Fjerdegradsfunksjoner og det gylne snitt



Like dokumenter
Eksamen REA3022 R1, Våren 2009

I Katalog velger du: Ny eksamensordning i matematikk våren 2015

Eksperimenter med funksjoner

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1008 Matematikk 2T Eksamen Bokmål

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave Desember 2007

Fagdag CAS-trening

Løsning eksamen R1 våren 2009

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Løsningsforslag. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver teller like mye.

Del1. Oppgave 1. a) Deriver funksjonene: 1) f x x. b) Regn ut grenseverdien hvis den eksisterer. lim. c) Trekk sammen. fx x x x

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. og setter f u ln

Eksamen R2, Våren 2015, løsning

Løsningsforslag R1 Eksamen. Høst Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (5 poeng) Deriver funksjonene gitt ved. Polynomet P er gitt ved

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksamen R1, Våren 2015

Ny eksamensordning for sentralt gitt skriftlig eksamen i matematikk fra og med våren Anne Seland

Eksamen R2, Høst 2012, løsning

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Høsten 2014

Del 1. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (5 poeng) ( ) 2 e x. f x x x. Deriver funksjonene. Løs likningene

Eksamen REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 2014

1T eksamen våren 2018 løsningsforslag

1T eksamen våren 2018

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksempel på løsning 2011 MAT1013 Matematikk 1T Sentralt gitt skriftlig eksamen Høsten 2010 Bokmål

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

DEL 1 Uten hjelpemidler

Velg mellom disse kommandoene: Dersom[<Vilkår>, <Så>, <Ellers>] Funksjon[<Funksjon>, <Start>, <Slutt>]

NYE OPPGAVETYPER OG KRAV TIL FØRING

Løsningsforslag 1T Eksamen. Høst Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

GeoGebra finner nullpunktene til en innlagt polynomfunksjon f. GeoGebra finner nullpunktene til en innlagt funksjon f i intervallet [1, 8].

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Høsten 2014

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011

Løsningsforslag 1T Eksamen. Høst Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Eksamen R2, Høsten 2015, løsning

Funksjoner 1T, Prøve 1 løsning

Oppgaver om derivasjon

Delprøve 1. 1) Finn eventuelle topp-, bunn- og terrassepunkter på grafen til g. 2) Finn eventuelle vendepunkter på grafen til g. Tegn grafen.

Eksamen REA 3022 Høsten 2012

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (4 poeng) Deriver funksjonene. ( ) x e x. Skriv så enkelt som mulig.

Pytagoras, Pizza og PC

Løsningsforslag for Eksamen i Matematikk 3MX - Privatister - AA eksamensoppgaver.org

Løsningsforslag Eksamen eksempeloppgave R1 - REA Desember 2007

Eksempel: s d taylor sin x, x = 0, 9

R1 eksamen høsten 2015

Oppgave x d 1.0 for n from 1 by 1 to 200 do x d sin x end do

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave Desember 2007

UNIVERSITETET I OSLO

R2 eksamen høsten 2017 løsningsforslag

Kommentar til eksempeloppgaven i MAT0010 Matematikk for eksamen våren Særlig om bruk av graftegner på datamaskin

Alle hjelpemidler tillatt

Eksamen REA3022 R1, Våren 2010

DEL 1 Uten hjelpemidler

1T eksamen høsten 2017 løsning

DERIVASJON MED LITT TEKNISK HJELP

Oppgave Iterasjonen ser ut til å konvergere sakte mot null som er det eneste fikspunktet for sin x.

Eksamen vår 2009 Løsning Del 1

Heldagsprøve i R1-9.mai 2008 Adolf Øiens skole

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. x x x x

R1 eksamen våren 2017 løsningsforslag

Eksamen REA3022 R1, Våren 2012

Eksamen 1T, Høsten 2012

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Oppgave 1. Del A. (i) Skriv de to desimaltallene 0, 7 og 3, 12 som vanlig brøk og forkort hvis mulig. som desimaltall. 3x 6

Eksamen R2, Høst 2012

Heldagsprøve i R1-8.mai 2009 DEL 1

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2014

Algebra. Likningsløsning. tasten) for å komme ned til S, og bla videre nedover til du finner solve(.

R1 eksamen høsten 2016 løsningsforslag

Eksamen S1 høsten 2015 løsning

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. TI-Nspire CAS

Eksamen 1T, Høsten 2012

3. Løs oppgavene ved hjelp av likning a. Summen av tre tall som følger etter hverandre er 51. Hvilke tre tall er det?

Eksamen matematikk S1 løsning

Eksamen R2 Høsten 2013 Løsning

Eksamen S2 høsten 2016 løsning

Eksamen høsten 2017 Løsninger

DEL 1. Uten hjelpemidler. a) Forklar at likningssystemet nedenfor kan brukes til å regne ut sidene i trekanten.

Eksamen S2 va ren 2015 løsning

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Anvendelser av derivasjon.

Eksamen R2, Våren 2011 Løsning

R1 eksamen høsten 2015 løsning

Meningsfull matematikk for alle

R1 - Eksamen V

Løsningsskisser til arbeidsoppgaver i CAS.

Løsningsforslag eksamen høsten DEL 1: Uten hjelpemidler. Oppgave 1

R1 eksamen høsten 2016

Eksamen REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

: subs x = 2, f n x end do

Løsningsforslag Eksamen R1 - REA

Eksamen R2 Høsten 2013

Løsningsforslag R1 Eksamen. Høst Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Løsningsforslag for eksamen i VG1340 Matematikk 1MX eksamensoppgaver.org

Transkript:

Svein Haugerudbråten, Christoph Kirfel Fjerdegradsfunksjoner og det gylne snitt Matematikkfagets plass i norsk skole blir av mange begrunnet med dets nytteverdi for samfunnet Men sammen med dette har faget også vært båret oppe og påvirket av folk med andre innfallsvinkler Mennesker har sett at selv de som trenger matematikken som et redskap ikke kan komme langt med bare snusfornuftige og økonomiske motiver for å arbeide med faget Å lykkes i matematikk er vanskelig uten at det tennes en glød og en nysgjerrighet knyttet til det vi gjerne kaller matematikkens skjønnhet Ingen som skjønner hva som menes med dette har vært uberørt av sitt møte med det gylne snitt Det vi litt provoserende kan kalle ekte matematikklærere ønsker å formidle noen av sine estetiske opplevelser rundt matematikk til sine elever Det er derfor naturlig at de som i bladet CASIOnytt nr 3 005 fikk se hvordan ClassPad kunne brukes til å undersøke en spesiell egenskap for en gitt 4 gradsfunksjon ble nysgjerrige Her viste man nemlig numerisk at skjæringspunktene mellom grafen og linja gjennom grafens vendepunkter, definerer intervaller som forholder seg til hverandre lik det gylne snitt På illustrasjonen nedenfor ser Svein Haugerudbråten, Vennesla videregående skole SvHa1@Isydno Christoph Kirfel, Universitetet i Bergen christophkirfel@miuibno vi et eksempel Forholdet ST/QS er ganske nær det gylne snitt ( 5 1)/ ª 0, 61803 En naturlig reaksjon var da å se på hvordan dette kunne vises generelt Matematikkens estetiske appell ligger nemlig ikke først og fremst i enkelteksempler, men i de generelle og ikke minst uventede sammenhengene For en lærer ville det også være av interesse å se om det her fantes utforminger som kunne presenteres for flinke elever i MX/3MX Nedenfor følger et forslag til bevis Vi antar at vi har en 4 gradsfunksjon f( ) a 4 + b 3 + c + d + e som oppfyller følgende krav: 1 Grafen har to vendepunkter Q og S, henholdsvis med koordinater 1 og Den rette linja l, som går gjennom vendepunktene, skjærer grafen i ytterligere to punkter, P og T, henholdsvis med koordinater 3 og 4 3 Vi har at 3 < 1 < < 4 Påstand: PQ ST og ST QS, altså det gylne snitt Ved å se på formlike trekanter ser vi at dette svarer til: 1 3 4 og 4 1 Først undersøker vi et eksempel Vi stude 30 1/007 tangenten

rer grafen på tegningen Den tilhører funksjonen 4 3 1 f( ) Den andrederiverte blir 1 dermed f ( ), som har røttene 1 1 og Dermed får vendepunktene koordinatene Q ( 1, 3/4) og S (, 4) Linjen gjennom disse punktene beregner vi slik: y + 34 4 + 3 4 som + 1 + 1 gir y 13 Vi beregner nå skjæringspunktene mellom kurven og linjen Det gir oss likningen 1 4 3 1 + 13 + 0 Her kjenner vi to av røttene: 1 1 og Vi kan derfor dividere fjerdegradspolynomet på venstre siden av likningen med polynomet ( + 1)( ) Resultatet blir 4 3 ( 1 + 13 + ):( ) 11 Det siste kvadratiske polynomet gir oss koordinatene til de to nye skjæringspunktene: 1 3 5 3 1 3 5 ª 85, og 4 + ª 385, og vi ser at 1 3 4 og 4 5 1 1 Nå kan vi prøve å finne en forklaring som også gjelder i det generelle tilfellet Vi finner først koordinatene til vendepunktene: 4 3 f( ) a + b + c + d + e f ( ) 3 + 3b + c + d f ( ) 1a + 6b + c 0 Hvis vi kaller røttene i denne siste likningen for 1 og så gjelder: b 1a ( 1)( ) 1a + 6b+ c, og dermed 1+ og a 1 c y y1 Linja gjennom vendepunktene har likningen: y g( ) k k1+ y1 der k og 1 y1 f( 1) og y f( ) Skjæringspunktene mellom kurven og linjen l er gitt ved f( ) g( ) f( ) g( ) 0 som gir: 4 3 4 3 I: a + b + c + d + e k + k y 0 a + b + c + ( d k) + ( k y + e) 0 Siden 1 og er røtter i likning I kan denne også skrives slik: tangenten 1/007 31

b c a ( + m+ n)( 1)( ) 0 a ( + m+ n)( + + ) 0 a II: 4 b a + ( am + 3 mb c + an + + cm nb cn ) ( ) + ( + ) + 0 6 6 6 For å bestemme m og n, er det tilstrekkelig å sette koeffisientene i 3 og gradsleddene fra I og II lik hverandre Dette gir to nye likninger Vi løser den ene med hensyn på m Uttrykket for m settes inn i den andre likningen som løses med hensyn på n III: am + b b m b a og IV: an mb c 5c b 10ac 3b + + c n 6 1a Røttene i likningen m n + + 0 kaller vi for 3 og 4 Da gjelder + m + n ( 3)( 4) b 10ac 3b og vi har 3 + 4 m og 3 4 n a 1a Nå har vi at b c 3b 8ac 9b c ( 1) ( + 1) 41 4 6, altså 1 a 1a 3 Tilsvarende får vi at 9b c b ac b ( 4 3) ( 4 3) 443 4 10 + 3 1a b ac 5 3 8 1a altså 5( ) Nå er 4 3 1 ( ) + ( + )( + )( ) 1 3 1 1 3 4 3 4 b b ( 1) + + 5( 1) a a ( 1) og ( 4 3) + ( 4 + 3) ( + 1) ( 1) 4 b b 5( 1) + ( 1 ) a a ( 1) Dette gir: 1 3 4 og 4 ST Altså har vi: PQ ST og 1 QS gylne snitt og påstanden vår er bevist Alternativt kan man beregne verdiene som er det 3 1/007 tangenten

3 1 3b 9b c 1a 3b 9b c + 1a 3b 5 9b c 1a 4 3b 5 9b c + 1a direkte, og bekrefte sammenhengen mellom avstandene derfra Så deriverer vi f( ) to ganger ved å bruke kommandoen Differentiate Uttrykket vi får, den andrederiverte, kaller vi for h( ) Bemerkning Det er overraskende å se at koordinatene til alle skjæringspunktene med linjen ikke bare koordinatene til vendepunktene er uavhengige av parametrene d og e i fjerdegradskurven Løsning på kalkulator med CAS På matematikksenterets novemberkonferanse i Trondheim 005 hadde Bengt Åhlander et innlegg Bättre förståelse i matematikundervisningen med symbolhanterande verktyg, (se www matematikksenteretno/contentap?thisid30) På dette foredraget foreslår han å bruke en symbolbehandlende kalkulator for å arbeide med det nevnte problemet på fjerdegradskurver På den måten kan en få hjelp til en del av det hodearbeidet de algebraiske omformingene krever, samtidig som kalkulatoren kommer frem til det samme pene resultatet Fremgangsmåten er illustrert ved en TI89, men kan trolig gjennomgås med alle kalkulatorer som har en innebygd CASdel Her vil det være nødvendig å gå trinnvis til verks 1 Først definerer vi funksjonen f( ) a 4 + b 3 + c + d + e 3 Sett h( ) 0 og bestem røttene ved å bruke kommandoen Solve 4 Kall løsningene for s 1 og s tangenten 1/007 33

8 Finn røttene til resultatfunksjonen ved hjelp av kommandoen Solve Dette er da verdiene til de to nye skjæringspunktene mellom linjen g gjennom vendepunktene og utgangskurven f 5 Finn de tilhørende yverdiene på kurven f( ) og kall dem for m og m 1, altså f( s ) m og f( s ) m 9 Kall dem s 3 og s 4 6 Definer linjen gjennom vendepunktene m m1 g ( ) ( s1) + m1 s s 1 10 Beregn forholdene s s s s 4 1 3 og s s s s 4 1 7 Divider f( ) g( ) med h( ) Her er det nok å bruke en vanlig delingsstrek Kalkulatoren forstår at det dreier seg om polynomdivisjon Resultatet bekrefter at det første forholdet er 1, mens det andre er det gylne snitt! 34 1/007 tangenten