Mot toppen. Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 12 fredag 1. oktober 2004. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS

NA Næravisa Mot toppen uten trener Lars Øie (bildet) og Ørsta/Voldas herrelag sesongdebuterer i 3. divisjon lørdag. Innen 2010 er planen å være et topplag i norsk håndball. Nå mangler de bare en trener. Side 11 (Foto: Johan Fredrik Getz) Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 12 fredag 1. oktober 2004. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Flommen gir ikke billig-strøm - Ta til fornuft (Foto: Marthe Skaar) Trodde du fulle magasiner på Tussa skulle gi deg mindre strømregning? Det er kun kraftprodusentene som tjener på flommen. Side 4 Kampen om Aukra-laksen (Foto: Ingunn Andersen) (Foto: Jørgen Røsøvåg Nesje) Aukra kjemper en hard kamp mot Pan Fish om å få beholde laksen. Den enes død er den andres brød. Midten HØG FART: Lastebilane buldrar forbi i 80- sona i Bjørkedalen. Mange har også ei ferje å nå og gassar på litt ekstra. Lokalbefolkninga ønskjer ei lågare fartsgrense. FRYKTAR ULUKKE: Foreldra fryktar at ei ulukke kan skje dersom det ikkje blir gjort noko. 60-sone må vere meir enn nok her, seier innbyggjar Liv Signe Kvamme. Røykfrie utesteder ingen hindring - side 10 Side 5

2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 1. oktober 2004 Dugnadsånden lever I et samfunn der lykke blir forbundet med om man har råd til å kjøpe seg et nytt utseende, er det på sin plass å minne om betydningen av ordet dugnad. Dugnad ble kåret til Norges nasjonalord av tv-programmet Typisk norsk, og uttrykket kommer fra det norrøne ordet for hjelp. En dugnad er en felles, gratis innsats for å gjøre et arbeid. Mange stammesamfunn med såkalte primitive økonomier, har vært basert på dugnadsinnsats. Slike samfunn har en sterk forbindelse mellom det sosiale og det økonomiske. Denne forbindelsen er svakere i kapitalistiske samfunn, men det betyr ikke at den har blitt borte. Forrige helg jobbet frivillige for å gjøre klar Volda skisenter til sesongstart og under flommen var mange frivillige i aksjon. Dette er eksempler på at dugnadsånden på ingen måte er død. Eksemplene viser rett og slett at det er nødvendig med frivillig arbeid for å få selv en kapitalistisk økonomi til å gå rundt. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40. (Foto: Tornekrattet Supporterklubb) Fotballens vesen oen mennesker tror at Nfotball gjelder liv og død. Jeg liker ikke den innstillingen. Det er atskillig mer alvorlig enn som så. For eventuelt uinnvidde: Sitatet er fra Bill Shankly Liverpools avdøde og legendariske manager. Fotball er også en del av den norske folkesjela. La oss ta landskampen som eksempel: Er det ikke noe helt eget ved å se staute nordmenn med flagg på bryst felle sine edle tårer, akkompagnert av Ja, vi elsker.., mens Arne Scheie gir oss en ubetalelig innføring i fotballfaglige kuriositeter. Som for eksempel hva Norges reserver hadde på brødskiva morgenen før den aktuelle kampen. Fotball er ett av få områder hvor vi menn kan tillate oss å være lidenskapelige. I dag ser man imidlertid at kvinner i mye større grad deltar som aktive fotballsupportere. Og det er bra. Jeg tror imidlertid at de fremdeles har et mer rasjonelt forhold til lærkula enn menn. De MÅ ikke nødvendigvis få med seg alt til enhver tid. Til tross for alt det gode med fotball, kan jeg forstå de som mener det blir for mye. For hva skal vi for eksempel si om statsminister Bondeviks glødende fotballengasjement? Det er noe som skurrer når denne mannen deltar som fotballkommentator på tv. Bør han ikke konsentrere seg om å styre landet? Da Bondevik ble statsminister for første gang, var det en fordel for ham å spille på sin store fotballinteresse. Slik fikk vi inntrykk av en jordnær fyr som var opptatt av andre ting enn bare politikk. I dag er vi mer skeptiske til dette. Noe annet er de såkalte fotballekspertene på tv. Selv er jeg mildt sagt lei av alle deres kvasi-intellektuelle analyser av ditt og datt. Er det så mange som egentlig er interessert i dette? Hvorfor gjøre dette spillet mer komplisert enn det er? Fotball er som kjent en meget alvorlig sak, men alvoret bør ikke overskygge den genuine glede over et langskudd rett i krysset, eller en akrobatisk redning på streken. AV ANDERS SANDBU anders.sandbu@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaktør: Paul Bjerke, vaktsjef: Tone Fridén Redaksjonen: Ingunn Andersen, Trine Andreassen, Marie G. Aubert, Borghild Berge, Johan F. Getz, Guro B. Haug, Marthe Skaar, Ken T. Kristiansen, Iselin S. Møller, Jørgen R. Nesje, Birgitte W. Salomonsen, Eli Sandberg, Anders Sandbu, Linda Thommesen, Anders Aanes. TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: neravis@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

Næravisa - fredag 1. oktober 2004 NYHENDE 3 Pleie- og omsorgsleder i Volda: - Vi spekulerer ikke Pleie- og omsorgsleder Solfrid Teigen misliker sterkt at så mange ferdigbehandlede pasienter blir liggende på sykehuset i Volda, men stiller seg samtidig uforstående til en del av kritikken fra Helse Sunnmøre. Av ANDERS SANDBU anders.sandbu@student.hivolda.no Tirsdag skrev Sunnmørsposten om utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehusene i Volda og Ålesund. Administrerende direktør i Helse Sunnmøre, Astrid Eidsvik, kom der med krass kritikk av kommunene og mente det var grunn til å mistenke dem for å spekulere i liggetiden ved sykehusene. Volda og Ørsta har til nå i år hatt en gjennomsnittlig liggetid på 11,1 døgn for de ferdigbehandlede pasientene. Kommunen slipper å betale for de 10 første dagene og betaler bare 1600 kroner for hver utskrivingsklare pasient. - Usant - Noe av det Eidsvik sier, er rett og slett usant. Vi spekulerer ikke i liggetiden. Dersom vi har to ferdigbehandlede pasienter, la oss si en som har ligget på sykehuet i 15 dager og en som har vært der i tre dager og vi må velge en av dem ja, da velger vi den som har ligget lengst på sykehuset. Dette er jo bare naturlig, sier Teigen. Hun har samtidig forståelse for frustrasjonen fra Helse Sunnmøre og påpeker at mye av kritikken er på sin plass. Pinlig Pleie- og omsorgslederen forteller videre at hun misliker denne situasjonen sterkt. Hun mener det er direkte pinlig at sykehjemmet i Volda ikke kan ta ut flere pasienter fra sykehuset. Samtidig påpeker hun at dette handler mye om hva som blir gjort fra statlig hold for å bedre situasjonen. - Dette er et spørsmål om hvor mye ressurser kommunen har mulighet til å bruke på oss i helsesektoren. Dette virker selvfølgelig inn på den kapasitet vi kan tilby. Vi er åpen for forslag utenfra om hvordan dette problemet kan løses. Er vant med kritikk Teigen sier at kritikk fra Helse Sunnmøre ikke er noe nytt. De får hvert år lignende utspill fra sykehuset i Volda. Hva har Volda kommune tenkt å gjøre for å få færre liggende, ferdigbehandlede pasienter på sykehuset? - Vi har ingen konkrete planer akkurat nå, men administrasjonen og politikerne jobber med å finne en løsning. Tidligere var det planer om å utbygge flere sykehjemsplasser gjennom en statlig tilskuddsordning, men disse planene er det nå blitt slutt på. Teigen nevner at de har hatt en enorm jobb med pågangen til omsorgssenteret. Pågangen nådde en topp i sommerferien, og senteret har ikke hatt tid til å jobbe spesielt med problemene rundt utskrivingsklare pasienter i tillegg til alle de andre arbeidsoppgavene deres. Styremøte i dag På dagens styremøte vil Helse Sunnmøre ta opp problemene rundt de utskrivingsklare pasientene. - Vi ser med stor bekymring på økningen av antall ferdigbehandlede og utskrivingsklare pasienter ved sykehusene. Vi kan ikke akseptere denne utviklingen, sier Jonny Eikrem, assisterende direktør i Helse Sunnmøre. På styremøtet i dag vil Helse Sunnmøre be Helse Midtnorge om å jobbe mot en forskrift om kommunal behandling av denne saken. Eikrem nevner at alle de utskrivingsklare pasientene legger beslag på produksjonskapasiteten. - En kritisk faktor for oss, er at 1/3 av den kirurgiske avdelingen vår nå er belagt med utskrivingsklare pasienter. Fortsetter denne uviklingen, vil de utskrivingsklare pasientene medføre en årlig kostnad på 33 millioner kroner. PINLIG: Pleie- og omsorgsleder Solfrid Teigen mener det er pinlig at kommunen ikke kan ta ut flere ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset i Volda. (Foto: Anders Sandbu) Utsett ballbinge-opning UTSETT: Bygginga av ballbingen ved Velle skule tek lenger tid enn forventa. (Foto: Ingunn Andersen) Opninga av den nye ballbingen ved Velle skule i Ørsta er utsett til onsdag trettande oktober. BORGHILD BERGE bergebo@student.hivolda.no - Me har ikkje fått gjennomført bygginga etter planen grunna dei store nedbørsmengdene den siste tida. Ein feil på leveransen førte også til utsetjingar, seier foreldrerepresentant Patricio Medina. Etter planen skulle ballbingen ha opna i går. Arbeidet med bingen er basert på dugnadsarbeid frå foreldre, og i hovudsak finansiert av spelemidlar. Mattilsynet godkjenner Westres Bakeri Mattilsynet har vore på besøk hos Westres Bakeri i Ørsta og tilsynsrapporten syner ein vesentleg betre hygienisk tilstand enn i det førre besøket. I rapporten går det også fram at bakeriet no tek hygiene meir på alvor. JRN

4 NYHENDE Næravisa - fredag 1. oktober 2004 INGEN REDUKSJON: Til tross for enorme nedbørmengder over hele Sunnmøre den siste tiden, vil ikke det gi betydelige utslag på strømregningen din. (Foto: Marthe Skaar) Tror du flommen gir DEG billigere strøm? Vel, da tar du feil. Hvorfor? Jo, fordi kraftprisen din beregnes utfra hvor mye nedbør det faller i hele Norden. Det må altså regne flere steder for at Av MARTHE SKAAR skaarm@student.hivolda.no Tussa kraft må som alle andre kraftverk i Norden melde inn produksjonen sin til en nordisk kraftbørs kalt Nor Pool. De bestemmer hva alle i hele Norden skal betale for kraften sin. Det betyr at hvis det bøtter ned på Vestlandet, så vil du Opp og ned Folk er frustrerte over at det virker som at med en gang kraftselskapene skrur kraftprisen ned så går nettleien opp. - Det verste med strømprisen er at nettleien er så dyr, sier Leif Rossetvik. Han er blant flere forbrukere som synes kraftselskapene er utspekulerte når det gjelder å holde strømprisen oppe. - Kraftverket holder uansett prisen. De setter kraftprisen litt ned mens de setter netteleien opp, ifølge Bente Stornes. Forbrukere som prøver å spare på strømmen i vinterhalvåret, synes det er frustrerende. - Uansett om en sparer på strømmen så får en dyr regning, sier Rossetvik. likevel ikke få billigere strøm hvis det er tørke andre steder. Produserer mer Nå melder kraftverkene riktignok om en nedgang i pris fordi det har falt store mengder nedbør i hele Norge. Regnværet på Sunnmøre har imidlertid kun bidratt med noen promille til denne prisnedgangen, fordi kraftverkene her er såpass små aktører i et stort marked. - Regnet her på Sunnmøre gir ikke billigere kraft. Det er hovedsakelig produsenten som tjener på det fordi vi kan selge mer kraft, sier Kjell Idar Saure ved Tussa Kraft. Fulle magasiner på Tussa er altså ikke synonymt med lave strømpriser til deg, men betyr at Tussa Kraft produserer mer og dermed kan selge mer av strømmen. Dyre byer - Når vinteren kommer og det blir kaldt i store byer som Stockholm og Oslo med stort forbruk vil kraftprisen gå opp, ifølge Saure. Når det er mildvær og regn på Vestlandet mens det er kuldegrader i hovedstaden, så vil ikke du på Sunnmøre få en lavere kraftpris selv om det blir produsert mer kraft her. - Det er litt rart at ikke prisene skal reflektere nedbørsmengden, sier Leif Rossetvik fra Volda. Bente Stornes synes det er feil at Tussa Kraft skal gå med så stort overskudd uten at det kommer forbrukerne til gode: - Det henger ikke i hop med min forståelse. Billigere strøm Hadde kraftprisen blitt bestemt ut i fra hvor mye kraft som produseres i området der du bor, ville du på Sunnmøre kunne fått en billigere kraftpris enn de i hovedstaden. Dyr gasskraft - Vi burde kanskje fått billigere Kraftprisen beregnes ut i fra hvor strøm som kompensasjon for de store stor produksjonen er og hvor mye nedbørsmengdene, sier Stornes. det koster å produsere den. Noen av forbrukerne i Volda synes Vannkraft er en billig måte å produsere kraft på, mens gasskraft og likevel at det kunne vært litt urettferdig hvis de skulle fått billigere strøm. kullkraft, som de har i Sverige og Motvillig fortjeneste Snekkere, takstmenn og entreprenører er blant de få som ikke kommer til å tape penger på storflommen. AV MARIE AUBERT auberm@student.hivolda.no strømregningen din skal påvirkes. Det betyr at de siste dagers flomkrise på Sunnmøre kun vil ha noen promille utslag på kraftprisen din. - I en ideell verden burde vi fått billigere strøm. Samtidig er det kjedelig for de som bor et sted det er tørt å måtte betale masse for strømmen, sier Marita Merg. Rossetvik synes det er greit at prisene ikke svinger så mye innen landet. Jeg synes ikke prisene skal være så avhengig av distriktet. For håndverkere, takstmenn og entreprenører er det penger å tjene når det skal ryddes opp etter en flom. Byggfirmaet Enerbygg AS i Ørsta har allerede begynt å merke trykket. - Vi har enda ikke sett omfanget av skadene etter flommen, men regner med at etterspørselen vil stige en god del når takstmennene er ferdige. Allerede tirsdag ringte tre-fire personer som trengte hjelp etter vannskadene, sier Magnar Enerhaug, direktør for Enerbygg AS. Finland, er mer enn seks ganger dyrere. Likevel får ikke norske forbrukere utbytte av at det produseres mye og billig kraft i Norge. Dette er fordi kraftprisen presses opp av dyrere produksjonskostnader andre steder i Norden. De eneste som tjener på storproduksjon av billig, norsk vannkraft er altså produsentene. Stornes synes dette er urimelig. - Kraftverkene burde ikke få et kjempeoverskudd fordi det finnes et nordisk samarbeid. Deg som forbruker tjener altså ikke stort på verken at det regner mye eller produseres billig kraft her på Sunnmøre. Stor medlidenhet Enerhaug skulle likevel mye heller greid seg uten de nye oppdragene. - Selv om vi tjener penger på denne situasjonen, er det absolutt ingen hallelujastemning hos oss. Vi har stor medlidenhet med flomofrene. For snekkerne våre blir det også mye overtidsarbeid, siden disse oppdragene kommer i tillegg til det vi har planlagt fra før, sier Magnar Enerhaug.

Næravisa - fredag 1. oktober 2004 NYHENDE 5 - Farta må ned! FAMILIE: Liv Signe Kvamme tenkjer på tryggleiken til borna Daniel, Johan, Lars-Olav, Ragnhild, Lina-Maria og Sander (Foto: Jørgen Røsøvåg Nesje). Folk i Bjørkedalen er einige om at fartsgrensa er alt for høg på E-39. Bygdelaget ber om at nokon tek til fornuft. Av JØRGEN R.NESJE nesjej@student.hivolda.no I eit skriv til Volda kommune og Møre og Romsdal Fylkeskommune ber Bjørkedal Grendautval om at fartsgrensa vert sett ned i Søre Bjørkedalen på E-39. I dag er den 80 km/t. 60 er meir enn nok, seier Liv Signe Kvamme. Ho er berre ei av fleire foreldre som er redde for at borna skal komme ut for ei ulukke på den sterkt trafikkerte vegen. Ingen gangveg Ingunn Bjørkedal på Bjørkedal Landhandel er også einig. Vi har prøvd å gjere noko med det lenge, men ingen ting har skjedd så langt. Det er heller ikkje korkje gatelys eller gangveg her. Noko vi kunne trenge, for på vegen er det ingen plass til fotgjengarar eller syklistar. Og når vinteren kjem blir det endå verre med brøytekantane, fortel Bjørkedal. Skal nå ferja Det at mange skal nå ferja er også ein del av problemet. Folk er gjerne litt ekstra harde på gassen når dei har klokka i tankane. - Dei som er absolutt verst er lastebilane som susar forbi. Og eg veit at nokre lastebilfirma er verre enn andre, seier ei anna mor. Men har kommunen gjort noko for å få ein tryggare E-39 i Bjørkedalen? Absolutt ingenting, svarar ho. Verre etter utbetringa Stigedalen har vore påkosta 113 millionar kroner sidan 2001. Påkostinga har mellom anna gjort vegen breiare og betre. Men Bjørkedal Grendautval meiner at den forbetra vegstandarden har gjort tilhøva endå verre. Dess betre vegen er dess fortare går det, hevdar dei. Eg møter ofte bilar som kuttar svingane og kjem over i feil køyrebane, fortel ei mor. BJØRKEDA- LEN: E-39 vekslar mellom svingar og rette strekningar. Men 80-sone er det heile vegen. (Foto: Jørgen Røsøvåg Nesje) - Skal sjå på saka Overingeniør Henning Myrland i Statens Vegvesen seier at dei skal sjå på saka og vurdere grensene. - Det avgjerande for om grensene skal setjast ned er aktiviteten langs vegen. Det vil seie kor mange kryssande vegar og avkøyrsler som er i Bjørkedalen, seier Myrland. - Vi brukar vegtrafikklova som vår rettesnor i våre vurderingar. Betre veg At vegen har vorte betre er eitt av argumenta til Grendautvalet. Utforminga av vegen er ikkje avgjerande for fartsgrensa. Så sjølv om ein kanskje blir freista til å køyre fortare når vegen er betre, så skal ein alltid tilpasse farta etter forholda. I ei 80-sone er det ikkje slik at det er forsvarleg å køyre i 80 km/t heile tida.

Førti tusen tonn lak 6 NYHENDE Næravisa - fredag 1. oktober 2004 FISKERI På Pan Fish Herøy slaktes det over førti tusen tonn laks i året. Pan Fish Herøy er verdens største lakseslakteri. Og større skal det bli. I hvert fall ifølge daglig leder Andre Akse. Vi har kapasitet til å produsere åtti tusen tonn laks i året, altså dobbelt så mye som i dag. Førti tusen tonn tilsvarer seks til åtte laks i minuttet. Noe som igjen utgjør tohundre tonn, eller åtte til ti fullastede trailere om dagen. Rask prosess Det tar bare tyve minutter fra laksen kommer sprell levende inn i slakteriet til den er ferdig pakket og nedkjølt på fryselageret. Pan Fish Herøy mottar levende oppdrettslaks fra anlegg langs store deler av norskekysten. - Det er stor konkurranse om oppdrettslaksen slakteriene imellom, og vi ønsker oss alltid mer fisk. Vi skulle gjerne hatt tjue prosent av den totale lakseproduksjonen i Norge, i dag har vi ikke halvparten engang. Ledende Lakseindustrien er en av de få sektorene hvor Norge er den ledende produsenten på markedet. - Laks er i motsetning til annet fiskeri automatisert og industrialisert. Derfor er det mulig å drive effektivt, og vi kan være konkurransedyktige, sier Akse. Flere arbeidsplasser Herøy kommune og Austevoll kommune i Hordaland knives om å være landets største fiskerikommune. - Hvem som er størst avhenger av hva man vektlegger. Men samlet sett er det Herøy som henter mest fra havet i kroner og øre, sier Herøy-ordfører Arnulf Goksøyr (H). Han er glad for at Pan Fish satser stort i Herøy Det er spesielt viktig at vi får flere kvinnelige arbeidsplasser nå når den ordinære fiskeindustrien har slitt ganske mye. Optimister Pan Fish har som mål å bli verdens mest kostnadseffektive lakseprodusent. Konsernsjef Atle Eide har gått ut med et mål om å presse produksjonskostnadene på laks ned i femten kroner kiloen. Analytiker Klaus Hatlebrekke i DnB Markets har uttalt til Dagens Næringsliv at dette er vel optimistisk. Pan Fish ledelsen har likevel stor tro på strategien. - Laksenæringen ligger nede med brukket rygg. Vi må jobbe hardt for å reise oss. Pan Fish har satt seg som mål å bli best, og det er sikkert at vi kan bli det, sier Akse. Risikonæring Det har ikke alltid vært like lett å være sjef i Pan Fish. For første gang på tre år kunne selskapet vise til positive resultater etter andre kvartal i år. Selskapet har en milliard kroner i gjeld. - Pan Fish har vært en tragisk historie for mange. Ved å presse ned produksjonskostnadene, og dermed øke avkastningen, ønsker vi å betale tilbake litt til dem som har hatt tro på oss fra begynnelsen av, sier Akse. FAKTA: PAN FISH Pan Fish ASA har avdelinger i Norge, Canada og Skottland. Hovedsetet er i Stavanger. I disse dager holder Pan Fish på med en omfattende omlegging. De små bedriftene i selskapet legges ned, og selskapet konsentrerer virksomheten rundt de største anleggene. HODEKAPPING: Hodet skjæres av laksen (Foto: Ingunn Andersen). PAKKING: Shan Santhirasehran pakker fisk på Pan Fish Herøy (Foto: Iselin Stalheim Møller).

Næravisa - fredag 1. oktober 2004 NYHENDE 7 FISKERI s i året PAN FISH: Fiskeslakteriet i Herøy (Iselin Stalheim Møller). INNVO LL- UTSUGING: Lakseslakteriet er helautomatisert (Foto: Iselin Stalheim Møller). - Vi føler oss lurt På Pan Fish Aukra slåss de ansatte for arbeidsplassene sine. Bedriften ble nedlagt i juni, og siden har de ansatte kjempet for å kjøpe slakteriet. - Vi har nå forhandla i fire måneder uten å ha blitt møtt med respekt og reelle forslag fra ledelsen. Vi er oppgitte og føler oss rett og slett lurt, sier Anne- Grete Olsen, hovedtillitsvalgt i Pan Fish Aukra. Den 16. juni ble alle de 65 ansatte på Pan Fish Aukra oppsagt og lakseslakteriet med filet- og salgsavdeling nedlagt. Slakteriet skal flyttes til Pan Fish sin avdeling i Herøy. De ansatte ønsker å kjøpe Pan Fish Aukra for å sikre arbeidsplassene sine. De får støtte av kommunen i Aukra. Salg - Pan Fish har ikke interesse av å selge bedriften på opphørssalg. Vi ønsker så stor tilgang på oppdrettslaks som mulig og vil selvfølgelig ikke skape en konkurrent i Aukra. Vi er ikke dumme, sier Øyvind Tørlen, daglig leder i Pan Fish Norway. Pan Fish-ledelsen hevder det er en absolutt nødvendighet å legge ned slakteriet i Aukra for å kunne oppnå målet med å bli verdens mest kostnadseffektive lakseprodusent. - Pan Fish Aukra har for lite fisk og driver ikke effektivt nok, sier Andre Akse, daglig leder i Pan Fish Herøy. - Usaklig Den 2. september gikk de ansatte til sak mot arbeidsgiveren. I går kveld gikk fristen for motsvar på stevningen ut. - Vi mener vi har blitt usaklig oppsagt, og at ledelsen ikke har møtt oss med reelle forhandlinger. Det har nå gått tre måneder siden vi la inn bud og ble fortalt at vi skulle få kjøpe, og det har enda ikke skjedd noe, sier Olsen. Tørlen mener at ledelsen har brukt masse tid og krefter på denne saken og er ikke enig i at de ikke har forhandlet med de ansatte. Hjørnesteinsbedrift - Pan Fish Aukra er en hjørnesteinsbedrift vi er avhengige av her, derfor er det så viktig for oss å få beholde arbeidsplassene våre. Om bedriften blir lagt ned, må vi reise langt ut av kommunen for å få arbeid, sier Olsen. De ansatte har fått beskjed fra ledelsen om at de har arbeid ut oktober. Ekspropriasjon Aukra kommune har engasjert seg sterkt i saken. Ordfører Aud Mork (Krf) har varslet at kommunen vil benytte ekspropriasjon, eller beslagleggelse av bedriften, hvis ikke de ansatte får kjøpe. - Prisen som Pan Fish-ledelsen krever er helt urimelig. Vi opplever at de ikke vil selge, selv om arbeidsmiljøloven sier det ikke er mulig å legge ned en bedrift uten at de ansatte får mulighet til å kjøpe den. Mork sier at ekspropriasjonen står til midten av oktober. Reagerer Ordføreren i Herøy kommune, Arnulf Goksøyr (H), reagerer på Aukra kommune sin framgangsmåte, men ønsker ikke å gå aktivt inn i konflikten. - Personlig mener jeg at det er uheldig at politikere prøver å påvirke næringslivet gjennom trusler. Jeg er enig i at man skal kjempe for lokal næringsvirksomhet, men jeg ville selv aldri ha truet med ekspropriasjon. Næringslivet må leve sitt eget liv. FAKTABOKS: 16.6 Pan Fish Aukra ble nedlagt, 65 ansatte mista jobben. 25.6 De ansatte legger inn bud for å få kjøpe bedriften. 2.9 De ansatte går til sak mot Pan Fish 3.9 Aukra kommune varsler at de vil bruke ekspropriasjon om de ansatte ikke får kjøpe 9.9 Pan Fish avviser tilbudet om kjøp Av INGUNN ANDERSEN anderin@student.hivolda.no, BORGHILD BERGE bergebo@student.hivolda.no og ISELIN STALHEIM MØLLER mollei@student.hivolda.no

8 NYHENDE Næravisa - fredag 1. oktober 2004 - Terrorfaren er marginal - Frykten for terrorismen er større enn terrorismen selv, sa terrorekspert Tore Bjørgo på et foredrag ved Høgskulen i Volda onsdag. AV ELI SANDBERG sandbel@student.hivolda.no Politiprofessor, NUPI-forsker og terrorekspert Tore Bjørgo mener det er større sjanse for å bli utsatt for en trafikkulykke enn å bli rammet av et terrorattentat. - En marginal terrorfare har tatt overhånd. Bjørgo kunne fortelle at tilfeller av terrorisme har gått ned de siste årene, og at de fleste terrorattentat blir stoppet før de er blitt satt i verk. Men dødsfallene er blitt høyere. Dette er noe han kaller massedrapsterrorisme. Media har en del av skylden for at folk tror at terrorfaren er større enn den er. - Media er selektive når det gjelder hva som er godt nyhetsstoff, sier han. - Frykten er skadelig - Jeg ville ikke følt meg tryggere med sikkerhetskontroller med væpnet politi overalt. Jeg tror heller skjerping av sikkerheten hindrer trygghet, mener Bjørgo. - Det er liten sjanse for å hindre en person i å gå inn på et tog eller en buss med en bombe på seg hvis han eller hun har bestemt seg for det likevel, sier en i salen, og Bjørgo må si seg enig. Forskyving av problemet Skjerping av sikkerheten vil i tillegg bare forskyve problemene, mener Tore Bjørgo. - Låser du sykkelen din, går sykkeltyven til neste sykkel. Har du tyverialarm i huset ditt, går innbruddstyven til naboen din. Klarer ikke terroristene å ta presidenten, velger de kanskje en barnehage som terrormål. De som ikke klarer å holde sikkerheten oppe blir taperne. Terrorister velger enklere mål. Bokaktuell Tore Bjørgo har skrevet ti bøker tidligere. Til vinteren gir han ut en bok om hva som gir grobunn for terrorisme. Han er også i gang med et annet bokprosjekt som skal få - LITEN TERRORFARE: Politiprofessor, NUPI-forsker og terrorekspert Tore Bjørgo. (Foto: NUPI) navnet terrorisme og politisk vold i Norge og mot Norge. Den vil være ferdig i løpet av neste år. - Ikke overse krimforebygging - Det er vanskelig for politiet å drive forebyggende arbeid med de begrensede ressursene de får i dag. AV ANDERS SANDBU anders.sandbu@student.hivolda.no Det mener Elisabeth Myhre Lie, lektor ved Politihøgskolen i Oslo. Lie er utdannet kriminolog og har vært med i flere forskningsprosjekt om kriminalitet. Mandag 27. september holdt hun foredrag om kriminalitetsforebygging ved Høgskulen i Volda. Kamp om ressurser Ressurssituasjonen til politiet har i den siste tiden vært et hett tema i mediene. Politiet har i følge Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund, blitt avspist med 140 millioner kroner til omstilling av etaten under en fireårsperiode. Forsvaret har på sin side fått 10 milliarder i samme tidsrom. Dette til tross for at politiet bygger opp og Forsvaret bygger ned. Lektoren synes dette er et vanskelig politisk spørsmål. - Det er vanskelig å sammenholde disse to direkte. Selv er jeg mest opptatt av hvordan ressursene skal brukes. Kniving om midler vil det jo alltid være, men det er klart det er vanskelig for politiet å drive forebyggende arbeid med de begrensede ressursene de får per i dag. Ikke bare tall Er det for lite fokus på å forebygge kriminalitet i politiet? - Jeg mener det er grunn til bekymring dersom politiet blir for opptatt av tall, og overser forebyggingsdelen. Det nytter ikke for politiet å bare sette i verk tiltak uten at man på forhånd setter seg inn i hvilke situasjoner belastede personer lever i. Samtidig er jo poli- tiet i en vanskelig situasjon og jobber ofte under tidspress. Lie mener det må være andre suksesskriterier for politiet enn bare det å ha en bestemt oppklaringsprosent for ulike typer kriminalitet. Kanskje bør man i større grad reflektere over hva som egentlig er godt politiarbeid, sier lektoren. Politibetjent ved Ulstein og Hareid lensmannskontor, Trond Arne Aglen, var til stede under Lies forelesning mandag. Han har klare meninger om ressurssituasjonen til politiet. - Åpenbar feilfordeling - Jeg har full forståelse for kritikken fra Politiets Fellesforbund. Det er etter mitt syn en åpenbar feilfordeling mellom politi og forsvar her i landet. Jeg ser dette som en bekymringsfull utvikling. Politiet får riktignok mye penger, men vi trenger mer på grunn av alle de utfordringene vi står overfor. Aglen har narkotika som sitt spesialområde, og påpeker at narkotika er et problem også i Ulstein og Hareid. - Tidligere var narkotika forbeholdt de store byene, men slik er det ikke lenger i dag. Narkotika og da mener jeg også de tyngre stoffene finner man også her i Ulstein og Hareid. Vi har et stort ressursproblem og vi trenger virkelig større tilskudd for å snu denne utviklingen, sier Aglen. Det ser nå ut til at dette kan bli realitet. Etter all sannsynlighet vil politiet bli en av vinnerne i neste års statsbudsjett. Da vil politiet, i følge NRK, få tildelt flere hundre millioner kroner. - VANSKELIG SITUASJON: Forebygging av kriminalitet blir vanskelig med dagens ressurssituasjon i politiet, mener Elisabeth Myhre Lie. (Foto: Anders Sandbu)

Næravisa - fredag 1. oktober 2004 REPORTASJE 9 Satser friskt mot sesongåpning: Dugnadsløft for Reset - Vi er helt avhengig av frivillig arbeid, sier Dag Mork, styremedlem i Volda skisenter på Reset. Forrige helg arrangerte han og resten av styret dugnad for å klargjøre bakken til vinteren. Av INGUNN ANDERSEN anderin@student.hivolda.no Det var folk med tilknytning til skisenteret på Reset som hadde møtt på lørdagens dugnadsøkt. Vi er til sammen rundt tolv stykker her oppe i dag. Det viktigste arbeidet som blir gjort nå er å klargjøre traseene. Det vil si at vi rydder løypa klar for busker og andre småvekster, forteller Mork. - En viktig ressurs Samtidig fikk området foran hovedhuset en ansiktsløftning. Den jobben var det Jon Bjørdal, Jarle Støyle, Jon Heltne, og Eli- Mette Lüthcke som tok seg av. I løpet av tre svette dugnadstimer hadde de skuffet ti kubikk singel. Det er viktig å få planert ut bakken her før snøen kommer, sier Lüthcke. Hun bruker selv skisenteret aktivt Jeg syns det er viktig å stille opp og gjøre en innsats. Skisenteret er en viktig ressurs for Volda. Nå håper jeg at det ikke blir noen snø i år sånn at alle kan se på TAR I ET TAK: Jarle Støyle, Jon Bjørdal og Jon Heltne skuffer singel foran hovedhuset på Volda skisenter. (Foto: Ingunn Andersen). all denne fine singelen, flirer Jon Heltne ironisk. Han er vel vitende om at snøen er avgjørende for driften. Har kjøpt snøkanoner Volda skisenter stiller forberedt til en eventuelt dårlig vinter. - I år har vi gått til innkjøp av snøkanoner. Dermed er vi ikke like avhengig av snøen, forteller Dag Mork. Han håper dette gjør at senteret kan hold åpent til over påske i år. - Påska er en viktig skihøytid som vi ikke kan gå glipp av. Til tross for lite snø og stenging allerede i februar i fjor, gikk senteret med overskudd. Mork forklarer. - Vi hadde nok ikke kommet så godt ut av det økonomisk uten at folk hadde gjot en frivillig innsats. Offensiv sponsorsatsing I år har skisenteret vært offensive på å skaffe sponsorstøtte. - Vi håper på å få plassert en del skiltreklame i bakken, og således tjene inn en del sponsorinntekter, sier Mork. Han syns holdningen i handelsstanden er positiv. Det er mange om beinet og vi vet at vi kanskje var litt sent ute i år, men vi håper på å få komme inn under neste års butikkbudsjett. Veien klar om en måned I over et år har Volda skisenter arbeidet med ny vei til skitrekket. Neste måned håper styret på offisiell åpning av veien. Av INGUNN ANDERSEN anderin@student.hivolda.no - Den gamle veien opp til skisenteret er smal og upraktisk, og behovet for en ny løsning har vært stor. Etter uttallige timer med dugnadsarbeid er vi endelig i mål sier Dag Mork. Skisenteret har kjøpt inn nødvendige maskiner. Arbeidet med å få ferdig veien har blitt gjort på dugnad. Den nye veien vil gå fra hovedveien ved Helgatun og opp til skisenteret. Dag Mork lover en skikkelig markering når veien åpnes. Skal dere ha flagg og snorklipping? Ja! NY VEI: Volda skisenter håper den nye veien skal stå klar om en måned. (Foto: Ingunn Andersen) Ungdomsrådet vil ha skibuss Det nye ungdomsrådet i Ørsta vil samle inn penger til skibuss blant bedrifter i kommunen. AV MARIE AUBERT auberm@student.hivolda.no Skibuss til Bondalseidet blir første sak for det nye ungdomsrådet i Ørsta. Det nye rådet hadde sitt første møte onsdag. En uformell spørreundersøkelse gjort på ungdomsskoler i kommunen viser at et klart flertall av ungdommene savner offentlig transport til skianlegget i Bondalen. Prøve-buss i to måneder - Vi prøver å få til en prøveperiode på to måneder med en offentlig skibuss, der ungdommene selv betaler en egenandel på 25 kroner, sier voksenleder Aurora Høeg-Omdahl. Prøveprosjektet koster imidlertid 45 000 kroner. Samler inn - Å søke kommunen nytter ikke. Der er kassen for nye ungdomsprosjekter tømt, sier Høeg-Omdahl. Ungdomsrådet håper nå at pengeinnsamling skal finansiere det nye prosjektet. Sparebanken Ørsta og Volda har allerede bidratt til den nye skibussen. - Vi kommer til å sende standardbrev til bedrifter i området, og håper det gir resultater, sier Aurora Høeg-Omdahl. Det nye ungdomsrådet i Ørsta har foreløpig ikke valgt noen leder. Fylkestingsrepresentanter blir Finn Thore Melbø fra Vartdal og Oda S. Øye fra Sæbø.

10 NYHENDE Næravisa - fredag 1. oktober 2004 Bar er best uten røyk - Våre gjester lar seg ikke stoppe av røykelov eller dårlig høstvær, men kler seg etter forholdene og tar røyken med seg utenfor, fastslår ansatte Anne Nystøyl på Det Grøne Treet og Tonje Alvestad på Dirty Nelly. AV BIRGITTE W. SALOMONSEN salomb@student.hivolda.no - Til og med faste kunder vi var redd vi ville miste, kommer innom som før. Men de er jo litt bedre kledd nå. Faktisk opplevde vi en større endring i kundegrunnlaget i fjor høst enn denne høsten. I fjor la Lånekassen om utbetalingsrutinene til studentene med utbetalingene fordelt over hele skoleåret, og ikke alt på begynnelsen av hvert semester som før. Det merker vi godt ved semesterstart, sier Nystøyl. Været er verst Heller ikke på Dirty Nelly finner gjestene noe å klage over, forteller ansatt Tonje Alvestad. Gjestene klager stort sett på været, ikke på røykeforbudet. Vi har det like travelt som vi alltid har hatt det. Det eneste problemet vi her på Nelly har er at vinden forsyner seg godt av uteparasollene, men nå får vi snart på plass nytt fast tak over bordene der ute. Fornøyd røyker På uteserveringen til Café de France står en ung mann helt alene i høstværet. Odd Kristian Kvalø tåler godt litt regnvær. Jeg jobber på båt og er mye ute på sjøen, så jeg har vel ikke merket så mye til at vi har fått en ny lov. Han tenker seg litt om. - Det eneste er at mens jeg før kunne sitte litt lenger med kaffekoppen når jeg var på kafé, så går jeg nå stort sett ganske fort etter at kaffen er drukket. Men jeg er stort sett fornøyd, jeg, gliser han, og hutrer litt før han går inn i varmen igjen. Bygg- og bo messe i Ørsta I kveld klokka seks åpnes Bygg & bo 04 i Ørsta kulturhus. Messa vil vare ut helgen. Mange fagfolk vil være til stede om du har spørsmål om private boliger. Lokale bedrifter skal ha utstillinger og tilbud under messa. Messearrangøren er JCI Ørsta- Volda, en lokalforening under JCI (Junior Chamber International), en verdensomspennende organsiasjon for unge ledere og entreprenører. ES KUN FRITYRLUKT: - Det er deilig å kun lukte frityr når jeg går av vakt, og ikke både frityr og røyk, sier en travel Tonje Alvestad på Dirty Nelly. (Foto: Birgitte W. Salomonsen) Biografen kommer til Volda Knut Olav Åmås har skrevet høstens mye omtalte biografi om Olav H. Hauge. I dag foreleser han på Høgskulen i Volda og på Ivar Aasen-tunet. JOHAN FREDRIK GETZ getzj@student.hivolda.no De fire siste årene har han arbeidet med biografien om Ulvik-dikteren, med full jobb på si. Tidligere i høst forelå det endelige resultatet, en 700 sider tykk bok som utgjør HAUGE UNDER LUPEN: Knut Olav Åmås tar for seg Olav H. Hauge og biografisjangeren når han besøker Høgskulen og Aasentunet, fredag. grunnlaget for arrangementet på Aasen-tunet. - Ja, jeg skal snakke om Hauges liv og hans litteratur med utgangspunkt i boken jeg har skrevet, sier Åmås. - Hvordan føles det å skulle berette om Hauge på nynorskens arnested? - Først og fremst gleder jeg meg. Jeg har røtter i dette området, min far er nemlig fra Volda. Men selvfølgelig er det litt spesielt å skulle ta for seg Hauge akkurat her, han er jo en bortimot opphøyd skikkelse innen nynorsk kulturliv. Myteknusing Åmås biografi om den myteomspunne eplebonden fra Hardanger er på ingen måte noe nærgående psykologisk portrett. Slikt faller nemlig utenfor biografens egne, strenge krav til biografien som sjanger. - Hauges liv var fattig på ytre dramatikk, men like fullt et spennende liv fordi han fikk mulighet til å dyrke sin lidenskap for litteraturen. Å berette om dette har for meg en egenverdi, og jeg har ingen interesse av å spekulere i hva som har foregått i Hauges indre. Den slags psykologisering er spekulativ, slår Åmås fast. - Men epledyrking var han egentlig ikke særlig begeistret for.. - Nei, gartnertilværelsen så Hauge selv på som en ublid skjebne, forklarer Åmås. Sjangerdiskusjon Som allerede antydet har Knut Olav Åmås ofret rikelig med tankevirksomhet på hva en biografi bør være, og dette perspektivet er utgangspunktet for forelesningen på Høgskulen. - Her skal jeg snakke om biografien i Norge i dag, forklarer han. Åmås lanserte for noen uker tilbake sine ti punkter om biografien i Dagbladet, og har etter sin bokutgivelse maktet å dra i gang noe såpass sjeldent som en sjangerdebatt i norske massemedier: - Jeg anser biografien som en kjernesjanger innen humanistisk forskning, men i Norge har påfallende få akademikere fattet interesse for den. Biografiskriving har lenge vært overlatt til forfattere med skjønnlitterær bakgrunn. - Er dette problematisk? - Det kan være det i den forstand at man ofte har forsøkt å forklare litterære verk ut fra forfatterens liv. At verk kan forstås biografisk tror jeg ikke på, sier han. Selv er Åmås en velutdannet herre med lang fartstid innen akademiske kretser, og i så måte utgjør han selv unntaket som bekrefter regelen. Men han er usikker på om han noen gang kommer til å skrive en biografi igjen. - Jeg har ingen ønsker om det, nei. Dette er arbeid som krever enormt med krefter. Prosessen har selvfølgelig vært utrolig lærerik, men akkurat nå synes jeg det er mye morsommere å skrive korte artikler, sier Knut Olav Åmås.

Næravisa - fredag 1. oktober 2004 SPORT 11 Ørsta/Volda tar grep NYETABLERT LAG: Disse gutta er blant dem skal gjøre Ørsta/Volda til en suksessrik håndballklubb. Bak f. v.: Andreas Langlo, Thomas Silseth, Karl Fredrik Helgesen, Stian Aasen og Even Myklebust. Foran f. v.: Kim Børre Berg, Lars Øie og Thomas Indrearne (Foto: Johan Fredrik Getz). I 2010 skal Ørsta/Volda etter planen være etablert som et elitelag i herrehåndball. Lørdag starter den lange marsjen mot toppen med hjemmekamp i 3. divisjon. Av JOHAN FREDRIK GETZ getzj@student.hivolda.no Ambisjonsnivået er det med andre ord ingenting å utsette på for det nyetablerte laget. Ørsta og Volda skal nå forsøke å gjøre et samlet angrep på håndball-norge. Bare et lite problem gjenstår: Laget er uten trener. For fremtiden Spiller og en av initiativtakerne, Lars Øie, innrømmer at sesongoppladningen ikke har vært ideell, men er ikke pessimist av den grunn. Foreløpig er det Øie selv og Gunnar Knutsen som samler gjengen til trening. - Vi har kun spilt sammen i tre uker, men alle gutta er godt trent så rent fysisk burde dette gå bra, sier han. - Hva er det sportslige målet for kommende sesong? - Først og fremst må vi bruke dette året til å utvikle et slagkraftig lag for fremtiden. Men selvfølgelig satser vi på å komme så høyt opp på tabellen som mulig. Vi kan uansett ikke rykke ned, forklarer Øie. Knallhardt Lørdag står Ørland på motsatt banehalvdel i Ørstahallen, og Ørsta/Volda venter seg en tøff fysisk batalje. - Vi vet lite om motstanderen, men har hørt at de spiller hardt. Uansett kommer vi til å brette opp ermene og kjøre på fra start. For å skape publikumsinteresse må vi vise stor innsats og vinnervilje. Ørsta/Volda mønstrer et ungt lag. Blant de 14 spillerne er alle mellom 19 og 24 år, med unntak av et par litt eldre karer. - Har dere noen kontakt med idrettsmiljøet på Høgskulen i Volda? - Ja, vi har rekruttert et par stykker herfra, og satser på å utvikle samarbeidet videre på sikt. Høgskulemiljøet, og da særlig idrettslinja, er en ressurs vi må vite å benytte oss av. Blant såpass mange studenter, forventer jeg å finne noen dugende håndballspillere, sier Lars Øie. SATSER FRISKT: Lars Øie og Ørsta/Volda har store fremtidsvisjoner. Lørdag møter de Ørland i 3. divisjon. (Foto: Johan Fredrik Getz) Målfest for damelaget i fotball Onsdag spilte Volda/Ørsta sesongens siste seriekamp i 2. divisjon for damer. Hødd/Bergsøy gjestet Volda stadion. I ettertid ønsket nok gjestene at de aldri hadde blitt invitert på festen. Av KEN WASENIUS-NILSEN kristk@student.hivolda.no Det ble nemlig Volda/Ørstas fest, fra ende til annen. Ti minutter ut i første omgang er målfesten i gang: Et presist innlegg blir satt i mål av Nina Paulsen. Resten av omgangen blir Hødd/Bergsøy presset bakover av et aggressivt hjemmelag. Sunnmøringene dominerer midtbanen, og raske kantspillere truer hele tiden rommet bak gjestenes forsvar. Ledelse til pause Før pause rekker Volda/Ørsta å smelle nok en ball forbi Hødd/ Bergsøy-keeperen: Gjestenes forsvar sliter med å klarere, ballen havner hos Irene Homborstad som fra 18 meter setter ballen hardt nede til høyre for keeper. Vertslaget går til pause med fortjent ledelse. Hødd/Bergsøy har knapt hatt noen form for etablert spill på Volda/Ørstas banehalvdel. Kampens flotteste I annen omgang fortsetter hjemmelaget presset. Men det tar rundt 20 minutter av omgangen før de grønne får uttelling: Gjestenes keeper kommer på halvdistanse, og Nina Paulsen vipper ballen elegant i mål med en utsøkt helvolley. På stillingen 3-0 går lufta fullstendig ut av Hødd/Bergsøy. Heidi Saur setter inn Volda/Ørstas fjerde mål etter et flott gjennomspill. Så sørger Kari Kragset for kveldens flotteste scoring: Midtbanespilleren smeller til på volley fra 17 meter, og kan bare nyte øyeblikket idet ballen dupper i bue over keeper og lander i høyre vinkel. Fritt fram De siste ti minuttene av kampen er det fritt fram for et målsultent Volda/Ørsta-lag. 6-0 settes inn av Ingunn Sørli etter et lavt, skrudd innlegg fra Heidi Saur. Etter litt fomling av bortelagets keeper krangler Sørli og Saur sammen inn 7-0, uten at det er sikkert hvem som bør krediteres for målet. Målmassakren avsluttes av Heidi Saur som, etter et lærebok-angrep, drar seg fri og tupper ballen ned i høyre hjørne. I toppen også neste år 8-0 i sesongens siste kamp betyr at Volda/Ørsta havner på sølvplass med 36 poeng og smått fantastiske 46 plussmål. - Jentene har utvist en enorm treningsvilje. Jeg er veldig fornøyd med sesongen, forteller trener Jens Dankertsen. Likevel har det vært langt opp til toppen i årets sesong. Vinneren Træff har vunnet samtlige kamper. - I år har vi prøvd å kjøre inn en spillestil, og laget begynner akkurat å bli kjent med rollene. Dersom vi beholder det samme laget, vil vi kjempe i toppen også neste år. 8-0: Slik ser et lag som akkurat har vunnet 8-0, ut. (Foto: Ken Wasenius- Nilsen)

12 SISTE Næravisa - fredag 1. oktober 2004 4 på gata Fotball på godt Er du interessert i fotball? og vondt Annette Kjøde Egset Jeg er overhodet ikke interessert. Har aldri latt meg fenge av fotball. Alf Roger Djupvik - Jeg er ganske interessert, ja. Jeg pleier å se på Champions League, i tillegg til en del andre kamper. Agnete Daae-Qvale Holmemo Nei, jeg forstår ikke helt hva som er så interessant med fotball. Ragnhild Olsen Nei, jeg har liten interesse for idretten. Svart på kvitt: I går gråt jeg. Ikke fordi jeg hadde slått meg eller hadde kjærlighetssorg, men fordi klubben i mitt hjerte sparket treneren sin. Jeg er fotballfan. Ikke en av de som ble fan i femte klasse, da jeg skjønte at Manchester var innmari gode i England. Nei, jeg har vært det hele livet og det dreier seg kun om en klubb: Stabæk. Når Stabæk vinner smiler jeg i mange dager, men i det siste har det vært mest nedturer. Jeg satt og lyttet ivrig da mamma kom hjem i første klasse og fortalte om Ingebrigt som hadde sagt på oppmannmøte at i 1995 da skulle Stabæk ligge i elitedivisjonen. Ingen trodde at klubben i fjerde divisjon skulle klare det, men det FOTBALLINTERESSERT: Studentane (frå venstre) Gunnar Ringstad, Linn Urke og André Nupen er delte i synet på fotball. - Eg interesserer meg ikkje for fotball, seier Linn, til gutane si store forbausing. Fotball er eit spel og ein leik. Det viktigaste er ikkje å vinne, men å delta. Trudde kanskje du. Av JØRGEN R. NESJE nesjej@student.hivolda.no Då tok du feil. For mange er fotball ein religion. Til og med prestane har no byrja å be for fotballaga sine. For Linn Urke, Gunnar Ringstad og André Nupen er ikkje fotballen noko som går føre seg på liv og død. Nei, eg interesserer meg ikkje for fotball, fortel Linn. Eg har aldri drive med det, og difor så er eg ikkje oppteken av det heller. Men det er greitt nok å sjå på, då. Gunnar og André er av eit anna syn. Vi spelar aktivt i Hareid Fotballklubb i 3. divisjon, seier dei. Men kvifor fotball, og ikkje andre idrettar? gjorde de. For meg var det magi. Stabæk var magi og den fotballen de viste var i mine øyne alltid magisk. Og selv nå som de taper kamp etter kamp, synes jeg fortsatt Martin sine innlegg og André sine klareringer hører eventyrene til, og i eventyrene ender jo alt godt. Det blei berre slik. Mellom anna fordi eg har søsken som også spelar fotball, seier André. Favorittlag Alle, eller nesten alle, som likar fotball har eit favorittlag. Gunnar er ein av dei få som ikkje har det. Men for André er det ingen tvil: Liverpool er laget. Og er du Liverpool-supportar, då skal du hate Arsenal og Everton. Og egentlig alle andre lag enn Liverpool. Slik er det berre. Supportergalskap Har du først funne deg eit favorittlag, så er det ingen grenser for kor interessert du kan bli. I Sogn bur det ein mann som har ein kvadratmeter gras Ingenting gjør meg mer provosert enn medgangssupportere. Når folk fra Bergen den ene sesongen da Brann ligger i nedrykksstrid ikke følger med på fotball, mens de i år må benytte enhver anledning til å triumfere: Bærumsfolka har visst spilt litt for mye bridge i det siste gitt. Jeg har bare et svar: - Ikke kødd inne i stova. Det høyres kanskje litt rart ut, men sidan graset kjem frå Old Trafford, heimebana til Manchester United, så er det heilt normalt. Ingen fotballtur utan hagespaden på innerlomma. Det manglar heller ikkje på ulike supportereffektar ein kan skaffe seg. Drakta til laget er obligatorisk. Dei som er litt ivrigare kan skaffe seg det normale som pennar, ølglas og t- skjorter. Så har vi dei ihuga supporterane som må ha dopapir med klubblogoen på. Nokre utviklar også ein så sterk interesse for fotballen at dei kjem i konflikt med lovverket. For har laget ditt tapt er det vel ingen ting som er betre enn å banke opp motstandaren sine tilhengarar. Det er det som er så flott med fotball. med klubben min! Bridgetrening skal dessuten visstnok gjøre deg til en bedre fotballspiller. Stabæk har gitt høyrearmen sin for miljøet, jeg kunne gitt venstrearmen min for at de skal holde plassen i elitedivisjonen. Marthe