SEPTEMBER 25. ÅRGANG aktuelt Kamp på tørre never 9 kultur 2004 OFFISERER LÆRER ARABISK aktuelt EVJEMOEN TRE ÅR ETTER sport PALESTINA OG ISRAEL PÅ LAG Gyldne tider Norsk forsvarsindustri har nesten doblet omsetningen på ti år. Men gullalderen kan snart være over.
FOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN FOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN FOTO: ERIK SKJERVE innhold 9 Livet uten Evjemoen AKTUELT: For tre år siden ble Evjemoen leir i Setesdal lagt ned. Det var ikke lurt av Forsvaret, mener Øyvind Haugen (fra v.), Johan Gullesen, Lars Eriksen og Torgeir Lund. De har få tilskuere når de glir frem og tilbake på «stripa» i Evje. Arabisk på skolepulten 56 KULTUR: For første gang står arabisk på timeplanen for fremtidige etterretningsoffiserer. Det betyr 20 måneder med glosepugging. Kamp uten krutt AKTUELT: Sersjant Steffen Jørgensen lar geværet henge over skulderen og går til angrep med bare never. Forsvaret åpner nå for mer nærkamptrening. 14 2 FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004
FOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS FOTO: ERIK RØNSTAD FOTO: KIM H. BJORHEIM øvrige saker 30 Jobbene står i kø HOVEDSAK: Maskinoperatør Sidsel Martinsen har nok å gjøre hos Nammo på Raufoss. Totalt omsatte norsk forsvarsindustri for 7,5 milliarder kroner i fjor, mot «bare» 4,2 milliarder i 1992. Sammen uten slåssing SPORT: Det israelskpalestinske fotballaget Peace er med på å løse konflikter, mener Johann Olav Koss, president i organisasjonen Right to Play. 52 Slett ingen god natt 22 AKTUELT: Christer Skaathun på KNM Harald Haarfagre går over til hørselsvern når snorkingen fra romkameraten blir for ille. Men heller ikke snorkerne har det lett. AKTUELT 18 JOBBEN MIN: Herrehår-sjefen 20 FORSVARETS GIGANTINVESTERINGER: Vinglevals med sprukne vinger TEKNIKK OG VITEN 26 MORGENDAGENS KAMPFLY: Jeg flyr alene 2 29 NOTERT UTENRIKS 38 DET NYE EUROPA: Grønland 41 NOTERT MENINGER 7 REDAKSJONELL KOMMENTAR 13 SETT FRA LØVEBAKKEN: Tallet er 29,5. Av leder i forsvarskomiteen Marit Nybakk 46 KRONIKK: Forsvaret må ta utgangspunkt i Norges strategiske omgivelser. Av Jostein Rønneberg 48 KRONIKK: Det er bedre å feile enn ikke å prøve. Av orlogskaptein Hans Petter Myrseth 49 TMO-KOMMENTAR: Jenter i krigen? Av landstillitsvalgt Stian Jenssen 51 DEBATT: Leserinnlegg 59 SPRÅKKOMMENTAR: Når språket svikter. Av førsteamanuensis Berit von der Lippe SPORT 55 NOTERT KULTUR 58 EMBLEMER: Heraldikk, takk! OMTALER OG NOTERT FASTE SPALTER 4 NOTERT 5 FIRE KJAPPE 7 FOR 20 OG 50 ÅR SIDEN ÆRLIG TALT 19 SLIK BRUKER DU...: Stormkjøkkenet 42 PORTRETT: Geir Anda 60 KRYSSORD 61 60 PLUSS: Tidligere generalinspektør for Luftforsvaret, Olav Aamoth 62 FORUMMIKS 63 FANFAREN: Velferdsansvarlig i Bodø, kaptein Per-Tore Steinhaug 64 NYTT OM NAVN MINIPORTRETT: Inger Constance Rønning, ny sjef på Luftforsvarets befalsskole 65 PÅ MENYEN: Lunken på Gumpen 66 MÅNEDENS PIGGVAR: Hallo i høsten 67 HODEBRY: Holdt! Hvem der? Det spørs 68 STEMNING: Land i sikte FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004 3
FOTO: JAN M. LILLEBØ/BERGENS TIDENDE ARKIVFLOTO: ARNE FLAATEN ARKIVFOTO: PER THRANA notert Liten tillit til Devold 77 prosent av befalet har ikke tillit til forsvarsminister Kristin Krohn Devold, ifølge en undersøkelse Questback har gjennomført for Befalets Fellesorganisasjon (BFO). BFO-leder Didrik Coucheron mener tillitskrisen skyldes bortfallet av oppsigelsesvernet. (es) NYHETSBILDET Irakere til Jåttå Nato planlegger å gi omkring 40 offiserer fra de irakiske sikkerhetsstyrkene opplæring ved Joint Warfare Centre på Jåttå utenfor Stavanger i løpet av høsten. Ifølge Aftenposten skal også hundre irakiske politimenn få opplæring i Norge, og fire norske Nato-offiserer er i Irak for å gi opplæring der. (es) Vurderer å fjerne staben Forsvarsministeren vurderer å legge ned hele Forsvarsstaben, ifølge VG. Forsvarets øverste ledelse skal reduseres med omkring 200 personer, og minst 100 av disse vil komme fra Forsvarsstaben. (es) Jenterekord i Hæren 25 prosent av de vernepliktige i sanitetsbataljonen i Troms er jenter. Dette er ny rekord, melder Forsvarsnett. Infanteriavdelingen 2. bataljon noterer seg ny «pers» med 21 jenter blant 370 soldater. (es) Pasifister vil ha Forsvaret 56 prosent av sivilarbeiderne mener det bør eksistere et militært forsvar, ifølge en undersøkelse gjort av Opinion for sivilarbeidernes tillitsmannsapparat. 52 prosent oppgir i samme undersøkelse at de har nektet militæret på grunn av pasifistisk overbevisning, skriver sivilarbeidernes kontaktorgan Balder. (eh) 80 prosent livredde En undersøkelse blant soldatene som deltok i Irak, viser at bare 19 prosent ikke opplevde en situasjon hvor de fryktet å bli skadet eller miste livet, skriver Nettavisen. Tilsvarende tall fra Libanon var 35 prosent. Soldatene konkluderer med at tjenestetiden i nye operasjoner bør kortes ned. (es) KORTVARIG LANDLIGGE. Utskrevet menig Mads Johansen (Bildet) ved Haakonsvern orlogsstasjon fikk tid til å male KNM Bergen da generalinspektøren for Sjøforsvaret i midten av august ga ordre om seilingsstopp for alle fartøyer som ikke var i Nato-tjeneste eller tilhørte kystvakten. Men landligget ble kortvarig: Forsvarsledelsen fant i slutten av måneden en løsning som gir mer seilig for ca. 30 millioner kroner. Sykelønn blir rettssak Vi var enige om at når ansatte er sykemeldt, skal de ikke tape økonomisk på det. Men i oktober i fjor endret Forsvaret holdning, til vår store frustrasjon, sier forhandlingsleder Jimmy Bjerkansmo i Befalets Fellesorganisasjon (BFO). Han forbereder rettssak mot Forsvaret, fordi han mener arbeidsgiveravdelingen tolker hovedtariffavtalen feil. Ved sykemelding får forsvarsansatte nemlig bare tillegg for planlagte aktiviteter som øvelser og vaktturnus i to uker. Deretter får de bare grunnlønn og faste tillegg. Vårt prinsipp er at man ikke får utbetalt kompensasjon for ekstra belastning hvis man ikke kan gjennomføre aktiviteten. Jeg ser ikke det urimelige i det, sier Johan Wroldsen, som er sjef for arbeidsgiveravdelingen i Forsvarsstaben. Bjerkansmo forventer at arbeidsretten tar saken i løpet av høsten. (es) Vil utvide felles befalsopptak I sommer gjennomførte for første gang tre befalsskoler opptak av nye elever samtidig. Vi er veldig godt fornøyd, og regner med at vi kjører samme opplegg neste år. Men da ønsker vi å samle alle befalsskolene, forteller prosjektoffiser Frank Håland. I år møtte elever til Luftforsvarets befalsskole, Forsvarets skole for etterretning og sikkerhet og Hærens ingeniørhøgskole. I tillegg var Vernepliktsverket på plass for å lede de som ikke klarte prøvene inn til førstegangstjeneste. 440 håpefulle møtte til opptak, og 182 fikk plass. En stor andel av de oppmøtte var jenter. Det var flere jenter enn normalt, og mange gikk gjennom prøvene og viste høy kvalitet. Og av de jentene som ikke kom inn, valgte 29 å gjennomføre ordinær førstegangstjeneste, rapporterer Håland. (es) 4 FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004
ARKIVFOTO: PER THRANA FOTO: TORBJØRN LØVLAND ARKIVFOTO: FMS notert Sikkerhetskurs for hærsoldater FIRE KJAPPE Hæren innfører nå et kurs i sikkerhet og risikohåndtering. Soldatene velger selv om de vil gå opp til eksamen i det obligatoriske kurset, men den som står kan bokføre fem studiepoeng. Sikkerhetsutdanningen blir bedre. Samtidig kan soldatene få noe mer håndfast ut av kursene, og vi tilfører kunnskap 3000 mennesker får nytte av senere i livet, sier Hærens sikkerhetsinspektør, oberstløytnant Dag Søberg. Prosjektet prøves først ut i 2. bataljon i Hærens styrker, men Søberg håper det får større omfang allerede neste år. Vi er udelt positive. Sikkerheten bedres, og soldatene får økt det formelle utbyttet av førstegangstjenesten, sier landstillitsvalgt Stian Jenssen. (lhk) Marineansatte sliter med helsa Første del av helserapporten HMS Sjø fra Universitetet i Bergen avdekker en lang problemliste i Sjøforsvaret. Blant annet drikker marineansatte usunt mye, er mer utsatt for arbeidsulykker, har høyt blodtrykk, sliter med hudeksem og hver fjerde har dårlig hørsel. 25 prosent oppga også at jobben påvirker forhold på hjemmebane i negativ forstand. Totalt sett får Sjøforsvaret karakteren «godkjent». Det innebærer at mye er bra og noe er svært bra, men samtidig er det mye som kan bli veldig mye bedre, sier professor Bente Moen ved Senter for arbeidsmedisin på Universitetet i Bergen. (NTB) FOR SENT. Avdelinger som skal ha vernepliktige soldater, melder fra til Vernepliktsverket for sent. Resultatet blir dårligere kvalitet på soldatene, sier kommandørkaptein Tore Stubberud i Vernepliktsverket. Feil mann på feil plass Forsvarets avdelinger melder inn sine behov for soldater for sent, mener Vernepliktsverket. Det er bingo hvor vi havner, sier vernepliktige. Kommandørkaptein Tore Stubberud, prosesseier verneplikt på Vernepliktsverket (VPV), kritiserer avdelingene for dårlige rutiner og liten forståelse i fordelingen av vernepliktige soldater. Avdelingene må følge prosedyrene for rekvirering av vernepliktige for å få soldatene de bestiller, sier Stubberud, som er lei av at tidsfrister ikke overholdes. Hvert år kalles i underkant av 9000 ungdommer inn til førstegangstjeneste. VPV må ha forhåndsvarsel om hvor mange soldater avdelingene regner med å trenge to år i forveien. Deretter kan rekvisisjonene endres frem til seks måneder før soldatene skal møte til tjeneste. Fire måneder før soldaten må møte opp, får han eller hun innkallingen i posten fra VPV. Stubberud skriver i et brev til avdelingene at «VPV har det siste året erfart til dels svært lite tilfredsstillende rutiner fra styrkeprodusentenes side med hensyn til rekvisisjon av vernepliktige mannskaper til førstegangstjeneste. I hovedsak gjelder dette Hæren». Vi har ingen uforsvarlig behandling av vernepliktige i dag, men kan selvfølgelig bli bedre. Det er mye nytt personell i avdelingene som ikke kjenner rutinene, sier Stubberud. I omstillingen er det blitt en utfordring å vite hvem vi skal snakke med. Landstillitsvalgt for de vernepliktige, Per Kristian Krohn, mener rot i fordelingen av soldater skader statushevingen av verneplikten. Det gir signaler om at det er mer eller mindre bingo hvor man havner. Dette har med tilliten mellom soldatene og Forsvarets ledelse å gjøre. Det er viktig å føle at man får en rolle i systemet, og blir verdsatt, sier Krohn. ERIK SKJERVE Navn: Gunnar Johnsen (59) Stilling: Førstekrigsadvokat for Nord-Norge Hva jobber du med nå? Jeg er i ferd med å avslutte straffesaken mot to offiserer etter drukningsulykka i Balsfjord i fjor, hvor jeg har vært aktor. Etterpå skal min kone og jeg på en tre ukers etterlengtet ferie i Spania. Tittelen din høres lite fredelig ut? Krigsadvokat er bare et navn på det som i dag er den militære delen av påtalemyndigheta. Jeg er påtalemyndighet i straffesaker og kontrollør og rådgiver i disiplinærsaker. Det het egentlig auditeur den militære sjefs juridiske rådgiver. Prøver du ofte å få dømt militært personell? Hver enkelt sak blir vurdert så objektivt som mulig. I 95 prosent av tilfellene avgjøres ting disiplinært. Det kan bli 20-30 straffesaker årlig ofte vold, trusler og ulovlig fravær. Hvordan takler du arbeidspresset i omstillingen? Kontoret vårt i Tromsø er ikke i omstilling. Men vi ser at mange avdelinger og sjefer har vanskeligheter med å finne seg til rette i omstillingen, og det kan skape problemer som vi må takle. TORBJØRN LØVLAND FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004 5
ARKIVFOTO: FREDRIK SKÅRDALSMO notert NYTT INNHOLD. Dagens todelte stabsskole erstattes med ett studium. Stillinger som i dag krever gjennomført stabsskole 1/grunnstudie, vil i fremtiden bare kreve et kortkurs i metodelære og stabsmetodikk. Ny stabsskoleordning får kritikk Forsvarets stabsskole 1 og stabsskole 2 erstattes neste år av ett stabsstudium. Norges Offisersforbund går til kamp mot endringen. Dagens stabsskole 1/grunnstudie og stabsskole 2, som utdanner offiserer etter endt krigsskole, blir fra januar til ett stabsstudium. Deretter skal man kunne bygge på til en mastergrad. Grunnstudiet, som i dag inneholder tre forskjellige utdanningsmoduler, legges ned allerede nå. I fremtiden skal bare den første modulen, som omhandler metodelære og stabsmetodikk, gi de samme formelle kvalifikasjoner som hele grunnstudiet tidligere har gitt. Modulene om militærteori og ressursstyring vil i fremtiden inngå i krigsskoleutdanning og det nye stabsstudiet. Vi anbefaler at alle stillingsbeskrivelser revideres slik at det kun blir krav om modulen for metodelære og ikke grunnstudiet, sier oberstløytnant Torgeir Kjos, sjef for dagens stabsskole 1/grunnstudiet. Han mener dette er mest rettferdig overfor dem som ikke får tilbud om stabsskole 1/grunnstudie. Nå står vi med begge beina i kompetansesamfunnet, og så faller ledelsen for fristelsen til å spare penger på utdanningen. Det er å gå baklengs inn i fremtiden, sier Peter A. Moe, leder for Norges Offisersforbund (NOF). Han varsler harde kamper om offisersutdanningen. Kjos bekrefter at mange av de omtrent 350 som er i gang med grunnstudiet i dag, ikke får fullføre. Men tilbudet om metodelære vil være til stede, og dette er kravet for å kunne begynne på stabsstudiet til neste år. Dette vil skape en rekke problemer i tiden fremover ved vurdering av søkere til stillinger. Dessuten er det paradoksalt å skulle redusere kravene til stabsoffiserene i en rekke sentrale stillinger i Forsvaret, sier en av elevene på grunnstudiet, som ikke ønsker å fremstå med navn. ERIK SKJERVE Kontraktsoffiserer står uten leilighet Befal som ikke har yrkestilsetting, har ikke rett på tjenestebolig. De må nøye seg med et rom på befalsmessen. Forsvaret skal i større grad nytte seg av engasjert personell, men disse stiller bakerst i køen ved fordeling av leiligheter, forteller Pål Nygaard i Norges Offisersforbund. Han kjenner til tilfeller hvor befal har bodd på et rom i opptil syv år. Tjenesteboligene er hengt opp i beordringssystemet, og derfor er det bare yrkesbefal som har rettigheter. Vi står overfor en utfordring, sier sjefen for Forsvarets boligtjeneste, oberstløytnant Øivind Sjuls. Han forteller at det er mulig å endre regelverket lokalt, og anbefaler avdelinger med skjev fordeling å gjøre dette. (es) Ugyldige krigstjenestekort Vernepliktsverket (VPV) har sendt ut brev til 300 000 vernepliktige om at skrivet med informasjon om hva de skal gjøre ved krise eller krig krigstjenestekortet er ugyldig. Likevel er over 100 000 av disse på listen over personer som skal mobiliseres i en krisesituasjon. Hvis folk ønsker å vite om sin egen disponering, kan de ta kontakt med oss. Og skulle det bli behov for krigstjenestekort, kan vi skaffe det fort, sier kommandørkaptein Tore Stubberud ved VPV. Han vil sende ut nye kort når forsvarsgrenene har fått oversikt over sine behov ved mobilisering. Når det blir, vet han ikke. Når krigstjenestekortet uteblir, svekkes kontakten med Forsvaret, sier generalsekretær Jon Rogstad i Norske Reserveoffiserers Forbund. (es) TMO-konferanse uten kvinner På Landskonferansen for Tillitsmannsordningen i vår stilte ingen kvinner. En var påmeldt, men ble nektet permisjon. Grunnen for avslaget var at søknaden ble levert for sent, og at kompanisjefen mente hun ville gå glipp av viktig utdanning. Ombudsmannen for Forsvaret har tatt tak i saken. (es) Ny Golf-avtale for IBM Program Golf har inngått en ny avtale med Team IBM om innføringen av felles logistikk- og materiellsystem. Samtidig er det avtalt en oppgradering av økonomisystemene. Avtalen har, ifølge en pressemelding fra IBM, en ramme på 34 millioner kroner. Team IBM består av IBM, PA Consulting Group og Deloitte Consulting. (es) F-16 på USA-øvelse Norge deltok med to F-16-fly på den amerikanske øvelsen Red Flag i Nevada-ørkenen i august. Alle de fire landene i European Participating Air Forces, Norge, Danmark, Nederland og Belgia, var på øvelsen, som ifølge Forsvarsnett er regnet som verdens mest avanserte luftøvelse. (es) Våpentyveri på Jørstadmoen Tyver brøt seg natt til 26. august inn i et våpenlager på Jørstadmoen ved Lillehammer. Ifølge NTB fikk de med seg blant annet 66 AG-3-geværer, 42 Glock-pistoler og 10 MP-5-maskinpistoler. Både politiet og Forsvaret etterforsker saken, som skal være det største norske våpentyveriet siden 1984. (es) 6 FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004
FOR 20 ÅR SIDEN Det er stor motstand mot den planlagte flyttingen av militærterminalen fra Fornebu til Gardermoen. Etter det Forsvarets Forum erfarer er det kun regjeringen som ønsker flyttesjauen til 86 millioner kroner. Forsvaret står samlet om et klart og tydelig nei. På sistesiden er en gjeng gardister avbildet sammen med noen kameler. Møtet skjedde under Gardens deltakelse i en tattoo i Colchester. Kanskje kamelene kan brukes som erstatning for hestene i kløvkompaniet, spøker kaptein Nils Egelien. ÆRLIG TALT Vokser inn i himmelen Vi blir sprekere og sprekere for hvert år. Generalinspektør for 60-årsjubilanten Luftforsvaret, generalmajor Tomas Colin Archer, i NRK Sommeråpent. Dra til sjøs! Tenk deg hva slags ramaskrik det ville blitt om tilsvarende tall kom i bilkontroll. Kapteinløytnant Ole Thorsen på KV Agder rapporterer til Tønsbergs Blad om ni tilfeller av promille og seks utdelte forelegg på 22 kontrollerte båter utenfor kysten av Vestfold. Dugnadspigg Det er direkte hårreisende at Forsvaret i 2004 skal basere seg på dugnadsarbeid. Leder for verkstedklubben ved Bodø hovedflystasjon, Jan-Roger Jenssen, til Avisa Nordland. FAKSIMILE. Forsvarets Forum 3. september 1984. Bortsett fra brødmaskinene, som har kuttet noen fingertupper, er det ufarlig i Forsvaret. Selv tuberkulosen er på tilbakemarsj. Alt i alt er det ikke farligere å jobbe i Forsvaret enn andre arbeidsplasser, konkluderer kontoret for militær trygd. Pålagt landlov Det er jo ute på sjøen vi lærer noe. Utskrevet menig Eivind Brandli likte dårlig nyheten om Sjøforsvarets seilestopp, opplyser Bergens Tidende... mens andre jobber Heldigvis kunne Forsvaret hjelpe oss så raskt at politifolkene allerede i 19-tiden kunne starte letingen etter bjørnen. Operasjonsleder Kåre Munkvold ved Midtre Hålogaland politidistrikt til NTB, etter at et helikopter fra 339-skvadronen ble sendt for å se etter ei binne med unge. Fjernet det viktigste Jøss, hvor er det blitt av fotballbanen? En av flere spørsmål da 20 personer møttes 43 år etter at de forlot Marinens froskemannsskole i Horten, melder Gjengangeren. FOR 50 ÅR SIDEN FAKSIMILE. Mannskapsavisa 13. september 1954. Håper den beste vinner håper den beste er oss, uttalte Gardens Bjørn Sveen, før han løp ut til forsvarscupfinale i fotball. Sånn skulle det likevel ikke gå. Befalsskolen for infanteriet sør stakk til slutt av med en 2 1-seier. Ingen køer gratis taxfree? Jeg kan garantere en perfekt flyplass den dag den står klar. Hans Chr. Jansen, prosjektleder for planleggingen av sivil luftfart på Rygge, til Fredriksstad Blad. Siste ord? Er han uskyldig? Som sagt så har vi ikke funnet tilstrekkelig bevis for å straffeforfølge ham. Førstestatsadvokat Erling Grimstad, om mulla Krekar, i Dagbladet. Laber reklame Det er jo ikke mer enn man tjener i timen på Rimi. Setermoen-gjest Marit Helene Østrem (13) rynker på nesa når hun får høre hva soldatene tjener per dag, ifølge Nordlys. redaksjonell kommentar Tryggere på jobben Åbedre arbeidsmiljøet om bord blir en viktig utfordring. Det må vi gjøre noe med, sa generalinspektøren for Sjøforsvaret, Jan Eirik Finseth, nylig. Ordene falt da første delrapport i Sjøforsvarets store helseundersøkelse ble presentert i slutten av august. Kontreadmiral Finseth og hans medarbeidere har all grunn til å ta rapporten alvorlig. Undersøkelsen, som er utført av Universitetet i Bergen i samarbeid med Kreftregisteret, viser blant annet at ansatte i Sjøforsvaret har flere yrkesskader enn befolkningen for øvrig. Derfor er det godt at Sjøforsvarets ledelse så klart går ut og understreker betydningen av å skape et trygt miljø. Våre folk skal slippe å engste seg for om arbeidsmiljøet deres har vært eller er farlig for helsen, sa Finseths forgjenger, Kjell Birger Olsen, da den store spørreundersøkelsen ble satt i gang for et par år siden. En slik holdning har ikke alltid vært like selvsagt, heller ikke i Sjøforsvaret. I 1996 ble det avdekket overhyppighet av misdannelser blant barn av offiserer ved MTB-en KNM Kvikk. Det ble spekulert på om misdannelsene skyldtes at fedrene ble eksponert for stråling fra radiosendere om bord. Sjøforsvaret satte da i gang undersøkelser, som konkluderte med at en ikke kunne påvise noen sammenheng. Foreldrene slo seg ikke til ro med dette, særlig ikke etter at Medisinsk fødselsregister i 1998 påpekte at det var et meget mangelfullt tallmateriale i den rapporten som ble utarbeidet. Uttalelser fra den daværende ledelsen i Sjøforsvaret bidro til at de 13 foreldreparene til barna med misdannelser sa de hadde mistet troen på at Sjøforsvaret var interessert i å komme til bunns i saken. De vurderte også å gå til rettssak mot Forsvaret. Rapporten som nå er lagt fram, slår fast at de som har tjenestegjort på KNM Kvikk, har hatt 4,6 ganger høyere risiko for å få barn med misdannelser enn andre. Vi setter alt inn på å komme til bunns i denne saken, sa Finseth etter et møte mellom foreldrene og generalinspektøren tidligere i år. Kvikk-saken og tall som viste uforholdsvis mange forekomster av krefttilfeller ved enkelte fort i Nord-Norge, var noe av bakgrunnen for at Sjøforsvaret valgte å gå i gang med denne omfattende helseundersøkelsen i 2001. Den avdekker ikke bare dystre tall om arbeidsmiljøet. Rapporten viser også at de ansatte i Sjøforsvaret opplever høyere livskvalitet, med mer støtte fra sjefen og kolleger, enn det resten av befolkningen gjør. Det må være et godt utgangspunkt for å gjøre det tryggere på jobben. Forsvarsforum utgis på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarsforum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Forsvarsforum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage til: Medlem av European Military Press Association FORSIDEFOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo, Tlf. 22 40 50 40 ISSN 0332-9062 Tor Eigil Stordahl Sjefredaktør FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004 7
annonser Veteraner fra internasjonale operasjoner Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner. be om bestillingsskjema. Har du mottatt Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner for din deltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet? Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norske internasjonale militære operasjoner av minst 6 mnd. varighet eller en kontigent. FNVLF administrerer medaljen til veteraner. Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret. Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse til Forbundets kontor tlf. 23 09 35 49 eller e-post: e-bemagnussen@mil.no, eller til en av våre lokalavdelinger som du finner på Forbundets hjemmeside www.fnvlf.no FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Forsvarssjefens medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVLF kan fortsette tildelingen av medaljen i ytterligere tre år fra 1. januar 2004, og at forsvarssjefen har sluttet seg til rådets tilrådning. Det betyr at alle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarlig Nils Kallar på tlf. 23 09 50 26. 8 FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004
EVJE uten moen Evjemoen er stedet Gud glemte, djevelen forlot og Hæren overtok, heter det. For to år siden spant også siste soldat ut porten, og lokalsamfunnet protesterte. Nå er en ny krangel i gang.
FORLATT. Evje blir ikke bare en flekk på kartet, men et levende veikryss, sier ordfører Bjørn Alfred Ropstad idet han skuer ut over den tomme oppstillingsplassen. Vi vil gjerne ha Gud tilbake, sier KrFordfører Bjørn Alfred Ropstad med et smil. På den tidligere oppstillingsplassen på Evjemoen i Setesdal, hvor nærmere 100 000 norske ungdommer har fått sine instrukser, står nå bare sjefen for Evje og Hornnes kommune igjen. Det er langt fra den nåværende standarden på området, til de nypussede marsjstøvlene som en gang fylte plassen. Deler av asfalten under beina hans er grønn av ugress, kasernene skriker etter maling. Men ordføreren har ikke penger nok. Vi er helt avhengig av å skaffe oss nye arbeidsplasser fremover. Vi har ikke hatt den forventede økonomiske økningen. Men det har gått bedre enn vi hadde fryktet. Folk er blitt boende i kommunen, og pendler heller til jobb andre steder. Jentefuter I det lille lokalsamfunnet er det fortsatt blandede følelser etter at Forsvaret la ned for to år siden og tok med seg hver femte arbeidsplass i bygda. Av 3400 innbyggere er det bortimot 400 som nå jobbpendler til nabokommuner og Kristiansand. Vi levde med usikkerhet om Forsvaret i ti år. Det var trist at utfallet ble som det ble, og jeg tror det var feil. Men folk her fikk iallfall en avgjørelse til slutt, sier Ropstad. Ved riksveien er to jenter i gang med å servere bensin og pølser til kommunens nye inntektskilder forbipasserende og turister. Jeg savner ikke Forsvaret. Det var mest bråk og slåssing med dem, sier Kari Åsland. Hennes kollega, Tina Frimanslund, synes derimot at Evje er blitt et kjedeligere sted. Soldatene invaderte liksom jentegjengen. Det likte ikke de lokale guttene, og det ble en del slåssing. Noen mista nok en del tenner, ler hun. Den ene av to bensinstasjoner på Evje måtte stenge døra etter at de unge rekruttenes bidrag til lokalmiljøet tok slutt for to år siden. Frimanslund husker stemningen godt. Nå kommer det nye ting, da, men det var katastrofe her da Forsvaret forsvant. Stengt felt Selv om Forsvaret gikk fra Evjemoen med mann og snus, beholdt de det 10 000 mål store skyte- og øvingsfeltet like ved. 15. september må Forsvarsbygg møte til meklingsmøte på Fylkesmannens kontor. På andre siden av bordet vil en gammel kjenning ta plass. Ordfører Ropstad. DISKER OPP. Kari Åsland (t.v) og Tina Frimanslund på tur. De lokale guttene forsvarte jentene her, 10 FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004
EVJEMOEN aktuelt ård EVJEMOEN R O G A Tonstad T E L E M A R K Skien Porsgrunn Moi Flekkefjord Farsund Mandal Evje V E S T - A G D E R A U S T - A G D E R Arendal Grimstad Lillesand Kristiansand Risør Tvedestrand Kragerø «Folk er blitt boende i kommunen, og pendler heller til jobb andre steder» Ordfører Bjørn Alfred Ropstad Evjemoen leir åpner i 1918, som ekserserplass for Rogaland Infanteriregiment. Under annen verdenskrig blir store tyske styrker stasjonert her. Leiren bygges ut. I 1953 blir Infanteriets øvingsavdeling nr. 2 (IØ 2) flyttet fra Ulven ved Bergen til Evjemoen. De første rekruttene møter på Evje 24. mars 1954. IØ 2s oppgave blir å utdanne soldater til stående avdelinger i Sør- og Nord- Norge. Nærmere 100 000 har fått opplæring på Evjemoen siden 1954. I august 1995 blir IØ 2 nedlagt, og Agder regiment overtar moen. 10. desember 2002 blir regimentet lagt ned. 14. juni 2001 vedtar stortingspolitikerne at Evjemoen skal legges ned for godt. 16. september 2002 forlater siste soldat leiren. 6. mars 2003 overtar Evje og Hornnes kommune leirområdet, mens det 10 000 mål store øvings- og skytefeltet fortsatt tilhører Forsvaret. Kilder: Fædrelandsvennen og rapporten «Agder regiment fra 1995-2002». har roligere tider nå enn da forsvarsbeilerne var forteller Frimanslund. De skal ikke få stikke kjepper i hjulene for oss. Det finner jeg meg ikke i, sier han. På sitt nye kontor på Evjemoen har han dekorert veggen med kommunens reguleringsplan. Selv kan han tenke seg å bruke skytefeltet til rallykjøring, bading, golfspill og turgåing, men Forsvarsbygg krever at området blir stengt og brukt til øvelser. Etter at Luftforsvaret la sitt skolesenter til Kjevik i Kristiansand, høres det stadig oftere skyting fra skogen øst for Evje. Dette har satt sinnene i kok blant lokalpolitikerne. Og når Forsvarsbygg i tillegg er kritiske til at leirområdet utvikles før støynivået fra skytefeltet er utredet ja, da blir det mekling. Forsvaret har gitt Evjemoen til kommunen, men nå vil de hindre at leiren utvikles til sivil bruk. De er redde for å måtte fortrenge skytebanene lenger inn i feltet. Hadde vi visst det, hadde vi ikke overtatt leiren, sier den pensjonerte oberstløytnanten og regimentsintendanten ved Agder regiment, Trygve Johansen, som nå sitter i kommunestyret og formannskapet for Fremskrittspartiet. Juksing med tall? Når Forsvaret nå kommer igjen og sier at de har bruk for anlegget, da reagerer folk. Støy og ulemper sitter kommunen igjen med, ingenting annet, raser Johansen, og varsler at han vil sitte ved siden av ordføreren i møtet hos Fylkesmannen. For tre år siden, da det ble bestemt at Evjemoen skulle legges ned, hevdet han i Forsvarets Forum at det hele var basert på juksing med tall. Nå sitter han på en terrasse i Evje sentrum, har anlagt bart, og er fortsatt hissig for at trønderne fikk Heimevernets skole til Værnes. Og da hjelper det ikke akkurat at han føler Forsvaret prøver å lure seg inn bakveien. Forsvaret skal vokte seg vel for å tro at man kan opprettholde alle skyte- og øvingsfelt man hadde med en mobiliseringsstyrke på 250 000 mann, når man snart bare har ti prosent igjen. Det blir et felt for hver man, det, sier Johansen. Nå har skolen på Kjevik begynt å kjøre soldatene i en times busstur til og fra skyte- og øvingsfeltet. For samfunnet og Evjemoen ville det vært knekkende likegyldig om Luftforsvaret eller noen andre var her. Og det ville vært mer akseptabelt med den støyen som kommer nå. Vin til penger Det var en viktigere hendelse for Evje da Vinmonopolet kom, enn da Forsvaret forsvant. Folk tjener mer nå enn da «Det var en viktigere hendelse for Evje da Vinmonopolet kom, enn da Forsvaret forsvant» Per Jan Usken, produksjonsleder i Setesdal Mat FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004 11
KVELDSKJØRING. Lite som skjer og utesteder som er konkurs, gjør at det virker enda mer fornuftig å tilbringe kvelden i en bil for Øyvind Haugen (t.v), Lars Eriksen og Torgeir Lund. «De lånte mye krigsfilm. Og kalte det fagfilm» Åsulv Bygland, Videoland HJEMME HOS ÅSULV. Det hender at gamle rekrutter passerer forbi og stikker innom, sier Åsulv Bygland fra videobutikken sin hjemme i huset. Men han må innrømme at utvalget er blitt dårligere.
Forsvaret var her, sier Per Jan Usken, produksjonsleder i Setesdal Mat, og utdyper: Nå kommer folk fra andre stedet for å gå på polet, og stopper samtidig for å handle i butikkene. Den tidligere kjøkkensjefen på Evjemoen har kjøpt opp mannskapsmessa, og gitt seg i kok med ferdigmat. Tradisjonelle middager blir pakket i vakuum, og solgt til både sivile og militære. Når soldater fra Kjevik er på øvingsfeltet, hender det at vi har forpleiningen på dem. Usken peker på oppvasken og flirer. Mye av det gamle utstyret fra den gang soldatene tjenestegjorde i messa, er fortsatt i bruk. Næringsmiddeltilsynet har gitt Forsvaret dispensasjon i alle år. Det fikk ikke vi, så det kosta oss en god million å bygge om. På stripa Godt plantet i bilsetene tilbringer fire unge gutter sensommerkvelden på en parkeringsplass i sentrum. Den ene har akkurat kjørt sakte et par ganger frem og tilbake på «stripa» før han med roterende armbevegelser glir opp på siden av de andre. Vi hører en del knatting i skogen, men det plager meg ikke. Vi har jo vokst opp med de lydene, sier sjåfør Lars Eriksen på bred setesdalsdialekt. Sammen med kameratene Øyvind Haugen, Johan Gullesen og Torgeir Lund opplevde han det heller som verre da Evjemoen ble lagt tom. Det var ikke lurt av Forsvaret. Folk ble usikre og bekymret for fremtiden. Nå står det mange tomme bygg der, og en del utesteder har gått konkurs. Men jentene får dere ha for dere selv nå? Jo da, nikker guttene, og flirer. Flørting og tiltrekkende bevegelser på dansegolvet må ungdommen på Evje imidlertid oppleve andre steder enn utestedene Pio og Grenaderen. Den nåværende eieren, Indridi Olafson, skal bygge om hele sulamitten til 26 leiligheter, men utelukker ikke at nostalgiske rekrutter en gang i fremtiden kan få slukke tørsten der. Gratis video Pio-en er et rent bomberom, så den ville aldri blitt godkjent til festlokale i dag. Men jeg tenker å åpne den ene veggen, så får vi se, sier Olafson inne i den innrøykte kjelleren. Han har akkurat ledet an ned trappen, forbi veggmaleriet av Tower Bridge, og inn foran speilene på dansegolvet. Utenfor her stod det lange køer. Når rekruttene fikk komme seg ut fra leiren, var de både sultne og tørste. Og vi så lett hvem som var rekrutter. Det er nesten som i Syden, de var litt hvite de første dagene, ler Olafson. Med nærmere tusen soldater om gangen i det vesle samfunnet, ble etter sigende kontakten tett mellom militære og sivile. Åsulv Bygland, innehaver av Videoland, tenker tilbake på soldatene som filmglade sjeler. En gang jeg stod på utsida, kom et befal marsjerende med sin tropp. Han stoppet hele troppen, kommanderte vending til høyre, og sa: «Her er videobutikken!» Det ble gratis film på ham den kvelden. Ekstreme briter De lånte mye krigsfilm. Og kalte det fagfilm, flirer Bygland. Selv om utleiefilmer ligger i bunker opp langs veggen, og stativene er stappfulle av både krig og romantikk, forteller han at tilbudet er blitt dårligere med årene. Jeg tenkte med gru på hvordan det ville bli når Evjemoen skulle forsvinne. Nå kjøper jeg mindre, får mindre utgifter, og slipper å være avhengig av å leie ut så mye, sier filmentusiasten. Og fortsatt finnes det en på Evjemoen med samme interesse. På en befalsforlegning henger bilder fra innspillingen av BBC-dokumentaren «The real heroes of Telemark». Briten Brian Desmond, som selv hadde tre små roller i filmen, leier forlegningen av kommunen, og driver nå et friluftssenter. Soldater fra hjemlandet er hovedgjester, og er foreløpig de siste soldatene som har vært i leiren. Britene mener ekstremsport som fossepadling og isklatring har direkte sammenheng med å takle stress og farlige situasjoner i krig. Jeg skulle ønske norske soldater også ser dette. Vimpel på moen Et dokumentkast unna har ordføreren overtatt møblene til den tidligere regimentsjefen. Etter mye frem og tilbake blant politikerne ble det bestemt at Ropstad skulle ta med seg både kommunevimpel og datamaskin fra sitt gamle tilholdssted i sentrum til sitt nye kontor på moen. Det ble gjort for å vise omverden at dette er et område som kan brukes, sier han. Med malingflass på bakken og liten trafikk gjennom porten, innrømmer ordføreren at det nok aldri vil være noen som kan utnytte området på samme måte som Forsvaret. Og ser gjerne at de kommer tilbake. Men vi vil ikke bare ha ulempene. ELLING SVELA DANIEL SANNUM LAUTEN (FOTO) Omtrent når første drag av høst kjennes i luften er det tid for Stortingets budsjettbehandling. I år blir budsjettprosessen spesielt spennende. Budsjettåret 2005 er det første året i den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Selv om arbeidet i Stortingets forsvarskomité de siste årene har vært preget av politiske forlik mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, er det ikke slik at arbeidet i komiteen utelukker nyanseforskjeller. Det kan derfor være på sin plass å flagge noen standpunkter allerede nå, slik at Forsvarsdepartementets budsjettbehandlere kanskje får tid til å legge inn en setning eller to i den kommende budsjettproposisjonen. Det første man kan ta høyde for er budsjettets størrelse. Forsvaret er avhengig av forutsigbarhet, og vårens komitébehandling la en ramme på 118 milliarder for den kommende langtidsplanen. Det gir 29,5 milliarder årlig i fire år. Forsvarsdepartementets ledelse har vel nå lært at det ikke er lett å lage opptrappingsplaner for forsvarsbudsjettet. Det er derfor greit å starte med 29,5 milliarder først som sist. Et annet viktig punkt er at omstillingen i Forsvaret må gå videre innenfor de gitte rammer. Som vi har sett den siste tiden, beskjedne innsparingsmål kan gi dramatiske effekter for Forsvarets operative drift. Overføring av midler fra stabs- og støttefunksjoner til operativ drift er veien å gå, for hva skal vi med et topp moderne forsvar dersom fartøyene ikke seiler og flyene ikke flyr? Vi må også kreve at Forsvaret utøver budsjettdisiplin og fortløpende kontroll med pengebruken. Et tredje punkt er Forsvarets støttefunksjoner. Det er utfordrende når logistikkbiten skilles fra Forsvarets operative enheter, men Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) og Forsvarets operative enheter utgjør et hele, som også inkluderer Forsvarsbygg. Skapes det friksjon mellom disse enhetene, må Forsvarsdepartementet smøre omstillingsprosessen bedre, eller be Stortinget om hjelp. Systemet med internfakturering, som var «trendy» for 15-20 år siden, bør evalueres. Nå er det flere som fjerner det og får bedre økonomi. Felles for Flos divisjoner er imidlertid dette: Flo må ikke presse opp prisene. For dyre tjenester vil øke presset mot privatisering og bortsetting. Selv om Arbeiderpartiet er mot privatisering, er det politiske partier som mener noe annet. Til slutt en utfordring til regjeringen: Vedtaket om nedtrapping i Flo ble fattet i desember 2003. I juli 2004 varslet moderniseringsminister Morten Andreas Meyer at han vurderer å fjerne ventelønnen i staten. I Forsvaret vil det ramme sivilt ansatte, som i motsetning til offiserer ikke har sluttpakkesystem. Regjeringen må velge: omstilling med ventelønn eller stopp i statlig modernisering. Marit Nybakk Ap, leder av forsvarskomiteen sett fra løvebakken Tallet er 29,5 FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004 13
aktuelt NÆRKAMP Hva gjør Du kan ikke alltid forsvare deg med geværet. Bli med på nærkamptrening.
du nå? TØFF TRENING. Sersjant Steffen Jørgensen (t.v.) har overtaket på nærkamp-instruktør Christian Ytterbøl. Tror han... NB Pistolen er ikke ladet.
aktuelt NÆRKAMP INTEGRERT. Vi skal beherske fred, krise og krig, og må kunne bruke begrensede maktmidler, sier kompanisjef Jan Fredrik Geiner. Her bruker han våpenet som skjold mot slag. Sikt på meg med pistolen! sier instruktør Christian Ytterbøl, og lar seg true av sersjant Steffen Jørgensen. Trekk av når jeg prøver å fjerne pistolen! Han ser Jørgensen inn i øynene. Venter. Klask-klikk. Pistolen er vekk fra Ytterbøls hode før Jørgensen rekker å trekke av. Så følger noen velrettede slag, og straks ligger Jørgensen i en pinefull stilling på gulvet. Ser på kampsport Vi har ikke gjort noen tiltak ennå, men vi erkjenner at det er behov for endring i nærkamputdannelsen, sier oberst Steinar Amundsen, inntil nylig sjef for Brigade Nord, som utdanner flertallet av Hærens vernepliktige soldater. I dag trener soldatene på bruk av bajonett og andre standard nærkampøvelser. Det er noen få enkle slag og stikk, utelukkende militært rettet. Men det finnes en del kampsporter som er verdt å se på som gir disiplin og god trening, selvkontroll og selvtillit, sier Amundsen. Han ser for seg at nærkamptreningen skal bli en del av treningsprogrammet for Hærens soldater. I dag er det hver enkelt avdelingssjef som bestemmer om soldatene skal ha nærkamptrening. Krig er enklest Det virker som om nærkamp er nedprioritert i Forsvaret. Vi har lært teknikker fra annen verdenskrig, som stikk med bajonett og slag med kolbe. Men det er for lite fokus på krig som ikke foregår i skyttergrava. Det må finnes et alternativ til å skyte eller stikke, mener fenrik Hallgeir Angel. Instruktør Ytterbøl lot ham prøve å stå imot en angriper som kom løpende med kniv. Han valgte å skyte med maskinpistolen. Men en rask utregning viste at ni millimeters ammunisjon ikke hadde stoppet angriperen før han kunne gjøre skade på fenriken som for øvrig også er jujutsu-instruktør. Et kaldt hode og et velrettet spark hjalp Angel med å få kontroll på trusselen uten å drepe. Vi bør lære kontrollteknikker og selvforsvar. Hva gjør du egentlig når en «Hva gjør du egentlig når en person flyr på deg, uten å drepe ham eller henne?» Fenrik Hallgeir Angel person flyr på deg, uten å drepe ham eller henne? Vi er forpliktet til å håndtere personell på en mest mulig human måte. I krig dreper man. Men det er oppdragene som ligger lavere enn krig på konfliktskalaen som er vanskelige, mener Angel. Endelig ikke-dødelig Den tidligere offiseren Christian Ytterbøl driver sitt eget firma som utdanner instruktører i nærkampkonseptet Mental and Tactical Awareness mental og taktisk bevissthet. Dere skal huke dere sammen. Være som bulldosere, små krigsmaskiner, sier Ytterbøl, og demonstrerer hvordan 16 FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004
ALTERNATIV. Forsvaret stoler for mye på geværet. Soldatene må lære å bruke kroppen som våpen, sier instruktør Christian Ytterbøl (t.v.). Her angriper han fenrik Hallgeir Angel med plastkniv. man, uten å skyte, kan fjerne mennesker som står i veien. En arm ut, en beinkrok, og med en dump lyd fra linoleumen ligger markør-sersjanten i gulvet. Ytterbøl fortsetter ufortrødent videre mot målet. Dette er veldig interessant, en mer helhetlig tenking enn tidligere. Nærkampen blir en del av striden, soldatene kan velge ikke-dødelige midler, sier kompanisjef og kaptein Jan Fredrik Geiner. Vi skal beherske fred, krise og krig, og må kunne bruke begrensede maktmidler. Særlig i forhold til vakttjeneste og strid i bebygde områder (sibo) vil denne kunnskapen være nyttig. Så langt har vi bare trent sibo med våpen, men det er klart vi vil treffe på folk vi må håndtere, men ikke kan skyte, sier Geiner. Adrenalinkick Dette er grovmotorikk, sier Christian Ytterbøl med en maskinpistol i hendene. Han lar sersjant Åslaug Kaardal angripe med en falsk kniv, og bruker våpenet som skjold mot slagene. Plutselig griper han kniven, fjerner den fra hånden hennes og legger henne effektivt på rygg. I en skarp situasjon oppstår en rekke prosesser i hjernen og kroppen. Disse er med på å påvirke vår opptreden, men vi trener ofte uten å ta hensyn til disse faktorene, sier Ytterbøl, og forteller om en opplevelse da han tjenstegjorde i Kosovo: Patruljen han ledet ble overrumplet av en aggressiv folkemengde. Det var som i sakte film, alt ble uvirkelig. Vi ble tatt skikkelig på senga, og da er det viktig å kjenne seg selv. Jeg mistet helt tidsperspektivet, pulsen steg, jeg fikk tunnelsyn og hørselen ble dempet. Detaljer forsvant, sier han. Kroppens joystick Vi trener såkalt scenariobasert, med falske kniver hvor man likevel merker at man skjærer, og beskyttelsesdrakter som transporterer smerte uten at markøren påføres skader. Dette gjør at angriperen opptrer mer reelt under trening enn når dagens klumpete beskytelsesdrakter brukes. Med scenariobasert trening lærer soldatene seg til å jobbe med adrenalinet i kroppen. Har man trent mye med høyt stressnivå, er man i stand til å utføre tingene med lavere puls, og har dermed bedre kontroll på kroppen, sier Ytterbøl. Gardebefalet går sammen to og to, og må klemme kinnet mot linoleumen annenhver gang. Hodet er kroppens joystick. Ta tak i hodet. Der du styrer hodet, følger kroppen etter, maner Ytterbøl. Og gardistene gliser når de ser at det virker. Effektivt senkes motstanderne mot gulvet og kan kontrolleres. Forsvaret stoler for mye på geværet. Soldatene må lære å bruke kroppen som våpen. Det vanskeligste en soldat gjør er å kjempe på avstander fra null til fem meter. Det er på grunn av menneskets psyke. Det er grunnleggende i alle mennesker at man ikke vil skade andre, sier instruktør Ytterbøl. ERIK SKJERVE DANIEL SANNUM LAUTEN (FOTO) TRUSSEL- STRESS Forskning viser at pulsen stiger i truende situasjoner. Ved 145 slag i minuttet er kroppen optimalisert for finmotorikk. Men når pulsen passerer 150 slag går det raskt nedover med finmotorikken, og de grove bevegelsene overtar. I tillegg utestenges lyder og 98 prosent av synsfeltet såkalt tunnelsyn. Utrente personer kan få opp mot 300 pulsslag i minuttet når en fare virkelig truer. Kilde: Instruktør Christian Ytterbøl FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004 17
aktuelt JOBBEN MIN Herrehår-sje Ellen Lobben har stusset Forsvarets herrehår i 15 år. Men egentlig er hun damefrisør. Som frisør i Forsvarsstabens bygning på Akershus festning har Ellen ansvaret for at både forsvarssjefen og stabssjef Svein Ivar Hansen ser ut på håret. Hyggelige folk. Det er ingen forskjell på å klippe forsvarssjefen og en hvilken som helst annen person, hevder Lobben, mens hun stusser kommandør Thomas Wedervang, sjef for Forsvarets forvaltningsskole. Kort sveis, som vanlig, bestiller han. Damefrisør i mannsdominert miljø Kristin Krohn Devold har derimot ikke vært innom frisørsalongen til tross for at Ellen egentlig er utdannet damefrisør. Hun forsikrer at forsvarsministeren er velkommen. Det gjelder særlig fordi hun har langt hår. Det er greit å få klippe noen damer innimellom, for forsvarsgutta vil jo ofte ha «gardesveis», innrømmer hun, men avviser i samme åndedrag at kort hår er kjedelig. Hun har da en del kundeforhold å ta vare på. En del sladder Når du er ung vil du gjerne gjøre mer spesielle ting, men for meg er ikke det så viktig lenger, bedyrer Ellen, og tilbyr kaffe fra en kaffetrakter størrelse extra, extra small. Det er velkjent at en del folk skravler i vei mens de får fikset på frisyren, og med frisørsalong midt i hjertet av Forsvarsstaben er det kanskje ikke fritt for at det lekker ut noen forsvarhemmeligheter? Med flere notatblokksider satt av til sladder, stilte iallfall Forsvarsforum forberedt, men nei! Der lar ikke Lobben seg lure utpå, selv om det er på håret. Jeg hører en del sladder og spennende ting, ja. Innimellom kan folk bli litt frittalende, begynner hun. Men: Njeei, jeg kan ikke huske noen historier nå, smiler hun lurt. Forbedring Lobben er fornøyd med jobben. Et sikkert tegn på det, er at da vi spør henne om hva som er det verste med å være frisør, blir hun svar skyldig. Da vi spør henne om hva som er det beste, derimot, har hun svaret klart: Det må være at jeg får arbeide med mennesker og at jeg så tydelig kan se resultatet av det jeg gjør. Som regel er jo forandringen til det bedre, det er sjelden at håret ser verre ut etterpå, ler den 45 år gamle Oslo-kvinnen. Frisør i 30 år Med den alderen er hun 18 år forbi gjennomsnittet til frisører i Norge. Allergi, nakke- og ryggplager setter gjerne en tidlig stopp for karrieren, ifølge Ellen. Selv har hun ingen plager. Nei da, jeg fortsetter gjerne i 15 år til, jeg! smiler hun. KLIPPE, KLIPPE, KLIPPE! Ellen Lobben har frisørsalong i Forsvarsstabens bygning på Akershus festning. Her er det kommandør Thomas Wedervang som får en klipp. 18 FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004
fen «Jeg er veldig godt fornøyd med klippen jeg får utført hos Ellen» Forsvarssjef Sigurd Frisvold HVERDAGSTIPS aktuelt SLIK BRUKER DU STORMKJØKKENET Infanterist Jostein Salvesen (20) forteller hvordan du bruker stormkjøkkenet. Legg merke til at metoden kan variere mellom ulike modeller. Etter 15 år som frisør for sivile, jobbet hun 14 år som frisør i Forsvarets overkommando (FO) på Huseby. Da FO ble nedlagt og flyttet til Akershus festning i fjor, fulgte Ellen og saksa med på lasset. Skryt fra forsvarssjefen Er det noen forskjell på å klippe forsvarsfolk i forhold til «vanlige» folk? Nei, det synes jeg ikke, det er veldig likt, svarer hun. Samme ulla der, altså. Da Ellen til slutt følger oss ut av godt sikrede bygning 64 på festningen, blir vi passert av forsvarssjefen i full fart og klar for fysisk fostring. Jeg er veldig godt fornøyd med klippen jeg får utført hos Ellen, og enda viktigere er det at kona er fornøyd, smiler Sigurd Frisvold. Et bedre skussmål er det vel knapt mulig for en frisør å få? TRYM OUST SONSTAD ERIK SKJERVE (FOTO) 1. Skru av lokket og fyll parafin på tanken til den er 2/3 full. Sett flaska unna stormkjøkkenet. 2. Bruk pumpa til du kjenner motstand. 3. Hell rødsprit i skåla på bunnen. 4. Tenn på og la brenne ut; dette kalles forvarming. (Hopper du over punkt 4 og 5 får du kun en sotende og gul flamme.) 5. Åpne for parafinen ved å vri på kranen. 6. Tenn stormkjøkkenet, og du skal få en fin, lyseblå farge. 7. Hvis flammen blir svakere, kan du pumpe noen ganger, men ta av kranen (sees i gresset på det store bildet) først. 8. Dersom du trenger å etterfylle parafin, bør ilden slukkes. 9. Slukking skjer ved at du stenger kranen. 10. Vri kranen tre ganger motsatt vei så stormkjøkkenet slukkes helt. 11. Hell parafinen tilbake i flaska. Tanken skal være tom under transport. 12. Gjør stormkjøkkenet rent med rødsprit og en klut. Tips: Stormkjøkkenet kan også brukes til å varme opp teltet. Brukte ketsjupflasker egner seg til frakt og fylling av parafin. TRYM OUST SONSTAD ARNE FLAATEN (FOTO) FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004 19
aktuelt FORSVARETS GIGANTINVESTERINGER Vinglevals med Tre av seks fly står på bakken, vingene sprekker. Transportflysjefen er grundig lei politikernes vingling om flyenes fremtid. Igjen lover departementet en avgjørelse. Norges transportfly er 35 år og blant de aller eldste i Nato. I årets stortingsproposisjon nr. 42 om den videre moderniseringen av Forsvaret, tas det ikke stilling til den årelange debatten om hvorvidt fremtidens transportfly skal leies, eies eller leases. Det må bestemmes hva som skal gjøres med transportflyene. Hercules kan nok fly til 2010 uten å skifte alt, men det er hele tiden et spørsmål om hvor mye penger vi putter i dem, sier oberstløytnant Anne Katrine Reiersølmoen, sjef ved 335-skvadronen på Gardermoen flystasjon. Bak henne skrur teknikerne på det ene flyet etter at pilotene har hatt landingstrening på Torp og Rygge. Egentlig skulle skvadronsjefen hatt seks Hercules-fly i bruk, men bare halvparten klarer å komme seg på vingene. To står på bakken for vedlikehold, og ett er værfast i USA med ødelagt radar. Værradaren er på slutten av levetiden på alle flyene. Den er en eldre type, og vanskelig å finne deler til, forklarer Reiersølmoen. Økonomisk er Norges transportfly fra 1969 en gullgruve for teknikerne. Forventer svar Nå synes skvadronsjefen det er på tide at saken blir avgjort. For oss er det viktigere at det nå blir tatt en avgjørelse, enn selve utfallet, sier Reiersølmoen, og mener at det i de nærmeste årene vil passe bra å skvise inn kjøpene av transportfly mellom Forsvarets andre gigantinvesteringer. Nå er det en åpning mellom fregattene, som er under finansiering, og jagerflyene, som etter hvert må kjøpes inn. Hun forventer å finne svaret hun leter etter når statsbudsjettet legges frem i høst, men tør ikke å spå hvilke fly det eventuelt vil komme penger til. LEI AV VINGLEVALS. Med 35 år gamle transportfly er det på tide at noe blir avgjort, enten om det er å Der er jeg nokså i det blå. Jeg har selvsagt min personlige favoritt, men den vil jeg ikke ut med. Tause FD Transportflykapasiteten er blitt diskutert i mediene og av myndighetene de siste ti årene. Mye tyder på at det i dag jobbes med to konkrete alternativer: europeiske Airbus sin A400M, som fortsatt er på tegnebrettet, og amerikanske Lockheed Martins C-130J, som er en modernisert versjon av Hercules. Men om flyene skal kjøpes, leies eller inngå i en felles Nato-flåte, er ennå ikke avklart. I Forsvarsdepartementet (FD), som nå har saken på sitt bord, har man over lengre tid lovet en avgjørelse. Det er en tung og viktig sak, som fortsatt er under arbeid her i FD. Noe mer kan jeg ikke si, sier pressetalsmann Martin Lohne. Et svar i statsbudsjettet kan Lohne heller ikke love, men vil samtidig ikke avvise det. Dette går altfor tregt. Vi skulle anskaffet oss nye transportfly for lenge siden. Vi har mange nok penger til at vi kunne hatt både sikrere og bedre transportfly, sier Carl I. Hagen, formann i Fremskrittspartiet, som krever at det kommer en avklaring i høst. Leder i Stortingets forsvarskomité, Marit Nybakk (Arbeiderpartiet), tror, nettopp av økonomiske årsaker, at Forsvaret ender opp med å leie seg inn i en alliert flyflåte. Forsvarets investeringsbudsjett på rundt ti milliarder kroner synes hun allerede er overbelastet. 20 FORSVARSFORUM NR. 9 SEPTEMBER 2004