Forsidefoto: Dag G. Nordsveen < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK Nr. 6-2009 < For medlemmer i Fagforbundet KLAR TIL INNSATS? SIDE 8 15 Etikk på menyen 16 Stadig flere med høy utdanning 30 Mellom læring og lek 40 Farvel til markedet 46 >
INNHOLD > 8 TEMA: Offentlig beredskap 14 Svin på skogen? 16 Etikk på menyen 20 PORTRETTET: Roys verden 27 38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Mellom læring og lek 46 Helsepolitisk snuoperasjon Foto: Scanpix FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 50 Debatt 54 KRONIKK: Velferd i forvandling 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Sykler til fotball-vm Foto: Nina Hanssen Farvel til markedet Misnøyen med den omfattende privatiseringen av helsevesenet i Skottland var stor. Fagforbundets søsterorganisasjon, Unison, krevde at reformene måtte reverseres. Nå er helsevesenet tilbake i offentlig eie. 46 > Klimanøytrale framtidsbyer Framtidas befolkningsvekst kommer til å skje i byene. Dermed er det også her vi står overfor de store klimautfordringene, men det fins allerede mange eksempler der arkitekter og forskere har kommet langt i å utvikle bysamfunn som er klimanøytrale. 32 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9278 MILJØMERKET 241 393 Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm 2 < Fagbladet 6/2009
LEDER Foto: Inger Marie Grini TEMA Klassereise Forfatter Roy Jacobsen vokste opp i en av Oslos nye drabantbyer. Ingen i blokka hørte hjemme der, men så gikk det ikke like bra med alle heller. Det er noe som opptar forfatteren og personen Roy Jacobsen mye. Selv er han på fornavn med statsministeren. 20 > Foto: Dag G. Nordsveen Sett miljø på dagsordenen Natt til 31. juli gikk bulkskipet Full City på grunn ved Langesund med 1000 kubikkmeter tungolje om bord. Oljelekkasjen griset til en tolv mil lang kyststripe og et trettitalls verneområder for planter, geologi og fugleliv. Når miljøkatastrofer rammer vårt nærmiljø, skjønner vi alvoret. Det er ikke like lett å skape engasjement når skadene ikke er så opp i dagen eller de oppstår langt borte. Vi syns kanskje ikke at det er så farlig om noen insekter eller strå forsvinner på grunn av utslipp av klimagasser. Men vi vet ikke hvilke konsekvenser dette kan få i framtida. Kanskje går vi glipp «Kanskje går vi glipp av muligheten til å produsere livsviktig medisin dersom en liten plante fra regnskogen i Brasil blir utryddet?» Krisemannskap Hjelpepleierne Kjersti Hildebrandt og Anita Lunden fra Drangedal ble overrasket da de fikk en telefon med forespørsel om å bistå under opprydningen i Langesund, sju mil unna. Nå er de krisemannskap på heltid. 8 > TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no KIRSTI KNUDSEN ANSVARLIG REDAKTØR av muligheten til å produsere livsviktig medisin dersom en liten plante fra regnskogen i Brasil blir utryddet? Da de første tilfellene av den såkalte svineinfluensaen ble påvist i Norge, ble mange redde. Nå ser ikke situasjonen i denne omgang ut til å bli så omfattende som vi fryktet. Men grådige oppdrettere, for eksempel i Mexico, fortsetter å bruke genmodifisering for å avle fram griser med enorme bakbein og dermed større skinker slik at fortjenesten blir større. Dyra stues sammen i store haller, og blir jevnlig behandlet med antibiotika for å overleve. Når H1N1-viruset muterer neste gang, kan vi stå overfor langt større utfordringer enn dagens. Klima og miljø var et sentralt tema da vi gikk inn i høstens valgkamp, men det ble mer eller mindre borte da valgdagen nærmet seg. De to partiene som sterkest hadde frontet miljøspørsmålet Venstre og SV mistet til sammen tolv mandater. Vi setter vår lit til at den nye rødgrønne regjeringen tar miljøproblemene på alvor. Den vil få mange støttespillere, ikke minst blant kvinnene. Målinger viser at 41 prosent av norske menn går inn for oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Bare 19 prosent av kvinnene er av samme oppfatning. Vi oppfordrer regjeringen til å lytte til kvinnene også i denne saken. Fagbladet 6/2009 < 3
NYTT < MISTER KANTINETILBUD Tidligere var kantina på Sykehuset Buskerud åpen fra 10.30 til 17 i helgene, men for å spare penger, er det bestemt å holde helgestengt. Vi sparer en hel stilling og omtrent en halv million kroner, sier Hege Thorset, leder for forsyningsseksjonen, og legger til at personen som slutter i kantina, får ny jobb i foretaket. < TA INN LÆRLINGER Bjørn Brænd mener renholdsbransjen må vise større interesse for å ta inn lærlinger. Brænd, som er daglig leder for forlaget Yrkeslitteratur, syns det er synd at så å si alle som tar fagbrev som renholdsoperatør er praksiskandidater. Av godt over 30.000 lærlinger i fjor, var kun åtte i renhold. Brænd syns bransjen er altfor passive, og mener det er på tide at den begynner å slåss for å få rekruttert ungdom inn i yrket. < UTREDER SAMARBEID Kommunene i Drammensregionen har utredet samarbeid på de fire områdene skatt, regnskap/lønn, kommuneadvokat og byggesak. Politikerne i Røyken, rådmannen og ledende politikere i Drammen er positive, og det er også toppolitikere i Øvre Eiker og Svelvik. < DÅRLIG BEGRUNNET KOMMUNEREFORM Høyre og Venstre foreslo før valget en omfattende overføring av nye oppgaver til kommunene, og en kraftig slanking av antall kommuner. Den nystiftede Lokalsamfunnsforeningen advarer de to partiene og Frp mot å haste gjennom en kommunereform. Foreningen mener forslaget er dårlig begrunnet, og at velgerne må få ta stilling til konkrete forslag ved neste stortingsvalg i 2013. < REISER «GRØNT» OG NESTEN GRATIS Etter at Microsoft-direktør Tommy Ødegaard tok regningen, parkerte mange ansatte bilen og begynte å reise kollektivt. Tiltaket ga umiddelbart resultater. En undersøkelse blant de ansatte tre måneder etter at miljøstøtten ble innført, viser at andelen som reiser kollektivt økte fra 19 til 33 prosent, skriver Dagsavisen. Høyesterett tolker feil Dersom du er så uheldig å bli syk mens du er midlertidig ansatt, mister du opptjeningstid. Slik dømte Høyesterett i en sak mot et medlem i Fagforbundet. Nå foreslår departementet en lovendring. Dessverre er det for sent for Fagforbundets medlem. Dommen er en svekkelse av stillingsvernet og vil slå urettferdig ut for alle som går på midlertidige kontrakter. Det gjør mange av forbundets medlemmer. Slik Høyesterett valgte å forstå loven, svekkes stillingsvernet for alle som er syke over en viss periode. Det er svært uheldig, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundets juridiske enhet. Han er klar på at denne tolkningen ikke kan bli stående. Vi vil kjøre flere saker for Høyesterett, og få nye tolkninger når departementets forslag til ny lovtekst er gått gjennom i Stortinget. Fireårsreglen I 2005 ble det innført en ny regel i arbeidsmiljøloven om at midlertidig ansettelser ikke kunne vare lenger enn fire år. Kunst på landsmøtet Vi har fått inn veldig mye kunst i år. Mye er bra og holder et høyt nivå, forteller Signe Solhaug, rådgiver i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Over 1000 delegater og gjester vil se verkene under forbundets fem dager lange landsmøte i november. Det har blitt en tradisjon å Fagforbundets medlem hadde vært midlertidig ansatt i tre år og sju måneder da han ble sykmeldt i ett år. Fagforbundet mener at mannen har rett på fast ansettelse, men tapte med dissens 3 2 i Høyesterett. Flertallet la til grunn at medlemmets sykefravær skulle gå til fradrag ved beregning av fireårsreglen. Fagforbundet reagerte sterkt på denne tolkningen og ga uttrykk for det til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Øyeblikkelig lovendring Departementet reagerte usedvanlig raskt og sendte allerede før vise medlemmenes kreativitet og kunstneriske anlegg. Det er jo en viktig del av livet å være kreativ, og vi ønsker å vise mangfoldet i kulturen, sier Solhaug. sommeren ut et høringsforslag til lovendring der det presiseres at fravær ikke skal gå til fratrekk. AID påpeker at et så høyt antall som ti prosent av alle arbeidstakere i Norge er midlertidig ansatt. I helsesektoren er tallet 16 prosent. Det er flest kvinner som i årevis går på midlertidige kontrakter. Departementet ønsker å tvinge arbeidsgiver til å sette dette problemet på dagsorden og foreslår derfor også å legge til en ny regel i arbeidsmiljøloven: Arbeidsgiver skal sammen med de tillitsvalgte jevnlig vurdere bruken av midlertidig ansettelse. Høringsfrist er 17. oktober. Tekst: TITTI BRUN MEDLEMSKUNST: Anna-Brita Bakken er en av de mange medlemmene som har levert inn sitt bilde til vurdering foran Fagforbundets landsmøte. «Kultur til alle» er Fagforbundets slagord. Og ved å vise fram medlemmenes arbeider, framhever forbundet det kulturelle mangfoldet. VeV Illustrasjonsfoto: Titti Brun Foto: Per Flakstad 4 < Fagbladet 6/2009
NYTT Advarer mot ny helsereform Samhandlingsreformen vil skape mange pengetransaksjoner og medfølgende konflikter. Jeg syns det er skummelt at denne pengetenkningen brer om seg, advarer Asbjørn Kjønstad, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Ønsker vi oss et samfunn der vi hele tiden tenker om ting lønner seg eller ikke? Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene ved hjelp av incentivordninger skal tenke som en kapitalist, ved å maksimere profitten for seg selv, mener Kjønstad. Forebygging Den bærende tanken bak regjeringens forslag til ny helsereform er at det offentlige skal stoppe utviklingen av sykdom på et tidligere stadium. Meningen er at hver enkelt kommune skal tenke ut sykdomsforebyggende tiltak. Lokalt skal nyutdannete leger, tverrfaglige team og helsehus bekjempe livsstilssykdommer og ta imot pasienter som er utskrivningsklare fra sykehus. Klarer ikke kommunen å ta imot disse, må den betale regningen. Pisk og gulrot I tillegg kommer en femdel av kostnadene når en innbygger i Høyre strides internt. Ledelsen i partiet ønsker å vrake Kvalitetskommuneprogrammet. Høyres ordførere i Molde, Øvre Eiker og Bærum er uenige. kommunen blir lagt inn på sykehus. Regningen for alle disse nye oppgavene foreslår regjeringen at kommunen skal betale gjennom store, nye pengeoverføringer. Gjennom denne pisk- og gulrotordningen skal kommunene bli stimulert til å finne ordninger som forebygger sykdom. Stort nytt byråkrati En økonomisk incentivmodell for kommunehelsetjenesten vil kreve et stort byråkrati for å administrere det omfattende betalingssystemet. Det blir nødvendig å etablere konfliktløsende organer for å løse tvister som vil oppstå, hevder Kjønstad. Vil hindre innleggelse Kjønstad er redd kommunene kan ønske å bremse sykehusinnleggelser, siden de må betale en femdel av kostnadene. I strafferetten har vi et prinsipp om at det er bedre at ti skyldige Høyres kommunalpolitiske talsmann, Bent Høie, ønsker å legge ned Kvalitetskommuneprogrammet. Vi har vært kritiske hele veien, og jeg ser ikke noen grunn til å videreføre prosjektet. Det er behov for omstilling i offentlig sektor med et bedre tilbud til brukerne, men jeg har ikke noen tro på å la fagforeningene sitte med vetorett i denne typen endringsarbeid, sier han til Kommunal Rapport. Kjernen i Kvalitetskommuneprogrammet er at de folkevalgte, ledelsen og de ansatte skal samarbeide om å bedre tjenestene for brukerne. 138 kommuner og bydeler er med. Høyre-ordførere i kommuner som er med i samarbeidet kjenner seg ikke igjen i Bent Høies beskrivelse av programmet. Vi har gode erfaringer med Kvalitetskommuneprogrammet. Alt tyder på at vi vil fortsette, sier SKEPTISK: Jussprofessor Asbjørn Kjønstad frykter at færre pasienter blir innlagt på sykehus når kommunene skal være med på å betale regninga. går fri, enn at én uskyldig straffes. Man vil hindre justismord. I helseretten bør det være et tilsvarende prinsipp om at det er bedre at ti pasienter som likevel ville ha overlevd, blir innlagt på sykehus, enn at én pasient dør fordi han ikke får øyeblikkelig hjelp. Kjønstad mener det er en sterk rettsoppfatning i befolkningen for et slikt prinsipp. Tekst: VEGARD VELLE Høyre-ordførere fortsetter kvalitetsarbeid Foto: Privat Anders Werp, Høyres ordfører i Øvre Eiker. Også Høyres ordfører i Bærum, Odd Reinsfelt, undrer seg over Høyre-utspillet. Jeg har ikke blitt konsultert av Høyre-ledelsen. Utsagnene til Bent Høie får stå for hans og Høyres regning, sier Reinsfelt. Vi oppfatter kvalitetskommuneprogrammet som en fornuftig og god måte å samarbeide på, der ingen har vært dirigenter, sier Høyres ordfører i Molde, Jan Petter Hammerø. Tekst: VEGARD VELLE Åpent landsmøte Fagforbundets landsmøte er åpent for alle medlemmer. Men av plasshensyn må landsmøtesekretariatet få beskjed innen 2. oktober om du ønsker å delta. Fagforbundets andre ordinære landsmøte avholdes 23. 27. november på Oslo Kongressenter Folkets hus. Landsmøtet starter med Jan Davidsens åpningstale. Også LOleder Roar Flåthen og statsminister Jens Stoltenberg står på talerlista. Påmelding sendes til torill.hamborg@fagforbundet.no VeV Legger ned lavterskeltilbud Direktør Eivind Solheim ved Nordlandssykehuset ber styret legge ned Sørfold Bo- og behandlingssenter i Røsvik fra årsskiftet. Det var på et allmøte med de ansatte i midten av september at direktør Solheim kom med nyheten som skapte sjokkbølger hos både brukere og ansatte. Dette er fryktelig trist for brukerne og oss ansatte, sier Gunn Karlsen, tillitsvalgt i Fagforbundet, til Avisa Nordland. Også ordføreren fortviler over tap av arbeidsplasser og et behandlingstilbud til mennesker som sliter psykisk. PF Bli synlig Fagforbundsuka nærmer seg, og 2. 8. november vil medlemmer over hele landet sørge for at forbundet er ekstra synlig. På Fagbladets nettsider ønsker vi å vise noen av de aktivitetene medlemmer og fagforeninger bidrar med, og da trenger vi bilder og en kort tekst som sendes på e-post til tips@fagforbundet.no Fagbladet 6/2009 < 5
NYTT < DYR KILDESORTERING Etter mange års politisk diskusjon og gjentatte utsettelser ble det i 2006 vedtatt en ny avfallsplan som skal sikre kildesortering i Oslo. Prosjektet skal etter planen være ferdig i 2011. Den totale kostnadsrammen i 2007 var satt til 1,3 milliarder, nå er den totale kostnadsrammen justert opp til om lag 3,3 milliarder kroner. < FINNER IKKE FRAM Ambulansesjåfører bruker i dag GPS for å finne fram, men en undersøkelse Vårt Land har gjort, viser at 99 kommuner ikke har en eneste registrert gateadresse. Andre kommuner har ikke gode nok registre. < SKEPSIS MOT MOBILBETALING Den nye teknologien som gjør at mobiltelefonen kan brukes som trikkebillett og kredittkort kan raskt bringe oss et langt skritt nærmere det pengeløse samfunn. Datatilsynet er i utgangspunktet skeptisk til de mange mulighetene som åpner seg for ulovlig bruk av opplysningene som etter hvert vil havne i en rekke databaser. < BUSSER I HUNDRE Vegdirektør Terje Moe Gustavsen anbefaler overfor Samferdselsdepartementet å øke i fartsgrensen for ekspressbusser til 100 km/t der det er tillatt. I dag er 80 km/t maksfarten. < USIKRE PÅ ØRETERMOMETER Øretermometer fanger ikke opp feber hos alle pasienter, konkluderer Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Andelen som ble fanget opp, varierte mellom 14 og 64 prosent, men Kunnskapssenteret understreker at tallene er usikre på grunn av at det var små studier. Store forventninger Fagforbundets leder Jan Davidsen er svært godt fornøyd med valgresultatet og med at de rødgrønne partiene fortsetter i regjering. Davidsen berømmer alle som har stått på for å sikre den rødgrønne valgseieren. Jeg har reist rundt og opplevd innsatsen til våre folk i uteapparatet, og sett den støtten og oppfølgingen de har fått fra sentralt hold. Aktiviteten har om mulig vært enda større enn i 2005. Jeg må bare få takke og takke og takke igjen alle dem som har bidratt til denne seieren både ansatte, tillitsvalgte og medlemmer, sier Jan Davidsen. Partene i mellomoppgjøret for energisektoren ble i midten av september enige om et anbefalt resultat. Meklingen endte med et generelt tillegg på 2925 kroner fra 1. juli år. I tillegg fikk Fagforbundet innfridd sitt krav om at det er bedriftens totale lønnsmasse som skal legges til grunn ved lokale forhandlinger. I dag praktiserer mange bedrifter Mange viktige saker Hvilke forventninger har du til en Stoltenberg II-regjering? Først og fremst må innsatsen med å forbedre kommuneøkonomien videreføres slik at kommunene blir i stand til å yte de kvalitetstjenestene som innbyggerne i et velferdssamfunn bør ha. Deretter er det også viktig å forsterke arbeidet med arbeidstakernes faglige rettigheter og økt medbestemmelse slik at vi kan få til den arbeidslivsreformen som ligger i Arbeiderpartiets slagord: Alle skal med. Fattigdom og forskjellsnorge er en tredje stor utfordring der jeg forventer at en ny rødgrønn regjering forsterker innsatsen. VALGSEIER: Jan Davidsen ser fram til fire nye år med Jens Stoltenberg som regjeringsleder. I tillegg har vi arbeidet med kvalitet i eldreomsorgen, en bedre skole for alle og helseinnsatsen. Dette er områder der jeg forventer at regjeringen takker for fagbevegelsens innsats og velgernes tillit ved å levere, sier Davidsen. Må se på sykehusreformen Davidsen forventer at en ny rødgrønn regjering legger forholdene til rette slik at offentlige tjenester som er helt og fullt privatisert, kan tas tilbake til offentlig eierskap og demokratisk styring. Regjeringen har bestilt en evaluering av sykehusreformen og foretaksmodellen, og Davidsen mener tida er moden for å gjøre noe med regnskapsregler som er mer tilpasset en privat bedrift enn et offentlig tjenestetilbud. Ved å gjøre noe med sykehusreformen, mener jeg de rødgrønne partiene har store muligheter til å legge et grunnlag for fornyet tillit i kommune- og fylkestingsvalget om to år, og i et nytt stortingsvalg om fire år, sier Davidsen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Ingen streik i energisektoren i energisektoren en ordning der det er lønnsmassen til medlemmene i den enkelte fagforening som har bestemt hvor stor potten i de lokale forhandlingene skal være. Dette har gjort at Fagforbundets medlemmer i denne sektoren har sakket etter medlemmer i organisasjoner der lønnsnivået har vært høyere. Fagforbundet har ment at denne ordningen ikke har gitt rettferdige resultater i de lokale forhandlingene, og fikk gjennomslag for sitt syn i dette oppgjøret. Endringen skal tas inn i hovedavtalen, og vil bli gjort gjeldende fra 2010. I tillegg skal det settes ned et partssammensatt utvalg som skal evaluere gjennomføringen av de lokale forhandlingene i energiavtalen. Dette arbeidet skal være ferdig innen 1. april neste år. Tekst og foto: PER FLAKSTAD 6 < Fagbladet 6/2009
JANS HJØRNE Et ja til rødgrønn politikk Valgresultatet er velgernes ja til en rødgrønn politikk, ikke et nei til noe annet, sier lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. Mari Sanden ble forundret da hun hørte partilederne oppsummere valget. Det virket som om Frp og Høyre ga Venstre og Kristelig Folkeparti skylda for den rødgrønne seieren. Men de må da ha såpass respekt for de rødgrønne velgerne at de godtar at velgerne har valgt dette fordi de ønsker den rødgrønne politikken, sier hun, og Foto: Kari-Sofie Jenssen VINNERE: Fylkesleder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo under valginnspurten. LO-lederen deltar i årets tv-aksjonen Roar Flåthen blir en av de 100.000 bøssebærerne under årets tvaksjon18. oktober. Årets innsamling går til Care.. De vil bruke pengene fra aksjonen til å hjelpe verdens fattigste kvinner gjennom spare- og lånegrupper, såkalt mikrofinans. legger til at hun syns det er strålende at Arbeiderpartiet fikk et så godt resultat. I Trondheim er også fylkesleder Jan Arne Skjerdingstad fornøyd. Vi var litt spent på resultatet i Trondheim fordi det rødgrønne flertallsstyret har hatt en vanskelig økonomi å styre ut fra. Arbeiderpartiet gikk marginalt tilbake, men ikke mer enn at vi må si oss godt fornøyd under de økonomiske forutsetningene Trondheim har hatt, sier han. Tilfreds er også fylkeslederen i Hordaland, Roger Heimli. Dette valgresultatet viser at det rødgrønne alternativet, som ikke minst vi i fagbevegelsen var med på å skape, er et levedyktig alternativ med en politikk som velgerne ønsker, sier Roger Heimli. Tekst: PER FLAKSTAD Gruppene styrker ikke bare kvinners økonomi, men også deres stilling i samfunnet. Roar Flåthen skal samle inn penger i sin hjemby Kongsberg. Og fortsatt trengs det flere bøssebærere. Les mer om aksjonen på www.care.no VeV Nye muligheter for våre saker Takk til alle som har stått på i årets valgkamp. Valgnatta ble en thriller, men det endte godt, og resultatet ble til det beste for velferd, arbeidsliv og det norske samfunnet. Fagforbundet gjennomførte en medlemsundersøkelse i vår. Her var det 68 prosent som sa de ville stemme rødgrønt, og 85 prosent sa at de stolte på at de rødgrønne var best egnet til å sikre et godt arbeidsliv. Sammen med resultatene fra LO-debatten Et godt arbeidsliv ga undersøkelsen Fagforbundet mandat til å støtte det rødgrønne alternativet. De neste årene gir nye muligheter, men det vil kreve kontinuerlig politisk arbeid å få gjennomslag for politikken vår, selv om vi Fagforbundet vil prioritere å få en arbeidslivsreform som skaper et reelt likestilt arbeidsliv. har en regjering som sier de vil jobbe med oss. Fagforbundet vil prioritere å få en arbeidslivsreform som skaper et reelt likestilt arbeidsliv. Det er stort behov for arbeidskraft i samfunnet, og det er en skam at så mange som 700.000 står utenfor. Jeg er overbevist om at tusener av disse menneskene kunne gjort et godt og nødvendig arbeid. Målet må være at alle som kan, får muligheten til å delta. Folk i arbeid er i tillegg et viktig redskap for å komme den uverdige fattigdommen til livs. Arbeidslinja må likevel ikke få oss til å glemme de som faktisk ikke kan arbeide. De skal heller ikke være fattige i verdens rikeste land. Mye er gjort av den sittende regjeringa, men det må gjøres mer for å bekjempe fattigdom. De som trenger hjelp, skal ikke stå med lua i handa; sosialhjelpssatsene må opp på Sifo-nivå. Kampsakene i denne valgkampen vil komme igjen og igjen. Fagforbundet er stolt av å bidra til forsvaret av et anstendig arbeidsliv med lovfestet rett til heltid, til kampen mot privatisering og til forsvar av velferdsstaten. Vi skal fortsette kampen mot fattigdom og for miljøet. Derfor må vi alt nå heve blikket og begynne forberedelsene fram til kommunevalget i 2011. Det er bare å brette opp ermene og sette i gang. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 6/2009 < 7
TEMA OFFENTLIG BEREDSKAP OLJEKATASTROFEN FULL CITY Lasteskipet «Full City» lå på en vanlig ankringsplass utenfor Langesund natt til 31. juli i år. Skipet slet seg i uværet, med 1000 tonn tungolje om bord. Mannskapet på 23 kinesere, ble alle reddet. 80 vernede områder for sjøfugl er rammet av oljesølet, samt badestrender og turområder. 8 < Fagbladet 6/2009
OFFENTLIG BEREDSKAP TEMA ENGASJERTE: Kristoffer Gård (19) og Mats Jonas Roligheten (17) vasker stein. De er to av 35 fulltidsansatte på korttidskontrakter med Bamble kommune. ALLTID BEREDT? Det sannsynlige er at det usannsynlige skjer, sa Aristoteles, og la dermed premissene for beredskapsarbeid verden over 2300 år etter sin død. I etterkant av oljekatastrofen i Langesund er det kommunalt ansatte som drar det største lasset. Lokale ledere applauderer en fantastisk innsats, men er beredskapen god nok? Tekst: LINN STALSBERG Foto: DAG G. NORDSVEEN > Fagbladet 6/2009 < 9
STILLER OPP: Jeg ante ikke at jeg kunne få en telefon fra kommunen og bli spurt om å stille opp som krisemannskap. Det var veldig overraskende, sier hjelpepleier Kjersti Hildebrandt mens hun håndterer kommunens nye jordsolltrommel. I bakgrunnen hjelpepleier Anita Lunden. Kjersti Hildebrandt, hjelpepleier fra Drangedal og medlem av Fagforbundet, var en av mange som fikk en uventet telefon. Det var lett å si ja da de ringte fra kommunen og spurte om jeg ville hjelpe til med opprydningen i Langesund, sier hun. I hjelm og verneutstyr på badestranda i Steinvika i Langesund samarbeider hun med en gravemaskin og renser steiner og grus fra oljesølet etter «Full City»-ulykken som skjedde natt til 31. juli i år. Sivilforsvaret var inne med 140 mann, men ble trukket tilbake. Det samme skjedde med de 120 fra Heimevernet. Samarbeid Kjersti Hildebrandt avslører at de fleste av kollegene hennes som ble spurt, takket nei. Mange følte seg vel usikre på hvilke oppgaver vi ville få, sier Kjersti, som i foreløpig to uker pendler sju mil fra Drangedal til Langesund for å bistå i opprydningen. Kjersti arbeider vanligvis deltid i turnus, men som krisemannskap er det full jobb på dagtid. Økonomisk går det opp i opp, mener hun. Alle kommunalt ansatte som bistår med kriseberedskap, får den lønna de hadde fra før, og reiseutgifter og lunsj blir dekket. Vaktene hennes som hjelpepleier dekkes av andre. Kjersti, som er organisert i Fagforbundet, jobber i Steinvika sammen med «fienden», som Anita Lunden lattermildt kaller seg, også hjelpepleier fra Drangedal, men organisert i Delta. 10 < Fagbladet 6/2009
OFFENTLIG BEREDSKAP TEMA ROSER FRIVILLIGE: Varaordfører Andreas Kjær (t.v), ordfører Jon Pieter Flølo og kommunikasjonssjef Vivi Sævik er strålende fornøyde med innsatsen fra frivillige. Jeg ville gjerne stille opp for Langesund da kommunen ringte, det kan jo like gjerne skje en skogbrann i Drangedal der vi trenger hjelp fra frivillige i Langesund, sier Lunden. Beredskap begynner med deg og meg Beredskapen i Norge bygger på at den som har ansvaret i det daglige, har det også i krise. Ansvaret er fordelt på mange instanser, og ledes av forskjellige departementer og direktorater avhengig av hva slags krise som oppstår; Helsedepartement innefor helse, som pandemi, Justis innenfor redningstjeneste og politi, Fiskeri- og kystdepartementet innenfor oljeulykker langs kysten og så videre. Håndteringen fra departementene går ofte gjennom direktorater og ut til kommuner. Det er sant at det er mange aktører på banen når det gjelder nasjonal beredskap, sier Per Kristen Brekke, avdelingsdirektør for utredning og nasjonal beredskap (UON) ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Tanken er at beredskap begynner med deg og meg, så vil andre være der for å hjelpe til eller håndtere situasjonen dersom det er nødvendig, sier han. Kommunens folk på jobb Ordfører i Bamble, Jon Pieter Flølo, (Frp) står på den populære badestranda Steinvika og ser utover havet mot plassen der «Full City» havarerte. Klokka 02 ulykkesnatta fikk han telefon om havariet, og fra egen terrasse seks kilometer unna kunne han lukte olje. Men han var aldri bekymret for beredskapen. Jeg var helt rolig på at kommunen hadde beredskapsplanene klare, sier han. I dag er det kommunalt ansatte fra 18 kommuner sammen med 35 heltidsansatte på kontrakt med Bamble kommune som utfører arbeidet med å rydde strender og svaberg fri fra olje, forklarer Vivi Sævik, BEREDSKAP KOSTER Beredskap koster, og kommunene som låner ut sine ansatte får refundert utgiftene fra Kystverket. Kystverket krever pengene refundert fra forsikringsselskapet til rederiet som forårsaket ulykken. Mottoet er at forurenser skal betale. Om rederiet ikke har god nok forsikring, har staten lovet å dekke resten av kostnadene. informasjonssjef i IUA Telemark Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing. Det er IUA Telemark som leder arbeidet i etterkant av «Full City»-katastrofen. Sekretariatet er tillagt Grenland Havn IKS, og havnedirektør Finn Flogstad er også leder for IUA. Han innrømmer at det var fortvilende da Heimevernet ble trukket ut. Dette medførte at de måtte tenke kreativt for å løse problemet. Han forklarer at IUA Telemark var unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser rett etter forliset. Men i dag har de drøftelser med fagforeningene, og vanlige arbeidstidsbestemmelser gjelder for dem som deltar i opprydningen. Vi har respekt for arbeidsavtaler og har ingen problemer i dialogen med fagforeningene, sier Flogstad. < Fagbladet 6/2009 < 11
TEMA OFFENTLIG BEREDSKAP Kontrakter og HMS til alle Nede ved vannkanten jobber Kristoffer Gård (19) og Mats Jonas Roligheten (17) med å vaske stein. De er to av 35 fulltidsansatte på korttidskontrakter med Bamle kommune. 160 kroner timen, HMS-opplæring, kontrakter og verneutstyr følger med. Badestranda vår var ødelagt. Vi meldte oss først som frivillige hos Røde Kors, senere ble vi ansatt i dette prosjektet, sier Kristoffer. Han forteller at det ikke var mange som sa ja til å stille opp før det ble penger involvert. Kommunen måtte ty til penger, mener Mats. Mens kommunen forteller at det også handlet om andre ting: Vi holdt på i to og en halv uke med lokale, ivrige krefter på frivillig basis. Vi skjønte at vi hadde behov for flere sikkerhetsrutiner, og bestemte oss for å ansette 35 personer, sier varaordfører Andreas Kjær (Sp). Han er enig med Finn Flogstad i at de fikk en utfordring da Heimevernet ble trukket ut. IUA Telemark vil i tida framover erstatte noen av de kommuneansatte med flere frivillige på langtidskontrakt. Dette gjøres for ikke å tappe kommunene for ansatte i viktige tjenesteområder. MYE GJENSTÅR: Utfordringen er å holde motivasjonen oppe nå som mediene ikke er så opptatt av oss lenger, sier Finn Flogstad, innsatsleder IUA Telemark. ER NORGE BEREDT? Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS) skal ha falkeblikk på samfunnssikkerhet og at alle med ansvar er bevisst sin oppgave. DSB er underlagt Justisdepartementet, og de skal informere departementet dersom det er forhold ved beredskapen som bør påpekes. Men hvem har egentlig ansvar for å utføre selve kriseberedskapen? Når det gjelder liv og helse, så er det politi, brann- og helsevesen. Når liv og helse ikke lenger står på spill, som nå i Langesund, da tar neste linje over ansvaret, i dette tilfellet Kystverket i samarbeid med kommunene, sier Per Kristen Brekke, avdelingsdirektør for utredning og nasjonal beredskap i DSB. Er beredskapen i Norge god nok? Nå har det kommet en ny lov som sier at 12 < Fagbladet 6/2009
OFFENTLIG BEREDSKAP TEMA STOR INNSATS FRA FRIVILLIGE Siden «Full City» forliste utenfor Langesund, har det, i regi av IUA Telemark eller Direktoratet for Naturforvaltning, vært engasjert til sammen 336 personer fra 54 kommuner og fem land. De har alle hatt arbeidskontrakter. sett den brannsjef som faktisk gjorde det. Strandås er sikker på at «hans folk» i Fagforbundet stiller opp når de må, men spør seg om de stiller under en betryggende ledelse, som for eksempel kjenner til påkjenninger de frivillige kan få over tid. Strandås mener beredskapsorganiseringen i Norge må systemtenkes på nytt. alle kommuner har beredskapsplikt. Det betyr at alle kommuner skal ha planer som skal beskrive hva som kan skje og hvordan det skal hånteres. Men dessverre når ikke samfunnssikkerhet og beredskap alltid opp på den politiske prioriteringslista. Ville du foretrukket et mer tydelig hierarki, for eksempel et eget beredskapsdepartement? Etter tsunamien i 2004 skjedde det mye. Det ble for eksempel stilt tydelige forventninger til departementene, vi øver mer, og har fått et langt bedre planverk på plass. Norge er et trygt land, mener Brekke. Fagforbundet stoler på sine folk Jan Tore Strandås, leder av samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet, er på tross av fornøyde stemmer fra Langesund, ikke fornøyd med dagens kriseberedskap i Norge: Jeg ser et samfunn som endrer seg fortere enn planene for beredskap. For eksempel er Forsvaret skrevet inn i mange planer for beredskap, men Forsvaret er ikke hva det en gang var. Men ingen ordfører eller rådmann vil snakke om dette, de er redde for å skremme vettet av folk, mener Strandås, og fortsetter: I stedet har vi fått en rekke aktører til å utføre oppdraget: Heimevernet, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og ikke minst kommunalt ansatte som er blitt helt sentrale. Problemet er at disse ikke kan jobbe 24 timer i døgnet over lengre tid. Arbeidsmiljøloven har unntak for katastrofer, men bare i tre fire døgn. I lokalsamfunn ser vi at folk stiller opp frivillig innledningsvis, men hvis opprydningen tar tid, blir ressursene tappet. Det er en kjempeutfordring. Kan kommuneansatte beordres ut? Norske brannsjefer har utskrivingsrett, det vil si at de kan peke på deg og be deg stille opp, og få deg arrestert om du nekter. Men jeg skulle Mangel på organisering Sigurd Enge, rådgiver og skipper i Bellona siden 1988, er langt på vei enig. I Langesund så vi svakheter ved beredskapen i alle ledd. Det tok altfor lang tid før ting var på plass. Det er helt klart at Forsvaret burde hatt en mer aktiv rolle i slike situasjoner. De har utstyret, i tillegg til at dette ville være super trening, sier Enge. Han mener det er opplagt at man må bruke frivillige lokale ressurser, og at de har gjort en formidabel jobb som må berømmes. Det er ikke mangel på utstyr, men på organisering vi har sett under denne katastrofen, sier Enge, som når en hybrid av kommune og sentral ledelse sammen skal koordinere den akutte første fasen. Enge vil ikke kritisere Kystverket, men mener problemet er politisk ansvarsfraskrivelse, samt mangel på kunnskap hos politikerne om hva slags oljevernberedskap en lang, vanskelig kyst som Norge krever. Utover høsten skal Bellona jobbe inn mot Fiskeri- og kystdepartementet i disse spørsmålene. IUA-sjef og havnedirektør ved Grenland, Finn Flogstad, står midt i olja i Steinvik og vil ikke snakke om beredskapskritikken: Vi skal ha en evaluering i etterkant. Nå må vi ha fokus på å se framover, sier Flogstad. Les mer om beredskap ved pandemier på neste side. < Fagbladet 6/2009 < 13
TEMA OFFENTLIG BEREDSKAP Foto: Tore Meek / Scanpix SVIN PÅ SKOGEN? Noen er redde for en dødelig pandemi, mens andre lattermildt vifter svineinfluensaen vekk som hysteri. Er informasjonen fra myndighetene god nok? Tekst: LINN STALSBERG Enkelte kritikere mener helsemyndighetene har svin på skogen i denne saken. Jon Hilmar Iversen, divisjonsdirektør for primærhelsetjenester i Helsedirektoratet mener at dette er naturlig. Dersom pandemien hadde blitt verre enn vi hadde forutsett, ville vi fått kritikk. Nå er den langt mildere enn vi trodde og planla for, og det er sikkert noen som er kritiske da også, sier han. Sammen med Nasjonalt folkehelseinstitutt er det direktoratet som leder arbeidet med å takle pandemien. Kommuner og nasjonen er nødt til å planlegge for en hendelse som kan komme. Svineinfluensaen kan fremdeles bli mer alvorlig. Pandemier kommer ofte langsomt, i to tre bølger, sier Iversen. Han vil ikke være med på at myndighetene har vært overivrige i beredskapsarbeidet. Myndighetene spekulerer En av dem som mener helsemyndighetene med hell kunne gått mer nøkternt fram i beredskapsarbeidet, er Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetene i Oslo og Bergen. Foto: Ståle Skogstad UTYDELIGE SIGNALER: Helsemyndighetene er forpliktet til å informere på en nøktern og saklig måte, men det har ikke skjedd i denne saken, mener professor Jan Helge Solbakk. Selv i de landene det hele startet, har det ikke blitt så alvorlig som man fryktet. Det er underlig at norsk pandemiberedskap ikke er justert i forhold til dette, sier Solbakk. Han har inntrykk av at helsemyndighetene praktiserer en utopisk nullvisjon og skal sikre seg maksimalt. Helsemyndighetene er forpliktet til å informere på en nøktern og saklig måte. Her har vi sett at signalene fra norske helsemyndigheter vært en salig blanding av relevant informasjon og ville statistiske spekulasjoner, mener Solbakk. Han viser til at Danmark har kjøpt inn vaksine til en firedel av befolkningen, mens Norge kan vaksinere alle to ganger. Når det gjelder vaksinen som nå er under utvikling, er man under tidspress; det betyr at vaksinen vil være mindre utprøvd enn det som er vanlig. Det øker risikoen for at den har uventede bivirkninger og ikke virker så godt som man håper. I tillegg er denne vaksinen tilsatt kvikksølv, og det foregår store diskusjoner om faren ved å bruke kvikksølv som tilsetningsmiddel, sier Solbakk. Legemiddelindustrien er vinner I løpet av høsten får Norge levert 9,4 millioner doser pandemivaksine. Vaksineprodusenten GlaxoSmithKline (GSK) har startet produksjonen, og vaksinen vil sannsynligvis 14 < Fagbladet 6/2009
være klar til bruk i september/oktober. Norge har i forhold til folketallet kjøpt inn vanvittig mye vaksine. Sammen med andre rike land som Sverige, Storbritannia og Nederland har Norge vært med på å støvsuge markedet. I fattige land kan mennesker dø som en direkte følge av at de rikeste landene har kjøpt inn så mye. Jeg har foreslått at vi bør gi to tredeler av all vaksinen til fattige land, slik at de kan få mulighet til å dekke behovet for sine risikogrupper. Dette forslaget har for øvrig utviklingsminister Erik Solheim stilt seg positiv til, sier Solbakk. Jon Hilmar Iversen sier at Norge har gjort en annen vurdering enn Danmark, som kun har kjøpt inn vaksinen til risikogrupper. Foto: Helsedirektoratet Vi ville at alle i Norge skulle kunne vaksinere seg. Bare tiden vil vise hvem som traff best. Lærte av tsunamien På grunn av erfaringene fra tsunamien og fugleinfluensaen, er beredskapsplanene for Norge gode. Vi har et kriseutvalg som møtes tre ganger i uka; her er medlemmer fra blant annet Folkehelseinstituttet, Statens legemiddeltilsyn og departementet, sier Jon Hilmar Iversen. Han avslører at andre arbeidsområder i direktoratet går noe langsommere nå som mange hender og hoder er satt til å jobbe med pandemien. På kommunalt nivå er alle sektorer bedt FØRE VÂR: Divisjonsdirektør Jon Hilmar Iversen i Helsedirektoratet mener det må planlegges ut fra hva som i verste fall kan skje. BEREDSKAP VED KRISER Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for hele helsesektoren og for samordning av tiltak og informasjonshåndtering i forhold til andre departementer. Loven om helsemessig og sosial beredskap fra 2000 har som formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, blant annet gjennom tjenesteplikt og beordring. Loven gjelder blant annet for den offentlige helseog sosialtjenesten og for private som tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen. Dersom det er nødvendig for å sikre liv og helse, kan departementet treffe en foreløpig beslutning om anvendelse av loven. En slik beslutning skal bekreftes av Kongen så snart som mulig. En beslutning om anvendelse gis for et begrenset tidsrom og maksimalt for én måned. Beslutningen kan gjentas for inntil én måned av gangen. Juridisk avdeling i Fagforbundet kan berolige forbundets medlemmer med at de ser det som svært lite sannsynlig at loven trer i kraft selv om svineinfluensaen utvikles til en pandemi. om å planlegge et sykefravær på 25 prosent, fordi både barnehager, skoler, transport og samferdsel kan bli hardt rammet om pandemien utarter. Så langt er ikke statistikken på sykmeldinger på grunn av svineinfluensa klar. Fagbladet 6/2009 < 15
< FAIRTRADE < ETISK HANDEL Etisk handel forveksles ofte med rettferdig handel eller fair trade. Da er selve produktet garantimerket. Merket forteller forbrukeren at varen er produsert av sertifiserte produsenter, som for eksempel Fairtrade Max Havelaar eller Rainforest Alliance. For å bli en Fairtrade-kommune, må det dannes en bredt sammensatt, lokal styringsgruppe. Et utvalg produkter må være tilgjengelig for forbrukerne i butikker og serveringssteder. Merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker og liknende. Og det må drives aktivt informasjonsarbeid i kommunen. www.fairtrade.no Etiske krav beskriver minstestandarder for arbeidsforhold på produksjonsstedet og skal ivareta ansvarlige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden. Det legges vekt på kontinuerlige forbedringer. Til grunn ligger ILOs kjernekonvensjoner. ILO (International Labour Organization) er FNs internasjonale organisasjon for arbeidslivet. De viktigste Etikk på menyen Kronprins Haakon og 130 deltakere fra hele landet kom til Sauda for å utveksle erfaringer om fair trade og etisk handel. Nå krever deltakerne at etisk handel ved offentlige anskaffelser skal lovfestes. Tekst og foto: TITTI BRUN Ståle Pedersen leder Fairtradekommune Sauda. I Sauda har de spist rettferdige bananer helt siden 2006. Da vant de kappløpet om å bli Norges første sertifiserte Fairtrade-kommune. Siden har de hvert år holdt en konferanse for alle som er opptatt av anstendig handel. Årets tema var offentlige anskaffelser. Norges største kunde Offentlig sektor er Norges største kunde og forbruker. Alt fra kjøkkenutstyr, data, leker, arbeidsklær til sengetøy og maskiner. Ifølge Statistisk sentralbyrå handlet det offentlige for ufattelige 272 milliarder kroner i 2007. Kommuner og fylkeskommuner shoppet for 107 av milliardene. Det kan bli mye fair trade og etisk handel for slike summer. Vi skal ikke tåle uretten bare fordi den skjer i land langt borte. Hvis ikke 16 < Fagbladet 6/2009
konvensjonene er forbud mot barnearbeid, retten til fri og uavhengig organisering og retten til kollektive forhandlinger, forbud mot diskriminering og forbud mot tvangsarbeid. Medlemsorganisasjonen IEH (Initiativ for etisk handel) er et ressurssenter og en pådriver for handel som fremmer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. IEH har laget en konkret og praktisk veileder for hvordan offentlige virksomheter kan lage en handlingsplan for å stille etiske krav til alle leverandører og hvordan kravene kan følges opp. IEH har også konkrete kontrakter brukt av kommuner i Norge og Sverige. www.etiskhandel.no KRONPRINSEN KOM: Ståle Pedersen (til høyre) er kjempeglad for kongelig oppmerksomhet på fair trade og etisk handel. Pedersen er leder for landets første Fairtrade-kommune Sauda. Norge har råd til å være anstendig i sin handel med utlandet, hvem har da råd? spør Ståle Pedersen, som er leder for Fairtrade-kommune Sauda. 15 Fairtrade-kommuner Sterke dokumentarer og artikler om hardt barnearbeid, slavekontrakter og reportasjer fra Telenors brudd på sikkerhetsrutiner har opprørt mange. Kravet om at en kommune skal handle etisk kommer fra flere kanter; politikere, Fagforbundsmedlemmer, < Fagbladet 6/2009 < 17
«Vi skal ikke tåle uretten bare fordi den skjer i land langt borte» Ståle Pedersen enkeltpersoner, og ikke minst ungdom engasjerer seg. I dag er det 15 Fairtrade-sertifiserte kommuner. De har forpliktet seg til at deres handel skal skje i tråd med internasjonale konvensjoner som blant annet forbyr barnearbeid. I tillegg holder 41 kommuner på å sertifisere seg. På Fairtrades nettsider ser du om din kommune er i gang. Og får tips til hva du kan gjøre. Juridisk krysspress Det har vært hevdet at anbudskrav kan komme i konflikt med internasjonale konkurranseregler. Men etter å ha undersøkt med EU-kommisjonene, konkluderte Sveriges kommuner og landsting (SKL) i 2007 med at det er lov å stille etiske krav som kontraktsvilkår. I 2008 konkluderte også en norsk juridisk utredning at det er handlingsrom for å stille etiske og sosiale krav. Vi ønsker et enda tydeligere lovverk. Derfor ber vi om at regjeringen sørger for at krav til etisk og rettferdig handel blir en del av regelverket for offentlige innkjøp. På samme måte som vi har stiller miljøkrav, påpeker Pedersen. Tre deltakere Steinar A. Miland innkjøper Tinn kommune, Telemark Ewa Rosting Enge innkjøpsleder Vefsn kommune, Nordland VEFSN KOMMUNE vedtok for to år siden å bli Fairtrade-kommune og er like ved å bli sertifisert. Det kom noen nye kriterier som vi må få på plass. Samtidig er man ikke Fairtrade-kommue en gang for alle. Det skal drives et kontinuerlig forbedringsarbeid. Det er lurt å satse på flere hester. Kontakt både lag og foreninger, kirke, Gunn-Lise Jacobsen koordinator av offentlige anskaffelser i KS Sjur-Ingvar Holgersen innkjøper i Sauda kommune MILAND ER PÅ jakt etter informasjon og erfaringer for hvordan dra i gang arbeidet med å bli en Fairtradekommune. Han har plassert seg strategisk på alle sider av bordet; som SV-representant har han fremmet saken for kommunestyret, og i tillegg bruker han kanalene som tillitsvalgt i Fagforbundet til å påvirke. Jeg brenner for det internasjonale arbeidet. Jeg tror alle som er her føler at det er dypt urettferdig å utnytte andres nød for å spare noen kroner. Jeg er her som en del av forberedelsene til å sende en søknad. Og for å skaffe et etisk nettverk i Kommunenorge. næringsliv og skoler for å skape engasjement. Det handler om å skape holdninger og bevisstgjøre folk. Dagligvarebutikkene er alfa og omega i arbeidet. Varene må tilbys innbyggerne både i de offentlige kontorene og i butikkene. Hos oss har butikkene vært veldig positive. Kriminelt lav pris Etisk handel kan gjøre varene dyrere. Det har satt ansatte i krysspress mellom økonomi og etikk. Mange innkjøpere i det offentlige frykter å få sitt innkjøp opp som sak i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa). Barnearbeid, tvangsarbeid og brudd på HMS-bestemmelser kan føre til billigere varer. Men det er en ulovlig lav pris. Erfaringer fra kommuner som stiller krav, viser at ingen har meldt om begrenset konkurranse, sier Pedersen. BÅDE JACOBSEN OG Holgersen er opptatt av fair trade og etisk handel. Mange innkjøpere sliter fordi de dras mellom mange gode intensjoner. De skal handle miljøvennlig, etisk riktig og ikke minst så er de pålagt å handle økonomisk mest fordelaktig. Det svikter ofte på oppfølgingen av de etiske kravene man stiller, påpeker Jacobsen. Jacobsen og Holgersen påpeker at det også er viktig å profesjonalisere seg lokalt. Innkjøpssamarbeid over kommunegrensene er bra, samtidig kan verdifull kompetanse lokalt forsvinne dersom innkjøperne får for få saker og for lite tid til å følge opp avtalene. 18 < Fagbladet 6/2009
FOR EN BEDRE HVERDAG! Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet. GRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER BESØK VÅR NYE NETTBUTIKK! 2 Waitz-hælputer gir dynamisk støtte for fotbuen, og assisterer rullebevegelsen. Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog Bildet viser en gjennomskåret WEB-såle. Sålen er patentert og har 2 års støtdempingsgaranti. Avstivning for å opprettholde sålens rullende egenskap Vår pris Art 211 Rød eller hvit str.36-42 Sort str.36-46 www.footcare.no Grete Waitz-innersåle for maksimal støtdemping Texon bindsåle for stabilitet Vår pris * 895,- * 995,- Art 311 Beige eller sort Str.36-45 E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid Muligheter overalt Som en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra netthandel til billån. Telefoni Banktjenester Pensjonssparing Barneforsikring Billån Ulykkesforsikring Reiseforsikring Juridisk hjelp dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no 815 32 600
PORTRETTET
PORTRETTET Roy Jacobsen ALDER: 53 år FAMILIE: Kone og to barn (19 og 21 år) YRKE: Forfatter AKTUELL: Nylig utgitt romanen Vidunderbarn Roys verden Roy Jacobsen har gjort det igjen. Han har skrevet om oppveksten på Årvoll på 60-tallet og fått en hel generasjon til å kjenne seg igjen. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI DET SKJER NOE med språket til Roy Jacobsen når han nærmer seg Sinsenkrysset. Innen han går ut av bilen ved Bjerkebanen skal han kjøpe «passtiller» med trykk på første stavelse og gå en tur innom «dassen». Forfatteren som bor i villa på Nordstrand og har høstet sesongens beste anmeldelser, er fortsatt hundre prosent Årvollgutt. Visst har han lært seg å snakke et nøytralt Oslomål som passer i fjernsynsintervjuer og i debatter på Litteraturhuset. Men når han er hjemme og Årvoll er fortsatt hjemme selv om han ikke har bodd her på mangeogtretti år snakker han slik østkantunger gjorde på sekstitallet. Han er her med jevne mellomrom nå, og treffer gamle kamerater fra Traverveien. Han begynner å bli vant til å se igjen blokkene, gatene og gresslettene, og kjenne på minnene de vekker. Det virker ikke fullt så sterkt lenger som det gjorde den gangen tidlig på nittitallet, da han kom tilbake for første gang etter 15 20 år. Det var like etter at Seierherrene hadde kommet ut, og en journalist tok ham med til den gamle folkeskolen for å intervjue ham der. Det var veldig vemodig. Jeg følte at jeg fikk hele barndommen midt i trynet. Alle opplevelsene, alle mulighetene som har gått tapt og alle folka som har blitt borte. Her har tida liksom stått helt stille, mens jeg har forandret meg. Eller kanskje har jeg ikke det? ROY JACOBSEN trodde han var ferdig med barndommen. I andre del av Seierherrene hadde han skrevet seg gjennom tiåret da «menn ble gutter og husmødre ble kvinner». Han skulle ikke skrive flere oppvekstromaner fra Årvoll på sekstitallet, trodde han. Men så dukket Finn opp, atten år senere. Finn som bodde sammen med moren sin i blokka ved siden av Roger n og brødrene hans i Seierherrene. Vidunderbarn er ikke noen fortsettelse av Seierherrene, det er en bihistorie. Jeg har hatt denne fortellingen innabords i årevis. Så dukket det plutselig opp en stemme inne i hodet mitt som gjorde at jeg kunne skrive den ned, forklarer Roy Jacobsen. Det var ikke gitt at det skulle bli denne historien som kom ut på Cappelen i høst. Inne i hodet til Roy Jacobsen er det mange ideer som aldri blir noe av. Mange historier fra gata der han bodde som ikke blir fortalt. Men den om Finn og moren hans, som må ta seg av en halvsøster som snur opp ned på hele livet deres, kom altså opp og fram og ble til Vidunderbarn. Jeg vet aldri på forhånd hvordan boka jeg skriver kommer til å bli. Jeg begynner å skrive, og først etter noen sider ser jeg hvor det bærer hen. Da oppdager jeg at jeg har en masse Fagbladet 6/2009 < 21