Arkeologisk Rapport II Kommune: Melhus Bruksnavn: Holem, Molykkja, Buan Gårdsnr./bnr.: 44/1, 49/8, 48/3 Ref.: Arkivsaksnr. 200910089-13 Kopi: Berørte grunneiere, Melhus kommune, Trondheim kommune, Riksantikvaren, NTNU - Vitenskapsmuseet Vedlegg: 7 stk Kulturminne-id: 139589-1-14 og 138790 Ved/dato: Rut Helene Langebrekke Nilsen, 23.11.2010 Ad: Arkeologisk rapport II, alternative traseer undersøkt oktober 2010. Maskinell søkesjakting i forbindelse og visuell registrering i forbindelse med reserve- og vannforsyning fra Benna for Trondheim og Melhus kommuner, samt spillvannsløsning for Melhus kommune Bakgrunn I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner (kulturminneloven) er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter 4 i kulturminneloven. I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av arkeolog fra fylkeskommunen. I forbindelse med forprosjekteringsarbeid for reservevannforsyning fra Benna for Trondheim og Melhus kommuner, ble det foretatt en arkeologisk påvisningsundersøkelse i det aktuelle planområdet. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner som kunne komme i konflikt med vannledning, og spillvannsledning. Tiltakshaver for prosjektet var Trondheim kommune, med teknisk bistand fra Melhus kommune i forbindelse med grunneierkontakt og innleie av maskinell. Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Postboks 2350 Sluppen 7004 Trondheim Telefon: +47 73 86 60 00 Telefaks: +47 73 86 60 45 Postmottak: postmottak@stfk.no Bank: 8601.27.27277 Org.nr: 938 634 556
Praktiske opplysninger Første del av undersøkelsen ble utført i mai 2010 og det henvises til egen arkeologisk rapport for dette, saksnr. 200910089-10. Etter denne undersøkelsen gjensto det maskinell søkesjakting på Buan. I tillegg kom det til alternative traseer høsten 2010 blant annet på Holem, Molykkja og på Gimse som måte undersøkes. På Gimse lot det seg ikke gjøre å komme til enighet med alle grunneierne, dermed ble graving her utsatt til neste år. Det ble heller ikke gravet i hele den nye ledningstraseen på Molykkja, pga at deler av traseen her ligger under høyspentledning. Graving under høyspentledningen utsettes derfor til neste år. Prosjektleder og utførende arkeolog har vært Rut Helene Langebrekke Nilsen, Sør-Trøndelag fylkeskommune. De nye alternativene som fremkom høsten 2010 ble besiktiget for å kunne danne prognoser for hvor det burde utføres maskinell søkesjakting med henblikk på å avsløre fortidige bosetningsspor under matjordlaget. Dette arbeidet tok til sammen 4 timer. Selve feltarbeidet ble utført 12 oktober på Holem og 13 oktober på Buan og Molykkja. Det har blitt benyttet noe over 16 timer i felt, medregnet kjøring til og fra felt, samt innledende besiktigelse har det medgått totalt 23 timer til prosjektet. For- og etterarbeidet har tatt til sammen 14 timeverk. I tillegg har det gått med 5 timer til søknad om forenklet saksbehandling for de i alt 3 enkeltstående kokegropene som er snittet og gravet ut i forbindelse med prosjektet. Maskinell flateavdekking ble meget godt utført av entreprenørfirmaet Jernbetong AS. Gravemaskinen var av type Komatsu PC 18 på 18 tonn, og skuffbredden var 1,8 m. Metode Påvisningsundersøkelsen ble gjennomført med metoden maskinell flateavdekking (jfr. Løken, Pilø & Hemdorff 1996; Rønne 2004). Metoden har til hensikt å påvise forhistoriske bosettingsspor og annet som ligger skjult under dagens markoverflate. Dette fordi de synlige sporene er forsvunnet pga. årelang pløying, markbearbeiding og lignende. Matjordslaget fjernes maskinelt ved å anlegge sjakter. Dette gjør det mulig å påvise spor etter nedgravde forhistoriske strukturer i den sterile undergrunnen. Slike strukturer vil som regel fremstå med en annen farge og fyllmasse enn undergrunnen for øvrig. De strukturene som avdekkes i undergrunnen kan være spor etter forhistoriske huskonstruksjoner (stolpehull, veggrøfter eller ildsted), kokegroper (som er forhistoriske stekeovner som fremstår som sirkulære nedgravninger fylt med en blanding av skjørbrent stein, trekull, kullblandet og brent sand). Arbeidet er utført etter instruks og i henhold til"rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009." Vannledningstraseen Det planlegges nå for en reservevannforsyningsledning for både Trondheim og Melhus kommuner. Det er drikkevannskilden Benna som er utgangspunktet for traseen, og her tas drikkevann i dag for Melhus kommune. Deler av traseen er planlagt lagt parallelt med eksisterende ledning som ble lagt på 1960- tallet. Vannledningstraseen går for en stor del over dyrket mark i sentrale deler av Melhus kommune og det ble på forhånd ansett at det kunne være potensiale for forhistoriske spor på i alt 4 områder. Det ble gravet sjakter på 5 meters bredde i lengderetningen av ledningstraseene på i alt 3 steder i denne omgang: På Buan, Molykkja på Høgmælen og på Holem. Hvert av områdene beskrives kort hver for seg nedenfor. Dato: 07.12.10 Side 2 av 11
Tidligere funn/registreringer Holem Det er ikke tidligere gjort arkeologiske funn eller registreringer innenfor gjeldende traséalternativ. I forbindelse med det første alternativet på Holem ble det registrert oppe ved gården i mai 2010. Det ble da påvist bosetningsspor fra forhistorisk tid Askeladdenid. 136338 og 136337. Buan Det er ikke tidligere gjort arkeologiske funn eller registreringer innenfor planområdet. Molykkja Det ble påvist et bosetningsområde nede ved vegen mot Buan under registreringen i mai, Askeladdenid. 136243. Vannledningstraseen er deretter flyttet til å gå øst for og parallelt med eksisterende vannledning, dette for å unngå konflikt med det registrerte bosetningsområdet. Planområdet, beliggenhet og topografi Holem Planområdet er dyrket mark på Holem, vedlegg 1. Rett vest for ledningstraseen er en stor nordsørgående rygg/høydedrag hvor potensialet for funn ansees å vœre enormt, sœrlig med tanke på overpløyde gravhauger. Vannledningstraseen ligger på nedsiden omtrent ved foten av denne ryggen. Eksisterende vannledning ligger imidlertid imellom. Videre sørover, på nabogården, har det tidligere vœrt grustak. Videre nord for eksisterende grustak på Holem gnr. er terrengt mer variert og bølgete, og traseen går i et søkk i terrenget. I tillegg skal deler av området ha blitt planert. Av nevnte årsaker ble det ikke anlagt søkesjakter her. Sjakt 1 Lengde: 223 m Bredde: ca 5,5 m Areal: 1292 kvm Orientering: N-S Matjord/Undergrunn: Tynt matjordlag, ca 20-25 cm, deretter siltig tett brunrød kvabb. Svœrt lite steiner i både matjord og undergrunn. Påvisninger: 14 stk kokegroper, se beskrivelse neste side og kart vedlegg 2. Kokegropene ligger samlet i 3 klynger og det er ikke påvist bosetningsspor i for av stolpehull eller annet. Kokegropene er skadet av jordbruksaktiviteter. Matjordlaget er relativt tynt her og det er kun siste bunnrester av kokegropene som er igjen ser det ut for. Askeladden id. 139589-1-14. Foto: Klynge med kokegroper, lengst mot sør. Enk.id 1-5. Dato: 07.12.10 Side 3 av 11
ENK ID BESKRIVELSE ENKELTMINNER TILHØRENDE LOK. 139589 Kun siste avtrykk av kokegroprest. Sees som en gråfylt nedgravning, diameter 0,4 m med noe trekull. Var opprinnelig en svart litt større sirkulær flekk, men som gikk med da gravemaskinen skulle rense 1 forsiktig. Var svært tynn. Sannsynlig rest av kokegrop. Sees som en bunfylt nedgravning, diameter 0,95 m med ørsmå mengder 2 trekull. Kokegrop, trolig kun bunnresten, diameter 1 m med endel trekull i ytterkant. Ingen synlige skjørbrente 3 steiner. Kokegrop, trolig kun bunnresten, diameter 0,9 m med endel trekull i ytterkant, særlig mot sør. En synlig 4 skjørbrente stein mot sør. 5 Kokegrop, med mye trekull ser det ut for, diameter 1,2 m. En synlig skjørbrente stein mot sørøst. Kokegrop, sirkulær, siste bunnrest. Sees som en brun nedgravning med ørsmå mengder trekull ser det ut 6 for, diameter 0,7 m. Gråbrent (?) stripe i vestre ytterkant. Ingen skjørbrente steiner. Kokegrop, oval til sirkulær. Sees som en helsvart nedgravning med mengder trekull ser det ut for. 7 ddameter 0,9 m. Noen få skjørbrente steiner er synlige i overflaten. Kokegrop, sirkulær bunnrest. Sees som en helsvart nedgravning medtrekull. Dameter 0,3 m. Ingen 8 skjørbrente steiner er synlige i overflaten. Kokegrop, sirkulær bunnrest. Sees som en gråsvart nedgravning med noe trekull. Diameter 1 m. Etpar 9 skjørbrente steiner er synlige i overflaten. Kokegrop, sirkulær, fylt med skjørbrente steiner. Sees som en gråsvart nedgravning med til dels mye 10 trekull. Diameter 1,4 m. Kokegrop, sirkulær, fylt med skjørbrente steiner. Sees som en gråsvart nedgravning med til dels mye 11 trekull. Diameter 0,9 m. Kokegrop, sirkulær, fylt med skjørbrente steiner. Sees som en gråsvart nedgravning med til dels mye 12 trekull. Diameter 1 m. Kokegrop, sirkulær, med skjørbrente steiner og endel trekull. Sees som en gråsvart nedgravning. 13 Diameter 0,9 m. Kokegrop, sirkulær, trolig bare bunnresten igjen, med skjørbrente steiner og noe trekull. Sees som en 14 gråsvart nedgravning. Diameter 0,9 m. Foto: Kokegropsamling, lengst mot nord. Enk.id: 9-14. Dato: 07.12.10 Side 4 av 11
Sjakt 2 Sjakten ligger på en N-S-gående forhøyning og ligger således høyere enn sjakt 1. Sjakten ble anlagt for å avklare om det kunne finnes bosetningsspor på forhøyningen, da det er vanlig å finne slike spor når mikrotopografien er slik som her. Dette ville i så fall ha betydnig for tolkningen av kokegroplokaliteten, og også i forbindelse med selve dispensasjonssaken. Lengde: 59,7 m Bredde: 3,9 m Areal: 221 kvm Orientering: N-S Matjord/Undergrunn: Tynt matjordlag, ca 15-25 cm, deretter siltig tett brunrød kvabb. Påvisninger: Ingen påvisninger. Buan Buan er ei forholdsvis lita løsmasseflate beliggende mellom Molykkja og Rofstad. Trolig elveavsetning, et småbruk ligger inn mot berget i vest. Eksisterende vannledning ligger rett vest for ny vannledningstrasé. Tatt en lang sjakt her, se vedlegg 3. Sjakt 3 Lengde: 128 m Bredde: 5 m Areal: 623 kvm Orientering: NNV-SSØ Matjord/Undergrunn: Tynt matjordlag kun 15-20 cm, stedvis podsoll viser at flata ikke har vært dyrket sœrlig lenge. Noe varierende undergrunn, siltig i nordre deler, grus i søndre deler. Påvisninger: Ingen påvisninger. Molykkja Traseen går parallelt med eksisterende vannledning, øst for denne. Terrenget heller nedover mot øst, og er dyrkamark. Under registreringen i mai 2010 ble det påvist et bosetningsområde, trolig fra jernalderen, helt nede ved vegen som går inn til Buan. Askeladden id. 136243, eksakt utbredelse på lokaliteten er ikke avklart mot Ø og V. Traseen er lagt om og skal nå gå helt inntil eksisterende ledning. Senterlinjen ble målt inn av Melhus kommune. Maksimal gravebredde her under anleggsarbeidet skal være 4 meter til hver side av senterlinjen. Vestgrensen av sjakten ble lagt på senterlinjen og det ble gravet en sjakt med over 5 meters bredde øst for senterlinjen, vedlegg 4. Sjakt 4 Lengde: 134 m Bredde: 5,3 m Areal: 638 kvm Orientering: NNØ-SSV Matjord/Undergrunn: Relativt tynt matjordlag, mellom 0,25-0,35, undergrunnen er svœrt varierende, partier med silt/kvabb og partier med grus og endel større steiner. Påvisninger: 1 kokegrop, diameter 1,4 m. I overflaten ganske utydelig, fremstår som en sirkulœr mørkere nedgravning, med et par tre synlige skjørbrente steiner, se bilde neste side. Snittet viste en dyp kokegrop 55 cm dyp med mye skjørbrente stein og trekull i de nederste 20 cm. Over steinlaget i bunnen; spredte skjørbrente steiner og forholdsvis lite trekull i den gråbrune massen som er matjord som har blitt fylt i kokegropen. Tatt trekullprøve i det nederste laget, men er ennå ikke datert. Ingen andre påvisninger i sjakten som utgjør ledningstraseen. Kokegropen er fjernet gjennom forenklet dispensasjon, etter avtale med NTNU-Vitenskapsmuseets Anne Haug, 13.10.2010. Det ble forsøkt å oppnå kontakt med Riksantikvaren, men lyktes ikke å få tak i noen hos Riksantikvaren som kunne gi tillatelse til å snitte og dokumentere kokegropen. Ut fra erfaring Dato: 07.12.10 Side 5 av 11
fra lignende saker ble kokegropen allikevel snittet og dokumentert. Kokegropen er innført i Askeladden og gitt idnr. 138790 og har fått vernestatus Fjernet (AUT). Foto: Kokegropen før snitting: Foto: Kokegropen etter snitting: Dato: 07.12.10 Side 6 av 11
Sjakt 5 Lengde: 26,5 m Bredde: 5,2 m Areal: 122 kvm Orientering: NNØ-SSV Matjord/Undergrunn: Relativt tynt matjordlag, mellom 0,25-0,35, undergrunnen er svœrt varierende, partier med silt/kvabb og partier med grus og endel større steiner. I søndre deler treffer sjakten en lokal vannledning som går i overkant av de i mai 2010 gravde sjakter 5 og 6. Altså er området omrotet her. Påvisninger: Ingen påvisninger. Oppsummering og konklusjon Under den arkeologiske registreringen ble det det påvist en kokegroplokalitet på Holem, med i alt 14 kokegroper i 3 adskilte områder i sjakten. Dersom ledningstraseen skal gå her må det søkes om og tilstås dispensasjon fra kulturminnelovens fredningsbestemmelser. På Molykkja ble det oppe i lia funnet en kokegrop, uten noen nærmere kontekst. Denne ble gravet ut arkeologisk og dokumentert. Det er tatt trekullprøve for datering. To områder er ikke ferdig undersøkt. Det gjelder den flata oppe på ved husene på Molykkja under høyspentledningen og planlagt trasé nord for rundkjøringen på Gimse. Storslåttøya, 23.11.2010 Rut Helene Langebrekke Nilsen Arkeolog Vedlagt: Kart med innmålte sjakter, detaljkart med enkeltminner og beskrivelse av alle enkeltminner Referanser Løken, Trond, Pilø, Lars, & Hemdorff, Olle. 1996. Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser. En metodisk innføring. AmS-Varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Rønne, Ola. 2004. Utgravningsstrategi - flateavdekking. I: Glørstad, Håkon (red.), Svinesundprosjektet. Bind 4. Oppsummering av Svinesundprosjektet. Varia 57. Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen. Oslo. S.90-95. Sør-Trøndelag fylkeskommune. "Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009." Dato: 07.12.10 Side 7 av 11
Dato: 07.12.10 Side 8 av 11
Dato: 07.12.10 Side 9 av 11
Dato: 07.12.10 Side 10 av 11
Dato: 07.12.10 Side 11 av 11