Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen

Transkript

1 Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen Likestilling brukes politisk i mange sammenhenger. I denne oppgaven har vi valgt å ta for oss kjønnsroller og likestilling i barnehagen. «Likestilling handler ikke kun om å telle hvor mange kvinner og menn som arbeider i barnehage. Det handler om hvilke verdier vi syns skal være rådende i et samfunn i en barnehage». Dette kalles henholdsvis kvantitativ og kvalitativ likestilling. (Forelesning ved Nina Rossholt HIOA). Det er sistnevnte vi skal fokusere mest på. Lover og rammeplanen: «Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn». (R06:10) «Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til jenter og gutter» (R06:10) «For å arbeide i retning av disse målene må personalet arbeide med likestilling mellom gutter og jenter og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet». (R06:10) «Omsorg oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling» (Barnehageloven 2) Definisjoner: Likestilling handler om relasjoner, og om å se og legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. (Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen.) Kjønnsrolle er de sosiale krav og forventninger som rettes mot en person som gutt/jente, mann/kvinne. (Evenshaug og Hallen, 2009 s.433). Kjønnsidentitet er individets opplevelse av seg selv som kjønn. (Evenshaug og Hallen, 2009 s.433). Biologisk kjønn vil si det kjønnet vi fysisk og biologisk er født med. (Kropp, bevegelse og helse, 2010 s.60). 1 av 6

2 Sosialt kjønn er sosialt skapte kjønnsforskjeller, altså atferd og egenskaper som blir sosialt bestemt i en interaksjon mellom individene og omverdenen. (Larsen & Slåtten 2010 s.52). Kvantitativ likestilling er fenomener som kan måles. (Forelesning ved Nina Rossholt HIOA) Kvalitativ likestilling er egne tanker, verdier og beskrivelser. (ibid) Kjønn. Det er enighet om at det finnes kvinnelige og mannlige egenskaper, men synet på hva som er kvinnelig og mannlig er forskjellig i ulike kulturer. Ut fra dette kan vi konkludere med at kjønnsforskjeller er tillært. (Eidhamar & Salvesen (2008). Forskning viser at mødre fra fødselen av behandler jenter og gutter ulikt. På den måten kan eventuelle medfødte kjønnsforskjeller bli forsterket. Dette ser man i barnehagen gjennom klær, leker og barnas væremåter, hvilket fører til at barna blir sett på som et bestemt kjønn og at de lærer seg å oppføre seg ut i fra sitt kjønn. Voksne har ulike syn på hva kjønn er, og har forventninger til barna ut i fra dette. Gjennom dette får barna mange inntrykk av hva slags regler og normer som er akseptert for deres kjønn. Alle disse inntrykkene internaliserer barna og når barn bygger opp sin identitet prøver de å finner ut av hva slags funksjon deres kjønn skal bety for dem og deres identitet. Kjønn blir dermed forskjellig for alle, og synet på kjønn utvikler seg gradvis slik at det alltid blir forandringer i hvordan synet på kjønn var fra før (jf. Larsen & Slåtten). «Det er ingen forhold rent fysiologisk og kroppslig som tilsier at jenter og gutter skal leke og være fysisk aktive på forskjellige måter» (Jensen & Osnes 2009 s.114). Barn i barnehagealder er like når det gjelder kroppslig bevegelse. Både gutter og jenter leker like leker, men det er synet på kjønnet og hvordan de blir oppdratt hjemme og i barnehagen, som sier noe om hvordan jenter og gutter leker. Barn i dag blir oppdratt på forskjellige måter. Jentene skal være omsorgsfulle, mens guttene skal være tøffe. Når det gjelder sorg, skriver Dyregrov (2010: 73) at jenter oftere uttrykker sin væremåte gjennom språk, mens «for mange gutter er det mindre naturlig å omsette sine opplevelser til ord, og de kan lettere uttrykke ulike sider ved sin opplevelse gjennom konkrete aktiviteter» 2 av 6

3 Likestilling. Likestilling betyr ikke at jenter og gutter skal bli like, men at de skal få like muligheter til å velge. Ved at gutter og jenter får være med å velge ulike aktiviteter er det med på å fremme likestilling. Det er viktig å fokusere på barns interesse og behov. For eksempel hvis en gutt er veldig glad i å leke med dokker, kan det være positivt å la han få lov til å beholde sine interesser, isteden for kun å se på de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene. Det er viktig å være bevist på at det er mange måter å være jenter og gutter på. Da kan man i større grad utforme sitt eget kjønn. (jf. Larsen & Slåtten 2010 s 66) For ikke å begrense jenter og gutters muligheter i barnehagen er det viktig at vi er bevisst på at språket er kjønnet og vi bør bli mer klar over hvordan vi skaper kunnskap om kjønn. (Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen.) 1 «Likestilling handler om relasjoner og om å se og legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønster». (Temahefte s.7) Personalet I artikkelen «Mannlighet i fokus» skriver Marie Nordberg at menn ikke bare skal bli ansatt fordi de er menn. De skal heller ikke bare får typisk mannsdominerte aktiviteter. Det er nemlig ofte slik i barnehagen at de kvinnelige ansatte ser på menn som en ressurs som kan ta de fysiske oppgavene i barnehagen, som for eksempel å sette sammen en sykkel, men også de fysiske lekene som å spille fotball. Det er viktig å vise at kvinner og menn i barnehagen gjør ulike typer oppgaver med andre ord at de viser i praksis at det er mange måter å være jente og gutt på. (jf. Larsen og slåtten: 67). viktig også å nevne at Menn og kvinner gjør like og ulike ting, men mer på grunn av individuelle ferdigheter enn på grunn av kjønn» (Askland & Rossholt 2009: 125). De ansatte må også se på barn som ulike individer og «pedagoger må gi barna spillerom, slik at barna kan prøve ut og veksle mellom roller og kjønnskategorier» (Larsen & Slåtten 2010 s.67). 1 Videre refererer vi til temaheftet om likestilling i det pedagogiske arbeidet kun som temahefte, hvis ikke annet er spesifisert. 3 av 6

4 Foreldre. «Foreldrenes oppfatning av kjønnsroller påvirker barnets utvikling svært tidlig. Barnet tolker de signalene som foreldrene gir på atferden det viser, og lærer hva som er akseptabelt, viktig og riktig» (Larsen og Slåtten, 2010: 60). Det er fortsatt slik at foreldre kjøper dukker til jenter og biler til gutter. Mange foreldre i dag kler jentene opp i rosa klær og guttene i blått og grønt. Dette er farger som ofte knyttes til jenter og gutter. Det er større aksept for at jenter går i de stereotype guttefargene blått og grønt, men mindre akseptert andre veien. På samme måte er det lettere å akseptere begrepet «guttejente», enn «jentegutt» fordi tendensen er at førstnevnte sees på som positivt, mens sistnevnte ofte vekker bekymring (temahefte om menn i barnehagen: 16). I barnehagen kan man møte på foreldre som reagerer på at deres sønn kler seg opp i kjole, men hvis deres datter er kledd opp i Kaptein Sabeltann utstyr reagerer de ikke, og det er greit for dem. Barn har rett til medvirkning i sin egen oppvekst, og hvis vi kommer i konflikter med foreldrene som dette gjelder, må vi som førskolelærere være tydelig på å fremheve barnets medvirkning (Jf barnehagelovens 3). «I tillegg til å være tydelige må vi også være åpne og ærlige. Vi må tørre å komme i konflikt, og vi må ha en beredskap for hvordan slike verdibaserte konflikter skal løses» (Askland og Rossholt, Komp: 137). Slike konflikter kan også oppstå rundt barnets valg av venner og hvordan de ter seg i hverdagen. «Det ligger forventninger fra foreldre og fra oss selv om at jenter og gutter liker å leke med barn av det samme biologiske kjønn» (Temaheftet s.39). Foreldre som ser at barnet bare har venner med det motsatte kjønn og ingen venner av det samme kjønnet, kan se på dette som et stort problem. Det er selvfølgelig mange foreldre som ikke har problemer med at barnet deres har på seg klær som er mer rettet mot det andre kjønn som kjole og slips, eller som ser på det positivt at barnet har venner som er av det motsatte kjønn. Foreldre og personalet bør være et støttende stillas i forhold til at jentene ikke kun trenger å være rolige, men at også de får drive med herjelek. Dette samme gjelder for gutter, at de kan få lov til å perle og leke familie. Media har også en rolle her, fordi de reklamerer for såkalte jente- og gutteklær og leker. «Mediene og foreldrene spiller mange ganger på lag i forhold til å opprettholde tradisjonelle bilder av kjønn» (Temaheftet s.28). 4 av 6

5 Lek. rna i stor grad lært av de voksne. Det er i denne sammenheng også viktig å nevne at barna selv er med på ulike former for læringsprosesser som inkluderer aspekter knyttet til å være jenter og gutter i barnehagen. De lærer tidlig at det å bruke kjønn er viktig når man snakker om seg selv og andre (jf. Askland og Rossholt 2009: 73). Jensen og Osnes, 2009 skriver at det særlig for jentene kan føles vanskeligere å skriver de at gutter på den andre siden ofte ser på feminine aktiviteter som lette, og viser derfor ikke samme usikkerhet. Dette er noe som er viktig å tenke over som førskolelærer. I følge Dyregrov (2010) leker jenter mer to og to og har mer fokus på følelser og forhold mellom mennesker. Guttene på sin side leker mer i grupper og lærer seg å holde regler og det å ikke vise følelser. Hva jenter og gutter lærer i dukkekroken eller på puterommet, får betydning for deres forståelse av hvem de er og hva de kan bli. Det er derfor ikke likegyldig hva jenter og gutter leker med, eller hvilke relasjoner de inngår i løpet av en dag (Temahefte, s. 26) Videre blir det hevdet at bruk av for eksempel skog og mark kan være med på å skape et felles utgangspunkt som igjen gir like muligheter og forutsetninger uavhengig av kjønn. (ibid) Avsluttende ord: Snill pike stod det på kruset flink gutt, snill pike, i gull. Først var det pynt, Så var det spøk Og siden blodig alvor. Annie Riis (her: Larsen og Slåtten, 2010: 54) 5 av 6

6 Litteraturliste Askeland, Leif og Nina Rossholt (2009): Kjønnsdiskurser i barnehagen. Mening, makt, medvirkning. Fagbokforlaget (Kompendium i samfunnsfag. 3 semester. Førskolelærerutdanningen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. Høgskolen i Oslo, 2011) Dyregrov, Atle, Sorg hos barn: En håndbok for voksne. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Evenshaug, Oddbjørn og Hallen, Dag (2000) Barne- og ungdomspsykologi. (4.rev.utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. Jensen, Maybritt og Osnes, Heid (2009). "Kroppen i lek og læring - sirkus i barnehage og skole". Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke Kunnskapsdepartementet (2006) Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet og Rossholt, Nina (2006) Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet Larsen, Ann Kristin og Slåtten, Mette (2010) En bok om oppvekst. Bergen: Fagbokforlaget Leer-Salvesen, Paul og Levi Geir Eidhamar, Nesten som deg selv: Barn og etikk. 3. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget Norberg, Marie, Velournissar och riktiga män: Två manliga könsformeringar i förskolan. Manlighet i fokus: En bok om manliga pedagoger, pojkar och maskulinitetsskapande i förskola och skola. Red Marie Nordberg. Stockholm: Liber. Osnes, Heidi, Skaug Hilde og Kaarby, Karen Marie (2010) Kropp, bevegelse og helse. Oslo: Universitetsforlaget 6 av 6