gutter og jenter i reklame? Er det likheter og ulikheter? Hvordan kan dere utfordre likestillingstanken i hverdagen? Voksenopplæringen 1. Jenter og gutter er like bra! (Les s.86-87) a) Hvorfor synes noen at det er bedre å få en sønn enn en datter? b) Hva synes du? c) Hvordan er det i Norge? 2. Likestilling i dag? (Les s. 96-97) a) Synes du det er likestilling i Norge? Hvorfor/hvorfor ikke? b) I Norge har kvinner rett til selvbestemt abort? Hva synes du om det? c) Vet du hvem som er likestillings- og diskrimineringsombud, og hva gjør hun? 3. Familieliv (les s. 112-113) a) Hvordan oppdrar Zainab sønnen og datteren? Hvorfor får de forskjellig oppdragelse? b) Mener du at gutter og jenter skal ha lik oppdragelse? c) Hvordan vil du oppdra dine barn? 4. Etnisk diskriminering (les s.118-121) a) Hva er etnisk likestilling b) Hvordan kan den som diskriminerer andre, bli straffet? c) Kjenner du noen som er blitt diskriminert på boligmarkedet? d) Er det vanskelig for utlendinger å få jobb i Norge? 11
Litteratur Kunnskapsdepartementet (2006): Temahefte om Menn i barnehagen Tholin, Kristin Rydjord (2003): Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Abstrakt forlag AS Østrem, Solveig (2006): Flere menn i barnehagen ensbetydende med likestilling, publisert i Barnehagefolk 4/2006 Friedan, B. (1963) Myten om kvinnen. Oslo: Universitetsforlaget Frønes, I. (2001) Handling, kultur og mening. Bergen: Fagbokforlaget Foucault, M. (1994) Overvåking og straff. Oslo: Gyldendal Gullikstad, B. og T. Håpnes (2005) Kunnskap om kjønn og etnisitet for et inkluderende arbeidsliv. I Rasmussen, B. (red) Et bærekraftig nytt arbeidsliv. Kunnskapsstatus og problem. Norges forskningsråd, Program for arbeidslivsforskning, 47 58. Havung, M. (2005) Møjligen ar att man ar lite exklusiv mannen i kvinnornas førskola. I Nordberg, M: Manlighet i fokus - en bok om manliga pedagoger, pojkar, och maskulinitetsskapande i førskole och skola. Liber Kanter, R. M. (1977) Men and Women of the Corporation. New York: Basic Books Kvande, E. (1998) Konstruksjon av maskulinitet i organisasjoner under endring. Sosiologi i dag 3, 29-57. Kvande, E. og B. Rasmussen (1990) Nye kvinneliv. Kvinner i menns organisasjoner. Oslo: Ad Notam. Lykke, N. (2005) Nya perspektiver på intersektionalitet. Problemer och möjligheter. Kvinnovetenskaplig tidskrift 2/3, 7-17. Lysklett, O. og K. Emilsen (2007) De er mange, de er motiverte, de er menn i natur- og friluftsbarnehage! Trondheim: DMMH. Nordberg, M. (2005) Manlighet i fokus - en bok om manliga pedagoger, pojkar, och maskulinitetsskapande i førskole och skola. Liber Nordin-Hultman, E. (2004) Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo, Pedagogisk forum Dette heftet er også lagt ut på: www.farsund.kommune.no side Skole og utdanning og Likestilling. Snartrykk, Farsund 11/2010